NO327063B1

NO327063B1 - Fiberholdig klebemiddelsammensetning, fremgangsmate for fremstilling derav, kompositt, samt anvendelse derav.

Info

Publication number: NO327063B1
Application number: NO20015102A
Authority: NO
Inventors: Eberhard Pfuetze; Walter Magin; Arnold Schmitt; Michael Schmidt; Ulrich Treuling; Karl Haberle
Original assignee: Basf Ag
Priority date: 2000-10-20
Filing date: 2001-10-19
Publication date: 2009-04-14
Also published as: DK1199319T3; EP1199319A2; NO20015102L; DE50106188D1; NO20015102D0; EP1199319A3; ATE295380T1; EP1199319B1

Description

Oppfinnelse angår en klebemiddelsammensetning, en fremgangsmåte for fremstilling av denne, en kompositt som inneholder klebemiddelsammensetningen, samt anvendelsen av klebemiddelsammensetningen eller kompositten i byggeteknikk, skips-, kjøretøy- eller skipsbygging.

Tre er et anerkjent og velprøvd materiale for konstruksjon av bygninger. For gjennomføring av større spennvidder enn det som tillates av en enkelt til— skåret bjelke anvendes plankesjikttre. Plankesjikttre fremstilles industrielt ved fullflateliming av enkelte plankelameller. Ved limte forbindelser av korte trelameller i langsgående retning, den såkalte kilskamforbindelsen (Keilzinkenverbindung), er det mulig å fremstille praktisk talt uendelig lange enkeltlameller som kuttes til den nødvendige størrelse som bygningsdelen skal ha. I tillegg til større dimensjoner fører limingen til en foredling av naturstoffet tre, fordi naturgitte feilsteder så som grener kappes ut og sammentrekningen og svellingen av treet på grunn av klima-forandringer i betydelig grad minskes.

For slike formål anvendes vanligvis klebemiddelsammensetninger som i hovedsak er basert på fenol/resorcin-harpikser eller melamin/urea-harpikser.

De i dag i overveiende grad anvendte limsystemer er amino- og fenolplas-ter som herder ut i en polykondensasjonsreaksjon til den ferdige limfugen. Den kjemiske utherdingsreaksjonen for disse systemene som i overveiende grad foreligger som to komponenter, startes ved blanding av lim og herder til limmasse. Når det gjelder aminoplasttyper finner herdingsinitieringen i de fleste tilfeller sted ved senking av pH-verdien, og når det gjelder fenolplasttyper ved tilsetning av formaldehyd eller paraformaldehyd. Også i den ferdige limfugen foreligger fremdeles fritt formaldehyd i små mengder og som kan bli avgitt til omgivelsesluften over et langt tidsrom. Det er imidlertid mistanke om at formaldehyd kan forårsake helseskader.

Fra de DE-A-4 412 759 er det kjent en formaldehydfri klebemiddelsammensetning basert på en isocyanatforholdig polyuretan-prepolymer. Denne klebemiddelsammensetningen oppviser spesielt en for bearbeiding lite egnet viskositet og en i praksis uakseptabel pressetid. Viskositeten er spesielt av stor betydning for pumpbarheten og evnen til klebemiddelsammensetningen til å trenge inn i substratet som skal klebes (adhesjon).

Fra den eldre søknad EP-A-1 072 621 er det kjent klebemiddelsammensetninger som inneholder en polyuretan-prepolymer med isocyanatgrupper og fibrer som fyllstoffer. En konkret lære når det gjelder et ureagruppeinnhold finnes imidlertid ikke.

Oppgaven i henhold til oppfinnelsen er å stille til disposisjon en klebemiddelsammensetning som ikke oppviser noen formaldehydemisjoner.

Videre er det en oppgave i henhold til oppfinnelsen at den til disposisjon stilte klebemiddelsammensetning oppviser en god pumpbarhet og bearbeidbar-het, spesielt en egnet viskositet. Når det gjelder bearbeidingen, består en ytterligere oppgave spesielt i at ved plankesjikttrelimingen lar klebemiddelsammensetningen seg føre på i langstrakte utforminger, spesielt snorer, gjennom påførings-innretninger som i de fleste tilfeller er i form av en dyse, på overflaten av treplan-ken. Her er det av spesiell betydning at påføringen finner sted på reproduserbar og pulseringsfri måte og fortrinnsvis spesielt ensartet, slik det fortrinnsvis er mulig med et anlegg beskrevet i tidsskriftet "Holzzentralblatt", 11. oktober 1996.

En ytterligere oppgave i henhold til oppfinnelsen ligger i å forbedre lager-stabiliteten av klebemiddelsammensetninger som er basert på polyuretan-poly-merer.

I tillegg består en oppgave i henhold til oppfinnelsen i at klebemiddelsammensetningen kan anvendes som et énkomponent-system.

I tillegg består en oppgave i at klebemiddelsammensetningene som i henhold til oppfinnelsen står til disposisjon minst tilfredsstiller de fremfor alt i høy- og dypbygging bestående krav som spesielt stilles av statlige testanstalter, og minst er så tilfredsstillende som de til nå anvendte klebemiddelsammensetninger, spesielt de som er basert på fenol/resorcin- eller melamin/urea-harpikser, ved sam-menlignbare anvendelser.

De foran angitte oppgaver løses ved hjelp av en klebemiddelsammensetning som - beregnet på vekten av sammensetningen - som bestanddeler minst inneholder: - inntil 99,9 vekt% av en prepolymer med uretangrupper og med et ureainnhold fra 0,05 til 1 vekt% (beregnet som NH-CO-NH, U = 58 g/mol), avledet fra komponent A,

innholdende

A1) minst én diol eller polyol,

A2) en organisk forbindelse som bærer minst én primær og/eller sekundær aminogruppe eller vann, og eventuelt

A3) ytterligere forbindelser med funksjonelle grupper som er i stand til å

reagere med icocyanatgrupper i en addisjonsreaksjon,

komponent B,

innholdende

minst én forbindelse som bærer polyisocyanatgrupper,

- 0,1 til 20 vekt% av minst ett fyllstoff som inneholder fiber,

- 0 til 20 vekt% vanlige tilsetnings- og hjelpestoffer, samt

- 0 til 10 vekt% av en aktivator.

I henhold til oppfinnelsen er det foretrukket at klebemiddelsammensetningen oppviser i området fra 70 til 99, fortrinnsvis 80 til 94 og spesielt foretrukket 85 til 90 vekt% av prepolymeren og 1 til 17, fortrinnsvis 5 til 17 og spesielt foretrukket 6 til 15 vekt% av fyllstoffet som inneholder minst én fiber, samt 0 til 5, fortrinnsvis 0,01 til 3 og spesielt foretrukket 0,01 til 1 vekt% av aktivatoren og eventuelt inntil 20 vekt% ytterligere tilsetnings- og hjelpestoffer, i hver tilfelle beregnet på klebemiddelsammensetningen.

