NO319330B1 - Anordning for knusing av pulverpartikler og regulering av kornstorrelse - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en anordning for knusedimensjonering av partikler for å dimensjonere,' til en forutbestemt partikkelstørrelse, forskjellige våte eller tørre materialer slik som medikamenter, matvarer, for, kjemikalier, gjødninger, fin kull og kalkstein som ble granulert eller formet ved hjelp av forskjellige apparater. Mer spesielt vedrører foreliggende oppfinnelse en anordning for knusedimensjonering av partikler for å knuse våte aggregater eller tørre blokker, dvs. granulerte materialer (klumper) granulert eller formet ved hjelp av forskjellige apparater og som har partikkelstørrelse lik eller større enn en målverdi, og for å sortere de knuste materialer til et konstant partikkelstørrelsesområde.

Nå blir blandings-, granulerings- og dimensjonerings-dimensjoner utført på forskjellige områder innbefattende det farmasøytiske området og matvareområdet. En justerings-operasjon av partikkelstørrelse i en varefremstillingsprosess er en viktig enhetsoperasjon for å forbedre, slik som kvaliteten til partiklene og tiden for fluidiserings- og tørkeoperasjonen. De konvensjonelle anordninger for knuse-dimens j onering av partikler er imidlertid utformet slik at partikkelstørrelsen blir regulert ved hjelp av en sikt.

Dvs. at i en konvensjonell anordning for knuse-dimens jonering av partikler, som vist på fig. 7, er en sylindrisk sikt (klassifiseringsmekanisme) c montert på et øvre hus b forsynt med materialinnføringsåpning a. En rotasjonsaksel d som er forbundet med en drivmekanisme, blir vertikalt løftet i midten av sikten c. Ved hjelp av et antall horisontale, roterende granuleringsblader e montert på rotasjonsakselen d ved en forutbestemt avstand fra hverandre, blir våte aggregater eller tørre blokker knust, og partikler som er dimensjonert til en forutbestemt partikkelstørrelse blir ført ut fra et dimensjonert partikkelhull cl i den sylindriske sikten c.

Hvis en slik sikt c blir brukt, er det imidlertid nødvendig å tilveiebringe forskjellige sylindriske sikter c med forskjellige hullstørrelser avhengig av ønskede partikkelstørrelser for å dimensjonere partikler til den forutbestemte partikkelstørrelse. Etter at sikten c er blitt brukt, må den rengjøres. Hvis sikten blir brukt kontinuerlig, blir videre selve sikten slitt og ødelagt, og friksjonspartikler eller avbrutte stykker av sikten kan bli blandet inn i produktpartiklene. Derfor er det nødvendig å kontrol-lere sikten hyppig, og det er en ulempe at streng kvalitetskontroll må utføres.

I tilfelle med våte materialer er sikten utsatt for å bli tilstoppet avhengig av fysiske karakteristikker ved et materiale som* skal behandles, og det er et problem at materialet som skal behandles, blir eltet inn i sikten c. I tilfelle med både de våte materialer og de tørre materialer blir også partikler som har riktig størrelse knust av støt-kraften til granuleringsbladet e, og det er et problem at fine partikler blir fremstilt i store mengder, og utbyttet blir for lite.

Foreliggende oppfinnelse er blitt gjort for å løse de ovennevnte problemer, og det er et formål med oppfinnelsen å tilveiebringe en anordning for knusedimensjonering av partikler der partikkelstørrelsen kan reguleres uten å bruke en sikt i det hele tatt, det blir mulig å eliminere behovet for rengjøringsoperasjonen etter at apparatet er brukt, en streng kvalitetskontroll for å hindre friksjonspartikler eller avbrutte stykker av sikten fra å bli blandet inn i et produkt, og en ulempe forårsaket av bruk av sikten slik som tilstopping av sikten, og det blir mulig å eliminere den ulempe at et materiale som skal behandles, blir eltet når det er et vått materiale, eller at partikler som har riktig partikkelstørrelse også blir knust slik at det frembringes fine partikler i store mengder som forringer ytelsen når det benyttes våte materialer eller tørre materialer, og det blir mulig å dimensjonere partikler innenfor et riktig partikkel-størrelsesområde.

