NO317686B1

NO317686B1 - Fremgangsmate for a fabrikkere en flerlags plastprefom for fremstilling av formblast beholder

Info

Publication number: NO317686B1
Application number: NO19995680A
Authority: NO
Inventors: William A Slat
Original assignee: Plastipak Packaging Inc
Priority date: 1997-05-22
Filing date: 1999-11-19
Publication date: 2004-12-06
Also published as: HUP0004246A2; EP1035957A4; AU744427B2; CA2288742A1; NZ500545A; EP1035957A1; NO995680L; PL186333B1; JP3922727B2; BR9809145A; US6214281B1; US6217959B1; HUP0004246A3; JP2001526598A; AU7478898A; HU224876B1; NO995680D0; CA2288742C; MXPA99010539A; PL336899A1

Description

Teknisk område

Denne oppfinnelsen rettes mot beholdere og beholder-preformer, og særlig flerlagsbeholdere og preformer med forbedrede fysiske egenskaper.

Kjent teknikk

I de senere år har plast blitt vanlig å bruke innenfor området beholdere for matvarer, drikke, kosmetikk og en rekke andre formål. Polyesterharpikser, eksempelvis polyetylentereftalat ("PET"), har blitt svært populære fordi de kan formblåses til tynnveggede beholdere med utmerkede fysiske egenskaper og karakteristika.

Vanlig forblåsing av plastbeholdere omfatter vanligvis to trinn. I det første trinnet eller fasen, blir en mellomartikkel, eller preform, utformet. Den andre fasen omfatter biaksiell orientering av preformen inn i sluttproduktet med en fremgangsmåte som vanligvis henvises til som formblåsing, eller strekkformblåsing. Mange av egenskapene til plastmaterialet realiseres best idet beholderen er blitt biaksielt orientert og formblåst. Det er ganske vanlig at under slik prosessering, blir halsdelen av preformen brukt som en innfestingsdel for blåseformen og det ferdige eller behandlede området av preformen blir ikke spesifikt oppvarmet. I tillegg, og på grunn av at segmentet av preformen ikke er fullstendig orientert, vil den ikke oppvise den fullstendige fordelen av egenskapene som resulterer fra den biaksiale formblåsingsfremgangsmåten. For eksempel, utviser PET-beholdere der halsdelen ikke har blitt utsatt for, eller mer fullstendig utsatt for, en orientering ofte redusert termisk motstand mot deformasjon.

Mens den tidligere nevnte totrinns fremgangsmåten ofte brukes for å fremstille store volumer av beholdere for en rekke bruksområder, må ved en rekke spesialiserte bruksområder, produktet fylles ved høye temperaturer for å sikre skikkelig sterilisering. Eksempelvis, blir drikke som er pasteurisert, eksempelvis som ved enkelte drikker, ført i flaske i temperaturområde fra 65 til 77°C (148 til 170°F). Drikker som omfatter en del fruktjuice påfylles vanligvis varmt i et område på 77 til 85°C (170-185°F). Videre, foreskriver enkelte fruktdrikker og tilsvarende enda høyere oppvarmingstemperaturer ved påfylling, for eksempel 88 til 93°C (190 til 200°F) og over, for å oppnå et forskriftsmessig rensenivå

Forhøyede påfyllingstemperaturer er en utfordring ved konstruksjon av plastbeholdere på grunn av at de termoplastiske materialene er kjent for å øke i plastisitet med temperatur over tid. Utsettelse av beholderen for innholdet med en høyere på-fyllingstemperatur kan forårsake at deler av artikkelen blir mykere og deformeres, og gjør det vanskeligere og opprettholde dens strukturelle integritet. Dette er særlig riktig når lengre tidsperioder er involvert og/eller når temperaturen til det varmt påfylte produktet overgår glassovergangstemperaturen til plasten, det vil si temperaturen der plasten forandres fra et fast til en myk, gummiaktig tilstand. Som en referanse, er glassovergangen {'Tg") eller mykningstemperaturen til PET omtrent 77°C (170°F).

