NO324786B1 - Heise- og drivskive for en heis - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en heis som definert i innledningen til krav 1, samt en drivskive for en heis som definert i innledningen til krav 7.

Operasjonen til en konvensjonell drivskive-heis er basert på en løsnjng

der stålvaiere som tjener som heisevaiere og også som opphengningsvaiere blir beveget ved hjelp av en metall-drivskive, ofte laget av støpejern, som drives av en heis-drivmaskin. Bevegelsen av heisevaieme resulterer i bevegelse av en motvekt og en heiskabin som er opphengt av disse. Trekkraften fra drivskiven på heisvaieme, så vel som den bremsende kraften som anvendes ved hjelp av drivskiven, blir overført ved hjelp av friksjonen mellom drivskiven og vaierne.

Friksjonskoeffisienten mellom stålvaierne og metall-drivskivene som anvendes i heiser er ofte utilstrekkelig i seg selv til å opprettholde det nødvendige grepet mellom drivskiven og heisevaieren i normale situasjoner under heisdriften. Friksjonen og kreftene som overføres av vaieren økes ved å modifisere formen til vaiersporene i drivskiven. Drivskivene er tilveiebragt med underkuttede eller V-formede vaierspor, som skaper en tøyning i heisevaieme og derfor også forårsaker større slitasje på heisvaieme enn vaierspor med en fordelaktig halvsirkulær tverrsnittsform som anvendes, for eksempel, i førings-trinser. Kraften som overføres fra vaieren kan også økes ved å øke angreps-vinkelen mellom drivskiven og vaierne, for eksempel ved å anvende en såkalt "dobbeltviklet" konstruksjon.

I tilfellet med en stålvaier og en drivskive av støpejern eller støpt stål, blir det nesten alltid anvendt et smøremiddel i vaieren for å redusere slitasjen på vaieren. Et smøremiddel reduserer spesielt den interne vaierslitasjen som forårsakes av vekselvirkningen mellom vaierkordler. Utvendig slitasje av vaieren består av slitasje på overflatetråder hovedsaklig forårsaket av drivskiven.

Effekten av smøremiddelet er også betydelig i kontakten mellom vaieroverflaten og drivskiven.

For å tilveiebringe en erstatning for den vaiersporformen som forårsaker slitasje på vaieren, har det vært anvendt innsetninger tilveiebragt i vaiersporet for å oppnå en større friksjonskoeffisient. Slike innsetninger ifølge tidligere teknikk er for eksempel beskrevet i US3279762 og US4198196. Innsetningene som er beskrevet i disse spesifikasjonene er forholdsvis tykke. Vaiersporene i innsetningene er tilveiebragt med tverrstilte eller nesten tverrstilte korrugeringer som skaper ytterligere elastisitet i overflateandelen av innsetningen og som på en måte mykner dens overflate. Innsetningene utsettes for slitasje forårsaket av kreftene som virker på dem fra vaierne, slik at de må skiftes ut regelmessig. Slitasje på innsetningene oppstår i vaiersporene, i grensen mellom innsetning og drivskive og internt.

JP 5589181 vedrører en heis ifølge ingressen til de selvstendige krav 1 og 7.

EP 0194948 vedrører bruken av en anti-abrasiv bekledning med en hardhet større enn 60 ShoreA.

Det er et mål ved oppfinnelsen å oppnå en heis der drivskiven har et godt grep om en stålvaier og der drivskiven er slitesterk og av en konstruksjon som reduserer vaierslitasjen. Et annet mål ved oppfinnelsen er å eliminere eller unngå de ovennevnte ulempene med løsninger ifølge tidligere teknikk, og å oppnå en drivskive som tilveiebringer et godt grep om stålvaieren og er slitesterk og reduserer vaierslitasjen. Et spesifikt mål ved oppfinnelsen er å beskrive en ny type inngrep mellom drivskiven og vaieren for en heis. Det er også et mål ved oppfinnelsen å anvende nevnte inngrep mellom drivskiven og vaieren for mulige føringstrinser for heisen.

Vedrørende de egenskaper og mekanismer som kjennetegner oppfinnelsen henvises til patentkravene.