Videre er minst ett av de følgende hovedkjennetegn (i) til (iii) foretrukket for klebemiddelsammensetningen i henhold til oppfinnelsen: (i) prepolymeren oppviser minst ett av de følgende underkjennetegn (a) og (b): (a) et NCO-innhold fra 5 til 30 vekt%, beregnet på prepolymeren,

(b) en viskositet ved 25°C i området fra 300 til 150 000 mPa-s,

(ii) komponenten A oppviser minst ett av de følgende underkjennetegn (c) og (d): (c) når det gjelder komponent A, dreier det seg om vann, monoaminer med en primær eller sekundær aminogruppe, diaminer med primære og/eller sekundære aminogrupper eller aminoalkoholer med en primær eller sekundær aminogruppe,

(d) OH-tallet for komponent A ligger i området fra 10 til 500 mg KOH/g,

(iii) fyllstoffet oppviser minst ett av de følgende underkjennetegn (e) eller (f):

(e) fibrene består minst av en fiberpolymer,

(f) fyllstoffet består i tillegg til fibrene av minst ett fyllstoff som ikke er fiberformig.

Videre omfatter foreliggende oppfinnelse en fremgangsmåte for fremstilling av en klebemiddelsammensetning i henhold til et av kravene 1 til 6, hvor de i krav 1 definerte bestanddeler bringes i kontakt med hverandre.

Klebemiddelsammensetning i henhold til oppfinnelsen beskrevet i det foregående er også omfattet hvor denne oppviser minst én av de følgende materialegenskaper (g) til (m): (g) inntørkingstid ved normalklima 20/65-1 ifølge DIN 50014 ved en påført

mengde på 250 g/m<2> i området fra 20 til 40 minutter,

(h) inntørkingstid ved normalklima 20/65-1 ifølge DIN 50014 ved en påført

mengde på 400 g/m<2> i området fra 20 til 40 minutter,

(i) viskositet ved 25°C i området fra 300 til 150 000 mPa-s,

(k) lagringsstabilitet fra 1 til 4 måneder,

(I) NCO-innhold i området fra 3 til 20 vekt%, beregnet på klebemiddelsammensetningen,

(m) minste pressetid ifølge DIN 68141 i området fra 5 til 8 timer.

Et kompositt som minst inneholder et substrat og en klebemiddelsammensetning som beskrevet i det foregående er også omfattet av oppfinnelsen.

Foreliggende oppfinnelse omfatter anvendelse av en

klebemiddelsammensetning eller en kompositt som beskrevet i det foregående i bygnings-, undergrunns-, skips-, kjøretøy- eller flykonstruksjon.

Bygnings-, undergrunns., skips-, kjøretøy- eller flykonstruksjon som oppviser en klebemiddelsammensetning eller en kompositt som beskrevet i det foregående er også omfattet av oppfinnelsen.

Prepolymerens viskositet ved 25°C ligger fortrinnsvis i et område mellom 300 og 15 000, fortrinnsvis mellom 100 og 10 000 mPa-s, dersom klebemiddelsammensetningen skal være pumpbar. Er det derimot hensikten å anvende klebemiddelsammensetningen som pastøs masse som skal påføres med sparkel, ligger viskositeten for prepolymeren ved 25°C, fortrinnsvis i området 15000 til 150 000 og spesielt foretrukket i området fra 20 000 til 100 000 mPa-s.

Ureainnholdet ligger fortrinnsvis ved 0,1 til 0,5 vekt%, spesielt foretrukket ved 0,15 til 0,3 vekt%.

Ureagruppen kan innføres på i og for seg kjent vis i polyuretan-prepolymeren.

Videre er det i henhold til oppfinnelsen foretrukket at klebemiddelsammensetningen inneholder lite løsemiddel. Dette er tilfelle dersom den løsemiddel-mengden som klebemiddelsammensetningen inneholder er mindre enn 10, fortrinnsvis mindre enn 5 og spesielt foretrukket mindre enn 2 vekt%. Løsemidler i henhold til oppfinnelsen er organiske og uorganiske væsker som er egnet som bærere for de ytterligere bestanddelene i klebemiddelsammensetningen og ikke herder med minst en del av de andre bestanddelene.

I en utførelsesform i henhold til oppfinnelsen av klebemiddelsammensetningen er såvel det forannevnte hovedkjennetegn for prepolymeren (i) som også hovedkjennetegnet (ii) for komponent A virkeliggjort.

I en annen utførelsesform i henhold til oppfinnelsen av klebemiddelsammensetningen er hovedkjennetegnet (ii) for komponent A samt hovedkjennetegnet for fyllstoffet (iii) oppfylt.

I en annen utførelsesform i henhold til oppfinnelsen av klebemiddelsammensetningen er alle tre hovedkjennetegnene (i) til (iii) oppfylt.

Foretrukne utførelsesformer av klebemiddelsammensetningen er slike hvor prepolymeren, komponent A og fyllstoffet i hvert tilfelle oppfyller begge underkjennetegn (a) og (b), hhv. (c) og (d), hhv. (e) og (f).

I en annen foretrukken utførelsesform i henhold til oppfinnelsen av klebemiddelsammensetningen er alle hovedkjennetegn (i) til (iii) samt også alle underkjennetegn (a) til (f) oppfylt.

Det er foretrukket at fiberpolymerene i prepolymeren i overveiende grad utgjøres av organiske eller uorganiske materialer.

Som organiske materialer for fiberpolymerer kommer polykondensater og polyaddisjonsprodukter i betraktning og som fortrinnsvis ikke er polyuretan, idet polykondensater er foretrukket. Som polykondensater er polykarbonater, polyestere, polyamider, polyimider, melaminformaldehydharpikser spesielt egnet.

Polyaddisjonspolymerer er spesielt polyakrylater, polymetakrylater, poly-styrener, po ly a kry I n itri I i e r, polyetylen, polypropylen, polyvinylalkohol, samt kopoly-merene av minst to monomerer av de forannevnte homopolymerene, samt blandinger av minst to av disse.

I klebemiddelsammensetningen i henhold til oppfinnelsen er det spesielt foretrukket at det som fiberpolymer anvendes et polyamid. For dette formål er alle av fagmannen kjente polyamider av handelstype egnet. Spesielt har imidlertid polyamider så som nylon, spesielt nylon-6,6 eller nylon-6, samt polyaramider vist seg å være egnet.

Videre kan fibrene bestå av eller være basert på naturlige, organiske fiberpolymerer, eksempelvis cellulose, bomull, jute og sisal, samt viskose. I tillegg kan fibrene også dannes av uorganiske materialer.

Som uorganiske fiberpolymerer foretrekkes karbon-, glass- og mineralull-fibrer. Videre er det mulig at fibrene oppnås fra forskjellige materialer, eksempelvis ved spinning.

Fibrene som anvendes i henhold til oppfinnelsen har fortrinnsvis en diame-ter i området fra 5 til 100, fortrinnsvis 10 til 60 og spesielt foretrukket 10 til 30 |im, og en lengde i området fra 0,02 til 6, fortrinnsvis 0,05 til 4 og spesielt foretrukket 0,1 til 2 mm.

I tillegg kan klebemiddelsammensetningene i henhold til oppfinnelsen opp-vise et fyll-legeme som består av minst ett uorganisk materiale. Prinsipielt er alle uorganiske materialer som er kjent av fagmannen og spesielt de uorganiske materialene som kan kjøpes egnet for klebemidlet i henhold til oppfinnelsen, og som foreligger som faststoff. De uorganiske materialene må spesielt i temperaturområdet i hvilket klebemiddelsammensetningen i henhold til oppfinnelsen bearbeides og hvor den klebede gjenstand senere skal anvendes, foreligge som fast stoff. Dette temperaturområdet begynner fortrinnsvis ved -50 og strekker seg til +130°C.

