NO325732B1 - Vinylklorid-baserte polymerer, egnet for plastisoler med spesifikke egenskaper, samt fremgangsmate for fremstilling derav - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte for fremstilling av polymerer basert på vinylklorid, i stand til å gi plastisoler med spesifikke egenskaper. Mer spesielt angår oppfinnelsen en fremgangsmåte for ympet mikrosuspensjonspolymerisering av vinylklorid med eller uten en eller flere kopolymeriserbare monomerer, samt polymerer og palstisoler basert på vinylklorid, som oppnås ifølge fremgangsmåten.

Det er velkjent å benytte plastisoler fremstilt fra polymerer basert på vinylklorid ved fremstilling av forskjellige gjenstander som gulv- og vegg-belegg, mykgjorte beleggs-tekstiler samt mastiker.

I lys av den tunge konkurranse er det gjennomført mange studier i det formål enten å forsøke å finne nye anvendelser for disse plastisoler eller å forbedre deres egenskaper.

En ytterligere gjenstand for tallrike studier har vært fremgangsmåter for fremstilling av polymerer basert på vinylklorid som er i stand til å gi plastisoler med spesifikke egenskaper og derved åpne veien til nye anvendelser.

JP 62-231594 beskriver en fremgangsmåte for fremstilling av polymerer basert på vinylklorid som er i stand til å gi plastisoler med lav viskositet, god termisk stabilitet og god resistens mot vannabsorpsjon. Det vesentlige trekk ved denne prosess er nærværet av hydrotalkitt som innføres i reaksjonsmediet før eller under initialfasen av polymeriseringen av vinylklorid.

I tillegg er en fremgangsmåte for fremstilling av vinylkloridpolymerer som er i stand til å gi plastisoler med lav initialviskositet, stabilitet i viskositeten under lagring samt gode avgassingsegenskaper, beskrevet i FR 2163573. Dette dokument beskriver arbeidet i et vandig medium under innvirkning av organo-oppløselig initiatorer og vannoppløselige reduksjonsmidler, i nærvær av alkalimetallsalter av høyere fettsyrer inneholdende 8 til 18 karbonatomer og minst en forbindelse valgt fra gruppen A bestående av høyere alkoholer og høyere fettsyrer med 8 til 18 karbonatomer.

Sammenligningseksempel 5 i FR 2163573 viser at en polymerisering av vinylklorid gjennomført i fravær av en forbindelse fra gruppe A fører til sterkt viskøse plastisoler som er dårlig egnet for avgassing og som har dårlig transparens.

EP 0826702 beskriver en fremgangmåte for å oppnå lateks med partikkelpopulasjoner basert på polyvinylklorid ved polymerisering i mikrosuspensjon av et anionisk emulgeringsmiddel, et løselig metallsalt og et reduksjonsmiddel i nærvær av vann. Blant de foretrukne anioniske emulgeringsmidlene er såper av fettsyrer nevnt, men ikke ammoniumsalter av fettsyre.

Bortsett fra de ovenfor angitte dokumenter viser litteraturen ingen prosesser for å oppnå plastisoler med et sett av egnede egenskaper, gitt vanskeligheten ved å forbedre samtidig to eller flere av disse egenskaper. Således ofres ofte resistensen mot vannabsorpsjon til fordel for den termiske stabilitet, eller en ellers god egnethet for avgassing på bekostning av viskositeten.

Et formål ved foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe plastisoler som tilbyr seg selv til avbobling, eller plastisoler som ikke inneholder noen luftbobler etter elting, mens de bibeholder eller forbedrer minst en av de følgende egenskaper: Termisk stabilitet, resistens mot misfarging, UV-stabilitet, transparens, reologi og hydrofobisitet. De tilsiktede plastisoler er særlig de som tilbyr seg selv for avbobling og har god termisk stabilitet, de som tilbyr seg selv som gode ved avbobling og som har tilstrekkelig hydrofobisitet, og de som tilbyr seg selv som gode ved avbobling og har god termisk stabilitet og tilstrekkelig hydrofobisitet.

Dette formål oppnås ved en fremgangsmåte for ympet mikrosuspensjonspolymerisering av vinylklorid ifølge oppfinneslen.

