NO321240B1 - Klotsj for forbindelse av to akselseksjoner av en drivaksel - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en kløtsj for forbindelse av to akselseksjoner av en drivaksel, særlig en drivaksel for en marin propell som alternativt kan drives av en hovedmotor som fortrinnsvis er en stor totakts dieselmotor eller en hjelpemotor som fortrinnsvis utgjøres av en elektrisk motor, hvor akselseksjonene holder en indre og en ytre kløtsjring i samme plan og hvor kløtsjringene er anbrakt med hakk i området ved de møtende omkretsflater som i en kongruent posisjon utfyller hverandre fortrinnsvis til koniske hull, i hvilke hydrauliske bevegelige, fortrinnsvis koniske kløtsjbolter, som er aktiverbare ved hjelp av et felles ringformet servostempel, kan innføres for festende å forbinde kløtsjringene med hverandre for felles rotasjon.

En kløtsj av denne type er beskrevet i tysk patentsøknad 197 56 420.1 dette arrangementet er kløtsjboltene ikke bare hydraulisk innført og tilbaketrukket men holdes også i den innførte posisjon av hydraulisk olje. Under innføringen er det derfor hele tiden nødvendig å tilføre hydraulisk olje. På grunn av den samtidige opptredende bevegelse av akselen kan ikke lekkasjetap forhindres i denne sammenhengen. Derfor er et forholdsvis stort utlegg nødvendig for å opprettholde et tilstrekkelig trykk og for å kompensere for lekkasjetapene. Videre resulterer lekkasjeoljen i forurensning av miljøet.

Basert på dette er det derfor en hensikt ved foreliggende oppfinnelse å forbedre en kløtsj av den ovenfor nevnte type med enkle og kostnadseffektive organer slik at kløtsjboltene kan låses mekanisk i den innførte posisjon.

Denne hensikten er løst i overensstemmelse med oppfinnelsen ved at en støttering som danner bro over spalten mellom de to kløtsjringene er anbrakt på siden av kløtsjringene plassert motsatt av boltene, fra hvilken forbindelsesstenger, som kan forlenges med et andre ringformet servostempel og samvirker med en låsering tilegnet kløtsjboltene, rager frem til siden for kløtsjboltene, hvor låseringen i den forlengede posisjon av forbindelsesstengene kan bringes fra en posisjon hvor den sikrer kløtsjboltene i den innførte posisjon til en posisjon som frigjør kløtsjboltene, og at de to servostemplene, som er hydraulisk bevegelige bort fra hverandre og mot hverandre, er anordnet i et ringformet kammer i et hus forbundet med en av akselseksjonene og forbundet bakfra av låseringen.

Med disse trekk er ulempene som er beskrevet i begynnelsen eliminert på et enkelt og rimelig vis. Ved hjelp av låseringen kan kløtsjboltene låses i den innførte posisjon, noe som sikrer høy pålitelighet. Etter låsing er den hydrauliske oljebelastningen ikke lenger nødvendig. Kun smøreoljebelastning er nødvendig. Lekkasjetap er derfor ikke å forvente. Dette sikrer på et enkelt vis en lang forstyrrelsesfri operasjon. For å rotere låseringen, strammes og derved forlenges forbindelsesstengene som bærer denne, av det tilsvarende servostempel. Forbindelsesstengene fungerer følgelig som fjærer som holder sammen låseringen og støtteringen som er motsatt plassert av denne med kraften utøvet av disse fjærene. Støtteringen som hviler mot de to kløtsjringene med denne kraften sikrer videre at de to kløtsjflensene er nøyaktig oppstilt slik at kløtsjboltene er effektive over hele deres lengde. I tilfelle av en konisk utforming av kløtsjboltene er det videre sikret at resultatet i den ønskede kongruente posisjon er presise koniske hull samsvarende med kløtsjboltene, i hvilke de koniske kløtsjboltene kan innføres pålitelig. Trekkene ifølge oppfinnelsen sikrer følgelig også høy grad av brukervennlighet og operativ sikkerhet.

