NO314884B1

NO314884B1 - Anordning for betjening av et aggregat i en motorvogns drivtransmisjon

Info

Publication number: NO314884B1
Application number: NO19970303A
Authority: NO
Inventors: Robert Fischer; Norbert Esly; Reinhard Berger; Karl-Ludwig Kimmig
Original assignee: Luk Getriebe Systeme Gmbh
Priority date: 1996-01-31
Filing date: 1997-01-24
Publication date: 2003-06-10
Also published as: JPH09207600A; ITMI970182A1; BR9700828A; FR2783581B1; FR2744188B1; FR2744188A1; JP4241946B2; US5954178A; NO970303L; GB9701623D0; GB2309761B; FR2783581A1; IT1290224B1; DE19700935A1; KR100497801B1; NO970303D0; KR980003098A; GB2309761A

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en anordning for drift av minst et aggregat i en kraftoverføringsmekanisme for en motorvogn, hvilke aggregat kan være en av en motor, et transmisjonssystem eller et dreiemomentoverførings-system, hvor anordningen omfatter en styreenhet og et antall signaloverførende sensorer koblet til styreenheten, og hvor styreenheten omfatter drivmidler for å drive minst et aggregat, hvor drivmidlene omfatter en motor og en transmisjon i et dreiemoment-mottaksforhold med motoren.

Oppfinnelsen har som formål å frembringe en anordning av ovennevnte art som muliggjør automatisert betjening av et aggregat, eksempelvis et dreiemoment-overføringssystem eller et gir. Formålet er også å frembringe en slik anordning som er liten og av kompakt konstruksjon med et derav følgende, lite plassbehov. En slik anordning må også kunne fremstilles på enkel og prisgunstig måte, samtidig som tap av komfort grunnet en slik prisgunstig konstruksjon, stort sett unngås.

Ifølge oppfinnelsen vil dette oppnås ved at aktivatoren omfatter en drivenhet, hvor drivmidlene videre omfatter minst et utgangselement i form av en aksialt forskyvbar tannstang mellom transmisjonen og det minst ene aggregatet, og en kraftakkumulator innrettet til å overføre kraft direkte til det minst ene utgangselement.

Andre fordelaktige utførelsesformer av anordningen ifølge oppfinnelsen fremgår av krav 2-59, idet noen av disse utførelsesvarianter og/eller modifikasjoner, selvstendig eller i forbindelse med ingressen av det eller de selvstendige krav, er kjennetegnende for oppfinnelsen.

Anordningene er fordelaktige, særlig på grunn av sin plassbesparende konstruksjon, særlig aktivatorene som beveger utgangselementet i sideretning, f.eks. ved hjelp av en gaffel. Derved muliggjøres plassbesparelse i aksialretning. Andre utførelsesformer er lange og meget slanke med henblikk på plassbesparelse. Bruken av ett enkelt gir er også fordelaktig.

Ved et motor- eller girforankret system spares dessuten de forbindelseselementer som ellers er nødvendig hvis aktivatoren skal være fast forbundet med karosseriet. Som elementer kan i disse tilfeller trykkmiddelforbindelser være koplet, f.eks. med skruer eller flenser, til aktivatoren. Giversylinderen kan også med fordel inngå som del av aktivatoren.

Hvis aktivatoren har flertrinnsgir, kan valget av det enkelte trinn være fordelaktig ved at den totale girvirk-ningsgrad kan bli optimal.

Videre kan det være hensiktsmessig at elektronikken for styring av aktivatoren er innmontert i denne. I aktivatoren kan det også på hensiktsmessig måte være innmontert en sensor for posisjonsboring. Det kan også være fordelaktig at en innrykksposisjon for dreiemomentover-føringssystemet kan innstilles eller fikseres ved hjelp av aktivatoren, med styre-enheten i passiv tilstand. I dette øyemed kan kraftakkumulatoren være av slik konstruksjon at det automatisk innstilles en posisjon for innstilling av et forutgitt, overførbart dreiemoment. Dette kan også oppnås med rastrering i bestemte posisjoner. Det kan også oppnås f.eks. med permanent bestrømming av aktivatormotoren. Videre kan det opprettes en belastningsmoment-sperring, f.eks. med en slyngfjær eller en bremse på motorakselen eller en ekstraaktivator.

Oppfinnelsen er nærmere forklart i det etterfølgende i tilknytning til de medfølgende figurer, hvori: fig. la og lb viser et skjematisk riss av en motorvogn; fig. 2 viser et skjematisk riss;

fig. 3a og 3b viser et dreiemoment-overføringssystem; fig. 4a og 4b viser karakteristikklinjer;

fig. 5-14 viser betjeningsanordninger, så som aktivatorer;

fig. 15a og 15b viser skjematiske riss;

fig. 16a-19b viser betjeningsanordninger, så som aktivatorer;

fig. 20 viser et skjematisk riss;

fig. 21a og 21b viser en betjeningsanordning;

fig. 21c og 21d viser snitt av en aktivator;

fig. 25a-25d viser justeringsmekanismer;

fig. 25e og 25f viser hver sin aktivator;

fig. 25g viser en justeringsmekanisme;

fig. 25g og 25h viser en aktivator;

fig. 26a og 26b viser en justeringsmekanisme;

fig. 27a-27e viser en aktivator;

fig. 28a-36 viser en aktivator.

Fig. 1 viser skjematisk et kjøretøy 1, f.eks. en motorvogn, med et drivverk 2, så som en forbrennings-kraftmaskin eller motor, som gjennom en dreiemoment-overf øringssystem 3 er funksjonelt forbundet med en drivanordning 4. Dette overføringssystem 3 kan være i form av en friksjonskopling, en lamellkopling, en omformer-overspenningskopling i en dreiemomentomformer, eller av en annen utførelsesform. I eksemplet ifølge fig. la er dreiemoment-overføringssystemet 3 anordnet mellom motoren 2 og drivanordningen 4, hvorved et drivmoment fra motoren 2 overføres gjennom dreiemoment-overføringssystemet til drivanordningen 4 og derfra på den drevne side til en dreven aksel 5 og gjennom differensialen 5a til en bakenforliggende drivaksel 6.

Dreiemoment-overføringssystemet 3 er vist som en kopling som kan være av selvinnstillende, selvjusterende og slitasjekompenserende type.

Den viste giranordning er håndsjaltegir, f.eks. trappegir. Det kan imidlertid også være et automatgir eller et automatisert sjaltegir. Giret, særlig automatgiret, kan også være forbundet med et dreiemoment-overføringssystem, f.eks. en kopling eller friksjonskopling, på den drevne side. Dreiemoment-overføringssystemet kan også være anordnet som startkopling og/eller dreiemomentomformer med overspenningskopling og/eller vendesatskopling og/eller sikkerhetskopling med målrettet kontrollerbart, overførbart moment.

Dreiemoment-overføringssystemet 3 har en drivside 7 og en drevet side 8, hvor et dreiemoment overføres fra drivsiden 7 til den drevne side 8.

Dreiemoment-overføringssystemet 3 kontrolleres ved hjelp av en styreanordning 13, som omfatter aktivatoren og styre-elektronikken, slik at sistnevnte også kan innmonteres i et separat ytterhus. Styre-enheten 13 kan innbefatte styre- og arbeidselektronikken for styring av elektromotoren 12, og som eventuelt også inngår i styreanordningen 13. Det kan derved oppnås at hele systemet blir kompakt og kan innplasseres i motorvognen ved innmontering av denne ene anordning 13.

Aktivatoren består av en drivmotor 12, eksempelvis elektromotor, som gjennom en giranordning, eksempelvis et snekkedrev, et spindeldrev, en rett tannhjulsutveksling, et planetdrev, et tangstangdrev, et veivarmdrev, eller et annet drev, betjener et utgangselement 12a. Drevet kan også være i form av et planet-rulle-gjengespindel-drev. Drevet 12b kan være av ettrinns- eller flertrinnstype, eksempelvis med to eller tre trinn, idet et snekkedrev kan kombineres eksempelvis med et veivarmdrev. Av andre kombinasjonsmuligheter kan f.eks. nevnes sammenkopling av et spindeldrev med gjengedrev og en rett tannhjulsutveksling, samt enhver annen mulighet for kombinering av de ovennevnte drev.

Fig. la viser en giranordning med et snekkedrev, samt et veivarmdrev, hvor støterstangen 12a påvirker sylinder-stemplet i en giversylinder 11. Giversylinderen i det trykkmiddelbetjente system vil gjennom en forbindelse 9 virke på en mottakersylinder 10, hvis utgangsdel 10a påvirker en utrykksinnretning 20 i dreiemoment-overførings-systemet, hvorved dreiemoment-overføringssystemets overførbare dreiemoment kan innstilles ved betjening av utrykksinnretningen 20, eksempelvis en utrykksgaffel. Ved bevegelse av opptakersylinderens 10a utgangsdel styres følgelig utrykksinnretningen 20 for kontrollering av det dreiemoment som kan overføres av koplingen. Aktivatoren for styring av dreiemoment-overføringssystemet kan omfatte trykkmiddelbetjenbare elementer, så som en trykkmiddelgiversylinder og en trykkmiddel-opptakersylinder, som er forbundet med hverandre gjennom en trykkmiddel-ledning. Disse trykkmiddel-elementer kan eksempelvis være i form av hydraulikkelementer eller pneumatikk-elementer, idet en elektromotorisk styring av giversylinderstemplet kan kontrolleres elektronisk.

Ved en friksjonskopling gjennomføres kontrolleringen av det overførbare dreiemoment ved at friksjonsbelegget på en koplingsskive presses målrettet mellom svinghjulet og trykkplaten. Alt etter stillingen av utrykksinnretningen 20, eksempelvis utrykksgaffelen eller en sentralutrykker, kan kraften som overføres til trykkplaten eller til friksjonsbelegget, hver gang kontrolleres målrettet, hvorved trykkplaten beveges mellom to endeposisjoner og kan innstilles vilkårlig på en posisjon. Den ene endeposisjon tilsvarer fullstendig innrykket koplingsstilling, og den annen endeposisjon en fullstendig utrykket koplingsstilling.

For kontrollering av et overførbart dreiemoment som eksempelvis er mindre enn forbrenningsmotorens nominelle dreiemoment, kan således trykkplaten styres til en posisjon i en sone mellom de endeposisjoner.

I avhengighet av tiden kan det overførbare dreiemoment styres variabelt og det kan derved oppnås momentetter-føring. Styringen etter momentetterføringen innebærer at dreiemoment-overføringssystemets overførbare dreiemoment, med fratrekk av dreiemomentverdier i forbindelse med effektavgreninger på grunn av ekstraforbrukere, f.eks. klima-anlegget eller andre ekstraforbrukere, etterfølges stort sett innenfor et toleransefelt.

Det kan imidlertid også tilstyres målrettet overfør-bare koplingsmomenter som ligger klart over det momentant rådende motormoment. Dreiemoment-uregelmessigheter, f.eks. i form av dreiemoment-topper, dempes og/eller isoleres. For kontrollering av dreiemoment-overføringssystemet omfatter styre-enheten 13 en styre-elektronikk som står i funksjonell forbindelse med sensorer og eventuelt med andre elektronikkenheter. Som sensorer kan det eksempelvis anvendes en koplingsstillingssensor 14, en strupeventil-sensor 15, en motorturtallssensor 16 og en hjulturtalls-sensor 17, idet girinngangsakselen kan beregnes med tacho-sensoren eller turtallssensoren 17, og med kjennskap til den innkoplede tannhjulsoversettelse. Videre er det anordnet sensorer, f.eks. en sjaltehensikt-sensor 19 ved girstangen 18 i giranordningen 4, samt en girtrinns-sporingssensor 19a for detektering av i hvert fall den aktuelle girstilling, hvorved en analogsensor 19a likeledes muliggjør detektering av enhver stilling i sonen mellom girinnkoplingsstillingene. Ved hjelp av en analog sjalte-hensiktssensor og en analog girtrinnsstillingssensor kan enhver bevegelse av girstangen 18 og de inngående gir-sjalte-elementer i giranordningen 4 detekteres, for bestem-ming av en sjaltehensikts- og/eller av den aktuelle gir-trinnsstilling eller den nærmest etterfølgende girtrinns-innkoplingsstilling.

Styre-enheten 13 kan stå i signalforbindelse med en motorelektronikk eller en elektronikk for styring av en automatisert giranordning, eller med en elektronikkenhet i et antiblokkeringssystem (ABS) eller en antisluringsregula-tor (ASR).

Fig. lb viser en motorvogn 1 med en drivmotor 2, et dreiemoment-overføringssystem 3, en giranordning 4, med en bakenforliggende drivaksel 5, en differensial 5a, en drivaksel 6 med drevne hjul. Dreiemoment-overføringssystemet 3 er identisk med overføringssystemet ifølge fig. la, med en drivside 7 og en dreven side 8. Styre-enheten 13 med en elektromotor 12 som drivelement og et drev 12b omfatter et mekanisk utgangselement 12a, som virker direkte på en betjeningsinnretning 20, så som en utrykksgaffel eller sentralutrykker. Hydraulikkenheten som er vist i fig. la, er ikke til stede, og styre-enheten kan være installert i sonen ved koplingsklokken eller girklokken, hvor det mekaniske utgangselement 12a kan rage inn i koplings-kammeret. Som sensorer anvendes de samme sensorer 15-19, samt koplingsstillingssensoren 14 som vist i fig. la.

Fig. 2 viser et dreiemoment-overføringssystem 3 med et svinghjul 50 med en koplingsskive 51, en trykkplate 52, samt et betjeningselement 53 til forflytting av trykkplaten. Betjeningselementet 53 betjenes ved hjelp av ett utrykkslager 54 og en utrykksgaffel 55.

Koplingsskiven 51 omfatter to friksjonsbelegg 51a og 51b, som er atskilt i aksialretning og hvor det, aksialt mellom de to friksjonsbelegg 51a og 51b, er anordnet en beleggfjæring som ikke er vist i fig. 2. Beleggfjæringen kan eksempelvis være i form av fjærsegmenter.

Utrykksgaffelen 55 er svingbart opplagret om svingtap-pen 55a og innbefatter, i sonen 55b, et angrepspunkt som kraftpåvirkes gjennom et utgangselement 56 fra betjeningsaktivatoren eller betjeningsenheten 57. Denne betjenings-enhet 57 innbefatter en drivmotor 58, f.eks. en elektromotor, med et bakenforliggende gir 59, som kan være av ett-eller flertrinnstype. Giret 59 kan være konstruert med gjengespindel eller rett tannhjulsveksel, eller planetdrev eller snekkedrev, samt veivarmdrev, som også kan være kombinert med hverandre.

Utgangselementet 56 i aktivatoren 57 mottar kraft fra en kraftakkumulator 60, med henblikk på redusering eller kompensering av den kraft som behøves for utrykking eller innrykking av koplingen og som må leveres av drivmotoren 58. Beleggfjæringen mellom friksjonsbeleggene 51a og 51b, samt eventuelt kraftakkumulatoren 60, som kan være integrert med elementet 53, som eventuelt er i form av en tallerkenfjær, danner en enhet på slik måte at den er bestemmende for den nødvendige kraft for inn- og utrykking ved hjelp av forspenningen og betjeningskreftene fra ovennevnte kraftakkumulator. Friksjonskoplingen kan eksempelvis være av en type hvor elementet 53 er i form av en helt enkel hevarm uten kraftlagringsvirkning, slik at koplingen i denne tilstand må trykkpåvirkes, for å sikre et overfør-bart dreiemoment. Kraftakkumulatoren 60 påvirker utrykkslageret, for såvidt som at det ved forspenning av kraftakkumulatoren 60 kan innstilles et kraftminimum for en delvis innrykket tilstand, slik at koplingen, uten aktivatorbetjening og uten selvsperring, innrykkes automatisk, f.eks. på det halve nominelle dreiemoment.

Hvis elementet 53 virker som hevarm, men samtidig også som kraftakkumulator, kan kraftakkumulatoren 60 justeres slik at drivmotoren 58, kan utøve en kraft, ved betjening under trykk av utrykkslageret 54 og så vel i strekk- som i trykkretning. Dette kan eksempelvis foregå ved at kraftakkumulatoren 60 er forspent og i en delsone av sin betjeningsbane utøver en kraft av minimumsstørrelse eller av nullstørrelse.

En kopling er vist i planriss i fig. 3 a og i fig. 3 b i snitt langs linjen I-l i fig. 3 a. Det er vist en tallerkenfjær 100 med tallerkenfjær-tunger 101 og tungespisser 102 som er krummet, for å tjene som angrepselement for ett utrykkslager. I tungenes radiale ytterparti er det anordnet profileringer 103 med henblikk på stabilitet eller minsket tallerkenf jaer-tungebøyning. Tallerkenfjær-tungene er at-skilte gjennom slisser 104, hvis radiale endeparti utmunner i åpninger. I det radiale ytterparti går tallerkenfjæren 100 over i en forankringssone eller dekselseksjon 106, som ved hjelp av forankringsdeler 107 tjener for fastgjøring av koplingen til svinghjulet 108. Samtidig er det anordnet forankringselementer 109 som, f.eks. ved hjelp av blad-fjærer fastgjør trykkplaten 110 til koplingsdekslet 106 eller til den bladfjærformede konstruksjonsdel 100. Videre omfatter koplingen en trykkplate, samt et betjeningselement 111 med tallerkenfjær-tunge eller hevarm, hvorigjennom trykkplaten kan kraftpåvirkes slik at en skjematisk vist koplingsskive 112 med friksjonsbelegg kan kraftpåvirkes mellom et svinghjul og trykkplaten, for kontrollering av en kraftoverføring mellom en drivmotor og et drev. Koplingene er konstruert som vist med heltrukne linjer.