Foreliggende oppfinnelse vedrører i et første aspekt en fremgangsmåte for fremstilling av lateks inneholdende polymerpartikler basert på vinylklorid ved polymerisering av de tilsvarende monomerer i mikrosuspensjon i nærvær av vann, eller et eller flere vannoppløselige metallsalter valgt fra gruppen (M), bestående av jern-, kobber-, kobolt-, nikkel-, sink-, titan-, vanadium-, mangan-, krom-, cerium-, tinn- og sølvsalter, minst en podepolymer (Pl) hvis partikler inneholder minst en organo-oppløselig initiator og, hvis ønskelig, minst en podepolymer (P2), særpreget ved at polymerisasjonen også utføres i nærvær av et eller flere ammoniumsalter av en fettsyre inneholdende 8-22 karbonatomer og minst et reduksjonsmiddel valgt fra gruppen (S) bestående av alkalimetall-sulfoksylater, -sulfiter og -metabisulfiter.

Mikrosuspensjonspolymerisering eller polymerisering i mikrosuspensjon, betyr polymerisering i nærvær av organo-oppløselige initiatorer av minst en monomer som er dispergert ved hjelp av mekanisk energi i et vandig medium inneholdende et emulgeringsmiddel som stabilisator for derved å gi en dispersjon av partikler hvis midlere diameter er mindre enn 5 nm.

Polymerer basert på vinylklorid er homopolymerene og kopolymerene idet de sistnevnte inneholder minst 50 vekt-% vinylklorid og minst en monomer som er kopolymeriserbar med vinylklorid. De kopolymeriserbare monomerer er de som generelt benyttes i konvensjonelle teknikker for kopolymerisering av vinylklorid. Nevnes skal vinylestere av mono- og polykarboksylsyrer som vinylacetat, -propionat og -benzoat; umettede mono- og polykarboksylsyrer som akryl-, metakryl-, malein-, fumar- og itakon-syre samt deres alifatiske, cykloalifatiske og aromatiske estere, deres amider samt deres nitriler; vinylhalogenider og vinylidenhalogenider; alkylvinyletere; og olefiner.

Foreliggende oppfinnelse vedrører også polymerer og palstisoler basert på vinylklorid, som oppnås ifølge fremgangsmåten av oppfinnelsen.

Fremstilling av ympingspolymer ( Pl).

Ympingspolymeren (Pl) som er krevet for polymeriseringen ifølge oppfinnelsen fremstilles i henhold til konvensjonelle teknikker for mikrosuspensjonspolymerisering. Den er til stede i form av en dispersjon av polymerpartikler hvis midlere diameter ligger mellom 0,2 og 2 um og helst mellom 0,3 og 1 um.

Et middel for fremstilling av polymeren (Pl) omfatter å benytte vann, vinylklorid alene eller i kombinasjon med en eller flere kopolymeirserbare monomerer, en organo-oppløselig initiator og en anionisk emulgator alene eller i kombinasjon med en ikke-ionisk emulgator. Monomeren eller monomerene er findispergerte i vann ved hjelp av et hjelpemiddel som mekanisk energi for eksempel i form av en kolloid mølle, høyhastig-hetspumpe, vibrasjonsrører, ultralyd-apparatur eller høytrykksblander-dispenser. Mikro-suspensjonen som oppnås blir så oppvarmet under autogent trykk og under moderat oppvarming til en temperatur som generelt ligger mellom 30 og 65°C. etter temperaturfallet stanses reaksjonen og ikke omdannet monomer eller monomerer gasses ut.

De organo-oppløselige initiatorer som skal benyttes ved fremstilling av polymeren (Pl) er representert ved organiske peroksider, for eksempel diacylperoksider som lauroyl, decanoyl- eller caproylperoksid, tert-butyl dietylperacetat, dicetylheksyl perkarbonat, diacetyl peroksid og dicetyl peroksokarbonat. De foretrukne initiatorer er de som også er uoppløselige i vann. Den organo-oppløselige initiator er valgt slik at dens anvendelse i rimelige mengder gjør det mulig å oppnå polymerer (Pl) inneholdende mellom 1 og 10 vekt-% av denne initiator for en fremstillingsperiode på mellom 4 og 16 timer.

