NO317995B1 - Baerbar radiokommunikasjonsenhet - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse gjelder en bærbar radiokommunikasjonsenhet med en drosselfri, sirkulært polarisert antenne, hvis hovedstråle er rettet i en lav etevasjonsvinkel. Oppfinnelsen gjelder også en sådan bærbar radiokommunikasjonsenhet som i tillegg har en andre drosselfri, sirkulært polarisert antenne, hvis hovedstråle er rettet i en høy elevasjonsvinkel.

For mobil kommunikasjon via bærbare radiokommunikasjonsenheter (mobiltelefoner) o.l., blir for tiden lineært polariserte bølger som ligger i frekvensbåndene 800 MHz, 1,5 GHz og 1,9 GHz benyttet. I de senere år har kommunikasjonssystemselskaper foreslått mobiltelefoner som utnytter satellitter med middels og lave jordsirklingsbaner, og for sådan mobil satellittkommunikasjon har de etterfølgende fildelingssystemer for frekvensbånd blitt planlagt. Ett system tilordner et frekvensbånd på 1,6 GHz for kommunikasjonsforbindelse oppover fra mobiltelefonene på bakken til satellittene og et frekvensbånd på 2,4 GHz for kommunikasjonsforbindelse fra satellittene til mobiltelefonene på bakken. Et annet system tilordner et frekvensbånd på 1,6 GHz for kommunikasjonsforbindelse både oppover og nedover. For sådan kommunikasjon blir sirkulær polarisering vanligvis benyttet for å sikre radiokommunikasjonslinjenes kvalitet.

Som et eksempel på en antennekonstruksjon er det, slik som vist i fig. 7, foreslått en foldbar antennerekke 25, se "Non-geostaftonary Safef/rte Communicatibn Systems of the Word", ITU Research, nr. 261/262, New Japan ITU Society, august 1993, side 36. Den foldbare antennerekke 25 utnytter en plan mikrostrimmelantenne 22 for sending (heretter betegnet "plan sendeantenne") og en plan mikrostrimmelantenne 23 for mottagning (heretter betegnet "plan mottagningsantenne") for satellittkommunikasjon.

Den foldbare antennerekke 25 skal nå beskrives. Av hensyn til forklaringen vil en konstruksjon foreslått av ODYSSEY-systemet (TRW Corp., USA) og som er beskrevet i den tidligere nevnte publikasjon ITU Research, bli tatt som eksempel. Mobiltelefonen 92 vist i fig. 7 har en foldbar antennerekke 25 med en plan sendeantenne 22 og en plan mottagningsantenne 23 anordnet på et dielektrikum. Ved hjelp av hengsler 85 kan den foldbare antennerekke 25 foldes vilkårlig i forhold tii mobiltelefonen 92 til en foldevinkel a i området fra 0 tii 180°.

I dette tilfelle kommuniserer den plane sendeantenne 22 og den plane mottagningsantenne 23 med en satellitt ved å utnytte henholdsvis frekvensen f1 og f2. I tilfellet av et satellittkommunikasjonssystem som benytter samme frekvens f1 både for sending og mottagning, kan bare den plane sendeantenne 22 utnyttes både for sending og mottagning. Generelt ligger frekvensen f1 i et frekvensbånd på 1,6 GHz mens frekvensen f2 ligger i et frekvensbånd på 2,4 GHz.

En plan antenne av liten størrelse og som benytter et dielektrisk sjikt har imidlertid en smal båndbredde, og den plane antennes resonansfrekvens varierer på grunn av inter-ferens mellom den selv og omgivende dielektrika, slik som enhetens innkapsling og en menneskekropp. Følgelig blir antennens virkningsgrad ved sending og følsomhet ved mottagning forringet. I tilfellet av kommunikasjon med en satellitt som har lav jordsirklingsbane, har særlig tap med hensyn til antenneforsterkning, forårsaket av et menneskes hode, blitt ansett som et problem.

Ved små elevasjonsvinkler tapes dessuten den plane antennes kommunikasjonsfølsom-het når hovedstrålen rettes mot senit (ved en elevasjonsvinkel på 90°). Skjønt bruk av enten en plan antenne eller en skruelinjeformet antenne er blitt foreslått for mobil kommunikasjon via kommunikasjonssatellitter, kan tilfredsstillende kommunikasjons-følsomhet bare oppnås enten når satellitten har liten elevasjonsvinkel eller når satellitten har stor elevasjonsvinkel, på grunn av begrensningene med hensyn til den retnings-virkning som er særegen for hver antennetype.