Når påfyllingstemperaturen nærmer seg eller overgår glassovergangstemperaturen til polymeren, tar ofte beholderfremstillere i bruk tilleggstermiske behandlings-teknikker for å unngå den tilknyttede termiske krympingen og den resulterende mis-formingen. Ved en rekke bruksområder, er det nødvendig å avskrive spesifikke deler av beholdere for å hindre en uakseptabel mengde deformasjon. Dette er særlig riktig for halsregionen når varmfyllingsprodukter har omtrent 85 til 93°C (185 til 200°F) eller høyere, eller når det gjøres slik at en lukningspårullingsdyse (closure roll-on die) eller en hakehals-avslutning (lugged neck finish) for å påføre lukkemidler på den endelige beholderen.

I tilfeller med PET-beholdere, ville ikke diskriminerende varmebehandling av hele beholdere indusere sfærulittisk krystallvekst i ikke-molekylorienterte deler av beholderen. Den resulterende beholderen ville ha ikke-gjennomsiktige sprø områder, og være kommersielt uønsket. Som sådan er styring av krystallisasjonsprosessen i en hovedvurdering ved bestemmelse av en beholders fysiske egenskaper.

Kjent teknikk fremlegger en praksis med å omfatte en varmebehandlingsprosess for å stive halsdelen eller preformene og/eller beholderne. Varmebehandling blir i hovedsak brukt for å indusere krystallisasjon ved halsdelen av preformen eller beholderen for å forsøke og øke den termiske motstanden mot deformasjon. Den prim-ære ulempen ved slike fremgangsmåter er at den generelt tar en betydelig mengde tid for tilstrekkelig å varme opp tykkelsen av halsdelen, på grunn av at det er en av de tykkeste delene av preformen. På grunn av at denne prosessen kan være dyr og tidkrevende, finnes det et behov for å utvikle fremgangsmåter for å forbedre egenskapene til den øvre, eller halsdelen av preformen og den resulterende beholderen på en kommersielt mer effektiv måte.

I tillegg til varmebehandlingsprosesser, prøver ofte fremstillere av plastbeholdere å gjøre fordel av bruk av flere lag plastmaterialer. Slike flerlags beholdere, for eksempel de som har flere lag over hele eller deler av artikkelen, viser seg ofte å være mer ønskelige enn deres enkeltlags motstykker for en rekke bruksområder i forbindelse med varm påfylling. Dette er ofte på grunn av at de individuelle lagene til en flerlags struktur kan fremskaffe uavhengige fordeler og lagene kan velges fra materialer for på en bedre måte å optimalisere funksjonelle egenskaper. Flerlags beholdere har spilt en stadig større rolle ved fremstilling av plastbeholdere og er vanlig kjent for de som kjenner fagområdet.

Følgelig kan, ved å ta i bruk fremgangsmåter som drar fordel av både flerlags strukturen sammen med begrenset og styrt krystallisering, en som kjenner fagområdet på best mulig måte tilpasse den fysiske strukturen til beholderen for å tilfreds-stille behovene for et gitt bruksområde.

PCT publikasjon WO 97/02939 fremviser en utvikling av hylsestøping hvori en øvre halsavslutning er krystallisert under støping på en måte som begrenser styringen av graden krystallinskhet.

Sammenfatning av oppfinnelsen

Følgelig, er det et formål med denne oppfinnelsen å fremskaffe en fremgangsmåte for å fabrikkere en flerlags plastpreform for fremstilling av en formblåst beholder. Fremgangsmåten omfatter å fabrikkere en plast innerforing med et nedre legemeområde med sylindriske vegger og et øvre område med sylindriske vegger integrert med, og som strekker seg oppover fra, det nedre område. Minst et område av det øvre område av plastinnerforingen er krystallisert, og støpe et ytre lag (80) som er kontinuerlig med hovedsakelig hele lengden av plastinnefroringen. Det øvre område av innerforingen, etter at den er laget, utsettes for en varmebehandlingsprosess slik at den krystalliseres separat fra og før støping av det ytre laget mens den nedre delen av innerforingen beskyttes fra varmebehandlingsprosessen.

