NO310744B1

NO310744B1 - System for törking av gjenstander som skal törkes

Info

Publication number: NO310744B1
Application number: NO19954256A
Authority: NO
Inventors: Shin Kiyokawa; Masaru Yanagisawa; Hideo Namiki
Original assignee: Masaru Yanagisawa
Priority date: 1994-10-26
Filing date: 1995-10-25
Publication date: 2001-08-20
Also published as: CA2161382A1; CA2161382C; DE69514193D1; TW301599B; DE69514193T2; US5680712A; NO954256L; CN1121580A; AU676445B2; AU3442095A; NO954256D0; EP0709634A2; EP0709634B1; EP0709634A3; CN1048806C; KR0149242B1; KR960014869A; NZ280315A

Description

Oppfinnelsens område

Foreliggende oppfinnelse vedrører et system for tørking av gjenstander som skal tørkes. Mer spesielt vedrører oppfinnelsen et system for tørking av gjenstander som skal tørkes, hvor f.eks. gjenstandene, så som marine produkter og jordbruksprodukter, blomster, ved og trelast kan tørkes effektivt.

Oppfinnelsens bakgrunn

Tørket fisk eller stokkfisk som ikke bare kan lagres i lang tid, men også har spesiell lukt, fremstilles av fisk fra familiene Scombroidea og Carangidae og andre forskjellige marine produkter og sendes ut på markedet.

Ved det konvensjonelle tørkesystem for å oppnå slike tørkede produkter, som vist på fig. 12, er oppvarmningsanordninger 3, så som en kjel, plassert ved siden av et tørkekammer 2 i hvilket gjenstander 1 som skal tørkes er anbragt. Mens varmluft eller blåseluft som produseres av oppvarmningsanordningen 3 mates inn i tørkekammeret 2, blir luften i tørkekammeret 2 overført til et kjølekammer 4. I dette kjølekammer 4 blir luften som er ført fra tørkekammeret 2 kjølt og avfuktet. Den avfuktede luft resirkuleres via oppvarmningsanordningen 3 til tørkekammeret 2, mens en del av den avfuktede luft i kjølekammeret 4 mates direkte inn i tørkekammeret 2. Dette vil si at ved det konvensjonelle system blir tørket materiale fremstilt ved hjelp av sirkule-rende luft.

I det ovennevnte konvensjonelle system for tørking av gjenstander som skal tørkes, heves imidlertid temperaturen i den indre del av tørkekammeret 2 ved hjelp av varmluft eller blåseluft som mates fra oppvarmningsanordningen 3, og fordampning av vann fra overflaten av hver gjenstand 1 som skal tørkes styres av varmen som tilveiebringes av varm-luften eller blåseluften, slik at en periode på mange dager forløper fra tørkingen starter til de tørkede produkter kan tas ut. Dette har ført til det problem at selv om tørkede produkter produseres av friske marine produkter, oksyderes gjenstandene som skal tørkes under produksjonen av tørket fisk eller stokkfisk og taper derved ferskheten. Videre kreves det en stor mengde energi for oppvarmningen, hvorved prisen på de tørkede produkter blir ugunstig høy. I det konvensjonelle tørkesystem er dessuten ikke bare regulerin-gen av fuktighetsinnholdet i de tørkede produkter vanskelig, men fuktigheten i det indre parti av gjenstandene som skal tørkes kan heller ikke avdampes i ønsket grad, slik at det foreligger en grense for hvor delikate de tørkede produkter er å spise. Videre inneholder de konvensjonelt produserte tørkede produkter visse ordinære mengder av forskjellige vanlige bakterier eller smittestoffer, slik at den tid det sikres at f.eks. tørket laks er velsmakende er så kort som omtrent én måned, noe som nødvendiggjør rask levering fra distribusjonsapparatet til bordet.

Foreliggende oppfinnelse tar sikte på å overvinne de ovennevnte problemer ved tidligere kjent teknikk. Formålet med oppfinnelsen er således å tilveiebringe et system for å tørke gjenstander som skal tørkes, hvor de tørkede produkter kan fremstilles i løpet av et kort tidsrom, tørkeomkost-ningene er lave, produksjonen av de tørkede produkter kan gjennomføres uten å skade den friske smak, og mengden av forskjellige vanlige bakterier eller smittestoffer i de tørkede produkter kan reduseres for derved å forlenge den tid de tørkede produkters velsmakenhet sikres.

Sammenfatning av oppfinnelsen

Dette formål oppnås ifølge oppfinnelsen ved et system for å tørke gjenstander som skal tørkes, bestående av et tørkekam-mer med vegger omfattende sidevegger og et tak, hvori gjenstander som skal tørkes er anbragt, en avstandsorientert infrarød strålevarmer som er anbragt på i det minste et parti av veggene, for jevnt å varme opp det indre av tørkekammeret med varme som avgis fra den avstandsorienterte infrarøde strålevarmer, og en lufttilførsels- og en luftutblåsningsanordning som begge kommuniserer med tørkekammerets indre, hvor den førstnevnte fører uteluft inn i tørkekam-meret mens sistnevnte blåser en meget større mengde luft ut fra tørkekammeret enn den luftmengde som føres inn ved hjelp av lufttilførselsanordningen, for derved kontinuerlig å vedlikeholde undertrykk i tørkekammeret, hvor temperaturen i det indre av tørkekammeret detekteres ved bruk av en temperaturføler, og den avstandsorienterte infrarøde strålevarmers ytelse reguleres på basis av den temperatur som detekteres av temperaturføleren, og hvor lufttilførsels- og luftutblåsningsanordningene styres separat, karakterisert ved at en sirkulasjonsblåseanordning er anordnet ved den ene av et par innbyrdes motsatte sideveggflater i tørkekammeret, og at sirkulasjonsblåseanordningen kan frembringe en hovedsakelig horisontal luftstrøm som strømmer mot den motsatte sideveggflate, for derved å bevirke at sirkulasjonsblåseanordningen mater luft for å danne en horisontal luftstrøm som strømmer mot gjenstanden som skal tørkes.

I systemet ifølge oppfinnelsen blir tørkekammerets indre jevnt oppvarmet ved hjelp av den avstandsorienterte infra-røde strålevarmer, luftstrømmen i tørkekammeret sirkuleres for derved å fremme tørkingen, og videre blir tørkekammerets indre holdt i en tilstand av undertrykk slik at fuktighet kan fordampe ikke bare fra overflaten av hver av gjenstandene som skal tørkes, men også fra disses indre ved bruk av mindre energi i løpet av et kort tidsrom.

