NO311582B1

NO311582B1 - Flerlagsdannende vev

Info

Publication number: NO311582B1
Application number: NO19972571A
Authority: NO
Inventors: Ednaldo Vilar Barreto
Original assignee: Weavexx Corp
Priority date: 1994-12-06
Filing date: 1997-06-05
Publication date: 2001-12-10
Also published as: NO972571D0; KR100307154B1; DE69526118T2; ES2174981T3; EP0800594B1; FI110621B; FI972386A; MX9704179A; ATE215138T1; NO972571L; EP0800594A1; NZ300358A; BR9509962A; AU688659B2; CN1244223A; AR000279A1; US5482567A; PT800594E; EP0800594A4; DE69526118D1

Abstract

En trelags vev (13) som er anvendbar i den formende delen i en papirmaskin er beskrevet Veven (13) bar et øvre vevslag som har minst ett sett av varptråder (11) sammenvevd med minst ett sett av vefttråder (12), et nedre vevslag som har minst to sett vefttråder (14,15) som danner et øvre og nedre lag i det nedre vevslaget og minst ett sett av varptråder (16), og hvor minst en bindende tråd (18) sammenvever og knytter sammen det øvre vevslaget og det nedre vevslaget. Det øvre vevslaget er fortrinnsvis et lerretsvev, mens det nedre vevslaget er fortrinnsvis en semidupleksvev. I tillegg er vefttrådene i det nedre vevslaget (14,15) i en foretrukket anordning, i alt vesentlig stablet oppe på hverandre, det samme er varp- og vefttrådene i de øvre og nedre vevslagene. Bindetrådene (18) er fortrinnsvis varp-bindetråder, men kan være veft bindetråder. Under sammenveving av de øvre og nedre vevslagene, omslutter bindetrådene (18) de øvre vefttrådene (14) eller varptrådene (16) i det nedre vevslaget. Dermed er bindetrådene (18) beskyttet av de nedre vefttrådene i det nedre vevslaget fra normal slitasje og abrasjon, slik at veven får en økt levetid.

Description

Denne oppfinnelsen gjelder papirprodusenters duk og spesielt for papirprodusenters duk i den formende delen til en papirmaskin.

I den konvensjonelle papirprosessen, blir en varmvelling eller en suspensjon av cellulosefiber kjent som masse matet oppå den øvre banen til et endeløst transportbånd. Transportbåndet fremskaffer en papirdannende overflate og fungerer som et filter for å separere cellulosefibrene fra det vannholdige mediumet for å danne en våt papirbane. Under dannelse av den våte papirbanen tjener transportbåndet som et filterelement for å separere det vannholdige mediumet fra cellulosefibrene ved å framskaffe drenering av det vannholdige mediumet gjennom maskeåpningene, også kjent som dreneringshull, ved hjelp av vakuummidler eller lignende lokalisert på dreneringsiden til transportbåndets duk.

Etter å ha forlatt det dannende medium, blir den noenlunde selvbærende papirbanen overført til pressepartiet til maskinen og til et pressefelt hvor en ytterligere andel av papirbanens vanninnhold blir fjernet ved å transportere papirbanen gjennom en serie pressnipper dannet av samarbeidende pressvalser. Pressvalsene fungerer også til å komprimere papirbanen.

Deretter blir papirbanen overført til en tørkeseksjon hvor den passerer gjennom og holdes i et varmeoverføringsforhold til en serie av oppvarmede, vanligvis sylindriske, ruller for å fjerne en ytterligere andel av vannet.

Papirprodusenter har over flere år søkt forbedringer i den papirdannende

duken, ikke bare med hensyn til dukens levetid, men også med hensyn til kvaliteten til papiret som produseres på den. Trippellagsduker ble introdusert i denne hensikt. Trippellagsduken har generelt to karakteristiske overflater. Den øvre overflaten er en integrerende vevsstruktur utformet spesielt for å oppnå best mulig arkkvalitet og maskineffektivitet i papirproduksjonen. Denne toppduken produseres som en integrert del av en vevd struktur med en fullstendig separat bunnduk utformet spesielt for mekanisk stabilitet og lang levetid. Målsetningen til utviklingen av trippellagsduker er å eliminere kompromissene som eksisterer for både enkelt og dobbeltlags-dannende duker slik at papirprodusentene kan produsere de best mulige papirarkene ved reduserte kostnader uten å ofre slitasjekarakteristikkene til papir-produsentenes duk.