Følgelig, er det et formål med denne oppfinnelsen å fremskaffe en flerlags preform og beholder laget av denne der halsdelen delvis er krystallisert for å øke den mekaniske styrken og termiske motstanden til artikkelen.

Et annet formål med den foreliggende oppfinnelse er å fremskaffe en flerlags preform og beholder laget av denne der halsdelen til preformen har en delvis krystallisert fdring som fremskaffer tilstrekkelig hardhet og som er produsert i en mer kommersielt sett effektiv måte.

Et ytterligere formål med den foreliggende oppfinnelsen er å fremskaffe en flerlags preform og beholder laget av denne med redusert ødeleggelse av de fysiske egenskapene til halsdelen og som er bedre tilpasset spesialiserte bruksområder.

Enda et formål med oppfinnelsen er å fremskaffe en flerlags preform og en beholder laget av denne som kan motstå fylling ved høyere temperaturer uten betydelig deformasjon og som på en bedre måte kan motta lukningsanordninger.

Ved utførelse av de ovenfor nevnte formål, omfatter en flerlags preform konstruert i samsvar med oppfinnelsen: (a) en innvendig foring i plast, bestående et legeme med sylindriske vegger, som omfatter eller ikke omfatter en konisk ringformet skulderdel, og i øvre del med sylindriske vegger som strekker seg oppover fra legemet, og (b) et støpt utvendig lag. Før det utvendige laget støpes over den innvendige plastforingen, er minst en del av den innvendige foringen krystallisert ved hjelp av en varmebehandlingsprosess. Det støpte utvendige laget kan omfatte midler for å motta en lukkeanordning. En tid etter kan, når preformen er i et akseptabelt temperaturområde for orientering, flerlagsformen bli formblåst for å danne en flerlags beholder med forbedrede egenskaper.

Formålet, egenskapene og fordelene med den foreliggende oppfinnelsen kan lett forstås av de som kjenner fagområdet etter den følgende detaljerte beskrivelsen av den beste utførelsesformen for å utføre oppfinnelsen og de vedlagte krav når det tas i forbindelse med de følgende tegninger hvori like henvisningstall avbilder like elementer.

Kort beskrivelse av tegningene

Fig. 1 er et hevet tverrsnitt av en enkeltlags plastforing.

Fig. 2 er et tverrsnitt av en annen utførelsesform av en enkeltlags plastforing som er generelt mer passende for beholdere med en videre munningsåpning.

Fig. 3 er et tverrsnitt av en flerlags plastforing.

Fig. 4 er et tverrsnitt av en annen utførelsesform av en flerlags plastforing som omfatter en konisk skuldervegg og en definert øvre del. Fig. 5 er et tverrsnitt av toppdelen av en preformforing utsatt for varmebehandlingsprosessen. Fig. 6 er et frontriss av en mulig fremgangsmåte for å håndtere og å varmebe-handle plastinnerféringene. Fig. 7 er et tverrsnitt av en preform der en del av foringen har blitt utsatt for en varmebehandlingsprosess og et utvendig lag som omfatter et gjenget område som har blitt støpt over foringen. Fig. 8 er et tverrsnitt som viser prosessen med å formblåse preformen til beholderen. Fig. 9 er et sideriss av en type beholder laget i henhold til prinsippene med den foreliggende oppfinnelsen. Fig. 10 er et sideriss av en annen type beholder som har en videre munningsåpning som er laget i samsvar med den foreliggende oppfinnelsens prinsipper.