I en heis som er tilveiebragt med heisvaiere som har et hovedsaklig rundt tverrsnitt, kan retningen for bøyningen av heisvaieme endres fritt ved hjelp av en vaiertrinse. Den grunnleggende innretningen av heisen, dvs. utplasseringen av kabinen, motvekten og heisemaskinen, kan derfor varieres forholdsvis fritt. Stålvaiere eller vaiere tilveiebragt med en lastbærende del som er tvunnet av ståltråder utgjør en forsøkt metode for å tilveiebringe et sett av heisvaiere for oppheng av heiskabinen og motvekten. En heis som drives ved hjelp av en drivskive kan omfatte andre føringstrinser i tillegg til drivskiven. Føringstrinser anvendes for to forskjellige formål: føringstrinser anvendes for å etablere et ønsket opphengningsforhold for heiskabinen og/eller motvekten, og førings-trinser anvendes for å styre føringen av vaierne. Hver føringstrinse kan være anvendt hovedsaklig for ett av disse formålene, eller den kan ha en bestemt funksjon både vedrørende opphengningsforholdet og som en anordning for å styre vaierne. Drivskiven som drives av drivmekanismen beveger i tillegg settet av heisvaiere. Drivskiven og eventuelle andre føringstrinser er tilveiebragt med vaierspor, slik at hver vaier i settet av heisvaiere således styres separat.

Når en vaiertrinse har, mot en stålvaier, en bekledning som omfatter vaierspor og som tilveiebringer god friksjon, oppnås en praktisk talt ikke-glidende kontakt mellom vaiertrinsen og vaieren. Dette er fordelaktig spesielt i tilfellet der en vaiertrinse blir anvendt som drivskive. Dersom bekledningen er forholdsvis tynn, vil ikke kraftforskjellen som skapes av forskjellen mellom vaierkreftene som virker på forskjellige sider av vaiertrinsen forårsake en stor tangentsiell forskyvning av overflaten som ville lede til stor forlengelse eller kompresjon i retning av trekkraften når vaieren kommer inn over trinsen eller forlater den. Den største forskjellen over trinsen opptrer ved drivskiven, hvilket er en følge av den vanlige vektforskjellen mellom motvekten og heiskabinen, og av det faktum at drivskiven ikke er en fritt roterende trinse, men genererer, i hvert fall under akselerasjon og nedbremsing, en faktor som enten øker eller reduserer vaierkreftene som skapes av balanseforskjellen, avhengig av retningen til balanseforskjellen og den til heisbevegelsen. En tynn bekledning er også fordelaktig i det at, når den klemmes mellom vaieren og drivskiven, bekledningen ikke kan bli komprimert så mye at kompresjonen vil utvikle seg til sidene av vaiersporet. Ettersom en slik komprimering forårsaker sideveis spredning av materialet, vil bekledningen kunne bli skadet som følge av de store spenningene som genereres i den. Bekledningen må imidlertid ha en tykkelse som er tilstrekkelig til å ta opp forlengelsen av vaieren som følge av spenningene, slik at det ikke forekommer vaierglidning som sliter på bekledningen. Samtidig må bekledningen være myk nok til å tillate vaierens strukturelle ujevnhet, med andre ord til at overflatetrådene i hvert fall delvis kan synke inn i bekledningen, men likevel hard nok til å sikre at bekledningen ikke i betydelig grad vil forsvinne fra under vaierens ujevnheter.

For stålvaiere som er mindre enn 10 mm tykke, der overflatetrådene har en forholdsvis liten tykkelse, kan det anvendes en bekledningshardhet i området fra under 60 shoreA og opptil omtrent 100 shoreA. For vaiere som har overflatetråder som er tynnere enn i konvensjonelle heisvaiere, dvs. vaiere som. har overflatetråder som kun er omtrent 0,2 mm tykke, er en foretrukket bekledningshardhet i området ved omtrent 80-90 shoreA eller enda hardere. En relativ hard bekledning kan gjøres tynn. Når en vaier med noe tykkere overflatetråder (omtrent 0,5-1 mm) anvendes, er en god bekledningshardhet i området ved omtrent 75 - 85 shoreA, og det er behov for en tykkere bekledning. Med andre ord så anvendes det for tynnere vaiertråder en hardere og tynnere bekledning, og for tykkere vaiertråder anvendes det en mykere og tykkere bekledning. Ettersom bekledningen er solid festet til skiven ved en adhesiv binding som omfatter hele området som hviler mot skiven, vil det mellom bekledningen og skiven ikke forekomme noen glidning som forårsaker slitasje på disse. En adhesiv binding kan for eksempel tilveiebringes ved å vulkanisere et gummibelegg på overflaten av en metall-vaierskive eller ved å støpe polyuretan eller et tilsvarende belegningsmateriale på en vaierskive med eller uten et adhesivt stoff eller ved å påføre et belegningsmateriale på vaierskiven eller lime et belegningselement fast på vaierskiven.