Som spesielt egnede uorganiske materialer har oksygenforbindelsene av silisium, aluminium eller magnesium eller blandinger av minst to av de nevnte oksygenforbindelsene vist seg å være, og som i tillegg eventuelt oppviser ytterligere elementer. Spesielt egnet er silikater og aluminiumoksyder, eksempelvis leirtyper så som China clay og kvartsforbindelser eller kiselsyre.

De ikke-fiberformige fyll-legemer er fortrinnsvis partikkelformige. 80% av de partikkelformige fyll-legemene har en partikkelstørrelse i området fra 0,01 til 50, fortrinnsvis 0,1 til 10 og spesielt foretrukket 0,2 til 8 (im.

Det i henhold til oppfinnelsen anvendte fyllstoff kan inneholde fibrer eller ytterligere fyll-legemer. Dersom fyllstoffet oppviser såvel fibrer som også fyll-legemer, er det foretrukket at minst så mye fyll-legemer som fibrer, fortrinnsvis fyll-legemer i overskudd, er å finne i fyllstoffet.

Fyllstoffer inneholdes spesielt i klebemiddelsammensetningene i henhold til oppfinnelsen for å forbedre de fysikalske egenskapene for de forskjellige anvendelser. For dette formål må klebemiddelsammensetningen etter utherdingen danne et blærefritt klebemiddelsjikt som er så kompakt som mulig, og fugene mellom substratene må fortrinnsvis være fullstendig utfylt. For forhøyelse av ad-hesjonen bør klebemiddelsammensetningen delvis trenge inn i substratove rf laten. Etter utherdingen av klebemiddelsammensetningen til klebestoff må det imidlertid ikke på grunn av denne inntrengningen eller svinn dannes hulrom som kan gjøre kohesjonen dårligere. Spesielt i tykkere fuger i området fra større enn 0,1 til 1 mm, fortrinnsvis 0,2 til 1 mm, kan disse kravene oppfylles spesielt godt ved inn-arbeiding av fyllstoffer med den i det foregående beskrevne sammensetning i klebemiddelsammensetningen.

Aktivatoren i klebemiddelsammensetningen i henhold til oppfinnelsen består minst av ett morfolinderivat. Spesielt egnet som morfolinderivater er 4-metyl-morfolin, 4-etylmorfolin, 4-cykloheksylmorfolin, 2,2'-dimorfolindietyleter eller dimor-folinpolyetylenglykol eller blander av minst to av disse morfolinderivatene. Videre kan i tillegg til morfolinderivatet ytterligere forbindelser som virker aktiverende, slik de eksempelvis er beskrevet som polyuretanktalysatorer i Becker/Braun, Kunst-stoffhandbuch 7 (1993), anvendes, idet andelen av morfolinderivatene fortrinnsvis er større.

Spesielt når det gjelder lagringsstabiliteten har hjelpemidler som fører til tiksotropi vist seg å være fordelaktig. Spesielt foretrukne tiksotropigivende hjelpemidler er bentonitter, kaoliner, alginsyre og kiselsyre, idet kiselsyre er spesielt foretrukket. I tillegg eller i stedet for de forannevnte tiksotropigivende hjelpemidler som består av faste legemer, er løselige tiksotropigivende hjelpemidler foretrukket, og som eksempelvis kan oppnås ved omsetning av et icocyanat i nærvær av aminer, slik det er beskrevet i EP-A-300 388, DD-A-156 480, DD-A-211 689, DD-A-211 930 og DD-A-211 931.

Videre er klebemiddelsammensetningen i henhold til oppfinnelsen fortrinnsvis løsemiddelfri.

Som hjelpemidler som gir tiksotrop adferd dreier det seg om svært fine partikkelformige stoffer som fortykker væsker når de tilsettes i små mengder til væsken, eksempelvis maksimalt inntil 10 vekt%, beregnet på væsken. Fortrinnsvis har disse små partiklene på sin overflate silanolgrupper som inngår veksel-virkning med væsken med hvilken de blir dispergert, under dannelse av hydrogen-brobindinger, og således fører til en fortykning av denne væsken. Typisk for tiksotroperende hjelpemidler er at ved den samme mengde stiger fortykningsvirknin-gen med avtagende partikkelstørrelse ved passende omhyggelig dispergering ved kraftig blanding. Videre oppviser de tiksotropigivende hjelpemidler den fordel at de ikke setter seg av i den dispergerte væsken. I tillegg forhindrer eller forsinker de tiksotroperende hjelpemidler sedimenteringen av fyllstoffer. Som materialer for tiksotropihjelpemidler foretrekkes i fin pulverform montmorillonitt, Mg/AI-silikat, AI/Na-silikat, bentonitt, hektoritt, Na/Mg-silikat, pyrogene kiselsyrer, hydratiserte kiselsyrer, hornblende-krystosil, krystosil-asbest, krystosil-kiselsyre, samt utfelt magnesiumoksyd, idet pyrogene kiselsyrer eksempelvis kan fås som Aerosil fra Degussa-Huls AG og Mg-silikater som kan fås som Bentone fra Kronos Titan GmbH Leverkusen, er foretrukket og Aerosil er spesielt foretrukket.

Klebemiddelsammensetningen i henhold til oppfinnelsen fremstilles ved at de i det foregående definerte bestanddeler bringes i kontakt med hverandre. Dette finner fortrinnsvis sted i nærvær av blandeinnretninger, idet såvel dynamiske som også statatiske, fortrinnsvis dynamiske, blandeinnretninger kan anvendes.

Fortrinnsvis oppnås prepolymeren i henhold til oppfinnelsen ved at komponent B, fortrinnsvis et monomert isocyanat, anbringes i en reaktor og komponent A, fortrinnsvis en egnet alkohol, tilsettes med et blandeapparat i et temperaturom-råde mellom 20 og 120, fortrinnsvis 40 til 100 og spesielt foretrukket 60 til 90°C.

Bestanddelene blandes fortrinnsvis ved hjelp av biandeinnretningen så grundig med hverandre at det fra bestanddelene oppnås en klebemiddelsammensetning som er så homogen som mulig.

Klebemiddelsammensetningen i henhold til oppfinnelsen oppviser minst én av de følgende materialegenskaper (g) til (m): (g) Inntørkingstid ved normalklima 20/65-1 ifølge DIN 68141 ved en påført mengde på 250 g/m<2> i området fra 20 til 40, fortrinnsvis 30 til 50 og spesielt

foretrukket 40 til 80 minutter,

(h) inntørkingstid ved normalklima 20/65-1 ifølge DIN 68141 ved en påført mengde på 400 g/m<2> i området fra 20 til 40, fortrinnsvis 30 til 60 og spesielt

foretrukket 40 til 100 minutter,

(i) viskositet ved 25°C i området fra 300 til 150 000 mPa s,

(k) lagringsstabilitet fra 1 til 4, fortrinnsvis fra 2 til 6 og spesielt foretrukket 3 til 8

måneder,

(I) NCO-innhold i området fra 3 til 20, fortrinnsvis 5 til 17 og spesielt foretrukket

fra 6 til 15 vekt%, beregnet på klebemiddelsammensetningen,

(m) minste pressetid ifølge DIN 68141 i området fra 5 til 8, fortrinnsvis 4 til 6 og spesielt 2 til 4 timer.