Dersom tallerkenfjæren 100 ikke er forspent, trykkbelastes hevarm-elementet 111, for at koplingen skal innrykkes. Hvis tallerkenfjæren 100 er forspent, strekkbelastes koplingen, for å utrykkes.

I samvirkning med kraftlagrene i hele systemet, eksempelvis beleggfjæringen eller kompensasjonsfjæren 60, er det mulig å tilrettelegge dreiemoment-overføringssystemets på-dragsfrie tilstand, slik at koplingen enten er innrykket, slik at dreiemoment-overføringssystemets nominelle dreiemoment kan overføres, eller koplingen er utrykket, hvorved stort sett intet dreiemoment kan overføres, eller at det overførbare dreiemoment innstilles på en størrelsesorden mellom det maksimalt og det minimalt overførbare dreiemoment .

Hvis tallerkenfjæren er slik forspent, eksempelvis med kompensasjonsfjæren 60 kraftpåvirket, at eksempelvis 50% av det nominelle dreiemoment kan overføres i ubetjent tilstand, må friksjonskoplingen, ved en økning i det overfør-bare dreiemoment, gjentrykkes, og krafpåvirkes i "åpnings"-retning, som i strekk, ved en redusering av det overførbare dreiemoment.

Dreiemoment-overføringssystemet 3 ifølge fig. 1 a og 1 b kan også være i form av en selvinnstillende kopling, som kjent eksempelvis fra tysk off.-skrift DE-OS 42 39 291, 43 06 505, 42 39 289 og 43 22 677, hvortil det henvises i forbindelse med den foreliggende søknad. Denne selvinnstillende kopling omfatter en mekanisme som utjevner eller kompenserer slitasjen f.eks. mellom koplingsskivens friksjonsbelegg, ved etterjustering av et element.

Den anordning ifølge oppfinnelsen som er vist i fig. 2, samt i fig. 3 a og 3 b, omfatter i hovedsak en kombinasjon av følgende konstruksjonsdeler eller særtrekk som innbefatter dels en kopling, så som gjentrykket eller trykket eller trukket eller gjentrukket, en elektromotor, et drev som eksempelvis er selvsperrende, med eller uten belast-ningssperring, en kompensasjons- eller hjelpefjær, som medvirker med trykkoverføring til koplingen, og dels en momentetterføring og en gripepunkt- og/eller friksjons-verdiadapsjon. Momentetterføringen beskriver en styrings-fremgangsmåte som utmerker seg ved at det kontrollerte og overførbare dreiemoment innstilles slik ved hjelp av en aktivator, at det befinner seg innenfor et toleranseområde for det aktuelle motormoment, slik at en etterføring av det overførbare dreiemoment stort sett foregår innenfor et toleranseområde om rotormoment-karakteristikken som funksjon av tiden. En slik momentetterføring er kjent fra off.-skrift DE 19 504 847, hvortil det henvises i dets helhet.

I motsetning til en kraftpåvirket kopling med en forspent tallerkenfjær, vil en gjentrykket kopling tilsynela-tende kunne åpnes uten bruk av kraft. Den gjentrykkede kopling har således ingen fjær eller bare en svakt forspent fjær, som grunnet indre forspenninger utøver en mottrykkskraft.

Momentoverføringen kan således fremkalles av en ekstra eller ytre kraftinnvirkning på utrykkslageret, se fig. 2. En slik kopling kan være meget enkelt konstruert, og i stedet for deksel og tallerkenfjær for mottrykk-utøvelse kan det anvendes en integrert konstruksjonsdel, som langs ytterkanten er forbundet med bøyelige og i seg selv stive hevarmer som vist f.eks. i fig. 3 a og 3 b, og hvor ytterkanten kan fastskrues eller fastnagles direkte på svinghjulet. Ved trykkoverføring fra utrykkslageret til hevarmene blir mottrykksplaten, f.eks. trykkplaten, tvunget mot koplingsskiven. Hevarmene eller tallerkenfjærtungene kan følgelig være utformet i ett med koplingsdekselet. Det kan også råde en liten forspenning.

For å sikre at parkeringsbremsen fungerer også ved utkoplet styre-enhet, dvs. at koplingen, ved innsjaltet gir, i hvert fall er lukket i slik grad at et stort dreiemoment kan overføres og motorslepemomentet forhindre bortrulling av kjøretøyet, må en slik kopling gjentrykkes. Derved står følgende muligheter til rådighet: Ved innstilling av en motsvarende utrykksbane, eksempelvis for tenningen, i de angjeldende situasjoner og ved en selvsperrende aktivatorkonstruksjon, f.eks. i form av et selvsperrende drev i aktivatoren, se 59 i fig. 2, kan parkeringsbremsen bringes i funksjon også etter at aktivatorens elektromotor er utkoplet.

For øvrig kan et ikke-selvsperrende drev eller et ikke-selvsperrende aktivatorsystem eller et ikke-sperrbart aktivatorsystem som ved hjelp av en sperreanordning danner en parkeringsbremse, være av en fordelaktig konstruksjon hvor koplingens mottrykkskraft, som er nødvendig for parkeringsbremsefunksjonen, frembringes av en kraftlagrer, eksempelvis en fjær, utenfor koplingen, hvorved kraftlagreren overfører kraft til koplingen mens aktivatoren befinner seg i utkoplet tilstand.

På grunn av en permanent kraft i overføringsbanen mellom et ikke-selvsperrende drev 59 eller en lastsperring eller en ytre fjær, eksempelvis fjæren 60 ifølge fig. 2, er det gunstig at det mellom koplingens utrykkslager og aktivatorens utgangsdel anordnes en mekanisk overgangsstrekning som kan opprettes ved bruk av et mekanisk stangsystem eller en bowdentalje. Det kan også velges trykkmiddelstyrte overgangsstrekninger, eksempelvis hydraulikk-overgangsstrekninger eller pneumatikk-overgangsstrekninger.

I denne forbindelse kan det være særlig fordelaktig at aktivatorens utgangsdel virker direkte på en utrykksgaffel eller et dermed forbundet element, slik at overgangsstrek-ningen kan opprettholdes mest mulig minimal eller direkte.

Kraftlagreren 60, som anvendes utenfor koplingen, skal dessuten benyttes for å understøtte elektromotoren 58 og medvirke når motoren innstiller høye koplingsmomenter for overføring gjennom koplingen.

I forbindelse med dette beskrevne system kan det ved en elektronisk koplingsstyring med en gjentrykket kopling, kraftlagrer 60 og en styringsmetode med momentetterføring, være gunstig at sonene med den minste motorbelastning og med den største betjeningshyppighet stort sett sammen-faller.

I fig. 4a er det vist en betjeningskraft Ffc langs innrykksbanen S^nnj-ykjj, hvor kurven 150 angir en elektromotors betjeningskraft uten anvendelse av en kompenseringsfjær eller hjelpefjær 60, og kurven 151, motorens betjeningskraft under medvirkning av en slik kompenseringsfjær 60. Kurven 150 strekker seg langs hele innrykksbanen i det positive område og kurven 151 i det negative område ved innrykksbanen 0 og i det positive kraftområde ved maksimal utrykkingsbane, idet kraften har et nullpunkt i sonen langs banen Si-

Diagrammet i fig. 4 b viser betjeningshyppigheten eller prosesshyppigheten hos en aktivator eller en elektromotor ved bruk av en momentetterføring langs innrykksbanen Sinnj-y^^, hvorved en prosesshyppighet er størst ved en momentetterføring ved et overførbart middel-dreiemoment eller en middel-innrykksbane. Denne prosesshyppighet kan forklares ved at det, ved en innrykksbane som er beregnet i millimeter, forekommer en hyppigst opptred-ende endring, f.eks. på en millimeter, om en fast betjeningsbane langs den midtre innrykksbane. Momentetterføringen tillater slike betraktningsmåter ved en forandring på eksempelvis 1 mm av innrykksbanen, fordi det, grunnet anpassingen av det overførbare dreiemoment til det aktuelle motormoment, hver gang bare er nødvendig med en ganske liten endring av innrykksbanen, for at det overførbare dreiemoment skal etterfølge det aktuelle motormoment innenfor toleranseområdet.

Fig. 4 a og 4 b viser tydelig at ved målrettet bruk av en kraftlagrer kan betjeningskraftens størrelsesmessige kraftminimum innstilles, som funksjon av innrykkesbanen, på den verdi hvor prosesshyppigheten, avsatt langs innrykksbanen, har sitt maksimum. Dette innebærer at de hyppigste betjeninger eller kraftoverføringer fra motoren foregår i dreiemoment-overføringssystemet i et kraftområde som er stort sett lik null eller litt større eller mindre enn null. De største krefter må størrelsesmessig kunne tilveie-bringes ved maksimal eller ved minimal innrykksbane, hvorved disse krefter, ved meget liten prosesshyppighet i forhold til den maksimale hyppighet, bare relativt sjelden overføres.

En slik dimensjonering av elektromotoren eller av hele kraftakkumulatorsystemet kan følgelig være fordelaktig, hvis prosesshyppigheten og det størrelsesmessige betjen-ingskraftminimum er avstemt i forhold til hverandre.

I et system med gjentrykket kopling, fjær og moment-etterføring vil sonene med minst motorbelastning og størst betjeningshyppighet sammenfalle på gunstig måte. Under drift vil det i størstedelen av tiden bare behøves et relativt lite koplingsmoment, slik at det nødvendige koplingsmoment kan innstilles med stort sett minimalt kraftforbruk ved utnyttelse av elektromotormomentet.

Det kan være hensiktsmessig å anvende en tilstrekkelig sterkt forspent, myk fjær, som langs hele driftssonen bare utøver en lite varierbar fjærkraft.

En slitasjebetinget forskyvning av driftspunktet kan erkjennes eksempelvis ved gjennomført gripepunkt-adaptering i løpet av styringsprosessen og/eller en adaptering av friksjonsbeleggenes friksjonsverdi, og kompenseres ved parameteradaptering.

Fig. 5 viser skjematisk en aktivator som kan anvendes for betjening av en elektronisk styrt dreiemoment-overfø-ringssystem, innbefattende en elektromotor 200 med en polmantel 201, hvor elektromotorens drivaksel er forbundet med en gjengetapp 202 eller anordnet i ett med denne. Gjenge-tappen 202 opptas i en mutter 203, slik at dreining av motorens 200 utgangsaksel 206 medfører aksial forskyvning av mutter 203. Videre står mutteren 203 i forbindelse med et føringsrør 204 med en holdeplate 205. Denne holdeplate

205 står videre i forbindelse med aktivatorutgangselementet 206, slik at dette, ved aksial forskyvning av mutteren 203, likeledes forskyves i aksial retning og kan styre et dreiemoment-overf øringssystem. Utgangselementet 206 understøttes i en opplagring 207, for at aksialkrefter skal kunne kompenseres eller oppfanges.

En kraftlagrer 208 er anordnet koaksialt ved motor-aksen og med aksen for gjengespindelen 202. Kraftlagreren kan imidlertid også være plassert parallelt med den ene akse og koaksialt med den annen akse. Videre kan kraftlagreren strekke seg langs hele eller bare langs en del av gjengespindelen. Kraftlagreren 208 er anordnet i aksialretning mellom dreie-elementet 205 og ytterhusveggen 210 på motorsiden, og overfører kraft i aksialretning til elementet 205. Ved hjelp av forankringsdeler 211 kan kraftlagreren være fastgjort til ytterhuset eller til ytterhusveggen 210 på motorsiden og til elementet 205, og kan derved også belaste elementet 205 i strekkretningen. Derved oppnås at kraftlagreren 208 kan overføre kraft til elementet 205 og til aktivatorens utgangsaksel 206 i strekk- og trykkretning i avhengighet av kraftlagrerens forspenning.

Fig. 6 viser en aktivator 300 med en motor 301 med polmantel 302, hvor en gjengespindel 304 er anordnet på ut-gangssiden ved motorakselen 303 eller anordnet i ett med denne. Gjengespindelen opptas i en mutter 305, som derved forskyves i aksialretning ved dreiebevegelse av gjengespindelen 304. På mutteren er det i aksialpartiet, som er vendt fra motoren, anordnet en ansats 306, som i sin aksiale ytterende 307 er forbundet med aktivatorens utgangsdel eller utformet som denne.

I det fremre aksialparti 308 av motoren 301 er det anordnet en plate 309 som avstøttes mot et utadragende parti 302 a ved motorhuset 302. Elementet 310 er en sirkelring-formet konstruksjonsdel, som er innskjøvet, i hvert fall delvis, over polmantelen 302, hvorved elementet 310 gjennom forbindelsesdeler 311 er fastgjort til konstruksjonsdelen 309, og en kraftlagrer 312, f.eks. en fjær, er montert koaksialt med motorakselen og aksialt i sonen mellom konstruksjonsdelene 310 og 309. Polmantelen omgripes i aksialretning av i hvert fall noen armer 313, som utgår fra mutteren 305, slik at ytterendene 313 a av armene 313 kan tilføres kraft fra kraftlagreren 312. Videre kan det eksempelvis være anordnet holdere 314, som tillater at kraftlagrerne 312 ligger an mot eller er opphengt i endepartiene 313 a av i hvert fall noen armer 313. Kraftlagreren kan derved utøve trykk- og strekk-krefter.

Videre kan kraftlagreren 312, ved hjelp av en smekklås-forbindelse, være opphengt i opptakspartiet 315, og kan derved strekk- og trykkbelaste utgangselementet 307 gjennom armene 313, for styring av et dreiemomentover-føringssystem. Mellom ytterendene 313 a av armene 313 og polmantel-elementet 302 a kan det på hensiktsmessig måte være anordnet en belg 316, som skal beskytte gjengespindelen 304 og gjengene i mutteren 305 eksempelvis mot til-søling.

Anordningen ifølge fig. 6 kan også med fordel være av en utførelsesform hvor polmantelveggen ved én aksialende av polmantelen 302 b er ombrettet eller falset, slik at kraftlagreren 312 er selvforankret til en polmantelknast, og konstruksjonsdelen 310 følgelig selv kan utformes av polmantelmaterialet. En knast kan også fastklebes, fastsveises, fastnagles, fastloddes eller fastskrues på polmantelhuset. Fig. 6a viser en slik montering av en kraftlagrer 312 ved et anslag 330, som er tilvirket av sideveggen av polmantelhuset 302 og utformet samtidig med en holderdel 331, for at kraftlagreren både skal kunne strekk- og trykkbelastes. Fig. 7 viser en betjeningsanordning 400 med en elektromotor 401, en polmantel 402 og en motorutgangsaksel 403, hvorpå en snekke 404 er påmontert eller forbundet dreiefast med motorakselen. I et lager 405 er motorakselen 403 opplagret, slik at kraftkomponenten som virker mot snekken vinkelrett mot motorakselen 406, kan oppfanges av lageret. Snekken 404 står i inngrep med et snekketannhjul 407, som er dreibart opplagret om en akse 408 og hvor det, koaksialt med snekketannhjulet 407 er anordnet et annet tannhjul, så som sylindertannhjulet 409. Sistnevnte tannhjul står i inngrep med fortanningen 410 på en tannstang 411, som ved hjelp av lageret 412 er slik opplagret at den, ved dreiebevegelse av sylindertannhjulet 409, forskyves i aksialretning. Tannstangen 411 innbefatter et anslag 413, som danner aktivatorens utgangsdel.

Det ene endeparti 414 av tannstangen 411 kraftpåvirkes av en kraftlagrer 415, som er montert mellom elementet 414 og ytterhusveggen 416. Tannstangen er anordnet i et plan parallelt med planet gjennom aksen for snekken 404 og snekketannhjulet 407.

Det kan være fordelaktig at tannstangens 411 bevegel-sesretning, som er angitt med pilen 417, forløper parallelt med aksen 406 for motorutgangsakselen 403. Ved en videre utførelsesform ifølge oppfinnelsen kan det imidlertid også være fordelaktig at aksen 406 danner en vinkel med bevegelsesretningen 417 for tannstangen 411.

Tannstangsopplagringen 412 kan med fordel være i form av et glidelager eller rullingslager, og det vil også være fordelaktig at tannstangen samtidig er opplagret i lagret i en retning vinkelrett mot bevegelsesretningen 417.

Fig. 8 viser en aktivator 500 med en drivmotor 501, eksempelvis en elektromotor, med en motorutgangsaksel 502, som er dreibar om aksen 503.

Bakenfor elektromotoren er det montert et spindeldrev, hvis skrugang 504 forløper i den aksiale forlengelse av motorakselen 502. Gjengespindel-skrugangen 504 kan med fordel være utformet i ett med motorakselen 502 eller være forbundet med denne. Videre omfatter spindeldrevet en mutter 505, som er funksjonelt forbundet med skrugangen 504 slik at mutteren 505, ved dreiebevegelse av motorakselen, forflyttes i aksialretning. Mutteren opptas i en føring 506. Videre er mutteren 505 utstyrt i aksialretning med en skyver 507, som er anordnet koaksialt om aksen 503. Mutteren 505 er utformet i ett med skyveren eller integrert med denne, idet konstruksjonselementet omfattende skyveren og mutteren også kan være todelt og forbundet med hverandre i en sammenføyningssone. Skyveren 507 opptas også, som rør-formet konstruksjonsdel, i ytterhuset 506. I et aksialt endeparti av ytterhuset 506 er det anordnet slisser 508, som opptar tapper 509 som er forbundet med skyveren 507. Fordi tappene 509 strekker seg gjennom slissene 508, er skyveren sikret mot fordreining. I det viste tilfelle omfatter skyveren to sidetapper som er innbyrdes motstående i forhold til aksen 530 og strekker seg utad gjennom hver sin sliss 508 i den rørformede konstruksjonsdel 506. Skyveren 507 og tappen 509 kan danne en konstruksjonsdel, hvorved det også kan være gunstig at tappen 509 innføres i en åpning i skyveren.