Fordelaktige utførelsesformer og hensiktsmessige utviklinger av de primære trekk er beskrevet i de avhengige krav. For eksempel kan kløtsjboltene på fordelaktig vis ha en respektiv aksel som er festet til det tilhørende servostempel, som penetrerer det andre servostempel med en grad av bevegelsesfrihet, strekker seg fra huset og bakover og samvirke med låseringen som anbringes med hull samsvarende med akslene til kløtsjboltene og anbringes med bueformede spalter samsvarende med forbindelsesstengene som penetrerer det første servostempel med en grad av bevegelsesfrihet, rager frem fra huset og penetrerer de bueformede spaltene. Disse trekkene sikrer at den utvendige plasserte låsering kan roteres kun når forbindelsesstengene er i strekk og at samtidig akslene til kløtsjboltene er trukket tilbake fra denne, dvs. kløtsjboltene er i den innførte posisjon, som sikrer en spesielt høy sikkerhet og presis operasjon.

Et ytterligere fordelaktig trekk kan være i at forbindelsesstengene som penetrerer det første servostempel med en grad av bevegelsesfrihet har et henholdsvis bakovervent gjenget parti på hvilket i det minste en sikrende mutter kan mottas som kan bringes til kontakt ved låseringen. På dette vis kan avstanden til låseringen fra det andre servostempel og derved det effektive strekket og det oppnåelige bevegelsesspillet enkelt justeres.

På hensiktsmessig vis kan det andre servostempel, som tjener til å strekke forbindelsesstengene, anbringes med en fordypning som kan lukkes med et deksel og i hvilket følgemutre som henholdsvis er skrubare på et tilsvarende gjenget avsnitt av forbindelsesstengene, er mottatt. Dette tillater på enkelt vis en justering av den ønskede forlengelseslengden av forbindelsesstengene og derved av de oppnåelige sikrende krefter.

I en videre utvikling av de primære trekk kan det andre servostempel for stramming av forbindelsesstengene løftes fra et stopparrangement mellom de to servostemplene mot et returfjærarrangement. Returfjærarrangementet gir selv i den trykkløse tilstand et bestemt løft av støtteringen i forhold til kløtsjringene som kan ha en fordelaktig effekt i forhold til å forhindre slitasje.

Videre fordelaktige utførelsesformer og hensiktsmessige utviklinger av de primære trekk er beskrevet i de gjenværende avhengige krav og kan leses i nærmere detalj fra den etterfølgende beskrivelse av en utførelsesform ved hjelp av tegningen.

Tegningene som skal forklares i det etterfølgende viser i:

fig. 1 a et riss av en drivanordning for et skip i skjematisk gjengivelse; fig. 2 et snitt av et første eksempel på den oppfinneriske kløtsj mens kløtsjbolter innføres; . fig. 3 samme arrangement som i fig. 2 mens kløtsjbolter trekkes tilbake;

fig. 4 et delvis riss av kløtsjringene;

fig. 5 et enderiss av låseringen; og

fig. 6 a ytterligere eksempel på den oppfinneriske kløtsj i en illustrasjon tilsvarende den i fig. 2.

Drivanordningen som fig. 1 er basert på tjener til å drive et skip 1, kun skjematisk illustrert, og innbefatter følgelig en propell 3 forsynt med justerbare blader, anbrakt på en ende av en aksel dannet av to akselseksjoner 2a, b. Propellen 3 er drivbar via akselen alternativt av en hovedmotor 4 eller en hjelpemotor.5. Hjelpemotoren 5 vil bli benyttet når hovedmotoren 4 ikke er operativ, for eksempel p.g.a. reparasjonsarbeid. Når hovedmotoren 4 er ute av drift kan skipet manøvreres og/eller kan drives frem, for eksempel, beveges ut av havnen i tilfelle av fare, ved sin egen kraft ved hjelp av hjelpemotoren 5. ■

