NO328804B1 - Nye dihydropterinoner, fremgangsmate for deres fremstilling og deres anvendelse - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører nye dihydropteridinoner, fremgangsmåte for deres fremstilling og deres anvendelse.

Den foreliggende oppfinnelse vedrører forbindelse med den generelle formel (I),

hvori

R<1>betyr en rest valgt fra gruppen bestående av hydrogen, NH2, XH, halogen og

en eventuelt med ett eller flere halogenatomer substituert Ci-C3-alkyl-gruppe,

R<2>en gruppe valgt fra hydrogen, CHO, XH, -X-Ci-C2-alkyl og en eventuelt

substituert Ci-C3-alkyl-gruppe,

R<3>, R4 er like eller forskjellige og angir en gruppe valgt fra eventuelt substituert Ci-

Cio-alkyl, C2-Cio-alkenyl, C2-Cio-alkynyl, aryl, heteroaryl, Ca-Ca-cykloalkyl,

-X-aryl, -X-heteroaryl, -X-cykloalkyl, -NR<8->aryl, -NR<8->heteroaryl, -NR<8->cykloalkyl eller -NR<8->heterocykloalkyl;

Ca-Ca-heterocykloalkyl, X-heterocykoalkyl eller en gruppe valgt fra hydrogen,

halogen, COXR<8>, CON(R<8>)2, COR<8>ogXR<8>, eller

R3 og R<4>danner sammen en 2- til 5-leddet alkylbro, som kan innholde 1 til 2

heteroatomer,

R<5>hydrogen eller en gruppe valgt fra blant eventuelt substituert Ci-Ci0-alkyl, C2-Cio-alkenyl, C2-Cio-alkynyl, aryl, heteroaryl og -C3-C6-cykloalkyl, eller

R3 og R5 eller R4 og R5 angir sammen en mettet eller umettet C3-C4-alkylbro>som kan innholde 1 til 2 heteroatomer,

R6 angir eventuelt substituert aryl eller heteroaryl,

R7 angir hydrogen eller -CO-X-Ci-C4-alkyl, og

X angir i hvert tilfelle uavhengig av hverandre, O eller S,

R8 angir i hvert tilfelle uavhengig av hverandre, hydrogen eller en gruppe valgt fra eventuelt substituert Ci-C4-alkyl, C2-C4-alkenyl, C2-C4-alkynyl og fenyl,

hvor, dersom ikke annet er angitt,

er substituentene av de eventuelt substituerte alkylgruppene valgt fra halogenatomene fluor, klor, brom eller jod, en gruppe valgt fra blant -CN, -OCOCH3, aryl, heteroaryl, mettet eller umettet heterocykloalkyl, en aminogruppe, et mettet eller umettet bicyklisk ringsystem,

substituentene av eventuelt substituerte alkynylgrupper er valgt fra halogenatomene fluor, klor, brom eller jod,

substituentene av de eventuelt substituerte alkynylgruppene er valgt fra blant halogenatomene, fluor, klor, brom eller jod,

substituentene av de eventuelt substituerte arylgruppene er valgt fra -OH, -N02, - CN, -OCHF2,-OCF3, -NH2, halogen, -Ci-Cio-alkyl, -0-Ci-C3-alkyl, -N-metyl-tetrahydrooksazinyl, -COOH, -COO-Ci-C4-alkyl, -CONH2, -CONH-Ci-Ci0-alkyl, - CONH-C3-C8-cykloalkyl, -CONH-heterocykloalkyl, -CONH-heteroaryl, -CONH-aryl, - CONHMeCi-C3-alkyl, benzimidazol eller en gruppe med formel

substituentene av eventuelt substituert heteroarylgruppe er valgt fra blant -OH, -NO2,

-CN, -OCHF2, -OCF3, -NH2, halogen, -Ci-Ci0-alkyl, -0-d-C3-alkyl, -N-metyl-

tetrahydrooksazinyl, -COOH, -COO-Ci-C4-alkyl, CONH2, fenyl, heteroaryl, -CONH-Ci-Cio-alkyl, -CONH-C3-C8-cykloalkyl, -CONH-heteroaryl, -CONH-aryl, -CONHMeCi-C3-alkyl, benzimidazol eller en gruppe med formel

substituentene av eventuelt substituert cykloalkylgruppe er valgt fra blant en eller flere oksygenatomer koblet via en dobbeltbinding, hvor cykloalkylgruppene kan også være koblet til en benzenring, og, dersom ikke annet er angitt,

ved betegnelsen "aryl" anvendt i definisjonen ovenfor menes et aromatisk ringsystem med 6 til 14 karbonatomer,

med betegnelsen "heteroaryl" anvendt i definisjonen ovenfor menes en 5-10-leddet mono- eller bicyklisk heteroarylring hvor opptil tre karbonatomer kan bli erstattet med en eller flere heteroatomer valgt fra blant oksygen, nitrogen eller svovel,

med betegnelsen "cykloalkyl" anvendt i definisjonene ovenfor menes en mettet eller umettet cykloalkylgruppe med 3 til 8 karbonatomer,

med betegnelsen "cykloalkyl" anvendt i definisjonene ovenfor menes en 5-, 6- eller 7-leddet, mettet eller umettet, heterocyklisk gruppe som kan inneholde nitrogen, oksygen eller svovel som heteroatomet, mens hver av de ovennevnte heterocykliske gruppene kan eventuelt også bli koblet til en benzenring,

eventuelt i form av deres tautomerer, deres racemater, deres enantiomerer, deres diasteromerer og blandinger derav, og eventuelt farmasøytisk akseptable syreaddisjonssalter derav.

Bakgrunn for oppfinnelsen

Pteridinon-derivater er kjent som virkestoffer med antiproliferativ virkning fra teknikkens stand. WO 01/019825 beskriver anvendelsen av pteridinonderivater for behandling av tumor- og virussykdommer.

Resistensen av mange tumortyper krever utvikling av nye legemidler for tumorbekjempelse.

Det er oppgaven for den foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe nye forbindelser med antiinflammatorisk og antiproliferativ virkning.

Detaljert beskrivelse av oppfinnelsen

Overraskende ble funnet at forbindelser med den generelle formel (I), hvori restene X og R<1>til R7 harde etterfølgende nevnte betydninger, virker som inhibitorer for spesifikke cellecykluskinaser. Dermed kan forbindelsene ifølge oppfinnelsen anvendes eksempelvis for behandling av sykdommer som står i sammenheng med aktiviteten til spesifikke cellecykluskinaser og erkarakterisert vedfor sterk eller anomal celleproliferasjon.

Den foreliggende oppfinnelse vedrører videre forbindelse ifølge krav 1, hvori X og R<6>har den angitte betydning, og

R<1>betyr hydrogen,

R<2>betyr en gruppe valgt fra CHO, OH, og CH3-gruppe,

R<3>, R4 er like eller forskjellige og angir en gruppe valgt fra hydrogen, eventuelt substituert Ci-C6-alkyl, C2-C6-alkenyl, C2-C6-alkynyl, C3-C7-cykloalkyl, eller R3 og R<4>angir sammen en C2-C5-alkylbro,

R<5>angir en gruppe valgt fra blant eventuelt substituert Ci-Ci0-alkyl, C2-C-i0-alkenyl, C2-Cio-alkynyl, og C3-C6-cykloalkyl, eller

R3 og R5 eller R4 og R<5>angir sammen en mettet eller umettet C3-C4-alkylbro, som kan innholde 1 til 2 heteroatomer, og

R<7>er hydrogen

eventuelt i form av deres tautomerer, deres racemater, deres enantiomerer, deres diastereomerer og deres blandinger, samt eventuelt deres farmakologisk akspetable syreaddisjonssalter.

Foretrukket er forbindelser ifølge krav 1 eller 2, hvorunder

R<1->R5,R7,R<8>og X har den angitte betydning, og

R6 en rest med den generelle formel

hvori

n er 1, 2, 3 eller 4,

R<9>angir en gruppe valgt fra blant eventuelt substituert Ci-C6-alkyl, C2-C6-alkenyl, C2-C6-alkynyl, -CONH-Ci-Ci0-alkylen, -O-aryl, -O-heteroaryl, -O-cykloalkyl, -O-heterocykloalkyl, aryl, heteroaryl, cykloalkyl og heterocykloalkyl eller en gruppe valgt fra blant -0-Ci-C6-alkyl-Q<1>, -CONR<8->Ci-Ci0-alkyl-Q<1>, -CONR<8->C2-Ci0-alkenyl-Q<1>, -CONR<8->Q<2>, halogen, OH, -S02R<8>, -S02N(R<8>)2>-COR<8>,

-COOR<8>,-N(R<8>)2, -NHCOR<8>, CONR<8>OCrC10alkylQ<1>og CONR<8>OQ<2>,

Q<1>angir hydrogen, -NHCOR<8>, eller en gruppe valgt fra blant eventuelt substituert

-NH-aryl-, -NH-heteroaryl-, aryl-, heteroaryl-, C3-C8-cykloalkyl- og heterocykloalkyl-gruppe, Q<2>angir hydrogen eller en gruppe valgt fra blant en eventuelt substituert aryl-, heteroaryl-, Ca-Ca-heterocykloalkyl, C3-Ca-cykloalkyl og CrC4-alkyl-C3-C8-cykloalkyl - gruppe, R<10>er like eller forskjellige og er en gruppe valgt fra blant eventuelt substituert Ci-Ce-alkyl, C2-C6-alkenyl og C2-C6-alkynyl, -0-Ci-C6-alkyl, -0-C2-C6-alkenyl, -0-C2-C6-alkynyl, C3-C6-heterocykloalkyl og C3-C6-cykloalkyl, eller en gruppe valgt fra blant hydrogen, -CONH2, -COOR8,-OCON(R<8>)2, -N(R8)2> - NHCOR<8>,-NHCON(R<8>)2, -N02og halogen,

eller

nabostående grupper R<9>og R<10>danner sammen en bro med den generelle formel

Y angir O, S eller NR<11>,

m angir 0, 1 eller 2

R11 angir hydrogen eller Ci-C2-alkyl, og

R<12>angir hydrogen eller en gruppe valgt fra blant eventuelt substituert fenyl,

pyridyl, pyrazinyl, pyrimidinyl, pyridazinyl, -Ci-C3-alkyl-fenyl, -Ci-C3-alkyl-pyridyl, -Ci-C3-alkyl-pyrazinyl, -Ci-C3-alkyl-pyrimidinyl og -Ci-C3-alkyl-pyridazinyl,

R<13>angir Ci-C6-alkyl,

eventuelt i form av deres tautomerer, deres racemater, deres enantiomerer, deres diastereomerer og deres blandinger, samt eventuelt deres farmakologisk akspetable syreaddisjonssalter.

Særlig foretrukket er forbindelser ifølge et av kravene 1 til 3, hvori

R3-R6, R8 og X har den angitte betydning, og

R<1>betyr hydrogen,

R<2>CH3,og

R<7>hydrogen,

eventuelt i form av deres tautomerer, deres racemater, deres enantiomerer, deres diastereomerer og deres blandinger, samt eventuelt deres farmakologisk akspetable syreaddisjonssalter.

Særlig foretrukket er forbindelser med formel I ifølge et av kravene 1 til 4 for anvendelse som legemiddel.

En videre gjenstand for oppfinnelsen er forbindelse med formelen I ifølge et av kravene 1 til 4 for anvendelse som legemiddel med antiproliferativ virkning

En videre gjenstand for oppfinnelsen er anvendelsen av en forbindelse med formelen I for fremstilling av et legemiddel for behandling og/eller forebygning av kreft, infeksjoner, betennelses- og autoimmunsykdommer.