Andelene på vektbasis av organo-oppløselig initiator som er til stede i partiklene av polymeren (Pl) ligger fortrinnsvis mellom 1 og 4 %.

Denne foretrukne organo-oppløselige initiator er lauroyl-peroksid.

Fremstillin<g> av vmpinespolvmeren ( P2 ).

Den eventuelle ympingspolymer (P2) er til stede i form av en dispersjon av polymerpartikler basert på vinylklorid hvis midlere diameter er mellom 0,05 og 0,5 um, helst mellom 0,08 og 0,2 um.

Denne partikkeldispersjon kan oppnås ved konvensjonelle teknikker for emulsj onspolymerisering.

Et middel for fremstilling av polymeren (P2) omfatter å benytte vann, vinylklorid alene eller i kombinasjon med en kopolymeriserbar monomer, en vannoppløselig initiator og en anionisk emulgator med eller uten en ikke-ionisk emulgator.

Reaksjonsblandingen oppvarmes under autogent trykk og under moderat omrøring ved en temperatur mellom 30 og 65°C. Etter temperaturfallet stanses reaksjonen og ikke omdannet monomer eller monomerer gasses av.

De vannoppløselige initiatorer som kreves for fremstilling av polymeren (P2) er generelt representert ved hydrogenperoksid, alkalimetall- eller ammoniumpersulfater alene eller sammen med vannoppløselige reduktanter som alkalimetallsulfiter eller - bisulfiter. Mengdene som benyttes og som kan variere innen vide grenser, avhenger av det valgte initiatorsystem og justeres for å sikre polymerisering innen et tidsrom på mellom 4 og 12 timer.

Fremstilling av lateksen.

I fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er mengden reduksjonsmiddel som benyttes mindre enn 0,1 vekt-% og helst mellom 30 og 200 ppm, beregnet på benyttet monomer(er).

Reduksjonsmidlet som fortrinnsvis velges er natrium- eller kalium-metabisulfit.

Generelt sagt benyttes reduksjonsmidlet i form av en vandig oppløsning med en konsentrasjon mellom 1 og 100 g/l. En konsentrasjon mellom 1 og 20 g/l er foretrukket.

Fortrinnsvis begynnes innføringen av denne vandige oppløsning i reaksjonsmediet før temperaturen i mediet når polymeriseringsmåltemperaturen og den fortsettes under polymeriseringen med en hastighet som kan justeres som en funksjon av avkjølings-kapasiteten for reaktoren.

Reduksjonsmidlet eller -midlene som velges fra gruppen (S) kan benyttes sammen med konvensjonelle reduksjonsmidler, for eksempel de som vanligvis benyttes ved mikrosuspensjon som særlig alkylfosforsyrer, lactoner, ketoner, karbazoner, mono- eller polykarboksylsyrer og særlig askorbinsyre samt derivater derav.

Blant de konvensjonelle reduksjonsmidler er askorbinsyre den foretrukne.

I henhold til oppfinnelsen er mengden fettsyre-alkalimetall- eller -ammoniumsalt som benyttes generelt mellom 0,3 og 3 % og fortrinnsvis mellom 0,5 og 1,5 vekt-%, beregnet på benyttet monomer.

Karbonkjeden i fettsyren kan være rett eller forgrenet. Den kan være mettet eller inkludere en eller flere umettede bindinger. Den kan også inkludere en eller flere hydroksyl- eller epoksyfunksjoner.

De foretrukne fettsyre-ammonium- eller -alkalimetallsalter er de som inneholder 12 til 22 karbonatomer, for eksempel salter av laurin-, myristin-, palmitin- eller stearinsyre.

Fettsyre-ammoniumsaltene som inneholder 12 til 22 karbonatomer, eller blandinger derav, har vist seg å være av stor interesse.

Fettsyresaltene kan benyttes i fast form, i suspensjon eller i oppløsning. Imidlertid er det foretrukket å benytte dem i vandig oppløsning selv hvis oppløsningen nødvendiggjør en temperatur over omgivelsestemperatur.