Fortrinnsvis ligger viskositeten ved 25°C for klebemiddelsammensetningen

i et område fra 300 til 15 000, fortrinnsvis 500 til 10 000 mPa-s, for klebemiddelsammensetninger som kan pumpes. Dersom det derimot er hensikten at klebemiddelsammensetningen skal ha en pastøs sammensetning som er egnet for

sparkling, ligger viskositeten ved 25°C for klebemiddelsammensetningen fortrinnsvis i et området fra 15 000 til 150 000 og spesielt foretrukket 20 000 til 100 000 mPa-s.

Lagringsstabiliteten for klebemiddelsammensetningen bestemmes ved hjelp av sedimenteringsadferden for fyllstoffene. Lagringsstabilitet foreligger i henhold til oppfinnelsen dersom fasesepareringen følges over tid i en beholder som er fullstendig fylt med klebemiddel og som er fuktighetstett, samt lufttett og lukket over et gitt tidsrom og senkingen av fasegrensen (avsetning av fyllstoffer) er mindre enn 5%, beregnet på begynnelsesfyllhøyden.

En foretrukket utførelsesform av klebemiddelsammensetningen i henhold til oppfinnelsen oppviser utfra de forannevnte kjennetegn minst viskositeten (i) og lagringsstabiliteten (k).

En annen fortrukken utførelsesform for klebemiddelsammensetningen i henhold til oppfinnelsen oppviser av de forannevnte kjenntegn minst viskositeten (i) og lagringsstabiliteten (k), samt minstepressetiden (m).

I tillegg oppviser én utførelsesform av klebemiddelsammensetningen i henhold til oppfinnelsen de forannenvnte materialegenskapene minst viskositeten (i), lagringsstabiliteten (k) og NCO-innholdet (I).

Videre oppviser én utførelsesform av klebemiddelsammensetningen i henhold til oppfinnelsen av de forannevnte materialegenskapene minst viskositeten (i), lagringsstabiliteten (k) og NCO-innholdet (I), samt minstepressetiden (m).

En annen foretrukken utførelsesform av klebemiddelsammensetningen oppviser alle de forannevnte materialegenskapene (g) til (m).

Videre angår oppfinnelsen en kompositt som minst inneholder et substrat og en klebemiddelsammensetning i henhold til oppfinnelsen. Substratet er fortrinnsvis et celluloseholdig materiale. Som celluloseholdige materialer kommer alle naturlig forekommende og kunstig lagede materialer som er kjent av fagmannen i betraktning. Som naturlig forekommende materialer skal det spesielt nevnes tretyper fra forskjellige trær, eksempelvis nåletre type r eller løvtretyper. Kunstige, celluloseholdige materialer er eksempelvis papirtyper, papptyper, laminater, press-sponplater og lignende. Som substrater kommer likeledes materialer i betraktning som lar seg klebe på lignende måte som de celluloseholdige materialene med klebemiddelsammensetningen i henhold til oppfinnelsen.

En fortrukket kompositt er endeløs-treplanker som består av minst to med hverandre over endestykkene forbundne - f .eks. over en kilekamforbindelse - enkeltplanker, idet kilekammene er forbundet ved hjelp av klebemiddelsammensetningen i henhold til oppfinnelsen.

En ytterligere foretrukken kompositt i henhold til oppfinnelsen er plankesjikttre som består av et stort antall flatelimte enkeltplanker, hvor plankene er forbundet med hverandre i det minste delvis, fortrinnsvis fullstendig, ved hjelp av klebemiddelsammensetningen i henhold til oppfinnelsen. I stedet for enkeltplanker kan det også anvendes endeløs-treplanker.

Videre foretrukket er en kompositt hvor substratet inneholder tre og er sjikt-og/eller kilekamlimt.

Klebemiddelsammensetningen i henhold til oppfinnelsen er spesielt egnet for fremstilling av plankesjikt-tretyper.

Komposittene i henhold til oppfinnelsen er i tillegg egnet for anvendelse som bærende bestanddel i tak-, bro- og veggkonstruksjoner og likeledes for fremstilling av betongforskalinger, spesielt som betongforskalingsbærere, samt i stillasbygging, spesielt som stillasbelegg.

Videre er det foretrukket at kompositten i henhold til oppfinnelsen oppviser minst én av de følgende materialegenskaper: (n) En delamineringsbestandighet ifølge DIN EN 302, del 2, på maksimalt 5% i henhold til DIN EN 301, fortrinnsvis maksimalt 3% og spesielt foretrukket

maksimalt 1%,

(o) en tørrskjærfasthet i området fra minst 6 N/mm<2> inntil maksimalt substratbrudd i henhold til kvalitetsretningslinjene fra RAL-Gutergemeinschaft Holzleimbau.

Substratbrudd- og skjærfasthetsverdier for forskjellige tretyper er å finne i Holzlexikon DRW-Verlag, 3. opplag 1988. Substratbrudd-fasthetsverdi for den vanligvis for plankesjikttre anvendte tretype gran er ca. 7,5 N/mm<2>.

Ved fremstillingen av prepolymeren for klebemiddelsammensetningen i henhold til oppfinnelsen anvendes komponentene A og B fortrinnsvis i et slikt forhold at resultatet er de i det foregående beskrevne egenskaper for prepolymeren, spesielt NCO-innholdet, ureainnholdet og viskositeten. I tillegg kan det for fremstilling av prepolymeren anvendes hjelpe- og tilsetningsstoffer eller katalysatorer.

De ytterligere utgangsstoffer eller komponenter for prepolymer- og klebe-middelsammetningsfremstillingen skal i det følgende eksempelvis beskrives: Som dioler eller polyoler (komponent A1) kan det hensiktsmessig anvendes slike med en funksjonalitet fra 2 til 8, fortrinnsvis 2 til 6, og en molekylvekt fra 62 til 10 000. Som egnet har f.eks. polyoler utvalgt fra gruppen av polyeterpolyoler vist seg å være, eksempelvis polytetrahydrofuran eller polypropylenoksyd, samt polyesteroler, polytioeterpolyoler, hydroksylgruppeholdige polyacetaler og hydroksylgruppeholdige alifatiske polykarbonater eller blandinger av minst to av de nevnte polyoler. Fortrinnsvis finner polyesterpolyoler og/eller polyeterpolyoler anvendelse. Hydroksyltallet for polyhydroksylforbindelsene er vanligvis 20 til 850 mg KOH/g og fortrinnsvis 25 til 500 mg KOH/g.

