NO321479B1 - Proaktiv kontroll av en prosess etter en destabiliserende hendelse - Google Patents

Description

Denne oppfinnelse relaterer seg til apparater/anordninger og fremgangsmåter for automatisk overvåkning og justering av produksjonsprosesser, for eksempel prosesser som produserer en fortløpende strøm av sluttprodukter slik som absorberende enkeltartikler, for eksempel éngangs-bleier, som brukes til å absorbere kroppsfluider. Slike absorberende artikkelprodukter blir typisk produsert som en sekvens av arbeidsstykker som blir kontinuerlig behandlet på en kontinuerlig bane og/eller kontinuerlig produksjonslinje av fremstillings- og monteringsmaskiner.

Et slikt absorberende artikkelprodukt omfatter generelt en absorberende kjerne inne-sperret mellom en fuktugjennomtrengelig skjerm av for eksempel polyetylen og et fukt-gjennomtrengelig kroppssidebelegg av for eksempel ikke-vevd fibrøst materiale. De absorberende artiklene blir typisk fremstilt ved å fremføre en bane av enten skjerm eller kroppssidebeleggmateriale langs en bane som strekker seg longitudinalt, påføring av den absorberende kjernen på den fremførende banen, og så påføring av den andre banen over kombinasjonen av den fremførende banen og den absorberende kjernen. Andre elementer, slik som elastikk, fotmansjetter, opptaksklaffer, avfallsbånd og lignende blir til-føyd etter ønske for det bestemte produktet som blir produsert, enten før, under, eller etter påføringen av den andre banen. Slike elementer kan være orientert longitudinalt langs banen, eller på tvers av banen, eller de kan ha en nøytral orientering. Som tilføyde blir slike elementer typisk registrert på den absorberende artikkelen i både maskinretningen og maskinens tverretning.

Det er typisk at slike produksjonsprosesser er designet for å utføres i en stabil tilstand ved et forutbestemt sett av driftsforhold. En slik typisk prosess har en begynnelse og en slutt, og den har en oppstartperiode som korresponderer med begynnelsen av driften til prosessen og en nedkoblingsperiode som korresponderer med slutten av driften i prosessen. Oppstartsperioden til prosessen strekker seg generelt fra initieringen av prosessen til det tidspunktet hvor prosessen når spesifiserte stabile driftsforhold. Nedkoblingsperioden til driften strekker seg generelt fra tidspunktet prosessen forlater den stabile drifts-tilstanden til termineringen av driften til prosessen.

Mens prosessen er i gang under stabile forhold, oppnås vanligvis det ønskede resultatet fra prosessen. Når prosessen for eksempel er designet for å produsere et bestemt fremstilt produkt slik som éngangs-bleier, blir det normalt produsert aksepterbare artikler når prosessen drives ved de spesifiserte stabile forholdene.

Slik det brukes her, representerer "stabil drift<s>forhold mer enn et enkelt spesifikt sett av prosessforhold. "Stabil drift" representerer nemlig et område av spesifiserte prosessforhold som korresponderer med en høy sannsynlighet for at akseptable varer eller produkter vil bli produsert, nemlig at de produserte produktene korresponderer med spesifiserte produktparametere.

Kjente statistiske modeller og kontrollmodeller for å kontrollere produksjonsprosessen er basert på antagelsen at varene som produseres under driften av en gitt slik prosess representerer en enkel homogen populasjon av varer. Fokuset til slike statistiske modeller og kontrollmodeller er basert på stabile driftsforhold.

Virkelig drift av mange produksjonsprosesser, innbefattende høyst automatiserte prosesser, inkluderer imidlertid typisk opptredenen av periodiske, og i noen tilfeller adskillige, destabiliserende hendelser. En "destabiliserende hendelse" er enhver hendelse som bringer uorden, innvirker på, eller på annen måte destabiliserer de løpende stabile driftka-rakteristika til enten prosessparametere eller ennet-til-enhet produktparametere. En slik typisk destabiliserende hendelse er en som enten forårsaker at det produseres et uaksep-tabelt produkt, eller som bringer prosesskontrolløren til å erkjenne og/eller rapportere en unormal prosesstilstand, eller begge deler.

Et typisk automatisk produksjonsprosesskontrollsystem kan utføre justeringer av prosessen i sann tid basert på horisontal analyse av gjennomsnittsdata oppsamlet fra en forutbestemt mengde, for eksempel et forutbestemt antall serieanordnede enheter, av arbeidsstykker som løpende behandles. I tillegg kan et slikt typisk automatisk produksjonsprosesskontrollsystem automatisk søke ut eller velge produkt i samsvar med forutbestemte kriterier ved oppståelsen av en forhåndsdefinert utløsnuigshendelse som for eksempel iboende produserer i det minste en minimums kvantitet av defekt produkt. I avhengighet av typen og hvor alvorlig en gitt destabiliseirngshendelse er, kan således prosesskontrolløren respondere på den destabiliserende hendelsen ved å velge ut produkt og/eller ved å foreta justeringer på et eller flere prosessforhold, for eksempel koble ned driften, øke eller bremse driften, endre en eller flere av de andre driftsparametrene, utløse en alarm for å varsle en operatør, eller lignende.

Ved opptredenen av slike destabiliseirngshendelser kan dataene som representerer produkter fremstilt ved en slik produksjonsoperasjon begynne å forflytte seg bort fra mål-forhold hvorpå det må foretas korrigerende tiltak i produksjonsprosessen; eller dataene kan bevege seg utenfor akseptable spesifikasjoner hvorved de respektive enhetene av produktene må utsorteres fra produktstrømmen. Slike kontrollsystemer samler imidlertid typisk et antall datapunkter fra sekvensielt anordnede produktenheter i varestrømmen som blir produsert, og beregner et datagjennomsnitt, før det foretas korrigerende handling. I mellomtiden kan det bli produsert defekte produkter som så kan pakkes for for-sendelse.

En rekke mulige hendelser i produksjonsprosessen kan forårsake at produksjonen av absorberende artikler faller utenfor spesifikasjonsområdet. For eksempel kan strekkbare materialer bli strukket mindre enn, eller mer enn det som erønskelig. Elementer kan bli feilinnrettet i forhold til korrekt plassering i produksjonsprosessen. Tiden mellom pro-sesstrinn, eller fremføringshastighet til et element, kan komme ut av toleranseområdet. Dersom slike ikke-katastrofale avvik 1 prosessforholdene kan detekteres hurtig nok etter at avviket fra målet begynner å vise seg i produktet, kan typiske prosesskorreksjoner ut-føres, og variansene fra målforholdene kan følgelig reduseres, uten at det er nødvendig å stoppe produksjonsprosessen og uten at det er nødvendig å utsortere, og derved vrake

produkter.

I noen tilfeller er endringene så alvorlige, eller de skjer så hurtig, at prosesskorreksjoner basert på slike anomalier detektert i produktet som løpende produseres, er utilstrekkelig for å unngå produksjon av defekte produkter som må utsøkes og vrakes.

Der hvor den anomale tilstanden videre er iboende midlertidig og av kort varighet, kan ved tidspunktet for den automatiserte korrigerende handlingen basert på løpende inn-samlede anomale data, nemlig horisontal analyse, bli implementert, den korte tidsperioden hvor den anomale oppførselen fant sted, være utløpt. I et slikt tilfelle blir den korrigerende handlingen foretatt på ikke-defekte arbeidsstykker, og man risikerer da muligheten for å lage defekte arbeidsstykker som, dersom det ikke hadde vært for den korrigerende handlingen, ville ha vært innenfor akseptable spesifikasjoner.

Eksempel på destabiliserende hendelser av interesse i oppfinnelsen er for eksempel skjøter i et av de mange materialene som blir matet inn i prosessen, banebrudd, defekte soner i et innmatingsmateriale, oppstartperioden, nedkoblingsperioden, ikke-planlagt oppstart og nedkoblingsperioder og lignende. Typiske responser på slike mer drastiske anomale destabiliseringshendelser kan være å søke ut produkter fra produksjonslinjen, sende én eller flere korrigerende kontrollkommandoer til kontrollaktuatorer i prosesslinjen, utløse en alarm, bremse ned behandlingslinjen, koble ned behandlingslinjen og lignende.

Det er tilgjengelig en rekke automatiske produktinspeksjonssystemer for rutinemessig løpende automatisk inspeksjon av produkter som produseres i en produksjonslinje og for periodisk og automatisk å ta prøver for manuell back-up evaluering. Manuell periodisk inspeksjon av produktprøver er i virkeligheten fremdeles viktig som en sluttsikring at kvalitetsprodukter blir produsert.

Når prosessen produserer produkter hvor et eller flere elementer blir registrert som feil i produktet, er det høyst ønskelig med tidlig korreksjon av den registrerte defekt for å kunne minimalisere mengden av defekte produkter som produseres. Selv om eksisterende kontrollsystemer kan detektere feilregistrering, treffer slike kontrollsystemer bare tiltak etter at det er innsamlet tilstrekkelig prøvedatapunkter fra sekvensielt anordnede produktenheter for å utvikle et pålitelig gjennomsnitt av registreringsdataene. Enn videre, der hvor feilregistreringskarakteristika representerer en parameter som endrer seg hurtig, slik som ved oppstart, nedkobling eller ved en skjøt, er det beregnede gjennomsnittet av begrenset verdi inntil parameteren av interesse blir relativt stabil. Kjente kontrollsystemer er heller ikke i stand til å forutse grad og retning av feilregistrering, eller å foreta noen proaktiv korrigerende handling med hensyn på slik feilregistrering. Slike systemer beror snarere på først å samle data fra det løpende og sekvensielt feilregistrerte produktet, og å beregne gjennomsnittet av de respektive dataene, ved hvilket tidspunkt produktenhetene som benyttes for å generere dataene kan ha forlatt produksjonsprosessen.

Kroppsfluidabsorberende partikler for hygieneformål som er av interesse her for implementering av oppfinnelsen blir typisk fremstilt i hastigheter på omtrent 50 til omtrent 1200 artikler pr. minutt på en gitt produksjonslinje. Foretrukne hastigheter ligger mellom omtrent 300 og omtrent 1000 artikler eller andre produktenheter pr. minutt. Følge-lig er det umulig for en operatør å manuelt inspisere hver og en av artiklene som produseres.

Et signifikant problem med kjente kontrollsystemer er at de er designet for og fokusert på å foreta prosessjusteringer basert på horisontal analyse, nemlig å beregne en representativ parameter basert på data samlet fra en prøve av produktenheter anordnet i sekvens på produksjonslinjen, og derpå å generere korrigerende instruksjoner til produk-sjonslinjemaskinene, basert på de beregnede representative parameterne. Slike konvensjonelle kontrollsystemer tar ikke hensyn til visse prediktive karakteristika med hensyn på spesifikke produktsegmenter, eller produktenheter, som kan samles inn for hver produktenhet basert på dens forhold til en destabiliserende hendelse.

Som et resultat er kjente statistiske kontrollmodeller ute av stand til å forutse eller predi-kere og korrigere for defektive produktkarakteristika basert på tidligere produktoppfør-sel som korresponderer med slike respektive destabiliseringshendelser, selv om de eksisterende statistiske kontrollmodellene kan være temmelig effektive ved identifisering og utsortering av defekte produkter som resultat av tilfeldige eller uforutsigbare anomale forhold i prosessen, eller som resultat av et mindre avvik fra stabile produksjonsforhold, når prosessen blir utsatt for en destabiliserende hendelse. Som en naturlig konsekvens er slike kontrollmodeller ute av stand til å iverksette korrigerende handling før produktet som ligger utenfor målet i virkeligheten er produsert, og gjenkjent som defekt.

Kjente statistiske kontrollmodeller er således for eksempel ute av stand til å justere registrering ved oppstartbasert feilregistrering som fant sted under en tidligere oppstart.