En stor totakts dieselmotor er anbrakt som hovedmotoren 4 hvis dreiemoment overføres via flens til akselseksjonen 2a. En elektrisk motor er anbrakt som hjelpemotoren 5 som samvirker med akselseksjonen 2b via et tunnelgir 6. Den elektriske motoren kan være en anordning som ved normal operasjon, dvs. når hovedmotoren 4 er aktiv, opererer som en drevet generator og kun i nødstilfelle kan den opereres som en motor som tilføres" strøm fra hjelpemaskineri eller et batteri, ikke vist i detalj. Når hjelpemotoren 5 er aktivert er hovedmotoren 4 ikke forbundet. Til dette er det anbrakt en kløtsj 7 mellom akselseksjonene 2a, b som vil bli forklart i detalj i det etterfølgende.

Kløtsjen 7 innbefatter, hvilket kan ses fra fig. 2 og 3, en indre kløtsjring 8 og en ytre kløtsjring 9 beliggende i samme plan. Den indre kløtsjring 8 er utført som en flens av akselseksjonen 2b på propellsiden. Den forholdsvis lille diameter av kløtsjringen 8 tillater en kompakt konstruksjon av tunnelen og derved hele tunnelgiret 6.1 det illustrerte eksempelet er akselseksjonen 2b anbrakt med et fremspring 18 som er utført som en hul aksel som holder den indre kløtsjring 8 og som er kileformet på akselseksjonen 2b. Den todelte konstruksjonen forenkler fremstillingen. Her er den ytre kløtsjring 9 forbundet, med en meil omplassert bæreplate 10, til en flens av akselseksjonen 2a på hovedmotorsiden. Et sylindrisk hus 11 er forbundet med den ytre kløtsjring 9 og forbindes bak den indre kløtsjring 8 og omgir akselseksjonen 2b. Den radielle indre vegg av det sirkelformede hus 11 er en del av en foring 12 anordnet på akselseksjonen 2b.

Den indre kløtsjring 8 er mottatt mellom to aksielle lagre 13 som er anbrakt på de motsatt plasserte sider av det sirkelformede hus 11 og bæreplaten 10 og overfører i hvert tilfelle de aksielle krefter som oppstår innenfor akslene gjennom kløtsjen 7 for å overføre disse på det aksielle lagret indikert ved 14 i fig. 1, av veivakslen til den store totakts dieselmotoren som utgjør hovedmotoren 4. For gjensidig radiell bæring av akselseksjonene 2a, b er den bærende plate 10 som er en del av akselseksjonen 2a anbrakt med en lagerstav 15 som er understøttet i et tilsvarende hull 16 av akselseksjonen 2b. Videre er en lagerhylse 17, som er understøttet på den ytre omkrets av akselseksjonen 2b innført i hullet til det sirkelformede hus 11.

Kløtsjringene 8, 9, som vist på fig. 4 er anbrakt i området ved omkretsoverflatene som møter hverandre med aksielle hakk 19 som starter ved en smal omkretsspalte 21. Hakkene 19 i de to kløtsjringene 8, 9 er arrangert med identiske gjensidige vinkelforskyvninger i forhold til hverandre og er utformet slik at i en gjensidig kongruent posisjon utfyller de hverandre til aksielle hull 20. Ved rotasjon av de to kløtsjringene 8, 9 kan hakkene 19 bringes til den nevnte kongruente posisjon hvor de aksielle hull 20 fremkommer. Fig. 4 er basert på denne posisjon. Det kan gjenkjennes fra denne fig. at spalten 21 har en noe mindre midlere diameter enn den delvise sirkel tilhørende hullene 20 dannet av hakkene 19 slik at hakkene 19 i den ytre kløtsjring 9 er større enn hakkene 19 i den indre kløtsjring 8.

