NO310100B1 - Tolagssiktduk og fremgangsmåte ved dennes fremstilling - Google Patents

Description

Denne oppfinnelse angår en tolagssiktduk, særlig beregnet til å inngå i et vibrerende sold av den art som tjener til å skille borekaks og steinfragmenter fra boreslam, omfattende et finmasket duklag som er bestemmende for siktegraden og et mer grovmasket støtteduklag for det finmaskede duklag, hvilke to duklag holdes sammen til dannelse av nevnte tolagssiktduk, som også for øvrig er av den art som er angitt i den innledende del av patentkrav 1.

Oppfinnelsen angår likeledes en fremgangsmåte ved fremstilling av siktduker utformet i overensstemmelse med patentkrav 1, hvilken fremgangsmåte er av den art som er angitt i den innledende del av patentkrav 9.

Oppfinnelsen er særlig rettet mot siktduker til bruk i vibrerende sold, for eksempel slike sikteanordninger som anvendes for å skille borekaks fra borevæske/-slam ved boring etter ol j e.

Ved eksempelvis nevnte vibrerende sold som tjener til å fjerne borekaks og steinfragmenter fra boreslammet, blir siktduk spent stramt tvers over en horisontal eller svakt hellende ramme som vibreres ved hjelp av en motor. Masse, slam eller væske som skal siktes føres inn på siktens overside, og siktdukens vibrasjonsbevegelser medfører at partikler som er større enn siktdukens maskevidde, transporteres over siktduken og ut over dennes ene sidebegrensning, mens væske og partikler som er mindre enn maskestørrelsen, passerer igjennom siktduken. Slik sikting foretas ofte i flere trinn, slik at væske og stadig mindre partikler passerer igjennom flere under hverandre anordnede siktduker med suksessivt avtagende maskevidde.

US patentskrift nr. 5 927 511 omhandler en flersjiktssiktduk for et vibrerende sold, hvor flere lag siktduk ligger på en ramme med slett overflate. Dette patentskrift viser imidlertid ikke bruk av et grovmasket støtteduklag for understøttel-se av et mer finmasket duklag.

Finmasket siktduk har både liten stivhet, lav styrke og der-med utilstrekkelig formbestandighet. Det er derfor nødvendig å understøtte slik finmasket siktduk med en mer grovmasket og følgelig sterkere, stivere og mer formbestandig siktduk.

Det er tidligere kjent å understøtte en finmasket siktduk med en mer grovmasket siktduk. I soldet spennes den grovmaskede siktduken opp, og en finmasket siktduk vil i sin posisjon i sikten hvile på den grovmaskede siktduken, som er dimensjo-nert til å tåle vekten av det materiale som siktes og strekkraften som er nødvendig for å holde siktduken på plass i rammen.

Det er således kjent tosjiktssiktduker som hver består av to lag/duker, hvor et første grovmasket lag holdes sammen med et andre, finmasket lag ved hjelp av lim. En hensiktsmessig for-deling av limet er i parallelle, smale striper, slik at sikt-maskene er åpne mellom limstripene.

En slik tosjiktssiktduk blir ved hver sidebegrensningskant klemt fast mellom to lister eller i et langsgående spor i en skinne. Nevnte lister eller skinner festes i en ramme som er innrettet til å bære og stramme tosjiktssiktduken.

Denne kjente tosjiktssiktdukutførelse gjør det enkelt og

praktisk å skifte siktduken, men det har vist seg at den finmaskede dukdel, som utgjør det ene sjikt i tosjiktssiktduken, etter kort tids bruk er utsatt for skade. Soldets vibrasjoner fører til at det gnisses hull i den finmaskede dukdel eller

at den brister på grunn av tretthetsbrudd.

Ett kjent tiltak for å utbedre nevnte svakheter baserer seg på å unngå at den finmaskede duk, som utgjør det ene lag eller sjikt i komposittduken, legges stramt når den limes til den grovmaskede duk, som utgjør det annet lag eller sjikt i komposittsiktduken. Ved å tillate noe slakk i den finmaskede duk, kan siktduken strammes i soldrammen, uten å overbelaste den forholdsvis svake finmaskede duken tilsvarende, idet strekkbelastningen tas opp av den grovmaskede duken. Denne kjente løsning har imidlertid ikke gitt særlig økning i opp-nåelig driftstid.