En videre gjenstand for oppfinnelsen er farmasøytiske preparater inneholdende som virkestoff én eller flere forbindelser med den generelle formel (I) ifølge et av kravene 1 til 4 eller deres fysiologisk akseptable salter eventuelt i kombinasjon med vanlige hjelpe- og/eller bærerstoffer

En videre gjenstand for oppfinnelsen er en fremgangsmåte for fremstilling av en forbindelse med den generelle formel (I),

hvori

R1-R7 og X har den i kravene 1 til 4 angitte betydning, kjennetegnet ved at en forbindelse med den generelle formel (II)

hvori

R<1->R<5>og X har den i kravene 1 til 4 angitte betydning og L er en avgangsgruppe, omsettes med en eventuelt substituert forbindelse med den generelle formel (III)

hvori

R6 og R<7>har den i kravene 1 til 4 angitte betydning.

En videre gjenstand for oppfinnelsen er en forbindelse med formelen (II),

hvori

R<1->R<5>og X har den i kravene 1 til 4 angitte betydning.

En videre gjenstand for oppfinnelsen er en fremgangsmåte for fremstilling av en forbindelse med den generelle formel (I),

hvori

R<6>betyr en rest med den generelle formel,

R<9>en eventuelt substituert gruppe -CONH-CrCi0-alkylen eller

en gruppe valgt fra -CONR<8->Ci-Ci0-alkyl-Q<1>, -CONR<8->Ci-Ci0-alkenyl-Q<1>, -CONR<8->Q<2>, og -COOR<8>,

R1-R5,R7, R<10>, n og X har den i kravene 1 til 4 angitte betydning, og R8 er som definert i krav 1, kjennetegnet ved at en forbindelse med den generelle formel (IA)

hvori

R<1>til R5,R7,R<10>og n har den i kravene 1 til 4 angitte betydning, og

L betyr en avgangsgruppe,

omsettes med et primært eller sekundært amin for å danne det tilsvarende amid eller med en alkohol til den tilsvarende ester.

Som alkylgrupper samt alkylgrupper, hvilke er en bestanddel av andre rester, betegnes forgrenete og rettkjedete alkylgrupper med 1 til 10 karbonatomer, foretrukket 1-6, særlig foretrukket 1-4 karbonatomer, eksempelvis nevnes: metyl, etyl, propyl, butyl, pentyl, heksyl, heptyl, oktyl, nonyl og decyl. Såfremt ikke annet er nevnt, omfattes av de forut nevnte betegnelser propyl, butyl, pentyl, heksyl, heptyl, oktyl, nonyl og decyl samtlige av de mulige isomere former. Eksempelvis omfatter betegnelsen propyl de to isomere rester n-propyl og iso-propyl, betegnelsen butyl n-butyl, iso-butyl, sek. butyl og tert.-butyl, betegnelsen pentyl, iso-pentyl, neopentyl etc. I de forut nevnte alkylgrupper kan eventuelt ett eller flere hydrogenatomer være erstattet med andre rester. Eksempelvis kan disse alkylgrupper være substituert med halogenatomene fluor, klor, brom eller iod. Foretrukket er substituentene fluor og klor. Særlig foretrukket er substituenten klor. Eventuelt kan også alle hydrogenatomer i alkylgruppen være erstattet.

Likeledes kan i de forut nevnte alkylgrupper, såfremt ikke noe annet er beskrevet, eventuelt ett eller flere hydrogenatomer eksempelvis være erstattet med en eventuelt substituert rest valgt fra gruppen bestående av CN, OCOCH3, aryl, fortrinnsvis fenyl, heteroaryl, fortrinnsvis tienyl, tiazolyl, imidazolyl, pyridyl, pyrimidyl eller pyrazinyl, mettet eller umettet heterocykloalkyl, fortrinnsvis pyrazolyl, pyrrolidinyl, piperidinyl, piperazinyl eller tetrahydro-oksazinyl, en aminrest, fortrinnsvis metylamin, benzylamin, fenylamin eller heteroarylamin, mettete eller umettete bicykliske ringsystemer, fortrinnsvis benzimidazolyl og cykloalkyl, fortrinnsvis cykloheksyl eller cyklopropyl.

Som alkylbro betegnes, såfremt ikke noe annet er angitt, forgrenete og rettkjedete alkylgrupper med 2 til 5 karbonatomer, eksempelvis propylen-, isopropylen-, n-butylen, iso-butyl, sek. butyl og tert.-butyl etc. Særlig foretrukket er propylen- og butylen-broer. I de nevnte alkylbroer kan eventuelt 1 til 2 C-atomer være erstattet med ett eller flere heteroatomer valgt fra gruppen oksygen, nitrogen eller svovel.

Som alkenylgrupper (også når den er bestanddel av andre rester) anses forgrenete og rettkjedete alkylengrupper med 2 til 10 karbonatomer, foretrukket 2-6 karbonatomer, særlig foretrukket 2-3 karbonatomer, såfremt de har minst én dobbeltbinding. Eksempelvis nevnes: Etenyl, propenyl, butenyl, pentenyl etc. Såfremt ikke annet er nevnt, omfattes av de forut nevnte betegnelser propenyl, butenyl etc. samtlige av de mulige isomere former. Eksempelvis omfatter betegnelsen butylen n-butenyl, 1-metylpropenyl, 2-metylpropenyl, 1.1-dimetyletenyl, 1.2-dimetyletenyl etc.

I de forut nevnte alkenylgrupper kan, såfremt ikke noe annet er beskrevet, eventuelt ett eller flere hydrogenatomer være erstattet med andre rester. Eksempelvis kan disse alkylgrupper være substituert med halogenatomene fluor, klor, brom eller iod. Foretrukket er substituentene fluor og klor. Særlig foretrukket er substituenten klor. Også alle hydrogenatomer i alkenylgruppen kan eventuelt være erstattet.

Som alkynylgrupper (også når de er bestanddel av andre rester) betegnes forgrenete og rettkjedete alkynylgrupper med 2 til 10 karbonatomer, såfremt de har minst en trippelbinding, eksempelvis etinyl, propargyl, butinyl, pentinyl, heksinyl etc, fortrinnsvis etinyl eller propinyl.

I de forut nevnte alkynylgrupper kan, såfremt ikke noe annet er beskrevet, eventuelt ett eller flere hydrogenatomer være erstattet med andre rester. Eksempelvis kan disse alkylgrupper være substituert med halogenatomene fluor, klor, brom eller iod. Foretrukket er substituentene fluor og klor. Særlig foretrukket er substituenten klor. Også alle hydrogenatomer i alkynylgruppen kan eventuelt være erstattet.

Begrepet aryl står for et aromatisk ringsystem med 6 til 14 karbonatomer, fortrinnsvis 6 eller 10 karbonatomer, foretrukket fenyl, som, såfremt ikke noe annet er beskrevet, eksempelvis kan bære én eller flere av de i det etterfølgende nevnte substituenter: OH, NO2, CN, -OCHF2, -OCF3, -NH2, halogen, eksempelvis fluor, klor, brom eller iod, fortrinnsvis fluor eller klor, Ci-Cio-alkyl, fortrinnsvis Ci-Cs-alkyl, foretrukket C1-C3-alkyl, særlig foretrukket metyl eller etyl, -0-Ci-C3-alkyl, fortrinnsvis -O-metyl eller -O-etyl, - N-metyl -tetrahydro-oksazinyl, -COOH, -COO-Ci-C4-alkyl, fortrinnsvis

-COOCH2CH3, -COO-C(CH3)3eller-COOCH3, -CONH2,

-CONH-CrCio-alkyl, hvorunder denne alkyl eventuelt kan være videre substituert, eventuelt substituert -CONH-C3-C6-cykloalkyl, fortrinnsvis eventuelt substituert -CONH-cyklopentyl, eventuelt substituert -CONH-heterocykloalkyl, fortrinnsvis piperidinyl, pyrrolidinyl eller piperazinyl, eventuelt substituert -CONH-heteroaryl, fortrinnsvis eventuelt substituert -CONH-pyridyl, - eventuelt substituert -CONH-aryl, fortrinnsvis eventuelt substituert-CONH-fenyl, -CONMeCi-C3-alkyl, hvorunder denne alkyl eventuelt kan være videre substituert, fortrinnsvis -CONMeCH2-pyridyl, benzimidazol eller

en rest med formelen

Som 5-10-leddete mono- eller bicykliske heteroarylringer i hvilke opptil tre C-atomer kan være erstattet med ett eller flere hetaroatomer valgt fra gruppen oksygen, nitrogen eller svovel nevnes eksempelvis furan, tiofen, pyrrol, pyrazol, imidazol, triazol, tetrazol, pyridin, pyridazin, pyrimidin, pyrazin, triazin, oksazol, isoksazol, tiazol, tiadiazol, oksadiazol nevnt, hvorunder hver av de forut nevnte heterocykler eventuelt videre kan være kondensert til en benzenring, fortrinnsvis benzimidazol, og hvorunder disse heterocykler .såfremt ikke annet er beskrevet, eksempelvis kan bære en eller flere av de i det etterfølgende nevnte substituenten OH, NO2, CN, -OCHF2, -OCF3, -NH2, halogen, fortrinnsvis fluor eller klor, Ci-Cio-alkyl, fortrinnsvis Ci-Cs-alkyl, foretrukket Ci-C3-alkyl, særlig foretrukket metyl eller etyl, -0-Ci-C3-alkyl, fortrinnsvis -O-metyl eller -O-etyl, -metyl-N-tetrahydro-oksazinyl, -COOH, -COO-C1-C4-alkyl, fortrinnsvis -COO-C(CH3)3eller-COOCH3, -CONH2jeventuelt substituert fenyl, eventuelt substituert heteroaryl, fortrinnsvis eventuelt substituert pyridyl eller pyrazinyl, -CONH-Ci-Cio-alkyl, hvorunder denne alkyl på sin side eventuelt kan være substituert, eventuelt substituert -CONH-C3-C6-cykloalkyl, fortrinnsvis eventuelt substituert -CONH-cyklopentyl, eventuelt substituert -CONH-heteroaryl, fortrinnsvis eventuelt substituert -CONH-pyridyl, - eventuelt substituert -CONH-aryl, fortrinnsvis eventuelt substituert -CONH-fenyl, -CONMeCrC3-alkyl, hvorunder denne alkyl på sin side eventuelt kan være substituert, fortrinnsvis -CONMeCH2-pyridyl, benzimidazol eller en rest med formelen

Som cykloalkylrester betegnes mettete eller umettete cykloalkylrester med 3-8 karbonatomer, eksempelvis cyklopropyl, cyklobutyl, cyklopentyl, cyklopentenyl, cykloheksyl, cykloheksenyl, cykloheptyl eller cyklooctyl, fortrinnsvis cyklopropyl, cyklopentyl eller cykloheksyl, hvorunder hver av de forut nevnte cykloalkylrester eventuelt videre bærer én eller flere substituenter, fortrinnsvis =0, eller kan være kondensert til en benzenring.

"=0" betyr et gjennom en dobbeltbinding tilknyttet oksygenatom.

Som heterocykloalkylrester nevnes, såfremt det i definisjonene ikke er beskrevet noe annet, 5- ,6- eller 7-leddete, mettete eller umettets heterocykler, hvilke som heteroatomer kan innholde nitrogen, oksygen eller svovel, eksempelvis tetrahydrofuran, tetrahydrofuranon, y-butylrolacton, a-pyran, y-pyran, dioksolan, tetrahydropyran, dioksan, dihydrotiofen, tiolan, ditiolan, pyrrolin, pyrrolidin, pyrazolin, pyrazolidin, imidazolin, imidazolidin, tetrazol, piperidin, pyridazin, pyrimidin, pyrazin, piperazin, triazin, tetrazin, morfolin, tiomorfolin, diazepan, oksazin, tetrahydro-oksazinyl, isotiazol, pyrazolidin nevnt, fortrinnsvis pyrazolyl, pyrrolidinyl, piperidinyl, piperazinyl eller tetrahydro-oksazinyl, hvorunder heterocyklen eventuelt kan være substituert.

Som halogen betegnes generelt fluor, klor, brom eller Jod.

Som avgangsgruppe L betegnes, like eller forskjellige, en avgangsgruppe som eksempelvis klor, brom, iod, metansulfonyl, trifluormetansulfonyl eller p-toluensulfonyl, fortrinnsvis klor.