Foreliggende oppfinnelse er blitt gjort for å overvinne det overfor nevnte problem ved å forhindre at et antenneelement kommer nær mot menneskekroppen (særlig hodet) når en bruker benytter en bærbar radiokommunikasjonsenhet. Det vil si at når en sirkulært polarisert antenne skal monteres på en bærbar radiokommunikasjonsenhet, blir det anordnet en forbindelsesseksjon mellom den bærbare radiokommunikasjonsenhet og antenneelementet.

Således gjelder et første aspekt av foreliggende oppfinnelse en bærbar radiokommunikasjonsenhet som omfatter et hus hvor det i et øvre parti er anordnet en forbindelsesseksjon for overføring av signaler mellom en radiokommunikasjonsseksjon anordnet i huset og en drosselfri, sirkulært polarisert antenne som er festet til forbindelsesseksjonens fjerne ende, slik at hele dens utstrålende element holdes borte fra enhetens hus og hovedstrålen ut fra den sirkulært polariserte antenne er rettet i en lav elevasjonsvinkel.

På denne bakgrunn av prinsipielt kjent teknikk, særlig fra publikasjonene WO 93/09577, JP 06 338 816 (US 5 606 733) og US 4 008 479, har da den bærbare radiokommunikasjonsenhet i henhold til dette aspekt av oppfinnelsen som særtrekk at den sirkulært polariserte antennes utstrålende element har antenneforsterkning ved små elevasjonsvinkler for kommunikasjon med satellitter i lav jordsirklingsbane, mens forbindelsesseksjon holder den sirkulært polariserte antenne ved en slik høyde at kommunikasjon med satellitter i lav jordsirklingsbane ikke i vesentlig grad hindres av en brukers hode når radiokommunikasjonsenheten holdes inntil brukerens øre.

I et andre aspekt gjelder oppfinnelsen en bærbar radiokommunikasjonsenhet som omfatter et hus hvor det i et øvre parti er anordnet en forbindelsesseksjon for overføring av signaler mellom en radiokommunikasjonsseksjon anordnet i huset og en første drosselfri, sirkulært polarisert antenne som er festet til forbindelsesseksjonens fjerne ende, slik at hele dens utstrålende element holdes borte fra enhetens hus og hovedstrålen ut fra den første sirkulært polariserte antenne er rettet i en lav elevasjonsvinkel, idet den bærbare radiokommunikasjonsenhet også omfatter en andre drosselfri, sirkulært polarisert antenne, hvis hovedstråle er rettet i en høy elevasjonsvinkel.

På denne bakgrunn av prinsipielt kjent teknikk, særlig fra publikasjonene angitt ovenfor, har da den bærbare radiokommunikasjonsenhet i henhold til dette aspekt av oppfinnelsen som særtrekk at den første sirkulært polariserte antennes utstrålende element har antenneforsterkning ved små elevasjonsvinkler for kommunikasjon med satellitter i lav jordsirklingsbane, mens forbindelsesseksjon holder den sirkulært polariserte antenne ved en slik høyde at kommunikasjon med satellitter i lav jordsirklingsbane ikke i vesentlig grad hindres av en brukers hode når radiokommunikasjonsenheten holdes inntil brukerens øre.

Ytterligere særtrekk ved oppfinnelsen vil fremgå av de underordnede patentkrav og den etterfølgende beskrivelse gitt med henvisning til de vedføyde tegninger, på hvilke: Fig. 1 er en skisse av en bærbar radiokommunikasjonsenhet som er en utførelses-form i henhold til foreliggende oppfinnelse,

fig. 2 er et diagram som viser en tilstand hvor strålingen fra en antenne ikke blir avskjermet av et menneskes hode under bruk av en mobiltelefon som er en

utførelsesform i henhold til foreliggende oppfinnelse,

fig. 3A er en skisse av en antenne som har en forbindelsesseksjon til en skruelinjeformet firetråds antenne,

fig. 3B er en skisse av en antenne som har en forbindelsesseksjon til en skruelinjeformet entråds antenne,

