NO332945B1 - Kombinasjon av en sylinderlas og nokkel, en nokkel for lasen og et emne for nokkelen. - Google Patents

Abstract

En sylinderlås-nøkkel-kombinasjon omfatter et låslegeme (1), en dreibar låssylinder (3) som er anordnet i låslegemet (1) og er forsynt med en aksial sliss (8), et sett av låseskiver (4, 6) som er anordnet i låssylinderen (3) og er forsynt med i det minste en periferiutsparing (4b, éb) som bestemmer låsens åpningskombinasjon, og med en åpning (4a, 6a) for en nøkkel, en låsestang (7) som i sin låseposisjon forhindrer dreining av låssylinderen (3) i forhold til låslegemet (1), og en nøkkel (2) for låsen, som omfatter en kombinasjonsflate for hver låseskive (4), slik at låseskivene (4, 6) ved hjelp av nøkkelen (2) er dreibare til posisjoner i hvilke deres periferiutsparinger (4b, 6b) danner en jevn kanal ved posisjonen av låsestangen (7) og slissen (8) i låssylinderen (3), som låsestangen (7) kan gå inn i og frigjøre låssylinderen (3) så den er dreibar i forhold til låslegemet (1). Låsen omfatter i det minste en låseskive (4) hvis nøkkelåpning (4a) omfatter i det minste to separate motsvarende flater (4a11, 4a12) som kan anordnes i samvirkning med en kombinasjonsflate i nøkkelen (2) svarende til låseskiven (4), for å dreie denne låseskive (4) til åpningsposisjonen av låsen, begynnende fra den samme opprinnelige posisjon av nøkkelen (2). De motsvarende flater (4a11, 4a12) i nøkkelåpningen (4a) av den i det minste ene låseskive (4) er dimensjonert og anordnet slik i forhold til hverandre, at det for i det minste den ene av de motsvarende flater (4a11, 4a12) vil kunne velges i det minste to forskjellige kombinasjonsverdier for den tilsvar- ende kombinasjonsflate som skal tilveiebringes i nøkkelen (2).

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en sylinderlås-nøkkel-kombinasjon ifølge innledningen av krav 1, et nøkkelerane for fremstilling av en nøkkel for sylinderlåsen, som er fremstilt av nøkkelemnet og er bestemt for betjening av sylinderlåsen av kombinasjonen.

Det er et økende marked for utvalgte låsmekanismer for å tilveiebringe et stort antall åpningskombinasjoner og/eller for fremstilling av ytterligere nye nøkkelprofiler for store grupper av låser som betjenes av hovednøkler, hvor de nye nøkkelprofiler er forskjellige fra tidligere nøkkel-profiler som allerede er fremstilt for markedene og som anvendes for å holde de forskjellige låsgrupper skilt fra hverandre. Med uttrykket nøkkelprofil menes formen av nøk-kelen før den er forsynt med noen kombinasjonsflater eller kombinasjonshakk som kreves for den aktuelle åpningskombinasjon for låsen. For store brukere bør til og med egne nøkkelprofiler være tilgjengelige når det er nødvendig. Dessuten, avhengig av anvendelsen, bør separate nøkkel-prof iler på den ene side være tilgjengelige for låser som betjenes i bare én dreieretning og på den annen side tilsvarende også for toveis betjenbare låser. Dreieretningen eller betjeningsretningen av en lås refererer her til den retning nøkkelen dreier låseskivene for å åpne låsmekanismen. Da sylinderlåser forsynt med såkalte dreibare låseskiver allerede er fordelaktige i seg selv med hensyn til deres anvendelse ved hjelp av hovednøkler og dirkesikker-hets-egenskaper, må de ny nøkkelprofiler spesielt kunne tilpasses til låsmekanismer av denne type.

En toveis betjentbar sylinderlås med dreibare låseskiver som betjenes med en symmetrisk nøkkel som kan føres inn i

låsen i to forskjellige dreieposisjoner, er kjent fra US-A-4 351 172. Låsen kan tilpasses slik at den bare kan betjenes i én retning, men dette krever at en av dreieretningene må kunne blokkeres raskt ved hjelp av et separat blokker-ingsorgan. En nyere kjent sylinderlås, vist i US-A-5 490 405, er bare betjenbar i én dreieretning, idet tilbakefør-

ingen av låseskivene gjennomføres ved anvendelse av et separat returorgan, hvorved mer plass for forskjellige profilspor er tilgjengelig på nøkkelstammen. Ved denne kjente lås er nøkkelåpningen i låseskivene spesielt utformet, slik at låsen ikke vil kunne betjenes med f.eks. en nøkkel som er beregnet for å betjene en praktisk utførelse av US-A-4 351 172. I stedet er det tilveiebragt en nøkkelprofilgrup-pe for seg selv som er uavhengig av tidligere nøkkelprofil-er .

Også patentfremstillingen i Fl 25618 viser en toveis betjenbar lås, hvor valget av betjeningsretning gjennomføres ved hjelp av en separat styreplate som er plassert foran låseskivesettet. Ved denne kjente lås er låseskivenes nøk-kelåpninger forsynt med en separat motsvarende flate for hvert mulig kombinasjonshakk. I tillegg omfatter nøkkelen for å betjene låsen en stamme med et separat skjeggparti for kombinasjonshakk, noe som klart står i kontrast til kjente nøkler for betjening av de ovennevnte kjente låser. Således kan nøkkelen, når den føres inn i låsen, bare dreies i én retning ad gangen, og i tillegg er åpningskombinasjonen identisk for begge dreieretninger.

Et formål med foreliggende oppfinnelsen er å tilveiebringe en ny sylinderlås-nøkkel-kombinasjon, nye nøkler beregnet for denne så vel som nøkkelemner for nøklene, som spesielt vil kunne tilpasses for låser forsynt med dreibare låseskiver og som gjør det mulig å tilveiebringe nye nøkkel-prof iler som er betjeningsmessig uavhengige av tidligere kjente nøkkelprofiler. Et ytterligere formål er å tilveiebringe allsidighet når det gjelder forskjellige krav til låsning, slik at låser lett vil kunne tilpasses så de virker enten i én eller to dreieretninger. I tillegg må låsen være ukomplisert, sikker når det gjelder virkemåten og for-delaktig med hensyn til pris.