Videre omfatter oppfinnelsen et system for å tørke gjenstander som skal tørkes, omfattende et tørkekammer hvori en flerhet av traller som hver er forsynt med en stor mengde gjenstander som skal tørkes og som oppbevares på hyller kan anbringes lineært, en flerhet av avstandsorienterte infra-røde strålevarmere anordnet med forutbestemte mellomrom ved de øvre partier av tørkekammeret, for jevnt å varme opp tørkekammerets indre med den varme som avgis fra de fjerne infrarøde strålevarmere, og en lufttilførsels- og en luftutblåsningsanordning som begge kommuniserer med det indre av tørkekammeret, hvor førstnevnte fører uteluft inn i tørkekammeret mens sistnevnte blåser luften ut fra tørkekammeret i en mengde som er meget større enn den luftmengde som føres inn av lufttilførselsanordningen, for derved kontinuerlig å vedlikeholde tørkekammerets indre i en tilstand av undertrykk, karakterisert ved at en sirkulasjonsblåseanordning er anordnet ved den ene av et par innbyrdes motstående sideveggflater i tørkekammeret, hvor sirkulasjonsblåseanordningen kan frembringe en hovedsakelig horisontal luftstrøm som strømmer fra den ene sideveggflate til den motsatte sideveggflate, for derved å bevirke at sirkulasjonsblåseanordningen mater luft for å danne en horisontal luftstrøm som strømmer mot det indre parti av trallene, og at når det gjelder flerheten av avstandsorienterte infrarøde strålevarmere som er anordnet med forutbestemte mellomrom, er luftstrømmen som frembringes av sirkulasjonsblåseanordningen innstilt slik at den strømmer fra den ene sideveggflate til den motsatte sideveggflate langs siden av en første avstandsorientert infrarød strålevarmer, strømmer fra den motsatte sideveggflate til den første sideveggflate langs siden av en andre avstandsorientert infrarød strålevarmer, strømmer fra den første sideveggflate til den motsatte sideveggflate langs siden av en tredje avstandsorientert infrarød strålevarmer, og således strømmer i alternerende retning i hele tørkekammeret.

Dessuten vil luftstrømmen som tilveiebringes av sirkulasjonsblåseanordningen kunne innstilles for å strømme motsatt med forutbestemte tidsintervaller.

Ved systemet for tørking av gjenstander som skal tørkes ifølge oppfinnelsen dannes den hovedsakelig horisontale strømning av en luftstrøm i tørkekammeret ved hjelp av sirkulasjonsblåseanordningen, slik at overflaten av hver av gjenstandene som skal tørkes og befinner seg på trallene kan tørkes positivt ved hjelp av denne luftstrøm for derved å fjerne fuktighet fra overflaten.

Videre vil innstillingen av luftstrømmen som tilveiebringes av sirkulasjonsblåseanordningen for å strømme i alternerende motsatte retninger langs sidene av en flerhet av avstandsorienterte infrarøde strålevarmere muliggjøre at luften strømmer jevnt gjennom hele tørkekammeret, slik at en stor mengde gjenstander som skal tørkes vil kunne tørkes hovedsakelig jevnt.

Dessuten vil innstillingen av luftstrømmen, som er innstilt for å strømme i alternerende motsatte retninger, slik at den strømmer motsatt med forutbestemte tidsintervaller, kunne gjennomføre tørking av en stor mengde gjenstander som skal tørkes med ytterligere forbedret jevnhet.

Kort beskrivelse av tegningene

Fig. 1 er et vertikalsnitt som viser systemet for tørking av gjenstander som skal tørkes ifølge en utførelse av oppfinnelsen,

fig. 2 er et skjematisk perspektivriss av tørkesystemet ifølge utførelsen på fig. 1,

fig. 3 er et snitt av en avstandsorientert infrarød strålevarmer som benyttes ved utførelsen på fig. 1,

fig. 4 er en grafisk fremstilling av et eksempel på tempera-turendring i et tørkekammer ved utførelsen på fig. 1,

fig. 5 er en grafisk fremstilling som viser hvorledes ATP-tilknyttede sammensetninger som inneholdes i en muskel av en torsk, er et eksempel på at gjenstander som skal tørkes endres med tiden,

fig. 6 er et vertikalsnitt som viser et system for tørking

av gjenstander som skal tørkes ifølge en andre utførelse av oppfinnelsen,

fig. 7 er et skjematisk perspektivriss som viser tørke-systemet ifølge fig. 6,

fig. 8 er et skjematisk grunnriss som viser det indre av et tørkekammer utført ifølge fig. 6,

fig. 9 er et vertikalsnitt som viser et system for tørking av gjenstander som skal tørkes ifølge en tredje utførelse av oppfinnelsen,

fig. 10 er et skjematisk perspektivriss som viser tørke-systemet vist på fig. 9,

fig. 11 er et skjematisk grunnriss som viser tørkesystemet på fig. 9, og

fig. 12 er et grunnriss som viser det konvensjonelle tørkesystem.

Detaljert beskrivelse av oppfinnelsen

Under henvisning til de vedføyede tegninger vil utførelses-former for tørking av gjenstander som skal tørkes ifølge oppfinnelsen bli beskrevet nedenfor.

Fig. 1 viser skjematisk et system for tørking av gjenstander som skal tørkes ifølge én utførelsesform av oppfinnelsen, og fig. 2 er et skjematisk perspektivriss av denne.

I dette tørkesystem 10 er et andre kammer 12 bygget over et tørkekammer 11 hvis periferi omgis av et termisk isolerende materiale. Tørkekammeret 11 er forsynt med en port 13 gjennom hvilken man kan gå inn og ut.

En tralle 14 er lastet med en stor mengde produkter 15 som skal tørkes i form av flere lag og er plassert i tørkekam-meret 11 slik at gjenstandene 15 som skal tørkes derved er anbragt i tørkekammeret 11.

Tørkekammeret 11 er forsynt med en lufttilførselsanordning 16 og en luftutblåsningsanordning 17 som er anordnet separat og kommuniserer med det indre av tørkekammeret 11 ved det øvre hhv. det nedre parti av tørkekammeret 11.

Lufttilførselsanordningen 16 fører frisk uteluft via et rør 18 inn i tørkekammeret 11 og sirkulerer en luftstrøm i tørkekammeret 11. Uteluft suges inn ved hjelp av en vifte 19 som er installert i det andre kammer 12. Den luft som er suget inn blir midlertidig innført via luftfiltre 20, 21 i det andre kammer 12 og deretter matet via en åpning (ikke vist) som er uttatt i tørkekammerets tak lia inn i tørkekam-meret 11.

Luftutblåsningsanordningen 17 blåser luft som er fuktet i tørkekammeret 11 ut i friluft via to rør 23, 24 som er anordnet i siden av dette og er forsynt med blåseanordninger 25, 26 som drives av en enkelt eller separate motorer.

Røret 18 av lufttilførselsanordningen 16 og rørene 23, 24 av luftutblåsningsanordningen 17 er hvert forsynt med ventiler hhv. 31, 32, 33 som betjenes manuelt eller automatisk for derved å regulere rørenes åpning.

I lufttilførselsanordningen 16 reguleres sugeluftmengden ved hjelp av en regulator 27 på et styrepanel 60. Sugeluf tmeng-den innstilles ved hjelp av en luftmengde-innstillingsanordning 28.