På den ene side, som følge av den totale lasten eller det midlere overflatet rykket som virker mot bekledningen fra vaieren, bør således bekledningen være hard og tynn, og på den annen side bør bekledningen være tilstrekkelig myk og tykk til å gjøre det mulig for vaierens ujevne overflatestruktur å synke inn i bekledningen i passende grad for å skape tilstrekkelig friksjon mellom vaieren og bekledningen og for å sikre at den ujevne overflatestrukturen ikke vil trenge gjennom bekledningen.

En meget fordelaktig utførelsesform av oppfinnelsen er det å anvende en bekledning på drivskiven. En foretrukket løsning er derfor å produsere en heis der i hvert fall drivskiven er tilveiebragt med en bekledning. En bekledning blir fortrinnsvis også anvendt på heisens føringstrinser. Bekledningen tjener som et dempende lag mellom metall-vaiertrinsen og heisvaieme.

Bekledningen på drivskiven og den på en vaiertrinse kan være av forskjellig beskaffenhet på en slik måte at bekledningen på drivskiven konstrueres for å ta opp en større kraftforskjell over skiven. Egenskapene som definerer beskaffenheten omfatter bekledningens tykkelse og material-egenskaper. Foretrukne belegningsmaterialer er gummi og polyuretan. Bekledningen må være elastisk og bestandig, så det er mulig å anvende andre bestandige og elastiske materialer så lenge de kan lages sterke nok til å motstå det overflatet rykket som skapes av vaieren. Bekledningen kan være tilveiebragt med forsterkninger, for eksempel karbonfibre eller keramiske eller metalliske fyllmidler, for å bedre dens kapasitet til å stå imot interne spenninger i og/eller slitasje på eller andre egenskaper ved den belagte flaten som vender mot vaieren.

Oppfinnelsen tilveiebringer følgende fordeler, blant annet:

- god friksjon mellom drivskiven og heisvaieren

- bekledningen reduserer den abrasive slitasjen på vaierne, hvilket betyr at en lavere slitetoleranse er tilstrekkelig i vaierens overflatetråder slik at vaierne i

sin helhet kan være laget av tynne tråder av et sterkt materiale

- siden vaierne kan være laget av tynne ståltråder, og siden tynne ståltråder kan gjøres relativt sterkere, kan heisvaieme være tilsvarende tynnere og det kan anvendes mindre vaiertrinser, noe som i sin tur muliggjør plass-besparelse og mer økonomiske konstruksjonsløsninger - bekledningen er bestandig fordi det i en forholdsvis tynn bekledning ikke oppstår store interne ekspansjoner - i en tynn bekledning er deformasjonene små, og derfor er også dissipasjonen som følger av deformasjonene og som genererer varme internt i bekledningen liten, og varmen kan enkelt fjernes fra den tynne bekledningen, slik at de termiske tøyningene som genereres i bekledningen

som følge av belastningen er små

- siden vaieren er tynn og bekledningen på vaiertrinsen er tynn og hard, så ruller vaiertrinsen lett mot vaieren - det oppstår ingen slitasje av bekledningen i grensen mellom den metalliske delen av drivskiven og belegningsmaterialet - den høye friksjonen mellom drivskiven og heisvaieren gjør det mulig å lage heiskabinen og motvekten forholdsvis lette, hvilket betyr en kostnadsbesparelse

I det følgende vil oppfinnelsen bli beskrevet i detalj med henvisning til de vedlagte figurene, der

Figur 1 er et diagram som viser en heis ifølge oppfinnelsen,

Figur 2 viser en vaiertrinse som anvender oppfinnelsen,

Figurene 3a, 3b, 3c og 3d viser forskjellige alternative struktureringer for bekledningen av en vaiertrinse, og

Figur 4 viser en ytterligere bekledningsløsning.