Ifølge et aspekt ved oppfinnelsen er det tilveiebragt en sylinderlås-nøkkel-kombinasjon som angitt i det etterfølg- ende krav 1. Forskjellige kombinasjonsverdier refererer til de mulige forskjellige dreievinkler hvormed låsens nøk-kel kan innrettes til å dreie låseskivene for å åpne låsmekanismen. Ifølge oppfinnelsen er det oppnådd en enkel og godt definert konstruksjon av låseskivenes nøkkelåpninger, som effektivt vil kunne anvendes i samvirkning med nøkkel-ens kombinasjonsflater, som har nøkkelprofiler hvis konstruksjon er tydelig forskjellig fra kjente konstruksjoner. I tillegg vil den samme basisløsning med fordel kunne tilpasses sylinderlåser som kan betjenes i både én retning og to retninger.

Den tekniske virkning av oppfinnelsen kan forbedres ytterligere hvis nøkkelåpningen i låsens kodelåsskiver, som skal forsynes med forskjellige kombinasjonsverdier, for én dreieretning av nøkkelen er forsynt med totalt to av de ovennevnte motsvarende flater, som er anordnet på innbyrdes avstand og i forskjellig vinkel i forhold til senteraksen av låseskivens nøkkelåpning, slik at deres gjensidige vinkelforskjell fortrinnsvis er ca. 3 0°. Nøkkelåpningens senterakse strekker seg i retningen for låseskivens plan, til forskjell fra låseskivens dreieakse, som forløper perpendikulært på senteraksen i midten av nøkkelåpningen.

Når den motsvarende flate i kodelåsskivens nøkkelåpning, som tilsvarer større dreievinkler av nøkkelen, strekker seg hovedsakelig til en senterlinje vinkelrett på nøkkelåpning-ens senterakse, vil nøkkelåpningen på enkel måte kunne ut-formes fullstendig symmetrisk for en toveis betjenbar lås, eller delvis symmetrisk for en lås som bare kan betjenes i én retning. I begge tilfeller er låseskivenes motsvarende flater, og/eller returflater som er innrettet for samme dreieretning, anordnet diametralt i forhold til låseskivens dreieakse.

Nøkkelåpningene i låsens kodelåseskiver kan hensiktsmessig være i det minste hovedsakelig identiske og utformet slik at kodelåseskivene bare dreier seg med nøkkelen etter at nøkkelen er dreiet et innledende stykke, f.eks. ca. 15°, fra den opprinnelige eller innføringsposisjonen av nøkkel-en. Videre omfatter låsen hensiktsmessig i det minste én i og for seg kjent løftende 0-låseskive som dreier seg når som helst en nøkkel dreies i låsen, og hvis nøkkelåpning er mindre enn nøkkelåpningen i normale kodelåseskiver. Hoved-formålet med en løftende 0-låseskive er å tilveiebringe re-tur av låsestangen til dens låste posisjon ved positiv sty-ring når låsmekanismen er låst. På denne måte er kombinasjonsverdiene av kodelåseskivene som bestemmer låsens åpnings kombinas jon fullstendig avhengig av O-låseskiven og de motsvarende flater i forbindelse med denne, hvilket øker antallet av tilgjengelige åpningskombinasjoner og forbedrer hovednøkkel-egenskapene av lås-nøkkel-kombinasjonen ifølge oppfinnelsen. I tillegg vil den løftende 0-låseskive selvsagt kunne anvendes for å definere nøkkelstammens profil i samsvar med nøkkelkanalen, og å arrangere ønskede variasjo-ner av denne for å tilveiebringe forskjellige låsserier.

Når låsen er betjenbar i én dreieretning, omfatter den side av nøkkelåpningen i kodelåseskivene som ligger motsatt de motsvarende flater i forhold til senteraksen en returflate, som i samvirkning med nøkkelen er innrettet til å føre låseskivene tilbake til låsmekanismens låseposisjon. Ved å anordne returflaten i samme plan som en av låseskivens motsvarende flater, oppnås en enkel og veldefinert form av nøkkelåpningen. Løsningen er sikker når det gjelder virkemåte, og den krever ingen separate returorganer.

Når låsen kan betjenes i begge dreieretninger, har kodelåseskivene i alt fire motsvarende flater for hver dreieretning, hvor de motsvarende flater som betjener samme dreieretning er anordnet i par i nøkkelåpningen, diametralt på hver side av låseskivens dreieakse.

Ifølge et ytterligere aspekt ved oppfinnelsen er det tilveiebragt et nøkkelemne for en kombinasjon ifølge oppfinnelsen, hvilket nøkkelemne omfatter en stamme hvis hoved- form i dens perpendikulære tverrsnittsplan, når unntas hvilke som helst mulige profilspor eller tilsvarende spor som strekker seg over nøkkelstammen, er hovedsakelig rek-tangulær, slik at dens i det minste ene hjørne er erstattet med i det minste én skråflate som danner i det minste én kombinasjonsflate. Med en slik utformning blir hovedformen av nøkkelstammen enkel og hensiktsmessig å fremstille.

Skråflaten omfatter hensiktsmessig to kombinasjonsflater med forskjellige kombinasjonsverdier. På denne måte, ved å anordne et mer begrenset antall hakk enn vanlig, vil antallet av forskjellige kombinasjonsverdier som vanligvis anvendes ved denne låstype lett kunne oppnås uten gå på akkord med sikkerheten ved betjening for å åpne låsen. På den annen side, er det også mulig å øke antallet av kombinasjonsverdier, hvilket mangedobler antallet av tilgjengelige åpningskombinasjoner.

I praksis danner skråflaten, i det perpendikulære tverrsnittsplan av stammen av emnet, en vinkel på fra 20° - 30°, fortrinnsvis en vinkel på ca. 25° med senteraksen som for-løper i retning av stammens lengste side. Skråflaten vil kunne være delt i to partier som forløper i innbyrdes forskjellige retninger og hver danner én kombinasjonsflate. Alternativt vil skråflaten kunne være delt i to i det minste hovedsakelig parallelle partier, som er adskilt fra hverandre ved et trinn e.l. og som hvert danner én kombinasjonsflate. En slik konstruksjon gjør fremstillingen av ulovlige eller falske nøkler vanskeligere. Dessuten kan det tilveiebringes en helt ny serie av nøkkelprofiler.

Ved å anordne det slik at nøkkelemnets stamme er symmetrisk når det gjelder de deler som befinner seg diametralt overfor hverandre i forhold til stammens senterakse, slik at dennes i det minste to hjørner er erstattet av den nevnte i det minste ene skråflate, kan nøkkelen innføres i låsen i to forskjellige dreieposisjoner. Hvis låsen skal kunne betjenes i begge dreieretninger, vil hvert av hjørnene av nøkkelemnets stamme kunne være forsynt med nevnte i det minste ene skråflate, slik at stammen av nøkkelemnet er symmetrisk i forhold til både senteraksen parallelt med stammens perpendikulære tverrsnittsplan og midtnormalen. Når på den annen side nøkkelemnet er beregnet for en lås som bare kan betjenes i én dreieretning, vil skråflaten av hvert annet hjørne av stammen kunne virke som en returflate for låseskivene.