På den annen side blir mengden av utblåst luft i luf tutblåsningsanordningen 17 regulert ved hjelp av en regulator 29. Mengden av utblåst luft innstilles ved hjelp av en luftmengde-innstillingsanordning 30. F.eks. ligger luftutblås-ningskapasiteten i området mellom maksimum 1500 m<3>/t og minimum 500 m<3>/t.

Både lufttilførselsanordningen 16 og luftutblåsningsanordningen 17 drives av en 100 V kraftkilde 22.

En avstandsorientert infrarød strålevarmer 38, vist på fig. 3, er anordnet i tørkekammerets tak lia.

I denne avstandsorienterte infrarøde strålevarmer 38 er det anordnet et keramisk sprøyteavsatt lag 35 på et basismateriale 34 som danner taket lia. En oppvarmningsanordning 36 er anordnet på baksiden av basismaterialet 34, og dens yttersi-de er dekket med en mantel 37.

Det ovennevnte basismateriale 34 er f .eks. en aluminiumplate med en tykkelse på 2 mm, og tykkelsen av det keramiske sprøyteavsatte lag er ca. 20 fim. Det materiale som utgjør basismaterialet 34 er ikke spesielt begrenset så lenge det er et materiale som egner seg for anvendelse som en basis for termisk keramisk avsetning. Basismaterialet 34 vil kunne bestå av rustfritt stål eller andre materialer. En porøs plate, så som en stanseplate, vil også kunne anvendes, idet porene vil kunne benyttes som luftkanaler.

Det er ikke nødvendig at den ovennevnte keramikk består av en enkelt type råmateriale, idet en sammensetning av forskjellige råmaterialer som er blandet sammen vil kunne benyttes for å danne keramikken. Det råmateriale som skal benyttes er ikke spesielt begrenset, idet f.eks. zirkonium-oksyd, magnetitt, aluminiumoksyd, zirkon, jern, krom, mangan og andre oksyder kan nevnes som råmaterialer for keramikk som vil kunne avgi avstandsorientert infrarød stråling med høy intensitet.

Den termiske sprøyting av keramikk gjennomføres hovedsakelig ved bruk av en plasmasprøytepistol. Denne plasmaspeøyte-pistol tilveiebringer en plasmalysbue med ultrahøy temperatur på i det minste 10 000 °C som pulverisert råmateriale mates inn i. Råmaterialet smeltes i en høyhastighetsstråle med Machtall 1 - 2 og bringes til å treffe overflaten av basismaterialet for derved å danne et keramisk lag.

Den avstandsorienterte infrarøde strålevarmer 3 8 for anvendelse ved denne utførelse er konstruert som beskrevet ovenfor over hovedsakelig hele overflaten av tørkekammerets 11 tak lia og drives ved hjelp av en 200 V kraftkilde 43. Tørkekammeret er forsynt med en temperaturføler 42 og en vekselretter 44. Den infrarøde strålevarmers 38 ytelse kan reguleres kontinuerlig.

Når den ovennevnte infrarøde strålevarmer 38 anvendes, nås en forutbestemt temperatur på 37°C ved et nivå på 2,5 m over gulvet etter ca. 10 min. etter at driften av strålevarmeren 38 har startet, som vist ved den fullt opptrukne linje 47 på fig. 4. Temperaturen i nærheten av gulvet er omtrent 41°C høyere enn ovennevnte temperatur, som vist ved den fullt opptrukne linje 48 på fig. 4. Derfor vil også de gjenstander 15 som skal tørkes og er plassert nær gulvet kunne tørkes effektivt i tørkekammeret 11. Anvendelsen av ovennevnte infrarøde strålevarmer 38 fører til frigivelse av fuktighet ikke bare fra overflaten av hver av gjenstandene som skal tørkes, men også fra disses senter ved bruk av mindre energi på grunn av den høye effektivitet av avstandsorientert infrarød stråling. Resultater ved eksperimenter viste avgivelse av fuktighet fra det indre parti i en mengde dobbelt så stor som den som oppnås ved tørking ved anvendelse av konvensjonelle oppvarmningsanordninger.

Konstruksjonen av systemet 10 for tørking av gjenstander som skal tørkes ifølge denne utførelse er som beskrevet ovenfor. Funksjonen av systemet vil nå bli beskrevet i det følgende.

Nå ligger en stor mengde gjenstander 15 som skal tørkes lagvis i trallen 14 som er plassert i tørkekammeret 11. Lufttilførselsanordningen 16, luftutblåsningsanordningen 17 og den avstandsorienterte infrarøde strålevarmer 38 styres ved hjelp av styrepanelet 60 og drives individuelt.

Frisk uteluft mates via det andre kammer 12 inn i tørkekam-meret 11 ved hjelp av lufttilførselsanordningen 16. I tørkekammeret opptrer konveksjonsstrøm og en lufttrøm sirkuleres. Luften blåses ut fra tørkekammeret 11 til friluft ved hjelp av luftutblåsningsanordningen 17. I tørkekammeret 11 styres luftutløpet slik at trykket holdes på f.eks. 3 mb eller mer, fortrinnsvis 10 mb eller mer, under atmosfæretrykk.

Videre, i tørkekammeret 11 vil avstandsorientert infrarød stråling, som lett absorberes av gjenstandene 15 som skal tørkes, avgis fra taket lia ved drift av strålevarmeren 38.

I dette tørkekammer 11 blir derfor de indre partier oppvarmet hovedsakelig jevnt, luftstrømmen sirkuleres og det hersker undertrykk, slik at fuktighetsfordampning fremmes. Når det gjelder gjenstandene 15 som skal tørkes og befinner seg i trallen, vil fuktigshetsfordampning ikke bare skje fra overflaten, men også fra disses senter. Således kan fuktighetsfordampning gjennomføres raskt i dette tørkekammer 11, slik at tørketiden kan reduseres. Etter fullførelse av den ovenfor beskrevne nødvendige tørking, stanses driften av den avstandsorienterte infrarøde strålevarmer 38, fortrinnsvis etterfulgt av at de tørkede produkter får hvile for konser-vering i tørkekammeret 11 i et gitt tidsrom.

Eksempler på gjenstander som kan tørkes i tørkekammeret 11 omfatter taggmakrell, makrell eller fisk av makrelltypen, laks, sardell, sardinark, flyndre eller rødspette og andre typer fisk og blekksprut, kammuslinger, tang, bladtare,

trepang eller havsnegler og andre marine produkter.

Videre omfatter gjenstandene som skal tørkes trevirke og jordbruksprodukter, f.eks. korn, så som ris, frukt, så som daddelplommer, og grønnsaker, så som grønn pepper, gulrot, kål, rotknoller (poteter) eller knoller (søtpoteter), bambusskudd og sopp. Dessuten kan blomster (for å tilveiebringe tørkede blomster) og dyreknokler tørkes. Spesielt fører tørking av dyreknokler til sterilisering av kjøttbiter og disses vedheng til knoklene, hvorved markedet får levert delikate produkter for anvendelse som husdyrfor av god kvalitet.