Referanser kjent i fagfeltet har beskrevet disse trippellagdukene med en ekstra bindetråd både i veft og varpretning. Sammenkobling av de to duklagene med en bindetråd har imidlertid den ulempe at under veving er varptråden under spenning slik at den påvirker dukens struktur på papirsiden. Videre, når en trelagsduk veves flat og gjøres endeløs ved hjelp av en vevd søm, vil bindevarpen i den siste silen strekke seg i lengderetningen. Men i og med at duken i varmesonen strekkes under varmeherdingen, blir bindevarpen igjen utsatt for et høyt bearbeidende strekk. På grunn av at vefttrådene i det nedre laget er vesentlig tykkere og stivere, vil strekket i bindevarpen nesten bare påvirke de finere trådene i det øvre laget. Dermed vil bindevarpene trekke de fine trådene i det øvre laget dypt ned i veven i bindepunktene, og dermed forårsake forvrengninger i den uniforme strukturen på overflaten.

Følgelig er trelags vever i praksis sammenheftet ved hjelp av veft bindetråder. Denne løsningen er imidlertid ikke ideel, da bevegelse av de individuelle lagene i veven ikke hindres av de bindende vefttrådene. Dermed blir delaminering av slike tredoble vever et problem, noe som reduserer vevens levetid.

Det er derfor en målsetning for denne oppfinnelsen å fremskaffe en ny trelags vev for anvendelse i en papirprodusents maskin.

En annen målsetning med oppfinnelsen er å fremskaffe en trippellags vev hvor lagene i veven sammenbindes av ekstra varp bindetråder.

En annen målsetning med oppfinnelsen er å fremskaffe en vev som har en økt stabilitet som papirprodusenters duk, noe som resulterer i en økt funksjonstid.

En annen målsetning med oppfinnelsen er å fremskaffe en ny trelags vev beregnet for papirmaskiner som har en forbedret sammenhefting av lagene i veven.

En ytterligere målsetning med oppfinnelsen er å fremskaffe en vev for papirprodusenter som har en utmerket overflate for papir produksjon, lang levetid, stor slitasjestyrke og god avrenningsevne.

Målsetningene ved oppfinnelsen vil oppfylles ved det som fremgår av den følgende detaljerte beskrivelse av oppfinnelsen under henvisning til tegningene og de vedlagte patentkrav, hvor like referansenummer referer til samme objekt i de forskjellige figurene. Fig. 1 er et utsnittsriss i veftretning av en vev i følge oppfinnelsen sammen med en ekstra varp bindetråd; Fig. 2 er et utsnittsriss i varpretning av veven vist i fig. 1; Fig. 3 er et utsnittsriss i veftretning av en annen anordning av oppfinnelsen sammen med en ekstra verft bindetråd; Fig. 4 er et utsnittsriss i varpretning av veven vist i fig. 3; Fig. 5 er et utsnittsriss i veftretning av en annen anordning av oppfinnelsen sammen med ekstra varp og veft bindetråder; Fig. 6 er et utsnittsriss i varpretning av veven vist i fig. 5; Fig. 7 sammen med fig. 7a til 7h viser åtte forskjellige posisjoner av trådene i varpretning i en annen anordning av veven i følge oppfinnelsen som utnytter en ekstra varp bindetråd; Fig. 8 viser veven fra fig. 7 i veftretning; Fig. 9 illustrerer den papirproduserende overflaten til det øvre vevslaget til veven i fig. 7 og 8, og viser sammenhengen mellom de grensedannende overflatene i de to vevslagene.