fig. 4 er en skisse av en annen utførelsesform av foreliggende oppfinnelse, hvor en bærbar radiokommunikasjonsenhet har et plant antenneutstyr og et påmontert,

skruelinjeformet antenneutstyr,

fig. 5 er et blokkskjema som viser antennekretsen for det skruelinjeformede

antenneutstyr og det plane antenneutstyr,

fig. 6A viser den relative effekt i de sirkulært polariserte bølgers hovedstråler fra den

plane antenne,

fig. 6B viser den relative effekt i de sirkulært polariserte bølgers hovedstråler fra den

skruelinjeformede antenne,

fig. 6C viser den relative effekt i de syntetiserte hovedstråler vist fig. 6A og 6B, og fig. 7 er en skisse som viser en konvensjonell bærbar radiokommunikasjonsenhet.

Fig. 1 viser en utførelsesform av foreliggende oppfinnelse. Henvisningstallet 5 betegner en forbindelsesseksjon bygget opp av en koaksialledning eller en mikrostrimmelleder. En sirkulært polarisert, skruelinjeformet antenne 14 bygget opp av en koaksial leder 9 e.l., er adskilt fra en mobiltelefon 92 med forbindelsesseksjonen 5. Det skal også bemerkes at henvisningstallet 81 betegner en fremviserseksjon, tallet 82 en mottager, tallet 83 en betjeningsseksjon og tallet 84 en sender.

Først skal virkemåten av og kjennetegnene ved den skruelinjeformede antenne 14 som genererer sirkulært polariserte bølger for satellittkommunikasjon, beskrives. Som den skruelinjeformede antenne 14 er det f.eks. kjent en skruelinjeformet totråds antenne (beskrevet i ikke-gransket japansk patentpublikasjon nr. 3-274904) o.l. I foreliggende utførelseseksempel benyttes denne skruelinjeformede totråds antenne. Den skruelinjeformede antenne 14 omfatter den koaksiale ledning 9 som tjener som et utstrålende element og en leder 8, idet midtlederen i koaksialledningen 9 som tjener som det utstrålende element, ved et matepunkt 7 er elektrisk sammenkoblet med lederen 8 mens den ytre leder i koaksialledningen 9 som tjener som det utstrålende element, ved enden 6 av skruelinjen er elektrisk sammenkoblet med lederen 8. Henvisningstallet 11 betegner en dielektrisk sylinder som koaksialledningen 9 og lederen 8 er viklet i skruelinjeform omkring.

Virkemåten skal nå beskrives på grunnlag av en høyfrekvent strøm som flyter gjennom den skruelinjeformede antenne 14. Matepunktet 7 for den skruelinjeformede antenne 14 befinner seg på toppen av antennen. Intet som tjener som antenneelement er forbundet med den ytre leder i koaksialledningen 9 som tjener som det utstrålende element. Når høyfrekvent strøm som ved målepunktet 7 kommer ut fra midtlederen i koaksialledningen 9, flyter oppover fra skruelinjens ende 6 på ytterveggsiden av den ytre leder i koaksialledningen 9, flyter strøm i motsatt retning på innerveggsiden av den ytre leder i koaksialledningen 9. Nominelt sett flyter derfor ingen høyfrekvent strøm på den ytre leder i koaksialledningen 9. Følgelig blir den høyfrekvente strøm en sløyfestrøm. Siden lederen 8 og koaksialledningen 9 er viklet i skruelinjeform omkring den dielektriske sylinder 11, genererer den høyfrekvente strøm et elektrisk felt langs skruelinjeformene og stråler ut sirkulær polarisering.

Under tiltaket for å forbinde den skruelinjeformede antenne 14 med mobiltelefonen 92 blir så strålemønsteret forstyrret når det utstrålende element nærmer seg telefonens innkapsling. Følgelig blir antennens ytelse som et selvstendig legeme svekket, hvilket i sin tur fordrer at det utføres tilpassende tiltak med hensyn til både innkapslingens og antennes elektromagnetiske karakteristikker. Sådanne tiltak skader produktiviteten. Antennens utstrålende element nær telefonens innkapsling kommer også nærmere et menneskes hode, og dette gjør det også vanskelig for antennen å utføre det den er forventet å gjøre. For å overvinne dette problem er forbindelsesseksjonen 5 anordnet i en antenneholder 10 slik at antennen kan utføre det den er ment å gjøre, ved å redusere inteferensen mellom den skruelinjeformede antenne 14 og telefoninnkapslingen.