Som eksempler på kjent teknikk kan det refereres til US-patentene 5,659,467, 5,841,676 og 5,286,543, hvorav den første publikasjonen angår et overvåkningsstyresy-stem og problemer skapt av endringer i omgivelsene, den andre publikasjonen beskriver en fremgangsmåte for å estimere tidsendring i en tilvirkningsprosess og den sistnevnte publikasjonen beskriver en karakteristisk fremgangsmåte for selektivt å skaffe tilveie forhåndsbestemte segmenter av vevmateriale, og viser således en metode som ligger opp mot det beskrives i innledningen til den foreliggende søknaden.

Det er et formål med denne oppfinnelsen å tilveiebringe en fremgangsmåte for proaktivt å utføre prosessparameterjusteringer slik som registreringsjusteringer ved opptreden av en destabiliserende hendelse.

Det er et annet formål å foreta slike prosessjusteringer basert på historiske data oppsamlet under en eller flere tidligere oppståtte slike destabiliserende hendelser.

Det er nok et annet formål å utføre slike justeringer spesifikt for individuelle produktenheter, for eksempel individuelle arbeidsstykker, basert på mengden feilopplistinger som er registrert for de individuelle produktenhetene under respektive tidligere oppståtte slike destabiliseringshendelser.

Det er et ytterligere formål å utsende korrigerende justeringskommandoer før et defekt produkt blir produsert.

Nok et formål er det å innsamle data, og generere en avviksprofil for en eller flere parametere som er representative for virkningen av en respektiv destabiliserende hendelse.

Nok et annet formål er det å modifisere avviksprofUen for derved å skape et korreksjonsprofilelement fra avviksprofUen, for den gitte typen destabiliserende hendelse.

Et ytterligere formål er å invertere avviksprofUen, og modifisere den inverterte avviksprofilen ved utvikling av korreksjonsprofilelementet, og følgelig en ny korreksjonsprofil.

Et ytterligere formål er å påtrykke korreksjonsprofilen på en påfølgende opptreden av typen destabiliserende hendelse som dataene ble oppsamlet og gjennomsnittsberegnet for.

Et ytterligere formål er under påtrykning av korreksjonsprofilen å avføle og registrere nye registreringsavviksdata som er resultatet fra påtrykningen av korreksjonsprofilen.

Andre formål oppnås ved, etter registrering av den nye registreringsavviksprofilen, å invertere den nye avviksprofUen for derved å utvikle et nytt korreksjonsprofilelement, og påtrykke det nye korreksjonsprofilelementet på den eksisterende korreksjonsprofilen, for således å skape en ny, neste generasjons korreksjonsprofU som tar hensyn til avvikene som ble brukt ved utviklingen av korreksjonsprofilelementet.

Ytterligere andre formål oppnås ved, ved opptreden av en slik forutdefinert destabiliserende hendelse, å påtrykke den da løpende korreksjonsprofilen, og avføle og registrere en korresponderende registreringsawiksprofil med hensyn på den respektive løpende de-stabiliseringshendelsen, og periodisk å inkorporere justeringer i korreksjonsprofilen basert på opplistede avvikene registrert fra slike tidligere destabiliseringshendelser.

Oppfinnelsen tar således sikte på å avhjelpe mangler ved den kjente teknikk, og dette oppnås med en fremgangsmåte og et apparat som angitt i innledningen til de respektive selvstendige patentkravene 1 og 28, og som er kjennetegnet ved trekkene angitt i karak-teristikken til de nevnte patentkravene.

Fordelaktige utførelser av fremgangsmåten er angitt i de uselvstendige kravene.

Oppfinnelsen skal nå beskrives under henvisning til tegningene, der

Fig. 1 er et blokkskjema over en del av en produksjonslinje som anvender et kontrollsy-stem og fremgangsmåte ifølge oppfinnelsen. Fig. 2 er en kurve som illustrerer graden av oppnåelse av spesifiserte stabildriftforhold, innbefattende destabiliserende hendelser som har liten eller ingen innvirkning på linjehastighet, så vel som destabiliserende hendelser som har betydelig innvirkning på linjehastigheten. Fig. 3A og 3B er kurver som representerer henholdsvis en første avviksprofil og en første korreksjonsprofil. Fig. 4A er en kurve som representerer en invertert avviksprofil av profilen på fig. 3A. Fig. 4B er en kurve som representerer et nytt korreksjonsprofilelement avledet fra den inverterte kurven på fig. 4A. Fig. 4C er en kurve som representerer en ny korreksjonsprofil laget ved å kombinere korreksjonsprofilen på fig. 3B og korreksjonsprofilelementet på fig. 4B. Fig. 4D er en avviksprofil generert når prosessen kontrolleres ved bruk av korreksjonsprofilen på fig. 4C, som respons på en påfølgende destabiliserende hendelse. Fig. 5A er en kurve som representerer en invertert avviksprofil av profilen på fig. 4D. Fig. 5B er en kurve som representerer et nytt korreksjonsprofilelement avledet fra kurven på fig. 5A. Fig. SC er en kurve som representerer den nye korreksjonsprofilen laget ved å kombinere kurvene på fig. 4C og SB. Fig. SD er en avviksprofil generert under kontrollering av prosessen ved bruk av korreksjonsprofilen på fig. SC, som respons på en påfølgende destabiliserende hendelse. Fig. 6A er en kurve som representerer en invertert avviksprofil av profilen på fig. 5D. Fig. 6B er en kurve som representerer et nytt korreksjonsprofilelement avledet fra kurven på fig. 6A. Fig. 6C er en kurve som representerer en ny korreksjonsprofil laget ved å kombinere kurvene på fig. 5C og 6B. Fig. 6D er en avviksprofil generert når prosessen kontrolleres ved bruk av korreksjonsprofilen på flg. 6C, som respons på en påfølgende destabiliserende hendelse.

Oppfinnelsen er ikke begrenset i dens applikasjon til konstruksjonsdetaljene eller arran-gementet av komponentene som angitt i den etterfølgende beskrivelse eller illustrert på

tegningene. Oppfinnelsen kan ha andre utførelser eller utføres på andre forskjellige måter. Det må også forstås at terminologien og uttrykkene som anvendes her har til formål å beskrive og illustrere, og det må ikke anses som begrensende. Like henvisningstall blir brukt for å indikere like komponenter.

Fig. 1 illustrerer kort en del av en produksjonslinje 10 som skal kontrolleres av kontroll-system og kontrollfremgangsmåter ifølge oppfinnelsen. Produksjonslinjen 10 innbefatter flere arbeidsstasjoner hvor det blir utført arbeid på arbeidsstykker av produksjonsma-skiner 12, slik som maskiner 12A, 12B, 12C. Primæreffekt blir brakt til maskinene via en mekanisk drivlinjeaksel 14 og etter valg ved bruk av en eller flere elektriske eller ikke-mekaniske ledere og/eller signalledninger 16. Ledere eller ledningene 16 kan for eksempel være elektrisk kabel, hydrauliske rørledninger, pneumatiske ledninger eller lignende, som leverer kraft eller kontrollerer kraft til korresponderende driftsanordnin-ger slik som en kontrollmotor 17.

Kraft eller effekt blir overført fra den mekaniske drivlinjeakselen 14 til maskinene ved de forskjellige arbeidsstasjonene ved hjelp av en hvilken som helst av velkjente overfø-ringsmekanismer, slik som drivbelter eller drivkjeder 18 eller overføringer, drivbokser eller hjelpedirvaksler. Drivakselen 14 blir drevet av en maskindrivinnretning 20.1 tillegg til å besørge primærkreft eller effekt til linjeakselen, tilveiebringer maskindrivinnretningen 20 også grunnleggende hastighetsdifferensialer mellom de forskjelllige av ar-beidsmaskinene på produksjonslinjen 10, via forskjellige hastighetskontrollanordmnger slik som en kontrollmotor 17.

Inspeksjons- og kontrollsystemet 22 anvender i kombinasjon med maskindrivinnretningen 20 flere detekteringsanordninger slik som sensorer 24 og kodere 26, så vel som en rekke kontrollelementer slik som trinnmotorer 28 og overføringer 30, som alle kontrolleres av for eksempel og uten begrensning en VME-basert digital datamaskinstyreinn-retning 32.1 noen tilfeller styrer kontrollsystemet 22 kontrollelementene direkte. I andre tilfeller sender kontrollsystemet 22 styre- eller kontrollinstruksjoner til maskindrivinnretningen 20 slik som via kommunikasjonsledning 21, hvorpå maskindrivinnretningen 20 sender et egnet instruksjonssignal til aktuatoren, slik som via ledning 16 til motor 17 eller ledning 23 eller 25 til respektive trinnmotorer 28A, 28B. I tillegg til å generere kontroll eller styrekommando mater kontrollinnretningen 32 et eventuelt operatørdis-play 34 som tilveiebringer en operatør i produksjonslinjen med en visuell representasjon av valgte data og annen informasjon som korresponderer med de pågående aktivitetene som finner sted i produksjonslinjen. På korresponderende måte sender maskindrivinnretningen 20 drivinformasjon til kontrollinnretningen 32 via kommunikasjonsledning 27.

Typen arbeid som utføres av de forskjellige produksjonsmaskinene 12 er av liten betyd-ning for anvendbarheten til oppfinnelsen. Det som er viktig er at maskinene utfører arbeid som kan inspiseres automatisk, for eksempel ved hjelp av sensorer og den lignende konformiteten med en eller flere forutbestemte parameterstandarder.

For eksempel og uten begrensning, kan produksjonslinjen 10 representere en linje av maskiner som setter sammen eller monterer absorberende artikler for bruk som personlige pleie- eller hygieneenheter, slik som bleier eller andre personlige omsorgs/hygiene-produkter. I denne sammenhengen kan maskinen 12A omfatte et par trekkvalser som trekker en kontinuerlig bane 36 langs produksjonsbanen i en kontrollert fordelaktig mengde eller hastighet. Maskinen 12B illustrerer et par valser hvor en første øvre valse innbefatter en kutteanordning 38 og en andre nedre valse tjener som en kutteambolt som kutteanordningen skjærer eller kutter mot når den kutter banen, eller et eller flere elementer på banen. Maskinen 12C kan representere et par valser som virker slik at de plasserer, eller forenkler plassering, av et element slik som et elastisk limbånd på banen 36. Disse og andre arbeidsstasjoner er vel kjente på området personlige pleie- eller hygieneartikler for fremstilling av absorberende personlige artikler.

Selv om det kan anvendes en rekke forskjellige maskindrivinnretninger 20 for å tilveiebringe primærdriveffekt til en rekke forskjellige produksjonsutstyr som arbeider i mon-teringsprosesser hvori oppfinnelsen kan implementeres, og et eksempel på en slik ma- skininnretning er tilgjengelig fra Reliance Electric of Cleveland, Ohio, som en

AUTOMAX®.

Der hvor et eller flere elementer blir posisjonert i forhold til et annet element under produksjonsoperasjonen, kan registreringen av elementene i forhold til hverandre være viktig for aksepterbarheten til produktet etter at arbeidet på dette produktet er sluttført i produksjonsoperasjonen. For eksempel, og nå refereres det til en produksjonsprosess for éngangs-bleier, blir forskjellige elementer plassert på en kontinuerlig bane 36 som skri-der frem langs produksjonslinjen. Noen eller alle slike elementer som en absorberende kjerne, benelastikk, benmansjetter, opptaksklaffer, livelastikk, festeører og lignende kan således plasseres på den kontinuerlige banen 36, eller på hverandre. I tillegg kan en eller flere ytterligere kontinuerlige baner plasseres på banen 36, enten på eller under et eller flere av de ovenfor nevnte elementene. Elementene ovenfor representerer ingen uttøm-mende liste over elementer som kan monteres i en éngangs-bleie. De representerer snarere typiske slike elementer som kan anvendes for å illustrere oppfinnelsen.