En trelags duk, anvendbar i den formende delen i en papirmaskin er fremskaffet. Trelagsduken omfatter: et øvre vevslag som har minst ett sett av .._ varptråder sammenvevet med minst ett sett av vefttråder; et nedre vevslag med minst to sett av vefttråder som danner et øvre og et nedre lag i det nedre vevslaget, og minst ett sett av varptråder; og minst en bindetråd som binder og sammenvever det øvre og det nedre vevslaget. Det øvre vevslaget er fortrinnsvis en lerretsbinding mens det nedre vevslaget er fortrinnsvis en semidupleks- vev. I en foretrukket anordning er settene av vefttråder i det nedre vevslaget generelt stablet, det samme gjelder varp- og vefttrådene i de øvre og nedre vevslagene.

Bindetråden er fortrinnsvis en varp bindetråd, men kan være en veft bindetråd. Videre kan veven inneholde både varp og veft bindetråder. I sammenvevingen av det øvre og nedre vevslaget, omsluttes bindetråden kun den øvre vefttråden eller varptråden i det nedre vevslaget. Dermed blir bindetråden beskyttet av de nedre vefttrådene i det nedre vevslaget fra normal slitasje og abrasjon, dermed øker dukens levetid. I tilfellet med en varp bindetråd øker dukens levetid ytterligere siden friksjonen mellom vevslagene og bindtråden under bruk minimaliseres.

Bindetråden kan sy sammen veft eller varptråden i vevslagene på en vilkårlig repeterende måte. Imidlertid, i den foretrukne anordningen engasjerer varp bindetråden hver åttende vefttråd i det øvre vevslaget og hver åttende vefttråd i det øvre sjiktet i det nedre vevslaget. I en annen anordning engasjerer veftbindetråden hver fjerde varptråd i det øvre vevslaget og hver fjerde varptråd i det nedre vevslaget.

Duken i denne oppfinnelsen er en trelagsvev som omfatter et øvre vevslag og

et nedre vevslag koblet sammen ved hjelp av en bindetråd på en bestemt måte.

I foreliggende oppfinnelsen vil det bli referert til varp og veft for å definere banene som trådene i veven går. Generelt vil varptrådene i en flatvevd vev gå i varpretning og vefttrådene vil gå i veftretning. Når veven er vevd endeløs vil imidlertid varptråden gå i veftretning og vefttrådene gå i varpretning. En fagmann på området vil være oppmerksom på denne forskjellen og kan lett overføre trekkene til oppfinnelsen for å produsere en duk i henhold disse trekkene, under hensyntagende til forskjellene ovenfor.

Trådene som benyttes i duken i denne oppfinnelsen vil variere avhengig av de ønskede egenskapene til den ferdige papirproduserende duken og til papirarkene som skal formes på duken. For eksempel kan trådene være multifilamenttråder, monofilamenttråder, flettet multifilament eller monofilamenttråder, spunnede tråder eller hvilken som helst kombinasjon av disse. Det ligger innenfor en fagmanns erfaring å velge trådtype avhengig av hensikten med den ønskede duken for å utnytte trekkene til denne oppfinnelsen.

Trådtyper valgt for bruk i duken i denne oppfinnelsen kan være de som vanligvis brukes i papirproduserende duker. Trådene kan være bomull, ull, polypropylen, polyester, aramid eller nylon. Som nevnt vil en fagperson innefor området velge et trådmateriale i henhold til de spesielle anvendelsene av den ferdige duken.

Bindetrådene som fester de to vevslagene sammen kan være av samme

diameter som trådene i det øvre vevslaget og/eller nedre vevslaget. I en foretrukket anordning vil bindetrådene ha en mindre diameter enn trådene som danner vevslagene. En typisk bindetråd vil være en monofilament eller multifilamenttråd av polypropylen eller nylon.

Det øvre vevslaget er utformet for å gi en optimal overflate for papirproduksjon. Det øvre vevslaget kan bli vevd på hvilken som helst måte, men i en foretrukket anordning vil dette vevslaget være en lerretsbinding. En lerretsbinding er foretrukket fordi den gir en høyere fiberstøtte og en større avrenning enn de fleste andre dukvever. Når bedre støtte og avrenning er oppnådd, vil man få en bedre fiberdistribusjon i papirbanen. Mønsteret i en lerretsbinding gir også optimale dobbeltkrympebetingelser (bicrimp conditions) under papirproduksjonen.