Beste utførelsesform av oppfinnelsen

Nå med henvisning til tegningene i detalj, der like henvisningstall og -boksta-ver utpeker like elementer, der det er vist på fig. 1 et tverrsnitt av en enkelt- eller mo-nolagsforing også vist til som en preformsmuffe, generelt utpekt som 10. Fåringen 10 videre omfatter en øvre del 12 og en nedre del 14, der hver av disses lengde kan justeres for å møte behovene ved et gitt bruksområde. I de fleste bruksområder, bør den øvre delens 12 lengde være omtrent lengden til den gjengete delen av preformen som til slutt vil bli brukt for å danne den ønskede fullførte gjenstanden. Selve foringen 10 kan utformes fra et hvilket som helst antall polyestermaterialer, eksempelvis PET, polyetylennaftalat (PEN), etylvinylalkohol (EVOH) og/eller forskjellige blandinger av disse. Imidlertid, vil i de fleste tilfeller, og særlig i de der den ferdige artikkelen vil inneholde innhold som passer for menneskelige forbruk, foringen 10 utformet fra ny PET (virgin PET) eller annen FDA-godkjent harpiks.

Fdringen 10 kan utformes ved en ekstrusjonsprosess, eksempelvis som den vedlagt i US patent 5.464.106 av en termisk utformingsprosess, slik som den vist i US patent 5.443.776 ved en sprøytestøpingsprosess, ved en kompresjonsstøpe-prosess eller en hvilken som helst annen vanlig prosess. Imidlertid og for de fleste beholdere er ekstrudering den foretrukne fremgangsmåten for å utforme en tynn-vegget foring 10 med en styrt veggtykkelse langs lengden.

På fig. 2 er det vist en annen utførelsesform av en enkeltlags foring. På den figuren, har foringen med vid munningsåpning 10a en større munning eller åpnings-diameter i forhold til diameteren til den sluttførte artikkelen enn den samme sammen-lignede målingene til foring 10 på fig. 1. Imidlertid, er foringen 10a med vid munning fortrinnsvis utformet ved termoforming, innsprøytning eller kompresjonsprosesser, heller enn av ekstruderingsprosesser.

Nå med henvisning til fig. 3, er en flerlags fdring 10b vist som er omfattet av et innvendig lag 30 og et utvendig lag 40. Under produksjon av beholdere konstruert for å inneholde innhold for menneskelig forbruk, er det innvendige laget 30 laget av et polyestermateriale som kan aksepteres i forbindelse med slike formål. Det utvendige laget vil generelt ikke komme i kontakt med innholdet og kan generelt omfattes av ri-meligere polyesterharpikser. I praksis er den flerlags f6ringen 10b ikke begrenset til kun ett innvendig og utvendig lag og kan bestå av et hvilket som helst antall lag tatt langs tverrsnittet til hele eller en del av lengden. På grunn av at det ofte er ønskelig å utforme et tynt innvendig eller et barrierelag, vil fbringen 10b fortrinnsvis være utformet ved en ekstrusjon eller en koekstrusjonsprosess. Imidlertid, kan sprøyte-støping, kompresjonsstøping eller andre fremgangsmåter kjent innenfor fagområdet bli brukt i forskjellige kombinasjoner for å fremskaffe en tilsvarende flerlags struktur.

En annen utførelsesform av en flerlagsforing 10c er vist på fig. 4. Foringen med flere lag 10c på tegningen omfatter flere lag med en nedre lukket del 50, en sideveggdel 52, en konisk sylindrisk veggformet skulderdel 54 og en øvre del 56 plassert over skulderdelen 54. Så lenge foringen 10c kan bli forskriftsmessig transportert og håndtert på kjernetapper eller andre håndteringsmidier, er den nøyaktige utformingen og den koniske fasongen til skulderdelen ikke kritisk.

Polymerenes egenskaper påvirkes dramatisk og bestemmes primært av mole-kylstrukturen. Generelt sett blir polymerer klassifisert som enten krystallinske (i virke-ligheten semi-krystallinske) eller amorfe. Den ordnede tredimensjonale innretningen av molekylene resulterer i den krystallinske strukturen. Det er viktig å merke seg at polymerer alltid inneholder en del amorfe materialer, det vil si som er "uten form" og som mangler et innvendig skjelett eller struktur. Som sådan har polymerer forskjellig grad av krystallinsk struktur.

