NO331473B1

NO331473B1 - Tur- eller telemarkskibinding

Info

Publication number: NO331473B1
Application number: NO20065837A
Authority: NO
Inventors: Bernt-Otto Hauglin
Original assignee: Rottefella As
Priority date: 2004-05-19
Filing date: 2006-12-18
Publication date: 2012-01-09
Also published as: CN1956753B; US7887080B2; US20080129015A1; DE102004024881A1; NO20065837L; EP1748827B1; CN1956753A; EP1748827A1; RU2352376C2; ATE405333T1; DE502005005124D1; WO2005113081A1; RU2006144813A

Abstract

En tur- eller telemarkskibinding (20) som er montert på toppsiden av en ski, særlig på en monteringsplate (12) på skien, kan forflyttes i lengderetning (pil 13) og kan låses i flere glidestillinger ved hjelp av en låseinnretning (14). Låseinnretningen er oppdelt i en første låseenhet (23), som er aktiv bare i retning forover, og i en andre låseenhet (24), som er aktiv bare i retning bakover. Ved frigjøring av den låseenhet (23) som er aktiv bare i retning forover, kan bindingen forflyttes bare i retning forover (pil 25). Ved frigjøring av den låseenhet (24) som er aktiv bare i retning bakover, kan bindingen bare forflyttes i retning bakover (pil 26).

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en langrenns- eller telemarkskibinding som er montert på toppsiden av en ski, særlig på en monteringsplate på skien, slik at den er forflyttbar i lengderetningen og kan låses i et antall glidestillinger ved hjelp av en låseinnretning.

Særlig innenfor området alpin skiløping foreligger det et stort antall ulike arrange-menter for innstilling av front- og/eller bakre bakker i skiens lengderetning for derved å kunne tilpasse enheten bestående av en fremre og en bakre bakke til en skistøvel og for å kunne innstille den kraft hvormed støvelsålen holdes mellom de to bakkene. Det skal her eksempelvis vises til DE 39 24 939 Al. Av ytterligere kjent teknikk skal nevnes DE 1929885 Al.

Med utgangspunkt i den tidligere kjente teknikk tar foreliggende oppfinnelse tak i problemet med oppnåelse av en egnet innstillingsinnretning for en langrenns- eller telemarkskibinding, hvilken innretning er enkel å produsere og også fremfor alt er enkel i bruk, uten at bindingens funksjonsdyktighet påvirkes.

Ifølge oppfinnelsen løses problemet med et arrangement som angitt i den kjennetegnende delen i krav 1, med foretrukne trekk som angitt i de uselvstendige patentkrav.

Bindingen ifølge oppfinnelsen innbefatter således en låseinnretning som er delt i en første låseenhet, som er aktiv bare i retning forover, og en andre låseenhet, som er aktiv bare i retning bakover, slik at ved frigjøring av den låseenheten som er aktiv bare i retning forover, kan bindingen forflyttes bare i retning forover, og ved frigjøring av den låseenhet som er aktiv bare i retning bakover, kan bindingen bare forflyttes i retning bakover. På denne måten vil brukeren være sikret at ved frigjøring av én av de to låseenheter kan han bare forskyve bindingen i den tilsvarende retning, dvs. enten forover eller bakover. Låseenheten som er aktiv i den motsatte retning, vil ikke ha noen innvirkning på forflytningen i den frigjorte retning. For å skyve bindingen tilbake til utgangsstillingen eller til en mellomstilling, er det nødvendig å frigjøre den låseenheten som er aktiv i den respektive motsatte retning.

Fordi låseenheten fordelaktig på den ene side innbefatter låsetenner og på den annen side innbefatter komplementære låsehakk, muliggjøres en trinnvis innstilling av bindingen i retning forover eller i retning bakover, idet lengden av de individuelle trinn vil være avhengig av det nevnte tannarrangement.