Som komponenter kan eventuelt dioler og/eller trioler med molekylvekter fra 62 til over 400 anvendes som kjedeforlengelses- og/eller tverrbindemidler ved fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen. For modifisering av de mekaniske egenskapene, f.eks. hardheten, og for forhøying av stabiliteten av prepolymeren kan imidlertid tilsetning av kjedeforlengelsesmidler, tverrbindemidler og eventuelt også blandinger av disse vise seg å være fordelaktig. Kjedeforlengelses- og/eller tverrbindemidlene oppviser fortrinnsvis en molekylvekt fra 62 til 300 g/mol. I betraktning kommer eksempelvis alifatiske, cykloalifatiske og/eller aralifatiske dioler med 2 til 14, fortrinnsvis 4 til 10, karbonatomer, f.eks. etylenglykol, propandiol-1,3, dekandiol-1,10, o-, m-, p-dihydroksycykloheksan, dietylenglykol, dipropylenglykol, og fortrinnsvis butandiol-1,4, heksandiol-1,6 og bis-(2-hydroksy-etyl)-hydrokinon, trioler, så som 1,2,4-, 1,3,5-hydroksy-cykloheksan, glycerol og trimetylolpropan og lavmolekylære hydroksylgruppeholdige polyalkylenoksyder på basis av etylen-og/eller 1,2-propylenoksyd og de forannevnte dioler og/eller trioler som startermolekyler.

Som polyolkomponenter kan generelt også høyfunksjonelle polyoler, spesielt polyeteroler på basis av høyfunksjonelle alkoholer, sukkeralkoholer og/eller sakkarider anvendes som startermolekyler. Fortrinnsvis anvendes imidlertid 2-og/eiler 3-funksjonelle polyeter- eller polyesteralkoholer på basis av glycerol og/ eller trimetylolpropan og/eller glykoler som startermolekyler, hhv. som alkoholer som skal foretres. Fremstillingen av polyeterolene finner derved sted i henhold til kjent teknologi. Egnede alkylenoksyder for fremstilling av polyolene er eksempelvis tetrahydrofuran, etylenoksyd, 1,3-propylenoksyd, 1,2- eller 2,3-butylenoksyd, styrenoksyd, fortrinnsvis etylenoksyd og 1,2-propylenoksyd. Alkylenoksydene kan anvendes enkeltvis, alternerende etter hverandre eller som blandinger. Spesielt foretrukket anvendes i prepolymeren i klebemiddelsammensetningen i henhold til oppfinnelsen som polyeteroler slike som ved avslutningen av alkoksyleringen ble alkoksylert med etylenoksyd og således oppviser primære hydroksylgrupper.

Som startermolekyler kommer eksempelvis i betraktning: Vann, glykoler, så som etylenglykol, propylenglykol, 1,4-butandiol og 1,6-heksandiol, aminer, så som etylendiamin, heksametylendiamin, og 4,4-diamino-difenylmetan og aminoalkoholer, så som etanolamin eller trietanolamin.

Polyeteralkoholene har en funksjonalitet på fortrinnsvis 2 til 6 og spesielt 2 til 3, og molekylvekter fra 400 til 10 000, fortrinnsvis 1 000 til 7 000. Polyeterolene kan anvendes alene eller i blandinger.

Polykarbonatdioler er likeledes egnet. Som polykarbonatdioler kommer slike med aromatiske dihydroksyforbindelser i betraktning, f.eks. på basis av 4,4'-dihydroksydifenyl-2,2-propan eller slike på basis av alifatiske dihydroksyforbindelser, f.eks. 1,6-heksandiol. Molmassene er i området fra 500 til 4 000, fortrinnsvis fra 1 000 til 2 000.

Egnede polyesteroler som polyolkomponent kan eksempelvis fremstilles fra organiske dikarboksylsyrer med 2 til 12 karbonatomer, fortrinnsvis alifatiske dikarboksylsyrer med 4 til 6 karbonatomer, og flerverdige alkoholer, fortrinnsvis dioler, med 2 til 12 karbonatomer, fortrinnsvis 2 til 6 karbonatomer, ved polymeri-sasjon av laktoner med 3 til 20 C-atomer. Som dikarboksylsyrer kan det f.eks. anvendes glutarsyre, pimelinsyre, korksyre, sebacinsyre, dodekansyre og fortrinnsvis adipinsyre, ravsyre og ftalsyre. Dikarboksylsyrene kan anvendes enkeltvis eller som blandinger. For fremstillingen av polyesterpolyolene kan det eventuelt være fordelaktig i stedet for dikarboksylsyrene å anvende de tilsvarende syrederivater så som karboksylsyreanhydrider eller karboksylsyreklorider. Egnede aromatiske dikarboksylsyrer er tereftalsyre, isoftalsyre, ftalsyre eller blandinger av disse med andre dikarboksylsyrer, f.eks. difensyre, sebacinsyre, ravsyre og adipinsyre. Eksempler på egnede glykoler er dietylenglykol, 1,5-pentandiol, 1,10-dekandiol og 2,2,4-trimetylpentandiol-1,5. Fortrinnsvis anvendes 1,2-etandiol, 1,4-butandiol, 1,6-heksandiol og 2,2-dimetylpropandiol-1,3; 1,4-dimetylolcykloheksan; 1,4-dietanolcykloheksan, etoksylerte/propoksylerte produkter av 2,2-bis-(4-hy-droksyfenyl)-propan (Bisfenol A). Alt etter de ønskede egenskaper for polyureta-nene kan polyolene anvendes alene eller som blanding i forskjellige mengdefor-hold. Som laktoner for fremstillingen av polyesterolene egner seg f.eks. alfa, alfa-dimetyl-beta-propiolakton, gamma-butyrolakton og fortrinnsvis epsilon-kaprolak-ton. Polyesterolene har fortrinnsvis en funksjonalitet på 2 til 4, spesielt 2 til 3, og en molekylvekt på 1 200 til 3 000, fortrinnsvis 1 500 til 3 000 og spesielt 1 500 til 2 500.

I henhold til oppfinnelsen er for prepolymeren spesielt polyolblandinger egnet. Slike polyolblandinger oppviser fortrinnsvis én diol, fortrinnsvis polypropy-lenglykol, og minst én triol, fortrinnsvis polyetertriol. Spesielt egnede dioler oppviser en midlere molekylvekt i området på 500 til 3 000, fortrinnsvis 700 til 1 500 og spesielt foretrukket 800 til 1 500 og særlig foretrukket 800 til 1 200. Som triol har slike med en midlere molekylvekt på 1 000 til 8 000, fortrinnsvis 2 000 til 6 000 og spesielt foretrukket 3 000 til 5 000, vist seg å være egnet. Spesielt foretrukket er det at polyolblandingen oppviser et OH-tall i området fra 30 til 140, fortrinnsvis 50 til 90 og spesielt foretrukket 60 til 80 mg KOH/g. De i det foregående angitte dioler og trioler kan ikke bare anvendes som polyolblanding, men også hver for seg for fremstilling av prepolymeren.

I en annen utførelsesform av prepolymeren i henhold til oppfinnelsen har anvendelsen av en polyeterpolyol som fortrinnsvis oppviser primære hydroksylgrupper med et OH-tall i området fra 10 til 60, fortrinnsvis 20 til 40 og spesielt foretrukket 25 til 35 mg KOH/g, vist seg å være egnet.

Dersom det for fremstillingen av prepolymerene anvendes kjedeforlengelsesmidler, tverrbindemidler eller blandinger av slike, er det hensiktsmessig å anvende disse i en mengde på 0 til 20 vekt%, fortrinnsvis 0,5 til 5 vekt%, beregnet på vekten av de samlede anvendte mot isocyanater reaktive forbindelser.