Selvsagt vil systemet kunne benyttes for tørking av vasketøy og industrielle produkter etter vasking, så som brikker med integrerte kretser etter vasking.

På andre anvendelsesområder vil dette system kunne verdset-tes ved tørking av fossiler som inneholder store mengder vann. Skjønt f.eks. tørking av sand inneholdende skjellfossiler hittil har vært gjennomført ved oppvarmning av en stor mengde sand til ca. 1000°C, vil all sanden kunne tørkes jevnt ved en temperatur så lav som ca. 50°C ved anvendelse av foreliggende system. Således vil skjellfossiler med fin kvalitet kunne gjenvinnes fra sanden og lagres.

Tørking for å fremstille f.eks. sardinark som et marint produkt er hittil blitt gjennomført i solen, slik at produksjonen av tørket fisk påvirkes av været. Imidlertid vil sardinark kunne produseres uten hensyn til været ved anvendelse av ovennevnte tørkesystem 10 ifølge denne utførelsesform av oppfinnelsen. Derfor vil produksjonen av tørket fisk eller stokkfisk kunne gjennomføres i overens-stemmelse med den fastlagte plan. Ved produksjonen av sardinark bevirker for sterk tørking at sardinene som utgjør arket adskilles én for én.

Imidlertid vil tørkegraden kunne justeres passende ved styring av temperaturen i tørkekammeret, tørketiden og trykket fra styrepanelet 60 for det ovennevnte tørkesystem 10. Således vil en ønskelig sardinarkproduksjon kunne gj ennomføres.

Denne utførelse kjøler ikke fuktig luft, men slipper den ut og sparer derved den vanligvis nødvendige energi for kjøling. Videre vil tørkingen kunne oppnås innenfor et kort tidsrom ved anvendelse av avstandsorientert infrarød stråling, slik at produksjonsomkostningene reduseres. Den korte tørketid forhindrer oksydasjon av gjenstandene som skal tørkes. Således vil det kunne produseres varer med høy friskhetsgrad som er delikate når de spises.

Forholdene for behandling av gjenstander som skal tørkes, så som fisk og skalldyr, ved anvendelse av det ovenfor beskrevne system, for derved å fremstille tørkede varer og sikre utsøkt smak, vil bli beskrevet nedenfor.

Når fisk eller skalldyr er avlivet, endrer kjøttkvaliteten seg etterhvert som tiden går. Dvs. ATP (adenosin-trifosfat) som opptrer i musklene nedbrytes som følger:

Ved eksperimenter er det vist at hastigheten av den ovennevnte nedbrytning i høy grad avhenger av fiske- eller ska Udyr typen. Mengden av inosinsyre og den delikate beskaffenhet henger nøye sammen, og det er kjent generelt at jo høyere innholdet av inosinsyre er, jo bedre er smaken.

I fiskekjøttet reduseres innholdet av ATP (adenosin-trifosfat) raskt etter døden og i stedet øker innholdet av IMP (inosinsyre). F.eks. viser fig 5 endringer i innholdet av ATP-tilknyttede forbindelser som finnes i musklene av en torsk som er utsatt for eutanasia ("marine nyttige materialer", side 199 i ny komplett utgave av Science of Fishe-ries, utgitt av Junsaku Nonaka). Som det fremgår av denne figur, øker innholdet av IMP med avtagende innhold av ATP og når maksimum 2-3 dager etter døden. Når tørkingen av gjenstanden som skal tørkes avsluttes ved maksimalt innhold av IMP, er det tørkede produkt delikat.

Ved systemet ifølge oppfinnelsen er ikke bare tørketiden ekstremt kort sammenlignet med tørketiden ved konvensjonelle anordninger, men også temperaturen og trykket under tørkin-gen vil fritt kunne reguleres ved anvendelse av den avstandsorienterte infrarøde strålevarmer, lufttilførsels- og luftutblåsningsanordningene. Derfor vil systemet kunne reguleres slik at tørkingen avsluttes når innholdet av inosinsyre er maksimalt. Følgelig vil det kunne oppnås tørkede produkter hvis inosinsyreinnhold uten unntak er maksimalt, likegyldig hvilken type gjenstander som skal tørkes. Ved tørking av f.eks. rå fisk ved anvendelse av systemet, ligger f.eks. tørketemperaturen i området fra

0 - 50°C, fortrinnsvis fra 10 - 40°C, og passende tempera-turregulering, omfattende f.eks. innledende tørking ved 30°C 1 20 timer fulgt av tørking ved 10°C i 30 timer fulgt av oppvarmning ved 38°C, vil kunne gjennomføres for å oppnå et tørket produkt med maksimalt inosinsyreinnhold.

Videre vil tørkingen av f.eks. rå fisk ved den konvensjonelle tørkemetode denaturere proteinet på grunn av varmen og derved ødelegge smaken av fiskekjøttproteinet. I motsetning til dette oppnår man ved oppfinnelsen jevn oppvarmning av alt ved lave temperaturer, f.eks. ca. 38°C, slik at denatu-rering av proteinet kan unngås for derved å fremstille et tørket produkt som er delikat når det spises.

Dessuten, når fisk eller skalldyr dør og mengden av ATP er redusert til et visst nivå, gjennomgår de hovedsakelig dødsstivhet. Når ATP er oppbrukt er dødsstivheten fullsten-dig. Når fisk fryses før dødsstivheten, opptrer det ingen endring av betydning i fisken i fryseperioden, men ved opptiningen er det sannsynlig at fiskelegemet gjennomgår dødsstivhet, kjøttstykkene krymper og samtidig strømmer en stor mengde dråper ut. Anvendelsen av systemet ifølge oppfinnelsen ved tørking av tidligere frossen fisk eller skalldyr muliggjør regulering av temperaturen og trykket, slik at inosinsysreinnholdet i det tørkede produkt maksi-maliseres, som ved tørkingen av fisk etter inntruffet dødsstivhet etter døden.

Hvis endringene så som at ATP forsvinner og musklene stivner, noe som vanligvis skjer gradvis etter døden, fremskyndes i løpet av kort tid blir graden av muskelkrymp-ning generelt høy. Imidlertid, når tørkingen gjennomføres ved anvendelse av tørkesystemet ifølge oppfinnelsen, er det bekreftet at fiske- eller skalldyrkjøttet har mindre tilbøyelighet til å krympe eller sprekke, hvorved det fremstilles et tørket produkt hvis størrelse ligger nær størrelsen før tørkingen.