For å oppnå ovennevnte formål er det i henhold til den foreliggende oppfinnelse tilveiebrakt en anordning for knuse-dimens jonering av partikler for dimensjonering, gjennom et forutbestemt tilbakeholdingsområde, av våte eller tørre granulerte materialer eller materialer som er dannet av forskjellige innretninger og levert fra en material-innføringsåpning, til en forutbestemt størrelse, idet anordningen eller apparatet omfatter: et hus {"casing") med en indre, hovedsakelig hul, konisk flate; et roterende hovedsakelig konisk legeme; og et roterende skivelignende legeme. Det koniske rotasjonslegeme og det skivelignende rotasjonslegemet utgjør tilbakeholdingsområdet for partikler, hvilket er overfor den hule koniske flaten ved en avstand, og hvor overforliggende avstand smalner i retning mot den koniske bunn og et spalteområde som er dannet omkring hele omkretsen av den koniske bunn. De karakteriserende trekk ved oppfinnelsen er angitt i det selvstendige krav 1. Ytterligere trekk ved oppfinnelsen er beskrevet i de uselvstendige krav.

Det vises til de vedføyde tegninger, hvor:

Fig. 1 er et generelt sideriss av et knuse dimensjoneringsapparat for partikler; Fig. 2 er et sideriss i tverrsnitt av knuse- dimens joneringsapparatet for partikler; Fig. 3 er en forklarende skisse over en viktig del av spalteområdet; Fig. 4 er en skisse over et ytre utseende som viser en utførelsesform av et ringorgan; Fig. 5 er en skisse over det ytre utseende som viser utførelsesformen av ringorganet; Fig. 6 er en forklarende skisse for virkemåten til knuse- dimens j oneringsapparatet for partikler; og Fig. 7 er et skjematisk tverrsnitt som viser et konven-sjonelt knusedimensjoneringsapparat for partikler.

Et knusedimensjoneringsapparat for partikler, som er vist som en foretrukket utførelsesform av den foreliggende oppfinnelse, vil bli forklart i detalj.

På figurene 1 til 5 er fig. 1 et generelt sideriss av et knusedimensjoneringsapparat for partikler. Henvisningstall 1 representerer et nedre hus hvis indre er montert til et rørstativ la formet til en sirkulær sporform. Et øvre hus 2 er løsbart montert til en øvre del av det nedre hus 1 ved hjelp av tre regulerbare festeanordninger 2a. Det øvre hus 2 er utformet i et stykke av et hovedsakelig hult konisk organ som utgjør et tilbakeholdingsområde 202 for partikler mellom en sylindrisk materialinnføringsåpning 201 og et konisk roterende legeme som vil bli beskrevet senere. En driv-anordning 3, dens deksel 3a og en utløpsåpning 4 er montert til en nedre del av det nedre hus 1. I likhet med det øvre hus 2 er utløpsåpningen 4 også løsbar ved hjelp av regulerbare festeanordninger 4a. Et henvisningstall 5 representerer et styrepanel montert på rørstativet la.

Fig. 2 er et sideriss i tverrsnitt av fig. 1. Et henvisningstall representerer et roterende legeme anordnet i det nedre hus 1. Rotasjonslegemet 6 er utformet i et stykke av et skivelignende rotasjonslegeme 601 hvis midtparti er løsbart montert på en rotasjonsaksel 301 som er tilkoplet drivanordningen 3, og et konisk rotasjonslegeme 602 anordnet på det skivelignende rotasjonslegemet 601. Rotasjonslegemet 6 er forbundet med rotasjonsakselen 301 ved gjengbar innføring av en bolt 7 fra toppen av det koniske rotasjonslegeme 602.

Tilbakeholdingsområdet 202 for partikler som er dannet mellom det koniske rotasjonslegemet 602 og det hovedsakelige koniske organ 204 av det øvre hus 2, er utformet slik at dets bredde smalner mot det skivelignende rotasjonslegemet 601 i en tilstand hvor helningsvinklene til begge er forskjellige.

Det skivelignende rotasjonslegemet 601 er anbrakt i en forutbestemt avstand fra et nedre parti og et sideparti av en indre vegg i et spor i det nedre hus 1 for å danne et partikkelutløpsområde 101. En ytre diameter av en bunnflate (forbindelsesflate) for det koniske rotasjonslegemet 602 er satt mindre enn tilsvarende flate for det skivelignende rotasjonslegemet 601.