Ifølge enda et ytterligere aspekt ved oppfinnelsen er det tilveiebragt en nøkkel for en kombinasjon ifølge det nevnte ene aspekt ved oppfinnelsen, som er fremstilt av et nøkkel-emne ifølge det ytterligere aspekt ved oppfinnelsen og som erkarakterisert vedat basisformen av nøkkelemnets stamme i det perpendikulære tverrsnittsplan av stammen, når unntas alle mulige profilspor eller tilsvarende spor som strekker seg over nøkkelstammen, er hovedsakelig rektangu-lær, slik at dens i det minste ene hjørne er erstattet med i det minste én skråflate for kombinasjonsflater i nøkkelen svarende til kodelåseskivene i låsen, ved at den nevnte i det minste ene skråflate danner i det minste én valgbar kombinasjonsflate, og ved at verdien av andre kombinasjonsflater i nøkkelen bestemmes på basis av kombinasjonen av skjæringsvinkelen og lengden av den skårne flate av de hakk som skal anordnes i skråflaten.

Nevnte skråflate vil hensiktsmessig kunne omfatte to kombinasjonsflater med forskjellige kombinasjonsverdier. I dette tilfelle vil vinkelforskjellen mellom hakk svarende til suksessive kombinasjonsverdier utgjøre ca. 15°, som er tilstrekkelig til å sikre feilfri betjening av låsen og gjør det mulig å anvende et O-hakk bare for den løftende 0-låseskive, uavhengig av de kombinasjonsverdier som gis kodelåseskivene .

Ved en hensiktsmessig utførelse av nøkkelen, er lengden av de skårne flater som tilsvarer forskjellige kombinasjonsverdier bestemt slik at deres ytre ender høyst befinner seg på tre forskjellige periferiflater, målt fra nøkkelstammens senterakse. Med en periferiflate menes her en bue av en sirkel eller en annen buet flate, men omfatter også et plan eller eventuelt en flate som til og med omfatter separate plane partier. Tilsvarende er de ytre ender av de skårne flater, som tilveiebringer dreiebevegelsen av låseskivene og tilsvarer forskjellige kombinasjonsverdier, med fordel anbragt på to forskjellige periferiflater, målt fra nøkkel-stammens senterakse. I dette tilfelle er de kombinasjonsflater av nøkkelen som strekker seg til samme periferiflate hensiktsmessig plassert med samme innbyrdes helning, hvilket gjør fremstillingen av nøkkelen enklere. Imidlertid behøver ikke den innbyrdes vinkelforskjell mellom suksessive kombinasjonsflater som befinner seg på forskjellige periferiflater være i overensstemmelse med den aktuelle helning, idet det er tilstrekkelig at den innbyrdes helning av de motsvarende flater i kodelåseskivene er valgt slik at de operativt tilsvarer denne vinkelforskjell mellom suksessive kombinasjonsflater som befinner seg på forskjellige periferiflater, slik at dreiebevegelsen som utøves på en kodelåseskive ved hjelp av nøkkelen er operativt i samsvar med plasseringen av kodelåseskivens periferiske utsparing.

De partier av kombinasjonshakkene som befinner seg diametralt overfor hverandre med hensyn på nøkkelstammens senterakse er hensiktsmessig anbragt symmetrisk, hvorved nøk-kelen vil kunne innføres i låsen i to dreieposisjoner. Dessuten omfatter nøkkelen for en toveis betjenbar lås fire skårne flater for hver kodelåseskive, slik at de kombinasjonshakk som befinner seg diametralt overfor hverandre med hensyn på nøkkelstammens senterakse er identiske.

Utførelser av oppfinnelsen vil nå bli beskrevet bare ved eksempler under henvisning til de vedføyede tegninger, hvor

fig. 1 er et sprengbilde av én utførelse av en kombinasjon ifølge oppfinnelsen av en sylinderlås og en nøkkel for denne, idet låsen er toveis betjenbar,

fig. 2a viser et nøkkelemne egnet for fremstilling av nøk-kelen for kombinasjonen på fig. 1, og fig. 2b viser en nøk-kel som er skåret av emnet,

fig. 3 er et perpendikulært tverrsnitt av en nøkkelstamme av en nøkkel ifølge oppfinnelsen, og illustrerer alternative kombinasjonshakk som indikerer forskjellige kombinasjonsverdier,

fig. 4a, 4b og4c viser samvirkningen mellom kombinasjonsflater av forskjellig lengde i nøkkelen og forskjellige motsvarende flater i en kodelåseskive av låsen, som vil kunne forsynes med forskjellige kombinasjonsverdier,

fig. 5a - 5g viser forskjellige alternativer av låseskiver svarende til forskjellige kombinasjonsverdier,

fig. 6a - 6g viser nøkkelhakk etter et perpendikulært

tverrsnittsplan av nøkkelstammen, svarende til låseskivene ifølge fig. 5a - Sg og tilhørende én utførelse av nøkkelen,

fig. 7 er et tverrsnitt av en lås-nøkkel-kombinasjon ifølge oppfinnelsen, hvor låsen er betjenbar i én dreieretning og tverrsnittet er tatt ved posisjonen av en kodelåseskive av låsen,

fig. 8a, 8b og 8c viser virkemåten av lås-nøkkel-kombinasjonen på fig. 1 i et tverrsnittsplan av låssylinderen, tatt ved posisjonen av en løftende O-låseskive, og for forskjellige dreieposisjoner av nøkkelen,

fig. 9a, 9b og 9c viser virkemåten av lås-nøkkel-kombinasjonen på fig. 1 i et tverrsnittsplan av låssylinderen, tatt ved posisjonen av en kodelåseskive, og for forskjellige dreieposisjoner av nøkkelen,

fig. 10a, 10b og 10c viser virkemåten av lås-nøkkel-kombinasjonen på fig. 1 i et tverrsnittsplan av låssylinderen.

tatt ved posisjonen av en mellomliggende skive, og for forskjellige dreieposisjoner av nøkkelen,

fig. Ila, 11b og lic illustrerer tre alternative former av en nøkkel ifølge oppfinnelsen, tatt i et tverrsnittsplan av nøkkelstammen, og viser alternative kombinasjonshakk som indikerer forskjellige kombinasjonsverdier, og

fig. 12 viser alternative profiler av et nøkkelemne ifølge oppfinnelsen og av en nøkkel fremstilt av et slikt nøkkel-emne .