På tilsvarende måte kan oppfinnelsen brukes ved produksjon av andre absorberende artikler, og innenfor en rekke av artikler utenfor absorberende artikkelteknologien.

I tillegg kan oppfinnelsen som er beskrevet her brukes ved produksjon av bulkhandels-varer hvor det resulterende produktet fremstilles som et bulkprodukt, så lenge som par-tier eller deler av produktet kan på egnet måte identifiseres for inspeksjon og kontroll-formål.

Inspeksjons- og kontrollsystemet 22 er designet for å tilveiebringe kontroll generelt på effekten eller kraften og hastigheten som tilveiebringes av maskindrivinnretningen 20 eller andre maskiner eller systemer som samvirker med maskindrivinnretningen 20. Til dette formålet er en rekke sensorer og kontroller anordnet langs produksjonslinjen 10 for å samvirke med produktet som blir fremstilt så vel som for å samvirke med maskinene 12 direkte, og etter valgt å samvirke med produktet og/eller maskinene via maskindrivinnretningen 20. Det primære kontrollsenteret til inspeksjons- og kontrollsystemet er den VME-baserte datainaskinkontrollinnremingen 32. Andre egnede datamaskinkon-trollplattformer kan på tilsvarende måte tilveiebringe funksjonene illustrert her ved hjelp av den VME-baserte datamaskinkontrollinnretningen. Følgelig er ikke oppfinnelsen begrenset til VME-baserte datamaskinkontrollinnretninger, men kan utøves på andre data-maskinplattformer så lenge de nødvendige elementene for logikkanalyse er tilgjengelige.

En rekke varianter av detekteringsanordninger kan anvendes i oppfinnelsen. For eksempel er sensorer 24 anordnet langs produksjonslinjen i posisjoner valgt for å gjøre det mulig for sensorene å detektere tilstanden til produktet i forhold til en ønsket parameter slik som registrering. Typiske sensorer 24 innbefatter fotoøyer, nærhetssensorer, laser-sensorer, infrarøde sensorer, mikrobrytere, synssystemer, luminescensdetektorer, farge-sensorer og linjeskannekameraer. Andre sensorer kan like gjerne anvendes så lenge slike sensorer kan oppstilles for på egnet måte å kommunisere med kontrollinnretningen 32.

For eksempel kan registreringen avføles med hensyn på maskinretningen, dvs. langs retningen som traverseres av banen 36 langs produksjonslinjen. Registrering kan også av-føles med hensyn på tverrmaskinretningen, for eksempel perpendikulært på retningen som traverseres av banen langs produksjonslinjen.

Den virkelige egenskapen, og/eller tilstanden til en slik egenskap, som skal avføles, blir bestemt av brukeren når produksjonsdriften settes opp eller modifiseres. Følgelig kan en rekke forskjellige forhold avføles av sensorer 24 og rapporteres tilbake til VME-datamaskinkontrollinnretningen via kommunikasjonsledninger illustrert på fig. 1 som en enkelt ledning 40.

En rekke kodere 26 kan også være satt opp langs produksjonslinjen for å tilveiebringe posisjons- og relativ posisjonsinformasjon til kontrollinnretningen 32, via kommunikasjonsledninger illustrert på fig. 1 som en enkelt ledning 42.

Med hensyn på for eksempel en produksjonslinje for fremstilling av personlige absorberende pleie- eller hygieneartikler slik som bleier, blir bleieelementer plassert på banen og bleiene blir utviklet på banen som individuelle arbeidsstykker anordnet generelt ende-mot-ende eller side-ved-side, og hvor banen 36 er en kontinuerlig bærerbane for slike arbeidsstykker, og de respektive elementene til banen 36 holdes som deler av arbeidsstykkene som sluttlig blir adskilt til individuelle enkeltprodukter ved kompletterin-gen av montasjen av de respektive absorberende bleieartiklene.

I en slik produksjonslinje som produserer éngangs-bleier kan en sensor 24 være satt opp slik at den avføler en bestemt registreringsparameter på hvert arbeidsstykke, slik som med maskinretningregistrering eller registrering på tvers av maskinretningen. Avfø-lingssignalet blir så sendt til kontrollinnretningen 32 via en kommunikasjonsledning 40. Kontrollinnretningen 32 sender så justeringssignaler til passende justerings- eller aktu-eringsanordninger slik som trinnmotorer 28 for å kunne foreta de nødvendige justeringer av linjehastighet til et eller flere elementer av arbeidsstykker for å opprettholde den ønskede, eller i det minste akseptable, registreringen av de spesifikke elementene med hensyn på hverandre, eller for å bringe elementene til aksepterbar registrering med hensyn på hverandre.

For eksempel kan maskinen 12C representere en arbeidsstasjon hvor livbåndelementer blir plassert på respektive bleiearbeidsstykker, i registrering med for eksempel en absorberende kjerne, og/eller i registrering med det som vil bli sidekantene av bleien når bleien sluttlig blir utskåret av den kontinuerlige banen. Slike livbåndelementer blir typisk matet til produksjonslinjen som en kontinuerlig bane eller streng av livbåndmaterialet 52. En spesifisert lengde av slikt livbåndmateriale blir skåret fra slik kontinuerlig bane eller streng på passende steder langs banen av livbåndmaterialet, og plassert på banen 36, slik at det utvikles livbånd på de respektive arbeidsstykkene som blir formet på banen 36.

Når det er slutt på den kontinuerlige banen av livbåndmateriale, blir en ny bane av livbåndmateriale skjøtet inn i matestrømmen av livbåndmateriale og matet til den respektive arbeidsstasjonen. Når skjøten ankommer i den respektive arbeidsstasjonen, representerer skjøten en destabiliserende hendelse som medfører at det produseres et eller flere arbeidsstykker som ikke opprettholder toleransen. Andre elementer som plasseres på, eller på annen måte som innvirker med banen, eller andre hendelser, kan på tilsvarende måte forårsake destabilisering av banen 36 og arbeidsstykkene som er definert på denne, og korresponderende produksjon av arbeidsstykker som ikke opprettholder tole-ransekravene.

En sensor 24 slik som sensoren 24A kan være posisjonert for eksempel på produksjonslinjen ved arbeidsstasjonen representert av maskinen 12C, for å inspisere og avføle posisjonen til livbåndet ettersom hvert livbånd blir skåret fra materialet 52 og blir plassert på det respektive arbeidsstykket. Ettersom hvert livbånd blir avfølt av sensoren 24A, blir posisjonen til det respektive livbåndet kommunisert til kontrollinnretningen 32. Basert på posisjonsinformasjon som er sendt til kontrollinnretningen 32 på denne måten, utsteder kontrollinnretningen 32 justeringskommandoer til passende kontrollanordnin-ger for å utføre indikerte justeringer av prosessen for å tilveiebringe livbånd som er rik-tig posisjonert i de påfølgende behandlede arbeidsstykkene. Kontrollinnretningen be-handler nemlig prosessposisjoninformasjon fra arbeidsstykker som allerede har mottatt livbånd, og bruker horisontal analyse for å bringe maskinene til å justere plasseringen av livbåndene på påfølgende bearbeidede arbeidsstykker.

Kontrollinnretningen 32 kan samtidig samle, analysere, og virke på data som gjelder en rekke forskjellige parametere og er samlet fra en rekke detekteringsanordninger som samtidig er tilordnet en rekke arbeidsstykker. Det er typisk at kontrollinnretningen 32 er programmert til å foreta justeringer bare etter å ha mottatt et passende antall dataavles-ninger fra for eksempel en sensor 24 som indikerer at det er nødvendig å foreta en justering. Det er typisk at en egnet matematisk modell av et antall avlesninger vil bli brukt som grunnlaget for å utstede justeringsinstruksjoner. For eksempel kan dataene være ut-jevnet eller gjennomsnittsberegnet, eller en medianavlesning kan bli brukt som grunnlaget for å utstede justeringsinstruksjoner. Sterkt avvikende avlesninger kan forkastes og ikke bli brukt ved utvikling av den matematiske modellen.

Data kan analyseres, og den matematiske modellen kan utvikles av kontrollinnretningen 32, etter hvert pertinent datapunkt til parameteren av interesse er mottatt av kontrollinnretningen 32. Hvert datapunkt kan således resultere i at en ny matematisk modell blir utviklet. Hver slik ny matematisk modell representerer den senest tilgjengelige informasjonen for justeringsoperasjonen av maskinene i produksjonslinjen 10 basert på produktenhetene eller arbeidsstykkene som da blir behandlet i produksjonslinjen.

I den ovenfor beskrevne kontrollprosessen mottar kontrollinnretningen 32 en kontinuerlig strøm av datapunkter, eventuelt mottas datapunkter fra hvert respektivt arbeidsstykke som behandles i behandlingslinjen. Ved å bruke den matematiske modellen og skjerme bort alvorlig avvikende datapunkter unngås å gjøre justeringer basert på feilantagelser når det gjelder levetiden til avviket. Den horisontale analytiske kontrollprosessen ovenfor er også begrenset til å foreta kontrolljusteringer basert på egenskaper til de mest nylig behandlede arbeidsstykkene.

I tillegg er effektiv bruk av en slik prosess begrenset til tidsperioder når prosessen arbeider ved eller nær en stabil tilstand, hvor prosessjusteringer utført som respons på data mottatt av kontrollinnretningen virker på arbeidsstykker som er utsatt for et prosess-miljø som generelt korresponderer med miljøet som eksisterte når de respektive datapunktene ble samlet.

I motsetning til dette, når en destabiliserende hendelse blir innført i prosessen slik som ved oppstart eller nedkobling, eller når en baneskjøt løper gjennom produksjonsproses sen, endrer prosessforholdene seg så hurtig at utstedelse av justeringsinstruksjoner basert på for eksempel gjennomsnittlige datapunkter implementerer justeringsinstruksjoner på arbeidsstykker som blir behandlet i et svært forskjellig arbeidsmiljø enn arbeidsstykkene hvis data blir brukt som basis for justeringsinstruksjonene.

Generelt gjelder at under slike forhold blir destabiliserende hendelser korrelert med et produkt eller prosessforhold som ikke er tilstede ved stabil drift. Når det er sannsynlig at tilstanden ikke vil bli korrigert uten nedkobling, eller når korrigering vil ta vesentlig tid, foretrekkes en nedkobling. Tiden som produksjonsoperasjonen er nedkoblet avhenger av hvor lang tid det tar å korrigere for tilstanden. Fig. 2 er en kurve som illustrerer linjehastigheten til en produksjonslinje i forhold til tiden langs en representativ sammenhengende behandlingsoperasjon. Fig. 2 representerer en inirieU planlagt oppstartperiode 44 og en planlagt terminalnedkoblingsperiode 46.1 tillegg viser fig. 2 en første serie av destabiliserende hendelser 48 som ikke påvirker linjehastighet, og en andre serie av destabiliserende hendelser 50 som påvirker linjehastighet. Destabiliserende hendelser som ikke påvirker linjehastigheten kan for eksempel og uten begrensning være skjøter, en bane som vandrer fra en spesifisert sporsenter-linje, lett vekt i matematerialet, tung vekt i matematerialet, drivhastighetsinkonsistenser, feilpåførte produktelementer og lignende. Generelt har de destabiliserende hendelsene 48 vist på fig. 2 Uten eller ingen innvirkning på linjehastigheten i produksjonsoperasjonen. Fig. 2 viser spesielt en serie av fire destabiliserende hendelser 50A, 50B, 50C og 50D som har betydelig påvirkning på linjehastigheten, og hvor hendelsene 50B, 50C og 50D resulterer i at prosesslinjen blir midlertidig nedkoblet. Dersom ikke planer blir endret under drift av prosessen, er initieringen av planlagt rutinemessig terminalnedkobling 46 uavhengig av driften/eksistensen av noen annen ellers destabiliserende hendelse.