En særlig enkel utførelse av bindingen ifølge oppfinnelsen er kjennetegnet ved at låseelementene i bindingen utgjør integrerte komponenter av bindingen, særlig av bindingshuset eller en tilordnet bindingsplate. Fordelaktig er låseelementene i form av tunger som er integrert utformet eller forbundet på en dreibar måte, slik at de er fleksibelt ettergivende. For praktisk realisering av et slikt arrangement blir låseelementene stanset ut som en integrert del av bindingsplaten. Den låsetungen som er aktiv i retning forover begrenses av en utstanset linje som har en U-form som åpner bakover mens den låsetungen som er aktiv i retning bakover begrenses av en utstanset linje i en U-form som er åpen i retning forover. For frigjøring er det bare nødvendig å påvirke den fremre eller den bakre låsetungen på undersiden med en skrutrekker eller lignende, for derved å løfte låsetungen. Derved vil låsingen mellom låsetennene på undersiden av låsetungene og hakkene tilordnet skien eller monteringsplaten, frigjøres.

For realisering av oppfinnelsens hensikt, nemlig en låseenhet som bare virker i en retning forover eller i en retning bakover, på en enkel konstruktiv måte, er det på undersidene av hver av de nevnte låsetunger anordnet minst én skråtann, særlig en skråtannprofil, hvis fremre flanke på tannen eller tennene til det låseelement som er aktivt bare i retning forover, forløper i hovedsaken vertikalt, mens situasjonen for tannen eller tennene på det låseelement som er aktivt bare i retning bakover, er motsatt. Den respektive andre flanken strekker seg fortrinnsvis som en plan skråflate bakover eller forover, alt avhengig av om tennene befinner seg på det låseelement som er aktivt bare i retning fremover eller på det låseelement som er aktivt bare i retning bakover.

I forbindelse med det foran nevnte tekniske arrangement kan det foreligge en monteringsplate som er meget tynn eller har en nesten folielignende utførelse. Fordelaktig fremstilles en slik monteringsplate ved hjelp av sprøytestøping. Det vil imidlertid i utgangspunktet også være mulig å fremstille monteringsplaten ved at en folie stanses til ønsket form. I sistnevnte tilfelle fremstilles monteringsplaten primært av et plastmateriale, eksempelvis akrylonitrilbutadien-styrenkopolymer (ABS). Plastmaterialet kan om nødvendig være forsterket med karbonfibre.

Det vil videre være fordelaktig dersom monteringsplaten er adhesjonsbundet eller fusjonsbundet, i hovedsaken over hele arealet, til skiens toppflate. Monteringsplaten vil da virke som en integrert komponent i skiens toppflate eller i det topplag som utgjør skiens toppflate. Monteringsplaten vil da ikke utgjøre et eksternt legeme, dvs. et fremmedelement. I tillegg vil en slik forbindelse ikke gi lokale, særlig punktformede spenningssteder av den type som eksempelvis dannes når det benyttes skrueforbindelser. På denne måten vil man være sikret at monteringsplaten kan utsettes for store strekkrefter uten at dette har en ødeleggende virkning. Den adhesjonsbundne eller fusjonsbundne forbindelse vil gå tilbake til utgangsformen etter at belastningen har avtatt igjen (hysterese). Utførelsen er således positivt gunstig for store belastninger. Det foreligger altså en situasjon som atskiller seg fra den man har der hvor det er benyttet skrueforbindelser anordnet i punktform. En skrueforbindelse som utsettes for store påkjenninger, vil kunne løsne. Videre har man ingen sikker tilbakeføring til den opprinnelige fastgjøringstilstand. I tillegg til det som er sagt foran vedrørende monteringsflaten, vises det til WO 2004/045728 A2.

En foretrukket utførelsesform av en langrenns- eller telemarkskibinding ifølge oppfinnelsen skal nå forklares nærmere under henvisning til tegningen, hvor

Fig. 1 viser et skjematisk grunnriss av en binding ifølge oppfinnelsen,

Fig. 2 viser et delvis gjennomskåret sideriss, også dette skjematisk, av den i krav 1

definerte binding,

Fig. 3 er et sideriss av en del av en ski med en monteringsplate montert på skiens

toppside,

Fig. 4 er et snitt gjennom en del av bindingen, og viser frigjøringen av en bakre

låseenhet, og

Fig. 5 er et snitt gjennom en del av bindingen, og viser frigjøringen av en fremre

låseenhet.