På tegningene betegner 1 et låslegeme inneholdende en låssylinder 3 som kan dreies ved hjelp av en nøkkel 2 for låsen. Under spesiell henvisning til fig. 1, som viser en toveis betjenbar utførelse av oppfinnelsen, omgir låssylinderen 3 et sett kodelåseskiver 4 som bestemmer låsens åpningskombinasjon og som er skilt fra hverandre ved hjelp av mellomliggende skiver 5, som understøttes ikke-dreibart i låssylinderen 3. I tillegg er det, ved hver ende av settet av skiver som omfatter skivene 4 og 5, anordnet en såkalt løftende 0-låseskive 6 som kontinuerlig dreier seg med nøk-kelen når denne dreies i låsen. Fra et låsbetjenings-synspunkt er det ikke nødvendig, spesielt for den fremre låseskive, å være den første skive ved nøkkelinnføringsenden av skivesettet, skjønt dette ofte er tilfelle i praksis. Låseskivene4og 6 er forsynt med nøkkelåpninger hhv. 4a og 6a som omfatter motsvarende flater for nøkkelen og periferiske utsparinger hhv. 4b og 6b for hver dreieretning.

Låsmekanismen omfatter også en låsestang 7 som kan opptas i en sliss 8 i låssylinderen 3, og et tilsvarende spor 16 (se fig. 7-10) i innerflaten av låslegemet 1. I låseposisjo-nen av låsmekanismen er låsestangen 7, trykket ved hjelp av låseskivene 4 og 6, plassert delvis i slissen 8 og delvis i sporet 16 i låslegemet 1 og forhindrer derved dreining av

låssylinderen 3 i forhold til låslegemet 1. Fjæranordning-er 9 styrer bevegelsen av låsestangen 7 i forhold til lås-

legemet 1 og låssylinderen 3 og gjør betjening av låsmekanismen jevnere.

Returstenger 10 anvendes for å tilbakestille kodelåseskivene 4 til deres låseposisjoner etter åpning av låsmekanismen. En dreiebegrensningsanordning eller skiveregulator li muliggjør innføring av låsens nøkkel 2 i og fjerning av den fra låsen bare i én bestemt dreieposisjon. Den forhindrer også at nøkkelen dreier seg i låsen før nøkkelen er ført helt inn i låsen, noe som bidrar til å sikre uforstyrret betjening av låsmekanismen. Skiveregulatoren11 vil også kunne anvendes for å definere nøkkelprofilet, og for dette formål kan den erstatte 0-låseskiven som er anordnet ved den fremre ende av skivesettet. Således er regulatoren 11 anvendelig når det gjelder betjening av låsen, men når det imidlertid gjelder anvendelsen av oppfinnelsen er den ikke nødvendig. Et nøkkelskilt 12 beskytter låsens skivesett og vil også, når det er ønskelig, kunne anvendes for å definere et egnet nøkkelprofil for låsen.

Låsen omfatter også anordninger 13 for å holde låssylinderen 3 på plass når den er satt inn i låslegemet 1. Etter at låsmekanismen er åpnet, overføres kraft via en dreie-momentplate 13a til et egnet element, f.eks. en låsrigel (ikke vist). Låsen er også forsynt med et styreorgan14 som er anbragt i en nøkkelkanal som dannes av skivenes nøk-kel åpninger. Styreorganet 14 understøttes av o-låseskiven 6 og skiveregulatoren11, slik at når nøkkelen dreies i låsen, vil styreorganet 14 kontinuerlig dreie seg med nøk-kelen. Styreorganet 14 styrer innføringen av nøkkelen i og fjerning av den fra låsen. Det tjener også som beskyttelse mot dirking av låsen. Dessuten innvirker det for sin del også på nøkkelprofilet som svarer til låsen (jfr. fig. 3). Hovedvirkemåten av alle disse elementer er i og for seg kjent og vil delvis bli omtalt ytterligere nedenfor.

Fig. 2a viser et nøkkelemne 2 for betjening av en lås iføl-ge fig. 1, omfattende et nøkkelhode 2a og en nøkkelstamme

2b. Fig. 2b viser tilsvarende en nøkkel 2 fremstilt av nøkkelemnet 2 på fig. 2a, hvis nøkkelstamme 2b omfatter kombinasjonsflater 2c for alle låseskivene 4 og 6 i skivesettet. Nøkkelen på fig. 2b omfatter fire rekker av kombi-nasjonsf later, idet det foreligger to rekker for hver dreieretning, slik at nøkkelen vil kunne innføres i låsen i to forskjellige dreieposisjoner som er adskilt en vinkel på 180° fra hverandre. I tillegg omfatter nøkkelen spor 2f

for styreorganet14 og utsparinger 2d for kuler eller andre blokkeringsorganer anordnet i skiveregulatoren 11. Betjeningen av disse blokkeringsorganer er basert på det faktum at når nøkkelen er innført i låsen, blir disse trykket mot sine respektive fjærer og muliggjør derved innføring av nøkkelen i låsen. Så snart nøkkelen imidlertid er dreiet, tvinger styreflater anordnet i skiveregulatoren blokker-ingsorganene mot nøkkelkanalen, slik at de delvis befinner seg i utsparingen 2d og derved forhindrer at nøkkelen kan fjernes fra låsen.

Ifølge hovedvirkemåten av låsmekanismen på fig. l, dreies låseskivene 4 og 6 ved hjelp av låsens nøkkel 2 når mekanismen skal åpnes eller frigjøres. Spesielt dreier hver låseskive seg som bestemt ved kombinasjonsflaten som er frembragt i nøkkelen for den aktuelle låseskive, slik at periferiutsparingen hhv. 4b eller 6b er lokalisert ved posisjonen av låssylinderens 3 sliss 8 og låsestangen 7. Således dannes det en jevn kanal av periferiutsparingene 4b og 6b som låsestangen 7 kan bevege seg inn i og derved fri-gjøre låssylinderen 3 så den kan dreie seg i forhold til låslegemet 1.