I henhold til oppfinnelsen kan fettsyre-ammonium- eller -alkalimetallsaltene innføres i reaksjonsmediet før og/eller under og/eller etter polymeriseringen. Disse fettsyresalter innføres fortrinnsvis under polymeriseringen.

Fettsyresaltene kan dannes in situ ved først å innføre fettsyren i reaksjonsmediet og ved å injisere en base under polymeriseringen inntil fettsyren er fullstendig nøytralisert.

Ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen blir det vannoppløselige metallsalt valgt fra gruppen (M) benyttet i en mengde som er slik at masseforholdet metallsaltbenyttet monomer er mellom 0,01 og 100 ppm, fortrinnsvis mellom 0,05 og 10 ppm og helst mellom 0,1 og 5 ppm. Vannoppløselige kobbersalter er spesielt foretrukket.

Det vannoppløselige salt kan innføres før og/eller under polymeriseringen. Det innføres fortrinnsvis før polymeriseringen.

Det innføres fortrinnsvis før polymeriseringen.

Den totale mengde av polymerer (Pl) som kan benyttes er mellom 0,5 og 10 vekt-% og fortrinnsvis mellom 1 og 5 vekt-%, beregnet på mengden benyttet monomer.

Når man arbeider i nærvær av minst en polymer (P2) er den totale mengde polymerer (P2) som benyttes mellom 0,1 og 10 vekt-% og fortrinnsvis mellom 0,5 og 5 vekt-%, beregnet på benyttet monomer.

I en foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen benyttes både en polymer (Pl) og en polymer (P2) idet partiklene av (P2) har en midlere diameter mindre enn den til partiklene av (Pl).

Mengden vann som er nødvendig for fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen må være slik at initialkonsentrasjonen for ympingspolymerene pluss benyttede monomerer ligger mellom 20 og 80 % og fortrinnsvis mellom 45 og 75 vekt-%, beregnet på reaksjonsblandingen.

Selv om det er unødvendig er det mulig å sette minst en anionisk emulgator til reaksjonsmediet før og/eller under og/eller etter polymeriseringen idet den sure emulgator fortrinnsvis velges blant alkylsulfater, alkylsulfonater, vinylsulfonater, arylsulfonater, arylsulfosuccinat og alkalimetallalkylfosfater.

I henhold til oppfinnelsen blir reaksjonsmediet oppvarmet under autogent trykk ved en temperatur som generelt er mellom 35 og 70°C og helst mellom 45 og 60°C.

Polymerene basert på vinylklorid som fremstilles ved oppfinnelsens fremgangsmåte separeres fra polymeriseringsmediet på en hvilken som helst kjent måte som filtrering, koagulering/sugefiltrering, flakdannelse, sentrifugeringsdekantering og tørking. Separe-ringen gjennomføres fortrinnsvis ved tørking og polymerene basert på polyvinylklorid blir fortrinnsvis tørket ved forstøvning.

Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer for det andre den vinylklorid-baserte polymer som oppnås på denne måte og som er egnet for fremstilling av plastisoler med spesifikke egenskaper. Oppfinnelsen tilveiebringer for det tredje preparater av disse plastisoler oppnådd ved blanding av den således oppnådde vinylklorid-baserte polymer med en mykner. Oppfinnelsen tilveiebringer ytterligere de således fremtilte plastisoler.

FORSØKSDEL.

I - Fremstilling av vmpingspolvmeren ( P1V

De følgende bestanddeler ble på vekt-basis innført etter hverandre i en reaktor som omrøres ved 35 omdr./min. og er regulert til 15°C:

120 deler vann,

0,14 deler monokalium fosfat,

0,02 deler natriumhydroksid,

3,4 x 10"3 deler parakinon-pulver,

1,88 deler lauroyl-peroksid,

100 deler vinylklorid,

og 1,5 deler natriumdodecylbenzensulfonat i form av en 10 %-ig vandig

oppløsning,

idet reaktoren bringes under vakuum akkurat før innføring av vinylklorid.