Figur 1 er en diagrammatisk representasjon av strukturen til en heis. Heisen er fortrinnsvis en heis uten maskinrom, der drivmaskinen 6 er plassert i heissjakten, selv om oppfinnelsen også er anvendbar for heiser som omfatter maskinrom. Passasjen til heisvaieme 3 for heisen er som følger: én ende av vaierne er ubevegelig festet til en forankring 13 tilveiebragt i den øvre delen av sjakten ovenfor bevegelsesbanen til en motvekt 2 som løper langs motvekt-føringsskinner 11. Fra forankringen forløper vaierne nedover og er ført rundt føringstrinser 9 som henger opp motvekten, hvilke føringstrinser 9 er roterbart montert på motvekten 2 og fra hvilke vaierne 3 forløper videre oppover til drivskiven 7 av drivmaskinen 6 og passerer rundt drivskiven langs vaierspor i drivskiven. Fra drivskiven 7 forløper vaierne 3 videre nedover til heiskabinen 1, som beveges langs kabin-føringsskinnene 10, passerer under kabinen via føringstrinser 4 som anvendes for å henge opp heiskabinen på vaierne, og forløper deretter oppover igjen fra heiskabinen til en forankring 14 i den øvre delen av heiksjakten, til hvilken forankring den andre enden av vaierne 3 er festet. Forankringen 13 i den øvre delen av sjakten, drivskiven 7 og førings-trinsen 9 som henger opp motvekten etter vaierne er fortrinnsvis plassert i forhold til hverandre på en slik måte at både den vaierandelen som går fra forankringen 13 til motvekten 2 og den vaierdelen som går fra motvekten 2 til drivskiven 7 forløper hovedsaklig parallelt med bevegelsesbanen til motvekten 2. Tilsvarende er det foretrukket med en løsning der forankringen 14 i den øvre delen av sjakten, drivskiven 7 og føringstrinsene 4 som henger opp heiskabinen etter vaierne er plassert i forhold til hverandre på en slik måte at den vaierdelen som går fra forankringen 14 til heiskabinen 1 og den vaierandelen som går fra heiskabinen 1 til drivskiven 7 forløepr hovedsaklig parallelt med bevegelsesbanen til heiskabinen 1. Med denne innretningen er det ikke behov for ytterligere føringstrinser for å definere løpsveien for vaierne i sjakten. Vaier-strekken virker på en hovedsaklig sentrert måte på heiskabinen 1, forutsatt at vaiertrinsene 4 som støtter heiskabinen er montert hovedsaklig symmetrisk om den vertikale senterlinjen som passerer gjennom tyngdepunktet til heiskabinen 1.