Tappene 509 styres med en gaffel 510, som er dreibart opplagret ved hjelp av tappene 509. Gaffelen 510 omfatter opptakersoner 511, hvori tappene 509 er opplagret. Ved tappene 509 er det videre anordnet en styresone 512, som finner anvendelse som kraftoverføringssone for en kraftlagrer 513. Kraftlagreren kraftpåvirker følgelig tappene 509 i aksialretning gjennom sonen 512. Kraftlagreren 513 er anordnet koaksialt med gjengespindelen 504 i ytterhuset 514 og avstøttes i aksialsonen 515 og mot elementene 512.

Gaffelen 510 omslutter i hvert fall halvdelen av elementet 506, i form av ytterhusvegg eller føringsrør, og omfatter en arm 521, som strekker seg utad gjennom en åpning 520 og tjener som aktivatorens utgangsdel. Gjennom en mekanisk eller trykkmiddelstyrt forbindelse betjener denne aktivator-utgangsdel 521 dreiemoment-overføringssystemet for inn- eller utrykking.

Ved hjelp av en belg 522 er åpningen 520 i aktivator-ytterhuset 514 beskyttet eksempelvis mot inntrengning av smuss og vann.

Slissen eller åpningen 508 med den innførte, gjennom-gående tapp 509, sikrer mutteren 505 mot dreining. En dreiemomentavstøttende lineærføring 523 kan også sikre mot dreining. Kraftlagreren 513 som avstøttes i ytterhuset og mot tappen 509 som rager utad fra føringsrøret, assisterer elektromotoren ved koplingsbetjeningen, slik at kraften som leveres av elektromotoren, kan reduseres og elektromotoren kan både strekk- og trykkbelastes, om nødvendig.

Denne aktivator 500 ifølge fig. 8 er egnet for direkte betjening av utrykningsspaken i et dreiemoment-overførings-system som er forbundet stivt med aktivator-utgangsdelen 521 og eventuelt dreibart om en akse for tappen som rager utad fra aktivatoren.

En sensor, f.eks. en lydeffekt-sensor, et potensiometer eller en induktiv bortgiver, som er innmontert i aktivatoren, kan spore skyvebevegelsesposisjonen av skyveren 507. Videre kan en turtall- eller turtallkrement-teller detektere i det minste en delomdreining av et element slik at styre-enheten, ved hjelp av sensorinforma-sjonen, kan beregne en betjeningsbane eller en posisjon.

I aktivatorhuset 514 er platinen 523 i det elektroniske styreapparat integrert, slik at såvel styre-som effektelektronikken kan opptas i aktivatoren.

Det fremgår av fig. 8 a at skyveren 507 er anordnet radialt inne i føringsrøret 506 i forhold til aksen 503, og at kraftlagreren 513 er montert radialt utenfor førings-røret 506, men inne i ytterhuset 514.

Fig. 9 viser en aktivator 600 med en elektromotor 601 og en motordrevet aksel 602, som er dreibar om aksen 603. I tilknytning til elektromotoren er det videre anordnet et spindeldrev med gjengespindel 604 og mutter 605. Inne i ytterhuset 606 er det anordnet en føringsvegg 607, som er utstyrt med slisser 608 hvori mutteren kan beveges glidende og berøringsfritt og hvor tapper 609 strekker seg gjennom slissene. Tappene 609 er forbundet med en skyver 610, som kan beveges glidende på føringsveggen 607. I forhold til rotasjonsaksen 603 forløper føringsveggen 607 radialt innenfor skyveren 610, og en kraftlagrer 611 befinner seg radialt utenfor skyveren 610, men likevel radial innenfor ytterhuset 606.

Endepartiene 610 a av skyveren 610 kraftpåvirkes i aksialretning av kraftlagreren 611, som i aksialretning er innmontert mellom en ytterhusvegg 606 a og endepartiene 610 a. Som vist i fig. 8 a tjener tappene for opprettelse av en leddforbindelse med et endeparti 612 og en gaffel 613. Gaffelen 613 er på sin side forbundet med et utgangselement eller en utgangsstang 614, som rager utad fra ytterhuset 606 gjennom en sliss 615, som er lukket med en fleksibel belg 616.

Tappen 609 som strekker seg gjennom eller står i inngrep med slissen 608 i føringsrøret 607, sikrer mutteren 605 mot dreining, mens slissen 615 i ytterhuset 606 opptar utgangsdelen 614 og kan samtidig tjene for avstøtting.

Fig. 10 viser en aktivator 700 med en elektromotor 701 med et utgangselement i form av en mutter 702, som opptar en gjengespindel 703. Mutteren 702, som er dreiefast forbundet med motorakselen, danner sammen med gjengespindelen 703 et spindeldrev. Et aksialt endeparti 704 av gjengespindelen 703 er ved hjelp av en tapp 705 sammenkoplet med skyveren 706, idet tappene 705 strekker seg gjennom slisser 707 i ytterhuset 708 og låser spindelen 703 mot dreining. Videre tjener tappene 705 for dreibart tilkopling av en gaffel 709, hvis leddseksjoner 710 er forbundet med tappene. Videre omfatter gaffelen 7 09 et utgangselement 711, som strekker seg gjennom en sliss 712 i ytterhuset 713 og anvendes som betjeningselement for en automatisert kopling.

En kraftlagrer 715 som er innmontert koaksialt med aksen 714 i ytterhuset, kraftpåvirker skyveren 706 i aksialretning, idet skyverens aksiale endepartier 716 ligger tettende an mot ytterhuset 717. Kraftlagreren 715 samvirker med motoren 701.

Kraftlagreren 715 er på fordelaktig måte montert i slik stilling i forhold til elektromotorens 701 polmantel 718 at den, i hvert fall langs en del av sin aksiallengde, omslutter motoren radialt. Ifølge fig. 10 overdekker kraftlagreren elektromotoren omtrent i dennes halve konstruk-sjonslengde. Det kan også være fordelaktig at kraftlagreren omslutter elektromotoren 701 i dennes fulle lengde.

Elektromotorens 701 motoraksel er i form av en hulaksel med innergjenger. I forbindelse med en kort førings-lengde i aksialretning for skyveren 706 kan det derved innspares konstruksjonsplass.

I det utførelseseksempel som er vist i fig. 10, rager dessuten føringsrøret 717 i forlengelsen av føringsrøret 708 i hvert fall delvis ut over motorhuset eller motorens polmantel, hvilket bidrar til å forkorte det aksiale konstruksjonsplassbehov eller forhindrer at dette blir avhengig av kompensasjonsfjærens eller kraftlagrerens 715 aksiallengde.

Fig. 11 viser en aktivator 800 omfattende en motor 801 med en motorutgangsaksel 802. Akselen 802 er dreibar om aksen 803. Spindelen 804 er anordnet i ett med eller er dreiefast forbundet med motorutgangsakselen 802 og danner sammen med mutteren 805 et spindeldrev. Mutteren 805 er forbundet med en skyver 806 med en tildannet eller påmontert tapp 807. Tappen 807 strekker seg gjennom en sliss 808 i ytterhusveggen 809, og låser derved skyveren 806 mot dreining. Ved dreiebevegelse av spindelen 804 forflyttes skyveren 806 i aksialretning, for betjening av den dermed forbundne utgangsdel 810 i aksialretning. Utgangselementet 810 strekker seg i aksialretning gjennom en åpning 811 i aktivatorhuset 812. Utgangselementet 810 kan direkte styre en utrykksgaffel eller et annet betjeningselement i et dreiemoment-overf«ringssystem eller styre et dreiemoment-overf øringssystem ved hjelp av et stangsystem, en bowdentalje eller gjennom en trykkmiddel-overføringsbane.

Som trykkmiddel-overføringsbane kan det anvendes et hydraulisk eller pneumatisk ledningssystem hvorved en hydraulisk eller pneumatisk giversylinder vil påvirkes av utgangselementet 810. Denne giversylinder er, gjennom en trykkmiddelbane så som en hydraulisk eller pneumatisk ledning, forbundet med en mottakersylinder, hvis utgangsside betjener et dreiemoment-overføringssystem for inn- eller utrykking.

I ytterhuset 812 og radialt utenfor veggen 809 som igjen befinner seg radialt utenfor skyveren 806, er en kraftlagrer 813 innmontert koaksialt med aksen 803. I aksialretning er kraftlagreren 813 anordnet mellom veggen 812a og en kraftoverføringssone 814 for tappen 807, for å samvirke med elektromotoren ved betjening av et dreie-momentoverføringssystem, eksempelvis for gjennomføring av en kraftkompensering for kraftlagreren som er anordnet i en overføringsbane for aktivatoren. Aktivatoren ifølge fig. 11 er i stor grad av samme konstruksjon som aktivatoren ifølge fig. 8a, hvor sistnevnte aktivator omfatter en utgangsdel

521, som gjennom et koplingsledd 511, 509 er forbundet med skyveren og aktivator-utgangselementet ifølge fig. 11 er utformet i ett med skyveren og innrettet i aksialretning. Støteren eller utgangsdelen 810 er trykkraftutøvende.

Fig. 12 viser en aktivator eller et betjeningselement 900 med en drivmotor 901, f.eks. en elektromotor, med en motordrivaksel 902, en gjengespindel 903 og en gjengemutter 904, som sammen med gjengespindelen 903 danner et spindeldrev. Mutteren 904 er tilvirket i ett med en skyver 905 eller forbundet med denne, mens skyveren 905 kan beveges glidende innenfor en føringsvegg 906. Føringsveggen 906 kan bestå av en rørformet konstruksjonsdel med slisser 907, hvorigjennom tapper 908 er innført, for å låse skyveren 905 mot dreining og samtidig tjene som opptakssoner for kraft-overføringsfelter 909 for en kraftlagrer 910.

Kraftlagreren 910 er anordnet radialt utenfor førings-veggen 906 og radialt inne i aktivatorhuset 911.

Aktivatoren 900 ifølge fig. 12 er konstruert for strekkbelastning idet skyveren 905 er koplet eksempelvis til et bowdentrekk hvis kjernedel 912 er forbundet med skyveren 905 og hvis mantel 913 er sammenkoplet med ytterhuset 911. Fordi aktivatoren 900 er konstruert for en optimal strekk-kraft, er kraftlagreren 910 forskjøvet i forhold til kraftlagreren ifølge fig. 11, slik den ende 910a av kraftlagreren 910 som er forbundet med ytterhuset, befinner seg i ytterhusenden lengst fra motoren, mens den ende 910b av kraftlagreren som er bevegelig sammen med tappen 908, befinner seg i tappenden nærmest motoren. Kraftlagrerens, dvs. trykkfjærens eller skruetrykkfjærens, virkningsretning må, jevnført med aktivatoren ifølge fig. 11, være motsatt, slik at slissene 907 i føringsrøret 906 med de innførte tapper 908 rykker nærmere motoren 901 i aksialretning, og kraftlagreren 910 fjernes fra motoren i aksialretning.

De hittil viste aktivatorer styres med en bevegelig anordnet gaffel eller med utgangselementet for optimal strekk- eller trykkutøving i aksialretning, idet styringen, foruten ved hjelp av en gaffel, også kan gjennomføres på gunstig måte ved bruk av et stangsystem eller ved hjelp av en utrykksgaffel som gjennom et kuleledd er direkte forbundet med et utgangselement.

Gjennom et slikt kuleledd kan et utgangselement være direkte forbundet med skyveren, hvilket kan nødvendiggjøre en tredje sliss i et av føringsrørene, slik at kuleleddet vil befinne seg på den forlengede motor- og spindelakse, for å forebygge eller i det minste å redusere virkningen av et vippemoment mot skyveren. I mange tilfeller kan det også avvikes fra denne foretrukne utførelsesform, hvis vippe-momentet som utøves mot skyveren, ikke antar for høye verdier og ikke innvirker forstyrrende på aktivatorens funksj onsdyktighet.

Aktivatorene som er vist i de hittil beskrevne figurer, omfatter en spindel som har relativt liten stigning, for at elektromotoren, med sitt nominelle turtall, skal gi tilstrekkelig skal gi tilstrekkelig betjeningshurtighet og en motsvarende betjeningskraft. Gjennom et forankoplet reduksjonsgirtrinn kan gjengespindelens stigning økes, slik at den nødvendige betjeningsbane kan opprettes med redusert innbyrdes dreining av mutter og spindel.

Fig. 13 viser en aktivator 1000 med en motor 1001 med en motorutgangsaksel 1002 som er dreibar om aksen 1003. Bakenfor motorutgangsakselen 1002 er det innkoplet et totrinnsgir, hvor det første trinn innbefatter et sylindrisk tannhjulsdrev og det andre trinn et spindeldrevet.

I hvert fall ett av girtrinnene kan også være opprettet ved bruk av kjedehjul og en kjede eller et annet omslutningsgir eller en tannremdrift. Videre kan det anvendes et sylindrisk tannhjulstrinn med et mellomtann-hjul.

I et annet anvendelsestilfelle kan det være fordelaktig at elektromotorakslene er forbundet gjennom en kjegletannhjulstransmisjon med et utgangselement, hvorved aksen forløper parallelt eller avviker i en vinkel av 180°, slik at i hvert fall akselforlengelsene vil krysse hverandre.

I aktivatorhuset 1004 er det innmontert en elektromotor 1001, hvis aksel 1002 er forbundet med et dreiefast forankret sylindertannhjul 1005. Dette sylindertannhjul driver et andre sylindertannhjul 1006, som er dreibart, men uforskyvbart opplagret i aktivatorhuset 1004. I et lager 1007 er sylindertannhjulet 1006 opplagret dreibart i fast-lagt aksialstilling. Denne aksiale opplagring, og følgelig sylindertannhjulsopplagringen, kan opprettes ved hjelp av et holder- og sikringselement 1008.

Fortanningen på sylindertannhjulet 1006 står i inngrep med fortanningen på sylindertannhjulet 1005, hvorved det opprettes en drivforbindelse. Det andre sylindertannhjul overtar spindeldrevmutterens 1009 funksjon. Tannhjulene 1005 og 1006 kan eksempelvis være tilvirket som sprøyte-støpte plastdeler eller metalldeler, hvor mutteren 1009 på sylindertannhjulet 1006 kan inngå som gjengehylse. Ved hjelp av en dreiemomentopptakende lineærføring 1011 er spindelen 1010 opplagret i ytterhuset, hvorved denne opplagring samtidig har en dreiningsforhindrende funksjon. Koaksialt med lineærføringen er det anordnet en kraftlagrer 1012, hvis ene ende 1012a ligger an mot ytterhuset 1004, mens den annen ende 1012b er innført i et opptakerelement, f.eks. en mantel 1013.

Kraftlagreren 1012 samvirker med elektromotoren 1001 ved betjening av dreiemoment-overføringssystemet, hvorved fjæren avstøttes både mot ytterhuset og mot tallerkenele-mentet 1013.

Ved den aktivator 1000 som er vist i fig. 13, er det antydet to muligheter for styring av en utgangsdel, idet det på den høyre side i sonen 1050 kan være innkoplet en giversylinder eller en utrykksspak, direkte eller gjennom et ledd. Som vist til venstre i figuren, kan det i sonen 1051 eksempelvis være tilkoplet et bowdentrekk eller, likeledes direkte, en utrykksspak, hvorved utgangselementet strekkbelastes ved 1051 og trykkbelastes ved 1050.

Ved en utførelsesform med bare ett utgangselement kan den ene side 1050 eller den annen side 1051 være lukket av ytterhuset 1004.