Forbindelsene ifølge oppfinnelsen kan foreligge i form av de enkelte optiske isomerer, blandinger av de enkelte enantiomerer, diastereomerer eller racemater, i form av tautomerer samt i form av de frie baser eller de tilsvarende syreaddisjonssalter med farmakologisk akseptable syrer - som eksempelvis syreaddisjonssalter med halogenhydrogensyrer, eksempelvis klor- eller bromhydrogensyre, eller organiske syrer, som eksempelvis oksal-, fumar-, diglycol-eller metansulfonsyre.

Substituenten R<1>kan bety en rest valgt fra gruppen bestående av hydrogen, NH2,

XH, fortrinnsvis OH, halogen, fortrinnsvis fluor eller klor, og en eventuelt med ett eller flere, fortrinnsvis ett, to eller tre halogenatomer, fortrinnsvis fluor eller klor, substituert Ci-C3-alkyl-gruppe, fortrinnsvis metyl eller etyl. Særlig foretrukket betyr substituenten R<1>hydrogen.

Substituenten R<2>kan bety en rest valgt fra gruppen bestående av hydrogen, CHO, XH, fortrinnsvis OH, -X-Ci-C2-alkyl, fortrinnsvis -0-CH3eller -0-CH2CH3, og en eventuelt substituert Ci-C3-alkyl-gruppe, hvorunder alkylgruppen fortrinnsvis består av 1 til 2 karbonatomer, særlig foretrukket av ett karbonatom og eventuelt kan være substituert, foretrukket med halogenatomer, særlig foretrukket med fluoratomer. Særlig foretrukket betyr substituenten R<2>metyl.

Substituentene R3 og R4 kan være like eller forskjellige og betyr en rest valgt fra gruppen bestående av eventuelt substituert Ci-Cio-alkyl, fortrinnsvis Ci-C6-alkyl, foretrukket Ci-C4-alkyl, særlig foretrukket metyl, etyl eller propyl, særlig foretrukket metyl eller etyl,

C2-Cio-alkenyl, fortrinnsvis etenyl eller propenyl, foretrukket etenyl,

C2-Cio-alkynyl, fortrinnsvis etinyl eller propinyl, aryl, foretrukket eventuelt substituert fenyl, heteroaryl, Ca-Ca-cykloalkyl, fortrinnsvis cyklopropyl og cyklobutyl, C3-C8-heterocykloalkyl, -X-aryl, -X-heteroaryl, -X-cykloalkyl, -X-heterocykloalkyl, -NR<8->aryl,

-NR<8->heteroaryl, -NR<8->cykloalkyl og

-NR<8->heterocykloalkyl, eller

en rest valgt fra gruppen bestående av hydrogen, halogen, COXR<8>, CON(R<8>)2, COR<8>og XR<8>, fortrinnsvis hydrogen, eller

restene R3 og R<4>kan sammen bety en 2- til 5-leddet alkylbro, fortrinnsvis en etylen-, propylen- eller butylenbro, hvorunder propylen- eller butylenbroen kan innholde 1 til 2 heteroatomer, fortrinnsvis oksygen, nitrogen eller svovel, særlig foretrukket en etylenbro.

Særlig foretrukket betyr substituenten R<3>metyl eller etyl. Substituenten R4 betyr særlig foretrukket hydrogen eller metyl. Særlig foretrukne er forbindelser i hvilke R<3>og R<4>betyr metyl.

Alle i betydningen av R3 og R<4>nevnte rester kan eventuelt være substituert.

Resten R5 kan bety hydrogen eller en rest valgt fra gruppen bestående av eventuelt substituert Ci-Cio-alkyl, eksempelvis Ci-C6-alkyl-aryl eller Ci-C6-alkyl-heteroaryl, fortrinnsvis Ci-C6-alkyl, særlig foretrukket Ci-Cs-alkyl, særlig foretrukket propyl, butyl, pentyl, heksyl, -CH2-cykloheksyl, (CH2)i_2cyklopropyl eller (CH2)4-OCOCH3, C2-Ci0-alkenyl, fortrinnsvis propenyl, butenyl, pentenyl eller heksenyl, foretrukket propenyl eller heksenyl,

C2-Cio-alkynyl, fortrinnsvis propinyl, butinyl eller pentinyl, foretrukket propinyl,

aryl, fortrinnsvis fenyl, heteroaryl, -C3-C6-cykloalkyl, fortrinnsvis cyklopropyl, cyklobutyl, cyklopentyl eller cykloheksyl og -C3-C6-cykloalkenyl, fortrinnsvis cykloheksenyl eller cyklopentenyl, , eller substituentene

R3 og R5 eller R4 og R5 danner sammen en mettet eller umettet C3-C4-alkylbro, som kan innholde 1 til 2 heteroatomer, fortrinnsvis oksygen, svovel eller nitrogen.

Alle i betydningen av R<5>nevnte rester kan eventuelt være substituert.

Substituenten R6 kan bety eventuelt substituert aryl, eller heteroaryl, fortrinnsvis aryl, foretrukket fenyl.

Særlig foretrukket betyr substituenten R<6>en fenylrest, som kan være substituert med en av de etterfølgende beskrevne rester R<9>og R<10>, hvorunder fenylringen kan bære en av restene R<9>, fortrinnsvis i para-stilling, og én, to, tre eller fire, foretrukket én eller to av restene R<10>, fortrinnsvis i orto- eller meta-stilling.

Substituenten R7 kan bety hydrogen eller-CO-X-Ci-C4-alkyl, fortrinnsvis hydrogen.

X betyr uavhengig av hverandre O eller S, fortrinnsvis O.

De i definisjonen av substituentene R3 og R<4>nevnte rester R<8>betyr uavhengig av hverandre hydrogen eller en rest valgt fra gruppen bestående av eventuelt substituert d-C4-alkyl, C2-C4-alkenyl, C2-C4-alkynyl og fenyl, fortrinnsvis hydrogen eller C1-C2-alkyl.

Substituenten R<9>kan bety en rest valgt fra gruppen bestående av eventuelt substituert Ci-C6-alkyl, fortrinnsvis Ci-C4-alkyl, foretrukket metyl, etyl eller propyl, særlig foretrukket metyl, C2-C6-alkenyl, C2-C6-alkynyl, -CONH-Ci-Ci0-alkylen, fortrinnsvis -CONH-d-C3-alkylen, foretrukket -CONH-Ci-C2-alkylen, -O-aryl, foretrukket 0-C6-do-aryl, særlig foretrukket O-fenyl, -O-heteroaryl, -O-cykloalkyl, foretrukket 0-C3-C6-cykloalkyl, særlig foretrukket O-cyklopropyl,

-O-heterocykloalkyl, aryl, foretrukket C6-Cio-aryl, særlig foretrukket fenyl, heteroaryl, cykloalkyl, foretrukket C3-C6-cykloalkyl, særlig foretrukket cyklopropyl, og heterocykloalkyl, eller

en rest valgt fra gruppen bestående av -0-d-C6-alkyl-Q<1>, -CONR<8>-d-do-alkyl-Q<1>,

-CONR<8>-d-do-alkenyl-Q<1>, -CONR<8->Q<2>, halogen, eksempelvis fluor, klor, brom eller

iod, OH, -S02R<8>, -S02N(R<8>)2, -COR<8>,-COOR<8>,-N(R<8>)2, -NHCOR<8>, CONR<8>OCrCi0-alkylQ<1>og CONR<8>OQ<2>,hvorunderQ<1>og Q<2>har de forut nevnte betydninger. Fortrinnsvis betyr R<9>en av de følgende rester -CONH-Ci-Cio-alkyl, foretrukket -CONH-Ci-C3-alkyl, særlig foretrukket -CONH-Ci-C2-alkyl, hvorunder denne alkyl eventuelt på sin side kan være substituert med CN, eventuelt substituert aryl, fortrinnsvis eventuelt substituert fenyl, heteroaryl, fortrinnsvis tienyl, tiazolyl, imidazolyl, pyridyl, pyrimidyl eller pyrazinyl, mettet eller umettete heterocykloalkyl, fortrinnsvis pyrazolyl, pyrrolidinyl, piperidinyl, piperazinyl eller tetrahydro-oksazinyl, en aminrest, fortrinnsvis metylamin, benzylamin, fenylamin eller heteroarylamin, mettete eller umettete bicykliske ringsystemer, fortrinnsvis benzimidazolyl og cykloalkyl, fortrinnsvis cykloheksyl. Videre betyr R<9>fortrinnsvis -CONH-heteroaryl, foretrukket -CONH-pyridyl, -CONH-C3-Ci0-cykloalkyl, foretrukket -CONH-cyklopropyl -CONH-cyklobutyl eller -CONH-cyklopentyl, særlig foretrukket -CONH-cyklopropyl; -CONH-C3-Cio-heterocykloalkyl, -CONH-C 6-C-io-aryl, foretrukket —CONH-fenyl, COO-Ci-C3-alkyl, særlig foretrukket COOCH3, COOH, halogen, foretrukket F eller klor, OH eller en rest med formelen

Alle i definisjonen av R<9>oppførte rester kan eventuelt være substituerte, fortrinnsvis med én eller flere av restene valgt fra gruppen bestående av OH, OCH3, Cl, F, CH3, COOH, CONHCH2f og CONHCH2-pyrazinyl-CH3.

Fremstillingen av forbindelsene ifølge oppfinnelsen kan foregå etter de i det følgende beskrevne syntesemetoder A og B, hvorunder substituentene med de generelle formler (A1) til (A6) har de forut nevnte betydninger. Disse fremgangsmåter må oppfattes som anskueliggjørelse av oppfinnelsen.

Fremgangsmåte A

Trinn 1A

En forbindelse med formelen (A1) blir omsatt med en forbindelse med formelen (A2) til en forbindelse med formelen (A3) (Skjema 1A). Denne reaksjonen kan utføres ifølge WO 0043369 eller WO 0043372. Forbindelsen (A1) er kommersielt tilgjengelig, eksempelvis fra City Chemical LLC, 139 Allings Crossing Road, West Haven, CT, 06516, USA. Forbindelsen (A2) kan fremstilles etter forskrifter kjent fra litteraturen ( a) F. Effenberger, U. Burkhart, J. Willfahrt LiebigsAnn. Chem. 1986, 314-333; b) T. Fukuyama, C-K. Jow, M. Cheung, tetrahedron Lett. 1995, 36, 6373-6374; c) R. K. Olsen, J. Org. Chem. 1970, 35, 1912-1915; d) F.E. Dutton, B.H. Byung Tetrahedron Lett. 1998, 30, 5313-5316; e) J. M. Ranajuhi, M. M. Joulli Synth. Commun. 1996, 26, 1379-1384.;.

I trinn 1A røres 1 ekvivalent av forbindelsen (A1)og 1 til 1,5 ekvivalenter, foretrukket 1,1 ekvivalenter av en base, fortrinnsvis kaliumkarbonat, kaliumhydrogenkarbonat, natriumkarbonat eller natriumhydrogenkarbonat, kalsiumkarbonat, særlig foretrukket kaliumkarbonat, i et fortynningsmiddel, eksempelvis aceton, vandig aceton, tetrahydrofuran, dietyleter eller dioksan, fortrinnsvis aceton eller dietyleter, særlig foretrukket aceton.

Ved en temperatur på 0 til 15 °C, foretrukket 5 til 10 °C, blir 1 ekvivalent av en aminosyre med formelen (A2) løst i et organisk løsningsmiddel, eksempelvis aceton, tetrahydrofuran, dietyleter eller dioksan, foretrukket aceton, tildryppet. Reaksjonsblandingen blir oppvarmet under røring til en temperatur på 18°C til 30 °C, fortrinnsvis ca. 22°C, og deretter rørt videre ytterligere 10 til 24 timer, fortrinnsvis ca.

12 timer. Deretter blir fortynningsmiddelet avdestillert, resten blandet med vann og blandingen ekstrahert to til tre ganger med et organisk løsningsmiddel eksempelvis, dietyleter eller etylacetat, fortrinnsvis etylacetat. De sammenslåtte organiske ekstrakter blir tørket og løsningsmiddelet avdestillert. Resten (forbindelse A3) kan anvendes uten forutgående rensing i trinn 2.