Det skivelignende rotasjonslegemet 601 er forsynt med fire rotorstykker 8 som er atskilt 90° fra hverandre for glatt utmatning av partiklene. Rotorstykkene 8 blir drevet i forbindelse med dreiebevegelsen til drivanordningen 3 ved hjelp av en drivoperasjon fra styrepanelet 5 slik at rotorstykkene 8 blir dreiet sammen med rotasjonslegemet 6, og de dimensjonerte partikler blir matet ut fra et utløpshull 401 dannet i en del av en ytre omkrets av en indre bunnvegg i det nedre hus 1. Det blir foretrukket at hvert av rotorstykkene 8 ikke bare har en flat plateform, men at et annet parti (midt-partiet) bortsett fra det ytre omkretsparti, er forsynt med hakk. Ved å forme rotorstykkene på denne måten, blir luft-strøm, forårsaket av dreiebevegelsen til rotorstykkene 8, mest mulig undertrykket for å hindre at de partikler som mates ut, igjen blir aggregert, og når det benyttes våte materialer, at det våte materialet blir hindret fra å bli skjøvet mot den indre vegg i det nedre hus 1 og eltet mellom rotorstykkene 8 og innerveggen i det nedre hus 1.

Det skivelignende rotasjonslegemet 601 er ved sin ytre omkretsende forsynt med et ringorgan 603. Det øvre hus 2 er forsynt med et annet ringorgan 203 som utgjør et motstående flateparti som er satt overfor ringorganet 603 ved en forutbestemt avstand. Et spalteområde 9 er dannet omkring hele omkretsen av ringorganet 203 og rotasjonslegemet 6, innbefattende ringorganet 603 og skjørtendekanten av det koniske rotasjonslegemet 602.

Fig. 3 er en forklarende skisse av et viktig parti av spalteområdet. Spalteområdet 9 er utformet som et område for justering av partikkelstørrelse som tillater partikler som er i overensstemmelse med en forutbestemt spalteinnstilling, å passere gjennom spalteområdet 9, men tillater ikke grove partikler å passere gjennom. Dvs. at i spalteområdet 9 som er dannet av ringorganet 203 som utgjør det motstående flateparti, utgjør ringorganet 603 rotasjonslegemet 6 og skjørt-endekanten av det koniske rotasjonslegemet 602, rotasjonslegemet 6 utgjøres av en horisontalflate og en skråflate. Den korteste avstand mellom skråflaten som utgjøres av et hjørne av ringorganet 203 og skjørtendekanten av det koniske rotasjonslegemet 602, og en avstand mellom de motstående ringorganer 203 og 603, er innstilt hovedsakelig lik hverandre, eller den førstnevnte avstand er satt litt smalere. I den foreliggende utførelsesform er den smaleste åpning 901 som har den minste åpning dannet. Med denne utformingen omfatter spalteområdet 9 flateseksjoner 902 ved hvilke både ringorganene 203 og 603 er overfor hverandre og utgjør linje-seksjoner av den smaleste spalten 901. Ringorganet 203 kan være utformet i et stykke med det øvre hus 2 som et motstående flateparti, rotasjonslegemet 6 behøver ikke å ha det koniske rotasjonslegemet 602, posisjonen til den smaleste spalten 901 er ikke begrenset til den ovenfor beskrevne posisjon og kan vilkårlig innstille posisjonen ved å endre formene til ringorganene 203 og 603, og spalteområdet 9 behøver ikke å være forsynt med den smaleste spalten 901. Selv om spalteområdet 9 er dannet omkring hele omkretsområdet i den foreliggende utførelsesform, kan spalteområdet 9 være dannet halvveis rundt omkretsområdet, eller kan være inndelt i et antall delstykker, eller et antall spalteområder kan være dannet i en flertrinns eller flerlags struktur, f.eks. kan det koniske rotasjonslegemet 602 ved sitt midtparti være forsynt med et ringorgan 603 hvis diameter er endret, og kort sagt kan et hvert spalteområde brukes hvis bare den korrekte dimensjoneringsoperasjon kan utføres i samsvar med en proses-seringsstørrelse, prosesseringstid, de fysiske karakteristikkene til materialet som skal prosesseres, og lignende.