Når det gjelder komponentene A2, dreier det seg fortrinnsvis om slike som i det foregående er opplistet under kjennetegn (c). 1 en foretrukken utførelsesform føres ureagruppene inn under tilsetning av vann. Derved oppstår i henhold til ligningen

2 RNCO + H20 -> RNH-CO-NHR + C02

fra 1 mol vann 1 mol urea.

I en spesielt foretrukken utførelsesform føres vannet inn ved hjelp av fyllstoffene. For dette formål blir fyllstoffene enten tørket til et bestemt restvanninnhold eller - dersom restvanninnholdet ikke er tilstrekkelig - fuktet.

Det restvanninnhold W (i prosent) som skal stilles inn, kan beregnes i henhold til ligningen: W = U* 1800/(2*58)

Her betyr:

W restvanninnhold i prosent som skal innstilles

U ønsket innhold av urea i prosent

Z innhold av tilslagsstoffer i klebemiddeltilberedningen i prosent

Dersom ureagruppene innføres ved tilsetning av aminer eller vann, må det i alle tilfeller tas hensyn til den vannmengden som er brakt inn gjennom fyllstoffene.

Dersom det anvendes en blanding av fyllstoffer, så er det likegyldig om vannet i det vesentlige innføres gjennom én av fyllstoffene eller gjennom flere av disse.

Ved komponent A3 dreier det seg vanligvis om andre forbindelser med funksjonelle grupper som er i stand til å reagere med isocyanatgruppene n ved en addisjonsreaksjon. Slike forbindelser er til stede, beregnet på den samlede mengde av komponenten A, vanligvis i en mengde inntil 20 vekt%. Her dreier det seg eksempelvis om merkaptaner eller monoalkoholer som anvendes for be-grensning av molekylvekten.

Som isocyanater eller polyisocyanater i komponent B kan de i og for seg kjente alifatiske, cykloalifatiske, aralifatiske og/eller aromatiske isocyanater, fortrinnsvis diisocyanater, anvendes, og som eventuelt i henhold til generelt kjente fremgangsmåter kan være biuretisert og/eller isocyanuratisert. Detaljert skal eksempelvis nevnes: Alkylendiisocyanater med 4 til 12 karbonatomer med alky-lenrest, så som 1,12-dodekandiisocyanat, 2-etyltetrametylendiisocyanat-1,4, 2-metylpentametylendiisocyanat-1,5, tetrametyldiisocyanat-1,4, lysinesterdiisocya-nat (LDI), heksametylendiisocyanat-1,6 (HDI), cykloheksan-1,3- og/eller -1,4-di-isocyanat, 2,4- og 2,6-heksahydrotoluylendiisocyanat, samt de tilsvarende isomerblandingene, 4,4'-, 2,2'- og 2,4'-dicykloheksylmetandiisocyanat, samt de tilsvarende isomerblandingene, 1 -isocyanato-3,3,5-trimetyl-5-isocyanatometylcyklo-heksan (IPDI), 2,4- og/eller 2,6-toluylendiisocyanat, 4,4'-, 2,4'- og/eller 2,2'-difenyl-metandiisocyanat (monomert MDI), polyfenylpolymetylenpolyisocyanater (polymer-MDI), og/eller blandinger som inneholder minst to av de nevnte isocyanatene. Dessuten kan di- og/eller polyisocyanater som inneholder ester-, allofanat-, karbo-diimid-, uretdion- og/eller uretangrupper anvendes i fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen.

I henhold til oppfinnelsen spesielt foretrukket for fremstillingen av prepolymeren i klebemiddelsammensetningen ifølge oppfinnelsen er MDI, så som polymer-MDI eller fortrinnsvis monomer-MDI, spesielt 4,4'-MDI, eller blandinger av 2,4'-MDI og 4,4'-MDI.

I én utførelsesform i henhold til oppfinnelsen har det vist seg å være spesielt egnet for prepolymeren å anvende en polymer-MDI med en midlere funksjonalitet i området 1 til 5, fortrinnsvis 1,5 til 4 og spesielt foretrukket 2 til 3,5, og en viskositet i området 100 til 400, fortrinnsvis 150 til 300 og spesielt foretrukket 160 til 260 mPa-s.

Som katalysatorer kan generelt kjente forbindelser anvendes, forbindelser som i sterk grad gjør reaksjonen av isocyanater med de mot isocyanater reaktive forbindelser hurtigere, idet et samlet katalysatorinnhold på 0,01 til 8 vekt%, spesielt 0,1 til 5 vekt%, beregnet på vekten av de samlet anvendte forbindelsene som er reaktive mot isocyanater, fortrinnsvis anvendes. Eksempelvis kan følgende forbindelser anvendes: Trietylamin, tributylamin, dimetylbenzylamin, dicyklohek-sylmetylamin, dimetylcykloheksylamin, N,N,N',N,-tetrametyldiamino-dietyleter, bis-(dimetylaminopropyl)-urea, N-metyl- eller N-etylmorforlin, N,N'-dimorfolino-dietyleter (DMDEE), N-cykloheksylmorfolin, N,N,N',N,-tetrametyletylendiamin, N,N,N',N,-tetrametylbutandiamin, N,N,N<l>,N<l->tetrametylheksandiamin-1,6, penta-metyldietylentriamin, dimetylpiperazin, N-dimetylaminoetylpiperidin, 1,2-dimetyl-imidazol, N-hydroksypropylimidazol, 1-azabicyklo-(2,2,0)-oktan, 1,4-diazabicyklo-(2,2,2)-oktan (Dabco) og alkanolaminforbindelser, så som trietanolamin, triiso-propanolamin, N-metyl- og N-etyl-dietanolamin, dimetylaminoetanol, 2-(N,N-di-metylaminoetoksy)etanol, N,N',N-tris-(dialkylaminoalkyl)heksahydrotriazin, f.eks. N,N',N-tris-(dimetylaminopropyl)-s-heksahydrotriazin, jern((ll)-klorid, sinklorid, blyoktoat og fortrinnsvis tinnsalter, så som tinndioktoat, tinndietylheksoat og/eller dibutyltinndilaurat, 2,3-dimetyl-3,4,5,6-tetrahydropyrimidin, tetraalkylammonium-hydroksyd, så som tetrametylammoniumhydroksyd, alkalihydroksyder, så som natriumhydroksyd, alkalialkholater, så som natriummetylat og kaliumisopropylat og/eller alkalisalter av langkjedede fettsyrer med 10 til 20 C-atomer og eventuelt sidestående OH-grupper. Videre skal det nevnes trimeriseringskatalysatorer så som alkali- eller jordalkaliacetat, fortrinnsvis kaliumacetat. De ovenfor nevnte katalysatorer kan også i tillegg anvendes som aktivator for de som aktivatorer anvendte morfolinderivater. Således innarbeides katalysatorer i prepolymeren som sådan ved fremstillingen derav og aktivatorer med prepolymeren som ytterligere bestanddel innarbeides i klebemiddelsammensetningen i henhold til oppfinnelsen. Som katalysatorer, hhv. aktivatorer, har videre Ti-forbindelser, spesielt Ti(IV)-0-alkylforbindelser med alkylgrupper så som metyl, etyl, n-propyl, isopropyl, n-butyl, isobutyl, tert-betyl, n-pentyl, 2-pentyl, 3-pentyl, fortrinnsvis etyl, n-propyl, isopropyl, n-butyl, isobutyl, tert-butyl og spesielt foretrukket Ti(IV)-butylat, vist seg å være egnet.