Trinn 2A

Den i trinn 1A oppnådde forbindelse (A3) blir redusert på nitrogruppen og cyklisert til forbindelsen med formelen (A4) (Skjema 2A).

I trinn 2A blir 1 ekvivalent av nitroforbindelsen (A3) løst i en syre, fortrinnsvis løst iseddik, maursyre eller saltsyre, foretrukket iseddik, og oppvarmet til 50 til 70 °C, fortrinnsvis ca. 60 °C,. Deretter blir et reduksjonsmiddel, eksempelvis sink, tinn, eller jern, foretrukket jernpulver, tilsatt inntil avslutning av den eksoterme reaksjon og rørt 0,2 til 2 timer, fortrinnsvis 0,5 timer, ved 100 til 125 °C, fortrinnsvis ved ca. 117 °C. Etter avkjøling til romtemperatur blir jernsaltet frafiltrert og løsningsmiddelet avdestillert. Resten blir tatt opp i et løsningsmiddel eller en løsningsmiddelblanding, eksempelvis etylacetat eller diklormetan/ metanol 9/1 og halvmettet NaCI-løsning, og eksempelvis filtrert over kieselgur. Den organiske fasen blir tørket og inndampet. Resten (forbindelse (A4)) kan renses kromatografisk eller ved hjelp av krystallisasjon eller anvendes som råprodukt i trinn 3A av syntesen.

Trinn 3A

Den i trinn 2A oppnådde forbindelse (A4) kan omsettes ved elektrofil substitusjon ifølge Skjema 3A til forbindelsen med formelen (A5).

I trinn 3A blir 1 ekvivalent av amidet med formelen (A4) løst i et organisk løsningsmiddel, eksempelvis dimetylformamid eller dimetylacetamid, fortrinnsvis dimetylacetamid, og avkjølt til ca. -5 til 5 °C, fortrinnsvis 0°C.

Deretter blir 0,9 til 1,3 ekvivalenter natriumhydrid og 0,9 til 1,3 ekvivalenter alkylhalogenid, eksempelvis metyliodid, tilsatt. Reaksjonsblandingen blir rørt 0,1-3 timer, fortrinnsvis ca. 1 time, ved ca. 0 til 10 °C, fortrinnsvis ved ca. 5 °C, og kan eventuelt ytterligere få stå 12 timer i dette temperaturområdet. Reaksjonsblandingenen blir inndampet og ekstrahert med vann og et organisk løsningsmiddel, fortrinnsvis diklormetan, etylacetat. Den organiske fasen blir inndampet. Resten (forbindelse (A5)) kan renses kromatografisk, fortrinnsvis over silikagel.

Trinn 4A

Amineringen av den i trinn 3A oppnådde forbindelse (A5) til forbindelsen med formelen (A7) (Skjema 4A) kan utføres etter de fra litteraturen kjente metoder av variantene 4.1 A (a) M.P.V. Boarland, J.F.W. McOmi J. Chem. Soc. 1951, 1218-1221; b) F. H. S. Curd, F. C. Rose J. Chem. Soc. 1946, 343-348., 4.2 A (a) Banks J. Am. Chem. Soc. 1944, 66, 1131 b) Ghosh and Dolly J. Indian Chem. Soc. 1981, 58, 512-513.

Eksempelvis blir i variant 4.1 A 1 ekvivalent av forbindelsen (A5) og 1 til 3 ekvivalenter, fortrinnsvis ca. 2 ekvivalenter av forbindelsen (A6) uten løsningsmiddel eller et organiske løsningsmiddel som eksempelvis sulfolan, dimetylformamid, dimetylacetamid, toluen, N-metylpyrrolidon, dimetylsulfoksyd, eller dioksan, foretrukket sulfolan oppvarmet over 0,1 til 4 timer, fortrinnsvis 1 time, ved 100 til 220 °C, fortrinnsvis ved ca. 160 °C. Etter avkjøling krystalliseres ved tilsetning av org. løsningsmidler eller løsningsmiddelblandinger, eksempelvis dietyleter/metanol, etylacetat, metylen klorid, eller dietyleter, fortrinnsvis dietyleter/metanol 9/1, produktet (A7) eller renses kromatografisk.

Eksempelvis blir i variant 4.2 A 1 ekvivalent av forbindelsen (A5) og 1 til 3 ekvivalenter av forbindelsen (A6) rørt med syre, eksempelvis 1-10 ekvivalenter 10-38%ig saltsyre og/eller en alkohol, eksempelvis etanol, propanol, butanol, foretrukket etanol under tilbakeløp 1 til 48 timer, fortrinnsvis ca. 5 timer,.

Det utfelte produkt (A7) blir frafiltrert og eventuelt vasket med vann, tørket og krystallisert fra et egnet org. løsningsmiddel.

I tilfelle at R6 har betydningen et eventuelt substituert benzimidazol, kan fremstillingen av forbindelsene (A6) foregå etter metoder kjent fra litteraturen, eksempelvis tilsvarende følgende skjema:

Således blir eksempelvis 33 mmol av forbindelsen (Z1), 49 mmol av forbindelsen (Z2) og 49 mmol 1-etoksykarbonyl-2-etoksydihydrokinolin (EEDQ) rørt i 50 ml av et organisk løsningsmiddel, fortrinnsvis dimetylformamid, ved ca. 100 til 130 °C, fortrinnsvis ved ca. 115 °C, 1 til 4 timer, fortrinnsvis ca. 3 timer. Derpå blir den avkjølte reaksjonsløsning satt til 50 til 400 ml, fortrinnsvis ca. 200 ml av en vann/etylacetat-blanding (blandingsforhold ca. 1:1). De dannete krystaller (Z3) blir frafiltrert og vasket.

Derpå blir 4,2 mmol av forbindelsen (Z3) rørt med 12,5 mmol, tinn(ll)klorid og 30 mmol kaliumkarbonat i ca. 50 ml av et organisk fortynningsmiddel, fortrinnsvis etylacetat ved ca. 22 °C 4 til 48 timer, fortrinnsvis ca. 24 timer. Etter tilsetning av 22 g kieselgur blir det ekstrahert med et organisk fortynningsmiddel eller en fortynningsmiddelblanding, fortrinnsvis med en blanding av diklormetan / metanol (9:1), de sammenslåtte ekstrakter inndampet og den dannete felling (Z4) eller de dannete krystaller (Z4) isolert.

Trinn 5A

I tilfelle at R<9>har betydningen -CONR<8->CrCi0-alkyl-Q<1>, -CONH-CrC5-alkylen eller -CONR<8->Q<2>, hvorunder substituentene har de forut nevnte betydninger, kan fremstillingen av forbindelsene ifølge oppfinnelsen finne sted etter metoder kjent fra litteraturen, eksempelvis tilsvarende Skjema 5A.

Den i trinn 4A oppnådde forbindelse (A7') kan enten omsettes ved forsåpning og etterfølgende aminering til amidet med den generelle formel (A10) (Skjema (5A) Variant 5.1 A, eller ved forsåpning med etterfølgende overføring i syrekloridet (A9) og etterfølgende aminering (Skjema (5A) Variant 5.2A,

Variant 5.1 A:

I Variant 5.1 A blir eksempelvis 20 mmol av esteren (A7') i ca. 100 ml av en base, fortrinnsvis 1N natriumhydroksydløsning eller litiumhydroksydløsning og ca. 500 ml av en alkohol oppvarmet, eksempelvis med etanol, dioksan eller metanol, fortrinnsvis metanol, til fullstendig omsetning av esteren. Derpå blir alkoholen avdestillert. Resten blir opptatt i ca. 200 ml vann og surgjort under kjøling med syre, eksempelvis saltsyre, fortrinnsvis med 2 N saltsyre,. Produktet (A8) blir frafiltrert og tørket. Eksempelvis blir ca. 0,5 mmol av forbindelsen (A8) løst med ca. 0,5 mmol O-benzotriazolyl-N,N,N',N'-tetrametyluroniumtetrafluoroborat(TBTU) og ca. 1,4 mmol, diisopropyletylamin (DIPEA) i ca. 5 ml av et organisk fortynningsmiddel, eksempelvis tetrahydrofuran, dimetylformamid, N-metylpyrrolidion, dimetylacetamid, fortrinnsvis dimetylformamid,. Etter tilsetning av ca. 0,75 mmol, av et amin som danner den substituente R<9>blir reaksjonsblandingen rørt 0,1 til 24 timer, fortrinnsvis ca. 12 timer ved 20°C til 100°C. Gjennom eksempelvis krystallisasjon eller kromatografisk rensing blir produktet med formelen (A10) oppnådd.

Variant 5.2 A:

I variant 5.2 A blir eksempelvis ca. 1 mmol av syren (A8) i ca. 2,7 ml, tionylklorid suspendert. Blandingen blir oppvarmet til 40°C til 80 °C, fortrinnsvis ca. 50 °C og ved konstant temperatur tilsettes reaksjonsblandingen under røring 2 til 10 dråper, fortrinnsvis ca. 3 dråper, dimetylformamid. Derpå røres til reaksjonen er ferdig ved 90°C. Overskudd av tionylklorid blir avdestillert.

Ca. 1 mmol av det dannete syrekloridet (A9) blir løst i ca. 30 ml av et organisk fortynningsmiddel, eksempelvis diklormetan. Etter tilsetning av et amin som danner substituenten R<9>røres det ved ca. 22°C. Den dannete felling blir frafiltrert og vasket med vann. Den gjenværende rest blir vasket med et organisk fortynningsmiddel, eksempelvis metanol. Moderluten blir eksempelvis kromatografisk renset og inndampet. Det blir tilbake produktet (A10).

Fremgangsmåte B

Alternativt til den ovenfor beskrevne fremgangsmåte kan det som vist i Skjema B etter metoder kjent fra litteraturen først utføres i tilslutning til trinn 1A en aminering av forbindelsen (A3) og derpå en syklisering av produktet (B1) til forbindelsen (B2). Den videre substitusjon av forbindelsen (B2) til forbindelsen (A7) kan skje eksempelvis analogt trinn 3A.

De nye forbindelser med den generelle formel (I) kan syntetiseres analogt med etterfølgende syntese-eksempler. Disse eksempler er imidlertid bare å forstå som eksempler på fremgangsmåten for videre anskueliggjørelse av oppfinnelsen uten selv å begrense dens gjenstand.

Eksempel 63 og Eksempel 109 :

For syntese av forbindelsene 63 og 109 blir først en Mellomforbindelse 4

fremstilt som i det følgende beskrevet.

38,9 ml (0,263 mol) 2-bromsmørsyreetylester og 36,4 g (0,263 mol) kaliumkarbonat ble plassert i 350 ml etylacetat, og derpå rask tildryppet 46,7 ml (0,402 mol) isoamylamin løst i 70 ml etylacetat. Det ble kokt 20 h under tilbakeløp. Dannet salt ble frafiltrert, filtratet inndampet, blandet med 50 ml toluen og på nytt inndampet til tørrhet.

Utbytte: 54,3 g av en forbindelse 1 (rød olje)

54,3 g av forbindelsen 1, løst i 400 ml aceton og 30,7 g (0,222 mol) kaliumkarbonat ble kjølt under røring til 8° C, blandet med en løsning av 43,1 g (0,222 mol) 2,4-diklor-5-nitropyrimidin i 250 ml aceton og derpå rørt 24 h ved RT.

Den dannete suspensjon ble inndampet, resten ekstrahert med vann og etylacetat, den organiske fasen vasket med vann og NaCI-løsning, tørket over MgSCMog inndampet til tørrhet.

Utbytte: 87,3 g av en forbindelse 2 (brun olje)

44,1 g av forbindelsen 2 ble løst i 800 ml iseddik, oppvarmet til 65° C og blandet porsjonsvis med 36 g jernpulver. Deretter ble det rørt 3 h ved 70° C, fellingen frafiltrert og filtratet inndampet.

Resten ble i diklormetan / metanol 90:10 satt på silikagel, inndampet og renset ved hjelp av søylekromatografi (eluent: etylacetat / cykloheksan 1:1).