Vinylkloridet blir deretter dispergert fint i det vandige medium ved en temperatur < 35°C ved omrøring av mediet ved 5500 omdr./min. i 105 minutter. Reaksjonsmediet bringes så til polymeriseringsmåltemperaturen på 45°C under autogent trykk mens man omrører ved en hastighet på 30 omdr./min.. Paraquinonet innføres så kontinuerlig i konstant hastighet ved 0,033 vekt-deler/time.

Efter trykkfallet til en verdi på 3,5 bar gasses ikke omsatt vinylklorid ut.

II - Fremstilling av ympin<g>spolvmeren ( P2 ).

De følgende komponenter på vektbasis innføres i en reaktor utstyrt med røreverk:

138 deler vann,

en vandig oppløsning inneholdende 0,5 deler laurinsyre og 0,15 deler natriumhydroksid.

Reaktoren anbringes deretter under vakuum før innføring av 100 deler vinylklorid. Reaksjonsmediet bringes så til måltemperaturen på 58°C.

Etter at mediet har nådd 45°C tilsettes en oppløsning inneholdende 0,05 deler kaliumpersulfat pr. 14 deler vann, kontinuerlig. To timer etter påbegynt innføring av denne tilsetter man kontinuerlig og med konstant hastighet i 8 timer en vandig oppløsning inneholdende 1,3 deler natriumdodecylbenzensulfonat.

Når det indre trykket er 4 bar blir ikke omsatt vinylklorid gjenvunnet under vakuum og deretter luftes reaktoren og avkjøles.

Eksempel 1

De følgende komponenter innføres i rekkefølge ved sug inn i en 8001 reaktor som er utstyrt med røreverk og på forhånd er anbrakt under vakuum:

430 kg demineralisert vann,

80 g monokaliumfosfat (KH2P04) og 0,63 g kobbersulfat (CuS04 • 5H20), som på forhånd er opplyst i 11 vann, 16 kg, beregnet som tørrstoff, av ympingspolymerlateksen (Pl) hvis partikler har en midlere diameter nær 0,55 um og inneholder 2 vekt-% laurylperoksid,

beregnet på polymeren, og

6 kg, beregnet på tørrbasis, av ympingspolymerlateks (P2) hvis partikler har en midlere diameter på 0,13 nm.

Reaksjonsmediet omrøres ved rundt 80 omdr./min. ved omgivelsestemperatur og deretter plasseres reaktoren under vakuum igjen i ca. 30 minutter. Deretter innføres 400 kg vinylklorid hvoretter reaksjonsmediet bringes til måltemperaturen på 54°C. Når temperaturen i mediet når 49°C blir en vandig oppløsning av kalium-meta-bisulfit innført kontinuerlig. 1 time etter at temperaturen i mediet har nådd 49°C innføres en vandig oppløsning av ammonium myristat, fremtilt på forhånd fra myristinsyre og ammonium og holdt ved en temperatur på 45°C.

Når trykket i mediet er 4 bar eller etter 8 timers polymerisering stanses innføringen av den vandige oppløsning og reaktoren avkjøles.

De totale mengder kalium-meta-bisulfit og ammonium-myristat var henholdsvis 14 g og 3,2 kg.

Polymerkonsentrasjonen i lateksen er 44,6 %.

Polymerpartiklene gjenvinnes deretter i en forstøvningstørkeenhet fulgt av et oppmalingstrinn.

Plastisolen fremstilles deretter ved å blande 100 vektdeler pulver oppnådd fra forstøvningen med 40 deler di(2-etylheksyl)ftalat og 2 deler stabilisator (sink, kalsium, tinnsalt).

Hydrofobisiteten, deboblingsevnen og den termiske stabilitet, alle angitt i tabellene 1 og 2, er målt som beskrevet nedenfor:

Hydrofobisitet

Ved å måle kontaktvinklene for en dråpe vann avsatt på en geldannet og belagt plastisol er det mulig å bestemme hydrofobievnen for en slik plastisol. Således kan den indre vinkel som tangenten til væskedråpen danner med belegget på kontaktpunktet relateres til den kritiske overflatespenning for belegget ved bruk av Zisman-ligningen:

cos 0 = 1 - M ((yl-Yc)

der 0 er kontaktvinkelen

M er en konstant

Yl er den kritiske overflatespenning for væsken, og

Yc er den kritiske overflatespenning for belegget.