En spalte i spalteområdet 9 kan være vilkårlig innstilt i samsvar med en maksimal målpartikkeldiameter for en partik-kel som skal prosesseres. I den foreliggende utførelsesform kan spalten endres til en fastsatt verdi innenfor et område på fra 0,5 mm til 4 mm, og denne verdien blir innstilt til to eller tre ganger den maksimale målpartikkeldiameter. Den innstilte verdi kan endres ved å tilveiebringe ringorganer 203 som har forskjellige tykkelser, ved å fjerne det øvre hus 2 og montere passende valgte ringorganer 203, eller ved å bevege ringorganet 203 vertikalt, eller ved vertikal bevegelse av rotasjonslegemet 6. En hvilken som helst fremgangsmåte kan velges. I den foreliggende utførelsesform har ringorganene 3 blitt fremstilt med forskjellige tykkelser for å justere partikkelstørrelsen.

Henvisningstall 10 representerer knusetapper 10. Når et tilført materiale f.eks. er tørt, grovknuser knusetappene 10 det tilførte materialet. Knusetappene 10 er montert på en indre vegg av det øvre hus 2 anordnet på den side av materialinnføringsåpningen 201 i tilbakeholdingsområdet 202 for partikler og på det koniske rotasjonslegemet 602 ved en forutbestemt avstand fra hverandre. Hvis disse to knusetappene 10 er definert som en knusetapp 10, er seks knusetapper 10 løsbart montert i like avstander fra hverandre. Når det tilførte materialet er tørt og grovt og materialet blir innfanget i tilbakeholdingsområdet 202 og ikke kan bevege seg inn i spalteområdet 9 under tilbakeholdingsområdet 202, blir knusetappene 10 brukt til å grovknuse det tilførte materialet for å bidra til knuse- og dimensjoneringsoperasjonen i spalteområdet 9. Når det er unødvendig å grovknuse materialet, kan knusetappene 10 fjernes. Vanligvis er partikkel-kontaktpartiene til ringorganene 203 og 603 plane og glatte, men figurene 4 og 5 viser det ytre utseendet av utførelses-former hvor ringorganene 203 og 603 er utformet med fremspring og fordypninger. Fig. 4(a) viser en konstruksjon hvor en indre omkretsendekant av en nedre flate av ringorganet 203 som er overfor ringorganet 603, er radialt utstyrt med W-lignende lineære spor eller riller 203a ved like vinkler fra hverandre, og den indre omkretsendekant på den nedre flate av ringorganet 203 er forsynt med fremspring og fordypninger. Fig. 4(b) viser en konstruksjon hvor en indre omkrets side-flate av ringorganet 203 også er forsynt med W-lignende lineære spor 203b ved like avstander fra hverandre i tillegg til omkretsendekanten av den nedre flate av ringorganet 203. Fig. 4(c) viser en konstruksjon hvor utstrekningen av fremspringene og fordypningene som er vist på fig. 4(b), er ytterligere øket.

Fig. 5(a) viser en konstruksjon hvor en øvre flate av ringorganet 603 er utstyrt med radiale spor 603a ved like vinkler fra hverandre på samme måte som ovenfor, for å danne fremspring og fordypninger på den øvre flate av ringorganet 603. Fig. 5(b) viser en konstruksjon hvor W-lignende lineære spor 603b som er skråstilt med en konstant vinkel i forhold til en rett linje som passerer gjennom midten av ringorganet 603, og de W-lignende lineære spor 603b er utformet med like avstander på den øvre flate av ringorganene 603 for å danne fremspring og fordypninger på den øvre flate. Sporene 603b behøver ikke å være rettlinjede, og kan være buet.

Sporene 203a, 603a og 603b som er dannet på de øvre flater av ringorganene 203 og 603 har selvsagt en dimensjo-neringsfunksjon, og har også til funksjon å skyve partiklene glatt mot et utløpsområde 101 eller tillate partiklene å forbli i spalteområdet 9. Sporene 203b og 203c har til funksjon å gjøre det lettere å knuse og dimensjonere partiklene. Istedenfor sporene 203a, 203b, 603a og 603b kan inverterte W-formede fremspring være anordnet, idet ringorganene 203 og 603 selv kan ha en annen form, slik som trapesformede tverrsnitt.