Korttids destabiliserende hendelser representerer situasjoner hvor anomaliteten blir korrigert på en kort tidsperiode, for eksempel ikke mer enn noen få sekunder, hvorved prosessen kan og skal fortsette driften og akseptabelt produkt igjen blir produsert innen den korte tidsperioden.

Når det opptrer destabiliseringshendelser som ikke påvirker linjehastigheten, er innvirkningen på produktet forskjellig fra innvirkningen når for eksempel en skjøt passerer gjennom produksjonslinjen. Med henvisning til foreksempel destabiliseirngshendelse 48A, er innvirkningen på linjehastigheten, og således prosessen generelt, forskjellig fra innvirkningen når en hendelse 48 finner sted, hvor linjehastigheten ikke blir påvirket i særlig grad. Ifølge oppfinnelsen bør således hver forskjellig type destabiliserende hendelse behandles forskjellig. I tillegg, når den destabiliserende hendelsen forårsaker at det oppstår en ikke-stabil driftstilstand, nemlig når prosesstilstanden, eller miljøet som arbeidsstykket blir utsatt for, endrer seg betydelig slik som ved oppstart eller nedkobling, kan data fra til og med de mest nylig fremstilte arbeidsstykkene være av liten verdi for justering av produksjonsmaskinene for å ta hensyn til endringene som innføres av disse ved endringen av forholdene.

Søkerne har oppdaget at destabiliserende hendelser i en produksjonsdrift kan klassifise-res i et relativt lite antall klasser, typisk mindre enn for eksempel 3 klasser for hvert pro-duksjonstrinn som blir utført Søkerne har videre oppdaget at når en destabiliserende hendelse finner sted, vil karakteirstikaene til arbeidsstykker som produseres i det etter-følgende følge et mønster som er spesifikt for denne typen klasse av destabiliserende hendelse. Tre eksempelklasser eller typer av destabiliserende hendelser kan for eksempel være oppstart, nedkobling og passasje av en skjøt gjennom prosessen.

Med hensyn på skjøter, blir hvert forskjellig materiale som blir skjøtet typisk behandlet som en separat klasse av destabiliserende hendelse. Antallet og identiteter av klasser blir bestemt i samsvar med brukerens erfaring med gjentagbarheten til responsene i prosessen overfor en spesifikk type destabiliserende hendelse.

Når det gjelder hver klasse destabiliserende hendelser, kan mønsteret av karakteristiske innvirkninger på arbeidsstykkene spores til nummeret til dette arbeidsstykket i behandlingslinjen, idet det startes med nummer 1 som den påvirkede behandlingshandlingen etter opptredenen av den destabiliserende hendelsen. Når en bestemt klasse destabiliserende hendelse opptrer, blir således det neste arbeidsstykket (arbeidsstykke nummer 1) ved en gitt arbeidsstasjon påvirket på en forutsigbar måte av den destabiliserende hendelsen. På tilsvarende måte blir nummer 2, nummer 3 osv. av arbeidsstykkene hver påvirket på forutsigbare måter, som er spesifikke for arbeidsstykkenummeret.

I samsvar med oppfinnerens erkjennelse, blir det faktum at prosessen reagerer tilsvarende på hver forskjellig klasse destabiliserende hendelse, og spesielt på hvert arbeidsstykke ved dets nummer, basis for å utføre proaktive justeringer i bearbeidelseslinjen når en destabiliserende hendelse opptrer, separat fra indikatorer om pågående produktparametere detektert av for eksempel sensorer 24 eller kodere 26.

Generelt har et arbeidsstykke som ligger nært inntil den destabiliserende hendelsen en relativt høyere sannsynlighet for å ligge utenfor målsettingen eller ikke tilfredsstiller spesifikasjonen, og dess lenger bort fra den destabiliserende hendelsen produktenheten blir analysert, dess lavere sannsynlighet for at produktenheten vil ha blitt ødeleggende påvirket av den destabiliserende hendelsen slik at det produseres et defekt produkt.

Produktenheter som tids- og avstandsmessig er produsert langt borte fra den destabiliserende hendelsen har lav sannsynlighet for å bli negativt påvirket av den destabiliserende hendelsen, hvorved sannsynligheten for at en slik produktenhet er defekt er relatert primært til sannsynlighetene tilordnet stabil drift og konvensjonell kontroll eller styring utøvet av inspeksjons- og kontrollsystemet 22.

Nærmere den destabiliserende hendelsen, idet det refereres typisk til de arbeidsstykkene som behandles etter den destabiliserende hendelsen, er sannsynligheten for at produktenheten er defekt en kombinasjon av (i) den lave sannsynligheten for defekt som er tilknyttet stabil drift og (ii) den respektive sannsynligheten for defekt tilknyttet den destabiliserende hendelsen. I noen tilfeller, for eksempel en skjøt, nærmer sannsynligheten for å produsere minst en enhet av defekt materiale seg 100%.

Mens kommersielt tilgjengelige statistiske kontrollmodeller forutsetter en enkel homogen populasjon ved utgangen av prosessen, som har generelt ensartede sammenheng av egenskaper i utgangspopulasjonen, foreslår oppfinnerne her at en mer realistisk representasjon av populasjonen i utgangsproduktene som produseres ved en representativ produksjonsprosess, i virkeligheten har to distinkte og separat identifiserbare populasjonssegmenter. Det første segmentet er det som er produsert under stabile driftsforhold. Det andre segmentet er det som produseres under de spente forholdene tilknyttet en hvilken som helst eller flere destabiliserende hendelser.

Siden totalpopulasjonen av produserte enheter representerer to separat identifiserbare og distinkte populasjonssegmenter, foreslår søkerne at den statistiske kontrollmodellen som brukes for automatisk å kontrollere produksjonen, prøvetaking, utvelging og lignende, av produktenheter, må justeres for å reflektere en typisk stabil driftkontrollmodell bare under tilstedeværelsen av stabile driftsforhold.

Følgelig reflekteres i oppfinnelsen, i den gjenværende tiden, nemlig under og etter opptredenen av destabiliserende hendelser, den konvensjonelle kontrollmodellen som an vendes for automatiske produktkontroll, den økte risikoen for å produsere defekter, produkter som ligger utenfor spesifikasjonen, nær en destabiliserende hendelse.

Oppfinnernes totale kontrollmodell omfatter således både primære og sekundære kon-trollmodellelementer. Det primære kontrollmodellelementet forutsetter stabile driftsforhold, og kontrollerer produksjon på basis av forutsetningene for stabil tilstand. Det sekundære kontrollmodellelementet, nemlig den vertikale analysekontrollmodellen beskrevet her, justerer visse utvalgte driftsforhold i produksjonslinjen 10 for å kompensere eller delvis kompensere, for innvirkningen av den destabiliserende hendelsen på de respektive arbeidsstykkene, arbeidsstykke for arbeidsstykke, i samsvar med arbeidsstykkenummeret, relatert til den destabiliserende hendelsen, basert på data samlet før opptredenen av den respektive destabiliserende hendelsen.

EKSEMPEL

Virkemåten til oppfinnelsen skal nå illustreres uttrykt ved en registreringsmodell relatert til en skjøt som gjennomløper behandlingslinjen og hvor registreringen av et element, for eksempel en strimmel 52 av elastisk strekkbart livmateriale blir plassert på banen 36 ved maskinen 12C, og kontrolleres eller justeres av den sekundære kontrollmodellen.

Produksjonsoperasjonen fremstiller absorberende éngangs-bleieartikler som enkelte produktenheter. De individuelle Meleenhetene blir anordnet på banen 36 slik at front- og bakenden til de respektive sekvensielle bleiene butter mot hverandre i behandlingslinjen, og hvor sidene til bleiene korresponderer med sidene til banen 36. Maskinretningen til livbåndstrimlene plassert på arbeidsstykkene strekker seg således på tvers av bredden til banen 36. Livelastikken blir levert til produksjonslinjen 10 som en kontinuerlig strimmel av strekkbart materiale, avviklet fra et konvensjonelt avviklingsstativ. Strimmelen av livelastikk blir matet til produksjonslinjen 10, og plassert på banen 36 slik at maskinretningen til den elastiske livstrimmelen strekker seg på tvers av bredden til banen 36.

Slik eksempelet starter, arbeider prosessen i stabil drift. Under slik stabil drift blir det foretatt en skjøt i livbåndmaterialet etter at en rull av slikt materiale er tømt og en ny rull blir brakt til produksjonslinjen for å tilveiebringe livbåndmaterialet til prosessen. Når skjøten entrer produksjonsoperasjonen, detekterer en sensor 24A skjøten og kommuniserer tilstedeværelsen og lokaliseringen av skjøten til kontrollinnretningen 32.

En andre sensor 24B overvaker den relative posisjonen, nemlig i dette eksempelet registreringen i maskinretningen, av de elastiske livelementene når de elastiske livelementene blir plassert på arbeidsstykkene. Når hver produktenhet forlater maskinen 12C, kommuniserer den andre sensoren den registrerte tilstanden til den spesifikke produktenheten til kontrollinnretningen 32. Kontrollinnretningen 32 mottar samtidig informasjon fra både den første og den andre sensoren vedrørende hver produktenhet.

Kontrollinnretningen 32 bruker starten på den destabiliserende hendelsen, slik denne kommuniseres fra sensor 24A, for å etablere tidspunktet når den destabiliserende hendelsen fant sted, nemlig ved å starte telling av de n enhetene eller segmentene til produktet. Kontrollinnretningen bruker informasjonen med hensyn på registrering av de elastiske livelementene, som kommunisert fra sensor 24B, for å utføre en horisontal analyse av avviket til den elastiske livposisjonen fra en målposisjon. Kontrollinnretningen leser og holder tilbake avvikene som er mottatt, og beregner et løpende gjennomsnitt, nemlig gjennomsnittet av de mest nylig mottatte i nummer av avlesninger, for eksempel 5 avlesninger, ved mottak av hver avlesning. Kontrollinnretningen 22 sender så korrigerende instruksjoner til en passende aktuator slik som en trinnmotor 28A, 28B, eller transmisjon 30 via en egnet kommunikasjonsledning, basert på den horisontale analysen. Den respektive aktuatoren foretar korrigerende handling for å justere registreringen ved maskinen 12C.

I mellomtiden er det ikke foretatt noen korrigerende handling med hensyn på arbeidsstykker som har gjennomløpt maskinen 12C før de korrigerende instruksjonene ble

sendt til den respektive transmisjonen 30 eller en annen aktuator, hvorved ethvert avvik i disse arbeidsstykkene, fra målegenskaper, forblir ukorrigerte. Som et resultat, kan avvik i de ikke-korrigerte arbeidsstykkene kreve utsortering av de respektive arbeidsstykkene.

I mellomtiden blir ifølge oppfinnelsen arbeidsstykke-for-arbeidsstykkeavvik fra målet, kommunisert fra sensoren 24B opptatt og lagret i et lager, for påfølgende vertikal analyse, av kontrollinnretningen 32 i samsvar med arbeidsstykkenummer inntil det tidspunktet når systemet igjen arbeider med stabil drift. Kontrollinnretningen 32 lagrer således avviksdata for settet av arbeidsstykker som blir sterkt påvirket av den destabiliserende hendelsen. Antallet eller nummeret n til arbeidsstykkene som data er registrert eller opptegnes for er generelt forutbestemt som et fast nummer av brukeren av oppfinnelsen. Der adekvat datamaskinlager og regnekraft er tilgjengelig, kan imidlertid n defineres av kontrollinnretningen 32 separat til hver destabiliserende hendelse og respektive datasett, når dataene antar at arbeidsstykkene igjen nærmer seg eller nær under stabile forhold, hvorpå styreinnretningen 32 stopper å registrere avviksdata for dette datasettet for påfølgende vertikal analyse. I et slikt tilfelle har de respektive datasettene typisk forskjellige numre n av opptegnede eller registrerte avlesninger fra datasett til datasett.