Oa det dreier seg om en toveis betjenbar låsmekanisme, kan låsen åpnes ved å dreie nøkkelen i begge retninger fra den opprinnelige posisjon, hvorved åpningskombinasjonen og således lokaliseringen av periferiutsparingene kan avvike fra hverandre i forskjellige dreieretninger. I tillegg vil lå-sing av låsmekanismen og således tilbakeføring av kodelåseskivene 4 til deres låseposisjon, som muliggjør fjerning av nøkkelen fra låsen, ikke kunne skje direkte som en kraft-overføring fra nøkkelen til låseskivene 4. Følgelig gjen-nomføres tilbakeføring av låseskivene 4 ved kraftoverføring fra nøkkelen til O-låseskiven hvis periferiske styreflater sammen med låssylinderens 3 innerflate styrer en returstamme 10 ad gangen for å tilbakeføre kodelåseskivene 4 til deres opprinnelige posisjoner. Vikemåten av mekanismen vil kunne ses mer tydelig på fig. 8, 9 og 10, som viser lokaliseringen av forskjellige deler av låsmekanismen og returstengene 10 og styringen som tilveiebringes ved posisjonen av O-låseskiven, kodelåseskiven og den mellomliggende skive i forskjellige dreieposisjoner av nøkkelen. Fig. 8a, 9a og 10a svarer til den opprinnelige posisjon når nøkkelen føres inn i låsen, fig. 8b, 9b oglOb svarer til en posisjon hvor nøkkelen er dreiet ca. 90° til åpnings- eller frigjørings-posisjonen av låsmekanismen, og fig. 8c, 9c og 10c svarer til en posisjon hvor nøkkelen er dreiet halvveis tilbake mot den opprinnelige posisjon, hvorved låsestangen 7 er be-veget til sin låseposisjon og en av returstengene 10, tvun-get av nøkkelen og 0-låseskiven, beveger kodelåseskivene 4 tilbake til deres opprinnelige posisjon og låser låsmekanismen. Mekanismens virkemåte er også mer fullstendig beskrevet i US-A-4 351 172, som herved er innlemmet som refe-ranse .

Fig. 3 viser en nøkkel 2 som er egnet for betjening av låsen på fig. 1, og illustrerer prinsippene ifølge oppfinnelsen som et perpendikulært tverrsnittsbilde av stammen 2b i posisjonen av én kodelåseskive 4. Som det fremgår av fig. 3, er stammens hovedtverrsnittsform hovedsakelig rek-tangulær, hvor hvert hjørne omfatter en skråflate. Disse skråflater er betegnet 2el, 2e2, 2e3 og 2e4. En nøkkel som bare kan betjenes i én dreieretning og bare kan føres inn i låsen i én posisjon, krever som et minimum én slik skråflate i bare ett hjørne, f.eks. skråflaten 2el. Nøkkelen ifølge fig. 3 er også forsynt med spor 2f for styreorganet. Henvisningen A betegner nøkkelstammens 2b senterakse som strekker seg i dennes lengderetning, B betegner en senter akse av nøkkelstammen 2b, tatt etter dennes tverrsnittsplan, og C betegner en senterakse vinkelrett på B. Skråflåtene 2el, 2e2, 2e3 og 2e4 danner hensiktsmessig en vinkel på ca. 25° med senteraksen B.

Forskjellige alternativer for kombinasjonsflater som skal skjæres fra det høyre, øvre hjørne (som vist på fig. 3) eller skråflaten 2el av nøkkelen på fig. 3, skal nå betrak-tes. Disse er utformet slik at skråflaten 2el i dette tilfelle utgjør to separate kombinasjonsflater, og verdien av andre kombinasjonsflater er bestemt på basis av en kombinasjon av skjærevinkelen av hakk som skal tilveiebringes i skråflaten og lengden av flaten som skal skjæres. Lengden av de skårne flater som tilsvarer forskjellige kombinasjonsverdier er for sin del bestemt slik at de ytre ender av de skråne flater befinner seg på tre forskjellige periferiflater, målt fra nøkkelstammens senterakse A. Peri-ferif låtenes radier er betegnet Ri, R2 og R3. Således oppnås kombinasjonsflater med suksessive kombinasjonsverdier som følger: Kombinasjonsverdi 1. er dannet av det øvre parti av skråflaten 2el, kombinasjonsverdi 2. er dannet av et ytterligere hakk som er anordnet i skråflaten 2el og strekker seg til radien RI, kombinasjonsverdi 3. er dannet av det nedre parti av skråflaten 2el, som bare strekker seg til radien R2, hvorved den øvre del av emnet må skjæres bort for dette parti, kombinasjonsverdiene 4. og 5. er dannet av suksessive ytterligere hakk som er anordnet i det nedre parti av skråflaten 2el og som begge strekker seg til radien R2, og kombinasjonsverdien 6. omfatter et hakk iføl-ge radienR3. Den innbyrdes vinkelforskjell mellom suksessive kombinasjonsflater er i dette tilfelle 15°.

Med en nøkkel ifølge fig. 3 er det ikke nødvendig å ha samme åpningskombinasjon for begge dreieretninger. Imidlertid er de kombinasjonsflater som skal skjæres i de tilgrensende skråflater 2el og 2e2 i en viss utstrekning avhengig av

hverandre, slik at verdien av en kombinasjonsflate valgt for én dreieretning begrenser de mulige verdier av kombina-

sjonsflater som kan velges for den andre dreieretning. Således må i prinsippet kombinasjonsflåtene for begge dreieretninger strekke seg til samme radius, hvorved f.eks. det for en kombinasjonsflate 3. valgt for én dreieretning kan velges hhv. en kombinasjonsflate 3., 4., 5. eller 6. for den andre dreieretning. Dette er vist ved stiplede linjer som begynner ved skråflaten 2e2 og indikerer kombinasjons-flateverdiene som må velges for den andre dreieretning. I tillegg er kombinasjonsflåtene som befinner seg diametralt overfor hverandre med hensyn på nøkkelstammens senteraksen A valgt identiske, dvs. 2el tilsvarer 2e3 og 2e2 tilsvarer 2e4. I dette tilfelle kan nøkkelen innføres i låsen i to forskjellige dreieposisjoner. Fig. 4a, 4b og 4c viser samvirkningen mellom kombinasjonsflater med forskjellig lengde i nøkkelen og kodelåseskiven4ved utførelsen på fig. 1. I dette tilfelle omfatter nøk-kelåpningen4a to motsvarende flater for hver kombinasjonsflate av nøkkelen, hvorved radien av den valgte kombinasjonsflate bestemmer hvilken av de motsvarende flater som anvendes i hvert tilfelle. De motsvarende flater er betegnet som følger: 4all og 4al2 tilsvarer nøkkelens kombina-sjonsf later 2el; 4a21 og 4a22 tilsvarer nøkkelens kombina-sjonsf later 2e2; 4a31 og 4a32 tilsvarer nøkkelens kombina-sjonsf later 2e4; og 4a41 og 4a42 tilsvarer nøkkelens kombi-nasjonsf later 2e4. Som det fremgår av figurene virker kom-binasjonsf later som strekker seg til forskjellige radier RI eller R2 tilsvarende på en forskjellig motsvarende flate av nøkkelåpningen, og i tillegg dreier kombinasjonsflaten svarende til radien R3 ikke kodelåseskiven i det hele tatt. Fig. 5a - 5g viser posisjonen av de periferiutsparinger i låseskivene som i hvert tilfelle svarer til de forskjellige kombinasjonsverdier, og fig. 6a - 6g viser nøkkelhakkene eller kombinasjonsflåtene som svarer til låseskivene vist på fig. 5a - 5g i et tverrsnittsplan av nøkkelstammen iføl-ge én utførelse av nøkkelen. Kombinasjonsflåtene til-hørende nøkkelens skråflate 2el eller skråflaten som skal skjæres i den tilsvarer periferiutsparingene 4bl og kombi-nasjonsf låtene hørende til nøkkelens skråflate 2e2 eller skråflaten som skal skjæres i den tilsvarer periferiutsparingene 4b2. Som beskrevet ovenfor kan kombinasjonsflåtene som skal skjæres i skråflaten 2e2 gis forskjellige alternative verdier, avhengig av skråflatens 2el kombinasjonsverdi, hvorved én av disse kombinasjonsflater her er valgt som et eksempel. På figurene betegner henvisningen D en senterakse av nøkkelåpningen 4a i låseskiven 4, henvisningen D' betegner en dreieakse av låseskiven 4 og henvisningen E betegner en senterakse vinkelrett på aksen D (jfr. fig. 5b). Disse henvisninger er angitt for å illustrere den innbyrdes plassering og symmetriske posisjon av de forskjellige motsvarende flater 4all - 4a42 i kodelåseskiven 4 (jfr. fig. 4a) .