Når vann benyttes som referanse er verdien for yl 70,6 mN/m.

Spesifikt er det for å øke hydrofobisiteten nødvendig å øke kontaktvinkelen.

Målingen gjennomføres ved bruk av et Sony Colour video-kamera CCD - Iris utstyrt med en 18-108 mm zoom, som er lett skrådd for å tillate fokusering på vann-behandlingskontaktsonene.

En kalibrert vanndråpe på 5 ul tillates å danne en kule ved enden av en nål på en 25 ul sprøyte og deretter bringes belegget mot denne dråpe. Når kontakten skjer blir dråpen løsgjort naturlig. Den belyses ved bruk av et Leica CLS 100 system ved bruk av kun en av de to orienterbare kilder, som plasseres mot objektivet. Dette arrangement tillater at video kan skytes mot lyset, hvis intensitet kan modifiseres med objektivets diafragma. Returlyset gir en god definisjon av dråpens kontur.

Fotoet taes 1 minutter etter avsetning av dråpen ved bruk av en Sony Trinitron Super Fine Pitch monitor og Sony Colour videoprinter UP-3000 P.

Verdien som er oppsummert i tabell 1 er gjennomsnittet av de målte, høyre og venstre, vinkler.

Avboblin<g>sevnen.

Densiteten for plastisolen før avbobling bestemmes ved å veie et tungt beger med kjent volum og så å veie det samme beger fylt til randen med plastisol.

Plastisolen anbringes deretter i en multi-avbobler som er utstyrt med en vibrator og som arbeider i henhold til de følgende prinsipper: Når multi-avbobleren er anbrakt under vakuum og under innvirkning av vibratoren dilateres plastisolen inneholdende luftboblene og nivået stiger noe; ved deretter å bringe trykket i multi-debobleren til atmosfærisk trykk faller den dilaterte plastisol tilbake til det opprinnelige nivå. Denne operasjon gjentas hvert 5. minutt og deretter måles densiteten for plastisolen etter hver operasjon. Gassboblene anses å være fjernet fullstendig når densiteten i plastisolen ikke viser noen ytterligere endring etter to suksessive operasjoner.

En plastisol sies å ha god avboblingsevne når enten initialdensiteten er høy eller økningen i densitet pr. gjennomgang under innvirkning av vibratoren er høy.

Termisk stabilitet.

Plastisolen hvorfra luftboblene er fjernet på forhånd, belegges på silikonisert papir og størrelsen av gapet under beleggsbj eiken kontrolleres slik at det oppnås et 0,9 mm tykt gel-belegg etter 3 henholdsvis 10 minutter ved 200°C i en ovn.

Gulningsindeksen Yl måles ved hjelp av et Hunterlab colorimeter.

Eksempel 2

Prosedyren ovenfor gjentas bortsett fra at mengden ympingspolymer (P2) reduseres til 5 kg og den totale mengde ammonium myristat som innføres er 4,8 kg.

Eksempel 3

Prosedyren i eksempel 1 gjentas bortsett fra at mengden ympingspolymer (P2) er redusert til 4 kg og at det i tillegg innføres en vandig oppløsning inneholdende 4 kg natriumdodecyl benzensulfonat.

Eksempel 4 ( sammenligning')

Prosedyren i eksempel 1 gjentas bortsett fra at mengden ympingspolymer (P2) er 16 kg, ammonium-myristatet erstattes med natrium dodecylbenzensulfonat og metabisulfitet erstattes med 38 g askorbinsyre.

Polymeriseirngstiden er 6,5 time og konsentrasjonen av polymerer i lateksen er 47,9 %.

Eksempel 5 ( sammenligning)

Prosedyren i eksempel 4 gjentas bortsett fra at mengden ympingspolymer (P2) er 14 kg og mengden askorbinsyre og kobbersulfat er henholdsvis 28 g og 0,42 g.

Polymeriseirngstiden er 5 timer og konsentrasjonen av polymerer i lateksen er 47,5 %.