Fig. 1 viser en langrenns- eller telemarkskibinding 10 som er montert på toppsiden av en ski 11, særlig på en monteringsflate 12 på skien (se fig. 3), idet bindingen er montert slik at den kan forflyttes i lengderetningen (se dobbeltpilen 13 i fig. 1) og kan låses i et antall glidestillinger ved hjelp av en låseinnretning 14. Den viste binding er av den type som beskrives i den tyske patentsøknad 10 2004 018 296.5 tilhørende søkeren (ennå ikke publisert). Denne bindingen er beregnet for støvler hvor sålene i en avstand fra den fremre såleenden har et element som er beregnet for samvirke med et komplementært bindingselement 15 (se fig. 2), idet støvelens hæl 3 kan løftes. Mellom såleelementet og sålens fremre ende er det i sålen utformet en

utragende del som kan bringes til slik kontakt med en holder 16 at støvelen vil være holdt ved hjelp av elementet 15 og samtidig kan gjennomføre bevegelse opp og ned om en tenkt tverrakse bak holderen 16. Bindingselementet 15, og den tilkoblede støvel, kan svinge i retning oppover om en horisontal akse som går på tvers av

støvelens lengderetning og på tvers av bindingens lengderetning. Denne svingebevegelsen skjer mot virkningen til et ettergivende element, særlig en skruetrykkfjær 17 (se fig. 2). Såleelementet er en tverrakse som ligger i en såleutsparing, slik det er kjent for langrenns- eller telemarkskistøvler. Bindingselementet 15 er her en krok 19. Bindingselementet 15 er montert slik at det kan forflyttes i lengderetningen. Videre kan bindingselementet ved hjelp av en betjeningsinnretning (betjeningsarm 20), beveges mellom en støvelfrigjørings-innføringsstilling og en lukket stilling og omvendt. Støvelen holdes i balansert kontakt med bindingen og skien ved hjelp av på den ene siden en fremre bøyedel 21 tilordnet sålens fremre ende, og på den annen side ved hjelp av en bakre bøyedel anordnet i området ved den metatarsofalangiale sone, særlig foran denne. Løfting av støvelhælen skjer i tillegg, ved sluttfasen av løftebevegelsen, mot virkningen til det fremre bøyeelementet 21.1 den begynnende løftefase for støvelhælen vil først bare det bakre bøyeelementet 22 og deretter begge bøyeelementer 21, 22 komme til virkning, særlig før returfjæren 17 blir aktivert.

Låseinnretningen 14 er delt i en første låseenhet 23, som er aktiv bare i retning forover, og en andre låseenhet 24, som er aktiv bare i retning bakover, slik at ved fri-gjøring av den låseenhet 23 som er aktiv bare i retning forover, kan bindingen forflyttes bare i retning forover (pil 25 i fig. 5) mens ved frigjøring av den låseenhet 24 som er aktiv bare i retning bakover, kan bindingen forflyttes bare i retning bakover (pil 26 i fig. 4). Låseenhetene 23, 24 består hver av et på en ettergivende måte spent låseelement som er tilordnet bindingen og innbefatter tunger som er stanset ut fra en bindingsplate, med på undersiden utformede låsetenner 27, 28. Videre innbefatter hver låseenhet et låseelement utformet i skien eller monteringsplaten og med hakk 30, 31 beregnet for samvirke med låsetennene 27, 28. Tenner og hakk er komplementære (se fig. 3). Låseelementene i bindingen er som allerede nevnt integrerte komponenter av bindingen, i dette tilfellet integrerte komponenter av bindingsplaten 29 som inngår i bindingen. Låseelementene er tunger som er stanset ut i bindingsplaten og som er fleksibelt ettergivende. Tungen i den fremre låseenheten 23 begrenses av et utstanset område 32 som har en U-form (i grunnrisset) som åpner bakover. Tungen i den bakre låseenheten 4 begrenses av et utstanset område 33 som har en U-form som åpner i retning forover. Som vist i fig. 2, 4 og 5 er det på undersiden av låsetungene anordnet skrå tannprofiler. Frontflanken til tennene 27 på det låseelementet som bare virker i retning forover, strekker seg i hovedsaken vertikalt, mens de tenner 28 som er tilordnet det låseelement som bare virker i retning bakover, har bakre flanker som går omtrent vertikalt. De komplementære hakkene 30, 31 på monteringsplatens 12 øvre side er utformet tilsvarende. De respektive motliggende flanker er skrå, slik at man eksempelvis ved å løfte den fremre låsetungen som anvist med pilen 34 i fig. 5, kan frigjøre samvirket slik at bindingen kan forflyttes i retning fremover. Løfter man den bakre låsetungen som angitt med pilen 35 i fig. 4, så vil den bakre låsen frigjøres og bindingen 10 kan da forflyttes i retning bakover. Denne forflytningen i retning av pilene 25 og 26 hindres ikke av de skrå flankene på de bakre låsetenner 28 henholdsvis på de fremre låsetenner 27.

