NO319133B1 - Armatur med langstrakt lyselement og reflektor - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en lampe med minst én langstrakt lyskilde med minst to over denne/disse anordnete reflektorer og en, fortrinnsvis delvis lysgjennomslippende, reflektorkurv som er anordnet under de to reflektorer og som dekker lyskilden.

Lamper av denne type er kjent. Særlig utmerker lamper med delvis lysgjennomslippende reflektorkurver seg ved en særlig behagelig lysvirkning, dvs. at rominntrykket er lyst for en betrakter selv om belysningsstyrkene er relativt lave. Karakteristikken ligger opp til dagslyset. For det meste utformes slike lamper som lamper for inn-bygging i taket, dvs. at slike lamper bare kan anvendes i forbindelse med senkete taksystemer. (Senkete tak krever rom med en viss minstenøyde).

Det er kjent slike lamper som kan festes til taket eller henges nedad i pendler fra dette. Det er en ulempe med alle disse lamper at de to reflektorer som er anordnet over lyskilden(e) er utformet slik at disse avbildes som forstyrrende skygger mot taket.

På den ene side skal det ved utformingen av disse lamper stilles en tilstrekkelig belysningsstyrke til disposisjon, og på den annen side medfører utformingen av de kjente lamper, særlig av reflektorene, den ulempe at disse ofte kaster betydelige skygger.

Dette gjelder også for lampen ifølge US-patentskrift 2.202.266. Ved denne løsning føyer V-formet profilerte reflektorvegger seg under en spiss vinkel til taket. Den derved dannede sprangformete eller trappeformete avsats fører til en skyggedannelse mot taket. Dette forstyrrer fremfor alt ved at høyden på den trappeformede avsats, som danner anlegg mot taket, i praksis ikke er lik i hele lampens lengde, slik at dette skyggebilde avtegner seg uregelmessig mot taket.

US-patentskrift 5.097.401 vedrører en vegglampe som er utformet med et reflektortrau, og lyset som dannes i reflektortrauet stråles ut i rommet. Denne vegglampe frem-bringer et rent indirekte lys, slik at det praktisk talt ikke opptrer noen skyggedannelse.

Det er imidlertid ikke mulig med denne lampe å oppnå den ovenfor omtalte lysvirkning, idet lystetthetene fra alle reflektorer ikke en gang er tilnærmet like for en betrakter.

Dersom reflektorkurven fremstilles delvis gjennom-slippende for lys går en del av lyset gjennom denne reflektor og blir foretrukket spredd, og derved blir lystettheten under verdien til den eller de anvendte lyskilde (er) og hindrer derved blending av en betrakter.

Formålet med oppfinnelsen er å utforme en lampe av den innledningsvis omtalte type slik at denne kan monteres umiddelbart mot taket og den behagelige lysvirkning opp-rettholdes uten å danne forstyrrende skygger. Videre skal denne lampe også kunne anvendes i rom med bildeskjerm-arbeidsplasser.

For å løse det angitte formål er lampen ifølge oppfinnelsen kjennetegnet ved de trekk som er angitt i den kjennetegnende del av krav 1.

Et vesentlig trekk ved oppfinnelsen er at V-formet profilerte reflektorflater i enderiss har en omtrent fuglevingeaktig profil, hvorved de med sine ytre, langsgående sidekanter rager hentil nærheten av takelementer som lampen er festet til slik at reflektorflåtenes over- gangsområder ved de ytre, langsgående sidekanter føyer seg tangentialt til takelementenes plan. For å unngå skyggedannelse er det derved viktig at de ytre, langsgående .sidekanter blir liggende meget nær takelementene. Den tangentiale tilnærming av den V-formete profilerte reflektor til taket må foregå trinnløst, dvs. uten trappe-formet avsats ved den langsgående sidekant. Den tangentiale tilnærming av overgangsområdet for reflektorflatene i området ved de ytre, langsgående sidekanter til takelementene gjør det dessuten unødvendig å overholde en konstant høyde på den langsgående sidekant.

På grunn av den V-formede, fuglevingeaktige formgivning av reflektorflåtene er det nå for første gang mulig å feste lampen umiddelbart til et tak idet reflektorflåtenes ytre, langsgående sidekanter fortrinnsvis danner anlegg mot taket.