De to kløtsjringene 8, 9 kan låses i forhold til hverandre bg er derved forbundet med hverandre for felles rotasjon av kløtsjbolter 22 som kan innføres i hullene 20 dannet av hakkene 19 i den ovenfor nevnte kongruente posisjon. Kløtsjboltene 22 belastes med skjærkrefter ved overføring av dreiemoment og kan derfor være herdet. Boltene 22 er utformet som fremadskrånende konisk bolter. Følgelig er også hakkene 19 konisk skråstilt slik at hullene 20 er utformet som koniske hull. I fig. 2 er kløtsjboltene 22 i den innførte posisjon, i fig. 3 er det i den tilbaketrukne posisjon.

Kløtsjboltene 22 er mottatt i trommelhuset 11 hvis motsatt anbrakte sidevegger er forsynt med hull tilsvarende kløtsjboltene 22 via hvilke de motsatt plasserte boltendene kan beveges ut av trommelhuset 11. Alle kløtsjboltene 22 er forbundet med et felles, hydraulisk bevegelig ringformet servostempel 23 som er anordnet i et ringformet kammer 24 i trommelhuset 11. Kløtsjboltene 22 er anbrakt her med aksler 25 som penetrerer det tilsvarende servostempel 23 og er forbundet med dette og som penetrerer sideveggen av trommelhuset 11 rettet vekk fra kløtsjringen 8, 9 mens de koniske endene penetrerer sideveggen rettet mot kløtsjringene 8, 9. Akselen 25 kan være, som vist, integrerte formede deler. En todelt variant er illustrert i fig. 6.

En støttering 26 er anbrakt på den siden av kløtsjringene 8, 9 som er rettet vekk fra kløtsjboltene 22 hvilken danner bro over omkretsspalten 21 og er anordnet i en ringformet fordypning av støtteplaten 10. Støtteringen 26 gir en forskyvningsfri gjensidig oppstilling av kløtsjringene 8, 9. Forbindelsesstengene 27 som rager frem fra støtteringen 26 er forskjøvet i omkretsretningen i forhold til kløtsjboltene 22 og er parallelle med disse. Forbindelsesstengene 27 kan anbringes i støtteringen 26 med krympepasning eller kan på hensiktsmessig vis skrues inn i denne. Forbindelsesstengene 27, som best kan ses i fig. 4, er anordnet i denne utførelsesformen slik at de penetrerer den ytre kløtsjringen 9 og trommelhuset 11 forbundet med denne hvilken er anbrakt med hull 27a forskjøvet i forhold til hakkene 19. Den delvise sirkel samsvarende med hullene 27a har en forskjellig, i dette tilfellet større diameter enn sirkelen definert av hullene 20 dannet av hakkene 19. Forbindelsesstengene 27 påfører derfor ikke en relativ rotasjon av kløtsjringene 8, 9. Servostempelet 23, anbrakt for å bevege kløtsjboltene 22, er penetrert av forbindelsesstengene 27 med en grad av bevegelsesfrihet. Forbindelsesstengene 27 bærer på sine bakre ender som rager ut fra trommelhuset 11 en låser ing 28 anbrakt utenfor trommelhuset 11 som kan blokkere kløtsjboltene 22 i den .innførte posisjon, på hvilken fig. 2 er basert, og som kan returneres fra denne låsende posisjon, representert i fig. 2, til en frigjøringsposisjon, representert i fig. 3, hvor kløtsjboltene 22 kan trekkes tilbake fra hullene 20, og vice versa.

Låseringen 28 ér penetrert av den bakre del av forbindelsesstangen 27 anbrakt med gjenger. En henholdsvis sikrende mutter 29 og en tilsvarende låsemutter 30 er mottatt på gjengene. Ved å justere den sikrende mutter 29, mot hvilken låseringen 28 hviler, kan den effektive lengden av forbindelsesstangen 27 og derved den resulterende forspenningen av kløtsjboltene 22 justeres.