Således er en glidekontakt 13 anordnet på den øvre høyre sideoverflate av mobiltelefonen 92 mens en glidekontakt 12 er anordnet på sideoverflaten av forbindelsesseksjonen 5, slik at antenneholderen 10 er løsbar. Forbindelsesseksjonen 5 er slik konstruert at dens lengde er omtrent 20 - 100 % av den fysiske lengde av det utstrålende element i den sirkulært polariserte antenne eller omtrent 0,1 - 0,5 X (bølgelengde) av arbeids-bølgelengden for det utstrålende element i den sirkulært polariserte antenne.

Siden forbindelsesseksjonen 5 er anordnet i antenneholderen 10 kan avstanden mellom telefoninnkapslingen og den skruelinjeformede antenne 14 og derved avstanden mellom et menneskes hode og den skruelinjeformede antenne 14, økes, hvilket i sin tur tillater at hensiktsmessig antenneytelse opprettholdes. Fig. 2 viser en situasjon hvor utstrålingen fra antennen ikke avskjermes av et menneskes hode under bruk av en mobiltelefon i henhold til foreliggende utførelsesform. Av denne tegning forstås det at antenneforsterk-ningen ikke går tapt ved slike små elevasjonsvinkler som er nødvendig for kommunikasjon med satellitter i lave jordsirklingsbaner.

Skjønt en skruelinjefomet antenne med to tråder er anvendt i den forut nevnte utførelse, kan også andre typer skruelinjeformede antenner anvendes. For eksempel kan en skruelinjeformet firetråds antenne 15 som har fire ledere som utstrålende element, slik som vist i fig. 3A, en skruelinjeformet antenne med én tråd og bygget opp av en grunnplate 17 og en leder 16, slik som vist i fig. 3B o.l., gi lignende fordeler, så sant forbindelsesseksjonen 5 er anordnet i antenneholderen 10.

Det skal bemerkes at den optimale type skruelinjeformet antenne kan velges i samsvar med det system som en bærbar radiokommunikasjonsenhet skal brukes i. Den skruelinjeformede antenne kan være av dreibar eller uttrekkbar type slik at den skruelinjeformede antenne kan mottas i radiokommunikasjonsenhetens innkapsling.

Selv om en koaksialledning eller en mikrostrimmelleder i det forutgående eksempel er anordnet som forbindelsesseksjon 5 plassert i antenneholderen 10, er foreliggende oppfinnelse ikke begrenset til dette eksempel, men kan anvendes på et tilfelle hvor forbindelsesseksjonen 5 er bygget opp av en koaksialledning, en mikrostrimmelleder e.l. Selv om antennen er konstruert for å være løsbar ved hjelp av glidekontaktene 12 og 13, er foreliggende oppfinnelse heller ikke begrenset til denne konstruksjon, men kan anvendes på en fastmontert antenneutførelse, så sant forbindelsesseksjonen 5 er anordnet.

Fig. 4 viser en annen utførelse av foreliggende oppfinnelse. Komponenter som tilsvarer dem i utførelsen vist i fig. 1 - 3, er gitt de samme henvisningstall, og en detaljert beskrivelse av disse er utelatt. I fig. 4 betegner henvisningstallet 40 et plant antenneutstyr, henvisningstallet 14 et skruelinjeformet antenneutstyr og tallet 92 en bærbar radiokommunikasjonsenhet (mobiltelefon). Det plane antenneutstyr 40 er anordnet på et øvre overflateparti av innkapslingen for den bærbare radiokommunikasjonsenhet 92 mens det skruelinjeformede antenneutstyr 14 er anordnet på et øvre sideoverflateparti av innkapslingen og med utstrekning oppover. Fig. 5 er et blokkskjema som viser en krets for antennene. En signalsyntetisator 32 er forbundet med en radiokommunikasjonsseksjon 31. En signalvelger kan benyttes i stedet for signalsyntetisatoren 32. De to antenner har forskjellig hovedstråle-utstrålingsretninger, men har det samme arbeidsfrekvensbånd og den samme dreieretning for den sirkulære polarisering.