Fig. 14 viser en aktivator 1000, som er av stort sett samme konstruksjon som aktivatoren 1000 ifølge fig. 13, men som skiller seg fra denne ved at kraftlagreren 1012 påvirker spindelen på omvendt måte. Ifølge fig. 14 er den ytter-husforankrede ende 1012c vendt mot sylindertannhjulet 1006, mens den bevegelige ende 1012d av kraftlagreren 1012 er vendt fra sylindertannhjulet 1006. Hermed er den ytterhus-forankrede ende av kraftlagreren 1012 ifølge fig. 13, enden 1012a og den bevegelige ende av kraftlagreren enden 1012b. Derved oppnås at et dreiemoment-overføringssystems kraft-retning er motsatt av kraftretningen for aktivatoren ifølge fig. 13. Således kan det opprettes eller utøves et betjeningstrykk i sonen 1061 og et betjeningstrykk i sonen 1062. Ved denne ombytting av strekk- og trykk-krefter kan det være nødvendig at fjæropplagringene, så som den ytterhus-forankrede eller den medbevegelige fjæropplagring, ombyttes. I dette utførelseseksempel vil også lineær-føringen 1011 skifte posisjon. Figurene 15a-15d viser skjematiske riss av en aktivator med et totrinnsgir, hvor det første trinn består av et sylindertannhjulsdrev og det andre trinn av et spindeldrev. Fig. 15a motsvarer en aktivator som vist i fig. 13, hvor motoren 1100 driver et sylindertannhjul 1102 gjennom en aksel 1101, og dette sylindertannhjul 1102 driver et sylindertannhjul 1103. Sylindertannhjulet 1103 er dreibart i lageret 1104, men fast opplagret i aksialretning, og sylin-dertannh julets 1103 hoveddel 1105 danner spindeldrevmutte-ren, idet spindelen 1106 er dreiefast, men aksialt forskyvbart opplagret i en lageranordning eller lineærføring 1107. Fig. 15b viser en motor 1200, som gjennom motorakselen 1201 driver et sylindertannhjul 1202, som igjen driver et

sylindertannhjul 1203, som er dreibart, men aksialt fastmontert i et lager 1204. Sylindertannhjulet 1203 omfatter en aksial forlengelse 1205a, som er forbundet med gjengespindelen 1205. Gjengespindelen står i inngrep i mutteren 1206 som er opplagret dreiefast, men aksialt forskyvbart, og hvor utgangselementet 1207 danner skyveren for mutteren 1206. I dette utførelseseksempel vil spindelen

rotere ved sylindertannhjulet og dreiningssikringen eller lineærføringen er anordnet mellom sylinder og sylindertannhjul, mens mutteren er opplagret dreiefast, men aksialt forskyvbart. Fig. 15c viser en drivmotor 1300 som, gjennom en motordrivaksel 1301, driver et sylindertannhjul 1302, som igjen driver et sylindertannhjul 1303. Sistnevnte tannhjul 1303 er dreibart, men fast i aksialretning i et lager 1304. Sylindertannhjulet og spindelen 1305 er dreiefaste, men innbyrdes forskyvbare i aksialretning, og mutteren i spindeldrevet 1306 er dreiefast forbundet med ytterhuset, slik at spindelen 1305, ved å rotere, samtidig forskyves i aksialretning. Fig. 15d viser en motor 1400 med en motordrivaksel 1401 og et sylindertannhjul 1402, samt et sylindertannhjul 1403 som er opplagret dreibart og fast i aksialretning i et lager 1404. Mutteren 1405 er dreiefast, men aksialt forskyvbart forbundet med sylindertannhjulet 1403, og en gjengespindel 1406 er ytterhusforankret, slik at når sylindertannhjulet 1403 roterer, bringes mutteren 1405 i rotasjon og forskyves aksialt, slik at elementet 1407 kan fungere som betjeningselement. Fig. 16a og 16b viser en aktivator av en type som er fordelaktig for å redusere den nødvendige konstruksjonsplass i aksialretning. I dette øyemed er fjæren 1501 i aktivatoren 1500 anordnet langs elektromotorens 1503 polmantel 1503. Gjennom den for øvrig åpne polmantel kan varmen som oppstår i elektromotoren, meget godt bortledes. Den forlengede motoraksel 1504 danner spindelen i spindeldrevet, hvorved dreiebevegelsen av motorakselen eller av spindelen 1504 omformes til en lineærbevegelse av en skyver 1505, som er sammenkoplet med spindelen 1504 gjennom en mutter 1506 som er dreibart opplagret i skyveren. Denne dreibare opplagring av mutteren i skyveren kan på fordelaktig måte minske risikoen for fastkiling eller bikking av spindeldrevet. På to føringsskinner 1507 forflyttes skyveren til hvert av to steder 1508 og 1509. Ved hjelp av en tetning 1510 beskyttes det indre av aktivatorhuset mot inntrenging av smuss eller vann, mens de utenforliggende føringsdeler beskyttes av en foldebelg 1511. Fjæren 1501 virker mot skyveren 1505a og mot ytterhuset 1502a, og kan derved samvirke med elektromotoren ved åpning eller lukking av koplingen. Bevegelsen for betjening av koplingen

gjennomføres ved hjelp av en svingarm 1512, som eksempelvis gjennom et kuleledd eller direkte er forbundet med utrykksarmen. Selve svingarmen 1512 er forbundet med skyveren 1505 gjennom et kuleledd 1513. Det indre av aktivatoren er også

i denne sone beskyttet av en foldebelg 1514 mot tilsøling.

Aktivatoren kan også sammenkoples med en overførings-bane, dersom skyveren er forbundet gjennom en støtestang med stemplet i en giversylinder, og elektromotoren styrer plasseringen av giversylinderstemplet ved hjelp av drevet. Giversylinderen kan være montert, f.eks. fastskrudd, på aktivatorhuset eller tilvirket i ett med dette. Giversylinderen og motorakselen eller spindelen, samt førings-skinnene, har parallelle akser.

Videre vil det være fordelaktig dersom styringen gjen-nomføres med et bowdentrekk og på gunstig måte mellom de to føringsskinner 1507, idet skyveren 1505 derved forflytter bowdentrekkets kjernedel.

Fig. 17a og 17b viser en aktivator 1600 omfattende et aktivatorhus 1602 og en elektromotor 1602, hvor en kraftlagrer 1603 er anordnet stort sett i sonen radialt utenfor elektromotorens polmantel 1602a. Motorakselen 1604a er dreiefast forbundet eller utformet i ett med en snekke 1604 i et snekkedrev. Snekketannhjul 1605 står i inngrep med snekken 1604, og den ende av motorakselen 1604a som er lengst fra motoren, er opplagret i et lager 1604b. Snekketannhjulet 1605 er opplagret for dreiebevegelse om en aksel 1606, som er forbundet med motorhuset. På snekketannhjulet 1606 er det anordnet et sylindertannhjul 1607 som, f.eks. ved sprøytestøping, er tilvirket i ett med snekketannhjulet 1605, som en konstruksjonsenhet. Videre kan sylindertannhjulet 1607 også være dreiefast innskjøvet på snekketannhjulet 1605.

Tannhjulet 1607 driver en tannstang 1608. Tannstangen styres ved hjelp av et rullelager 1609 på akselen 1606, en nåleplate 1610, samt en lineærføring 1611. Kombinasjonen av føringselementene 1609 og 1610 forhindrer at den ytre belastning innvirker forstyrrende på tanninngrepet mellom tannstangen og sylindertannhjulet. Fjæren 1603 ligger i den ene ende an mot aktivatorhuset 1601a og i den annen ende an mot en tallerkenfjær 1612 som står i forbindelse med tannstangen. Ved aksialbevegelse av tannstangen 1608 forflyttes tallerkenfjæren 1612 i aksialretning med derav følgende kraftoverføring fra fjæren 1603 til tallerkenfjæren 1612.

I sonen 1613 kan koplingen betjenes ved trykkutøving mot et element, eksempelvis en utrykksarm, et stangsystem eller en giversylinder, eller i sonen 1614 ved strekkpå-virkning av et element, f.eks. en utrykksarm, et stangsystem eller et bowdentrekk. Det indre av aktivatoren beskyttes av en belg 1615.

En annen mulighet er at et veivarmdrev er forbundet med snekketannhjulet 1605 og utstyrt med et mellominnkoplet rotasjonshjuldrev. Fig. 18a og 18b viser en aktivator 1700 med en elektromotor 17 01 og et aktivatorhus 1702. Gjennom sin utgangsaksel 1703 driver motoren et sylindertannhjul 1704, som er anordnet som solhjul i et planetdrev. Videre omfatter planetdrevet planet-tannhjul 1705 og et hulhjul 1706. Hulhjulet 1706 er dreiefast forbundet eller utformet i ett med en trommel 1707, slik at rotasjonen av motorutgangsakselen medfører rotasjon av trommelen 1707. I trommelen 1707 er det i mantel-ytterflaten innarbeidet eller innlagt en kurveprofil 1708. En rulle 1709, som står i inngrep i radialretning med kurveprofilen, er svingbart opplagret i en hevarm 1710 i sonen 1711. En støtestang 1712 er slik forbundet med rullen 1709 at støtestangen 1712 kan beveges aksialt ved dreining av hevarmen 1710.

Ved hjelp av kurveprofilen og rullen 1709 som står i inngrep med profilen, betjenes støtestangen 1712 i aksialretning ved dreiebevegelse av trommelen 1707.

I fig. 18a er støtestangen bare vist i to delstykker, for å tydeliggjøre aktivatormekanikken. Kurveprofilen 1708 fremtvinger en støtestangbevegelse for betjening av koplingen, hvorved kurveprofilen avføles med en rulle på støte-stangen. Støtestangen styres av en pendelstøtte 1710, som er opplagret i aktivatorhuset 1702. Pendelstøtten opptar samtidig de kraftkomponenter som virker vinkelrett mot støtestangen ved kontakt mellom kurveprofilen 1708 og rullen 1709.

Utrykkskraften kompenseres som påvirker et veivarmdrev 1713. Veivakselen 1713 er i én ende 1715 forbundet med trommelen 1707 og i den annen ende opplagret i aktivatorhuset 1702 i et lager 1716. Styringen av veivakselen 1713 foregår utenfor aksen 1717 for trommelen 1707. Ved hjelp av aktivatoren kan et betjeningselement både strekk- å trykkpåvirkes, hvorved kurveprofilen 1708 og styreanordningen 1713, 1713a for kraftlagreren 1714 kan avstemmes målrettet i forhold til hverandre. Fig. 19a og 19b viser en aktivator 2000 med et aktivatorhus 2001 og en drivmotor 2002, eksempelvis elektromotor. Elektromotorens utgangsaksel 2003 driver en snekke 2004. Snekken står i inngrep med et snekketannhjul 2005. Gjennom et forbindelseselement 2006 er en eksenterskive dreiefast forbundet med snekketannhjulet 2005. Gjennom en aksel 2008 og lageret 2009 er snekketannhjulet 2005 dreibart opplagret i aktivatorhuset.

Videre er eksenterskiven dreibart opplagret i aktivatorhuset 2001 ved hjelp av veivarmen 2010 og lageret 2011. Snekketannhjulet 2005 og eksenterskiven 2007 er montert på en felles aksel 2006.

Dreiemoment-overføringssystemet betjenes gjennom eksenterskiven 2007 og ved bruk av en støtestang 2012 som ligger an mot en opplagret rulle 2013 i kontakt med kurveskiven. Rullen styres i sideretning ved hjelp av en pendelstøtte 2014 som er opplagret i aktivatorhuset og som samtidig opptar de tverrkraft-komponenter som virker mot støtestangen 2012.

En kraftlagrer 2015 virker mot veivakselen 2010. Last-momentet, som påvirker eksenterskiven og som bestemmes av dreiemoment-overføringssystemets betjeningskraft og utfor-mingen av eksenterskiveprofilen, og momentet som fremkalles av kraftlagreren, kan avpasses slik i forhold til hverandre, at det resulterende moment blir lite.

For at den ønskede avpassing mellom last- og kompensa-sjonsmomentet skal kunne foregå innenfor visse grenser, er det i overføringsbanen nødvendig med en etterjusteringsme-kanisme, eksempelvis en utspeidermekanisme, ved en hydro-statisk eller hydraulisk bane. Også ved regulering av kompenseringsklaringen, må kontakten mellom rullen 2013 og støtestangen 2012 med eksenterskiven 2005 opprettholdes. Dette forårsakes av fjæren 2016 som ligger an mot støte-stangen 2012 og mot aktivatorhuset 2001.

En banemåling, turtalls- eller inkrementturtalls-måling, særlig ved støtestangen eller ved et roterende element, kan foretas ved hjelp av en lydsensor eller et potensiometer eller en induktiv veigiver (bortgiver) eller en jevnførbar sensor. Styre-elektronikken og effektelektronikken for styring av en automatisk koplingsprosess kan fortrinnsvis være anordnet i aktivatorhuset 2001.

For å sikre parkeringsbremsens virkemåte ved en ikke-selvsperrende aktivatorkonstruksjon, så som ved en ikke-selvsperrende giranordning i en aktivator, kan sistnevnte være slik konstruert at likevektsstillingen som innstilles automatisk ved hjelp av kraftlagreren i aktivatoren og i koplingssonen, er slik innstilt at et overførbart koplings-dreiemoment innenfor dette energetiske minimumsområde, innstilles automatisk. Hvis parkeringsbremsen hensiktsmessig befinner seg i en energetisk ustabil endestilling, kan denne ustabile endestilling stabiliseres, f.eks. ved hjelp av en dødpunktsendestilling i kurveprofilen eller ved tilkopling av kraftlagrer. Videre kan en energetisk ustabil endestilling sikres med en rastrering.

En endestilling for opprettholdelse av parkeringsbrem-sefunksjon kan også sikres med lastmomentsperring ved bruk av en slyngfjær eller en elektromagnetisk ekstrabremse. Den elektromagnetiske hjelpebremsen kan være konstruert som en hjelpeaktivator, hvor en tapp kraftpåvirkes målrettet ved hjelp av en elektromagnet, og derved innføres i en åpning eller frigir denne åpning. Hvis en slik tapp innføres i en åpning, kan det derved sperrede element forhindres i å beveges.

Fig. 20 viser skjematisk et dreiemoment-overførings-system 2100 med gjentrykket kopling, med svinghjul 2101, koplingsskive 2102, trykkplate 2103, styrearm 2104 med eller uten forspenning, utrykkslager 2105 og utrykksarm 2106. Armen 2106 er funksjonelt forbundet med aktivatoren 2110. Aktivatoren 2110 omfatter en elektromotor 2111, en giranordning 2112, en kraftakkumulator 2115, samt en hjelpeaktivator 2113, f.eks. et relé, og en medbringer 2114. Ved lukket relé 2113 er medbringeren styrbar gjennom utgangsdelen fra giranordningen 2112 for betjening av dreiemoment-overføringssystemet. Ved åpnet relé 2113 åpnes medbringerens fortanningsinngrep, og ved hjelp av kraftakkumulatoren bringes dreiemoment-overføringssystemet i en posisjon for minimal energi, dvs. i en kraftlikevekt-sposisjon. Likevekten innstilles under hensyntaking til alle virkende krefter fra den tilstedeværende kraftakkumulator. Ved lukking av hjelpeaktivatoren 2113 kan følgelig betjeningsforbindelsen atter opprettes etter gjennomført justering. Derved kan slitasje, f.eks. av koplingsskivens friksjonsbelegg, kompenseres. Medbringeren er utstyrt med en fortanning og en kontrafortanning, men en funksjonell forbindelse kan også oppnås på andre måter. Med kraft-eller formtilpasning av hjelpeaktivatoren må det følgelig utøves en meget stor normalkraft mot fortanningen, for at skliing skal oppstå. Følgelig kan det gjennomføres sikker etterjustering eller slitasjekompensering.

Giranordningen 2113 er anordnet for lineær eller ikke-lineær oversettelse, på samme måte som eksempelvis ved et veivarms- eller tannstangsdrev.

Fig. 21a viser en aktivator 2200 med et aktivatorhus 2201 og en drivenhet 2202, som f.eks. en elektromotor. Elektromotoren 2202 driver en aksel 2209, som er stort sett dreiefast forbundet med en snekke 2203. Akselen eller motorakselen 2209 er opplagret i et lager 2210. Snekken 2203 står i inngrep med et snekketannhjul 2204. Dette snekketannhjul 2204 er nærmest hulsiden er snekketannhjulet

2204 opplagret på en aksel 2211. Snekketannhjulet 2204 er stort sett dreiefast forbundet med et annet tannhjul eller tannsegment 2205 med en ikke-konstant svingradius som funksjon av dreievinkelen.

Fortanningen på tannhjulet 2205 står i inngrep med fortanningen på tannstangen 2206a, som er opplagret i radialretning i lageret 2212. Ved dreining av tannhjulet 2205 forflyttes tannstangen 2206a i aksialretning, slik at utgangselementet 2208, direkte eller eksempelvis gjennom en trykkmiddel-installasjon, så som giver- og mottakersylin-derinstallasjon i et hydraulikksystem, kan styre et betjeningselement. Videre er en kraftlagrer 2207 mellom aktivatorhuset 2201 og et støtte-element 2213 slik anordnet at dens kraftvirkning utøves mot utgangselementet 2208 eller mot tannstangen.

Aktivatorens drevanordning har en ikke-konstant oversettelse eksempelvis som funksjon av betjeningen eller av dreievinkelen. Ved hjelp av tannstangen med variabel oversettelse kan en ikke-lineær utrykkskraft-karakteristikklinje for koplingen eller et annet betjenbart element kompenseres, slik at belastningen f.eks. på elektromotoren 2202 kan moduleres jevnt. Fig. 21b viser et snitt av en aktivator 2200, hvor akselen 2209 med snekken 2203 er synlig. Snekken driver snekketannhjulet 2204, som er dreiefast forbundet med tannhjulet med variabel baneoversettelse 2205, idet såvel snekketannhjulet 2204 som tannhjulet eller hjulsegmentet 2205 er opplagret på akselen 2211. I dette øyemed er det eksempelvis anordnet et lager 2214. Tannstangen 2206a drives av tannhjulet 2205. Fig. 21c viser et tannhjul 2205 med en fortanning 2220, med en svingradius som varierer i avhengighet av dreievinkelen. Tannstangen 2206a har en fortanning 2206b i inngrep med fortanningen 2220 på tannhjulet 2205. Fortanningen 2206b er likeledes utformet i overensstemmelse med modulasjonen av fortanningen 2220. I fig. 41c er det vist en stilling av tannhjulet 2205 og tannstangen 2206, hvori fortanningene griper inn i hverandre i sonen med små svingradier.

I fig. 21d er det vist et utførelseseksempel hvor fortanningene på tannhjulet 2205 og tannstangen 2206a griper inn i hverandre i sonen med store svingradier. Den aksiale posisjon av elementet 2206a er forskjøvet i aksialretning i forhold til fig. 21c.

Ved anvendelsen av tannhjul og/eller tannstenger med variabel oversettelse kan ytelsen av en drivenhet, f.eks.

en elektromotor, for styring eksempelvis av et dreiemoment-overf øringssystem så som et gir eller en kopling, optimali-seres. Det nødvendige dreiemoment for betjening eksempelvis av koplingen kan utlignes, utjevnes, normeres eller kompenseres langs banestrekningen, slik at betjeningselementets

karakteristikklinje kan anpasses bedre til aktivatorens karakteristikklinje.