Prosentandel krystallinsk struktur til et polyestermateriale kan gis ved den føl-gende formel:

hvori ds = testprøvens densitet i g/cm<3>;

da = den amorfe filmens densitet ved 0% krystallinsk struktur (for PET,

1,333 g/cm<3>); og

dc - krystallets densitet utregnet fra enhetscelle-parameterne (for PET,

1,455 g/cm<3>).

Densitetsmålinger for den foregående formelen er gjort ved hjelp av densitets-gradientmetoden beskrevet av gitte standarder, særlig av ASTM 1,505.

Mengden eller prosentandelen krystallinsk struktur har en betydelig effekt på egenskapene til et gitt polyestermateriale. En økt grad krystallinsk struktur hever også smeltepunktet, øker densiteten og forbedrer de mekaniske egenskapene generelt. Krystallisasjonen av bulkpolymerer, eksempelvis PET, erkarakterisert veddannelsen av store krystallinske aggregater, eller sfærulitter. Imidlertid, senker økt krystallinsk struktur også generelt slagseigheten, oppløsbarheten og optisk klarhet. På grunn av at de molekylære kjedene kun er delvis ordnet, er de fleste krystallinske plastene ikke transparente i fast form. Slike krystallinske strukturer inne i polymerene tjener til å spre lys og å gi polyetylen og polypropylen en melkeaktig fremtoning. I motsetning til dette er polymerer transparente hvis mesteparten av den krystallinske strukturen kan hindres.

Mengden krystallinsk struktur som er oppnåelig i en varmebehandlet artikkel er primært en funksjon av varmebehandlingen. Ved strategisk styring og retting av mengden krystallisasjon ved forskjellige deler av en plastartikkel, kan de fysiske egenskapene på en bedre måte skreddersys en gitt funksjon. Avhengig av materialet som blir brukt og den ønskede krystallinske strukturen, kan varmebehandlingstem-peraturene strekke seg fra den øvre enden av orienteringstemperaturområdet i over-kant av 232,2°C (450°F). Ettersom polyesterets innvendige eller innbygde viskositet øker, vil temperaturen som behøves for å oppnå en gitt andel krystallinsk struktur også øke. På grunn av de tidligere faktorene, kan varmebehandlingstidene for en gitt foring 10 variere fra ett sekund eller to til flere minutter.

For å delvis styre krystallisasjonen, tas det i bruk midler for å varme og krystallisere i det minste en del av foringene 10 en viss tid etter at foringene 10 (slik som de vist på fig. 1-4) er formet. Krystallisasjonen av de spesifiserte delene av foringen 10 kan bevirkes ved oppvarming i en ovn med en termisk kilde eller en varmegenerator eksempelvis en infrarød varmer eller blokk med varmere, ved å ta i bruk radiofrek-vens oppvarmingsteknikker eller ved en hvilken som helst annen prosess kjent for de som kjenner fagområdet. Som en referanse, vil den krystallinske strukturen til den spesifiserte varmebehandlede øvre delen 12 til en PET-fdring 10 fortrinnsvis være mellom 5 og 50%, og enda mer fordelaktig mellom 20 og 45%.

Fig. 5 viser en form for oppvarmingsmidler 60 som brukes for å krystallisere en del av den øvre delen 12 av en hovedsakelig rettvegget, enkeltlags foring 10.1 utfør-elsesformen eksemplifisert på fig. 5, omfatter et varmeelement 72 en elektromagne-tisk induktor som er anbragt i en rammevegg (ikke vist) på en slik måte at strålevar-me blir konsentrert kun på den ønskede øvre delen 12 av foring 10. Som vist i større detalj på fig. 6, kan denne operasjonen fullføres mens foringene 10 blir transportert til etterfølgende stasjoner og blir rotert forbi en eller flere rekker med varmeelementer

72.1 utførelsesformen i eksempelet på fig. 5, vil foringene 10 bli transportert av rader i utsparinger 74, eller "lommer", som dekker den nedre delen 14 til foringene og som lar den ønskede øvre delen 12 av foringene 10 være blottlagt for varmebehandling og krystallisasjon ettersom foringene roteres ved en konstant hastighet og blir transportert forbi en eller flere varmeelementer 72 som kan være plassert på en eller begge sider av foringstransportsystemet 76.