Den nedre vevslaget i oppfinnelsen er imidlertid en semidupleks vev som har to veft trådsystemer. Trådene i det øvre vevslaget kan være av samme størrelse og type som de i det nedre laget, eller de kan ha en mindre diameter avhengig av hensikten til den ferdige papirprodusentduken. I den foretrukne anordningen av oppfinnelsen, vil kombinasjonen av et lerretsvevd øvre lag og et semidupleks nedre vevslag gi en «skrå» avreiming gjennom de tre vefttråd-systemene. I tillegg er en semidupleksvev assosiert med en god avrenning på grunn av varptrådenes lave tetthet og vefttrådsystemets posisjon.

I kombinasjon med disse vevslagene, går bindetråder i denne oppfinnelsen fortrinnsvis i varpretning og vil dermed sammenbinde vefttråder fra det øvre og nedre vevslaget. Binding i varpretning har blitt funnet å ha store fordeler fordi bevegelsesretningen til den papirproduserende duken og belastningen den normalt utsettes for i papirmaskinen er langsgående. Derfor vil anvendelse av varptråder som hindere redusere belastningen som normalt funnet ved veftbindetråder.

Da det nedre vevslaget i den foretrukne anordningen er en semidupleksvev, vil bindtråden i varpretning alltid omslutte en vefttråd fra det øvre sett av vefttråder når den bindes til det nedre vevslaget. Dermed vil bindetråden danne et mellomlag hvor de strukturelle vefttrådene er innflettet. Denne sammenflettingen av en langsgående bindetråd gjennom topplaget og det nedre semidupleks vevslaget reduserer friksjonen mellom lagene i og med at duken jobber under belastning i langsgående retning. Og, i og med at bindetrådene er utsatt for de samme langsgående kreftene som duklagene, vil friksjonen mellom lagene og bindetråden bli signifikant redusert, dermed unngås brudd i bunntrådene som forårsaker separasjon av lagene.

Det semidupleks nedre laget har to vefttrådsystemer, og de øvre vefttrådene i det nedre semiduplekslaget er innvevd med vefttrådene i det øvre vevslaget. Dette resulterer i en økt beskyttelse for varpbindetrådene da disse er beskyttet mot dukens normale abrasjonslitasje i langsgående retning av de nedre vefttrådene i det nedre semiduplekslaget. Vefttrådene er bedre egnet til å absorbere slitasjen forårsaket ved denne kontakt, slik at papirprodusentens duk får en lengre levetid.

Selv om det er foretrukket at bindetrådene er vevd i varpretning slik som diskutert ovenfor, kan en også få fordeler med å veve bindetrådene i veftretning. Dette skyldes at bindetrådene enten i varp eller veftretning er beskyttet mot normal abrasjonslitasje av de nedre vefttrådene til semidupleksveven i det nedre vevslaget. Det er også forestilt at bindetrådene vil gå i både varp og veftretning og vil binde med både varp og vefttråder i de øvre og nedre duklagene.

I en papirprodusents duk i denne oppfinnelsen, er trådsystemet valgt til å lette og å optimalisere rollen som hver enkelt vil spille i papirprodusentens duk. F.eks. vil trådene som skal vende mot papiret som skal dannes være finere og ha mindre diameter enn de andre trådene. Tilsvarende vil trådene som skal vende mot maskinelementer i papirprodusentens maskin bli kraftigere og ha en større diameter enn de andre trådene. Det er forestillet at en dyktig fagmann i feltet kan velge størrelsen på trådene for å optilmalisere begrepene i denne oppfinnelsen.