Av fig. 5 og 6 vil det ses at en kombinasjonsflate av nøk-kelen svarende til en mindre kombinasjonsverdi dreier kodelåseskiven 4 en tilsvarende lengre strekning. Dessuten vil det ses at nøkkelåpningen 6a av den løftende O-låseskive 6 på fig. 5a er mindre enn den i de andre låseskiver, eller kodelåseskivene4, slik at den svarer nøyaktig til profilet av nøkkelstammen2b. Således vil låseskiven 6 kunne anvendes til raskt å definere profilet av en nøkkel som passer til låsen. I tillegg omfatter nøkkelåpningen 6a i låseskiven 6 spor 6c for styreorganet 14 (jfr. fig. 1 og 5a). Således er det for nye nøkkelprofiler som avviker fra det opprinnelige nøkkelprofil mulig å modifisere områdene mellom skråflåtene 2el og 2e4 og tilsvarende mellom skråflåtene 2e2 og 2e3 (jfr. fig. 3 og 12). Når det ønskes, er det også mulig å modifisere utformningen av styreorganet 14. De nye nøkkelprofiler som derved er oppnådd er enestående på grunn av den nye anordning når det gjelder låsens kombi-nasjonsf later , hvorfor nøklene for gamle låser ikke vil kunne anvendes i låser ifølge oppfinnelsen, selv om nøkkel-en skulle kunne innføres i låsen som sådan.

Da nøkkelåpningen 6a i O-låseskiven 6 er mindre enn nøkkel-åpningen 4a i kodelåseskiven 4, må nøkkelen 2 dreies en viss fri dreievinkel, f.eks. 15°, etter at den er innført i låsen, før nøkkelen 2 treffer den første motsvarende flate i nøkkelåpningen 4a. Dette bidrar til å gjøre låsen sik-rere mot dirking. Anordningen ifølge oppfinnelsen mulig-gjør dessuten at den innbyrdes vinkelforskjell mellom kom-binas jonsverdiene kan være mindre enn vanlig uten å gå på akkord med påliteligheten av betjeningen av mekanismen. Når det således er ønskelig er det mulig å tilveiebringe syv forskjellige kombinasjonsverdier istedenfor de mer kon-vensjonelle seks forskjellige kombinasjonsverdier. Dette krever bare en tilsvarende mindre innbyrdes vinkelforskjell mellom periferiutsparingene i kodelåseskivene 4. Således vil et betydelig ytterligere antall av forskjellige åpningskombinasjoner kunne tilveiebringes, som sammen med nye forskjellige nøkkelprofiler tilveiebringe betydelig større potensial for forskjellige og til og med meget omfattende låseanvendelser.

Fig. 7 viser en utførelse av oppfinnelsen hvor låsen bare kan betjenes i én dreieretning. I dette tilfelle er det tilstrekkelig at nøkkelåpningen 4a i kodelåseskivene 4 har to motsvarende flater 4all og 4al2 for nøkkelen. Ytterligere motsvarende flater 4a31 og 4a32, svarende til og anordnet diametralt overfor de motsvarende flater 4all og 4al2 med hensyn på aksen A, er nødvendig i tilfelle det er ønskelig å kunne innføre nøkkelen i låsen i to forskjellige posisjoner. Følgelig kan nøkkelåpningene 4a i låseskivene 4 i dette tilfelle i alle fall forsynes med motsvarende flater 4a<*>mot hvilke nøkkelen kan virke direkte for å til-bakeføre låseskivene til deres opprinnelige posisjoner. Dette tilsvarer betjeningen av en konvensjonell sylinderlås forsynt med dreibare låseskiver hvorved ingen separate returstenger eller lignende kreves. Som det fremgår av fig.

7 kan de motsvarende flater 4a<1>hensiktsmessig danne en felles flate med de motsvarende flater 4al2 og 4a32 som er anordnet for nøkkelens kombinasjonsflater. De motsvarende flater 4a' vil alternativt kunne være utformet på en annen måte, men den beskrevne utførelse medfører den fordel at det samme nøkkelprofil, om ønskelig, vil kunne anvendes som for de toveis betjenbare låser. En alternativ måte for tilbakeføring av kodelåseskivene består i anvendelse av en returstamme, hvorved både toveis betjenbare og i én retning betjenbare låser kan forsynes med like nøkkelprofiler og dessuten like låseskiver.