Den neste gangen en elastisk livskjøt blir innført i systemet, gjenkjenner kontrollinnretningen 32 skjøten som en andre opptreden av den destabiliserende Hvelastiske hendelsen, utfører den samme horisontale analysen, og responderer i samsvar med instruksjoner til en respektiv aktuator basert på den horisontale analysen.

I mellomtiden blir arbeidsstykke-for-arbeidsstykkeavvik fra målet, kommunisert fra sensoren 24B igjen registrert eller opptegnet og lagret i lageret av kontrollinnretningen 32 for påfølgende vertikal analyse; awiksdataene blir lagret og registrert for hvert arbeidsstykke som gjennomløper maskinen inntil tiden hvor n avlesninger er registrert, eller systemet igjen arbeider i stabil drift. Igjen blir awiksdataene indeksert i lageret i samsvar med arbeidsstykkenummer. Kontrollinnretningen 32 lagrer således avviksdata for det andre settet av arbeidsstykker som er betydelig påvirket av den andre opptredenen av den respektive typen destabiliserende hendelse. Når det riktige antallet avlesninger er registrert, stopper kontrollinnretningen 32 å registrere avviksdata for påfølgende vertikal analyse. Nummeret eller antallet arbeidsstykker representert av det andre datasettet kan være, eller ikke være, det samme som antallet arbeidsstykker representert av det første datasettet, i avhengighet av konsistensen hvorved systemet returnerer til stabil drift etter opptreden av den destabiliserende hendelsen og hvorvidt antallet n av registrerte avlesninger er uten bestemt ende eller fast.

Kontrollinnretningen 32 foretar en vertikal tilordning av avvikene som er registrert for denne andre opptredenen av den destabiliserende elastiske livskjøten, arbeidsstykke for arbeidsstykke, hvor avvikene blir registrert for den første destabiliserende livskjøten. Dvs., med henvisning til detekteringen av den respektive skjøten av sensoren 24B, blir det neste (nummer 1) arbeidsstykket som gjennomløper maskinen 12C under eller etter den første destabiliserende hendelsen tilordnet i kontrollinnretningen 32 med nummer 1 arbeidsstykket som gjennomløp maskinen 12C under eller etter den andre destabiliserende hendelsen. Nummer 2 arbeidsstykkene blir på tilsvarende måte tilordnet hverandre; nummer 3 arbeidsstykkene blir tilordnet hverandre; nummer 4 arbeidsstykkene blir tilordnet hverandre osv., hvorved innvirkningen av den første skjøten på hvert arbeidsstykke i det første settet blir tilordnet respektivt med innvirkningen av den andre skjøten på hvert arbeidsstykke i det andre settet.

Når det andre datasettet er samlet, kan kontrollfremgangsmåten ifølge oppfinnelsen implementeres. Det foretrekkes imidlertid å utsette implementeringen av kontrollfremgangsmåten ifølge oppfinnelsen og først samle tilleggsdata fra tilleggsopptredener av den spesifiserte typen destabiliserende hendelse, fortrinnsvis minst 5 opptredener av den destabiliserende hendelsen, og å stable dataene samlet på denne måten vertikalt. Virkningen av slik samling av tilleggsdatasett er at kontrollinnretningen 32 da vil ha tilleggs-datapunkter for de respektive nummererte arbeidsstykkene. For det første arbeidsstykket etter opptreden av den destabiliserende hendelsen har således kontrollinnretningen 32 5 datapunkter som gjelder det første arbeidsstykket som passerer gjennom maskinen 12C etter opptreden av de respektive 5 destabiliserende hendelsene. For det andre arbeidsstykket etter hver opptreden av den destabiliserende hendelsen, har kontrollinnretningen 32 S datapunkter som gjelder det andre arbeidsstykkets passasje gjennom maskinen 12C etter opptreden av de respektive 5 destabiliserende hendelsene. På tilsvarende måte har kontrollinnretningen opp til 5 datapunkter for hvert av de gjenværende arbeidsstykkene som er påvirket av de destabiliserende hendelsene.

Det må forstås at mens kontrollinnretningen 32 arbeider med å lagre og vertikalt tilordne datasettene ovenfor, fortsetter den å bruke de samme eller relaterte data for horisontal analyse for å beregne korrigerende instruksjoner og sende til de respektive aktuatorene slik som trinnmotorer 28 og transmisjoner 30.

Et typisk datasett samlet for en respektiv destabiliserende hendelse kan inneholde data som representerer et hvilket som helst antall eller nummer arbeidsstykker, fra så få som 2 arbeidsstykker til så mange som 200 eller flere arbeidsstykker, avhengig av om n er fast eller ikke-avsluttet. Grunnen til at det foretrekkes et fast antall n er at et antall n uten ende kan konsumere store mengder regnekapasitet og lager dersom driftssystemet forblir ute av toleranse eller utenfor stabil drift, eller ustabil, i en betydelig tidsperiode. Siden antallet datapunkter i hvert datasett kan bestemmes av hvor effektivt den horisontale analysen bringer prosessen tilbake til måltilstandene, kan de respektive datasettene representere forskjellige antall eller nummer av arbeidsstykker hvorved noen arbeidsstykker kan inneholde færre datapunkter enn antallet destabiliserende hendelser.

Med hensyn på området til antallet n i de respektive datasettene, er for en kort periode, typisk mindre destabiliserende hendelser slik som en skjøt, omtrent 5 til omtrent 20 registrerte avlesninger typisk adekvat For en lengere tids destabiliserende hendelse, eller en hendelse som destabiliserer systemet mer alvorlig, slik som oppstart eller nedkobling, foretrekkes flere registrerte avlesninger, slik som 100 eller flere avlesninger.

Når data for det påkrevde antallet datasett er samlet, og korrelert i vertikalt stablet forhold, blir datapunktene for hvert arbeidsstykkeantall korrelert for å komme til et representativt avvik for dette respektive arbeidsstykkenummeret. De fem ISende datapunktene som representerer arbeidsstykke nummer 15 fra de 5 datasettene blir således korrelert for å komme til en representativ verdi for avviket til det ISende arbeidsstykket, dvs. avviket fra målverdiene. Korrelasjonen kan være så enkel som å gjennomsnittsbe-regne de 5 avviksavlesningene. Andre korrelasjoner kan like gjerne anvendes, i avhengighet av hvilken korrelasjon som antas å best representerer de fem datapunktene som representerer de fem ISende arbeidsstykkene. Korrelasjonen kan således være en me-dian, eller et annet avledet tall. I tillegg kan sterkt avvikende avvik forkastes før korrela-sjonsresultatet avledes. Et ekstremt høyt eller ekstremt lavt avvik sammenlignet med de gjenværende avvikene for dette arbeidsstykkeantallet kan således bli forkastet før korrelasjonen foretas.

Resultatet av korrelasjonen er et beregnet datasett som er representativt for det forven-tede avviket, arbeidsstykke for arbeidsstykke, etter opptreden av en livbåndskjøt. Det beregnede datasettet kan så representeres av en beregnet avviksprofil som illustrert på fig. 3A, som er representativ for avviksinnvirkningen når livbåndskjøten entrer maskinen 12C. På fig. 3A og de påfølgende kurvene representerer den horisontale aksen arbeidsstykkeantall, i stigende orden med start "0" ved starten på kurven, og som øker med 1 enhet ad gangen inntil avviket når en nominell størrelse, hvorpå prosessen igjen er ved eller nærmer målforholdene. Den vertikale aksen representerer mengden beregnet avvik.

Dersom definisjonen av den destabiliserende hendelsen er passende begrenset, for eksempel til elastiske livskjøter, og dersom effekten som overvåkes i virkeligheten er forutsigbar repeterende, vil avvikene som registreres eller opptas for de respektive arbeids-stykkeantallene generelt være tilsvarende hverandre. Ved å registrere datasettene, etab-leres den forutsigbare repetisjonen av avvikene av interesse.

Når avvikene er repeterbare, arbeidsstykke for arbeidsstykke, kan så den beregnede avviksprofUen anvendes for å påtrykke en korrigeirngsprofU på den neste opptredenen av den destabUiserende hendelsen av interesse, dvs. dette eksempelet på den neste opptreden av en skjøt i strimmelen av livbåndmateriale. Det første trinnet ved dannelsen av korreksjonsprofilen er å modifisere avviksprofilen. Generelt blir avviksprofUen først invertert som illustrert på fig. 4A. Den inverterte avviksprofilen kan i noen tilfeller brukes som den er, som et korreksjons- eller korrigeringsprofilelement, og tilføyes den tidligere korreksjonsprofilen. I dette eksempelet er det ingen tidligere korreksjonsprofil. For å illustrere prosessen er således en nullkorreksjonsprofil illustrert som fig. 3B.

Den inverterte avviksprofilen blir typisk, dog ikke alltid, ytterligere modifisert før den

blir påtrykt den tidligere korreksjonsprofilen for å redusere muligheten for at større kor-reksjonsmengder kan gjøre prosessen ustabil. Den inverterte korreksjonsprofilen blir således typisk multiplisert med en fraksjonsfaktor, eller en annen ønskelig korreksjonsfaktor, for å komme til korreksjonsprofilelementet som illustrert på fig. 4B. I dette eksempelet har den inverterte avviksprofilen på fig. 4A blitt multiplisert med en fraksjonsfaktor på omtrent 2/3 for å komme til korreksjonsprofilelementet på fig. 4B. Den optimale fraksjonsfaktoren kan variere stort, og er generelt basert på graden av konsistens, fra datasett til datasett, av dataene samlet som avviksprofilen.

Korreksjonsprofilelementet på fig. 4B blir så tilføyd til den tidligere korreksjonsprofilen, i dette tilfellet nullprofilen på fig. 3B, for å frembringe den nye korreksjonsprofilen, fig. 4C.

Den nye korreksjonsprofilen blir så påtrykt arbeidsstykker som senere gjennomløper maskinen 12C ved den neste opptreden av en skjøt i det elastiske livbåndmaterialet. På tilsvarende måte, som andre destabiliserende hendelser, blir korreksjonsprofilen påtrykt en hvilken som helst maskin eller maskiner, eller andre definerte arbeidsstasjoner, som awiksdataene ble avledet fra.

Når den neste skjøten av elastisk livbåndmateriale detekteres av sensoren 24B, implementerer kontrollinnretningen 32 oppfinnelsen. Følgelig sender kontrollinnretningen 32 justeringsinstruksjoner til den respektive aktuatoren som korresponderer med justeringene representert i korreksjonsprofilen på fig. 4C. Dvs. at det tas hensyn til antallet arbeidsstykker som ble brukt ved utviklingen av korreksjonsprofilen på fig. 4C, og korreksjonsprofilen kan innbefatte en individuell justeringsinstruksjon for hvert slikt num-merert arbeidsstykke som gjennomløper maskinen 12C. Kontrollinnretningen 32 kan således sende en justeringsinstruksjon til en aktuator, for eksempel transmisjonen 30 eller trinnmotoren 28 A, å instruere en spesifikk justering for arbeidsstykke nummer 1, såen annen instruksjon for arbeidsstykke nummer 2, og så nok en annen instruksjon for arbeidsstykke nummer 3 osv. inntil alle arbeidsstykkene representert i korreksjonsprofilen har blitt justert mens de gjennomløper maskinen 12C. Den respektive aktuatoren utfører justeringen for hvert arbeidsstykke.

I foretrukne utførelser sender imidlertid kontrollinnretningen 32 justeringsinstruksjoner i adskilte intervaller på z arbeidsstykker, for eksempel annet hvert arbeidsstykke eller hvert tredje arbeidsstykke. Dersom det sendes justeringsinstruksjoner for færre enn hvert arbeidsstykke, kan registreringen av avlesninger reduseres korresponderende dersom det ikke er nødvendig for horisontal analyse, slik at avlesninger blir registrert bare for de arbeidsstykkenumrene som justeringsinstruksjoner sluttlig vil bli sendt til. Avlesninger kan således registreres for det første, tredje, femte, syvende etc. arbeidsstykket og justeringsinstruksjoner sendt til det første, tredje, femte, syvende etc. arbeidsstykket.