Låseringen 28 som er spesielt godt illustrert i fig. 5, er anbrakt med hull 31 tilsvarende akslene 25 på kløtsjbolten 22 og med bueformede spalter 32 relatert til forbindelsesstengene 27. Diameteren av den delvise sirkel tilsvarende hullene 31 så vel som vinkelavstanden til hullene 31 tilsvarer den delvise sirkeldiameter og vinkelavstanden til kløtsjboltene 22 slik at låseringen 28 kan roteres til en posisjon hvor en oppstilling av bolten og hullaksen fremkommer. Diameteren av hullene 31 tilsvarer diameteren av de bakre aksler 25 av kløtsjboltene 22 slik at akslene 25 i den ovenfor nevnte oppstillingsposisjon kan innføres i hullene 31, som kan ses i fig. 3.1 denne posisjonen av låseringen 28 kan kløtsjboltene 22 bringes til den frigjorte posisjon i forhold til kløtsjringene 8, 9.

Lengden av de bueformede spaltene 32 penetrert av strekkståven 27 avgrenser låseringens 28 mulig rotasjonsvinkel. På hensiktsmessig vis er rotasjonsvinkelen dimensjonert slik at en rotasjonsbane, tilsvarende omtrent hulldiameteren, fremkommer i området ved hullene 31. Den indre bredde av de bueformede spaltene 32 tilsvarer diameteren av forbindelsesstengene 27 som penetrerer disse. Diameteren av den delvise sirkel tilsvarende de bueformede spaltene 32 så vel som vinkelavstanden til de bueformede spaltene 32 tilsvarer den delvise sirkeldiameter så vel som den bueformede avstanden til forbindelsesstengene. I den representerte utførelsesform er de bueformede spaltene 32 direkte samsvarende med hullene 31 og dette forenkler fremstillingen.

I forbindelsesposisjonen gjengitt i fig. 2, hvor boltene 22 er beveget inn i de tilsvarende hull 20, hviler låseringen 28 med siden rettet mot trommelhuset 11 mot den bakre endeflate av akslene 25 av boltene. De ovenfor nevnte sikrende mutre 29 er justert slik at forbindelsesstengene 27 og derved forspenningen er slik at den understøttende ring 27 er i kontakt med kløtsjringene 8, 9 og oppstiller disse i forholdt til hverandre. Samtidig tvinges boltene 22 inn i tilsvarende hull 20 slik at et spillfritt sete fremkommer. Låseringen 28 er løftet for å justere denne. Til dette forlenges forbindelsesstengene 27 slik at et tilstrekkelig bevegelsesspill mellom låseringen 28 og de sikrende mutrene 29 så vel som de bakre endeflater av akslene 25 av kløtsjboltene 20 fremkommer.

Til dette er et andre servostempel anordnet bak det første servostempel 12 i det ringformede kammer 24 av trommelhuset 11 som er penetrert av akslene 25 på kløtsjboltene 22 med en grad av bevegelsesfrihet og på hvilke forbindelsesstengene 27 er understøttet hvilke også penetrerer denne. Til dette er det andre servostempelet 33 i foreliggende utførelsesform anbrakt med forsenkninger i . området ved sin bakside, hvilket utvider hullene samsvarende med forbindelsesstengene 27 og er stengbare ved et tilsvarende deksel 34, i hvilket en følgemutter 35 er innført som er gjenget på den gjengede del av den henholdsvis tilsvarende strekkstav 27. Ved å justere følgemutteren 35 justeres avstanden mellom støtteringen 26 og det andre servostempel 33 og derved lengden av delen av strekkståven 27 som er forlengbar ved en tilsvarende belastning av det andre servostempel 33.

Mellom de to servostemplene 23 og 33 er det anbrakt en fast stopper 36 som er i form av en fjærring på hvilken de to servostemplene 23, 33 hviler i den grunnleggende forbindelsesposisjon, på hvilket fig. 3 er basert, i hvilken kløtsjboltene 22 er trukket tilbake.

For innføring av kløtsjboltene 22 fylles rommet mellom de to servostemplene 23, 33 med hydraulisk olje. Dette resulterer i at de to servostemplene 23, 33 beveges i motsatte retninger og vekk fra stopperen 36 hvor støtteringen 26 kommer til hvile mot kløtsjringene 8, 9 og kløtsjboltene 22 er beveget til tilsvarende hull 20. Det benyttede trykk er først av en slik størrelse at forbindelsesstengene 27 ennå ikke er forlenget og strukket. Låseringen 28 er derved fremdeles blokkert.