I den utførelsesform av foreliggende oppfinnelse som har den ovenfor beskrevne konstruksjon, hvis materialer slik som våte eller fuktige aggregater eller tørre blokker som er råmaterialer, blir levert fra materialinnføringsåpningen 201 i en tilstand hvor rotasjonslegemet 6 blir dreiet som vist på fig. 6, forblir det tilførte materialet i tilbakeholdingsområdet 202 for partikler. Tilbakeholdingsområdet 202 for partikler er utformet slik at dets bredde smalner mot spalteområdet 9, og materialinnføringsåpningen 201 er anordnet ved det sentrale parti. Derfor blir det tilførte materialet jevnt oppsamlet mot spalteområdet 9 under virkningen av tyngden til det tilførte materialet og sentrifugalkraften fra rotasjons-bevegelsen til det koniske rotasjonslegemet 602. Partikler som er tilpasset spalteinnstillingen, kan passere gjennom spalteområdet 9, men partikler som ikke er tilpasset spalteinnstillingen, kan ikke passere gjennom.

Siden spalteområdet 9 i knusedimensjoneringsapparatet

for partikler imidlertid er utformet som et område for justering av partikkelstørrelsen, kommer partikler som ikke passerer, i kontakt med de motstående flater som bidrar til knuseoperasjonen, omfattende hjørnet av ringorganet 603 i forbindelse med dreiebevegelsen av det koniske rotasjonslegemet 602 ved innløpet til den smaleste spalten 901 eller i nærheten av dettes flateseksjoner, og partiklene blir knust i en slik grad at de kan passere gjennom spalteområdet 9. De partikler som har passert gjennom den smaleste spalten 901, blir videre knust og dimensjonert også i det motstående flateområdet mellom de bakre ringorganer 203 og 603 og blir sa ført inn i utløpsområdet 101.

Selv om dette er et knusedimensjoneringsapparat for partikler, kan derfor apparatet regulere partikkelstørrelsen uten å bruke en sikt i det hele tatt, i motsetning til i konvensjonelle apparater. Det blir således mulig å eliminere behovet for rengjøringsoperasjonen etter at apparatet er brukt, en streng kvalitetskontroll for å hindre friksjonspartikler eller avbrutte stykker av sikten fra å bli blandet inn i et produkt, og en ulempe forårsaket ved bruk av sikten, slik som tilstopping av sikten, og det øvre huset 2, utløps-åpningen 4 og rotasjonslegemet 6 kan lett demonteres og monteres slik at selve apparatet kan rengjøres med utmerket resultat.

Videre er det mulig å eliminere en ulempe ved at et materiale som skal behandles, blir eltet når det benyttes et vått materiale, eller at partikler som har riktig partikkel-størrelse også blir knust for å generere fine partikler i store mengder for å forringe ytelsen når vått materiale eller tørt materiale blir benyttet, og det blir mulig å dimensjonere partikler innenfor et passende partikkelstørrelses-område.

Dvs. at når partikler blir knust, blir det faktum at fine partikler ikke frembringes, bekreftet av følgende virk-ninger: F.eks. blir laktose og kornstivelse blandet i andeler fra 7 til 3, og så blir 1% med vandig løsning av HPC-L (hydroksypropylcellulose) tilført i en mengde som svarere til 21% av partikkelblandingens vekt, og det resulterende produkt blir granulert for å danne vått granulert materiale. Når dette blir dimensjonert til en partikkeldiameter i et område fra 0,1 til 1 mm ved å bruke det våte granulerte materialet, i en dimensjoneringsprosesseringstest hvor en spalte i spalteområdet 9 er satt til 3 mm (smaleste spalte er 2 mm), er hyppigheten av 1 mm eller større i råmaterialet omkring 20%, mens hyppigheten i produktet etter prosesseringen er omkring 100% med 1 mm eller mindre, og forekomsten av partikler mindre enn 0,1 mm eller mindre, økes nesten ikke i det hele tatt.