Fig. 22 viser skjematisk en aktivator 2300 med en drivenhet, eksempelvis en elektromotor 2301 og en motordrivaksel 2302 som er opplagret i et lager 2304 i aktivatorhuset. Motorakselen 2302 er stort sett dreiefast forbundet med en snekke 2303 som står i inngrep med et snekketannhjul 2305. Snekketannhjulet er opplagret dreibart om en akse 2307 ved aktivatorhuset, mens et tannhjul 2306 er stort sett dreiefast forbundet med tannhjulet. Tannhjulene 2305 og 2306 er dreibare om aksen 2307. Tannhjulet 2306 har en svingradius som er varierbar eller modulert i avhengighet av dreievinkelen. Fortanningen på tannhjulet 2306 griper inn i fortanningen på et tannhjul 2308, som er dreibart opplagret på en aksel 2309. Tannhjulet 2308 har likeledes en modulert svingradius. På tannhjulet 2308 er det fastgjort en tapp 2310, som er dreibart forbundet med en krumtapp 2311 som forflyttes i aksialretning ved dreining av tannhjulet 2308. Fig. 22 viser kombinasjonen av en variabel oversettelse i forbindelse med et veivarmdrev. Fig. 23 viser skjematisk en aktivator 2400 for målrettet betjening f.eks. av et dreiemoment-overføringssystem 2401. Aktivatoren omfatter en styreanordning 2402 som styrer en elektronikkenhet for kontrollering eller regulering av aktivatorens utgangselement, eller for betjening av dreiemoment-overføringssystemet 2401. Videre

omfatter aktivatoren en drivenhet 2403, som kan bestå av en elektromotor. Drivenheten 2403 overfører dessuten sin drivkraft, gjennom et gir 2404 og en forbindelsessone 2405, til utgangselementet 24 06 som styrer dreiemomentoverførings-systemet 2402 ved hjelp av et betjeningselement 2407.

Dreiemoment-overføringssystemet 2401 omfatter i hovedsak et koplingsdeksel 2410, en koplingsskive 2411, en trykkplate 2412, samt en betjeningsarm 2413, som kan være i form av en spak eller en kraftlagrer. Betjeningsmidlet 2407 kan være konstruert som utrykkslager med utrykksarm eller som sentralutrykker.

Foruten drivenheten 2403 omfatter aktivatoren en kraftlagrer 2420 og/eller 2421 som kan innvirke direkte eller indirekte på betjeningselementet 2407. Kraftlagreren 2420 kan eksempelvis ha form av en trykkfjær for trykk-utøving mot dreiemoment-overføringssystemet, og med en lineær eller ikke-lineær karakteristikklinje. Som kompensa-sjonskraftlagrer kan kraftlagreren 2421 ha en lineær eller ikke-lineær karakteristikklinje og kan være anordnet foran et drev 2422 med lineær eller ikke-lineær karakteristikklinje.

Drevet 2404 kan også være lineært eller ikke-lineært oversettende eller nedsettende.

Enheten 2405 som danner en forbindelse fra drivenheten og/eller kompensasjonskraftlagreren til utgangselementet 2406, kan i skjematisk gjengivelse ha form av en bryter som åpner eller lukker ved hjelp av en aktivator eller hjelpeaktivator. Hjelpeaktivatoren kan være i form av en elektromotor eller eksempelvis en elektromagnet som er styrbar. Videre omfatter aktivatoren en justeringsinnretning 2430 med en justeringsaktivator 2431, som kan forskyve eller forflytte elementet 2405a i forhold til elementet 2405b i enheten 2405. Denne justeringsinnretning kan komme til anvendelse eksempelvis ved slitasje av koplingsfriksjons-skiven eller ved setninger, med henblikk på justering slik at moment-overføringssystemets driftspunkt stort sett kan bibeholdes til enhver tid.

Dreiemoment-overføringssystemet kan være anordnet som trykkpåvirket eller strekkpåvirket kopling, så som gjentrykket eller gjentrukket kopling. En trykkpåvirket eller en strekkpåvirket kopling kan være utstyrt med en forspent kraftlagrer som lukker koplingen i ikke-betjent tilstand. Lukkingen kan foregå ved kraftoverføring ved betjening i bare én betjeningsretning, f.eks. for åpning. Videre kan koplingen i et annet utførelseseksempel tilføres en kraft utover forspenningskraften, også for lukking. Dette kan også foregå ved gjentrykket eller gjentrukket kopling med eller uten egen kraftlagrer. Videre kan dreiemomentover-føringssystemet være anordnet som selvregulerende, slitasjekompenserende kopling. Justeringen kan imidlertid også gjennomføres i aktivatoren 2400 ved hjelp av juster-ingsmekanismen 2430.

Fig. 24a viser et skjematisk riss av en aktivator 2500 med et dreiemoment-overføringssystem 2501. Aktivatoren omfatter en drivenhet 2502, f.eks. en elektromotor. Videre omfatter aktivatoren et lineært- eller ikke-lineært-funge-rende drev. Videre er det anordnet en kraftlagrer 2504 for kraftpåvirkning av dreiemoment-overføringssystemet. Sistnevnte system kan derved innbefatte betjeningselementet 2505 med eller uten forspenning. Overføringsbanen 2506 mellom aktivatoren og dreiemoment-overføringssystemet kan være anordnet som statoroverføringsbane, f.eks. som et stangsystem.

Kraftlagreren 2504 har en lineær eller ikke-lineær karakteristikk. Kraftlagreren kan virke som mottrykksfjær for dreiemoment-overføringssystemet 2501 og/eller under-støtte eller også erstatte de allerede tilstedeværende betjeningsmidler 2505, som kan være forspent. Videre er det anordnet en kraftkompenseringsinnretning 2507 med en kraftlagrer 2508 og eksempelvis et drev 2507. Utgangen fra drevet 2503 virker også som utgang fra drevet 2509 mot elementet 2510, som står i funksjonell forbindelse med banen 2506.

I 24b er det viset en aktivator 2550 av en annen ut-førelsesform, som betjener dreiemoment-overføringssystemet 2551. Aktivatoren omfatter en drivenhet 2552 og et bakenfor-innkoplet drev 2553. Videre innbefatter aktivatoren en kraftlagrer 2554. Drivenheten og det bakenforinnkoplede drev påvirker elementet 2555, som også påvirkes av kraftlagreren 2554. Bakenfor dette er det innkoplet en regulator 2556 for slitasjekompensering eller etterinn-stilling mellom elementet 2555 og betjeningselementet 2557.

Den lineært- eller ikke-lineært-virkende kompenseringsfjær 2508 eller 2554 kan også være forbundet med elektromotoren, samt drevet 2503 eller 2553, i stedet for med aktivatorhuset. I stedet for de to fjærer 2504 eller 2508 kan det også anvendes en lineært- eller ikke-lineært-fungerende mottrykksfjær 2504, og det vil i så fall være gunstig at kraftlagreren er av en ikke-lineært-virkende type.

Regulatoren 2556 og andre allerede viste justerings-innretninger kan i ubelastet tilstand åpne forbindelsen mellom drivenheten og betjeningsmidlet, slik at systemet kan avlastes innen justeringsenheten atter lukkes. Ved gjentatt frigiving og gjentatt lukking kan det, i avhengighet av betjeningstilstandens varighet, alltid innstilles på samme verdi, slik at innstillingsprosess eller betjeningsprosess stort sett kan foregå eller er stort sett uforandret i hvert driftspunkt.

Enheten 2405 ifølge fig. 23 er likeledes en justeringsenhet som kan åpnes og lukkes, for at systemet i driftstilstand skal kunne avlastes og derved oppnå en bestemt, definert tilstand.

Fig. 25a viser skjematisk en justeringsmekanisme 2600 i form av en klatrernekanisme med fast anslag 2601. Konstruksjonsdelen 2602 har en fortanning 2603 i inngrep med en fortanning 2604 på konstruksjonsdelen 2605. Elementet 2603 er drivsidestyrt eller funksjonelt forbundet med drivsiden, mens elementet 2605 er innkopling for betjening.

Pilene 2606 og 2607 representerer forbelastning, for at de to elementer 2605 og 2602, ikke utilsiktet skal bringes ut av fortanningsinngrepet.

En justering kan eksempelvis gjennomføres ved at elementet 2606 styres eller kraftpåvirkes i retning mot anslaget hvorved betjeningskraften er større enn en maksimal-kraft fra forbelastningene 2606 og 2607, slik at fortanningene forskyves innbyrdes over minst én tannbredde. I denne utførelsesform er justeringsinnretningen ensidig, slik at elementet 2605 ikke kan justeres under belastning i betjeningsretningen 2608, men kan justeres i den motsatte retning. Justeringen kan eksempelvis tjene for slitasjekompensering, når betjeningsbanen må forlenges, f.eks. hvis friksjonsbeleggets tykkelse har minsket grunnet slitasje. En slik justeringsinnretning med en klatremekanisme av den viste art, kan således anordnes i enhver betjeningsavgren-ing eller i enhver betjeningsbane ved en aktivator.

Hvis den fullstendig lukkede kopling benyttes som anslag, vil justeringen av den absolutte posisjon ved beleggslitasje kunne foregå langs en tilleggsstrekning.

Fig. 25b viser en justeringsinnretning 2610 omfattende en slurekopling med fast eller fleksibelt anslag. Hvert av elementene 2612 og 2613 er utstyrt med friksjonsflater, hhv. 2614 og 2615, som ved kraftpåvirkning i retning av pilene 2616 og 2617 presses mot hverandre. En regulering av slurekoplingen kan eksempelvis gjennomføres ved at elementet 2613 tvinges ved kanten 2618 mot anslaget 2611 og elementene 2612 og 2613, og ved overskriding av friksjons-kraftens maksimalstyrke, forskyves innbyrdes. Justeringen kan gjennomføres tosidig eller i begge retninger, idet det derved eksempelvis behøves et andre anslag for justering i den annen retning. Et anslag kan anvendes for slitasjejustering under et betjenings-baklengsslag. Videre kan forspenningskreftene eller forbelastningene 2616 eller 2617 reduseres målrettet, f.eks. ved hjelp av en aktivator. Hvis kreftene reduseres, kan sluring muliggjøres og justering foretas.

Elementet 2612 er anordnet på drivsiden og elementet 2613 på betjeningssiden i en betjenings- eller kraftbane.

Fig. 25c viser en justeringsmekanisme med vandrende anslag. Ved en justeringsmekanisme med fast anslag som vist i fig. 25a, er det, for justering ved hjelp av en klatremekanisme, alltid nødvendig å innta den faste forutgitte an-slagsposisjon. Dette innebærer at i forbindelse med giret og delvis også med overføringsleddene må både den normale betjeningsbane og den maksimalt mulige slitasjebane tas i betraktning. Fig. 25c viser elementet 2621 på drivsiden og elementet 2622 på den drevne side, hvor elementet 2621 på drivsiden omfatter en sagtannformet fortanning og elementet 2622 likeledes en sagtannformet fortanning eller en dobbelt sagtannformet fortanning 2624. Fortanningen 2623 står i inngrep med fortanningen 2624, slik at en kraft kan over-føres i drivretningen. Videre står fortanningen 2625 på elementet 2626 i inngrep med fortanningen 2624 på elementet 2622, hvorved elementet 2626 fungerer som en vandrende anslagsensor. Hvis anslagsensoren 2626 føres til anslaget 2627, kan justering foretas ved sluring av fortanningen 2623 i fortanningen 2624. Hvis elementet 2622 eller justeringsinnretningen 2620 betjenes på slik måte at anslagsensoren 2626 bringes i anlegg mot anslaget 2628, kan sensoren som anslagsensor skyves videre, eksempelvis i en fortanning, og bevirke, når den neste gang bringes i anlegg mot anslaget 2627, at en justering gjennomføres på et tidligere tidspunkt eller i en tidligere betjeningsbane. En totrinns-banejustering ville foregå automatisk, hvis eksempelvis koplingsskiveslitasjen øker suksessivt og koplingsskiven blir stadig tynnere, og betjeningen må derfor være slik anordnet at betjeningsbanen stadig øker, for å muliggjøre samme betjening. Betjeningsbanen justeres ved hjelp av anslaget, hvorved justeringen av anslaget ved maksimal slaglengde foregår i betjeningsretningen. Justeringen av betjeningsbanen foregår ved en arbeidstakt i motsatt retning i forhold til betjeningsretningen.

Hvis det ved bruk eksempelvis av en slurekopling er ønskelig å kunne innta stillingen i anlegg mot et anslag før den absolutte endestilling, kan anslaget hensiktsmessig kunne innkoples målrettet. I dette øyemed kan det anvendes en hjelpeaktivator som f.eks. i form av en elektromotor eller elektromagnet. Et slikt eksempel er vist i fig. 25d.

Fig. 25d viser en reguleringsmekanisme 2650 med en slurekopling 2651 som kan forbindes med et anslag 2652. Dette anslag består i hovedsak av en aktivator- eller drivenhet 2653, eventuelt av et drev 2654 og et element 2655, som i samvirkning med elementet 2556 tjener for målrettet sperring eller bremsing. I det viste utførelseseksempel omfatter elementet 2655 i fig. 25d en fortanning, som etter ønske kan bringes i inngrep med fortanningen på elementet 2655, eller ut av inngrep. Hvis de to fortanninger står i innbyrdes inngrep, er elementet 2656 fastlåst i aksialretning, slik at det ved kraftoverføring til elementet 2658 kan oppnås en relativ forskyvning av elementene 2656 og 2658, for justering, hvorved betjeningskraften må overstige friksjonskraften i slurekoplingssonen i overensstemmelse med normalkreftene 2659a og 2659b. Ved innkoplet anslag 2652 kan følgelig elementet 2658 justeres etter ønske ved hjelp av betjeningsaktivatoren. Justeringen kan foretas både i betjeningsretningen og i den motsatte retning. Pilen 2660 antyder betjening av aktivatoren, hvorved denne kraftpåvirker eller betjener elementet 2658. Pilen 2661 angir betjeningsretningen til betjeningselementet.

Ved et gjentrykket dreiemoment-overføringssystem og ved åpnet kopling kan en justering gjennomføres, hvorved hjelpeaktivatoren 2652 i denne stilling lukkes og justering muliggjøres. Likeledes kan det ved en kopling med forspent kraftlagrer foretas en justering i punktet, hvis betjeningselementet 2656 er ubelastet, hvilket innebærer at dreiemoment-overføringssystemets kraftlagrer befinner seg i sin bestemte nøytralstilling.

Fig. 25e viser en aktivator 2700 med en justeringsmekanisme med slurekopling som vist i fig. 25d. Aktivatoren 2700 omfatter en drivenhet, så som en elektromotor 2701, hvor motordrivakselen 2701a driver et eksempelvis sylindrisk tannhjul 2702, som igjen driver et tannhjul

2703. Gjennom en oversettelsestransmisjon 2702, 2703 driver motoren 2701 følgelig en spindel 2704 som er stort sett dreiefast forbundet med tannhjulet 27 03. Med en dreiemomentmedvirkende lineærføring er en mutter 2705 opplagret i motorhuset 2707, idet mutter og spindel også kan være omvendt plassert. I dette tilfelle er mutteren 2705 dreiefast forbundet med tannhjulet 2703 og spindelen anordnet på drivsiden. Den sylindriske ende 2705a av mutteren 2705 er innført i aksialretning i en utboring 2708a i hylsen 2708 og forbundet med denne ved friksjons-kraft. Friksjonsforbindelsen mellom hylsen 2708 og den sylindriske ende 2705a av mutteren 2705 opprettes f.eks.

ved hjelp av en klemhylse 2709, som med definerte elastiske egenskaper og med definerte friksjonskoeffisienter og frik-sjonsegenskaper utnyttes for friksjonskraftutvikling mellom disse to konstruksjonsdeler. Friksjonssonen sikrer en

kraftoverføring i lengderetning mellom den drevne hylse 2708 og mutteren 2705. For opptaking av tverrkrefter og - momenter er hylsen 2708 ved hjelp av en opplagring 2715 montert i en sokkel, f.eks. motorhuset 2707.

Ved styring av elektromotoren 2701 betjenes en utgangsdel 2720, hvorved kraften overføres gjennom drevtrinnene 2702 og 2703 til spindelen 2704 og videre gjennom mutteren 2705 og klemhylsen 2709 til elementet 2708, som er forbundet med utgangsdelen 2720 eller utformet i ett med denne.