Formålet med oppfinnelsen har vært å skaffe til veie en for-bedret siktduk av den art som er angitt i den innledende del av patentkrav 1, hvor nevnte mangler, ulemper og anvendelses- begrensninger ved kjente tosjiktssiktduker av angjeldende art er unngått.

WO 9015677 omhandler en fremgangsmåte til fremstilling av metalltrådgittere, hvor metalltråder etter utretting og strekking tilbøyes kontinuerlig frem og tilbake samt over hverandre om en imaginær lengdeakse og sammensveises i krys-ningspunktene til dannelse av to trådbånd, som enkeltvis og uavhengig av hverandre utsettes for strekking ved hjelp av hver sin trommel hvis omkretsflate er i pressende anlegg mot respektive trådbånd for å regulere dettes stramming. Deretter føyes trådbåndene sammen til trådgitter. Det tilsiktes herved oppnådd pyntegittere for gjerder, særlig stakitter.

På denne bakgrunn er det likeledes et formål med oppfinnelsen å anvise en rasjonell og hensiktsmessig fremgangsmåte ved fremstilling av siktduker utformet i overensstemmelse med patentkrav 1, og hvor man uten nevnte i og for seg kjente strekkutøvende strammetromler, på en enklere måte, kan iverk-sette enkeltvis, innbyrdes uavhengig strekkpåkjenning av siktdukene, den finmaskede siktduk og en grovmaskede støtte-siktduk.

Nevnte formål er realisert ved å utforme siktduken henholdsvis ved å gå frem slik som angitt i patentkravenes 1 og 9 ka-rakteristikker .

En siktduk ifølge oppfinnelsen omfatter på i og for seg kjent måte to lag med duk, et første lag grovmasket duk og et andre lag finmasket duk, hvilke duklag - likeledes på i og for seg kjent måte - holdes sammen med lim. Limet trenger igjennom de to duklagene og er begrenset til lokale sammenlimingspartier som kun dekker en brøkdel av arealet av den resulterende to- duklagsstruktur som representerer siktduken i den form den anvendes, og hvor det er de fine masker i det ene duklag eller -sjikt som bestemmer siktegraden, mens duklaget med de grovere masker tilfører tosjiktssiktduken den fornødne styrke, stivhet og formbestandighet.

Ifølge oppfinnelsen er siktdukens grovmaskede duklag som først er flettet eller vevd, underkastet en etterfølgende valsing til større overflatesletthet enn ved kjente grovmaskede duklag som inngår i komposittsiktduker av angjeldende art.

Ved å valse den grovmaskede duklagsbestanddel til stor overflatesletthet i det minste på den side som den finmaskede, ikke-selvbærende finmaskede dukdels flate kommer til under-støttende anlegg mot, økes den fine siktduks understøttede overflatekontaktareal på den grove siktduk. Det understøtten-de kontaktflateareal som kan tilbys av et ikke-valset flettet/vevd grovmasket duklag og som det finmaskede siktduklag har anledning til å hvile ovenpå, er betydelig mindre enn ved anordningen ifølge oppfinnelsen.

Derved tåler en siktduk utformet i overensstemmelse med oppfinnelsen lenger driftstid før det gnisses hull i det finmaskede duklag enn hva tilfelle er ved kjente tolagssiktduker for vibrerende sold. Det valsede grovmaskede duklaget som oppviser minst én slett overflate (vendt mot det finmaskede duklaget) og utgjør tolagssiktdukens støtteduklag, vil på grunn av overflateslettheten ikke sette brekkasjemerker på det finmaskede, siktegrad-bestemmende duklag.

Det er ifølge oppfinnelsden en fordel å plassere striper av lim slik at kanten på klemskinner eller lister som anvendes for å spenne siktduken fast i en ramme, griper over områder hvor siktduken (duklagene) er forsynt med lim. Det er ytterligere en fordel om nevnte kant på klemskinner eller lister er avrundet, slik at kantpartiene ikke vil gi opphav til unø-dige spenningskonsentrasjoner i siktduken når det vibrerende sold arbeider.