For å være i stand til å rotere låseringen 28 og bringe denne til den låsende posisjon, økes trykket i rommet mellom de to servostemplene 23, 33 til en slik grad at forbindelsesstengene 27 strekkes under effekten av kreftene som virker på det andre servostempel 33. Samtidig kan kløtsjboltene 22 komprimeres under effekten av kreftene som virker på det første servostempel 23. De derved resulterende lengdeendringer er dimensjonert slik at låseringen 28 frigjøres og kan roteres. Følgelig er låseringen 28 beveget til den låsende posisjon, på hvilken fig. 2 er basert, hvor akslene 25 på kløtsjboltene 22 er ute av oppstilling med hullene 31 ved låseringen. Så snart trykket i rommet avgrenset av de to servostemplene 23, 33 er senket utlignes forlengelsen av strekkståven 27 slik at låseringen 28 kan i tvinges mot den bakre endeflate av akslene 25 på boltene.

Forbindelsesstengene 27 fungerer her som pressfjærer. Området med fri bevegelse frembrakt til det andre servostempel 33 er derfor dimensjonert slik at forlengelsen av forbindelsesstengene 27 som kan være forårsaket ved hjelp av det andre servostempel 33 er innenfor det elastiske området og følgelig kan fullstendig reverseres ved avbrytelse av trykket. Graden av fri bevegelse frembrakt til det første servostempel 23 tilsvarer innføringsbanen for kløtsjboltene 22 pluss en mulig elastisk komprimering av disse kløtsjboltene 22.

Rotasjonen av låseringen 28 kan oppnås manuelt. Selvsagt er det også mulig å tilegne en maskinoperert rotasjonsanordning til låseringen 28 som videre kan være fjernstyrt fra skipets bro. I ethvert tilfelle gir låseringen 28 en mekanisk låsing av kløtsjboltene 22 i den innførte posisjon som fig. 2 er basert på slik at de ikke er . nødvendig å vedlikeholde et hydraulisk trykk. Det er kun nødvendig å tilføre kløtsjen med smøreolje.

For tilbaketrekning av kløtsjboltene 22 belastes først det midlere rommet mellom de to servostemplene 23, 33 med høyttrykk slik at låseringen 28 frigjøres. Den sistnevnte bringes etterfølgende til den posisjonen som fig. 3 er basert på hvor aksene til dens hull 31 er oppstilt med aksene til kløtsjboltene 22. De bueformede spaltene 32 penetrert av forbindelsesstengene 27 kan i denne sammenhengen tjene som en rotasjonsstopp. Følgelig avlastes rommet avgrenset av de to servostemplene 23, 33 og i det minste det første servostempelet 23 er belastet med et trykk på den side som er rettet vekk fra det andre servostempel 33 slik at kløtsjboltene 22

bringes til den posisjonen som fig. 3 er basert på hvor deres aksler 25 er i inngrep med hullene 31 i låseringen 28.1 utførelsesformen som fig. 2 og 3 er basert på vil

det også være tenkelig å belaste det andre servostempel 33 på den side som er rettet vekk fra det første servostempel 23 med trykk for å derved å pålitelig bevege dette mot stopperen 36.1 den gjengitte utførelse gjennomføres dette ved et returfjærarrangement 37. På dette vis er det sikret at støtteringen 26 er løftet, dvs. er løftet av kløtsjringene 8, 9 for å forhindre slitasje. Låseringen 28 kan også ha et løftefjærarrangement 38 tilhørende med hvilket løfter låseringen 28 av den nærliggende vegg av trommelhuset 11 når forbindelsesstengene 27 forlenges.

Den grunnleggende utformingen og den grunnleggende funksjonen til arrangementet i overensstemmelse med fig. 6 tilsvarer den for den ovenfor beskrevne utførelsesform. Følgelig beskrives derfor ulikhetene primært i det følgende: hvor samme henvisningstall benyttes for samme deler.