Resten ble utfelt fra etylacetat / petroleter.

Utbytte: 16,1 g av en forbindelse 3 (beige pulver)

16,1 g av forbindelsen 3 ble løst i 75 ml dimetylacetamid og kjølt under nitrogen-atmosfære under røring til 5°C. Deretter ble 2,51 g (0,063 mol) NaH, 60%ig dispersion i mineralolje, tilsatt, hvorunder temperaturen forbigående steg til 16° C. Etter 30 min. ble 3,94 ml (0,063 mol) metyljodid løst i 75 ml dimetylacetamid tilsatt rørt og 24 h ved 22°C.

Løsningsmiddelet ble inndampet, blandet med 200 ml vann og den dannete felling frafiltrert, derpå rørt ut med petroleter.

Utbytte: 15,1 g av en forbindelse 4 (gult pulver)

<1>H-NMR(250 MHz): = 7.80 (1H, s), 4.35 (m, 1H), 3.92 (m, 1H), 3.22 (s, 3H), 3,14 (m, 1H), 1,81 (m, 2H), 1,60-1,40 (m, 3H), 0,90 (m, 6H), 0,70 (t, 3H).

Syntese av Eksempel 63

2,5 g av forbindelsen 4, 1,43 g 4-amino-3-metoksybenzosyre, 1,25 ml kons. saltsyre, 150 ml dest. vann og 37,5 ml etanol ble kokt 10 h under tilbakeløp. Fellingen ble frafiltrert, vasket med vann og rørt ut i metanol. Derpå ble fellingen omkrystallisert ved hjelp av petroleter og eter.

Utbytte: 1,6 g av en forbindelse 5 (hvitt pulver)

0,2 g av forbindelsen 5, 5 ml benzylamin, 0,16 g TBTU, 0,17 g DIPEA ble løst i 2 ml dimetylformamid (DMF) og rørt 48 h ved romtemperatur. Derpå ble reaksjonsblandingen tatt opp i metylenklorid, vasket med vann og den organiske fasen inndampet. Ved tilsetning av petroleter/etylacetat 9:1 utfeltes produktet som lyse beige krystaller.

Utbytte: 0.18 g. Smp.: 178°C

Syntese av Eksempel 109 :

5 g 2 amino-5-nitroanilin, 6,03 g 4-pyridylkarboksylsyre, 12,1 g EEDQ blir løst i 50 ml DMF og rørt ved 115°C 1,75 h, deretter blir DMF avdestillert i vakuum og reaksjonsblandingen oppvarmet derpå ved 180°C 1 h. Resten blir opptatt i 30 ml DMF, blandet med 200 ml vann og 100 ml etylacetat. Den dannete krystallgrøt blir frafiltrert og vasket med vann, etylacetat og eter.

Utbytte: 5.8 g av en forbindelse 6

2g av forbindelsen 6 blir blandet med 0,2 g Pd/C 5 %ig i 30 ml etanol og hydrogenert i nærvær av hydrogen. Derpå blir det inndampet og krystallisert fra etanol og toluen. Utbytte: 1.75 g hvitt pulver av en forbindelse 7.

0.2 g av forbindelsen 5, 0,28 g av forbindelsen 7, 0,001 g natrium-tert.butylat, 2.5 ml etylenglykoldimetyleter, 0,006 g palladium(ll)acetat og 0,22 g 2-(di-tert-butylfospino)bifenyl blir løst i 1,5 ml N-metylpyrrolidon (NMP). Deretter blir det oppvarmet i 0,5 h til 160°C. Reaksjonsblandingen blir derpå renset over 20 g silikagel og produktet krystallisert fra eter, etylacetat og petroleter.

Utbytte: 0,04 g gule krystaller. Smp.: 180°C

Eksempel 218 , 58 og 4:

For syntese av forbindelsene 218, 58 og 4 blir først en Mellomforbindelse 11

fremstilt som beskrevet i det følgende.

55,8 g DL-alaninmetylester x HCI ble løst i 500 ml metanol, deretter ble 76,1 ml 30%ig natriummetylat-løsning tilsatt og saltet frafiltrert. Filtratet ble tilsatt 37,8 g trimetylacetaldehyd og fikk deretter stå i 22 h. Deretter fulgte tilsetning av 9,5 g 10%ig Pd/C, det ble hydrogenert 3,1 h ved 0,5 bar og 20° C. Reaksjonsblandingen ble frafiltrert over kieselgur og inndampet. Resten ble opptatt i dietyleter, saltene filtrert over kieselgur og filtratet inndampet.

Utbytte: 55,8 g av en forbindelse 8 (klar væske)

48,5 g 2,4-diklor-5-nitropyrimidin ble plassert i 400 ml dietyleter, 41,0 g kaliumhydrogenkarbonat tilsatt i 400 ml vann avkjølt til -5° C. 43,3 g av forbindelsen 8 ble løst i 400 ml dietyleter og tildryppet ved -5° C. Det ble rørt 1 h ved -5° C og 2 h ved 0° C, derpå oppvarmet til romtemperatur og reaksjonsblandingen fikk stå 24 h. Den organiske fasen ble skilt fra, tørket over MgSO^og inndampet til tørrhet. Utbytte: 79,2 g av en forbindelse 9 (gul harpiks)

79,0 g av forbindelsen 9 ble løst i 1000 ml iseddik og oppvarmet til 70°C. Etter fjerning av varmekilden ble 52 g jern tilsatt porsjonsvis. Temperaturen steg til ca. 110° C, det ble rørt 1 h ved denne temperaturen. Suspensjonen ble filtrert varm og filtratet inndampet.

Resten ble opptatt i etylacetat og blandet med 150 ml kons. HCI, den organiske fasen skilt fra og den vandige fase ekstrahert flere ganger med diklormetan. De sammenslåtte organiske faser ble inndampet, satt på silikagel og renset ved hjelp av søylekromatografi (eluent: petroleter/etylacetat 1:1).

Da den isolerte substans enda var sterkt forurenset, ble det en gang til renset over silikagel. Den ønskede forbindelse utkrystalliserte, krystallene ble frafiltrert. Moderluten ble inndampet og omkrystallisert fra etylacetat / dietyleter.

Utbytte: 17,63 g av en forbindelse 10

7,6 g av forbindelsen 10 og 6,4 ml metyljodid ble plassert i 75 ml dimetylacetamid (DMA) og avkjølt til -15° C. 1,25 g NaH, 60%ig dispersjon i mineralolje, ble tilsatt porsjonsvis, rørt 30 min. ved -10° til -5° C. Derpå ble 150 ml isvann tilsatt, krystaller frafiltrert, vasket med vann og petroleter. Krystallene ble opptatt i diklormetan, filtrert gjennom kieselgur og filtratet inndampet til tørrhet. Det ble omkrystallisert fra petroleter.

Utbytte: 6,3 g av forbindelsen 11 (beige krystaller)

<1>H-NMR (250 MHz): = 7,73 (1H, s), 4,35 (d, 1H), 4,25 (m, 1H), 3,35 (s, 3H), 2,55 (d, 1H), 1,31 (d, 3H), 0,95 (s, 9H).

Syntese av Eksempel 218

0,2 g av forbindelsen 11, 3,5-difluor-4-hydroksyanilin og 0,75 ml sulfolan ble 15 min oppvarmet til 130°C, 15 min til 140°C og 10 min til 170°C. Derpå ble det blandet med

eter, supernatanten avdekantert og resten krystallisert fra metanol/eter og omkrystallisert på nytt fra metanol.

Utbytte: 0,15 g hvite krystaller. Smp.: >250°C

Syntese av Eksempel 4

6,3 g av forbindelsen 11 blir løst i 25 ml sulfolan ved 100°C, deretter blandet med 4,0 g 4-aminobenzosyreetylester og oppvarmet 1 h til 170°C. Derpå ble satsen blandet med 50 ml eter. Etter begynnende krystallisasjon ble ytterligere 50 ml eter og 50 ml metanol tilsatt. Krystallene ble omkrystallisert fra metanol.

Utbytte: 6,6 g av en forbindelse 12 (gulaktige krystaller), Smp: fra 65°C inntrer spaltning

3,55 g av forbindelsen 12 ble oppslemmet i 250 ml metanol og blandet ved 60°C med 25 ml 4N natronlut. Etter 6 h ble 15 ml iseddik tilsatt, de dannete krystaller frafiltrert og vasket med metanol/eter.

Utbytte: 1,2 g av en forbindelse 13 (hvite krystaller)

1,5 g av forbindelsen 13 ble løst i 7,5 ml tionylklorid og oppvarmet i 1 h til 80°C. Deretter ble tionylklorid avdestillert, resten rørt med eter, krystallene frafiltrert og vasket med eter.

Utbytte: 1,7 g av en forbindelse 14 (gule krystaller)

0,18 g 3-aminopyridin ble løst i 10 ml tetrahydrofuran(THF) og blandet med 0,4 ml trietylamin. Derpå ble 0,22 g av forbindelsen 14 tilsatt og rørt i 16h ved romtemperatur. Satsen ble inndampet til tørrhet, tatt opp i etylacetat, ekstrahert med vann, inndampet på nytt og produktet krystallisert fra etylacetat.

Utbytte: 0,07 g (beige krystaller), Smp.: 215-216°C

Syntese av Eksempel 58

0,05 g av forbindelsen 13 ble oppslemmet i 10 ml diklormetan, deretter blandet med 0,15 ml DIPEA og 0,05 g TBTU. Derpå ble løsningen rørt i 30 min og blandet med 0,01 ml 4-picolylamin. Etter 18 h ble satsen blandet med 20 ml vann, den organiske fasen skilt fra og produktet renset ved hjelp av silikagelkromatografi, derpå omkrystallisert fra etylacetat /petroleter.

Utbytte: 0,044 g (hvite krystaller), Smp.: 238-240X

Eksempel 65 og 125

For syntese av forbindelsene 65 og 125 blir først en Mellomforbindelse 18

fremstilt som beskrevet i det følgende.

28.3 g isobutylamin, 36 g R,S-2-brompropionsyreetylester og 28 g kaliumkarbonat ble kokt i 150 ml etylacetat 6 h under tilbakeløp.

Etter avkjøling ble saltet frafiltrert og moderluten inndampet.

Resten ble blandet med 100 ml toluen og inndampet til tørrhet.

Utbytte: 37,2 g av en forbindelse 15 (gul olje)

38.4 g 2,4-diklor-5-nitropyrimidin ble plassert i 300 ml dietyleter, 30 g kaliumhydrogenkarbonat tilsatt i 300 ml vann og avkjølt til 0°C. 37,0 g av forbindelsen 15 ble løst i 300 ml dietyleter og tildryppet ved 0°-3° C. Etter 3 h ble fasene atskilt, den organiske fasen tørket og inndampet til tørrhet.

Utbytte: 71,6 g av en forbindelse 16

40,0 g av forbindelsen 16 ble løst i 300 ml iseddik og oppvarmet til 70°C. Etter fjerning av varmekilden ble 30 g jern tilsatt porsjonsvis. Temperaturen steg til 110°C. Reaksjonsblandingen ble avkjølt til 90° C og rørt 20 min. ved denne temperatur. Derpå ble det filtrert varmt og filtratet inndampet. Resten ble rørt med 300 ml vann og 300 ml diklormetan og filtrert gjennom kieselgur. Fasene ble atskilt. Den organiske fasen ble vasket med vann, tørket over MgSO^og inndampet til tørrhet. Det ble rørt ut i petroleter.

Utbytte: 26,7 g av en forbindelse 17

15,0 g av forbindelsen 17 ble plassert i 100 ml DMA, 4,13 ml metyljodid tilsatt og avkjølt til 5°C. 2,60 g NaH ble tilsatt porsjonsvis som 60%ig dispersion i mineralolje. Temperaturen steg til 13°C.

Etter 30 min. ble 300 ml isvann tilsatt, de utfelte krystaller frafiltrert og vasket med petroleter.