Det plane antenneutstyr 40 er konstruert slik at en fliklignende leder 2 er bundet til den øvre overflate av et dielektrisk sjikt 3 mens en grunnplate (ikke vist) er bundet til den nedre overflate av det dielektriske sjikt 3. Et gjennomgående hull (ikke vist) er anordnet i det dielektriske sjikt 3. En matestift 1 er ført inn gjennom det gjennomgående hull for derved elektrisk å forbinde matestiften 1 med den fliklignende leder 2. På dette sted er et lederparti omkring hullet fjernet for å hindre matestiften 1 fra å komme i kontakt med grunnplanet. Likeledes er et gjennomgående hull anordnet i en lederplate 50, slik at lederplaten 50 ikke kommer i elektrisk kontakt med matestiften 1. Lederplaten 50 har en noe større størrelse enn det plane antenneutstyr 40. Den mest vanlige fasong av den fliklignende leder 2 er i hovedsak firkantet. Den fliklignende leder 2 gir resonans ved lave frekvenser i retningen av en langside og ved høye frekvenser i retningen av en kortside. Det vil si at den fliklignende leder 2 gir resonans ved to forskjellige frekvenser og arbeider som en sirkulært polarisert antenne mellom disse to frekvenser. Det sørges for impedanstilpasning ved å regulere posisjonen for matestiften 1.

Hovedstrålen fra det plane antenneutstyr 40 er generelt rettet mot senit (fig. 6A) og derfor er frihetsgraden ved konstruksjonen begrenset (avhengig av størrelsen av lederplaten 50 foreligger det imidlertid en viss grad av frihet ved konstruksjonen). På den annen side gjelder en stor grad av frihet med hensyn til konstruksjonen av det skruelinjeformede antennesutstyr 14. Det er mulig å velge slike viklingsbetingelser at hovedstrålen dirigeres med små elevasjonsvinkler (fig. 6B). Ved å kombinere disse to typer retningsantenne og anordne den på den bærbare radiokommunikasjonsenhet på en slik måte som den vist i fig. 4, kan det frembringes stabil kommunikasjonsfølsomhet som strekker seg fra en stor elevasjonsvinkel (mot senit) til en liten elevasjonsvinkel (fig. 6C).

Det skruelinjeformede antenneutstyr 14 vist i fig. 1 er dessuten plassert og festet i et antenneholderør 10. Det skruelinjeformede antenneutstyr 14 holdes på et sted som er fjernt fra det øvre parti av den bærbare radiokommunikasjonsenhet 92 og som samtidig ligger på en sendesignalbane (en koaksialledning 4 eller en mikrostimmelleder) mellom den bærbare radiokommunikasjonsenhet 92 og det skruelinjeformede antenneustyr 14, idet sendesignalbanen føres fra radiokommunikasjonsseksjonen 31. Siden hovedstrålen fra det skruelinjeformede antenneutstyr 14 (skurelinjeformet antenne med to tråder) dirigeres i en liten elevasjonsvinkel, kan tap i antenneforsterkning frembragt av et menneskes hode, forhindres ved å holde det skruelinjeformede antenneutstyr 14 over den bærbare radiokommunikasjonsenhet 92, slik at den befinner seg fjernt fra den bærbare radiokommunikasjonsenhet 92.

Selv om en firkantet, plan mikrostrimmelantenne i den forutgående utførelsesform er blitt vist som et eksempel på en plan antenne, kan også en trekantet, femkantet eller sirkulær mikrostrimmelantenne benyttes. Selv om "bakmatning" over et punkt er blitt vist som eksempel på matesystem, kan det dessuten velges et hvilket som helst system blant topunkts "bakmatning" og ettpunkts eller topunkts matning til omkretsen av en flik. Forøvrig kan også en spiralantenne anvendes.

Skjønt en skruelinjeformet totråds antenne er blitt vist som eksempel på den skruelinjeformede antenne, kan også en skruelinjeformet firetråds antenne, slik som den vist i 3A, en skruelinjeformet entråds antenne, slik som den vist i fig. 3B, en skruelinjeformet tretråds antenne, o.l., velges i samsvar med satellittkommunikasjonssystemet.

En plan antennes tap i antenneforsterkning, frembragt av et menneskes hode, kan dessuten forhindres ved å anordne den plane antenne på det øvre endeparti av den skruelinjeformede antenne som er festet til antenneholderøret. En sendesignalbane er da anordnet i antenneholderøret for å mate signalet til den plane antenne.