I arrangementet i overensstemmelse med fig. 6 er forbindelsesstengene 27 anbrakt med et bakre utspring med en stav 43 skrudd på en gjenget stav ved siden av strekkståven og hvilende ved det andre servostempel 33 mens den penetrerer den tilsvarende bueformede spalte av låseringen 28 med en grad av bevegelsesfrihet, hvor staven er anbrakt med et skruehode 44 i inngrep bak låseringen 28 og hvilende på denne. Den motsatte ende av forbindelsesstengene 27 er anbrakt med en gjenget stav som penetrerer støtteringen 26 og holder en mutter 45 med hvilken den effektive lengden av forbindelsesstengene 27 mellom støtteringen 26 og det andre servostempel 33 kan justeres. Avstanden til den understøttende overflate relatert til låseringen 28, i dette tilfelle med skruehodet 44, fra det andre servostempel 33 er imidlertid ikke justerbart, i motsetning til det første eksempelet i overensstemmelse med fig. 2 og 3. Imidlertid fremkommer en betydelig forenklet utforming. Trommelhuset 11 kan være åpent ved den bakre ende. Den eneste ting som er nødvendig er en stopper 46, for eksempel, utformet som et trinn, relatert til det andre servostempel 33. Låseringen 28 kan beveges direkte mot det andre servostempel.

En ytterligere variant som kan hentes fra fig. 6 er den gjengede forbindelsen, vist ved 47, til kløtsjboltene 22 med den respektive tilhørende aksel 25. Denne todelte utformingen tillater tilpasning av lengden av akslene 25 til de individuelle forholdene i situasjonene ved å anbringe en ejler flere skiver mellom de koniske kløtsjboltene 22 og den tilhørende relaterte aksel 25..

Den ovenfor nevnte trykkbelastning er gjennomført ved trykkledninger 39, 40 som er dannet som kanaler integrert i foringen 12 som danner delvis en indre begrensning av trommelhuset 11 og som strekker seg fra en fordelingsring 41 i inngrep med foringen 12. For å frembringe det nødvendige hydrauliske trykk for å aktivere servostemplene 23, 33 er det anbrakt en egnet tilsvarende trykkilde. Imidlertid er arrangementet slik at trykket i tilfelle av feil ved den tilsvarende trykkilde kan, om nødvendig, hentes fra andre maskintilhørende trykkilder for eksempel, trykkildene tilordnet propellen 3 eller, som en siste nødutvei kan den anbringes ved hjelp av en håndpumpe, ikke representert i detalj. Dette sikrer at kløtsjboltene 22 kan aktiveres i enhver situasjon, og dette sikrer en høy sikkerhet.

Claims (12)

1. Kløtsj for forbindelse av to akselseksjoner (2a, 2b) av en drivaksel, særlig av drivakselen til en marinpTopell (3) som alternativt drives av en hovedmotor (4) fortrinnsvis utført som en stor totakts dieselmotor, eller en hjelpemotor (5) fortrinnsvis utført som en elektrisk motor, hvor akselseksjonene (2a, b) holder en indre kløtsjring (8) og en ytre kløtsjring (9) i samme plan og hvor kløtsjringen (8, 9) er anbrakt med hakk (19) i området ved de møtende omkretsflater, som i en kongruent posisjon utfyller hverandre til fortrinnsvis koniske hull (20) i hvilke hydrauliske bevegelige og fortrinnsvis koniske kløtsjbolter (22) kan innføres som fast forbinder kløtsjringene (8, 9) med hverandre for felles rotasjon og kan aktiveres av et felles ringformet servostempel (23), karakterisert ved at det på siden av kløtsjringene (8, 9) motsatt av kløtsjboltene (22) er anordnet en støttering (26), som danner en bro over en spalte mellom de to kløtsjringene (8, 9) fra hvilken forbindelsesstangen (27) rager frem, forskjøvet i forhold til kløtsjboltene 22, hvilke kan forlenges av et andre ringformet servostempel (33) og samvirker med en låsering (28) relatert til kløtsjbolten (22) hvor låseringen, når forbindelsesstengene (27) er forlenget, kan beveges fra en posisjon hvor kløtsjboltene (22) er sikret i deres innførte posisjon til en posisjon for frigjøring av kløtsjboltene (22) og ved at de to servostemplene (23, 33), som er hydraulisk bevegelige vekk fra hverandre og mot hverandre, er anordnet i et ringformet kammer (24) av et hus (11) forbundet med akselseksjonen (2a) og forbundet bakfra av låseringen (28).