Utbytte: 13, 9 g av en forbindelse 18

<1>H-NMR (250 MHz): = 7.95 (1H, s), 4.30 (m, 1H), 3,95 (m, 1H), 3.24 (s, 3H), 2,95 (m, 1H), 2,05 (m, 1H), 1,30 (d, 3H), 0,96 (d, 3H), 0,92 (d, 3H).

Syntese av Eksempel 65

2,1 g av forbindelsen 18 ble rørt i 10 ml sulfolan med 4-aminobenzosyre-etylester blandet og i 2 h ved 160°C. Derpå ble det blandet med eter og de utfelte krystaller vasket med eter:

Utbytte: 3,0 g av en forbindelse 19

3 g av forbindelsen 19 ble blandet med 200 ml metanol og 25 ml 4N NaOH og rørt 4 h ved 60°C. Derpå ble det blandet med iseddik, de utfelte krystaller frafiltrert og ettervaskset med eter.

Utbytte: 2,3 g av en forbindelse 20 (hvite krystaller)

0,1 g av forbindelsen 20 ble oppslemmet i 3 ml diklormetan og 3 ml DMF og derpå blandet med 0,13 g DIPEA, 0,095 g TBTU og 0,045 g hydroksybenzotriazol (HOBt). Derpå ble løsningen rørt i 30 min og blandet med 0,035 g N-metyl-3-picolylamin. Etter 0,5 h ble satsen blandet med vann og 1 g kaliumkarbonat, den vandige fasen ekstrahert to ganger med 50 ml etylacetat hver gang og produktet renset ved hjelp av silikagelkromatografi og derpå omkrystallisert fra etanol/aceton.

Utbytte: 0.08 g

Syntese av Eksempel 125

3,7 g av forbindelsen 20, 3,8 g TBTU, 1,6 g HOBt, 5 ml DIPEA ble løst i 40 ml DMF og rørt 4 h ved romtemperatur. Satsen ble inndampet, opptatt i 200 ml etylacetat og ekstrahert to ganger med 5 ml 5%ig kaliumkarbonatløsning hver gang. Den organiske fasen ble inndampet, de utfelte krystaller frafiltrert og vasket med etylacetat og eter.

Utbytte: 1,65 g av en forbindelse 21 (gulaktige krystaller)

0,486 g av forbindelsen 21 ble kokt med 0,33 g 1,2 fenylendiamin i 10 ml toluen 0,5 h under tilbakeløp, derpå ble satsen inndampet. resten ble blandet med 100 ml etylacetat, og den organiske fasen ekstrahert to ganger med vann. Den organiske fasen ble inndampet, de utfelte krystaller frafiltrert og vasket med litt etylacetat. Utbytte: 0,25 g av en forbindelse 22 (hvite krystaller)

0,22 g av forbindelsen 22 ble rørt i 20 g polyfosforsyre 0,5 h ved 150°C, deretter satt til is og blandet med ammoniakk. Derpå ble det ekstrahert to ganger med 100 ml etylacetat hver gang, og den organiske fasen vasket med vann og inndampet. Det utfelte produkt (krystaller) ble frafiltrert og vasket med etylacetat og eter.

Utbytte: 0,115 g gulaktige krystaller, Smp.: 287°C (Spaltning)

Eksempel 171

For syntese av forbindelsen 171 blir først en Mellomforbindelse 27 fremstilt

34.4 g N-isopentyl-benzylamin, 36,2 g 2-brom-propionsyreetylester og 42,0 g kaliumkarbonat ble plassert i 250 ml DMF og 3 h ved 110° C rørt. Etter avkjøling ble de uorganiske salter frafiltrert, filtratet inndampet. resten ble ekstrahert med vann og dietyleter, den organiske fasen vasket med vann, tørket og inndampet til tørrhet. Utbytte: 55,5 g av en forbindelse 23

55.5 g av forbindelsen 23 ble plassert i 600 ml etanol og hydrogenert med 20 ml 32%ig HCI og 6 g 10%ig Pd/C ved 20°C og 5 bar 20 min. Derpå ble det filtrert

gjennom kieselgur og inndampet. Resten ble blandet med 400 ml dietyleter, fellingen frafiltrert og vasket med dietyleter.

Utbytte: 23,5 g av en forbindelse 24, Smp. 105°C

23,5 g av forbindelsen 24 ble løst i 200 ml vann og blandet med 20,0 g (0,103 mol) 2,4 -diklor-5-nitropyrimidin i 400 ml dietyleter. Etter kjøling av reaksjonsblandingen til -10°C ble 50,0 g (0,499 mol) kaliumkarbonat tilsatt porsjonsvis. Det ble rørt 1 h ved -5°C og 1 h ved 0°C og deretter oppvarmet til romtemperatur. Vannfase ble skilt fra, den organiske fasen vasket med vann, tørket og inndampet til tørrhet.

Utbytte: 36,9 g av en forbindelse 25

20,0 g av forbindelsen 25 ble løst i 280 ml iseddik og oppvarmet til 70°C. Etter fjerning av varmekilden ble 17 g jern tilsatt. Temperaturen steg til 100°C, og deretter ble det rørt 30 min. ved denne temperatur.

Derpå ble det filtrert varmt og filtratet inndampet. resten ble blandet med 300 ml diklormetan og 30 ml 32%ig HCI, fasene atskilt, den vandige fase ekstrahert med diklormetan, de sammenslåtte organiske fasene vasket med vann og vandig ammoniakkløsning, tørket og inndampet til tørrhet. Resten ble rørt ut med dietyleter. Utbytte: 10,5 g av en forbindelse 26, Smp.: 182°-185°C

2,7 g av forbindelsen 26 og 2,5 ml metyljodid ble plassert i 27 ml DMA og avkjølt til -10° C. 0,45 g NaH, 60%ig dispersion i mineralolje, ble tilsatt og rørt 30 min. ved -5° C. Derpå ble 10 g is og 5 ml 2N HCI tilsatt og inndampet. Resten ble ekstrahert med etylacetat og vann, den organiske fasen ble tørket, inndampet til tørrhet og filtrert gjennom silikagel.

Utbytte: 3,0 g av forbindelsen 27 (olje)

<1>H-NMR (250 MHz): = 7.67 (1H, s), 4,32-4,07 (m, 2H), 3,32 (s, 3H), 3.08 (m, 1H), 1,70-1,50 (m, 3H), 1,42 (d, 3H), 0,95 (m, 6H).

Syntese av Eksempel 171

0,28 g av forbindelsen 27, 0,9 ml sulfolan og 0,22 g p-aminobenzosyre-benzylamid ble rørt i 0,5 h ved 170°C, satsen derpå blandet med eter og krystallene frafiltrert. Produktet ble omkrystallisert fra etanol.

Utbytte: 0,15 g. Smp.: 228-240°C, (gulaktige krystaller)

Analogt med den forut beskrevne fremgangsmåte blir bl.a. de i Tabell 1 oppførte forbindelser med formelen (I) oppnådd.

De i Tabell 1 anvendte forkortelser X2, X3, X4, X5og X6står for en tilknytning til en stilling i den under Tabell 1 oppførte generelle formel i stedet for de tilsvarende rester R2, R3, R4, R5 og R6.

I tabellen ovenfor står forkortelsene X<1>til X<6>i de

angitte rester for bindingen som knytter den enkelte rest til den tilsvarende gruppe R<1>til R<6>.

Det ble funnet at forbindelsene med den generelle formel (I) utmerker seg ved de mangfoldige anvendelsesmuligheter på det terapeutiske området. Det skal fremheves slike anvendelsesmuligheter der hemming av spesifikke cellesyklus-kinaser spiller en rolle, særlig den hemmende virkningen på proliferasjonen av dyrkede humane tumorceller, men også på proliferasjonen av andre celler, som for eksempel endotelceller.

Som det kunne vises ved FACS-analyse, blir proliferasjonshemmingen, som bevirkes av forbindelsene i følge oppfinnelsen, formidlet gjennom en arrest av cellene særlig i G2/M-fasen av cellesyklusen. Cellene stopper, avhengig av den anvendte cellen, i et bestemt tidsrom i denne cellesyklus-fasen, før den programmerte celledød blir innledet. En arrest i G2/M-fasen til cellesyklusen utløses for eksempel av inhibisjon av spesifikke cellesyklus-kinaser. Studier i modellorganismer som schizosaccharomyces pombe eller xenopus eller undersøkelser i menneskelige celler har vist at overgangen fra G2-fasen til mitose reguleres gjennom CDK1/Cyclin B-kinasen (Nurse, 1990). Denne kinasen som betegnes som "mitosepromoverende faktor" (MPF) fosforylerer og regulerer derigjennom et antall proteiner, for eksempel nukleære laminer, kinesinlignende motorproteiner, kondensiner (Kondensine) og golgimatriksproteiner som spiller en viktig rolle ved nedbygging av kjernemembranen (Kernhulle), ved sentrosom-separasjon, oppbygging av det mitotiske spindel-apparatet, den kromosonale kondensasjon og nedbygging av golgiapparatet (Nigg. E., 2001). En murin cellelinje med en temperatursensitiv CDK1-kinasemutant viser etter en temperaturstigning en rask nedbygging av CDK-1-kinasen og en derpå følgende arrest i G2/M-fasen (Th'ng m.fl., 1990). Behandlingen av humane tumorceller med inhibitorer mot CDK1/Cyclin B, som for eksempel butyrolakton, fører likeledes til arrest i G2/M-fasen og påfølgende apoptose (Nishio, m.fl. 1996). En ytterligere kinase som spiller en rolle i G2- og mitosefasen er homo-lignende kinase 1 (Plk1), som er ansvarlig for modning av sentrosomer, for aktivering av fosfatasen Cdc25C, samt for aktivering av det anafase-promoverende komplekset (Glover m.fl., 1998, Qian m.fl. 2001). Injeksjonen av Plk1-antistoffer fører til en G2-arrest i ikke-transformerte celler mens tumorceller stopper i mitosefasen (Lane og Nigg, 1996). Utover dette ble det også beskrevet essensielle funksjoner for proteinkinasen aurora B ved inntreden i mitosen. Aurora B fosforylerer histon H3 på Ser11 og innleder dermed kromosomkondensasjonen. (Hsu, J.Y m.fl., 2000). En spesifikk cellesyklusarrest i G2/M-fasen kan også utløses for eksempel ved inhibisjon av spesifikke fosfataser som for eksempel cdc25C (Russell og Nurse, 1986). Gjær med defekt cdc25-gen stopper i G2-fasen mens en overekspresjon av cdc25 fører til et for tidlig inntreden i mitosefasen (Russell og Nurse, 1987) En arrest i G2/M-fasen kan også utløses ved inhibisjon av bestemte motorproteiner, såkalte kinesiner, som for eksempel Eg5 (Mayer m.fl., 1999) eller gjennom mikrotubulistabiliserende eller destabiliserende midler (for eksempel colchichi, taxol, etoposid, vinblastin, vinkristin), (Schiffog Horwitz, 1980).

På grunn av deres biologiske egenskaper egner forbindelsene med den generelle formel 1 i følge oppfinnelsen, deres isomere og deres fysiologisk fordragelige salter seg til behandling av sykdommer som erkarakterisert veden eksessiv eller unormal celleproliferasjon.

Til slike sykdommer hører eksempelvis: virale infeksjoner (for eksempel HIV og Kaposi-sarkoma); inflammasjon og autoimmune sykdommer (f.eks. kolitt, artritt, Alzheimers sykdom, glomerulonefritt og sårheling); bakterielle, sopp og eller parasittære infeksjoner; leukemier, lymfomer og faste tumorer; hudsykdommer (for eksempel psoriasis); bensykdommer; kardiovaskulære sykdommer (for eksempel restenose og hypertrofi). Videre er de nyttige ved beskyttelse av prolifererende celler (for eksempel hår-, intestinale-, blod- og progenitorceller) mot DNA-skader gjennom stråling, UV-behandling og/eller cytostatisk behandling (Davis m.fl., 2001). De nye forbindelsene kan anvendes ved forebyggelse, kort- eller langtidsbehandling av de forut nevnte sykdommene, og i kombinasjon med andre aktivstoffer som finner anvendelse ved de samme indikasjoner, for eksempel cytostatika.