Oppvarmingstemperaturene for den øvre delen 12 foringene 10 vil generelt være forhåndsbestemt eller justerbart programmert eller styrt på basis av tykkelsen, konturen og tilsvarende til foringen 10 som blir behandlet. I tillegg, ved å dreie eller spinne fdringene 10 forbi varmeelementene 72, kan en mer ensartet varmefordeling bli påført den ønskede delen av foringen 10. Hvis den blir oppvarmet til en tilstrekkelig temperatur i en tilstrekkelig tidsperiode, vil den ønskede delen av foringen 10 bli krystallisert og kan få en melkehvit ugjennomsiktig fremtoning. Naturligvis, kan en hvilken som helst av fdringene på fig. 1-4 bli tilsvarende behandlet.

På grunn av at den øvre delen 12 av foringen 10 kan få en termisk krymp-ningsdeformasjon fra varmebehandlingen ved enkelte utførelsesformer, kan tilleggs-teknikker bli brukt for å redusere mengden termisk deformasjon og for bedre å opprettholde den dimensjonsmessige stabilitet. For eksempel omfatter en slik fremgangsmåte innsetting av en dysetapp (die pin) (ikke vist), eller tilsvarende holdean-ordninger, inn i den åpne delen av den øvre delen 12 av foringen for å hindre innover rettet deformasjon under varmebehandling. Dysetappen eller andre holdeanord-ninger kan fortrinnsvis ha en sylindrisk fasong som er noe mindre enn boringen til den øvre delen 12 av fdringen 10 før varmebehandlingen, i tillegg til en konisk tupp som letter fjerning fra foring 10.

Imidlertid er oppfinnelsen ikke begrenset til varme- og håndteringsmidlene beskrevet over, og hvilke som helst andre midler for å påføre eller rette tilstrekkelig mengde varme til den ønskede delen av fdringen 10 bli brukt for spesifikt å krystallisere og termisk behandle det ønskede segmentet av fbring 10. På grunn av at veggene til foring 10 som blir varmebehandlet er mye mindre tykke enn veggene til preformen, så lite som en femtedel av tykkelsen eller mindre, vil varmebehandlingsprosessen tilsvarende ta mye mindre tid enn det ville ta å varme en tykkere preform, og derved resulterer i forbedret prosesseringsvirkningsgrader. Videre, kan de varmebehandlede foringene 10 bli utformet og lagret inntil det er behov for videreproses-sering.

Nå med henvisning til fig. 7. Etter at den ønskede delen av fdring 10, eller hvilken som helst annen av fdringen på fig. 1-4, har blitt tilstrekkelig varmebehandlet og krystallisert, blir et ytre lag 80 av en termoplastisk polyester støpt rundt foringen 10 for å danne en flerlags preform 90.1 preformen 90 vist på fig. 7, utpekes det krystalliserte segmentet til foring 10 av nummer 84. Mens forskjellige støpeproses-ser, omfattende kompresjonsstøping, blir brukt for å utforme det ytre laget 80, er den foretrukne fremgangsmåten sprøytestøping. Den krystalliserte fdringen 10 plasseres i hulrommet til et passende sprøytestøpingsverktøy og det utvendige laget 80 blir et-terfølgende sprøytestøpt rundt fdringen 10 for å danne preform 90.1 tillegg, forde fleste bruksområder omfatter det utvendige laget 80 til preformen 90 midler for fast-gjøring av en lukkeanordning. Vanligvis blir gjenger 86 sprøytestøpt inn i halsavslut-ningen til den utvendige laget 80 av preformen 90 og blir konstruert for å tillate et skrulokk. Selv om det ikke anses som en nødvendighet, kan for visse bruksområder den øvre uttømmingsenden 88 til preformen 90 i tillegg bli utsatt for en sekundær varmebehandling eller varmeherdingsprosess for å stive av det ytre støpte laget tilstøtende det innvendige plastlaget. Slik sekundær varmebehandling kan oppnås ved hjelp av flere vanlige fremgangsmåter for å stive av halsen til en preform som er kjent på fagområdet.