Fig. Ila, ub og lic viser tre alternative utførelser av stammen 2b av et nøkkelemne, og en nøkkel som skal skjæres til av dette med alternative kombinasjonshakk i nøkkelen svarende til forskjellige kombinasjonsverdier. På fig. Ila og 11b er hver skråflate 2el - 2e4 delt i to partier, slik at i utførelsen på fig. Ila er de skilt fra hverandre ved et trinn anordnet mellom 1. og 3. kombinasjonsflate. På fig. llb består skråflåtene 2el - 2e4 tilsvarende av to flater med en liten vinkel mellom seg. Som en konsekvens ved begge disse utførelser, er vinkelforskjellen mellom skårne flater tilsvarende suksessive kombinasjonsverdier av nøkkelen, delvis forskjellige, men samvirkningen mellom dem og de tilsvarende flater i låseskivene 4 (jfr. f.eks. fig. 4; 4ail. 4al2 etc.) kan være innrettet slik at den innbyrdes vinkelforskjell mellom de tilsvarende periferiutsparinger i kodelåseskivene 4 forblir 15°, hvorved betjeningen av låsmekanismen tilsvarer den som er beskrevet i forbindelse med utførelsen på fig. 1. Uavhengig av utførelsen av det sentrale område av nøklene, gir anordningene på fig. Ila og llb en mulighet for å tilveiebringe en ny serie av nøkkelprofiler, slik at nøklene på fig. lia og llb ikke vil kunne erstatte hverandre innbyrdes og hverken passer til låsene som er fremstilt for nøklene på fig. 3, eller om-vendt .

Som det spesielt fremgår av fig. lic, men delvis også av fig. Ila og llb, behøver periferiflåtene av nøkkelstammen 2b som hører til forskjellige kombinasjonsverdier, ikke å danne sirkelbuer eller andre buede flater, men vil også kunne være utført plane, noe som er enklere fra et frem-stillingsteknisk synspunkt. I versjonen på fig. lic er al-le periferiflater plane. Når det gjelder fig. Ila, er bare den ytterste periferiflate plan, og når det gjelder fig. llb, omfatter tilsvarende den ytterste periferiflate separate plane partier.

Fig. 12 viser formen av stammen 2b av et nøkkelemne som et perpendikulært tverrsnittsplan, tatt ved posisjonen av den indre løftende O-låseskive. Noen mulige profilsporalterna-tiver er som eksempel tegnet med kjedelinjer på fig. 12. Selvsagt vil formen og størrelsen av profilsporene dessuten kunne endres som ønskelig. Imidlertid vil mulige profil-sporalternativer for anordning ved posisjonen av den ytre eller første løftende 0-låseskive i nøkkelinnføringsret-ningen eller et tilsvarende element som bestemmer nøkkel-prof ilet ikke kunne anvendes, da det ville påvirke betjeningen av låsmekanismen. Ved hjelp av O-låseskiven eller tilsvarende elementer, vil følgelig bare ytre hovedformer av kombinasjonsflateområdet av nøkkelemner kunne bestemmes. I tillegg er selvsagt delene av nøkkelemner som befinner seg mellom kombinasjonsflateområdene også i dette tilfelle tilgjengelige for å tilveiebringe forskjellige nøkkelpro-filspor. Disse spor kan anordnes uavhengig av styreorganet 14 og styreflatene 2f i nøkkelen, og dessuten vil også formen av styreorganet 14 kunne varieres når det ønskes, slik det f.eks. fremgår av fig. l og også fig. 4 og 7 - 10.

Oppfinnelsen er ikke begrenset til den viste utførelse, i-det flere modifikasjoner er tenkelige innenfor rammen av de vedføyede krav.

Claims (24)

1. Kombinasjon av en sylinderlås og en nøkkel (2) for låsen, hvor sylinderlåsen omfatter et låslegeme (1), en dreibar låssylinder (3) anordnet inne i låslegemet (1) og forsynt med en sliss (8), et sett av låseskiver (4, 6) som er anordnet inne i låssylinderen (3) og som hver er forsynt med i det minste én periferiutsparing (4b, 6b) som bestemmer låsens åpningskombinasjon, og med en åpning (4a, 6a) for opptagelse av nøkkelen, og en låsestang (7) som i en låseposisjon forhindrer dreining av låssylinderen (3) i forhold til låslegemet (1), hvor nøkkelen (2) omfatter en kombinasjonsflate for hver låseskive (4, 6), idet kombina-sjonsf låtene er anordnet slik at låseskivens (4, 6), etter innføring av nøkkelen i låsen og dreining av nøkkelen, er dreibare til posisjoner hvori deres periferiutsparinger (4b, 6b) danner en jevn kanal ved posisjonen av låsestangen (7) og den nevnte sliss (8) i låssylinderen (3), som låsestangen (7) kan gå inn i for å frigjøre låssylinderen (3) for dreining i forhold til låslegemet (1), hvorved i det minste én av låseskivene (4) har en nøkkelåpning (4a) som omfatter i det minste to separate motsvarende flater (4all, 4al2) som kan innrettes til, i samvirkning med én kombinasjonsflate av nøkkelen (2) tilsvarende nevnte låseskive (4), å dreie låseskiven (4) til låsens åpningsposisjon, begynnende fra samme opprinnelige posisjon av nøkkelen (2),karakterisert vedat de motsvarende flater (4all, 4al2) i nøkkelåpningen (4a) i den nevnte i det minste ene låseskive (4) er dimensjonert og anordnet slik i forhold til hverandre at for en del av i det minste én av de motsvarende flater (4all, 4al2), vil i det minste to forskjellige kombinasjonsverdier kunne velges for den tilsvarende kombinasjonsflate av nøkkelen (2).

2. Kombinasjon ifølge krav 1, karakterisert vedat nøkkelåpningen (4a) av hver kodelåseskive (4), som kan forsynes med forskjellige kombinasjonsverdier, for én dreieretning av nøkkelen har to av de nevnte motsvarende flater (4all, 4al2) som står på avstand fra hverandre og er anordnet i forskjellige vinkler i forhold til senteraksen (D) av låseskivens nøk-kelåpning (4a), slik at deres innbyrdes vinkelforskjell fortrinnsvis er ca. 3 0°.

3. Kombinasjon ifølge krav l eller 2,karakterisert vedat de motsvarende flater (4al2) i nøkkelåpningen (4a) av kodelåseskiven (4), svarende til større dreievinkler av nøkkelen (2), strekker seg hovedsakelig til en akse (E) vinkelrett på nøkkelåpningens (4a) senterakse (D).

4. Kombinasjon ifølge krav 2 eller 3,karakterisert vedat nøkkelåpningene (4a) i låsens kodelåseskiver er i det minste hovedsakelig identiske og utformet slik at kodelåseskivene (4) dreier seg med nøkkelen (2) bare etter at nøkkelen (2) er dreiet en spesiell vinkel, f.eks. ca. 15°, fra sin opprinnelige inn-føringsposisjon.

5. Kombinasjon ifølge et av de foregående krav,karakterisert vedat låsen omfatter i det minste én i og for seg kjent løftende 0-låseskive (6) som dreier seg når som helst den innførte nøkkel (2) dreies i låsen, og hvis nøkkelåpning (6a) er mindre enn nøkkelåp-ningen (4a) i de normale kodelåseskiver (4).