Gjennom et andre drivverk 2711, f.eks. en motor med spindel og motor, kan den opplagrede hevarm 2712 i motorhuset dreies. Derved dreies spindelen 2711a i mutteren 2711b, som derved beveges i oppad- eller nedadgående retning. Armen 2712 er svingbart forbundet med mutteren 2711b i svinglagret 2721 og vil derved dreies når mutteren 2711b beveges oppad eller nedad. Armens dreieakse er koaksial med hylsen 2708. Ved flatepartienes kilevirkning mot innersiden av armens ringdel, f.eks. gjennom skruegjenger, hvorved en aksial forskyvning utelukkes, eller ved hjelp av en rampe-og kontra-rampeinnretning vil klemdelene 2713, f.eks. i form av kuler eller valser, på grunn av sin øvrige bevegelsesbegrensning, inntvinges i utsparingene i ytterhuset på akselen for hylsen 8. Det oppstår en friksjonskraftforbindelse mellom hylsen 8 og ytterhuset 7. Denne låsing av drivdelen er mulig i enhver stilling og kan til enhver tid oppnås eller oppheves ved betjening av motoren 11. Hvis drivdelen i motoren 2701 betjenes med den drevne del i fastklemt stilling, vil det i den definerte friksjonssone mellom hylse og mutter, som dannes av slurekoplingen 2709, kunne oppnås en relativ forskyvning, dvs. en justering. Fig. 25f viser et snitt av aktivatoren ifølge fig. 25g. Fig. 25g viser en justeringsinnretning 2750 hvor elementet 2751 kan kraftpåvirkes i drivretningen. Elementet 2751 er forbundet med elementet 2752 og driver, gjennom en fortanning 2752a, elementet 2753. Under styring av aktivatoren 2754, eksempelvis elektromotoren, eventuelt med drevet 2755, kan elementet 2752 på grunn av en formtil-passet forbindelse, vippes på slik måte om aksen 2756 at fortanningsinngrepet mellom elementene 2752 og 2753 etter ønske kan opprettes eller oppheves. Figurene 27h og 25j viser en aktivator 2800 i henholdsvis sideriss og i snitt, hvor aktivatorens grunnkonstruksjon kjennetegnes ved et lineært oversettelsesdrev, en dreven spindel og en aksial fjær. Denne anordning er stort sett den samme som vist i fig. 25e og 25f, idet kraftlagreren 2816 også inngår i aktivatoren ifølge fig. 25e. Aktivatoren 2800 består i hovedsak av et drivelement, f.eks. en elektromotor 2801 med et sylinder-tannhjulstrinn med tannhjul 2802 og 2803. Sylindertann-hjulstrinnet er innkoplet bak en spindel 2804, som er innført i en mutter 2805. Med en dreiemomentmedvirkende lineærføring er mutteren 2805 opplagret i motorhuset 2807, idet mutter og spindel også kan være omvendt plassert. Den skraverte sone 2805a av sylindermutteren 2805 kan forbindes med hylsen 2808 ved klemvirkning. I dette øyemed kan eksempelvis klemdelene 2809 og 2810, som er radialt forskyvbare i delen 2808, kraftpåvirkes av fjæren 2814 og bringes i inngrep med en rastrering i sylinderskafter på mutteren 2805. Kraftlagreren 2814 tvinger elementet 2809 mot elementet 2810, hvorved sylinderen på mutteren 2805 kan innklemmes mellom disse to elementer som tvinges mot hverandre. Klemsonen sikrer kraftoverføringen i lengderetning mellom hylsen 2808, som tjener som dreven del, og mutterdelen 2805. For opptaking av tverrkrefter og momenter er hylsen 2808 montert i en opplagring 2815 i motorhuset 2807. Ved hjelp av et andre drivverk 2811, f.eks. en motor med spindel og mutter, kan armen 2813, som er opplagret i motorhuset, dreies. Armens dreieaksel forløper parallelt med hylsen. Ved dreining av armen 2813 vil klemdelen 2809 beveges over rulle-elementet 2812 under motvirkning av kraftlagreren 2814. Ved elastisk deformering av kraftlagreren, f.eks. bladfjæren 2814, forskyves klemdelen 2810 i motsatt retning. Dermed oppheves den formtUpassede forbindelse mellom hylsen 2808 og mutterdelen 2805. Forbindelsen kan oppheves ved enhver stilling av hylsen. Ved åpnet forbindelse kan det oppnås automatisk forskyvning av den drevne hylse 2808, samt en bevegelse av mutterdelen 2805 ved drift av motoren 1. Derved muliggjøres en relativ forskyvning, dvs. en justering mellom elementene 2805 og 2808. Ved tilbakestilling av armen 2813 ved hjelp av motoren 2811 kan forbindelsen atter sluttes.

Fig. 26a viser en justeringsinnretning 2900 for en betjeningsaktivator. Elementet 2901 betjenes eller styres på driftssiden ved hjelp av et drivelement med eller uten bakenforliggende drev. Betjening av elementet 2901 vil gjennom leddet 2902 påvirke elementet 2903, som er svingbart opplagret i leddpunktet 2904. Gjennom ledd-koplingen 2906 er elementet 2905 forbundet med elementet 2903 og styrer derved et betjenbart element. Videre kan elementet 2901 være anordnet foran en overlagringstrans-misjon i aktivatoren, som i så fall styres eller betjenes av elementet 2905.

Ved hjelp av reguleringsmotoren 2907 og det eventuelt bakenforliggende drev 2908 kan leddpunktet 2904 forandre sin posisjon. Ved innstillingen av posisjonen for leddpunktet 2904 kan justering foretas ved målrettet styring av reguleringsmotoren 2907. Reguleringsmotoren kan etter ønske forandre lengden eller stillingen av en utrykkssystemkom-ponent. Det kan være hensiktsmessig at motoren 2907 eller en annen aktivator 2907 er fast forbundet med totalakti-vatorhuset og tjener eksempelvis til å forskyve et støtte-ledd i overføringsmekanismen. En betjening eller justering kan foretas i betjeningsretningen eller i den motsatte retning, slik at justeringen kan foregå til begge sider.

Fig. 26b viser en justeringsinnretning 2950 for en aktivator, hvor elementet 2951 kan motta drivkraft på drivsiden fra en drivenhet med eller uten et bakenforliggende drev. Elementet 2951 er bevegelig i aksialretning eller i en annen retning, idet et element 2953 kan beveges gjennom et leddpunkt 2952. Elementet 2953 er svingbart om leddet 2954. Elementet 2956 er svingbart om koplingsleddet 2955 på elementet 2953, idet utgangselementet eller et element i kraftbanen for aktivatoren 2956 styres ved betjening av elementet 2951. Grunnet sammenkoplingen av elementet 2958 og elementet 2951 forflyttes leddpunktet 2954 ved hjelp av drevet 2957 og koplingsdelen 2959, hvorved banejusteringen foregår ved bruk av aktivatoren eller ved betjening av elementet 2951. Drevet 2957 kan være i form av et over-lagringsdrev. Justeringsprinsippet ifølge fig. 26b er således en endring av justeringen ifølge fig. 26a, idet aktivatoren 2907 ifølge fig. 26a erstattes av en betjeningsaktivator som er anordnet i hoveddrivverket eller som overtar justeringsaktivatorens funksjon. Justeringen kan gjennomføres både i betjeningsretningen og i den motsatte retning.

Et annet justeringssystem kan gjennomføre såkalt elektronisk justering, hvorved en overvei i aktivatordrevet tilstyres eller benyttes. Hvis hovedaktivatoren, f.eks. betjeningsaktivatoren, samt betjeningsbanen, ved siden av betjening f.eks. av koplingen, også muliggjør oppdaging av alle mulige feil under drift, f.eks. overvei grunnet slitasje og/ eller termisk betinget forskyvning eller andre forskyv-ninger gjennom aktivatorbanen vil funksjonsområdet eksempelvis for koplingen kunne påføres en motsvarende elektronisk forskyvning. I det enkleste tilfelle anvendes et ensartet oversettende drev. Fordelen med dette ligger i systemets enkelhet som bare krever ubetydelig øket konstruksjonsplass og en noe forlenget totalforskyvningsbane.

En slitasjejustering i den gjentrykkede kopling kan gjennomføres ved hjelp av en banejustering, hvorved anslaget for slaglengdebegrensning ved lukking av koplingen videre forflyttes i motsvarighet til beleggslitasjen. En slik kopling vil f.eks. for totalsystemet medføre følgende fordeler: 1. Hvis koplingens slitasjereserve og mottrykksplatebane er tilstrekkelig stor, vil den nødvendige betjeningsbane totalt halveres. 2. En kortere betjeningsbane i aktivatorsystemet, fordi det fortrinnsvis ikke må forbeholdes en slitasjebane. Samtidig kan aktivatoren være av mer kompakt konstruksjon . 3. Det kan fortrinnsvis være mulig at det, bortsett fra koplingen, ikke er behov for justeringselement, slik at et innstillingselement for første innstilling

eventuelt kan anvendes.

4. En sentrifugalkraftinnvirkning og en endring av juste-ringskraften ved beleggavløft kan i forhold til en gjentrykket kopling reduseres drastisk uten slitasjejustering.

Ved slitasjejustering i den gjentrykkede kopling kan det, i stedet for en lineær mottrykksfjær og en ikke-lineær kompensasjonsfjær og/eller et ensartet oversettende drev, anvendes en ikke-lineær mottrykksfjær.

Justeringsaktivatorene kan være anordnet både i betjeningsaktivatoren og i betjeningsbanen mellom aktivatordriv-enheten og betjeningselementet. Den for hånden værende justeringsaktivator kan derfor være innmontert i betjenings-aktivatorhuset.

En nødvendig justering kan eksempelvis gjennomføres på grunnlag av informasjoner så som gripepunktstilling, forlø-pet av karakteristikklinjen for det innstilte moment, betjeningskraften fra aktivatormotorstrømmen, omstillings-tiden ved definert spennings- og/eller strømforløp, samt basert f.eks. på omstillingstidsdifferanser for forover- og bakoverbevegelse med definert spennings- og/eller strøm-forløp.

For å oppnå en mest mulig uforstyrret og bekvem virkemåte av en målrettet styrt, automatisert kopling, kan det være fordelaktig at dreiemoment-overføringssystemets, f.eks. koplingens, eller et annet betjent elements inn-eller utrykkstilstand er kjent. Dette, gjelder også særlig ved en planmessig modulering av koplingsmomentet som overføres av koplingen. Ved anvendelse av en veisensor som eksempelvis er innmontert i aktivatorhuset, og som sporer innrykksposisjonen, f.eks. av koplingen, er det gunstig at betjeningsbanen mellom aktivatoren og dreiemoment-overf øringssystemet er mest mulig nøyaktig kjent. Ved trykkmiddelbetjente utrykkssystemet, f.eks. hydrauliske systemer med giver- og mottakersylinder, og en mellomliggende overføringsbane kan en volumutjevning eller lengdeutjevning av trykkmiddelsystemets fluidsøyle gjennomføres ved målrettet volumutjevning, eksempelvis i en utspeidingsprosess. Av forandringer av overføringsbanen, som eventuelt nødvendiggjør en lengdeutjevning eller justering, kan nevnes utvidelser som følge av tempe-raturendringer. En slik tidsavhengig og eksempelvis tempe-raturavhengig utvidelse kan korrigeres ved stort sett regelmessig utspeiding eller stort sett regelmessig justering. Videre kan det, f.eks. ved adaptering av dreiemoment-overføringssystemets gripepunkt, oppnås en informasjon om banen. Gripepunktet kan i denne forbindelse være den innrykkstilstand hvorved dreiemomentoverførings-systemet innleder overføringen av et dreiemoment. I forhold til dette punkt kan et gripepunkt også forskyves noen få nm.

En justering er en planlagt lengdeforandring i utrykkssystemet, som medfører en definert tilordning mellom reguleringsleddbane, så som aktivatorposisjon, og dreie-momentoverføringssystemets eller koplingens utrykkstilstand. Ved slik regulering kompenseres uønskede forstyrrelser av denne tilordning, eventuelt fra tid til annen. En justering blir således nødvendig hvis en forandring av bane-egenskåpene ikke kan spores med tilstrekkelig nøyaktighet av styre-enheten på grunnlag av sensorsignalene, og det er risiko for at tilordningen mellom aktivatorens innstilte posisjon og koplingens utrykkstilstand har endret seg utover en akseptabel toleransegrense. En slik regulering er av en forebyggende art, som kan gjennomføres i hvert fall tidvis eller også tidsmessig stort sett periodisk. Videre kan en justering være nødvendig dersom tilpasningen mellom en kraftlagrer, så som en kompensasjonsfjær, eller en ikke-lineær drevoverføringsfunksjon i aktivatoren og koplingens utrykkstilstand, dvs. betjenings-kraftforløpet, er endret i uakseptabel stor grad. Det kan også være hensiktsmessig å foreta en justering, hvis aktivatorbanen er begrenset, slik at ikke enhver vilkårlig utrykkstilstand av dreiemoment-overføringssystemet eller koplingen kan tilstyres den aktuelle, disponible bane-strekning.

Som forstyrrelser i overføringsstrekningen kan bane-sensoren eksempelvis utsettes for en temperaturinnvirkning som, på grunnlag av sensorsignalene fra styre-enheten, tolkes slik at strekningen er forandret, selv om dette faktisk ikke er tilfelle. Ved justering kan denne tilsyne-latende feil kontrolleres.

Dessuten kan en utvidelse av overføringsbanen, f.eks. på grunn av en temperaturforandring, nødvendiggjøre en justering. Likeledes kan stivhetsendring i overføringsbanen, f.eks. grunnet temperaturinnvirkning, nødvendiggjøre en justering. Videre kan friksjon i overføringsbanen, f.eks. i utrykksarmen og i sentralutrykkeren, medføre behov for justering, f.eks. hvis friksjonen har endret seg. En forandret sentrifugalkraftinnvirkning eller en effekt grunnet sentrifugalkraftinnvirkning kan også nødvendiggjøre en justering. Likeledes kan slitasje av friksjonsbeleggene eller en tem-peraturbetinget utbuling av koplingens mottrykkplate nød-vendiggjøre en justering, som kan gjennomføres målrettet av styre-enheten. Justeringen kan foretas i ønsket omfatning eller trinnvis med faste eller variable justeringstrinn. Dersom styre-enheten sporer eksempelvis en forandring av overføringsbanen, kan styre-enheten justere totalforandrin-gen, eller justere enkeltvise delstrekninger av denne bane i innbyrdes påfølgende tidsintervaller.

Videre kan en justering foretas ved at en sone av overføringsbanen frakoples, og derved justeres automatisk, innen denne frakoplede del av overføringsbanen atter tilkoples. Ved en fråkopling oppstår en kraftlikevekt som deretter fikseres. Hvis det opptrer en endring i systemet, f.eks. på grunn av slitasje, omstilles denne kraftlikevekt.

Fig. 27a viser en aktivator 3000 med en drivenhet 3001, et bakenfor-innkoplet drev 3002 og en kraftlagrer 3003. Aktivatoren er fastmontert i kjøretøyet. Utgangselementet 3004 fra aktivatoren 3000 er gjennom en koplings-innretning 3005 med en innstillingsmekanisme forbundet med betjeningselementet 3006 i dreiemoment-overføringssystemet 3007. Overføringssystemet 3007 omfatter et koplingsdeksel 3008, samt et betjeningselement 3009 som kan være i form av en tallerkenfjær med forspenning eller et element uten forspenning. Dreiemoment-overføringssystemet kan være utført som strekkpåvirket eller trykkpåvirket kopling. Videre omfatter dreiemoment-overføringssystemet en trykkplate 3010, samt en koplingsskive 3011 som står i forbindelse med drivverksinngangsakselen. Gjennom en dreiefast forbindelse med eksempelvis en veivaksel 3012 er dreiemoment-overføringssystemet 3007 forbundet med en drivenhet. Videre omfatter koplingen eller dreiemoment-overf øringssystemet 3007 et anslag 3013 med tilbaketakt-begrensning. Denne tilbaketakt-begrensning i koplingen kan eventuelt kombineres på gunstig måte med innvendig slitasjejustering i koplingen, slik at irreversible endringer utrykkssystemet, f.eks. slitasje i koplingen, kan kompenseres uten eller bare med liten justering utenfor koplingen.

Hvis aktivatoren 3000 i sin innmonteringsstilling ikke er selvbærende, fordi drevet 3002 i aktivatoren ikke er selvsperrende, eller fordi ingen rastrering er anordnet i den bakre endestilling, kan det i aktivatoren anvendes en montasje-låseinnretning 3014 i form av en innført tapp eller splint mellom aktivatorhuset og drivdelen 3004.

Ved en første innstilling åpnes således koplingen fullstendig, hvorved aktivatorens låseinnretning er aktiv. I denne tilstand sluttes forbindelsen 3005 mellom elementet 3006 og elementet 3004, hvoretter låseinnretningen 3014 kan utløses. Derved sikres at aktivatoren innmonteres og tilkoples i en definert tilstand, og at innstillingen foregår i en definert, f.eks. fullstendig åpnet stilling. I en videreført versjon kan det være fordelaktig at koplingen forbindes i fullstendig lukket tilstand med aktivatoren, mens det i et ytterligere utførelseseksempel likeledes kan være fordelaktig at koplingen forbindes i en definert posisjon mellom fullstendig innrykket eller fullstendig utrykket tilstand med aktivatoren.

I fig. 27b er det vist en aktivator 3050 med en drivhet 3051, et drev 3052, samt en justeringsmekanisme 3053 med drivenhet 3054 og drev 3055, hvor aktivatoren 3051, ved hjelp av aktivatoren 3054, kan tilkoples og frakoples utgangselementet 3056. Kraftlagreren 3057 påvirker utgangselementet 3056, som igjen virker mot en utrykkslager 3058 for betjening av dreiemoment-overf øringssystemet 3060. Sistnevnte overføringssystem 3060 kan eksempelvis være utformet som gjentrykket eller trykket, gjentrukket eller trukket kopling, som gjennom veivakselen 3061 står i baneforbindelse med en drivenhet, så som en forbrenningsmotor. Hvis aktivatoren 3050 er utstyrt med et justeringsrelé, kan aktivatordrevet 3052, ved planmessig åpning av releet, frakoples mottrykksfjæren 3057 og den mekaniske bane mellom aktivator og kopling. Det kan derved opprettes kraftlikevekt mellom mottrykksfjæren 3037 og koplingen 3060. Ved stenging av releet 3053 ved samtidig definert drivbane i aktivatoren gjennomføres førsteinnstillingen.

Etter førsteinnstillingen av koplingen og aktivatoren ved hjelp av en justeringsinnretning kan fjærens 3057 for-spenningslengde eventuelt korrigeres. Releet bør derved fortrinnsvis være stengt, og motoren må helst ikke være i bevegelse.

Fig. 27c viser en aktivator 3100 med en drivenhet 3101, et drev 3102, samt en kraftlagrer 3103, hvor motoren 3101 og kraftlagreren påvirker utgangsdelen 3104 for betjening av dreiemoment-overføringssystemet 3105. En feilaktig monteringsstilling kan korrigeres ved innstilling av aktivatorposisjonen, fordi aktivatoren 3100 kan være forskyvbart og låsbart montert i forhold til rammen 3106. Samtidig er aktivatorhuset 3107 forskyvbart i forhold til vognrammen 3106, idet låseinnretningen 3108 kan åpnes og stenges. I dette øyemed er aktivatoren forskyvbart innmontert i kjøretøyet, men med fastholdt innvendig aktivatormekanikk, og mellom mottrykksfjæren 3103 og koplingen 3105 oppstår kraftlikevekt. Derved innføres aktivatoren og fastlåses i sin endelige posisjon.