Egenskapene for plastisolen som fremstilles fra polymerene som oppnås på denne måte er i det vesentlige som i eksempel 4.

Eksempel 6 ( sammenli<g>nin<g>)

Prosedyren i eksempel 5 gjentas bortsett fra at dodecylbenzensulfonatet erstattes med ammonium-myristat.

Reaksjonen er meget langsom og konsentrasjonen av polymerer i slutt-lateksen er kun 36,3 %.

De oppnådde polymerer ble ikke bedømt ved bruk.

Eksempel 7

Prosedyren i eksempel 1 gjentas bortsett fra at mengden polymer (P2) er 14 kg.

Eksempel 8

Prosedyren i eksempel 1 gjentas bortsett fra at ammonium-myristat erstattes med ammoniumlaurat.

Eksempel 9

Dette eksempel skiller seg fra eksempel 8 ved bruk av ammonium-palmitat istedet for

-laurat.

Eksempel 10

Prosedyren i eksempel 1 gjentas bortsett fra at det benyttes ammoniumstearat-

Eksempel 11

I forhold til eksempel 1 benyttes det en kommersiell blanding av fettsyre-salter kalt Disponil OXS 970, inneholdende det samme forhold mellom fettsyre-salter og benyttet monomer.

Eksempel 12

Eksempel 1 reproduseres ved bruk av det kommersielle produkt Cecavon AM 230 som primært inneholder en blanding av fettsyre-ammoniumsalt med mettede palmitin- og stearinkjeder, i stedet for ammonium-myristatet, mens man bibeholder samme forhold mellom fettsyresalt og monomer.

Eksempel 13 ( sammenligning')

Eksempel 1 gjentas bortsett fra at polymeriseringen gjennomføres i fravær av kobbersalt.

Etter omsetning i 15 timer er konsentrasjonen av polymerer i lateksen kun 36 %.

De oppnådde polymerer ble ikke evaluert under anvendelse for de i fravær av kobbersalt er polymeriseringen for langsom til å kunne benyttes industrielt.

Claims (10)

1. Fremgangsmåte for fremstilling av lateks inneholdende polymerpartikler basert på vinylklorid ved polymerisering av de tilsvarende monomerer i mikrosuspensjon i nærvær av vann, eller et eller flere vannoppløselige metallsalter valgt fra gruppen (M), bestående av jern-, kobber-, kobolt-, nikkel-, sink-, titan-, vanadium-, mangan-, krom-, cerium-, tinn- og sølvsalter, minst en podepolymer (Pl) hvis partikler inneholder minst en organo-oppløselig initiator og, hvis ønskelig, minst en podepolymer (P2), karakterisert ved at polymerisasj onen også utføres i nærvær av et eller flere ammoniumsalter av en fettsyre inneholdende 8-22 karbonatomer og minst et reduksjonsmiddel valgt fra gruppen (S) bestående av alkalimetall-sulfoksylater, -sulfitter og -metabisulfitter.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at masseforholdet vannoppløselig metallsalt:benyttet monomer er mellom 0,01 og 100 ppm.

3. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 1 og 2, karakterisert ved at det vannoppløselige metallsalt er et kobbersalt.

4. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 1-3, karakterisert ved at mengden fettsyre-alkalimetallsalt som benyttes er mellom 0,3 og 3 vekt-%, beregnet på benyttet monomer.

5. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 1-4, karakterisert ved at reduksjonsmidlet valgt fra gruppen (S) er et alkalimetallsulfitt eller -metabisulfitt.

6. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 1-5, karakterisert ved at reduksjonsmidlet benyttes samtidig med konvensjonelle reduksjonsmidler.

7. Fremgangsmåte for fremstilling av polymerer basert på vinylklorid, karakterisert ved at den oppnådde lateks ifølge et av kravene 1 til 6 tørkes.

8. Fremgangsmåte for fremstilling av plastisoler basert på vinylklorid, karakterisert ved at polymerene ifølge krav 7 blandes med en mykner.

9. Polymerer basert på vinylklorid, karakterisert ved at de oppnås i henhold til krav 7.

10. Plastisoler basert på vinylklorid, karakterisert ved at de oppnås i henhold til krav 8.