Stort sett er reflektorflåtene i lampen ifølge oppfinnelsen altså konkav buet.

En fordelaktig effekt ved oppfinnelsen er at en lampe med reflektorer som er utformet ifølge oppfinnelsen er harmonisk integrert med taket. Dette forsterker lampens behagelige, rolige dagslyslignende lysvirkning.

Ved hjelp av den oppfinnelsesmessige utforming av reflektorkonturen foregår det en opplysning av taket og derved en forbedring av virkningsgraden. (Lysstråler treffer ikke bare reflektorene, men også direkte mot taket).

For utformingen av reflektorflåtene foreligger det flere muligheter som samtlige skal være omfattet av tanken bak den foreliggende oppfinnelse.

I en første utførelsesform er det sørget for at reflektorflåtene er jevnt krummet, og rager under jevn krumning fra de indre langsgående sidekanter til de ytre, langsgående sidekanter som danner anlegg mot takelementene .

I en annen utforming er reflektorflåtene jevnt krummet og kan oppvise en relativt steil krumning i nærheten av reflektorkurven og under overvinnelse av en relativt liten radius gå over i en kurve med mindre krumning.

Likeledes kan overgangsområdet mellom de langsgående sidekanter nær taket og takelementene være utformet for-skjellig.

I en første utførelse føyer tangenten for reflek-torf låtene i området nær taket seg til takflaten, dvs. at det foregår en tangential overgang fra reflektorflaten til takflaten.

I en andre utførelse danner tangenten til reflektorflaten i området ved taket en vinkel med takflaten selv.

Gjenstanden for den foreliggende oppfinnelse fremgår ikke utelukkende av gjenstanden for de enkelte patentkrav, men også av kombinasjonen av de enkelte patentkrav innbyrdes .

Alle angivelser og trekk som er åpenbart i under-lagene, også i sammendraget, men særlig den romlige utforming som er vist på tegningene anses for vesentlige for oppfinnelsen dersom de enkeltvis eller i kombinasjon er nye i forhold til teknikkens stand.

I det etterfølgende vil oppfinnelsen bli nærmere forklart under henvisning til de medfølgende tegninger som viser flere utførelsesformer. Derved fremgår det av tegningene og beskrivelsen av disse flere vesentlige trekk og fordeler ved oppfinnelsen. På tegningene viser: Fig. 1 et perspektivriss av en lampe ifølge oppfinnelsen.

Fig. 2 et oppriss av lampen i fig. 1.

Fig. 3 et lignende riss av en annen utførelsesform av lampen. Fig. 4 en i forhold til fig. 3 annen utførelse av lampen. Fig. 5 en i forhold til fig. 1 annen utførelse av lampen.

I en første utførelse av lampen, ifølge fig. 1 og 2, består denne i det vesentlige av en reflektorkurv 2, som i endene er dekket av kurvendedeler 1, 1'. Reflektorkurven 2 er fortrinnsvis fremstilt av perforert metallplate og ut-styrt med en matt eller opal folie og kan være utformet lysgjennomslippende, delvis lysgjennomslippende eller ikke lysgjennomslippende.

Reflektorkurven 2 er festet til en monteringsskinne 3, hvorved lampens driftsutstyr enten er anordnet i en traudel eller kan på fordelaktig måte være anordnet på monteringsskinnen.

Innfatningene for lampen(e) festes til vedkommende kurvendedel 1, 1'. Derved blir lyskildene dekket av reflektorkurven 2.

Reflektorkurven 2 festes med fordel ved hjelp av monteringsskinnen 3 til lampen, hvorved monteringsskinnen 3 utgjør en del av reflektorflater 4, 4' ifølge oppfinnelsen.

En traudel 12 skrues vanligvis til taket, hvorved taket i den viste utførelse er dannet av plateformete takelementer 5-11.

Reflektorflatene 4, 4' rager med sine indre, langsgående sidekanter 13 over reflektorkurven 2 og er speilsymmetrisk i forhold til reflektorkurvens 2 langsgående midtakse.