Ved den ovennevnte utførelse er den avstandsorienterte infrarøde strålevarmer anbragt i taket. Imidlertid er ikke det parti hvor denne kan anbringes begrenset til taket og omfatter f.eks. høyre og venstre vegger eller fire vegger. Skjønt lufttilførselsanordningen er anbragt ved et øvre parti og luf tutblåsningsanordningen ved et nedre parti ved ovennevnte utførelse, vil de kunne anbringes motsatt, dvs. lufttilførselsanordningen vil kunne anbringes ved et nedre parti og luf tutblåsningsanordningen ved et øvre parti. Videre er f.eks. lufttilførselsanordningens antall lufttil-førselsåpninger og luftutblåsningsanordningens antall luftutblåsningsåpninger på ingen måte begrenset til det antall som er vist i ovennevnte utførelse. Dette system vil kunne anvendes i flere forskjellige størrelser, fra store til små.

Et andre system for tørking av gjenstander som skal tørkes ifølge en andre utførelse av oppfinnelsen vil bli beskrevet

nedenfor under henvisning til fig. 6-8.

Fig. 6 viser skjematisk et system for tørking av gjenstander som skal tørkes ifølge en andre utførelse av oppfinnelsen, og fig. 7 er et skjematisk perspektivriss av denne.

Dette tørkesystem 50 er oppbygget i en stor kasseramme med en termisk isolerende konstruksjon med en lengde på ca. 7 m, en bredde på ca. 2,4 m og en høyde på ca. 2,6 m. Kasseram-men kan installeres utendørs. Ved tørkesystemet 50 er et andre kammer 52 anordnet over et tørkekammer 51 hvis periferi er omgitt av termisk isolasjonsmateriale. Tørke-kammeret 51 er forsynt med en port 53 som tjener som inn- og utgang.

Traller 54 som hver et lastet med en stor mengde gjenstander 55 som skal tørkes i form av mange lag er plassert i tørkekammeret 51 for at gjenstandene 55 som skal tørkes derved skal være anbragt i tørkekammeret 51.

Tørkekammeret 51 er forsynt med en lufttilførselsanordning 56 og en luftutblåsningsanordning 57, som er anbragt adskilt og kommuniserer med tørkekammerets 51 indre. En lufttilfør-selsåpning 56a av lufttilførselsanordningen 56 og en luftutblåsningsåpning 57a av luftutblåsningsanordningen 57 er anbragt ved hhv. det øvre og det nedre parti av tørkekam-meret 51.

Lufttilførselsanordningen 56 innfører frisk uteluft via et rør 58 i tørkekammeret 51 og sirkulerer en luftstrøm i dette. Uteluft suges inn ved hjelp av en vifte 59 som vist ved piler på fig. 6 og 7. Den luft som suges inn blir midlertidig innført via luftfiltre (ikke vist) i det andre kammer 52 og deretter matet via en åpning (ikke vist) som er dannet i taket 51a av tørkekammeret 51 inn i tørkekammeret 51.

På den annen side blåser luftutblåsningsanordningen 57 luft som er blitt fuktig i tørkekammeret 51 ut i friluft via et rør 63 forsynt med en blåseanordning.

De respektive rør 58 og 63 av lufttilførselsanordningen 56 og luf tutblåsningsanordningen 57 er forsynt med hver sin ventil som er manuelt eller automatisk betjent for derved å regulere åpningen av hvert av rørene.

Lufttilførselsanordningen 56 regulerer mengden av luft som suges inn ved hjelp av en regulator 87 på et styrepanel 70. Mengden av luft som suges inn innstilles ved hjelp av en luftmengde-innstillingsanordning 88.

På den annen side regulerer luf tutblåsningsanordningen 57 mengden av luft som blåses ut ved hjelp av en luftmengde-innstillingsanordning 90. F.eks. ligger luftutblåsnings-kapasiteten innenfor et område fra maksimum 1500 m<J>/t til minimum 500 m<3>/t.

Både lufttilførselsanordningen 56 og luf tutblåsningsanordningen 57 drives av en 100 V kraftkilde 62.

Fire avstandsorienterte infrarøde strålevarmere 73, vist på fig. 7 og 8, er hovedsakelig lineært anbragt i taket 51a av tørkekammeret 51.

Konstruksjonen av de avstandsorienterte infrarøde strålevarmere 73 er den samme som for den avstandsorienterte infrarøde strålevarmer 38 på fig. 3.

Anvendelsen av de ovennevnte avstandsorienterte infrarøde strålevarmere 73 fører til fri regulering av tørketempera-turen og til frigjøring av fuktighet ikke bare ..fra overflaten av hver av gjenstandene som skal tørkes, men også fra disses senter ved mindre energitilførsel på grunn av høy avstandsorientert infrarød strålevirkningsgrad. Derfor kan gjenstandene tørkes effektivt helt inn til de indre deler med reduserte omkostninger.

Ved denne utførelse, som vist på fig. 6 - 8, er skillevegg-plater 85, 86 anbragt vertikalt overfor hver sin av et par innbyrdes motstående lange sidevegger, for derved å avgrense et avdelt trangt mellomrom nær hver av de lange sidevegger. Disse mellomrom er ved hjelp av en flerhet av skillevegger 95 delt opp i hhv. et sett av rom a, b, c og d og et sett av rom a', b' , c' og d' . Dvs. hvert av de ovennevnte mellomrom er delt opp i fire små rom som hvert har en bredde som er tilnærmet lik bredden av én av de avstandsorienterte infrarøde strålevarmere 73. En flerhet åpninger 91, 92 er utformet i skilleveggplatenes 85, 86 høyderetning, fra posisjoner på et noe høyere nivå enn gulvnivået. På grunn av anordningen av en slik flerhet av åpninger 91, 92, vil f.eks. luften i rommet a kunne blåses gjennom åpningene 91 i hovedsakelig horisontal retning, og motsatt vil det motstående rom a' suge inn den luft som blåses fra åpningene 91 gjennom åpningene 92. Videre, som vist på fig. 6 - 8, er scirocco-vifter 81, beregnet som sirkulasjons-blåseanordninger som ved tvang kan innføre luft og sirkulere denne, anbragt i alternerende posisjoner ved siden av de lineært anordnede avstandsorienterte infrarøde strålevarmere 73. Én sciroccovifte 81 er anordnet for én infrarød strålevarmer 73. Sciroccoviftene 81 er anordnet ved de øvre partier av rommene a og c og de øvre partier av rommene b' og d', som vist på fig. 8. Dvs., som vist i grunnrisset på fig. 8 er sciroccoviftene 81 anbragt avvekslende til høyre og venstre på en slik måte at en første er anbragt til venstre, sett fra porten 53, en andre til høyre, sett fra porten 53, en tredje til venstre, sett fra porten 53 osv. De således posisjonerte sciroccovifter 81 har respektive blåseluftåp-ninger som er rettet nedad for å blåse luft inn i rommene a og c og rommene b' og d'.

Konstruksjonen av systemet 50 for å tørke gjenstander som skal tørkes ifølge denne utførelse er som beskrevet ovenfor. Funksjonen av systemet vil nå bli beskrevet nedenfor.

På dette tidspunkt er en stor mengde gjenstander 55 som skal tørkes anordnet i form av lag i hver av en flerhet på f.eks. fire traller 54 og anbragt i tørkekammeret 51. Lufttil-førselsanordningen 56, luftutblåsningsanordningen 57 og de avstandsorienterte infrarøde strålevarmere 73 reguleres ved hjelp av styrepanelet 70 og drives individuelt. Således er hele systemet luftkondisjonert.