Det kan antas at dette er fordi de partikler som er tilpasset spalteinnstillingen, hurtig blir tillatt å passere, og bare de grove partiklene som ikke ble tillatt å passere, blir selektivt knust og dimensjonert, og således blir genere-ring av fine partikler undertrykket.

Det er blitt bekreftet at partikkelstørrelsen til produktet kan reguleres ved også å justere bredden av spalteområdet 9 og rotasjonshastigheten til rotasjonslegemet 6.

Ved å bruke det ringorgan 203 som oppviser det motstående flateparti på hvilket sporene 203b og 203c er dannet og fremspringene og fordypningene blir dannet, blir videre rotasjonshastigheten til rotasjonslegemet 6 justert, og kontaktgraden mellom partiklene og det motstående flateparti kan reguleres, og knuse- og dimensjoneringsoperasjonen egnet for karakteristikkene til prosesseringsmaterialet som er råmaterialet, kan utføres. I knuseoperasjonen er hjørnet av det ringorganet 203 som danner den smaleste spalte 901, rett-vinklet, men hjørnet kan være utformet i en bladform eller avskrådd form.

Det er også mulig å utjevne partiklene til forutbestemt dimensjonert form for å undertrykke variasjonen i produkt-formen ved å kombinere sporene 203a og 603a eller 603b i det motstående flateområdet mellom ringorganene 203 og 603. I tillegg er det mulig å føre ut partiklene glatt mot utløps-området 101, eller å tilbakeholde partiklene i spalteområdet 9 ved motsatt bevegelse. De dimensjonerte partiklene blir ført ut til utløpsområdet 101 på denne måten. Utløpsområdet 101 er forsynt med rotorstykkene 8 på den nedre flate av det skivelignende rotasjonslegemet 601, og partiklene kan effektivt sendes ut mot utløpshullet 401 ved å dreie rotorstykkene 8, og det dimensjonerte produkt kan tas ut fra utløpsåpningen 4.

Ifølge foreliggende oppfinnelse er det tilveiebrakt et knusedimensjoneringsapparat for partikler for å dimensjonere, gjennom et forutbestemt tilbakeholdingsområde 101, vått eller tørt granulert materiale eller materiale som er dannet av forskjellige anordninger og levert fra en materialinnførings-åpning 201, hvor apparatet omfatter hus 1, 2, et rotasjonslegeme 6, et motstående flateparti overfor rotasjonslegemet 6 i en bestemt avstand, og et spalteparti 8 definert av rotasjonslegemet 6 og det motstående flateparti som er tilveiebrakt inne i huset 1, 2, idet spalteområdet 9 omfatter et område for justering av partikkelstørrelse som tillater partikler tilpasset spalteinnstillingen å passere, men som ikke tillater partikler som ikke er tilpasset spalteinnstillingen å passere, hvor de partikler som ikke tillates å passere gjennom spalteområdet 9, blir brakt i kontakt med det motstående parti i forbindelse med rotasjonen av rotasjonslegemet 9 ved innløps- eller flateseksjoner i spalteområdet 9 og blir knust i en slik utstrekning at partiklene kan passere gjennom spalteområdet 9 og mates ut fra en utløpsåpning 4. Selv om dette er et knusedimensjoneringsapparat for partikler, kan derfor partikkelstørrelsen reguleres uten å bruke en sikt i det hele tatt, det blir mulig å eliminere behovet for rengjøringsoperasjonen etter at apparatet er brukt, en streng kvalitetskontroll for å hindre friksjonspartikler eller avbrutte deler av sikten fra å bli blandet inn i produktet, og en ulempe forårsaket ved bruk av sikten, slik som tilstopping av sikten, og det er mulig å eliminere den ulempe at et materiale som prosesseres, blir eltet når det benyttes et vått materiale, eller at partikler som har riktig partikkelstørrelse også blir knust for å generere store mengder fine partikler som forringer ytelsen når det våte materialet eller tørre materialet blir brukt, og det blir mulig å dimensjonere partikler innenfor et passende partikkelstørrelsesområde.