Virkningen til forbindelsene i følge oppfinnelsen ble bestemt i cytotoksisitetstest på

dyrkede humane tumorceller og/eller i en FACS-analyse for eksempel med Hel_aS3-celler. Forbindelsene viste i begge testmetoder en god til svært god aktivitet, det vil si som et eksempel en ECso-verdi i HeLaS3-cytotoksisitetstesten på mindre enn 5[jmol, vanligvis mindre enn 1Mmol.

Måling av cytotoksisiteten til dyrkede humane tumorceller

For måling av cytotoksisiteten til dyrkede humane tumorceller ble celler fra den cervikale carcinomatumorcellelinjen Hel_aS3 (mottatt fra American Type Culture Collection (ATCC)) dyrket i Ham's F12-medium (Life Technologies) og 10% føtalt kalveserum (Life Technologies) og høstet i logg-voksefasen. Deretter ble HeLaS3-cellene satt inn i 96-brønns plater (Costar) med en tetthet på 1000 celler pr. brønn og inkubert over natt i en inkubator (ved 37°C og 5% CO2) hvorved det på hver plate ble fylt 6 brønner kun med medium (3 brønner for mediumkontroll, 3 brønner for inkubasjon med redusert AlamarBlue). De aktive substansene ble tilsatt i forskjellige konsentrasjoner (oppløst i DMSO, sluttkonsentrasjon: 1%) til cellene (alltid som tregangers bestemmelse). Etter 72 timers inkubasjon ble det tilsatt 20pl AlamarBlue (AccuMed International) til hver brønn og cellene ble inkubert i ytterligere 7 timer. Som kontroll ble det til 3 brønner henholdsvis tilsatt 20pl redusert AlamarBlue (AlamarBlue-reagens som ble autoklavert i 30 min.). Etter 7 timers inkubasjon ble farveomsetningen av AlamarBlue-reagenset i de enkelte brønnene bestemt i et Perkin Elmer-fluoressensspektrofotometer (eksitasjon 530 nm, emisjon 590 nm, 15 spalter, integraltid 0,1). Mengden med omsatt AlamarBlue-reagens representerer den metabolske aktiviteten til cellen. Den relative celleaktiviteten ble beregnet i prosent av kontrollen (HeLa S3-celler uten inhibitor) og aktivstoffkonsentrasjonen som hemmer celleaktiviteten med 50% (IC<50>), ble beregnet. Verdiene ble her beregnet fra middelverdien av tre enkeltbestemmelser - med korrektur for blindverdien (Leerwert)

(mediumkontrollen).

FACS- analyse

Propidium-iodid (Pl) binder seg støkiometrisk til dobbeltrådet DNA og er dermed egnet for å bestemme prosentandelen av celler i G1-, S-, og G2/M-fasen av cellesyklusen på basis av det cellulære DNA-innholdet. Celler i G0- og G1 -fasen har et diploid DNA-innhold (2N), mens celler i G2 eller mitose har et 4N DNA-innhold.

For en Pl-farving ble for eksempel 0,4 mio HeLaS3-celler sådd ut i en 75 cm<2>cellekulturflaske, etter 24 timer ble enten 1% DMSO tilsatt som kontroll eller substansen i forskjellige konsentrasjoner (1% DMSO). Cellene ble inkubert i 24 timer med substansen eller med DMSO, før cellene ble vasket med 2 x PBS og løsnet med trypsin/EDTA. Cellene ble sentrifugert (1000 opm, 5 min, 4 °C) og cellepelletten ble vasket 2 ganger med PBS, før cellene ble resuspendert i 0,1 ml PBS. Deretter ble cellene fiksert i 16 timer ved 4°C eller alternativt i 2 timer ved -20°C med 80% etanol. De fikserte cellene (10<6>celler) ble sentrifugert (1000 Opm, 5 min, 4°C) og vasket med PBS og deretter sentrifugert ennå en gang. Cellepelletten ble resuspendert med 2 ml triton X-100 i 0,25% PBS og inkubert i 5 minutter på is, før det ble tilsatt 5 ml. PBS og igjen sentrifugert. Cellepelletten ble resuspendert i 350 pl Pl-farveoppløsning (0,1 mg/ml RNase A, 10 pg/ml Prodium-iodid i 1 x PBS). Cellene ble inkubert i 20 minutter i mørket med farvebufferen, før det ble overført i prøverør for FACS-scanning. DNA-målingen skjedde i en Becton Dickinson FACS-analyseanordning med en argonlaser (500 mW, emission 488 nm) og med DNA Cell Quest-programmet (BD). Den logaritmiske Pl-fluoressensen ble bestemt med et "band-pass"- filter (BP 585/42). Kvantifiseringen av cellepopulasjonen i de enkelte cellesyklusfaser ble gjennomført med ModFit LT-programmet til Becton Dickinson.

Forbindelsene med den generelle formel (I) kan finne anvendelse alene eller i kombinasjon med andre aktivstoffer i følge oppfinnelsen, eventuelt også i kombinasjon med ytterligere farmakologisk aktive aktivstoffer. Egnede anvendelses-former er for eksempelvis tabletter, kapsler, stikkpiller, oppløsninger, særlig oppløsninger for injeksjon (s.c, i.v., i.m.) og infusjon - saft, emulsjoner eller dispergerbare pulver. Herved skal andelen av farmasøytisk virksom forbindelse(r) alltid ligge i området fra 0,1-90 vektprosent, fortrinnsvis 0,5-50 vektprosent av totalsammensetningen, det vil si i mengder som er tilstrekkelig for å komme inn i det angitte doseringsområdet. De nevnte dosene kan hvis nødvendig gis flere ganger daglig. Følgelig kan tabletter eksempelvis fremstilles ved blanding av det eller de aktive stoffer med kjente hjelpestoffer, eksempelvis innen inerte fortynningsmidler, som kalsiumkarbonat, kalsiumfosfat eller melkesukker, sprengemidler som maisstivelse eller albinsyre, bindemidler, som stivelse eller gelatin, smøremidler som magnesiumstearat eller talk og/eller midler for å oppnå en depoteffekt som karboksymetylcellulose, calluloseacetatftalat eller polyvinylacetat. Tablettene kan også bestå av flere sjikt.

Følgelig kan drasjéer fremstilles ved overtrekk av kjerner, fremstilt analogt til

tablettene, med vanlige for drasjéovertrekk anvendte midler, eksempelvis kollidon eller skjellakk, gummi arabicum, talk, titandioksid eller sukker. For å oppnå en depoteffekt eller for å unngå inkompatibiliteter kan også kjernen bestå av flere sjikt. Likeledes kan også drasjéhylsen bestå av flere sjikt for å oppnå en depoteffekt hvorved hjelpestoffene som er nevnt ovenfor ved tablettene kan anvendes.

Saft som inneholder aktivstoffene i følge oppfinnelsen henholdsvis aktivstoffkombinasjoner kan ytterligere inneholde et søtningsmiddel som sakkarin, cyklamat, glyserin eller sukker samt et smaksforbedrende middel, for eksempel aromastoffer som vanillin eller appelsinekstrakt. De kan dessuten inneholde suspensjonshjelpestoffer eller fortykningsmidler, som natrium-karboksymethyl-cellulose, fornetningsmidler, for eksempel kondensasjonsprodukter av fettalkoholer med etylenoksid eller beskyttelsesstoffer som p-hydroksybensoat.

Injeksjons- og infusjonsoppløsninger fremstilles på vanlig måte, foreksempel under tilsetning av isotoniseringsmidler, konserveringsmidler, samt p-hydroksybensoater eller stabiliserende midler som alkalisalter av etylendiamintetraeddiksyre, eventuelt under anvendelse av emulgeringsmidler og/eller dispergeringsmidler hvor det eksempelvis ved anvendelsen av vann som fortynningsmiddel eventuelt kan anvendes organiske løsemidler som løseformidlere henholdsvis hjelpeløse midler, og fylles så i injeksjonsflasker eller ampuller eller infusjonsflasker.

Kapsler som inneholder det ene eller de flere aktivstoffene henholdsvis aktivstoffkombinasjoner kan eksempelvis fremstilles ved at man blander aktivstoffet med inerte bærere som melkesukker eller sorbitt og innkapsler i gelatinkapsler.

Egnede stikkpiller lar seg eksempelvis fremstille ved blanding med dertil egnede bæremiddel, som nøytralfett eller polyetylenglykol, henholdsvis deres derivater.

Som hjelpemidler skal det nevnes eksempelvis vann, farmasøytisk uskadelige organiske løsemidler, samt parafiner (for eksempel jordoljefraksjoner), planteoljer (for eksempel peanøtt- eller sesamolje), mono- eller polyfunksjonelle alkoholer (for eksempel etanol eller glyserin), bærestoffer som for eksempel naturlig steinmel (for eksempel kaolin, leirjord, talk, kritt) syntetiske steinmel (foreksempel høydispergert kiselsyre og silikater), sukker (for eksempel rør-, melke- og druesukker), emulgeringsmiddel (for eksempel lignin, sulfittlut, metylcellulose, stivelse og polyvinylpyolidon) og smøremidler (for eksempel magnesiumstearat, talk, stearinsyre og natriumlaurylsulfat).

Applikasjonen skjer på vanlig måte, fortrinnsvis oralt eller transdermalt, særlig foretrukket oralt. I tilfellet oral anvendelse kan tablettene selvfølgelig i tillegg til de nevnte bærestoffer også inneholde tilsetninger som for eksempel natriumcitrat, kalsiumkarbonat og dikalsiumfosfat sammen med forskjellige tilsetningsstoffer som stivelse, fortrinnsvis potetstivelse, gelatin eller lignende. Videre kan det i tillegg anvendes glidemidler som magnesiumstearat, natriumlaurylsulfat og talkum til tabletteringen. I tilfellet vandige suspensjoner kan det til aktivstoffene tilsettes foruten de ovenfor nevnte hjelpestoffene, forskjellige smaksforbedrende midler eller fargestoffer. I tilfelle parenteral anvendelse kan det anvendes oppløsninger av aktivstoffene under anvendelse av egnede flytende bærermaterialer. Doseringen for den intravenøse anvendelse ligger ved 1-1000 mg pr. time fortrinnsvis mellom 5-500 mg pr. time.

Likevel kan det eventuelt være nødvendig å avvike fra den nevnte mengden og særlig i avhengighet av kroppsvekten henholdsvis applikasjonsmåten, det individuelle forholdende ovenfor medikamentet, måten det er formulert på og tidspunktet henholdsvis intervallet ved hvilken administrasjonen skjer. Slik kan det i enkelte tilfeller være tilstrekkelig med mindre enn den forut nevnte minstemengden, mens det i andre tilfeller må den nevnte øvre grense overskrides. I tilfelle applikasjon av større mengder kan det være å anbefale å fordele disse i flere enkeltdoser i løpet av dagen.

De etterfølgende formuleringseksempler illustrerer den foreliggende oppfinnelse:

Farmasøytiske formuleringseksempler

Finmalt aktivstoff, melkesukker og en del av maisstivelsen blandes med hverandre. Blandingen siktes, hvoretter man fukter den med oppløsning av polyvinylpyrrolidon i vann, knar, fuktgranulerer og tørker. Granulatet, resten av maisstivelsen og magnesiumstearatet siktes og blandes med hverandre. Blandingen presses til

tabletter med egnet form og størrelse.

Det finmalte aktivstoff, en del av maisstivelsen, melkesukker, mikrokrystallinsk cellulose og polyvinylpyrrolidon blandes med hverandre, blandingen siktes og bearbeides med resten av maisstivelsen og vann til et granulat, som tørkes og siktes. Til dette tilsetter man natriumcarboksymetylstivelsen og magnesiumstearatet, blander og presser blandingen til tabletter med egnet størrelse.

Det aktive stoff løses ved egen-pH eller eventuelt pH 5,5-6,5 i vann og tilsettes natriumklorid som isotoniseringsmiddel. Den fremstilte oppløsning filtreres pyrogenfritt og filtratet fylles under aseptiske betingelser i ampuller som deretter steriliseres og smeltes igjen. Ampullene inneholder 5 mg, 25 mg og 50 mg aktivt stoff.