Figurene 1 og 2 viser en anordning av duken i henhold til oppfinnelsen. I disse figurene er trådene 11 og 12 varp- og veftretningstråder i det øvre vevslaget 13. Referansenummerne 14 og 15 er veftretningstråder og 16 er varpretningstråder i det nedre vevslaget 17. Det øvre vevslaget 13 og det nedre vevslaget 17 er koblet sammen av varprettede bindetråder 18. Bindetrådene 18 kan slutte seg sammen med veftrettede tråder 12 i det øvre vevslaget 13 og de veftrettede trådene 14 i det nedre vevslaget i et vilkårlig repeterende mønster og dermed danne et mellomlag. I den foretrukne anordningen vist i figurene 1 og 2, omslutter imidlertid bindetrådene 18 hver åttende vevftrettede tråd 12 i det øvre vevslaget og hver åttende øvre veftrettede tråd 14 i det nedre vevslaget 17.

Det fremgår klart av figur 2 at konfigurasjonen oppnådd av veven i denne oppfinnelsen, beskytter både bindetråden 18 og mesteparten av de belastningsbærende strukturelle varptrådene 16 i det nedre vevslaget 17 mot utsettelse for maskinelementer i papirprodusentens maskin og dermed mot slitasje og abrasjon. Bindetrådene 18 og de strukturelle varptrådene 16 vil ikke bli utsatt for slitasje før at vefttrådene 15 i det nedre vevslaget 17 er fullstendig gjennomslitt.

Figurene 3 og 4 illustrerer en annen anordning av den papirproduserende duken i henhold til oppfinnelsen hvor bindetråden går parallelt med vefttrådene slik at den går i veftretning. Denne anordningen omfatter også et øvre lerretsbundet vevslag 21 og et nedre semidupleksbundet vevslag 22. Det øvre vevslaget 21 har varprettede tråder 23 sammenvevd med veftrettede tråder 24. I det nedre vevslaget 22 er veftrettede tråder 25 generelt plassert over veftrettede tråder 26 og sammenvevd med varprettede tråder 27. I tillegg går bindetrådene 28 i veftretning og omslutter varprettede tråder 23 i det øvre vevslaget 21 og varprettede tråder 27 i det nedre vevslaget 22. Slik som i anordningen i figurene 1 og 2, kan bindetrådene 28 omslutte de varprettede trådene 23 i det øvre vevslaget 21 og de øvre varprettede trådene 27 i det nedre vevslaget 22 i et vilkårlig repeterende mønster og dermed danne et mellomlag. Det er imidlertid foretrukket at bindetrådene 28 omslutter hver fjerde varprettede tråd 23 i det øvre vevslaget og hver fjerde øvre varprettede tråd 27 i det nedre vevslaget.

Sammenlignet med den langsgående bindetrådsstrukturen vist i figurene 1 og 2, kan denne strukturen produseres i en vev med bare to varpsylindere istedenfor tre. I tillegg er bindetrådene 28 beskyttet av de nedre vefttrådene 26 til det nedre semiduplekslaget. Til tross for disse fordelene, er imidlertid duken i figurene 1 og 2 som inneholder varprettede bindetråder foretrukket da den er funnet å være mer motstandsdyktig mot delaminering. Dette skyldes først og fremst at kreftene på duken under bruk er langsgående, dvs i varp eller varpretning. Med bindetråder stort sett i veftretning observeres en større friksjon mellom de strukturelle lagene, noe som framskynder delaminering.

Varprettede bindetråder kan allikevel kombineres med veftrettede bindetråder for å oppnå en vev med en ekstrem stiv struktur og med en høy motstandsdyktighet mot delaminering. Figurene 5 og 6 illustrerer denne konstruksjonen som en tredje anordning i henhold til oppfinnelsen. Denne anordningen framviser ytterligere bindetråder både i veft- og varpretning i vevsmønsteret beskrevet ovenfor. Det øvre vevslaget 31 er koblet til det nedre vevslaget 32 ved hjelp av ytterligere varpbindetråder 38 og ytterligere veftbindetråder 39. Det øvre vevslaget 31 innlemmer varptråder 33 sammenvevd med vefttråder 34 i et lerretsbindingsmønster. I det nedre vevslaget, er vefttråder 35 generelt lagt over varptråder 36 og de er sammenvevd med varptråder 37. Bindvarptrådene 38 kobles til vefttråder 34