Drivmaskinen 6 som er plassert i heissjakten har fortrinnsvis en flat konstruksjon. Med andre ord har maskinen liten dybde sammenliknet med dens bredde og/eller høyde, eller maskinen er i hvert fall slank nok til å passe mellom heiskabinen og en vegg i heissjakten. Maskinen kan også være plassert på annen måte. Spesielt en slank maskin kan forholdsvis enkelt plasseres ovenfor heiskabinen. Heissjakten kan være tilveiebragt med nødvendig utstyr for kraft-tilførsel til motoren som driver drivskiven 7 så vel som utstyr for å styre heisen, som begge kan være plassert i et felles instrumentpanel 8, være montert adskilt fra hverandre eller være helt eller delvis integrert i drivmaskinen 6. Drivmaskinen kan være av en type med eller uten utvekslinger. En foretrukket løsning er en maskin uten utvekslinger som omfatter en permanent magnet-motor. Drivmaskinen kan være festet til en vegg i heissjakten, i taket, til én eller flere føringsskinner eller til en annen struktur, så som en bjelke eller en ramme. For en heis med maskinen under, er en ytterligere mulighet det å montere maskinen i bunnen av heissjakten. Figur 1 illustrerer det økonomiske 2:1 opphengningsforholdet, men oppfinnelsen kan også implementeres i en heis som anvender et 1:1 opphengningsforhold, med andre ord i en heis der heisvaieme er forbundet direkte til motvekten og heiskabinen uten førings-trinser, eller i en heis som er realisert ved anvendelse av en annen opphengningskonstruksjon som er egnet for en heis med drivskive. Figur 2 viser et delvis seksjonert snitt av en vaiertrinse 100 som anvender oppfinnelsen. Vaiersporene 101 er laget i en bekledning 102 som er tilveiebragt på kanten av vaiertrinsen. Vaiertrinsen er fortrinnsvis laget av metall eller plastikk. I senteret av vaiertrinsen er det tilveiebragt et rom 103 for et lager som anvendes for å understøtte vaiertrinsen. Vaiertrinsen er også tilveiebragt med huller 105 for bolter, slik at vaiertrinsen kan festes sideveis til en forankring i heismaskinen 6, for eksempel til en roterende flens, slik at den danner en drivskive 7, i hvilket tilfelle det ikke er behov for et separat lager i tillegg til heismaskinen. Figurene 3a, 3b, 3c og 3d illustrerer alternative fremgangsmåter for å belegge en vaiertrinse. En enkel metode med hensyn til produksjonsteknikk er å tilveiebringe den glatte, sylindriske utvendige overflaten av en trinse som vist i figur 3d med en bekledning 102 der vaiersporene 101 er dannet. En slik sporet bekledning tilveiebragt på en glatt overflate som illustrert i figur 3d kan imidlertid ikke stå imot en veldig stor kompresjon forårsaket av vaierne når de presses inn i vaiersporet, fordi trykket kan bli overført sideveis. I de løsningene som er presentert i figurene 3a, 3b og 3c, er kantens form bedre anpasset til formen til vaiersporene i bekledningen, slik at formen til vaiersporene er bedre under-støttet og det last-bærende overflatelaget med jevn eller nær jevn tykkelse under vaieren tilveiebringer bedre bestandighet mot sideveis overføring av kompresjonsspenninger forårsaket av vaierne. Den sideveis spredningen av bekledningen forårsaket av trykket fremmes av bekledningens tykkelse og elastisitet og reduseres av hardheten til og eventuelle forsterkninger i bekledningen. Spesielt i den løsningen som er presentert i figur 3c, der bekledningen har en tykkelse som svarer til nær halve vaiertykkelsen, er det behov for en hard og uelastisk bekledning, mens bekledningen i figur 3a, som har en tykkelse som er lik omtrent en tidel av vaiertykkelsen, kan være betydelig mykere. Tykkelsen til bekledningen i figur 3b i bunnen av sporet er lik omtrent en femtedel av vaiertykkelsen. Bekledningens tykkelse bør være lik minst 2-3 ganger dypden til vaierens overflatetekstur som dannes av vaierens overflatetråder. En slik veldig tynn bekledning, som har en tykkelse som til og med er mindre enn tykkelsen til vaierens overflatetråder, vil ikke nødvendigvis tåle tøyningene som skapes i den. I praksis må bekledningen ha en tykkelse som er større enn denne minimumstykkelsen fordi bekledningen også vil måtte ta opp variasjoner i vaieroverflatene som er mer ujevne enn overflateteksturen. Et slikt mer ujevnt område dannes for eksempel der nivåforskjellene mellom vaierkordlene er større enn de mellom vaiertråder. I praksis er en egnet minste bekledningstykkelse omtrent 1-3 ganger tykkelsen til overflatetrådene. Forde vaierne som vanligvis anvendes for heiser, som er konstruert for kontakt med et metall-vaierspor og som har en tykkelse på 8-1 Omm, leder denne definisjonen av tykkelsen til en bekledning som er minst 1mm tykk. Siden en bekledning på drivskiven, som forårsaker mer slitasje på vaieren enn de andre vaiertrinsene for heisen, vil redusere vaierslitasjen og derfor også behovet for å tilveiebringe vaieren med tykke overflatetråder, kan vaieren lages glattere. Bruken av tynne vaiertråder gjør at vaieren i seg selv kan lages tynnere, ettersom tynne ståltråder kan produseres av et sterkere materiale enn tykkere ståltråder. For eksempel, ved anvendelse av 0,2 mm tykke ståltråder, kan det produseres en 4mm tykk heisvaier av en rimelig god kvalitet. Bekledningen må imidlertid være tykk nok til å sikre at den ikke veldig lett vil kunne skrapes vekk eller gjennom-hulles, for eksempel av et tilfeldig sandkorn eller en tilsvarende partikkel som har kommet seg inn mellom vaiersporet og heisvaieren. En ønskelig minimum belegningstykkelse, selv når det anvendes heisvaiere med tynne ståltråder, vil derfor være omtrent 0,5 -1 mm.