I den grad innvirkningen av den destabiliserende hendelsen på arbeidsstykkene er den samme som innvirkningen av de destabiliserende hendelsene som ble brukt for å utvikle korreksjonsprofilen, og forutsatt at den fullstendige inverterte avviksprofilen påtrykkes som korreksjonsprofilen, vil påtrykningen av korreksjonsprofilen redusere eller elimi-nere avvikene fra målet. I den grad innvirkningen er forskjellig, eller mindre enn den fulle inverterte avviksprofilen ble påtrykt som korreksjonsprofilen, vil fordelen av korreksjonsprofilen kunne være mindre.

I dette eksempelet forutsetter vi at innvirkningen av den nye destabiliserende hendelsen er den samme som innvirkningen av en tidligere slik destabiliserende hendelse. Påtrykningen av korreksjonsprofilen reduserer således avviket med omtrent 2/3, som er multi-plikasjonsfaktoren som påtrykkes den inverte av avviksprofilen på fig. 4C. Som med alle arbeidsstykkene som gjennomløper maskinen 12C, blir listingen av avvik til alle de respektive arbeidsstykkene avfølt av sensoren 24B og sendt til kontrollinnretningen 32 via for eksempel kommunikasjonsledningen 40. Kontrollinnretningen 32 utvikler en ny avviksprofil basert på avvikene avfølt av sensoren 24B. Den nye avviksprofilen, med den tilnærmede 2/3 reduksjonen sammenlignet med fig. 3 A, ses på fig. 4D.

Mens kontjollinnretningen 32 utfører de proaktive registreringsjusteringene ifølge den ovenfor beskrevne vertikale analysen, kan kontrollinnretningen etter valg også fortsette den vanlige horisontale analysen og sende korresponderende instruksjoner til passende aktuatorer basert på den horisontale analysen. I den grad kontrollinnretningen 32 utvikler instruksjoner basert på både horisontal og vertikal analyse for sending til den samme aktuatoren, kan instruksjonene sendt til produksjonslinjen 10 representere en kombinasjon av de horisontale og vertikale instruksjonene. Kontrollinnretningen kan således samtidig utvikle og implementere instruksjoner basert på både horisontal og vertikal analyse.

Instruksjonene mottatt av aktuatorene kan så representere en proaktiv vertikal komponent basert på virkningen av tidligere opptredener av den destabiliserende hendelsen, og en reaktiv horisontal komponent basert på virkningen av den løpende destabiliserende hendelsen. I instruksjonene til de første få slike arbeidsstykker vil den vertikale komponenten være referansetilstander tilordnet destabiliserende hendelser, mens den horisontale komponenten vil representere den tidligere stabildriftsituasjonen, inntil kontrollinnretningen 32 har mottatt tilstrekkelig data til å utvikle en horisontal respons, slik som et gjennomsnitt, basert på den løpende destabiliserende hendelsen. Når den initielle horisontale responsen har blitt utviklet, arbeider den horisontale og vertikale komponenten sammen for totalt å redusere avvikene fra målet, for å redusere antallet produktenheter som må utsorteres, og bringe prosessen tilbake til stabil drift mer hurtig enn ved å bruke bare horisontal analyse.

Den nye avviksprofilen (fig. 4D) indikerer at korreksjonsprofilen 4C reduserer avvikene i registreringene, men eliminerer ikke fullstendig de registrerte avvikene. Mengden hvorved korreksjonsprofilen på fig. 4C ikke fullstendig eliminerer avvikene, er generelt det kvantitative uttrykket av avvikene representert i avviksprofilen på fig. 4D.

Ifølge oppfinnelsen kan det implementeres ytterligere modifikasjon av korreksjonsprofilen på fig. 4C til mer fullstendig å korrigere for avvikene som oppleves når en slik destabiliserende hendelse opptrer. For dette, og med henvisning til mønsteret på fig. 4A-4D, representerer fig. 5A en invertering av avvikene på fig. 4D. Fig. 5B er et fraksjonelt multippel av invertprofilen på fig. 5A, og representerer således et nytt korreksjonsprofilelement. Korreksjonsprofilelementet på fig. 5B blir så tilføyd den eksisterende korreksjonsprofilen på fig. 4C for å utvikle en ny korreksjonsprofil illustrert på fig. 5C. For illustrasjonsformål er konturen til profilelementet på fig. 5B vist med strekprikket linje på fig. 5C.

Når den neste skjøten av elastisk livbåndmateriale blir detektert av sensoren 24A, implementerer kontrollinnretningen 32 igjen den vertikale analysen ifølge oppfinnelsen. Følgelig sender kontrollinnretningen 32 justeringsinstruksjoner til for eksempel en trinnmotor 28 som korresponderer med justeringene representert i den nye korreksjonsprofilen på fig. SC. Dvs. under hensyntagen til antallet arbeidsstykker som ble brukt ved utviklingen av korreksjonsprofilen på fig. SC, innbefatter korreksjonsprofilen juste ringsinstruksjoner for de respektive valgte arbeidsstykkene som gjennomløper maskinen 12C. Kontrollinnretningen 32 sender således en justeringsinstruksjon til en aktuator som instruerer en spesifikk justering for respektive arbeidsstykker inntil alle arbeidsstykkene representert i korreksjonsprofilen har blitt justert, mens de gjennomløper maskinen 12C.

Mens en justeringsinstruksjon mottas, implementerer den respektive aktuatoren instruksjonene. Ved vanlig brukte produksjonshastigheter innen personlig pleie/hygieneabsor-berende artikkelteknologien, gjennomløper generelt flere enn et arbeidsstykke maskinen 12C på den tiden som trengs for at noen instruksjoner kan implementeres fullstendig. Følgelig skiller kontrollinnretningen 32 instruksjonene i egnede intervaller for å tilveiebringe tid for den respektive aktuatoren eller aktuatorene for å implementere de respektive instruksjonene uten feltbelastning av de respektive aktuatorene.

Mens kontrollinnretningen 32 utfører de proaktive registreringsjusteringene ifølge den ovenfor beskrevne vertikale analysen, fortsetter kontrollinnretningen som før også å ut-føre den vanlige horisontale analysen og sender korresponderende instruksjoner til passende aktuatorer basert på den horisontale analysen. I den grad kontrollinnretningen 32 utvikler instruksjoner basert på horisontal og vertikal analyse som skal sendes til den samme aktuatoren, representerer den sendte instruksjonen typisk en kombinasjon av horisontale og vertikale instruksjoner. Kontrollinnretningen 32 utvikler således og implementerer instruksjoner basert på både horisontal og vertikal analyse.

Som med alle arbeidsstykker som gjennomløper maskinen 12C, blir de registrerte avvikene til de respektive arbeidsstykkene avfølt av sensoren 24B og sendt til kontrollinnretningen 32 via for eksempel kommunikasjonsledningen 40. Kontrollinnretningen 32 utvikler en ny avviksprofil basert på avvikene som løpende avføles av sensoren 24B. Den nye avviksprofilen, med enda ytterligere reduksjon av avvikene sammenlignet med fig. 4D, ses på fig. 5D.

Avviksprofilen på fig. SD blir matematisk invertert som på fig. 6A, og er modifisert med en fraksjonsfaktor på 1, hvorved verdiene til korreksjonsprofilelementet illustrert på fig. 6B er de samme som verdiene til den inverte av avviksprofilen illustrert på fig.

6A. Mens tidligere inverterte av avviksprofilen ble redusert ved fraksjonsmultiplikasjon, er avviksverdiene på fig. 6A så små at de representerer minimal risiko for å gjøre driftssystemet ustabilt hvorved de fullt indikerte inverterte verdiene til avviksprofilen kan benyttes.

Korreksjonsprofilelementet på fig. 6B blir så tilføyd den eksisterende korreksjonsprofilen på fig. 5C for å utvikle den nye korreksjonsprofilen illustrert på fig. 6C.

Når den nye skjøten av elastisk livbåndmateriale detekteres av sensoren 24A, implementerer kontrollinnretningen 32 igjen oppfmnelsen. Følgelig sender kontrollinnretningen 32 justeringsinstruksjoner til en eller flere aktuatorer som korresponderer med justeringene representert i den nye korreksjonsprofilen på fig. 6C. Dvs. under hensyntagen til antallet arbeidsstykker som ble brukt ved utvikling av korreksjonsprofilen på fig. 6C, kan korreksjonsprofilen innbefatte en individuell justeringsinstruksjon for hvert arbeidsstykke som gjennomløper maskinen 12C. Kontrollinnretningen 32 sender justeringsinstruksjoner, passende adskilt i tid, til den respektive aktuator eller aktuatorer, og instruerer spesifikke justeringer for respektive arbeidsstykker. Aktuatoren eller aktuatorene foretar justeringene for de respektive arbeidsstykkene.

Som tidligere, fortsetter også kontrollinnretningen 32 samtidig som den utfører de proaktive registreringsjusteringene ifølge den ovenfor beskrevne vertikale analysen, den vanlige horisontale analysen og sender korresponderende instruksjoner til passende aktuatorer basert på den horisontale analysen. Som tidligere utvikler og implementerer således kontrollinnretningen samtidig instruksjoner basert på både horisontal og vertikal analyse.

Som med alle arbeidsstykkene som gjennomløper maskinen 12C, vil registreringsavvik til de respektive arbeidsstykkene bli avfølt av sensoren 24B og sendt til kontrollinnretningen 32 via kommunikasjonsledning 40. Kontrollinnretningen 32 utvikler en ny avviksprofil basert på avvikene som løpende blir avfølt av sensoren 56. Den nye avviksprofilen, med ytterligere reduksjon i avvikene sammenlignet med fig. SD, ses på fig. 6D.

Som illustrert ved progresjonen av fig. 4A-4D, 5A-SD og 6A-6D, vil kontrollinnretningen 32 ved hver opptreden av den destabiliserende hendelsen av interesse proaktivt påtrykke den da løpende korreksjonsprofilen som.er basert på tidligere opptredener av den korresponderende typen destabiliserende hendelse, og samle avviksdata, fortrinnsvis for hvert arbeidsstykke som gjennomløper den respektive maskinen eller arbeidsstasjonen inntil stabil drift igjen er nådd. En serie justeringer blir brukt som på fig. 4C, SC og 6C, ved utvikling og testing av korreksjonsprofilen slik at avviksprofilen kan minimaliseres på passende måte, samtidig som potentialet for en ustabil driftsprosess kontrolleres. Beskrivelsen ovenfor relaterer seg til bare en av mange parametere som kan påvirkes samtidig av en destabiliserende hendelse. Kontrollinnretningen 32 kan etter ønske pro-grammeres til proaktivt å respondere, i samsvar med vertikal analyse, på en hvilken som helst eller hver av de respektive parametrene som påvirkes på denne måten. Kontrollinnretningen 32 kan således respondere samtidig proaktivt på multiple slike parametere som ligger utenfor målet, samtidig etter valg også respondere samtidig reaktivt, med horisontal analyse av de samme parametrene.