Som beskrevet foran, har foreliggende oppfinnelse som kjennetegn at det er anordnet en forbindelsesseksjon som overfører et signal mellom en bærbar radiokommunikasjonsseksjon og en sirkulært polarisert antenne som er anordnet over den bærbare radiokommunikasjonsenhet. Som følge av dette arrangement tillates ikke bare tilfredsstillende satellittkommunikasjon, men også produktiviteten kan forbedres.

I et satellittkommunikasjonssystem som fordrer satellitt-overlevering (dvs. svitsjing fra en satellitt til en annen) ved små elevasjonsvinkler, kan kommunikasjonens pålitelighet forbedres ved slike små elevasjonsvinkler.

Uavhengig av kommunikasjonssatellittelittenes elevasjonsvinkel sett fra bakken, kan tilfredsstillende kommunikasjonsfølsomhet lett oppnås. I tillegg kan overlevering fra en satellitt som har stor elevasjonsvinkel til en satellitt med liten elevasjonsvinkel (og omvendt) realiseres uten problemer.

Claims (5)

1. Bærbar radiokommunikasjonsenhet som omfatter et hus (92) hvor det i et øvre parti er anordnet en forbindelsesseksjon (4, 5) for overføring av signaler mellom en radiokommunikasjonsseksjon (31) anordnet i huset og en drosselfri, sirkulært polarisert antenne (14, 15, 16) som er festet til forbindelsesseksjonens fjerne ende, slik at hele dens utstrålende element (9) holdes borte fra enhetens hus og hovedstrålen ut fra den sirkulært polariserte antenne er rettet i en lav elevasjonsvinkel, karakterisert ved at den sirkulært polariserte antennes utstrålende element (9) har antenneforsterkning ved små elevasjonsvinkler for kommunikasjon med satellitter i lav jordsirklingsbane, mens forbindelsesseksjon (4, 5) holder den sirkulært polariserte antenne ved en slik høyde at kommunikasjon med satellitter i lav jordsirklingsbane ikke i vesentlig grad hindres av en brukers hode når radiokommunikasjonsenheten holdes inntil brukerens øre.

2. Bærbar radiokommunikasjonsenhet som omfatter et hus (92) hvor det i et øvre parti er anordnet en forbindelsesseksjon (4, 5) for overføring av signaler mellom en radiokommunikasjonsseksjon (31) anordnet i huset og en første drosselfri, sirkulært polarisert antenne (14, 15, 16) som er festet til forbindelsesseksjonens fjerne ende, slik at hele dens utstrålende element (9) holdes borte fra enhetens hus og hovedstrålen ut fra den første sirkulært polariserte antenne er rettet i en lav elevasjonsvinkel, idet den bærbare radiokommunikasjonsenhet også omfatter en andre drosselfri, sirkulært polarisert antenne (40), hvis hovedstråle er rettet i en høy elevasjonsvinkel, karakterisert ved at den første sirkulært polariserte antennes utstrålende element (9) har antenneforsterkning ved små elevasjonsvinkler for kommunikasjon med satellitter i lav jordsirklingsbane, mens forbindelsesseksjon (4, 5) holder den sirkulært polariserte antenne ved en slik høyde at kommunikasjon med satellitter i lav jordsirklingsbane ikke i vesentlig grad hindres av en brukers hode når radiokommunikasjonsenheten holdes inntil brukerens øre.

3. Bærbar radiokommunikasjonsenhet som angitt i krav 2, og hvor den andre sirkulært polariserte antenne (40) er en plan antenne mens den første sirkulært polariserte antenne (14, 15, 16) er en skruelinjeformet antenne, idet en ledende overflate på en flik (2) av den plane antenne og et toppendeparti av den skruelinjeformede antenne begge er rettet oppover i forhold til radiokommunikasjonsenhetens hus (92).

4. Bærbar radiokommunikasjonsenhet som angitt i krav 3, og hvor den plane antenne er festet til toppendepartiet av den skruelinjeformede antenne.

5. Bærbar radiokommunikasjonsenhet som angitt i krav 3, og hvor den skruelinjeformede antenne er understøttet på det øvre parti av radiokommunikasjonsenhetens hus, slik at den befinner seg fjernt fra husets øvre parti via en signaloverføringsbane mellom den skruelinjeformede antenne og husets øvre parti.