Fordi aktivatoren forskyves i forhold til aktivatorhuset, opprettes likevekt mellom kraftlagreren 3103 og en eventuelt innmontert kraftlagrer i aktivatoren. Ved en aktivator av slik utførelsesform kan justering foretas ved bruk av en separat mekanisme. Den kombinasjon av juster-inger av den viste førsteinnstilling kan gjennomføres f.eks. ved hjelp av en ekstra-aktivator, så som en ekstra elektromotor, hvorved hele aktivatoren 3100 ville beveges ved hver justering.

Fig. 27d viser en aktivator 3150 av en annen utførel-sesform, hvor aktivatoren med sitt aktivatorhus 3151 er forskyvbar i forhold til kjøretøyet 3152 og kan låses ved hjelp av låseinnretningen 3153. Gjennom kraftlagreren 3154 kan aktivatoren dessuten kraftpåvirkes i forhold til aktivatorhuset 3152, slik at det ved en førsteinnstilling opprettes kraftlikevekt mellom kraftlagreren 3154, kraftlagreren 3155, samt kraftlagreren i dreiemomentoverførings-systemet 3156. Ved opphevet låsing kan deretter den opp-rettede kraftlikevekt stort sett opprettholdes ved fikser-ing av aktivatorens posisjon i forhold til aktivatorhuset.

Utførelseseksemplet ifølge fig. 27e viser videre en

aktivator 3200 med en kraftlagrer 3201, hvor aktivatoren er fast forbundet med aktivatorhuset. Dreiemoment-overførings-systemet 3202 er likeledes aksialt fastmontert for å drives av en motor gjennom veivakselen 3203. Mellom aktivatorens

utgangselement 3204 og dreiemoment-overføringssystemets betjeningselement 3205 er det anordnet et innstillerelement 3206, som i hovedsak omfatter to skålformede elementer 3207 og 3208 med en mellomliggende kraftlagrer 3209. Gjennom låseinnretningen 3210 kan de to elementer 3207 og 3208 sam-menlåses. For førsteinnstilling åpnes låseinnretningen 3210, hvorved en kraftlikevekt kan opprettes mellom kraftlagreren 3201 i aktivatoren, kraftlagreren 3209, samt eventuelt en kraftlagrer i dreiemoment-overføringssystemet 3202. Deretter kan låseinnretningen 3210 atter stenges. Etter opprettet kraftlikevekt blir følgelig innstiller-elementet låst og forblir i låst tilstand innenfor aktivatorens betjeningsbane.

De øvrige utførelseseksempler viser aktivatorer hvor en justeringsbevegelse overlagres aktivatorens hovedbevegelse. I dette øyemed kombineres de drevne baner for et løfte- og et justeringsdrev. Hvis en kraftdrevet bevegelse av et taktperiodisk oversettende drev overlagres en kontinuerlig, dreieretningsavhengig orientert justeringsbevegelse, kan de to delbevegelsers drivkrefter koples permanent. Ved en slik aktivator kan drivenheten eksempelvis bestå av en elektromotor. Utløsingen og innretningen av justeringen kan styres av hoveddrivverkets bevegelses-retning. For løftedrevet er det således en betingelse at det kan oversette periodisk slik at koplingsbetjeningen kan gjennomføres ved vilkårlig omdreiningsretning for drivverket. Gjennom justeringsdrevet overføres en liten ytelse, og følgelig kan dette deldrevs iblant lille virkningsgrad bare få liten innvirkning på aktivatorens totalvirknings-grad.

Hensikten med denne driftsvariant er at justeringen integreres i aktivatoren, hvorved et taktperiodisk og et kontinuerlig oversettende drev kan drives av en drivenhet, så som en elektromotor, hvorved begge bevegelser overlagres .

Det kan være gunstig at et periodisk og et taktsymme-trisk oversettende drev drives med en dreieretningsskift-ende motor. Betjeningstakten kan gjennomføres ved begge dreieretninger av drivverket. Hvis en dreieretningsavhengig orientert og kontinuerlig, andre bevegelse overlagres permanent den taktperiodiske hovedbevegelse for betjening, kan betjeninger f.eks. av et dreiemoment-overføringssystem styres på fordelaktig måte.

Hver av figurene 28a og 28b viser snitt av en aktivator 3300. En motor 3301 som er flenskoplet eller forankret til motorhuset 3302, driver snekketannhjulet 3304 gjennom en snekkeaksel 3303. På akselen 3303 er det montert to eksentere 3305, som driver en kopling 3306. På akselen drives også en andre snekke 3308 som virker mot snekke-hjulet 3309. På den andre aksel er det anordnet en spindel 3310, som kan forskyve en spindelmutter 3311, som er opplagret i sokkelen 3302. Spindelmutterens justeringsbevegelse og slagbevegelsen av koplingen 3306 overføres gjennom summererarmen 3312 til det drevne ledd 3313. Koplingen påvirkes også av en innmontert fjær 3307 i aktivatorhuset. Det er derved tale om en konstruksjon hvor to deldrevs kraftdrevne skyvebevegelser overlagres ved hjelp av et summererdrev. Grunnet oversettelsen av det andre snekkehjuldrev og stigningen av justeringsdrev-spindelen om hevarmsforholdene ved summererdrevet muliggjø-res en virkningsgradgunstig anordning for kombinering av to delbevegelser.

Fig. 29 viser også en aktivator 3400. Aktivatordrivmo-toren 3401 er innmontert i aktivatorhuset 3402. Gjennom en stikkaksel 3403 driver motoren en snekkehjulaksel 3404, som er tilvirket som hulaksel. En pendelarm 3419 beveges av en vippeskive 3417, som er montert på akselen. Fortanningen på akselen 3404 betjener, gjennom en sideaksel 3415, et tannhjul 3416 på spindelakselen. Spindelmutteren 3411, som ved en momentoverføring 3418 er aksialt forskyvbar, har bare en liten turtallsdifferanse i forhold til spindelakselen. Spindelmutterens justeringsbevegelse og slagbevegelsen av pendelarmen 3419, som overføres gjennom kopling 3406, ledes gjennom en summererarm 3412 til et drevet ledd 3413. Kraften fra den innmonterte fjær 3407 i aktivatorhuset overføres gjennom koplingsdelen 3414 til pendelarmen 3419.

Fig. 30 viser en aktivator 3500 med en drivenhet 3501. Drivenheten 3501, f.eks. en elektromotor, driver et planetgir 3520 i aktivatorhuset 3502. Girets sokkelopplagrede fotaksel 3527 virker gjennom momentoverføringen 3518 på den hulakselutformede vippeskiveaksel 3521. Denne er opplagret aksialt forskyvbart. Spindelakselen 3510 drives av tannhjulet 3524 i planetgiret. Fordi vippeskiveakselens 3521 spindelmutter 3511 befinner seg i inngrep, oppnås en aksialt rettet justeringsbevegelse. Derved forskyves vippeskivedre-vet. Samtidig foregår imidlertid vippeskivens 3517 slagbevegelse. På skyveren 3522, som er montert på en momentmedvirker 3526, overlagres følgelig begge bevegelser. Skyveren påvirkes også av en fjær eller kraftlagrer 3507, som er anordnet radialt utenfor motorpolmantelen. Den kraftdrevne bevegelse utgår fra det drevne ledd 3513.

Ved denne variant er det tale om en konstruksjon hvor justeringsdrevets kraftdrevne skyvebevegelse og den drivende dreiebevegelse overføres sammen til et slagdrev. Gjennom en hensiktsmessig andre drift av planetgiret drives justeringsdrevet som en differensialspindel.

Fig. 31 viser en aktivator 3600 med en drivmotor 3601. Drivmotoren 3601 er forbundet med aktivatorhuset 3602. Gjennom et tannhjul 3624 blir sylindertannhjulet 3628 som er opplagret på aktivatorhusakselen 3632, drevet av drivmotoren. Gjennom et andre sylindertannhjul 3629 og en moment-overføring 3618 overføres bevegelsen til en kurveelement-aksel 3630. Når eksenteret 3605 beveges ved dreining av sylindertannhjulet 3629, roterer eksenterhjulet 3634 i inngrep med tannhjulet 3627. Med en løkke 3633 ligger eksenterhjulet an mot aktivatorhusakselen 3632 og forhindres derved i å dreies fullstendig. Tannhjulet 3627 overfører følgelig en trinnbevegelse til spindelakselen 3616. Drei-ningsforskjellen mellom spindelakselen og kurveelementakse-len påfører kurveelementet en aksialforskyvning gjennom spindelmutteren 3611. I inngrepssonen 3631 overlagres således justeringsbevegelsen gjennom spindeldrevet og sylinder-kurvedrevets slagbevegelse. For å forhindre dreining er skyveren 3622 opplagret på sokkelakselen 3632 gjennom en momentmedvirker 3626. Skyveren overfører derved kraften fra fjæren 3627 til det kraftdrevne ledd 3613.

Ved utforming av en aktivator kan det være gunstig at drivverkets, f.eks. elektromotorens, turtall oversettes gjennom et sylindertannhjulsdrev, et snekkehjuldrev eller et planetgir. En rotasjons-translasjonsomforming av hoved-bevegelsen kan med fordel gjennomføres ved hjelp av et vippeskivedrev, et skyveakseldrev, et veivakseldrev, et veiv-akselsløyfedrev og/eller et hjulkoplingsdrev. En turtallsoversettelse, f.eks. nær justeringen, kan hensiktsmessig foregå gjennom et sylinderhjuldrev, et snekkehjuldriv, et planetgir, et dobbeltskruedrev og/eller et hjulkoplingsdrev. Videre kan det være hensiktsmessig at en rotasjons-translasjonsomforming for justeringen foregår gjennom et spindeldrev, et skyveakseldrev, et veivarmdrev, en differensialspindel og/eller et hjulkoplingsdrev. For baneoverlagring, f.eks. summering, kan det eksempelvis anvendes en summererarm eller et tannstangdrev. For sokkelpunkt-forflytting kan derimot en aksialt forskyvbar momentoverføring og/eller en tangensialt forskyvbar kraftoverføring være hensiktsmessig.

Hver av figurene 32a og 32b viser et snitt av en aktivator 3700. Aktivatoren 3700 har en drivmotor 3701. Drivmotoren 3701 driver med oversettelsesdrev, eksempelvis et snekkedrev 3702 med snekkehjul 3703, en aksel 3705 som er opplagret i aktivatorhuset 3704. Gjennom denne aksel drives vippeskiven 3706 og beveger derved, gjennom koplingsdel 3707 og armen 3708, det kraftdrevne element 3709. Koplingsdelen påvirkes også av en kraftlagrer eller fjær 3710 hvis annen ende avstøttes i aktivatorhuset. Gjennom en seksjon i form av en gjengespindel overfører akselen 3705 dessuten aksialbevegelse til mutteren 3711. Armen 3712 i aktivatorhuset svinges derved om to bolter på mutteren. En ytterligere bolt tjener for momentmedvirkning og forhindrer dreining av mutteren. Svingebevegelsen av armen 3712 medfører forflytting av dreiepunktet A, som fra armen 3708 overlagres, med henblikk på justering, på den egentlige slagbevegelse av det kraftdrevne element 2709. Grunnet spindelstigningen på akselen 37 05 og hevarmforholdene ved delen 3712 er det mulig å tilpasse justeringshastigheten for slagbevegelsen. I de to mulige dreieretninger for akselen 3705 gjennomføres slagbevegelsen ved hjelp av vippeskiven 3706. Justeringsbevegelsesretningen kan imidlertid skifte.

Fig. 33 viser en aktivator 3800 med en drivenhet 3801. Gjennom eksempelvis et planetgir 3802 driver motoren 3801 en aksel 3804, som er opplagret i aktivatorhuset 3803. Gjennom en aksialt bevegelig kileaksel 3804 overføres dreiemomentet til hylsen 3805. Denne hylse driver igjen vippeskiven 3806 og overfører derved en slagbevegelse til den drevne del 3807. En innmontert fjær 3808 i aktivatorhuset utøver en kraft mot en ringformet knast 3809 på den drevne del.

En føring 3810 på den drevne del forhindrer dreiebevegelse. Vippeskiven dreies i inngrep med en fortanning på en justeringshylse 3812, som derved dreies. Alt atter valg av dimensjoner, så som vinkel og diameter av vippeskiven 3806 og hylsen 3812 vil justeringshylsen beveges med betydelig lavere hastighet. Hastigheten er følgelig innstillbar. Hylsen har form av mutter og vil ved dreining påskrues gjenger i aktivatorhuset i aksialretning. Gjennom lager 3813 tjener imidlertid hylsen 3812 til aksial opplagring av den forskyvbare hylsen 3805 på kileakselen 3804 og bevirker, ved å dreies, en forskyvning av vippeskiven 3806, hvorved en justeringsbevegelse overlagres på den kraftdrevne slagbevelse. Ved hjelp av vippeskiven 3806 gjennomføres slagbevegelsen i begge de mulige dreieretninger for akselen 3804. Justeringsbevegelsesretningen kan imidlertid skifte.

Det kan hensiktsmessig foretas en banemåling ved et aktivatorelement eller et betjenbart element eller i en overføringsbane mellom aktivatoren og et betjenbart element. Det kan derved være fordelaktig at en banemåling foretas i hvert fall periodisk ved et stort sett lineært, bevegelig element. Likeledes kan det være gunstig at en dreievinkelmåling foretas ved en aksel, f.eks. motorakselen .

En bevegelsesomforming i aktivatorgiret kan gjennomfø-res under hensyntaking til følgende faktorer: turtall, rotasjon-/translasjon, hastighet, retning og akselstilling.

Som eksempel foreslås en girkonstruksjon omfattende en spindel med relativt stor stigning, som drives direkte av motoren. Derved oppnås en gunstig spindelvirkningsgrad. Banen for den drevne spindelmutter nedsettes med en hevarm eller på annen egnet måte. Fortrinnsvis kan en aktivator-girkonstruksjon bestå av en direkte drevet spindel og et bakenfor-innkoplet skyvereduksjonsgir.

En aktivator for koplingsbetjening har følgende hoved-funksjoner: utvikling av mekanisk drivkraft/-moment og medvirkning i reaksjonskraft/-moment.

En annen oppgave i forbindelse med elektronisk koplingsstyring i kombinasjon med en gjentrykket kopling er overføring av en mottrykk-kraft gjennom en kraftlagrer, så som en fjær.

For frembringelse av en aktivatorkonstruksjon og ved den tilstrebede elektromotorstørrelse og de nødvendige eller opprettbare drevne baner og/eller krefter, samt de nødvendige ytelsesdata og den nødvendige konstruksjonsplass, kan eksempelvis en aktivator med et 2-trinns oversettelsesgir komme på tale.

I tilknytning kan følgelig minst to av de nedennevnte omforminger foretas.

Veksling:

turtall

rotasjonsretning

aksestilling

Omforming:

rotasjon/

translasjon

Veksling:

skyveretning

orientering/

- retningssans

Hastighet

Grunnkonstruksjonen for en giranordning kjennetegnes eksempelvis ved følgende særtrekk:

aksial spindelkraftavstøtting i aktivatorhuset,

stor spindelmutterbane,

(en funksjonsomskifting gjennom roterende mutter og

skyvende spindel gir ingen gunstigere variant)

mutter som kile-element i rullende inngrep med den

drevne kile,

rullebevegelsesføring for aksial kilekraftavstøtting i

aktivatorhuset,

ingen kilekraftvirkning i radialretning på spindelen, tverrkraften ved den drevne kile tilsvarer spindel-aksialkraften

(gjensidig opptaking i sokkel) og

- låsing mot spindelmutter-rotasjon kan gjennomføres med kileavstøtting i aktivatorhuset.

For sikring av mekanikken i kileskyvegiret ved skifting mellom trykkraft- og strekkraftbelastning av den drevne side kan det eksempelvis anvendes en konstruksjon i form av et leddpar. De parvise kileflater kan være tilvirket som en spor- eller wulstkurve. Med henblikk på små friksjonskrefter bør inngrepsrulle-elementet tilvirkes i to deler som dobbeltrulle.

Da den kraftdrevne kile, på grunn av den lange spindelmutter- og korte drevne bane har ugunstige propor-sjoner for en skyveføring, er en utførelsesform som føringskoplingsdrev eller også bare som en enkelt arm nærliggende. Den endelige rotasjonsakse kan være anordnet parallelt, vinkelrett eller generelt i forhold til spindel-rotasjonsaksen.

Ved det valgte funksjonsprinsipp for den gjentrykkede kopling må koplingsbetjeningen foregå ved hjelp av en mottrykkfjær. Kraft fra fjæren må virke direkte mot det drevne ledd. For en variant ifølge oppfinnelsen fremstår en tor-sjonsstavfjær som egnet, og i så fall kan i visse tilfeller den totale lengdeutvidelse av regulatorhuset utnyttes med henblikk på et gunstig fjærkraftforløp. Ved en annen variant kan det anvendes en slyngfjær som anordnes rundt motoren. I form av en drevet arm kan ytterligere varianter av fjærstyringen komme i betraktning.

Jevnført med de tallrike kombinasjonsmuligheter vil f.eks. to varianter med følgende kjennetegn vise seg gunstig:

Variant I

koaksial stilling av rotasjonsaksene for spindel og

dreven bøssing,

kombinert med en slyngfjær,

stor dreievinkel mulig,

kompakt lukket konstruksjonsform;

Variant II

- vinkelrett opplagret svingarm for kraftdrevet bevegelse,

skruetrykkfjær med virkning på tvers av hevarmen, fordelaktig kraftforløp langs betjeningsbanen,

(ikke-lineært).