fra det øvre vevslaget og vertfttråder 35 fra det nedre vevslaget i et forhåndsbestemt mønster. Tilsvarende kobles bindevefttråder til varptråder 33

i det øvre vevslaget 31 og varptråder 37 til det nedre vevslaget 32. Selv om denne konstruksjonen har signifikante fordeler når det gjelder stivhet og

delaminering, er dette oppnådd på bekostning av en reduksjon i avrennings-indeksen på grunn av det store antallet bindetråder. Figur 7 illustrerer en fjerde anordning av en vev for papirprodusenter i henhold til trekkene i denne oppfinnelsen. Figurene 7A-7H viser åtte forskjellig posisjoner til varprettede tråder 73, 77 i veven. Som beskrevet ovenfor, inkluderer veven for papirprodusenter et lerretsbundet øvre lag 71 med sammenvevde varprettede tråder 73 og veftrettede tråder 74. Det nedre vevslaget 72 er en semidupleks, åtte harniskutformet, vev. I denne anordningen inkluderer imidlertid det nedre vevslaget 72 veftrettede tråder 75 som er generelt plassert over veftrettede tråder 76 og sammenvevd med varprettede tråder 74. I tillegg er veftrettede tråder i det øvre vevslaget generelt plassert over veftrettede tråder i det nedre vevslaget. Figurene 7 D og 7H viser posisjonene til de bindende varptrådene 78 og hvordan de kobler sammen de øvre og nedre vevslagene 71, 72. Figur 8 illustrerer veven i figur 7 i veftretning. Som en kan se er varprettede tråder i det øvre vevslaget generelt plassert over varprettede tråder i det nedre vevslaget. Med både de veftrettede trådene og de maskinert rettede trådene stablet på denne måten utviser veven fremragende avrennings-karakteristikker. Stablingen av varprettede og veftrettede tråder gir også en vev som er sterkt motstandsdyktig mot deformering under kompresjons-krefter. Dette skyldes at de stablede trådene presses mot hverandre under kompresjon i steden for mellom hverandre i tilfelle med en ustablet vev. En annen fordel med denne konfigurasjonen er at strukturen i det øvre vevslaget er ikke signifikant påvirket av innvevningen av en bindetråd slik som før. Dermed blir den øvre overflaten til vevslaget mer uniformt, noe som resulterer i en mindre merking av papirproduktene.

Selv om figurene 7 og 8 viser en perfekt stablet struktur, er det mulig å oppnå de overfor beskrevne fordelene med de strukturelle varp og veftrettede trådene mindre perfekt stablet. Dvs, disse fordelene kan oppnås i en vev hvor trådene i hver retning er stablet slik at senteraksen til hver tråd ikke befinner seg i perfekt iimretting. Dette kan være fordelaktig spesielt i lys av det faktum at trådene i det øvre vevslaget kan være relativt fine i forhold til trådene i det nedre vevslaget.

I tillegg viser figur 8 fordelene med å kombinere et øvre vevslag og et semidupleks nedre vevslag med en bindetåd i varpretning. Som vist, er de belastningsbærende strukturelle varprettede trådene 77 og de ytterligere bindetrådene 78 beskyttet av veftrettede tråder 76 i det nedre vedslaget 72 fra slitasje og abrasjon helt til veftrettede trådene 76 er utslitt. I og med at bindetrådene er vevd i varpretning er de utsatt for de samme langsgående kreftene som det øvre og nedre vevslagene. Friksjonen mellom lagene og bindetrådene reduseres i denne konstruksjonen sammenlignet med en vev med en tversgående bindetråd. Som diskutert ovenfor i forbindelse med figurene 5 og 6, er det imidlertid også mulig å kombinere en tversgående bindetråd med varpbindetråden i anordningen vist i figurene 7 og 8.