Reflektorflatene 4, 4f og reflektorflater 15 og 16 i fig. 3 og 4 er krummet omtrent konkave og danner i enderiss en omtrent V-formet profilering formet som fugle-vinge .

I utførelsen som er vist i fig. 1 og 2 føyer hver reflektorflates 4, 4' ytre, langsgående sidekant 14 seg uten overgang til takelementenes 5-11 plan. Dette betyr at en tangent 22 til reflektorflaten 4 i dette område er parallell med planet for takelementene 5 selv.

I fig. 3 er det vist at det istedenfor den relativt sterke krumning av reflektorflåtene 4, 4' i fig. 1 og 2 også kan være anordnet en steilere krumning 22 for reflektor f låtene 16, hvorved et overgangsområde 21 danner en vinkel i retning mot takelementenes plan. Dette betyr at tangenten 22 i området nær taket av reflektorflåtene 16 danner en vinkel 23 med takelementenes 5-11 plan.

I fig. 4 er det vist at reflektorflåtene 15 også kan være krummet ujevnt, dvs. at med utgangspunkt i de indre, langsgående sidekanter danner reflektorflåtene 15 først en relativt steil krumning 17 som via en radius i området for en knekk 19 går over i en flatere krumning 18 som kan gå over i takflaten enten tangentialt som ved utførelsen i fig. 2 eller under en vinkel som ved utførelsen i fig. 3.

Overgangen fra reflektorkonturen til taket må ikke være så myk som i fig. 1 og 2, men kan også være sprang-vis, eller reflektoren kan være knekket (fig. 3 og 4). Dette står imidlertid i motsetning til den ønskete, behagelige lysvirkning. For å oppnå denne lysvirkning for-søker man nemlig å utforme alle reflektorer (også reflektorkurven) slik at lystettheten i alle lysutstrålende punkter er like høy. Det er imidlertid også tenkelig med særlig formete reflektorer for å oppnå spesielle be-lysningseffekter.

Fig. 5 viser lampen i en utførelsesform med rund (oval) grunnflate, som i forhold til en rektangulær form har den fordel at det på arkitektonisk tiltalende måte kan anvendes runde lamper uavhengig av rommets form.

Lampen ifølge oppfinnelsen kan også anvendes som vegglampe. For dette formål anvendes det fortrinnsvis kortere lyskilder (f.eks. 18W lysrør med en lengde på 590 mm eller kompakte lysrør på 36W med lengde på 415 mm eller 40W eller 55W med lengde på 535 mm).

Henvisninastallanaivelse.

Claims (6)

1. Lampe med minst én langstrakt lyskilde som er anordnet i en reflektorkurv, som er anordnet under minst to innbyrdes stort sett speilsymmetrisk anordnete, bueformet krummete reflektorflater, som med sine indre, langsgående sidekanter går over i reflektorkurven og hvis ytre, langsgående sidekanter er anordnet utenfor reflektorkurven,karakterisert vedat V-formet profilerte reflektorflater (4, 4') med sine ytre, langsgående sidekanter (14) rager til nærheten av takelementer (5-11) som lampen er festet til, hvorved reflektorflåtenes (4,4') overgangsområde (21) ved de ytre, langsgående sidekanter (14) føyer seg tangentialt til takelementenes (5-11) plan.

2. Lampe i samsvar med krav 1,karakterisert vedat reflektorflåtene (4,15,16) er konkavt krummet.

3. Lampe i samsvar med krav 1 eller 2,karakterisert vedat reflektorflåtenes (16) tangent i området ved de ytre, langsgående sidekanter (14) skjærer takelementenes (5-11) plan under en vinkel (23).

4. Lampe i samsvar med et av kravene 1-3,karakterisert vedat reflektorflåtene (4,15,16) i endene er dekket av en traudel (12), som i sin formgivning tilsvarer profilen av reflektorflaten (4,15,16).

5. Lampe i samsvar med et av kravene 1-4,karakterisert vedat lampen er festet direkte til et tak, og at reflektorflåtene (4,15,16) ligger an mot taket (takelementene 5-11).

6. Lampe i samsvar med et av kravene 1-5,karakterisert vedat monteringsskinnen (3) som reflektorkurven (2) er festet til er en del av reflektorflatene (4,15,16) .