2. Kløtsj ifølge krav 1, karakterisert ved at kløtsjboltene (22) hver har en aksel (25) som er festet til det samsvarende servostempel (23), penetrerer det andre servostempel (33) med en grad av frihet, strekker seg bakover fra huset (11) og samvirker med låseringen (28) anbrakt med hull (31) samsvarende med akslene (25) av kløtsjboltene (22) og med bueformede spor (32) samsvarende med forbindelsesstengene (27) eller forbindelsesstengenes fremspring (43) som penetrerer det første servostempelet (23) med en grad av bevegelsesfrihet.

3. Kløtsj ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at forbindelsesstengene (27), som penetrerer det første servostempel (23) med en grad av bevegelsesfrihet, hver har en bakre gjenget del på hvilken i det minste en justerbar stopper (29) som kan bringes til kontakt med låseringen (28) er mottatt.

4. Kløtsj ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at det andre servostempel (33) som tjener til å spenne strekkståven (27) samvirker med justerbare stoppere (35) mottakelige på henholdsvis en tilsvarende gjenget del av forbindelsesstengene (27) og fortrinnsvis anordnet i en tilsvarende forsenkning, lukkbar med et deksel (34), av det andre servostempel (33).

5. Kløtsj ifølge et av de foregående krav 1 eller 2, karakterisert ved at forbindelsesstengene (27) som penetrerer det første servostempel (23) med en grad av bevegelsesfrihet, er anorndet med et bakre fremspring som har et hode (44) som hviler på låseringen (28) og en stav (43) som rager ut fra dette hvilken penetrerer låseringen (28) og hviler mot det andre servostempel (33).

6. Kløtsj ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at en fast stopper (36) er anordnet mellom servostemplene (23, 33) mot hvilken de to servostemplene (23, 33) kan beveges i motsatte retninger under tilbaketrekning av kløtsjboltene (22).

7. Kløtsj ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at det andre servostempel (33) som tjener til å strekke forbindelsesstengene (27), kan løftes av stopperen (36) mot et returfjærarrangement (37).

8. Kløtsj ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at låseringen (28) har et samsvarende løftende fjærarrangement (38).

9. Kløtsj ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at forbindelsesstengene (27) er skrudd på støtteringen (26).

10. Kløtsj ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at den radielle indre vegg av huset som mottar servostemplene (23, 33) er en del av en foring (12) som omgir en akselseksjon (2b) som er tilsvarende med den indre kløtsjring (8), hvilken er i inngrep med en fordelingsring (41) anbrakt med konnektorer for hydraulisk medium og har trykkmediumsledninger (39, 40) for trykkbelastning av servostemplene (23, 33).

11. Kløtsj ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at den indre kløtsjring (8) er plassert mellom to aksielle lagre (13) plassert motsatt av hverandre og festet til huset (11) og til en del (10) av akselseksjonen (2a) samsvarende med den ytre kløtsjring (9) på hvilken den ytre kløtsjring (9), så vel som huset er understøttet.

12. Kløtsj ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at akselseksjonen (2b) samsvarende med den indre kløtsjring (8) i det minste er delvis utformet som en hul aksel hvor en lagerstav (15), ragende frem fra den andre akselseksjon (2a) er understøttet og på hvilken huset (11) fortrinnsvis er understøttet av en innført lagerforing (17).