Figur 9 er et planriss av veven vist i figurene 7 og 8, og som viser den øvre papirproduserende overflaten til papirprodusentens vev. Det avkappede området i det høyre nedre hjørnet illustrerer den tilgrensede øvre overflate i det nedre vevslaget. Det lerretsvevde øvre vevslaget 71 representerer en optimal papirproduserende overflate og utviser god massestøtte for å holde på fibrene i massen samtidig som den lett slipper den dannende papirbanen. De bindene varptrådene 78 kan som diskutert ovenfor, omsluttes de strukturelle vefttrådene i et vilkårlig repeterende mønster. I tillegg kan et vilkårlig antall av bindene varptråder anvendes for å sy sammen lagene i veven. Figur 9 viser imidlertid en foretrukket anordning hvor en varpbindetråd er innsatt ved siden av hver fjerde strukturelle varptråd og syr sammen hver åttede vefttråd i det øvre og nedre vevslaget.

Claims

1. En vev for papirprodusenter, hvor veven inneholder - et øvre vevslag (13; 31; 71) som inkluderer minst ett sett tråder (11; 33; 73) som løper i maskinretningen (MR-tråder) som er sammenvevd med minst ett sett tråder (12; 34; 74) som løper på tvers av maskinretningen (TMR-tråder), og - et nedre vevslag (17; 32; 72) som omfatter minst to sett TMR-tråder (14; 35; 75) og (15; 36; 76) som danner et øvre og nedre lag i det nedre vevslaget (17; 32; 72), og hvor de i det minste to settene TMR-tråder (14; 35; 75) og (15; 36; 76) er sammenvevd med minst ett sett MR-tråder (16; 37; 77) , karakterisert ved- at veven omfatter minst en bindetråd (18; 38; 78) som løper i maskinretningen, og - at den minst ene bindetråden (18; 38; 78) sammenvever og knytter sammen det øvre vevslaget (13; 31; 71) og det øverste laget av TMR-tråder (14; 35; . 75) i det nedre vevslaget (17; 32; 72).

2. En vev for papirprodusenter i henhold til krav 1, karakterisert ved- at den minst ene bindetråden (18; 38; 78) sammenvever og knytter sammen TMR-trådene (12; 34; 74) i det øvre vevslaget (13;31;71)og det øverste laget av TMR-tråder (14; 35; 75) i det nedre vevslaget (17; 32; 72), og - at det nedre vevslaget (32) ytterligere omfatter minst en bindetråd (39) som løper på tvers av maskinretningen, og som sammenvever og knytter sammen MR-trådene (33) i det øvre vevslaget og MR-trådene (37) i det nedre vevslaget (32).

3. En vev i henhold til krav 1 eller 2, karakterisert ved at det øvre vevslaget (13; 31; 71) er en lerretsvev.

4. En vev i henhold til krav 1 eller 2, karakterisert ved at det nedre vevslaget (17; 32; 72) er en semidupleksvev.

5. En vev i henhold til krav 1 eller 2, karakterisert ved at de i det minste to sett TMR-tråder (14; 35; 75) og (15; 36; 76) i det nedre vevslaget (17; 32; 72) er i alt vesentlig stablet oppå hverandre.

6. En vev i henhold til krav 1 eller 2, karakterisert ved at TMR-trådene (12; 34; 74) i det øvre vevslaget (13; 31; 71) er i alt vesentlig stablet rett over de i det minste to sett TMR-tråder (14; 35; 75) og (15; 36; 76) i det nedre vevslaget (17; 32; 72).

7. En vev i henhold til krav 1 eller 2, karakterisert ved at MR-trådene (11; 33; 73) i det øvre vevslaget (13; 31; 71) er i alt vesentlig stablet rett over MR-trådene (16; 37; 77) i det nedre vevslaget (17; 32; 72).

8. En vev i henhold til krav 1 eller 2, karakterisert ved at den i det minste ene bindetråd (18; 38; 78) som løper i maskinretningen, omslutter hver åttende TMR-tråd (12; 34; 74) i det øvre vevslaget (13; 31 ;71) og hver åttende TMR-tråd (14; 35; 75) i det øverste laget i det nedre vevslaget (17; 32; 72).