Til reaksjonsblandingen for fremstillingen av prepolymerene kan det eventuelt tilsettes ytterligere hjelpemidler og/eller tilsetningsstoffer. Det skal f.eks. nevnes overflateaktive substanser, stabilisatorer, celleregulatorer, fyllstoffer, farve-stoffer, pigmenter, flammebeskyttelsesmidler, hydrolysebeskyttelsesmidler, substanser som virker fungistatisk og bakteriostatisk. De overflateaktive substanser og stabilisatorer motvirker en "huddannelse" på den overflaten av klebemiddelsammensetningen som vender mot luft. Videre forbedrer de overflateaktive substansene samt stabilisatorene utrenningen av klebemiddelsammensetningen, samt krypeevnen av klebemiddelsammensetningen og avgassingen av samme. Som overflateaktive substanser kommer f.eks. forbindelser i betraktning som tjener til understøttelse av homogeniseringen av utgangsstoffene. Det skal eksempelvis nevnes emulgatorer så som natriumsaltene av ricinusoljesulfater eller av fettsyrer, samt salter av fettsyrer med aminer, f.eks. oljesurt dietylamin, stearin-surt dietanolamin, ricinolsurt dietanolamin, salter av sulfonsyrer, f.eks. alkali- eller ammoniumsalter av dodecylbenzen- eller dinaftylmetandisulfonsyre og ricinolsyre; stabilisatorer så som siloksan-oksalkylen-blandingspolymerisater og andre orga-nopolysiloksaner, oksetylerte alkylfenoler, oksetylerte fettalkoholer, paraffinoljer, ricinusolje- eller ricinolsyreestere, tyrkisk rødolje og jordnøttolje, og celleregulatorer så som paraffiner, fettalkoholer og dimetylpolysiloksaner. For forbedring av emulgeringsvirkningen, cellestrukturen og/eller stabiliseringen av prepolymeren egner seg videre de ovenfor beskrevne oligomere akrylater med polyoksyalkylen-og fluoralkanrester som sidegrupper. Dersom en skumdannelse skal minskes eller unngås, foretrekkes det som skumdempere trialkylfosfater. Disse har fortrinnsvis alkylgrupper så som metyl, etyl, n-propyl, isopropyl, n-butyl, tert-butyl, n-pentyl, 2-pentyl, 3-pentyl, fortrinnsvis etyl, n-propyl, isopropyl, n-butyl, isobutyl, tert-butyl. Tributylfosfat, som kan fås under handelsnavnet skumdemper T (Entschåumer T) fra Bayer AG, er spesielt foretrukket for det forannevnte formål. De overflateaktive substansene anvendes vanligvis i mengder på 0,01 til 5 vekt%, beregnet på 100 vekt% av de samlede anvendte og mot isocyanat reaktive forbindelser. Som fyllstoffer, spesielt fyllstoffer som virker forsterkende og som prepolymeren kan inneholde uavhengig av de i den egentlige klebemiddelsammensetningen, skal forstås de i og for seg kjente vanlige organiske og uorganiske fyllstoffer, forsterknings-midler, vektmidler, midler for forbedring av slitasjeforholdet, sjiktdannelsesmidler, osv. Den i det følgende eksempelvise opplisting gjelder for prepolymeren samt også for klebemiddelsammensetningen i henhold til oppfinnelsen. Detaljert skal eksempelvis nevnes: Uorganiske fyllstoffer eller fyll-legemer, så som silikatmine-raler, eksempelvis sjiktsilikater så som antogoritt, serpentin, hornblender, amfibo-ler, krystotil og talkum, metalloksyder, så som kaolin, aluminiumoksyder, titanok-syder og jernoksyder, metallsalter så som kritt, tungspat og uorganiske pigmenter, så som kadiumsulfid og sinksulfid, samt glass o.a. Fortrinnsvis anvendes kaolin (China clay), aluminiumsilikat, montmorillonitt og sam-utfellinger av bariumsulfat og aluminiumsilikat samt naturlige og syntetiske fiberformige mineraler, så som wollastonitt, metall- og spesielt glassfibrer med forskjellig lengde som eventuelt kan være glattet. Som organiske fyllstoffer kommer eksempelvis i betraktning: Kull, melamin, kollofonium, cyklopentadienylharpikser og propp-polymerisater. De uorganiske og organiske fyllstoffene kan anvendes enkeltvis eller som blandinger, og tilblandes reaksjonsblandingen med fordel i mengder på 0,5 til 50 vekt%, fortrinnsvis 1 til 40 vekt%, beregnet på vekten av isocyanatene og vekten av de ialt anvendte mot isocyanater reaktive forbindelser.

De i det foregående angitte fyllstoffer kan såvel enkeltvis med prepolymeren eller allerede som komponent av prepolymeren eller såvel med som også som komponent av prepolymeren innarbeides i klebemiddelsammensetningen i henhold til oppfinnelsen.

Egnede flammebeskyttelsesmidler er eksempelvis trikresylfosfat, tris-(2-kloretyl)-fosfat, tris-(2-klorpropyl)-fosfat, tris-(1,3-diklorpropyl)-fosfat, tris-(2,3-di-brompropyl)-fosfat, tetrakis-(2-kloretyl)-etylendifosfat, dimetylmetanfosfonat, di-etanolaminometylfosfonsyredietylester, samt halogenholdige flammebeskyttelses-polyoler av vanlig handelstype. I tillegg til de allerede nevnte halogensubstituerte fosfater kan også uorganiske eller organiske flammebeskyttelsesmidler så som rødt fosfor, aluminiumoksydhydrat, antimontrioksyd, arsenoksyd, ammoniumpoly-fosfat og kalsiumfosfat, svellgrafitt eller cyanursyrederivater, så som f.eks. melamin, eller blandinger av minst to flammebeskyttelsesmidler så som f.eks. ammo-niumpolyfosfater og melamin, samt eventuell maisstivelse eller ammoniumpoly-fosfat, melamin og svellgrafitt og/eller eventuelt aromatiske polyestere anvendes for forhøying av flammemotstandsdyktigheten for prepolymeren, hhv. klebemiddelsammensetningen. Generelt har det vist seg å være hensiktsmessig å anvende 5 til 50 vekt%, fortrinnsvis 5 til 25 vekt% av de nevnte flammebeskyttelsesmidler, beregnet på vekten av de samlede anvendte mot isocyanater reaktive forbindelser.

En klebemiddelsammensetning i henhold til oppfinnelsen eller en kompositt i henhold til oppfinnelsen, fortrinnsvis i plankesjikttre, kan anvendes i bygnings-, undergrunns-, skip-, kjøretøy- eller flykonstruksjon, fortrinnsvis i høy- eller dypbygging.