I dette tørkesystem 50 mates frisk uteluft via det andre kammer 52 inn i tørkekammeret 51 ved hjelp av lufttilfør-selsanordningen 56. I hele tørkekammeret 51 sirkuleres en luftstrøm. Luften blåses ut fra tørkekammeret til yttersi-den ved hjelp av luftutblåsningsanordningen 57. I tørkekam-meret 51 blir utblåsningsluft ført med større kraft enn den tilførte luft, slik at trykket f.eks. holdes på 3 mb eller mer, fortrinnsvis 10 mb, under atmosfæretrykk.

I tørkekammeret 51 blir videre avstandsorientert infrarød stråling som lett absorberes av gjenstandene 55 som skal tørkes, sendt ut fra taket 51a ved driften av de fire avstandsorienterte infrarøde strålevarmere 73 . På den annen side mates luften i det andre kammer 52 inn i de forutbestemte rom a, c, b' og d' ved hjelp av sciroccovif tene 81. Således føres luften inn i det venstre rom a under den første avstandsorienterte infraråde strålevarmer 73 som er anbragt nær porten 53, og den innførte luft blåses gjennom åpningene 91 i hovedsakelig horisontal retning, som vist ved pilen A på fig. 8. Som et resultat fremmes fuktighetsfordampning fra gjenstandene 55 som skal tørkes og som befinner seg i nærheten, spesielt ved virkningen av luftstrømmen som strømmer i pilens A retning.

På den annen side, under den avstandsorienterte infrarøde strålevarmer 73 som er posisjonert som nummer to, sett fra porten 53, føres luften inn i det høyre rom b' fordi sciroccoviften 81 er anbragt på høyre side, og den innførte luft blåses gjennom åpningene 92 i hovedsakelig horisontal retning, som vist ved pilen B på fig. 8.

Likeledes blåses den innførte luft i pilens A retning nedenfor den tredje avstandsorienterte infrarøde strålevarmer og i pilens B retning nedenfor den fjerde avstandsorienterte infrarøde strålevarmer. Dvs. luften sirkuleres i hele tørkekammeret 51, og motsatte horisontale luftstrømmer alternerer nedenfor de avstandsorienterte infrarøde strålevarmere 73.

Som det fremgår av ovennevnte, oppvarmes det indre av tørkekammeret 51 ved denne utførelse hovedsakelig jevnt ved hjelp av avstandsorientert infrarød stråling, det indre av kammeret holdes kontinuerlig i en tilstand av undertrykk ved hjelp av luf tutblåsningsanordningen 57, og en horisontal luftstrøm strømmer i nærheten av de inneholdte gjenstander 55 som skal tørkes for derved å sirkulere luften inne i kammeret. Derfor vil gjenstandene som skal tørkes kunne tørkes raskt og jevnt uansett hvor de er posisjonert.

Etter fullførelse av den forutbestemte tørking på den ovennevnte måte, foretrekkes det å avslutte driften av de avstandsaorienterte infrarøde strålevarmere 73, og deretter drive én eller flere av sciroccoviftene 81 for derved å konservere gjenstandene som skal tørkes bare ved hjelp av naturlig ventilasjon i løpet av et fastlagt tidsrom.

Ved denne utførelse vil de tørkede produkter alltid kunne produseres hele året rundt uten at det er nødvendig å bekymre seg for virkningene av regn eller andre værforhold ute. Videre kan antall produksjonsdager reduseres, slik at den månedlige behandlingskapasitet kan økes betydelig. Ved f.eks. tørking av laks i et tørkekammer med en lengde på 7 m, vil produksjonenmengden av tørket laks kunne bli så

stor som 5 tonn pr. måned.

Gjenstandene som skal tørkes i tørkekammeret 51 er de samme som ved den tidligere beskrevne utførelse.

Funksjonene og virkningene av tørkesystemet 50 er de samme som beskrevet ved den tidligere nevnte utførelse, slik at en detaljert beskrivelse er utelatt.

Den andre utførelse av oppfinnelsen som beskrevet ovenfor, skal på ingen måte begrense oppfinnelsen.

F.eks. strømmer motsatte horisontale luftstrømmer alternerende i tørkekammeret 51 ved ovennevnte utførelse. I stedet vil f.eks. alle sciroccovifter 81 kunne være posisjonert på samme side for derved å bevirke at alle luftstrømmer strømmer i samme horisontale retning.

Videre kan luftstrømmene som strømmer alternerende i motsatte retninger være innstilt slik at de strømmer motsatt med forutbestemte tidsintervaller. Denne innstilling av luftstrømmene slik at de strømmer motsatt med forutbestemte tidsintervaller vil gi en mer jevn luftsirkulasjon og tørking av en stor mengde gjenstander som skal tørkes kan gjennomføres med forbedret jevnhet.

Videre vil f.eks. rør kunne erstatte skilleveggplatene 85, 86 for derved å kunne benytte disse rørledninger til å skape horisontale luftstrømmer.

Et ytterligere system for å tørke gjenstander som skal tørkes ifølge en tredje utførelse av oppfinnelsen vil bli beskrevet nedenfor under henvisning til fig. 9-11.

Fig. 9 viser skjematisk et system for å tørke gjenstander som skal tørkes ifølge en tredje utførelse av oppfinnelsen, fig. 10 er et skjematisk perspektivriss av dette, og fig. 11

er et skjematisk grunnriss av systemet.

Tørkesystemet 100 er bygget opp i en stor kasseramme med termisk isolerende konstruksjon og kan installeres utendørs. I tørkesystemet 100 er to andre kamre 102 anordnet over et tørkekammer 101 hvis periferi omgis av et termisk isolerende materiale. Tørkekammeret 101 har en port 103 som tjener som inn- og utgang.

En tralle 104 som er lastet med en stor mengde gjenstander som skal tørkes og er anordnet i form av mange lag, er plassert i tørkekammeret 101 for derved å kunne anbringe gjenstandene 105 som skal tørkes i tørkekammeret 101.

De to andre kamre 102 er anordnet i retning fra porten inn i tørkekammeret, og i hvert er det anordnet en infrarød strålevarmer 123. Konstruksjonen av hver av de avstandsorienterte infrarøde strålevarmere 123 er den samme som ved den avstandsorienterte infrarøde strålevarmer 38, vist på fig. 3.

Bruken av de ovennevnte avstandsorienterte infrarøde strålevarmere 103 fører til fri regulering av tørketempera-turen og frigjøring av fuktighet, ikke bare fra overflaten av hver av gjenstandene som skal tørkes, men også fra disses senter med mindre energitilførsel på grunn av høy avstandsorientert infrarød strålevirkningsgrad. Derfor vil gjenstandene som skal tørkes blir tørket helt til sine indre partier med reduserte omkostninger.