6. Kombinasjon ifølge et av de foregående krav,karakterisert vedat når låsen er betjenbar i én dreieretning, omfatter den side av nøkkelåpningen (4a) i kodelåseskiven (4) som ligger overfor de motsvarende flater (4all, 4al2) i forhold til senteraksen (D), en returflate (4a') som er innrettet til å føre låseskivene (4) som samvirker med nøkkelen (2) tilbake til låsmekanismens låseposisjon.

7. Kombinasjon ifølge krav 6, karakterisert vedat nevnte returflate (4a') er anordnet i samme plan som en av de motsvarende flater (4all, 4al2) i låseskiven (4).

8. Kombinasjon ifølge et av kravene 1-5,karakterisert vedat når låsen er betjenbar i begge dreieretninger, har kodelåseskivene (4) fire motsvarende flater (4all, 4al2, 4a31, 4a32, 4a21, 4a22, 4a41,4a42) for hver dreieretning, hvor de motsvarende flater for samme dreieretning er anordnet i par i nøkkelåp-ningen (4a), diametralt på hver side av dreieaksen (D') av låseskiven (4).

9. Nøkkelemne for en nøkkel for en kombinasjon ifølge et av de foregående krav, hvor nøkkelemnet omfatter en stamme (2b) , karakterisert vedat hovedformen av stammen (2b) i det perpendikulære tverrsnittsplan av stammen, unntatt mulige profilspor eller tilsvarende spor (2f) som strekker seg over nøkkelstammen, er hovedsakelig rektangu-lær, hvor i det minste ett hjørne er erstattet med i det minste én skråflate (2el) som danner i det minste én kombinasjonsflate .

10. Nøkkelemne ifølge krav 9, karakterisert vedat skråflaten (2el) omfatter to kombinasjonsflater med forskjellige kombinasjonsverdier.

11. Nøkkelemne ifølge krav 9 eller 10,karakterisert vedat skråflaten (2el) i det perpendikulære tverrsnittsplan av stammen (2b) av nøk-kelemnet danner en vinkel på 20° - 30°, fortrinnsvis en vinkel på ca. 25°, med senteraksen (8) som strekker seg i retning av stammens lengste side i dette tverrsnittsplan.

12. Nøkkelemne ifølge krav 10 eller 11,karakterisert vedat skråflaten (2el) er delt i to partier som strekker seg i innbyrdes forskjellige retninger og som hvert danner en kombinasjonsflate.

13. Nøkkelemne ifølge krav 10 eller 11,karakterisert vedat skråflaten (2el) er delt i to i det minste hovedsakelig parallelle partier som er adskilt fra hverandre ved et trinn eller lignende, og hvert danner en kombinasjonsflate.

14. Nøkkelemne ifølge et av kravene 9-13,karakterisert vedat stammen (2b) av nøk-kelemnet er symmetrisk når det gjelder partiene som ligger diametralt overfor hverandre i forhold til stammens senterakse (A), slik at dens i det minste to hjørner er forsynt med den i det minste ene skråflate (2el, 2e3) .

15. Nøkkelemne ifølge et av kravene 9-14,karakterisert vedat alle hjørner av nøk-kelemnets stamme (2b) er forsynt med i det minste én skråflate (2el, 2e2, 2e3, 2e4), slik at nøkkelemnets stamme er symmetrisk i forhold til både senteraksen (B) parallelt med stammens perpendikulære tverrsnittsplan og en akse(C) lodd-rett på denne.

16. Nøkkelemne ifølge et av kravene 9-15,karakterisert vedat når nøkkelemnet er beregnet for en lås som bare er betjenbar i én dreieretning, er skråflaten av hvert annet hjørne av stammen (2b) innrettet til å virke som returflate for låseskivene (4, 6) .

17. Nøkkel for en kombinasjon ifølge et av kravene 1-8 og/eller fremstilt av et nøkkelemne ifølge et av kravene 9-16,karakterisert vedat hovedformen av nøkkelemnets nøkkelstamme (2a) er hovedsakelig rektangu-lær i stammens perpendikulære tverrsnittsplan, unntatt mu lige profilspor eller tilsvarende spor (2£) som strekker seg over nøkkelstammen, slik at dens i det minste ene hjør-ne er erstattet med i det minste én skråflate (2el) for å tilveiebringe kombinasjonsflater i nøkkelen svarende til låsens kodelåseskiver (4), ved at denne i det minste ene skråflate (2el) danner i det minste én velgbar kombinasjonsflate, og at verdien av andre kombinasjonsflater i nøkkelen bestemmes på basis av kombinasjonen av vinkelen av hakket og lengden av den skårne flate av hakkene som skal fremstilles i skråflaten (2el).

18. Nøkkel ifølge krav 17, karakterisert vedat skråflaten (2el) omfatter to kombinasjonsflater med forskjellige kombinasjonsverdier.

19. Nøkkel ifølge krav 17 eller 18,karakterisert vedat vinkelforskjellen mellom hakk svarende til suksessive kombinasjonsverdier er ca. 15°.

20. Nøkkel ifølge et av kravene 17 - 19,karakterisert vedat lengden av de skråne flater tilsvarende forskjellige kombinasjonsverdier er bestemt slik at deres ytre ende befinner seg høyst på tre forskjellige periferiflater (Ri, R2, R3), målt fra nøkkel-stammens (2b) senterakse (A).

21. Nøkkel ifølge krav 20, karakterisert vedat de ytre ender av de skårne flater som tilveiebringer dreiebevegelse av låseskivene og tilsvarer forskjellige kombinasjonsverdier, er anbragt på to forskjellige periferiflater (Ri, R2), målt fra nøkkelstammens (2b) senterakse (A).

22. Nøkkel ifølge krav 20 eller21,karakterisert vedat nøkkelens kombina sjonsflater som strekker seg til samme periferiflate {RI, R2) er anordnet med innbyrdes lik vinkel.

23. Nøkkel ifølge et av kravene 17 - 22,karakterisert vedat partiene av kombinasjonshakkene som ligger diametralt overfor hverandre med hensyn på nøkkelstammens (2b) senterakse (A), er anordnet symmetrisk.

24. Nøkkel ifølge et av kravene 17 - 23,karakterisert vedat nøkkelen omfatter fi-re skårne flater (2el, 2e2, 2e3, 2e4) for hver kodelåseskive (4), slik at kombinasjonshakkene som ligger diametralt overfor hverandre med hensyn på nøkkelstammens (2b) senterakse (A), er identiske.