Figur 4 presenterer en løsning der vaiersporet 201 er i en bekledning 202 som er tynnere på sidene av vaiersporet enn i bunnen. I en slik løsning er bekledningen anbragt i et grunnspor 220 tilveiebragt i vaiertrinsen 200, slik at deformasjonene som skapes i bekledningen av trykket som anvendes på den fra vaieren vil være små og hovedsaklig begrenset til det at vaierens overflatestruktur synker inn i bekledningen. En slik løsning betyr ofte i praksis at vaiertrinse-bekledningen består av separate, spor-spesifikke del-bekledninger. Det er naturligvis mulig å anvende spor-spesifikke del-bekiedninger også i løsningene som er presentert i figurene 3a, 3b og 3c.

I det foregående har oppfinnelsen blitt beskrevet ved hjelp av eksempler med henvisning til de vedlagte figurene, selv om andre, forskjellige utførelses-former av oppfinnelsen er mulige innenfor rammen til oppfinnelsens idé som defineres i patentkravene. Innenfor rammen til oppfinnelsens idé, er det åpenbart at en tynn vaier øker det midlere overflatetrykket som anvendes mot vaiersporet dersom vaierspenningen holdes uendret. Dette kan enkelt tas hensyn til ved å anpasse bekledningens tykkelse og hardhet, fordi en tynn vaier har tynne overflatetråder, slik at for eksempel anvendelse av en hardere og/eller tynnere bekledning ikke vil forårsake problemer.

Claims (9)

1. Heis, der en motvekt (2) og en heiskabin (1) er opphengt av et sett av heisvaiere (3) bestående av heisvaiere med hovedsaklig rundt tverrsnitt og som omfatter én eller flere vaiertrinser (4, 7, 9) som er tilveiebrakt med vaierspor (101,201), idet én av nevnte trinser er en drivskive (7) som drives av en drivmekanisme (6) og beveger settet av heisvaiere, der minst én av nevnte vaiertrinser (7) har, mot heisvaieren, en bekledning (102, 202) som er adhesivt bundet til vaiertrinsen og som omfatter vaiersporene, idet nevnte bekledning har en tykkelse som, i bunnen av vaiersporet, er betydelig mindre enn halve tykkelsen til vaieren som forløper i vaiersporet, karakterisert vedat bekledningen har en hardhet som er mindre enn omtrent 100 shoreA og større enn omtrent 60 shoreA, og at vaiertrinsens bekledningstykkelse er maksimalt 2 mm.

2. Heis ifølge krav 1, karakterisert vedat drivskiven er tilveiebragt med en bekledning.

3. Heis ifølge krav 1, karakterisert vedat alle vaiertrinsene (4,7,9) er tilveiebragt med bekledning.

4. Heis ifølge krav 1, karakterisert vedat bekledningene på drivskiven (7) og minst én annen vaiertrinse (4, 9) er forskjellige fra hverandre.

5. Heis ifølge et hvilket som helst av de foregående krav,karakterisert vedat tykkelsen til bekledningen (202) varierer i bredderetningen av vaiersporet (201) i vaiertrinsen (200).

6. Heis ifølge et hvilket som helst av de foregående krav,karakterisert vedat heisvaieme har en last-bærende del som er tvunnet av ståltråder.

7. Drivskive (7) for en heis, konstruert for heisvaiere (3) med hovedsaklig rundt tverrsnitt, der drivskiven har, mot heisvaieren, en bekledning (102, 202) som er adhesivt bundet til drivskiven og som omfatter vaiersporene (101, 201), idet nevnte bekledning har en tykkelse som, i bunnen av vaiersporet, er betydelig mindre enn halve tykkelsen til vaieren som forløper i vaiersporet,karakterisert vedat bekledningens tykkelse er maksimalt 2 mm og at bekledningen har en hardhet som er mindre enn omtrent 100 shoreA og større enn omtrent 60 shoreA.

8. Drivskive ifølge krav 7, karakterisert vedat bekledningen (202) er tynnere i sideområdene av vaiersporet (201) enn i bunnen av vaiersporet.

9. Drivskive ifølge et hvilket som helst av kravene 7 - 8,karakterisert vedat bekledningen er laget av gummi, polyuretan eller et annet elastisk materiale.