Hvert av de andre kamre 102 er forsynt med en vifte 102a for å sirkulere luft i tørkekammeret 101. Viften 102a innfører luft i det andre kammer 102 via en åpning 102b som er uttatt

under viften 102a. Den luft som føres inn i det andre kammer 102 strømmer i retningen vist ved pilene C og D på

fig. 9 og 11, og føres tilbake til tørkekammeret 101 via en åpning 102c som er uttatt i bunnveggen av det andre kammer

102, hvilken bunnvegg danner en del av taket i tørkekam-meret .

Følgelig tilveiebringer viften 102a en luftsirkulasjon motsatt pilene C eller D under hvert av de andre kamre 102. Videre, som vist på fig. 11, løper pilene C og D i motsatte retninger.

Tørkekammeret 101 er forsynt med en lufttilførselsanordning 106 og en luftutblåsningsanordning 107. En lufttilførsels-åpning 106a av lufttilførselsanordningen 106 er forbundet med et første sidekammer 101a, som er anordnet ved et sideparti av tørkekammeret 101, og en luftutblåsningsåpning 107a av luftutblåsningsanordningen 107 er forbundet med et andre sidekammer 102b, som er anordnet ved den andre siden av tørkekammeret 101.

I rekkefølge omfatter lufttilførselsanordningen 106 et luftfilter 109a, et rør 108a, en blåseanordning 109 og et rør 108b. Lufttilførselsanordningen 106 fører frisk uteluft via rørene 108a og 108b inn i tørkekammeret 101 ved hjelp av blåseanordningen 109 og sirkulerer en luftstrøm i tørkekam-meret 101. Uteluft suges fra luftfilteret 109a ved hjelp av blåseanordningen 109, som er anordnet mellom rørene 108a og 108b som vist ved piler på fig. 9-11. Den luft som suges inn føres midlertidig inn i det første sidekammer 101a og mates deretter, som beskrevet nedenfor, via åpninger 141 som er uttatt i en skilleveggplate 135 av det første sidekammer 101a inn i tørkekammeret 101.

Også luftutblåsningsanordningen 107 omfatter et luftfilter 110a, et rør 113a, en blåseanordning 110 og et rør 113b som er forbundet i nevnte rekkefølge. Luftutblåsningsanordningen 107 blåser luft som er blitt fuktig i tørkekammeret 101 ut i friluft via åpninger 142, som er uttatt i en skilleveggplate 136 av det andre sidekammer 101b, og rørene 108a og 108b.

Ved denne utførelse, som vist på fig. 9 - 11, er skillevegg-plater 135, 136 anordnet vertikalt overfor hver sin av et par innbyrdes motsatte sidevegger for derved å avgrense de trange første og andre sidekamre 101a og 101b i nærheten av hver av sideveggene. En stor mengde åpninger 141, 142 er anordnet i skilleveggplatene 135, 136, i høyderetningen fra posisjoner på et noe høyere nivå en gulvnivået. På grunn av anordningen av en slik mengde åpninger 141, 142, vil f .eks. luften som suges utenfra inn i det første sidekammer 101a kunne blåses gjennom åpningene 141 i hovedsakelig horisontal retning, og motsatt vil det andre sidekammeret 101b overfor dette kunne suge luften som blåses fra åpningene 141 gjennom åpningene 142. Videre blåses luft som suges fra tørkekam-meret 101 inn i det andre sidekammer 101b ut i friluft.

De respektive rør 108a, 108b, 113a og 113b av lufttilfør-selsanordningen 106 og luftutblåsningsanordningen 107 er alle forsynt med ventiler, som betjenes manuelt eller automatisk for derved å regulere hvert rørs åpning.

Både lufttilførselsanordningen 106 og luftutblåsningsanordningen 107 er forsynt med et reguleringssystem for å regulere mengden av luft som strømmer gjennom dem. Lufttil-førselsanordningens 106 sugekraft eller luftutblåsningsanordningens 107 utblåsningskraft reguleres passende ved hjelp av reguleringssystemet for å vedlikeholde undertrykk inne i tørkekammeret. I denne forbindelse er røret 108a av tilførselsanordningen 106 og røret 113a av utblåsningsanord-ningen 107 ved denne utførelse forbundet med et forbindel-sesrør 151 forsynt med en ventil, som et hjelpemiddel for å justere lufttrykket i tørkekammeret 101. Reduksjon av den luftmengde som suges inn av blåseanordningen 109 kan utlignes ved regulering av ventilåpningen, som vist ved skraverte piler på figurene. Ved slik regulering vil dessuten den oppvarmede luft som skal blåses ut kunne sirkuleres.

Konstruksjonen av systemet 100 for tørking av gjenstander som skal tørkes ifølge denne utførelse er som beskrevet ovenfor. Systemets funksjon vil nå bli beskrevet nedenfor.

Nå befinner en stor mengde gjenstander 105 som skal tørkes seg i form av lag i trallen 104 som er anbragt i tørkekam-meret 101. Lufttilførselsanordningen 106, luftutblåsningsanordningen 107 og avstandsorienterte infrarøde strålevarmere 123 reguleres ved hjelp av et styrepanel (ikke vist) som beskrevet ved den andre utførelse, og drives individuelt. Således er hele systemet luftkondisjonert.

I dette tørkesystem 100 blir frisk uteluft innmatet via det første sidekammer 101a i tørkekammeret 101 ved hjelp av lufttilførselsanordningen 106, og blåses nå gjennom åpningene 141 i skilleveggplaten 135 i hovedsakelig horisontal retning, som vist ved piler A på fig. 9 og 11. Som et resultat fremmes fuktighetsfordampning fra gjenstandene 105 som skal tørkes og er posisjonert i nærheten.

Den fuktige luft i tørkekammeret 101 suges ut via det store antall åpninger 142 i skilleveggplaten 136 og føres inn i det andre sidekammer 101b og blåses så ut ved hjelp av luf tutblåsningsanordningen 107. I tørkekammeret 101 holdes trykket på f.eks. 3 mb eller mer, fortrinnsvis 10 mb eller mer under atmosfæretrykk.

I tørkekammeret 101 blir videre avstandsorientert infrarød stråling som lett absorberes av gjenstandene 105 som skal tørkes avgitt fra taket ved driften av de avstandsorienterte infrarøde strålevarmere 123.

Som det fremgår av det ovenstående, er det indre av tørke-kammeret 101 ved denne utførelse hovedsakelig jevnt oppvarmet ved avstandsorientert infrarød stråling. Kammerets indre holdes kontinuerlig i en tilstand av undertrykk ved hjelp av luftutblåsningsanordningen 107, og en horisontal luftstrøm strømmer i nærheten av de anordnede gjenstander 105 som skal tørkes. Derfor vil disse kunne tørkes raskt og jevnt uavhengig av hvor de befinner seg.