Monteringsplaten 12 kan være av plast eller av lettmetall, særlig aluminium. Fortrinnsvis fremstilles monteringsplaten av plast og blir adhesjonsbundet på en varig måte til skiens toppflate, slik at derved selve skien forstyrres minst mulig. Monteringsplaten 12 har fordelaktig samme bøyeoppførsel som skiens 11 øvre flateområde.

Det skal nevnes at det vil være mulig å bruke bare én enkelt integrert låsetunge i bindingsplaten 29, idet en slik låsetunge da vil være aktiv både i retning forover og bakover. Istedenfor de viste og beskrevne låsetenner kan det eksempelvis benyttes låsepinner og tilordnede låsehull. Vesentlig er at også i en slik utførelse vil de til bindingen tilknyttede låseelementer ha form av integrerte låsetunger, slik at det ikke er nødvendig med separate komponenter, særlig fjærer eller lignende.

Samtlige trekk som beskrives og er vist her, anses å være vesentlig for oppfinnelsen, i den grad de er nye, enten i seg selv eller i kombinasjon sammenlignet med kjent teknikk.

Referansenumre

Claims

1. Langrenns- eller telemarkskibinding (10) som er montert på toppsiden av en ski, særlig på en monteringsplate (12) på skien, slik at den er forflyttbar i lengderetningen (dobbeltpil 13) og kan låses i et antall glidestillinger ved hjelp av en låseinnretning (14),karakterisert vedat låseinnretningen er delt i en første låseenhet (23), som er aktiv bare i retning forover, og en andre låseenhet (24), som er aktiv bare i retning bakover, slik at ved frigjøring av den bare i retning forover aktive låseenhet (23) kan bindingen forflyttes bare i retning forover (pil 25), og ved frigjøring av den bare i retning bakover aktive låseenhet (24) kan bindingen forflyttes bare i retning bakover (pil 26).

2. Binding ifølge krav 1,karakterisert vedat hver låseenhet (23, 24) innbefatter, tilordnet skibindingen, et ettergivende spennpåvirket låseelement med låsetenner (27, 28), og, tilordnet skien eller monteringsplaten, et låseelement med hakk (30, 31) for opptak av låsetennene (27, 28).

3. Binding ifølge krav 2,karakterisert vedat låseelementene som er tilordnet bindingen er integrerte komponenter av bindingen, særlig av en tilordnet bindingsplate (29).

4. Binding ifølge krav 2 eller 3,karakterisert vedat låseelementene som er tilordnet bindingen er tunger som er integrert utformet eller forbundet på en dreibar måte slik at de er fleksibelt ettergivende, idet det på undersiden av tungene er utformet minst én respektiv skråtann, særlig en skråtannprofil, idet frontflanken til tannen eller tennene (27) på det låseelementet som er aktivt bare i retning forover, strekker seg i hovedsaken vertikalt, mens situasjonen for den tannen eller de tennene (28) som befinner seg på det låseelementet som er aktivt bare i retning bakover, er motsatt.

5. Binding, særlig ifølge et av kravene 1-3,karakterisertv e d at låseinnretningen har minst ett låseelement som er en integrert del av låseinnretningen, særlig en integrert del av bindingen eller av en bindingsplate (29) tilordnet bindingen.

6. Binding ifølge krav 5,karakterisert vedat det i det minste ene låseelement er i form av en tunge som er integrert forbundet med bindingen, særlig en bindingsplate eller en hælplate, hvilken tunge innbefatter en utragende låsedel eller en låseutsparing for komplementære låseelementer på monteringsplaten (12).