Med konfigurasjonen vist av denne oppfinnelsen, kan en flerlags preform 90 bli utformet for å omfatte fordeler tilknyttet forskjellige lag av materialer med forskjellige nivåer av krystallisasjon langs forskjellige deler av deres vertikale lengde. For eksempel, kan den øvre delen 12 av fdring 10 eksempelvis den som korresponderer og som tilstøter den relativt uorienterte delen av det støpte ytre laget 80 bli varmebehandlet etter ønske for å gi en viss grad krystallinitet, og derved fremskaffe visse innebygde egenskaper, eksempelvis økt termisk stabilitet og forbedrede mekaniske egenskaper. Samtidig, vil den samsvarende delen av det støpte utvendige laget 80 til preformen 90, som ikke direkte har blitt varmebehandlet for å indusere eller øke krystallisasjonen, fremskaffe andre ønskede fysiske egenskaper, eksempelvis høyere slagstyrke og bedre optisk klarhet.

Idet flerlagspreformen 90 har blitt utformet og brakt til en riktig temperaturpro-fil, om nødvendig ved gjenoppvarming, kan preformen 90 så bli plassert i en blåse-form 100, vist på fig. 8.1 blåseformen 100, holdes preformen 90 fast ved hjelp av inn-grep av formen med minst en del av den øvre uttømmingsenden 88 til preformen 86. Idet skikkelig plassering er oppnådd, blir blåseformer 102 brukt for å blåse preformen 90 til den ferdige fasongen til beholderen. Delen av preformen 90 som er fastgjort av formen, omfatter den samsvarende delen av plastinnerfbringen 10, som har blitt varmebehandlet og det støpte utvendige laget 80, vil ikke oppleve den fullstendige biak-sielle orienteringen påført av formblåsingsprosessen. Følgelig, vil slike deler av de respektive lagene ha litt forskjelllige fysiske egenskaper i forhold til delene av de samme lagene som ble fastgjort under formblåsingsprosessen.

For en PET-beholder 110, vil densiteten til den ikke-fastgjorte biaksielt orienterte (kun forlengelseskrystallisert) transparente område generelt være under 1,36 g/cm<3>, mens densiteten til den termiske og forlengelseskrystalliserte sluttdelen være hovedsakelig over 1,37 g/cm<3>. Følgelig, vil for eksempel de orienterte transparente områdene ha et krystallinsk innhold under 22%, mens de krystalliserte områdene vil ha en krystallinitet over 30%.

Etter at preform 90 er utformet til en beholder, åpnes blåseformen 100 og den ferdige beholderen 110 fjernes. Fig. 9 og 10 viser to beholdertyper, henholdsvis utpekt som 110a og 110b, som kan produseres ved bruk av prinsippene til den foreliggende oppfinnelsen. Imidlertid, kan et ubegrenset antall konstruksjoner bli betrak-tet.

Claims

1. Fremgangsmåte for å fabrikkere en flerlags plastpreform for fremstilling av en formblåst beholder, omfattende: fabrikkere en plastinnerfdring (10,10a, 10b, 10c) med et nedre legemeområde (52) med sylindriske vegger og et øvre område (56) med sylindriske vegger integrert med, og som strekker seg oppover fra, det nedre område, hvori minst et område av det øvre område av plastinnerforingen er krystallisert; og støpe et ytre lag (80) som er kontinuerlig med hovedsakelig hele lengden av plastinnerfdringen, karakterisert vedat: det øvre område (56) av innerforingen, etter at den er laget, utsettes for en varmebehandlingsprosess slik at den krystalliseres separat fra og før støping av det ytre laget mens den nedre delen av innerforingen beskyttes fra varrne-behandlingsprosessen.