Ved denne utførelse vil dessuten viftene 102a i hvert av de andre kamre 102 frembringe en sirkulasjon av luften motsatt pilene C eller D under det respektive kammer 102. Videre, som vist på fig. 11, forløper pilene C og D i motsatte retninger. Som et resultat sirkuleres luften i kammeret j evnt.

Ved denne utførelse vil store mengder tørkede produkter kunne produseres hele året rundt, på samme måte som i tilfelle av den første og andre utførelse av oppfinnelsen. Gjenstandene 105 som skal tørkes er de samme som nevnt i forbindelse med de tidligere beskrevne utførelser og samme funksjoner og virkninger som ved den første og andre utførelse kan forventes.

Den tredje utførelse av oppfinnelsen som er beskrevet ovenfor, vil på ingen måte begrense oppfinnelsen, som vil kunne modifiseres på forskjellige måter innenfor oppfinnelsens ramme.

Virkning av oppfinnelsen

Ved systemet for å tørke gjenstander som skal tørkes ifølge oppfinnelsen, som beskrevet ovenfor, blir uteluft ført inn i tørkekammeret ved hjelp av lufttilførselsanordningen. Mens luftstrømmen sirkuleres i tørkekammeret ved hjelp av denne lufttilførselsanordning, blåses fuktet luft ut ved hjelp av luf tutblåsningsanordningen. Denne luf tutblåsningsanordning blåser ut en meget større luftmengde enn den som føres inn ved hjelp av lufttilførselsanordningen for derved

å vedlikeholde undertrykk i tørkekammeret. Den avstands-i orienterte infrarøde strålevarmer varmer opp det indre av tørkekammeret jevnt. Derfor vil gjenstandene som skal tørkes kunne tørkes helt inn til sine indre partier ved

mindre energitilførsel i løpet av et kort tidsrom. I tørkekammeret vil dessuten en horisontal luftstrøm positivt tilveiebringes ved hjelp av sirkulasjonsblåseanordningen, slik at tørkingen av gjenstandene som skal tørkes kan fremmes og samtidig gjennomføres jevnt. Følgelig kan tørkingen gjennomføres ved optimal temperatur innenfor et kort tidsrom, slik at tid og energi ikke kastes bort og det ikke foreligger fare for unødvendig temperaturøkning.

I tillegg kreves ingen kjøling av fuktig luft, slik at energibesparelse også kan oppnås i denne henseende. Videre vil det oppnås meget friske tørkede produkter med lav eller ingen grad av oksydasjon.

Det vil også kunne oppnås tørkede produkter uten påvirkning av været, slik at planlagt produksjon av disse kan gjennom-føres .

Claims

1. System (60) for å tørke gjenstander som skal tørkes, bestående av et tørkekammer (51) med vegger omfattende sidevegger og et tak (51a), hvori gjenstander (55) som skal tørkes er anbragt, en avstandsorientert infrarød strålevarmer (73) som er anbragt på i det minste et parti av veggene, for jevnt å varme opp det indre av tørkekammeret (51) med varme som avgis fra den avstandsorienterte infrarøde strålevarmer, og en lufttilførsels- og en luftutblåsningsanordning (56,57) som begge kommuniserer med tørkekammerets (51) indre, hvor den førstnevnte (56) fører uteluft inn i tørkekammeret (51) mens sistnevnte (57) blåser en meget større mengde luft ut fra tørkekammeret (51) enn den luftmengde som føres inn ved hjelp av lufttilførselsanord-ningen (56), for derved kontinuerlig å vedlikeholde undertrykk i tørkekammeret (51), hvor temperaturen i det indre av tørkekammeret (51) detekteres ved bruk av en temperaturføler (42) , og den avstandsorienterte infrarøde strålevarmers (73) ytelse reguleres på basis av den temperatur som detekteres av temperaturføleren (42), og hvor lufttilførsels- og luftutblåsningsanordningene (56,57) styres separat, karakterisert ved at en sirkulasjonsblåseanordning (81,85,91) er anordnet ved den ene av et par innbyrdes motsatte sideveggflater i tørkekammeret (51), og at sirkulasjonsblåseanordningen (81,85,91) kan frembringe en hovedsakelig horisontal luftstrøm som strømmer mot den motsatte sideveggflate, for derved å bevirke at sirkulasjonsblåseanordningen (81,85,91) mater luft for å danne en horisontal luftstrøm som strømmer mot gjenstanden som skal tørkes.

2. System (50) for å tørke gjenstander (55) som skal tørkes, omfattende et tørkekammer (51) hvori en flerhet av traller (54) som hver er forsynt med en stor mengde gjenstander (55) som skal tørkes og som oppbevares på hyller kan anbringes lineært, en flerhet av avstandsorienterte infra-røde strålevarmere (73) anordnet med forutbestemte mellomrom ved de øvre partier av tørkekammeret (51) , for jevnt å varme opp tørkekammerets (51) indre med den varme som avgis fra de fjerne infrarøde strålevarmere (73), og en lufttilførsels-og en luftutblåsningsanordning (56,57) som begge kommuniserer med det indre av tørkekammeret (51), hvor førstnevnte (56) fører uteluft inn i tørkekammeret (51) mens sistnevnte (57) blåser luften ut fra tørkekammeret (51) i en mengde som er meget større enn den luftmengde som føres inn av lufttil-førselsanordningen (56), for derved kontinuerlig å vedlikeholde tørkekammerets (51) indre i en tilstand av undertrykk, karakterisert ved at en sirkulasjonsblåseanordning (81) er anordnet ved den ene av et par innbyrdes motstående sideveggflater i tørkekammeret, hvor sirkulasjonsblåseanordningen (81) kan frembringe en hovedsakelig horisontal luftstrøm som strømmer fra den ene sideveggflate til den motsatte sideveggflate, for derved å bevirke at sirkulasjonsblåseanordningen (81) mater luft for å danne en horisontal luftstrøm som strømmer mot det indre parti av trallene, og at når det gjelder flerheten av avstandsorienterte infrarøde strålevarmere (73) som er anordnet med forutbestemte mellomrom, er luftstrømmen som frembringes av sirkulasjonsblåseanordningen (81) innstilt slik at den strømmer fra den ene sideveggf late (85) til den motsatte sideveggflate (86) langs siden av en første avstandsorientert infrarød strålevarmer (73), strømmer fra den motsatte sideveggflate (86) til den første sideveggflate (85) langs siden av en andre avstandsorientert infrarød strålevarmer (73) , strømmer fra den første sideveggf late (85) til den motsatte sideveggflate (86) langs siden av en tredje avstandsorientert infrarød strålevarmer, og således strømmer i alternerende retning i hele tørkekammeret.

3. System ifølge krav 2, karakterisert ved at luftstrømmen som frembringes av sirkulasjonsblåseanord ningen (81) er innstilt slik at den strømmer motsatt med forutbestemte tidsintervaller.

4. System ifølge krav 2, karakterisert ved at lufttilførselsanord-ningen (106) og luftutblåsningsanordningen (107) er forbundet med et forbindelsesrør (151) forsynt med en ventil.