Claims (12)

1. Knusedimensjoneringsapparat for partikler for å knuse, gjennom et forutbestemt partikkeltilbakeholdingsområde, materialer slik som våte aggregater eller tørre blokker granulert eller formet ved hjelp av forskjellige anordninger og levert fra en materialinnføringsåpning (201), og dimensjonering dem til en forutbestemt størrelse, hvilket apparat omfatter: hus (1,2) med en indre flate som er utformet som en hovedsakelig hul konisk flate (204); et hovedsakelig konisk rotasjonslegeme (602); og et skivelignende rotasjonslegeme (603), der det koniske rotasjonslegeme (602) og det skivelignende rotasjonslegemet (601) utgjør tilbakeholdingsområdet (202) for partikler, hvilket er overfor den hule koniske flaten (204) ved en avstand, og hvor overforliggende avstand smalner i retning mot den koniske bunn og et spalteområde (9) som er dannet omkring hele omkretsen av den koniske bunn, karakterisert ved at spalteområdet (9) omfatter et dimensjoneringsområde for partikkelstørrelse som har linjeseksjon av den smaleste spalten (901) dannet ved innløpet til spalteområdet (9) og flateseksjon (902) dannet bak linjeseksjonen av den smaleste spalten (901), noe som tillater partikler, tilpasset spalteinnstillingen, å passere gjennom, men som ikke tillater partikler som ikke er tilpasset spalteinnstillingen, å passere gjennom, der i partikkeldimensjoneringsområdet blir partiklene som ikke tillates å passere gjennom spalteområdet (9), brakt i kontakt med innløpet til linjeseksjonen av den smaleste spalten (901) eller flateseksjonen (902) i nærheten av denne i forbindelse med rotasjon av rotasjonslegemet (603), og blir knust i en slik grad at partiklene kan passere gjennom linjeseksjonen av den smaleste spalten (901), og partiklene som tillates å passere gjennom linjeseksjonen av den smaleste spalten (901) blir brakt i kontakt med flateseksjonen (902), dimensjonert og matet ut fra en utløpsåpning (401).

2. Apparat ifølge krav 1, karakterisert ved at spalteområdet (9) utgjøres av flaten eller linjeseksjonen(e) for innstilling av spalten mellom rotasjonslegemet og det motstående flateparti som den smaleste spalte, og at partiklene blir knust i den smaleste spalten (901} eller i nærheten av denne.

3. Apparat ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at rotasjonslegemet (602) er utformet i en hovedsakelig konisk form og at huset (1,2) er utformet i en hovedsakelig hul konisk form, og at tilbakeholdingsområdet (202) for partikler utgjøres av en indre husvegg og rotasjonslegemet.

4. Apparat ifølge krav 3, karakterisert ved at husets (1,2) innervegg og rotasjonslegemet som er anbrakt ved siden av material-innf øringsåpningen (201) i tilbakeholdingsområdet (202) er forsynt med et antall knusetapper for å grovknuse det tilførte materialet.

5. Apparat ifølge noen av kravene 1 til 4, karakterisert ved at spalteområdet (9) er anordnet omkring hele omkretsen.

6. Apparat ifølge noen av kravene 1 til 5, karakterisert ved at rotasjonslegemet som danner spalteområdet, er sammensatt av et horisontalt flateparti og et skrånende flateparti.

7. Apparat ifølge noen av kravene 1 til 6, karakterisert ved at flateseksjonen(e) (902) som er direkte overfor rotasjonslegemet, er dannet ved å anbringe et ringlignende organ på det motstående flateparti .

8. Apparat ifølge noen av kravene 1 til 7, karakterisert ved at en overflate av rotasjonslegemet er utformet med fremspring og fordypninger.

9. Apparat ifølge noen av kravene 1 til 8, karakterisert ved at en overflate av det motstående flateparti er utformet med fremspring og fordypninger .

10. Apparat ifølge noen av kravene 1 til 9, karakterisert ved at materialinnløps-åpningen (201) er anordnet i en sentral del av huset (1,2).

11. Apparat ifølge noen av kravene 1 til 10, karakterisert ved at utløpsåpningen er forsynt med et rotorstykke for effektivt å sende ut partikler som har passert gjennom spalteområdet (9), på en nedre flate av rotasjonslegemet for rotasjon sammen med rotasjonslegemet.

12. Apparat ifølge krav 11, karakterisert ved at et midtparti av rotor-stykket er forsynt med hakk, bortsett fra dets ytre omkrets.