2. Fremgangsmåte for å fabrikkere en preform i henhold til krav 1, hvori plastinnerforingen er ekstrusjonsformblåst.

3. Fremgangsmåte for å fabrikkere en preform i henhold til krav 1, hvori det ytre laget sprøytestøpes med en lukket bunn (50), en legemsdel (52) som strekker seg oppover derifra og en gjenget halsdel (88) som strekker seg oppover derifra.

4. Fremgangsmåte for å fabrikkere en preform i henhold til krav 1, hvori plastinnefroringen er termoformet.

5. Fremgangsmåte for å fabrikkere en preform i henhold til krav 1, hvori varmebehandlingsprosessen utføres slik at hoveddelen av den øvre delen av plastinnerforingen er i den varmebehandlede tilstanden og er i en krystallinsk tilstand.

6. Fremgangsmåte for å fabrikkere en preform i henhold til krav 1, hvori varmebehandlingsprosessen utføres på den øvre delen (56) av plastinnerforingen som har et ytre overflateareal som er større enn 20 % av det totale ytre overflatearealet av plastinnerfdringen.

7. Fremgangsmåte for å fabrikkere en preform i henhold til krav 1, hvori det støpte ytre laget (80) sprøytestøpes med en øvre del (88) samsvarende med, og tilstøtende til, inneforingens øvre del (56), og hvori den ytre øvre delen sprøytestøpes for å inkludere midler (86) for å akseptere en stengning (closure).

8. Fremgangsmåte for å fabrikkere en preform i henhold til krav 7, hvori prosessen utføres slik at lengden av den krystallinske øvre delen (56) av plastinnerforingen omtrentlig samsvarer med lengden av det støpte ytre laget med en innretning (86) for å akseptere en stengning.

9. Fremgangsmåte for å fabrikkere en preform i henhold til krav 1, hvori plastinnefrdringen er laget hovedsakelig av polyetylentereftalat.

10. Fremgangsmåte for å fabrikkere en preform i henhold til krav 1, hvori plastinnerforingen er laget av en blanding av plastmaterialer.

11. Fremgangsmåte for å fabrikkere en preform i henhold til krav 10, hvori minst ett av plastmaterialene som anvendes er polyetylentereftalat.

12. Fremgangsmåte for å fabrikkere en preform i henhold til krav 1, hvori plastinnerforingen er laget av et plastbarrieremateriale.

13. Fremgangsmåte for å fabrikkere en preform i henhold til krav 1, hvori plastinnerforingen er laget med en flerlags konstruksjon.

14. Fremgangsmåte for å fabrikkere en preform i henhold til krav 13, hvori minst ett av lagene av plastinnerforingen er laget av et plastbarrieremateriale.

15. Fremgangsmåte for å fabrikkere en preform i henhold til krav 14, hvori barrierematerialet som anvendes er valgt fra gruppen bestående av etylenvinylalkohol (EVOH), polyetylennaftalat (PEN), eller en kombinasjon av disse.

16. Fremgangsmåte for å fabrikkere en preform i henhold til krav 1, hvori det støpte ytre laget er laget av gjenvunnet plast.

17. Fremgangsmåte for å fabrikkere en preform i henhold til krav 1, hvori minst en del av det støpte ytre laget (80) er varmebehandlet.

18. Fremgangsmåte for å fabrikkere en preform i henhold til krav 17, hvori varmebehandlingen av det ytre laget (80) er varmeherding.

19. Fremgangsmåte for å fabrikkere en preform i henhold til krav 1, hvori preformen er laget med plastinnerforingen omfattende et legeme (52) med sylindriske vegger, med en konisk sylinder/egget skulder som strekker seg oppover fra legemet (52), og med en øvre del med sylindriske vegger som strekker seg oppover fra skulderen.

20. Fremgangsmåte for å fabrikkere en preform i henhold til krav 19, hvori minst en del av skulderen er krystallisert.

21. Fremgangsmåte for å fabrikkere en flerlags plastpreform som angitt i et av de foregående krav, hvori preformen er sprøytestøpt for å tilveiebringe en beholder.