Videre angår oppfinnelsen bygnings-, undergrunns-, skips-, kjøretøy- eller flykonstruksjoner, fortrinnsvis i plankesjikttre som oppviser en klebemiddelsammensetning eller en kompositt eller begge deler.

Oppfinnelsen skal nå forklares med utgangspunkt i eksempler.

Eksempel 1

I en rørverksbeholder ble 59,4 kg av en 50/50 blanding av 2,4'- og 4,4'-di-fenylmetandiisocyanat anbrakt og oppvarmet under omrøring på 80°C. Til dette ble det langsomt tilsatt 40,6 kg av en blanding av en polypropylenoksyddiol med en molvekt på 1 000 g/mol og en polypropylenoksydtriol med en molvekt på 4 000 g/mol. Polyolblandingen hadde et OH-tall på 73 mg KOH/g.

Etter avslutning av tilsetningen ble det etterrørt i 60 minutter, avkjølt til 25°C og fylt av.

I en beholder utstyrt med oppløsningsskive ble det anbrakt 87,4 kg av prepolymeren. Til dette ble det med løpende oppløsningsanordning etter hverandre tilsatt

Dette tilsvarer en vannmengde på 66 g, utfra hvilken det beregnes et ureainnhold på 0,213 vekt%.

Tilberedningen viser selv etter lagring i seks måneder ingen sedimentering, og er fremdeles i stand til å strømme fullstendig.

Sammenligningseksempel 1

Forsøket fra eksemplet ble gjentatt, men med fyllstoffer som var blitt tørket til et vanninnhold på <0,1%. Dette tilsvarer en maksimal vannmengde på 12,5 g A

40,278 g urea 4 0,040 vekt% urea. Tilberedningen var allerede sedimentert etter en uke.

Sammenligningseksempel 2

Forsøket fra eksemplet ble gjentatt, men med fyllstoffer som var blitt tørket til et vanninnhold på 2,5%. Dette tilsvarer en vannmengde på 312,5 g 4 1 007 g urea A 1,01 vekt% urea. Tilberedningen var allerede etter en uke ikke lenger i stand til å strømme.

Claims

1. Klebemiddelsammensetning, karakterisert ved at den - beregnet på vekten av sammensetningen - som bestanddeler minst inneholder - inntil 99,9 vekt% av en prepolymer med uretangrupper og med et ureainnhold på 0,05 til 1 vekt% (beregnet som NH-CO-NH, U = 58 g/mol), avledet fra komponent A, innholdende A1) minst én diol eller polyol, A2) en organisk forbindelse som bærer minst én primær og/eller sekun dær aminogruppe eller vann, og eventuelt A3) ytterligere forbindelser med funksjonelle grupper som er i stand til å reagere med icocyanatgrupper i en addisjonsreaksjon, komponent B, innholdende minst én forbindelse som bærer polyisocyanatgrupper, - 0,1 til 20 vekt% av minst ett fyllstoff som inneholder fibrer, - 0 til 20 vekt% vanlige tilsetnings- og hjelpestoffer, samt - 0 til 10 vekt% av en aktivator.

2. Klebemiddelsammensetning i henhold til krav 1, karakterisert ved at den har minst ett av de følgende kjennetegn (i) til (iii): (i) prepolymeren oppviser minst ett av de følgende underkjennetegn (a) og (b): (a) et NCO-innhold på 5 til 30 vekt%, beregnet på prepolymeren, (b) en viskositet ved 25°C i området fra 300 til 150 000 mPa-s, (ii) komponenten A oppviser minst ett av de følgende underkjennetegn (c) og (d): (c) når det gjelder komponent A, dreier det seg om vann, monoaminer med en primær eller sekundær aminogruppe, diaminer med primære og/eller sekundære aminogrupper eller aminoalkoholer med en primær eller sekundær aminogruppe, (d) OH-tallet for komponent A ligger i området fra 10 til 500 mg KOH/g, (iii) fyllstoffet oppviser minst ett av de følgende underkjennetegn (e) eller (f): (e) fibrene består minst av en fiberpolymer, (f) fyllstoffet består i tillegg til fibrene av minst ett fyllstoff som ikke er fiberformig.

3. Klebemiddelsammensetning i henhold til krav 2, karakterisert ved at den har minst ett av kjennetegnene (iv) og (v): (iv) fiberpolymeren er minst ett polyamid, (v) fyll-legemet består av minst ett uorganisk materiale.

4. Klebemiddelsammensetning i henhold til krav 3, karakterisert ved at det uorganiske materialet er en oksygenforbindelse av silisium, aluminium eller magnesium, eller blandinger av minst to av de nevnte oksygenforbindelsene.

5. Klebemiddelsammensetning i henhold til et av kravene 1 til 4, karakterisert ved at aktivatoren består av minst ett morfolinderivat.

6. Klebemiddelsammensetning i henhold til et av kravene 1 til 5, karakterisert ved at klebemiddelsammensetningen inneholder lite løse-middel.

7. Fremgangsmåte for fremstilling av en klebemiddelsammensetning i henhold til et av kravene 1 til 6, karakterisert ved at de i krav 1 definerte bestanddeler bringes i kontakt med hverandre.

8. Klebemiddelsammensetning i henhold til et av kravene 1 til 6, karakterisert ved at den oppviser minst én av de følgende materialegenskaper (g) til (m): (g) inntørkingstid ved normalklima 20/65-1 ifølge DIN 50014 ved en påført mengde på 250 g/m<2> i området fra 20 til 40 minutter, (h) inntørkingstid ved normalklima 20/65-1 ifølge DIN 50014 ved en påført mengde på 400 g/m<2> i området fra 20 til 40 minutter, (i) viskositet ved 25°C i området fra 300 til 150 000 mPa-s, (k) lagringsstabilitet fra 1 til 4 måneder, (I) NCO-innhold i området fra 3 til 20 vekt%, beregnet på klebemiddelsammensetningen, (m) minste pressetid ifølge DIN 68141 i området fra 5 til 8 timer.

9. Kompositt, karakterisert ved at den minst inneholder et substrat og en klebemiddelsammensetning i henhold til et av kravene 1 til 6 eller 9.

10. Kompositt i henhold til krav 9, karakterisert ved at den har minst én av de følgende materialegenskaper: (n) en delamineringsbestandighet ifølge DIN EN 301, del 2, på maksimalt 5% i henhold til DIN EN 301, (o) en tørrskjærfasthet i området på minst 6 N/mm<2> inntil maksimalt substratbrudd i henhold til kvalitetsretningslinjene fra RAL-Gutergemeinschaft Holzleimbau.

11. Kompositt i henhold til krav 9 eller 10, karakterisert ved at substratet inneholder tre og blir sjikt- og/eller kil-kamlimt.

12. Anvendelse av en klebemiddelsammensetning i henhold til et av kravene 1 til 6 eller 8, eller en kompositt i henhold til et av kravene 9 til 11 i bygnings-, undergrunns-, skips-, kjøretøy- eller flykonstruksjon.

13. Bygnings-, undergrunns-, skips-, kjøretøy- eller flykonstruksjon, karakterisert ved at den oppviser en klebemiddelsammensetning i henhold til et av kravene 1 til 6 eller 8, eller en kompositt i henhold til et av kravene 9 til 11.