Claims (11)

1) Forbindelser med den generelle formel (I),

hvori R<1>betyr en rest valgt fra gruppen bestående av hydrogen, NH2, XH, halogen og en eventuelt med ett eller flere halogenatomer substituert Ci-C3-alkyl-gruppe, R<2>en gruppe valgt fra hydrogen, CHO, XH, -X-d-C2-alkyl og en eventuelt substituert d-C3-alkyl-gruppe, R<3>, R4 er like eller forskjellige og angir en gruppe valgt fra eventuelt substituert Ci-Cio-alkyl, C2-Cio-alkenyl, C2-Cio-alkynyl, aryl, heteroaryl, C3-Ce-cykloalkyl, -X-aryl, -X-heteroaryl, -X-cykloalkyl, -NR<8->aryl, -NR<8->heteroaryl, -NR<8->cykloalkyl eller -NR<8->heterocykloalkyl; C3-Ce-heterocykloalkyl, X-heterocykoalkyl eller en gruppe valgt fra hydrogen, halogen, COXR<8>, CON(R<8>)2, COR<8>ogXR<8>, eller R3 og R<4>danner sammen en 2- til 5-leddet alkylbro, som kan innholde 1 til 2 heteroatomer, R<5>hydrogen eller en gruppe valgt fra blant eventuelt substituert Ci-Cio-alkyl, C2-Cio-alkenyl, C2-Cio-alkynyl, aryl, heteroaryl og -C3-C6-cykloalkyl, eller R3 og R5 eller R4 og R<5>angir sammen en mettet eller umettet C3-C4-alkylbro, som kan innholde 1 til 2 heteroatomer, R6 angir eventuelt substituert aryl eller heteroaryl, R7 angir hydrogen eller-CO-X-CrC4-alkyl, og X angir i hvert tilfelle uavhengig av hverandre, O eller S, R8 angir i hvert tilfelle uavhengig av hverandre, hydrogen eller en gruppe valgt fra eventuelt substituert d-C4-alkyl, C2-C4-alkenyl, C2-C4-alkynyl og fenyl, hvor, dersom ikke annet er angitt, er substituentene av de eventuelt substituerte alkylgruppene valgt fra halogenatomene fluor, klor, brom eller jod, en gruppe valgt fra blant-CN, -OCOCH3, aryl, heteroaryl, mettet eller umettet heterocykloalkyl, en aminogruppe, et mettet eller umettet bicyklisk ringsystem, substituentene av eventuelt substituerte alkynylgrupper er valgt fra halogenatomene fluor, klor, brom eller jod, substituentene av de eventuelt substituerte alkynylgruppene er valgt fra blant halogenatomene, fluor, klor, brom eller jod, substituentene av de eventuelt substituerte arylgruppene er valgt fra -OH, -NO2, - CN, -OCHF2,-OCF3, -NH2, halogen, -Ci-Ci0-alkyl, -0-Ci-C3-alkyl, -N-metyl-tetrahydrooksazinyl, -COOH, -COO-Ci-C4-alkyl, -CONH2, -CONH-Ci-Ci0-alkyl, - CONH-C3-C8-cykloalkyl, -CONH-heterocykloalkyl, -CONH-heteroaryl, -CONH-aryl, - CONHMeCi-C3-alkyl, benzimidazol eller en gruppe med formel

substituentene av eventuelt substituert heteroarylgruppe er valgt fra blant -OH, -N02, -CN, -OCHF2, -OCF3, -NH2, halogen, -Ci-Ci0-alkyl, -0-Ci-C3-alkyl, -N-metyl- tetrahydrooksazinyl, -COOH, -COO-CrC4-alkyl, CONH2, fenyl, heteroaryl, -CONH-Ci-Cio-alkyl, -CONH-C3-C8-cykloalkyl, -CONH-heteroaryl, -CONH-aryl, -CONHMeCi- C3-alkyl, benzimidazol eller en gruppe med formel

substituentene av eventuelt substituert cykloalkylgruppe er valgt fra blant en eller flere oksygenatomer koblet via en dobbeltbinding, hvor cykloalkylgruppene kan også være koblet til en benzenring, og, dersom ikke annet er angitt, ved betegnelsen "aryl" anvendt i definisjonen ovenfor menes et aromatisk ringsystem med 6 til 14 karbonatomer, med betegnelsen "heteroaryl" anvendt i definisjonen ovenfor menes en 5-10-leddet mono- eller bicyklisk heteroarylring hvor opptil tre karbonatomer kan bli erstattet med en eller flere heteroatomer valgt fra blant oksygen, nitrogen eller svovel, med betegnelsen "cykloalkyl" anvendt i definisjonene ovenfor menes en mettet eller umettet cykloalkylgruppe med 3 til 8 karbonatomer, med betegnelsen "cykloalkyl" anvendt i definisjonene ovenfor menes en 5-, 6- eller 7-leddet, mettet eller umettet, heterocyklisk gruppe som kan inneholde nitrogen, oksygen eller svovel som heteroatomet, mens hver av de ovennevnte heterocykliske gruppene kan eventuelt også bli koblet til en benzenring, eventuelt i form av deres tautomerer, deres racemater, deres enantiomerer, deres diasteromerer og blandinger derav, og eventuelt farmasøytisk akseptable syreaddisjonssalter derav.

2) Forbindelser ifølge krav 1, hvori X og R<6>har den angitte betydning, og R<1>betyr hydrogen, R<2>betyr en gruppe valgt fra CHO, OH, og CH3-gruppe, R<3>, R4 er like eller forskjellige og angir en gruppe valgt fra hydrogen, eventuelt substituert Ci-C6-alkyl, C2-C6-alkenyl, C2-C6-alkynyl, C3-C7-cykloalkyl, eller R3 og R<4>angir sammen en C2-C5-alkylbro, R<5>angir en gruppe valgt fra blant eventuelt substituert CrCi0-alkyl, C2-C10-alkenyl, C2-Cio-alkynyl, og C3-C6-cykloalkyl, eller R3 og R5 eller R4 og R5 angir sammen en mettet eller umettet C3-C4-alkylbro, som kan innholde 1 til 2 heteroatomer, og R7 er hydrogen eventuelt i form av deres tautomerer, deres racemater, deres enantiomerer, deres diastereomerer og deres blandinger, samt eventuelt deres farmakologisk akspetable syreaddisjonssalter.

3) Forbindelser ifølge krav 1 eller 2, hvorunder R<1->R5,R7,R<8>og X har den angitte betydning, og R6 en rest med den generelle formel

hvori n er 1, 2, 3 eller 4, R<9>angir en gruppe valgt fra blant eventuelt substituert Ci-C6-alkyl, C2-C6-alkenyl, C2-Ce-alkynyl, -CONH-Ci-Ci0-alkylen, -O-aryl, -O-heteroaryl, -O-cykloalkyl, -O-heterocykloalkyl, aryl, heteroaryl, cykloalkyl og heterocykloalkyl eller en gruppe valgt fra blant -0-CrC6-alkyl-Q<1>, -CONR<8->Ci-Ci0-alkyl-Q<1>, -CONR<8->C2-Ci0-alkenyl-Q<1>, -CONR<8->Q<2>, halogen, OH, -S02R<8>, -S02N(R<8>)2, -COR8 -COOR<8>,-N(R<8>)2, -NHCOR<8>, CONR<8>OCrC10alkylQ<1>og CONR<8>OQ<2>, Q<1>angir hydrogen, -NHCOR<8>, eller en gruppe valgt fra blant eventuelt substituert -NH-aryl-, -NH-heteroaryl-, aryl-, heteroaryl-, C3-C8-cykloalkyl- og heterocykloalkyl-gruppe, Q<2>angir hydrogen eller en gruppe valgt fra blant en eventuelt substituert aryl-, heteroaryl-, C3-C8-heterocykloalkyl, C3-C8-cykloalkyl og CrC4-alkyl-C3-C8-cykloalkyl - gruppe, R<10>er like eller forskjellige og er en gruppe valgt fra blant eventuelt substituert Ci-Ce-alkyl, C2-C6-alkenyl og C2-C6-alkynyl, -0-Ci-C6-alkyl, -0-C2-C6-alkenyl, -0-C2-C6-alkynyl, C3-C6-heterocykloalkyl og C3-C6-cykloalkyl, eller en gruppe valgt fra blant hydrogen, -CONH2, -COOR<8>, -OCON(R<8>)2, -N(R<8>)2, - NHCOR8-NHCON(R8)2 , -N02og halogen, eller nabostående grupper R<9>og R<10>danner sammen en bro med den generelle formel

Y angir O, S eller NR<11>, m angir 0, 1 eller 2R11 an<g>ir hydrogen eller CrC2-alkyl, og R<12>angir hydrogen eller en gruppe valgt fra blant eventuelt substituert fenyl, pyridyl, pyrazinyl, pyrimidinyl, pyridazinyl, -d-C3-alkyl-fenyl, -CrC3-alkyl-pyridyl, -d-C3-alkyl-pyrazinyl, -Ci-C3-alkyl-pyrimidinyl og -Ci-C3-alkyl-pyridazinyl, R<13>angir CrC6-alkyl, eventuelt i form av deres tautomerer, deres racemater, deres enantiomerer, deres diastereomerer og deres blandinger, samt eventuelt deres farmakologisk akspetable syreaddisjonssalter.

4) Forbindelser ifølge et av kravene 1 til 3, hvori R3-R6,R<8>og X har den angitte betydning, og R<1>betyr hydrogen, R<2>CH3,og R<7>hydrogen, eventuelt i form av deres tautomerer, deres racemater, deres enantiomerer, deres diastereomerer og deres blandinger, samt eventuelt deres farmakologisk akspetable syreaddisjonssalter.

5) Forbindelse med formel I ifølge et av kravene 1 til 4 for anvendelse som legemiddel.

6) Forbindelse med formelen I ifølge et av kravene 1 til 4 for anvendelse som legemiddel med antiproliferativ virkning.

7) Anvendelse en forbindelse med formelen I for fremstilling av et legemiddel for behandling og/eller forebygning av kreft, infeksjoner, betennelses- og autoimmunsykdommer.

8) Farmasøytiske preparater inneholdende som virkestoff én eller flere forbindelser med den generelle formel (I) ifølge et av kravene 1 til 4 eller deres fysiologisk akseptable salter eventuelt i kombinasjon med vanlige hjelpe- og/eller bærerstoffer.

9) Fremgangsmåte for fremstilling av en forbindelse med den generelle formel (I),

hvori R<1->R<7>og X har den i kravene 1 til 4 angitte betydning,karakterisert ved, at en forbindelse med den generelle formel (II)

hvori R<1->R<5>og X har den i kravene 1 til 4 angitte betydning og L er en avgangsgruppe, omsettes med en eventuelt substituert forbindelse med den generelle formel (III)

hvori R6 og R<7>har den i kravene 1 til 4 angitte betydning.

10) Forbindelse med formelen (II),

hvori R<1->R<5>og X har den i kravene 1 til 4 angitte betydning.

11) Fremgangsmåte for fremstilling av en forbindelse med den generelle formel (I),

hvori R6 betyr en rest med den generelle formel,

R<9>en eventuelt substituert gruppe -CONH-CrCio-alkylen eller en gruppe valgt fra -CONR<8->Ci-Ci0-alkyl-Q<1>, -CONR<8->Ci-Ci0-alkenyl-Q<1>, -CONR<8>-Q<2>, og -COOR<8>, R1-R5,R7, R<10>, n og X har den i kravene 1 til 4 angitte betydning, og R8 er som definert i krav 1, karakterisert vedat en forbindelse med den generelle formel (IA) hvori R<1>til R<5>, R<7>,R<10>og n har den i kravene 1 til 4 angitte betydning, og L betyr en avgangsgruppe, omsettes med et primært eller sekundært amin for å danne det tilsvarende amid eller med en alkohol til den tilsvarende ester.