Fig. 34, 34a, 35 og 36 viser utførelsesformer ifølge oppfinnelsen. En motor 4001 er fastgjort med flens eller innmontert i aktivatorhuset 4002 og driver direkte den ene ende av en spindel 4003. Den annen ende av spindelen er opplagret i aktivatorhuset. Spindelmutteren 4004 er på begge sider forbundet med radiale bolter med påmonterte føringsruller 4005, og er innført dreiningssikret i to symmetriske slisseføringer i aktivatorhuset. Hver av to ytterligere inngrepsruller 4006 på de to bolter virker mot den drevne hevarm 4007. Hevarmen er opplagret i et dreieledd i aktivatorhuset. Inngrepsrullene på spindelmutteren kan bevege seg i slisser i hevarmen og derved overføre bevegelse til denne. Den tilbakevirkende kraft mot inngrepsrullen opptas ved hjelp av føringsrullene i aktivatorhuset og vil derfor ikke virke som tverrkraft mot spindeldrevet. Hevarmen påvirkes samtidig av en trykkfjær 4008, som er opplagret i aktivatorhuset og fungerer som mottrykkfjær for koplingssystemet.

Variantene ifølge fig. 34, 34a, 35 og 36 adskiller seg fra hverandre hovedsakelig i følgende punkter: dreiepunktstillingen for hevarmen i aktivatorhuset, virkningsretning og stilling, samt styring av

mottrykkfjæren, og

styringen og bevegelsen av det drevne ledd.

Utførelseseksemplet ifølge fig. 34 og 34a viser hev-armens dreiepunktstilling i stor avstand fra det drevne punkt, og betinger en lang hevarm. Det drevne punkt beveges langs den store radius i en svakt krummet bane. Nær dette punkt kan mottrykkfjæren styres direkte. Hevarmen er dreibart forbundet med en del av betjeningsbanen 4009.

Utførelseseksemplet ifølge fig. 35 viser plasseringen av den drevne arms omdreiningspunkt nær det drevne punkt. Dette gir en kort hevarm til styringspunktet som, på grunn av den korte radius, gjennomløper en sterkt krummet bane. Mottrykkfjæren styres ved hjelp av en koplingsdel 4010. I den viste versjon må drivdelen av betjeningsbanen 4009 ha en egen føring.

Utførelseseksemplet ifølge fig. 36 viser styringen av mottrykkfjæren ved hjelp av en koplingsdel 4010, idet et dreiepunkt i større avstand er valgt. Fjæren er annerledes plassert. Motoren kan også være montert på den motsatte side av aktivatorhuset. Den drevne arm beveges med en dreieaksel 4011 som utgår fra aktivatorhuset. Huset er avtettet med en akselpakning. En svingarm 4012 kan med vilkårlig vinkelstilling ligge an mot akselens ytterende og derved overføre den kraftdrevne bevegelse til en del av betjeningsbanen 4009, eller dreiebevegelsen kan overføres direkte.

De medfølgende patentkrav er formuleringsforslag uten presedens for oppnåelse av videregående patentbeskyttelse. Patentsøkeren forbeholder seg rett til ytterligere hittil bare beskrevne og/eller viste særtrekk ved oppfinnelsen.

De henvisninger som er benyttet i underkravene, vedrø-rer videreutformingen av hovedkravs-gjenstanden gjennom særtrekkene ifølge det angjeldende underkrav, og er ikke å oppfatte som avkall på oppnåelse av en selvstendig gjenstands beskyttelse for særtrekkene ifølge de underkrav hvortil det henvises.

Gjenstandene for disse underkrav danner imidlertid også selvstendige oppfinnelser av en utførelsesform som er uavhengig av gjenstandene for de forangående krav.

Oppfinnelsen er heller ikke begrenset til det beskrevne utførelseseksempel. I stedet er tallrike endringer og modifikasjoner mulig innenfor oppfinnelsens ramme, særlig slike varianter, elementer og kombinasjoner og/eller materialer som eksempelvis ved kombinering eller omforming av enkeltvise i forbindelse med de utførelses-former i forbindelse med den generelle beskrivelse og utførelsesformene og kravene som er beskrevet og de særtrekk eller elementer eller fremgangsmåtetrinn som er kjennetegnende for oppfinnelsen og vist i tegningene, og som ved kombinerbare særtrekk leder til en ny gjenstand eller til nye fremgangsmåtetrinn eller -trinnrekkefølger, også hva angår fremstilligs-, kontroll- og arbeidsmetoden.

Claims

1. Anordning for drift av minst et aggregat (3,4) i en kraftoverf«ringsmekanisme for en motorvogn (1), hvilke aggregat kan være en av en motor (2), et transmisjonssystem (4) eller et dreiemoment-overføringssystem (3), hvor anordningen omfatter en styreenhet (13) og et antall signaloverførende sensorer (15,18,13a) koblet til styreenheten (13), og at styreenheten (13) omfatter drivmidler for å drive minst et aggregat (3,4), hvor drivmidlene omfatter en motor (12) og en transmisjon (12b) i et dreiemoment-mottaksforhold med motoren, karakterisert ved at drivmidlene videre omfatter minst et utgangselement (12a) i form av en aksialt forskyvbar tannstang (413) mellom transmisjonen (12b) og det minst ene aggregatet (3,4), og en kraftakkumulator (415) innrettet til å overføre kraft direkte til det minst ene utgangselement.

2. Anordning i samsvar med krav 1, karakterisert ved at aggregatet er et dreiemoment-overføringssystem (3) som betjenes av minst én aktivator for innstilling av det dreiemoment som kan overføres av dreiemoment-overføringssystemet (3).

3. Anordning i samsvar med krav 1, karakterisert ved at aggregatet er et motorvogngir (4), f.eks. et trappegir, eller et trinnløst innstillbart, som betjenes av minst én aktivator for innstilling av oversettelsesforholdet.

4. Anordning i samsvar med krav 1 eller 2, karakterisert ved at dreiemoment-over-føringssystemet (3) består av en friksjonskopling, en lamellkopling eller en omformer-overspenningskopling.

5. Anordning i samsvar med ett av de foregående krav, karakterisert ved at aktivatoren omfatter et ettrinnsdrev (126), som er innkoplet bakenfor aktivatorens drivenhet (12).

6. Anordning i samsvar med ett av de foregående krav, kararakterisert ved at aktivatoren er utstyrt med et flertrinnsdrev, f.eks. av to- eller tre-trinnstype, som er innkoplet bakenfor aktivator-drivenheten (12) .

7. Anordning i samsvar med krav 5 eller 6, karakterisert ved at i hvert fall ett drevtrinn av aktivatordrevet (126) er i form av et spindeldrev, et sylinderhjuldrev, et kjeglehjuldrev, et omslyngingsdrev, et trekkmiddeldrev, et planetdrev, et snekkedrev, et skruhjuldrev, et veivarmdrev, et tannstangdrev eller et kurvedrev.

8. Anordning i samsvar med ett av de foregående krav, karakterisert ved at det første drevtrinn har en større reduksjon enn et andre drevtrinn.

9. Anordning i samsvar med ett av de foregående krav, karakterisert ved at det ene drevtrinn har en mindre oversettelse enn et andre drevtrinn.

10. Anordning i samsvar med ett av de foregående krav, karakterisert ved at et første trinn i aktivatordrevet (126) er et sylinderhjuldrev og det andre drevtrinn et spindeldrev.

11. Anordning i samsvar med ett av de foregående krav, karakterisert ved at den i hvert fall ene kraftlagrer (60) ligger an mot aktivatorens utgangsdel i virkningsretningen ved et element av aktivatordrevet (126) .

12. Anordning i samsvar med ett av de foregående krav, karakterisert ved at i hvert fall én kraftlagrer (60) ligger an mot aktivatorens utgangsdel.

13. Anordning i samsvar med ett av de foregående krav, karakterisert ved at minst én kraftlagrer (60) er funksjonelt forbundet gjennom et kurvedrev med en del i drevet (126) eller med en aktivator-utgangsdel, for kraftoverføring til denne.

14. Anordning i samsvar med krav 13, karakterisert ved at minst én kraftlagrer (60) er funksjonelt forbundet gjennom et veivarmdrev med en del i drevet (126) eller med aktivator-utgangsdelen, for kraftoverføring til denne.

15. Anordning i samsvar med ett av de foregående krav, karakterisert ved at kraftlagreren (60) er i form av en fjær, f.eks. trykkfjær, skruefjær, spiralfjær eller slyngfjær.

16. Anordning i samsvar med ett av de foregående krav, karakterisert ved at kraftlagreren (60) er i form av et elastisk element som i hvert fall delvis er fremstilt av et elastisk materiale, så som kautsjuk eller plast.

17. Anordning i samsvar med ett av de foregående krav, karakterisert ved at minst én kraftlagrer (60) på aktivatoren er anordnet koaksialt med en akse for en utgangsaksel i aktivatorens drivenhet (12).

18. Anordning i samsvar med ett av de foregående krav, karakterisert ved at minst én kraftlagrer (60) på aktivatoren er anordnet parallelt med aksen for en utgangsaksel i aktivatorens drivenhet (12).

19. Anordning i samsvar med ett av de foregående krav, karakterisert ved at minst én kraftlagrer (60) på aktivatoren er anordnet, i hvert fall langs en del av sin aksiallengde, radialt utenfor en polmantel på drivenheten (12).

20. Anordning i samsvar med ett av de foregående krav, karakterisert ved at minst én kraftlagrer (60) på aktivatoren er anordnet i hele sin aksiallengde radialt utenfor en polmantel på drivenheten (12).

21. Anordning i samsvar med ett av de foregående krav, karakterisert ved at det i drevet (126) på aktivatoren inngår minst ett spindeldrev, og at minst én kraftlagrer er anordnet koaksialt med aksen for en gjengespindel i spindeldrevet.

22. Anordning i samsvar med ett av de foregående krav, karakterisert ved at det i drevet (126) på aktivatoren inngår minst ett spindeldrev, og at aksen for i hvert fall én kraftlagrer (60) er anordnet parallelt med aksen for spindeldrevets gjengespindel.

23. Anordning i samsvar med krav 21 eller 22, karakterisert ved at minst én kraftlagrer (60) er anordnet i radialsonen utenfor gjengespindelen.

24. Anordning i samsvar med ett av de foregående krav, karakterisert ved at en rotasjonsakse for gjengespindelen er anordnet parallelt med en utgangsaksel fra drivenheten (12).

25. Anordning i samsvar med ett av de foregående krav, karakterisert ved at minst én kraftlagrer (60) er anordnet stort sett i radialsonen for drivenhetens (12) radialutstrekning.

26. Anordning i samsvar med ett av de foregående krav, karakterisert ved at minst én kraftlagrer (60) er forbundet med anslagssoner på anordningens ytterhus og på aktivatorens utgangsdel.

27. Anordning i samsvar med ett av de foregående krav, karakterisert ved at minst én kraftlagrer (60) er forbundet med anslagssoner på et veggparti av aktivatorens drivenhet (12) og på aktivatorens utgangsdel.

28. Anordning i samsvar med ett av de foregående krav, karakterisert ved at aktivatorens utgangsdel består av en støter.

29. Anordning i samsvar med ett av de foregående krav, karakterisert ved at aktivatorens utgangsdel består av en tannstang.

30. Anordning i samsvar med ett av de foregående krav, karakterisert ved at aktivatorens utgangsdel består av et leddtilkoplet stangsystem, hvor leddet er anordnet mellom utgangsdelen og et element, eksempelvis et drivelement, i aktivatoren.

31. Anordning i samsvar med krav 30, karakterisert ved at leddet er et universalledd, et kuleledd, et kardangledd eller en svingopplagring.

32. Anordning i samsvar med ett av de foregående krav, karakterisert ved at aktivatorens utgangsdel omfatter en tilkoplingssone for sammenkopling med et bowdentrekk.

33. Anordning i samsvar med ett av de foregående krav, karakterisert ved at aktivatorens utgangsdel kan forbindes med et element, f.eks. et stempel i en trykkmiddelgiversylinder i en trykkmiddel-overførings-bane.

34. Anordning i samsvar med ett av de foregående krav, karakterisert ved at trykkmiddelgiversylinder er funksjonelt forbundet med en trykkmiddelmotta-kersylinder gjennom en trykkmiddelledning.

35. Anordning i samsvar med krav 33 og 34, karakterisert ved at trykkmiddel-overføringsbanen eksempelvis er en hydraulikk- eller en pneumatikk-overføringsbane.

36. Anordning i samsvar med ett av kravene 33-35, karakterisert ved at mottakersylinderen er en sentralutrykker.

37. Anordning i samsvar med ett av kravene 33-35, karakterisert ved at et opptakersylinder-utgangselement påvirker et mekanisk stangsystem for betjening av aggregatet.

38. Anordning i samsvar med ett av de foregående krav, karakterisert ved at et element i drevet (126) består av et tannhjulsegment.

39. Anordning i samsvar med ett av de foregående krav, karakterisert ved at minst ett element i aktivatordrevet er fremstilt av elastomermateriale eller metall.

40. Anordning i samsvar med ett av de foregående krav, karakterisert ved at minst ett dreibart element i aktivatordrevet er opplagret ensidig eller tosidig i aksialretning.

41. Anordning i samsvar med ett av de foregående krav, karakterisert ved at dreiemoment-overfø-ringssystemet (3) består av en kopling eller friksjonskopling av type som den strekkpåvirkede eller trykkpåvirkede kopling, hvor minst én forspent kraftlagrer sikrer kraft-overføring til et koplingselement og opprettelse av et for-utbestemt, overførbart dreiemoment i ubetjent tilstand.

42. Anordning i samsvar med krav 41, karakterisert ved at dreiemoment-overf øringssystemet (3) omfatter minst én forspent kraftlagrer, f.eks. en tallerkenfjær, en trykkfjær eller en spiralfjær, som sikrer et overførbart dreiemoment i ubetjent tilstand.

43. Anordning i samsvar med ett av de foregående krav, karakterisert ved at dreiemoment-over-føringssystemet (3) omfatter en slitasjekompenserende, selvjusterende innretning.

44. Anordning i samsvar med ett av de foregående krav, karakterisert ved at dreiemoment-over-føringssystemet (3) er utformet som en friksjonskopling som i ubetjent tilstand har et overførbart dreiemoment lik null.

45. Anordning i samsvar med ett av de foregående krav, karakterisert ved at dreiemoment-over-føringssystemet (3) er slik utformet som friksjonskopling at det overførbare dreiemoment i ubetjent tilstand er mindre enn vogndrivmotorens nominelle dreiemoment og større enn null.

46. Anordning i samsvar med ett av de foregående krav, karakterisert ved at dreiemoment-over-føringssystemet (3) er slik utformet som friksjonskopling at det overførbare dreiemoment i ubetjent tilstand utgjør 90% - 10% og særlig 75% - 25% av vognmotorens nominelle dreiemoment.

47. Anordning i samsvar med ett av de foregående krav, karakterisert ved at dreiemoment-over-føringssystemet (3) er slik utformet som friksjonskopling at det overførbare dreiemoment i ubetjent tilstand er mindre enn vognmotorens nominelle dreiemoment og større enn mull.

48. Anordning i samsvar med ett av de foregående krav, karakterisert ved at det i overførings-banen mellom aktivator-drivenhetens utgangsdel og et friksjonsbelegg på en koplingsskive er anordnet minst én virksom kraftlagrer som påvirkes av minst én kraftlagrer som, når aktivatoren befinner seg i ikke-aktivert tilstand, påvirker dreiemoment-overføringssystemet (3) på en slik måte at det opprettes et endelig, overførbart dreiemoment.

49. Anordning i samsvar med ett av de foregående krav, karakterisert ved at det i overførings-banen mellom aktivator-drivenhetens utgangsdel og et friksjonsbelegg på en koplingsskive er anordnet minst én kraftlagrer som virker i tillegg til en beleggfjæring på koplingsskiven og som påvirkes av minst én kraftlagrer som, når aktivatoren befinner seg i ikke-aktivert tilstand, kraftpåvirker dreiemoment-overføringssystemet (3) på en slik måte at det opprettes endelig, overførbart dreiemoment.

50. Anordning i samsvar med krav 48 eller krav 49, karakterisert ved at det, foruten beleggfjæringen, er anordnet minst én aktivatorkraftlagrer som virker i overføringsbanen mellom aktivator-drivenhetens utgangsdel og et friksjonsbelegg på en koplingsskive eller virker mot utgangsdelen.

51. Anordning i samsvar med ett av kravene 48-50, karakterisert ved at det i dreiemoment-overf øringssystemet (3) videre inngår kraftlagrer, f.eks. en tallerkenfjær, som fungerer som mottrykk-kraftlagrer.

52. Anordning i samsvar med ett av de foregående krav, karakterisert ved at aktivatordrevet (126) ikke er selvsperrende.

53. Anordning i samsvar med ett av de foregående krav, karakterisert ved at aktivatordrevet (126) er selvsperrende.

54. Anordning i samsvar med ett av de foregående krav, karakterisert ved at aksen for et tannhjul i aktivatordrevet (126) forløper parallelt eller koaksialt med aksen for aktivator-drivenhetens utgangselement.

55. Anordning i samsvar med ett av de foregående krav, karakterisert ved at aktivatoren er fastgjort til vognkarosseriet.

56. Anordning i samsvar med ett av de foregående krav, karakterisert ved at aktivatoren er karosserifast montert på et forbrett.

57. Anordning i samsvar med krav 56, karakterisert ved at aktivatoren er anordnet på motorsiden eller passasjersiden av forbrettet eller i motorvognkupeen.

58. Anordning i samsvar med ett av de foregående krav, karakterisert ved at aktivatoren er fast forbundet med motoren eller drevet i motorvognen.

59. Anordning i samsvar med ett av de foregående krav, karakterisert ved at det ved hjelp av aktivatoren og med styre-enheten (13) i deaktivert tilstand kan innstilles eller fikseres en innrykksstilling for dreiemoment-overføringssystemet.

60. Anordning for betjening av minst ett aggregat i et motorkjøretøys transmisjonsbane, karakterisert ved sin spesielle utforming og virkemåte i overensstemmelse med de foreliggende søknadsdokumenter.