Beskrivelsen ovenfor foreslår at korreksjonsprofilen oppdateres etter hver opptreden av den destabiliserende hendelsen av interesse. Og korreksjonsprofilen kan virkelig oppdateres deretter. En foretrukket implementering av konseptene ved oppfinnelsen forutsetter imidlertid at korreksjonsprofilen beholdes uendret inntil en ny kompilering av datasett er samlet. Der datasett 1-5 blir brukt til å utvikle den første korreksjonsprofilen, blir således datasett 6-10 brukt til å kompilere et nytt korreksjonsprofilelement samtidig som den eksisterende korreksjonsprofilen blir brukt til å utføre justeringer under de destabiliserende hendelsene 6-10, og før noen endringer blir foretatt i korreksjonsprofilen som

brukes. Korreksjonsprofilelementet basert på datasettene 6-10 blir så kombinert med

den eksisterende korreksjonsprofilen og brukt på destabiliserende hendelser 11-15 mens nye avviksdatasett blir samlet. Avviksdatasettene fra de destabiliserende hendelsene 11-15 blir så brukt til å utvikle et korreksjonsprofilelement som blir kombinert med korreksjonsprofilelementet brukt under de destabiliserende hendelsene 11-15, og den oppdaterte korreksjonsprofilen blir brukt under de destabiliserende hendelsene 16-20.

Antallet datasett som brukes til å utvikle en korreksjonsprofil eller korreksjonsprofilelement er ganske variabelt og kan bestemmes av brukeren, generelt basert på konsistensen av dataene og komfortnivået til brukeren ved at dataene er representative for prosessforholdene.

Mens det er illustrert trinnmotorer 28 og transmisjoner 30 som aktuatorene hvorved kontrollinnretningen 32 foretar registreringsjusteringer, kan andre aktuatorer anvendes dersom dette er hensiktsmessig.

Eksempelet ovenfor illustrerer en skjøt som den destabiliserende hendelsen som ikke i stor grad påvirker linjehastigheten. Oppfinnelsen kan anvendes på en hvilken som helst destabiliserende hendelse hvor responsen av interesse i de respektive arbeidsstykkene eller produktet er relativt konsistent for gjentatte opptredener av den destabiliserende hendelsen. Oppfinnelsen er spesielt verdifull der den destabiliserende hendelsen følges av store endringer i linjehastigheten. For eksempel blir linjehastigheten sterkt påvirket ved oppstart og nedkobling. I slike tilfeller kan ved det tidspunktet den horisontale analysen har avfølt tilstrekkelige arbeidsstykker til å komme til en gjennomsnittlig eller lignende avvik, linjehastigheten ha endret seg så mye at den beregnede korreksjonen på bakgrunn av slike avlesninger være inkonsistent med den etterpå endrede linjehastigheten. I et slikt tilfelle kan registreringen av de pågående endringene av linjehastigheten påtrykt i den vertikale analysen og korreksjonsinstruksjoner ha stor verdi for å komme frem til korreksjonsinstruksjoner som er mer effektive uttrykt ved den dynamiske endringen av linjehastigheten enn instruksjoner basert kun på horisontal analyse.

Rammen for og definisjonen av en type destabiliserende hendelse avhenger i det minste delvis av at den er i stand til på rimelig måte å forutsi en konvergens av avvikene for hvert arbeidsstykke, fra destabiliserende hendelse til destabiliserende hendelse. En første type arbeidsstykkeavvik må således opptre konsistent for alle oppstarter som destabiliserende hendelser. En andre type arbeidsstykkeavvik må opptre konsistent for alle nedkoblinger som destabiliserende hendelser. En tredje type arbeidsstykkeavvik kan opptre konsistent for alle elastiske livskjøter som destabiliserende hendelser. Dataene fra hver type destabiliserende hendelse er sannsynligvis forskjellige, mens de er internt konsistente så lenge de er relatert til den samme type destabiliserende hendelse.

Slik det brukes her, kan en "destabiliserende hendelse" representere en kort tidsperiode, for eksempel et sekund eller to, slik som når en skjøt entrer prosessen. En destabiliserende hendelse kan imidlertid også representere en midlertidig hendelse som tar lenger tid å avvikle eller passere gjennom systemet, slik som en oppstart eller en nedkobling. Tiden som hendelsen opptrer over er ikke så viktig som den midlertidige naturen til hendelsen i kombinasjon med det faktum at hendelsen ikke representerer en målkarak-teristikk eller stabil driftkarakteristikk. En destabiliserende hendelse kan således representere flere minutters drift eller lenger.

"Trykket" til oppfinnelsen er korreksjon av avvik i arbeidsstykker som blir behandlet samtidig som de påvirkes av en destabiliserende hendelse. For eksempel krever skjøter generelt ingen endring av linjehastigheten selv om noen av enhetene typisk blir utsortert for kasting. Hensikten for oppfinnelsen er ikke å administrere hvor mange produktenheter som skal utsorteres. Snarere er hensikten å redusere antallet enheter som utsorteres ved proaktiv korreksjon for å foregripe avvik som forutsigbart opptrer når en bestemt type destabiliserende hendelse finner sted.

Følgelig kan det defineres to helt forskjellige sett av driftsforhold. Det første settet

driftsforhold eksisterer under konstant stabil drift av prosessen. Produkt som produseres under dette første settet av stabile forhold har en relativt liten risiko for å inneholde defekte produktenheter, og blir således tatt prøve av i samsvar med stabile driftantagelser og kontrollert i samsvar med stabil driftbasert horisontal analyse.

Det andre settet driftsforhold representerer destabiliserende hendelser som illustrert her. Produkt som produseres under innvirkningen av destabiliserende hendelser har en relativt høy risiko for å inneholde defekte produktenheter i samsvar med et forutsigbart sett av avvik. For å redusere antallet utsorterte produktenheter, blir produktenheter produsert under det andre settet driftsforhold tatt prøver av og kontrollert i samsvar med en kombinasjon av horisontal og vertikal analyse som beskrevet ovenfor.

Ved å bruke de vertikale analysefremgangsmåtene ifølge oppfinnelsen resulterer dette således typisk i færre utsorterte enheter tilknyttet destabiliserende hendelser, og prosessen bringes tilbake mer hurtig til omtrent målforholdene enn ved å bruke bare horisontal analyse.

En betydelig fordel med de vertikale analysefremgangsmåtene ifølge oppfinnelsen er at korreksjonsprofilen blir regelmessig og automatisk oppdatert, uten operatørintervensjon, ved hvert spesifikt antall opptredener av en respektiv type destabiliserende hendelse. Kontrollsystemet 32 tilpasser seg således automatisk til pågående endringer i produk-sjonslinjeaktiviteten slik som slitasje på maskinene 12, og pågående endringer i det inn-matede råmaterialet, og utvikler regelmessig og automatisk egnede korreksjonsprofiler etter installasjon for maskin. Når det er innstilt, kan således kontrollsystemet 22 generelt implementeres i en hvilken som helst produksjonslinje som fremstiller det samme produktet ved bruk av tilsvarende råmateriale. Dvs. at kontrollfremgangsmåtene beskrevet her ikke er maskinspesifikke, de er heller ikke produksjonslinjespesifikke, og de er ikke spesifikke for et bestemt råmateriale. Snarere overvåker kontrollsystemet 22 driften av prosessen kontinuerlig og i forutbestemte intervaller oppdateres korreksjonsprofilen, hvorved den proaktive korreksjonsprofilen blir regelmessig oppdatert i samsvar med endrede prosessforhold.

Som illustrert i eksempelet, er den regelmessige oppdateringen av korreksjonsprofilen

ikke basert på en kalendertid, heller et mål på antallet arbeidsstykker som gjennomløper produksjonslinjen, men er snarere basert på frekvensen av opptredener av den destabiliserende hendelsen av interesse, hvorved frekvensen av oppdatering av korreksjonsprofi-

len er basert på frekvensen av bruken av korreksjonsprofilen for å foreta proaktive kor-reksjoner.

Fagkyndige på området vil se at visse modifikasjoner kan utføres med anordningen og fremgangsmåtene som er beskrevet i forhold til de illustrerte utførelsene, uten at rammen for oppfinnelsen forlates. Og samtidig som oppfinnelsen er beskrevet med hensyn på foretrukne utførelser, må det forstås at oppfinnelsen er tilpasset adskillige rearrange-menter, modifikasjoner og endringer, og alle slike arrangementer, modifikasjoner og endringer er ment å ligge innenfor rammen av de medfølgende patentkravene.

I den utstrekning de etterfølgende patentkravene bruker "middel pluss funksjon"-ut-trykk, er det ikke her ment å utelukke noen strukturelle ekvivalenter til det som er vist i utførelsene beskrevet i fremstillingen.

Claims (28)

1. Fremgangsmåte for å kontrollere en prosess som produserer produktenheter og hvori en destabiliserende hendelse (48, SO) av en bestemt type periodisk destabiliserer prosessen, hvilket resulterer i et avvik fra en målparameter i et antall produktenheter, fra enhet nummer 1 til enhet nummer n, hvor fremgangsmåten erkarakterisert vedat: (a) ved opptreden av den bestemte type destabiliserende hendelse (48,50), å tilordne med respektive enheter av de n produktenhetene, awiksmengder som korresponderer med awiksmengder for de respektive slik nummererte produktenhetene som er resultatet av tidligere opptredener av den bestemte typen destabiliserende hendelse (48,50); og (b) påtrykke valgte n. av de n produktenhetene, korreksjonsfaktorer avledet fra nevnte awiksmengder for respektive n. produktenhetene som er resultatet av tidligere opptredener av den bestemte typen destabiliserende hendelse (48,50), og derved foreta proaktive justeringer på de respektive av de n produktenhetene ved opptreden av den destabiliserende hendelsen (48,50).

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, innbefattende å påtrykke korreksjonsfaktorene på hver av de n produktenhetene.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 2, innbefattende å påtrykke korreksjonsfaktorene som registreringskorreksjonsfaktorer i samsvar med maskinretningsregistrering.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 1,2 eller 3, innbefattende å påtrykke korreksjonsfaktorene som registreringskorreksjonsfaktorer på tvers av maskinretningsregistrering.

5. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av de forutgående krav, innbefattende å bruke en beregningskontroUinnretning (32), som beregner korreksjonsfaktorer for valgte enheter, ved bruk av historiske operasjonsdata fra minst to tidligere opptredener av den destabiliserende hendelsen (40,50) og respektivt utvikle en korreksjonsprofil ved bruk av kombinasjonen av korreksjonsfaktorene, for bruk ved opptreden av en fremtidig destabiliserende hendelse (48,50).

6. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av de forutgående krav, innbefattende, ved bruk av en beregningskontrollinnretning (32), å beregne korreksjonsfaktorer for enheter som er jevnt adskilt, uttrykt ved enhetsnummer, ved bruk av historiske operasjonsdata fra minst to tidligere opptredener av den destabiliserende hendelsen (48,50), og henholdsvis utvikle en korreksjonsprofil ved bruk av kombinasjonen av korreksjonsfaktorene, for bruk ved opptreden av en fremtidig destabiliserende hendelse.

7. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 1 til 5, innbefattende, ved bruk av en beregningskontrollinnretning (32), å beregne korreksjonsfaktorer for hver enhet, ved bruk av historiske operasjonsdata fra minst to tidligere opptredener av den destabiliserende hendelsen (48,50) og henholdsvis utvikle en korreksjonsprofil ved bruk av kombinasjonen av korreksjonsfaktorene, for bruk ved opptreden av en fremtidig destabiliserende hendelse.

8. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 5 til 7, innbefattende å beregne separate og distinkte korreksjonsfaktorer for valgte enheter, hvorpå slik registreringskorreksjonsfaktor blir påtrykt, innbefattende å avlede hver slik korreksjonsfaktor fra den samme nummererte n. enheten i den tidligere destabiliserende hendelsen eller hendelsene, hvorved hver slik korreksjonsfaktor er basert på data avledet fra den respektive n. produktenheten etter den destabiliserende hendelsen (48,50), i slik tidligere destabiliserende hendelse eller hendelser.

9. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 5 til 8, innbefattende å samle avviksinformasjon fra de enkelte av de respektive n produktenhetene under påfølgende opptredener av den destabiliserende hendelsen (48,50) og, basert på avviksinformasjonen samlet på denne måten, periodisk å utføre justeringer av korreksjonsprofilen og påtrykke den justerte korreksjonsprofilen på enkelte av de respektive n produktenhetene ved fremtidige opptredener av den destabiliserende hendelsen.

10. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 5 til 9, innbefattende å samle og registrere registreringsdata for respektive av de påfølgende n produktenhetene, og derved tilveiebringe ferske registreringsawiksdata på multiple produktenheter, opptil n enheter, for den destabiliserende hendelsen (48,50), og således tilveiebringe prøver for opptil n produktenheter, for de respektive av n produktenhetene, ved bruk av beregningskontrollinnretningen (32), automatisk i sanntid å beregne et representativt registreringsawik basert på prøven tilveiebragt for den respektive n. produktenhetene, og derved tilveiebringe en registre-ringsavviksprofil som er representativ for de respektive produktenhetene tilordnet med den respektive destabiliserende hendelsen, kombinere og/eller modifisere opptil 20 av avviksprofilene, og derved tilveiebringe et representativt komposittkorreksjonsprofiloppdateirngselement for slik type destabiliserende hendelse, ved tilveiebringelse av korreksjonsprofiloppdateringselementet, å tilføye det slik tilveiebragte korreksjonsprofiloppdateringselementet til registrermgskorreksjonsprofilen, og således tilveiebringe en oppdatert registreringskorreksjonsprofil, og påtrykke den oppdaterte registreringskorreksjonsprofilen på en påfølgende opptreden av den respektive typen destabiliserende hendelse.

11. Fremgangsmåte ifølge krav 10, innbefattende å begynne å tilføye det slik tilveiebragte korreksjonsprofiloppdateringselementet til korreksjonsprofilen ikke senere enn den n+20. enheten av den siste destabiliserende hendelsen (48, 50) fra hvilken korreksjonsprofilelementdataene ble avledet.

12. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 5 til 9, innbefattende å samle og registrere data for de respektive av de n påfølgende produktenhetene, og derved tilveiebringe ferske avviksdata og multiple produktenheter, opptil n enheter, for den destabiliserende hendelsen (48,50), og således tilveiebringe prøver for opptil n produktenheter, for de respektive av de n produktenhetene å bruke beregningskontrollinnretningen (32), automatisk i sanntid å beregne et representativt avvik basert på prøven tilveiebragt for den respektive n. produktenheten, og derved tilveiebringe en avviksprofil som er representativ for de respektive produktenhetene tilordnet med den respektive destabiliserende hendelsen, å kombinere og/eller modifisere opptil 10 av awiksprofilene, og derved tilveiebringe et representativt komposittkorreksjonsprofiloppdateirngselement for slik type destabiliserende hendelse, ved å ha tilveiebragt korreksjonsprofiloppdateringselementet, å tilføye det slik tilveiebragte korreksjonsprofiloppdateringselementet til korreksjonsprofilen, og således tilveiebringe en oppdatert korreksjonsprofil, og påtrykke den oppdaterte korreksjonsprofilen på en påfølgende opptreden av den respektive typen destabiliserende hendelse.

13. Fremgangsmåte ifølge krav 12, innbefattende å begynne å tilføye det således tilveiebragte korreksjonsprofiloppdateringselementet til korreksjonsprofilen ikke senere enn den n+10. enhet av den siste destabiliserende hendelsen (48,50) fra hvilken korreksjonsprofilelementdataene ble avledet.

14. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 5 til 9, innbefattende å samle og registrere registreirngsdata for de respektive av de påfølgende n produktenhetene, og derved tilveiebringe ferske registreringsavviksdata på multiple produktenheter, opptil n enheter, for den destabiliserende hendelsen (48,50), og således tilveiebringe prøver for opptil n produktenheter, for respektive av de n produktenhetene å bruke beregningsstyreinnretningen (32), automatisk i sanntid som beregner et representativt registreirngsawik basert på prøven tilveiebragt for den respektive n. produktenheten, og derved tilveiebringe en registrerings- avviksprofil som er representativ for de respektive produktenhetene tilordnet med den respektive destabiliserende hendelsen, å kombinere og/eller modifisere avviksprofilen, og derved tilveiebringe et representativt korréksjonsprofiloppdateringselement for slik type destabiliserende hendelse, ved tilveiebringelse av korreksjonsprofiloppdateringselementet, og tilføye det slik tilveiebragte korreksjonsprofiloppdateringselementet til registreringskorreksjonspro filen, ikke senere enn den n. enheten av den siste destabiliserende hendelsen fira hvilken korreksjonsprofilelementdataene ble avledet, for således å tilveiebringe en oppdatert registreringskorreksjonsprofil, og påtrykke den oppdaterte registreringskorreksjonsprofilen på en påfølgende opptreden av den respektive typen destabiliserende hendelse.

15. Fremgangsmåte ifølge krav 1, innbefattende å styre en prosess som produserer adskilte enheter av absorberende artikkelprodukt for personpleiebruk og hvori en destabiliserende hendelse (48,50) av en bestemt type periodisk destabiliserer prosessen, resulterer i et avvik fra en målparameter i et antall enheter av produktet fra enhet nr. 1 til enhet nr. n., hvilken fremgangsmåte omfatter: (a) å drive prosessen, innbefattende å fortsette å drive prosessen ved opptreden av slik type destabiliserende hendelse, x ganger, hvor x er større enn 1, og ved opptreden av slike destabiliserende hendelser, samle og registrere produktdata for de respektive av de påfølgende n produktenhetene, og derved tilveiebringe produktavviksinformasjon på multiple produktenheter, opptil n produktenheter, for hver av de x slike destabiliserende hendelsene, og således tilveiebringe opptil x prøver for hver av de n produktenhetene, (b) for respektive av de n produktenhetene, å beregne et representativt produktavvik basert på prøvene tilveiebragt for den respektive n. produktenheten, fra de x slike destabiliserende hendelser, og derved tilveiebringe en produktavviksprofil som er representativ for produktawikene til de respektive produktenhetene fra en målparameter, og tilveiebragt fra de x destabiliserende hendelsene, (c) å modifisere avviksprofilen, og derved tilveiebringe et produktkorreksjonsprofil-element for slik type destabiliserende hendelse, hvor korreksjonsprofilen innbe fatter en korreksjon for hver av de n produktenhetene for hvilke en produktav-viksindikasjon ble tilveiebragt, (d) å tilføye den slik tilveiebragte produktkorreksjonsprofilen til en hvilken som helst foruteksisterende produktkorreksjonsprofil brukt ved innsamling av prøven, og således tilveiebringe en oppdatert produktkorreksjonsprofil, og (e) påtrykke den oppdaterte produktkorreksjonsprofilen på en påfølgende opptreden av den respektive typen destabiliserende hendelse.

16. Fremgangsmåte ifølge krav 15, innbefattende, under påtrykning av den oppdaterte produktkorreksjonsprofilen på en påfølgende slik destabiliserende hendelse (48,50), å innsamle produktavviksdata for opptil n produktenheter, og bruke de slik samlede awiksdataene til ytterligere å oppdatere produktkorreksjonsprofilen.

17. Fremgangsmåte ifølge krav 15 eller 16, hvor beregningen av produktavvikene omfatter å danne gjennomsnitt av awikene registrert for de respektive n. produktenhetene.

18. Fremgangsmåte ifølge krav 15,16 eller 17, innbefattende å samle produktawiksinfor-masjon fra enkelte av de respektive n produktenhetene under påfølgende opptredener av den destabiliserende hendelsen (48, 50), og periodisk utføre justeringer av produktkorreksjonsprofilen basert påproduktawiksinformasjonen samlet på denne måten.

19. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 15 til 18, innbefattende å påtrykke produktkorreksjonsprofilen på hver av de n produktenhetene.

20. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 15 til 19, hvori produktawiket blir registrert og produktkorreksjonsprofilen blir en registreringskorreksjonsprofil.

21. Fremgangsmåte ifølge krav 20, innbefattende å påtrykke registreringskorreksjonsprofilen til med maskinrerningsregistrering.

22. Fremgangsmåte ifølge krav 20 eller 21, innbefattende å påtrykke registreringskorreksjonsprofilen på tvers av maskinretningsregistrering.

23. Fremgangsmåte ifølge krav 1, innbefattende å styre en prosess som produserer produkt i adskilte produktsegmenter, hvilken fremgangsmåte omfatter: (a) å drive prosessen, innbefattende å fortsette å drive prosessen ved opptreden av en destabiliserende hendelse (48, SO), og samle og registrere prosessytelsesdata for de respektive av de påfølgende n produktenheter, og derved tilveiebringe prosessytelsesavviksinformasjon på multiple produktenheter, opptil n produktenheter, for slik destabiliserende hendelse, og således tilveiebringe prøver av ytelsesdataene for opptil n produktenheter, (b) for de respektive av de n produktenhetene å beregne et representativt ytelses-awik basert på prøven tilveiebragt for den respektive produktenheten, og derved tilveiebringe en prosessytelsesawiksprofil som er representativ for de respektive produktenhetene, (c) å modifisere avviksprofilen, og derved tilveiebringe et prosessytelseskorrek-sjonsproiflelement for den destabiliserende hendelsen, innbefattende korreksjon for hver av de n produktenhetene for hvilken en prosessytelsesawiksindikasjon ble tilveiebragt, (d) inkorporere det slik tilveiebragte ytelseskorreksjonsprofllelementet i en hvilken som helst forhåndseksisterende korreksjonsprofil brukt ved innsamling av prø-vene, for således å tilveiebringe én oppdatert ytelseskorreksjonsprofil, og (e) påtrykke den oppdaterte ytelseskorreksjonsprofilen på en påfølgende opptreden av respektiv type destabiliserende hendelse.

24. Fremgangsmåte ifølge krav 23, innbefattende å påtrykke ytelseskorreksjonsprofilen på hver av de n produktenhetene.

25. Fremgangsmåte ifølge krav 23 eller 24, innbefattende å påtrykke ytelseskorreksjonsprofilen med maskinretningsregistrering.

26. Fremgangsmåte ifølge krav 23,24 eller 25, innbefattende å påtrykke ytelseskorreksjonsprofilen på tvers av maskinretningsregistrering.

27. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av de forutgående kravene, påtrykt en produksjonsprosess som produserer adskilte produktenheter av absorberende artikkel for personpleiebruk i absorberende kroppsvæsker.

28. Apparat for å styre en prosess som produserer produktsegmenter og hvori en destabiliserende hendelse (48,50) av en bestemt type periodisk destabiliserer prosessen, hvilket resulterer i et avvik fra en målparameter i et antall av segmenter av produktet, fra segment nr. 1 til segment nr. n, hvilket apparat omfatter: (a) en produksjonslinj e (10) som omfatter et antall maskiner (12) som produserer produktet, (b) én eller flere detekteringsanordninger (24) som detekterer én eller flere parameter med hensyn på prosessen eller produkt som blir produsert ved prosessen, hvilket apparat erkarakterisert vedat det videre omfatter: (c) en beregningsstyreinnretning (32) som er effektiv, ved opptreden av den bestemte type destabiliserende hendelse (48,50), til å tilordne med den respektive av de n produktsegmentene, awiksmengder som korresponderer til awiksmengder for de respektive slik nummererte produktenheter som er resultatet av tidligere opptredener av den bestemte type destabiliserende hendelse (48,50), og påtrykke på de respektive n. av de n produktenhetene, korreksjonsfaktorer avledet fra nevnte awiksmengde for de respektive n. produktenhetene som er resultatet av tidligere opptredener av den bestemte typen destabiliserende hendelse (48, 50), og (d) én eller flere aktiveringsanordninger (17,18,28,30) som bevirker justering av maskinene (12) som respons på korreksjonsfaktorene utviklet fra awiksmengder detektert i én eller flere tidligere destabiliserende hendelser (48,50), for derved å foreta proaktive justeringer i de respektive av de n produktenhetene, ved opptreden av den destabiliserende hendelsen (48,50).