Videre bør siktdukens finmaskede duklag ifølge oppfinnelsen befinne seg under strekkpåkjenning i bruksstilling. Dette oppnås ved å forspenne de sammenholdte duklagene og lime dem sammen mens de begge er under strekk. Duklagene som er "sveist" eller limet sammen under forspenning i en kompositt-eller tolagsstruktur, oppfører seg under bruk slik at det finmaskede duklaget beveger seg minimalt ovenpå det underliggende grovmaskede støtteduklag, og det hindres derved tråds-litasje i trådnettmaterialet. Fremgangsmåten utmerker seg ved at strekkpåkjenningen påføres på duklagene individuelt ved at hver forrådsrull tilføres et bremsemoment.

Det benyttes hensiktsmessig en limtype, fortrinnsvis en smeltelim på plastbasis, som i den ferdige siktduk med de to sammenlimede/-sveiste duklagene vil gi styrkemessige fordeler, samtidig som limmaterialet tåler parafiner, varme etc. bedre enn tradisjonelle siktduker av angjeldende tolagskompositt-siktduker for vibrerende sold. Ved valg av limmateriale har man også tatt sikte på å unngå korrosjonsangrep.

Ikke-begrensende eksempler på utførelsesformer og -måter for siktduker og fremgangsmåter/anlegg for fremstilling av slike siktduker er illustrert på medfølgende tegninger, hvor: Fig. 1 viser en tolagssiktduk ifølge oppfinnelsen, sett i planriss ovenfra; Fig. IA viser samme tolagssikt i en noe modifisert utførelse. Fig. 2 viser i betydelig større målestokk en kantinnfatnings-skinne med avrundede frie lengdekanter og som tar opp et sam-menlimet kantparti av en øvre finmasket duk og en nedre grovmasket duk; Fig. 3 viser i betydelig mindre målestokk enn de foranstående figurer, et skjematisk antydet anlegg for fremstilling av tolagssiktduker ifølge oppfinnelsen, sett i sideriss; og

Fig. 4 viser anlegget i fig. 3, sett i planriss ovenfra.

En tolagssiktduk, generelt betegnet med henvisningstallet 10, omfatter, fig. 2, et første, øvre finmasket duklag 12, som er bestemmende for siktegraden, og et andre, underliggende grovmasket duklag 14 som danner støttelag for det første finmaskede duklag 12.

De to duklag 12, 14 er limet sammen ved hjelp av striper 20 med lim, for eksempel smeltelim. I to langs motsatte kanter forløpende, i tverrsnitt U-innfatningslignende skinner, som generelt er betegnet med 18, fig. 2, strekker limstripene 20 seg bare delvis inn i skinnenes 18 hulrom, jevnfør stiplede linjer i fig. 1 som viser respektive indre limstripekant.

De mellomliggende limstriper 20 er plassert med ens mellomrom innbyrdes i samme retning som kantskinnenes 18 lengderetning. Limstriper 2OA kan også plasseres på tvers av kantskinnenes 18 lengderetning, jf. fig. IA.

De ytre kantskinner 18 (eller motsvarende lister) anvendes til å spenne tolagssiktduken fast i en ramme, fortrinnsvis ved hjelp av et U-formet festeparti 18A.

For at de parallelle, ytre kantskinner 18 ikke skal gnisse, særlig mot det finmaskede duklag 12 av tolagssiktduken 10 ved den tilstøtende frie skinnekant, er denne skinnekant og fortrinnsvis også den annen tildelt en distinkt avrunding 22 i form av en slags bertlekant-partier (ombøyde kantpartier). De avrundede eller ombøyde, frie skinnekantpartier hindrer at det oppstår unødige spenningskonsentrasjoner i siktduken når det vibrerende soldet arbeider.

Det grovmaskede duklaget 14, fig. 2, som opprinnelig ble flettet eller vevd, er senere underkastet en valsing for å tildele det en større overflatesletthet. Det er herved overflateslettheten på den flate 14a av det grovmaskede duklaget 14 som er vendt mot det finmaskede duklaget 12 og som dette hviler understøttet ovenpå, som er betydningsfullt, fordi slettheten tillater at det finmaskede duklaget 12 da vil hvile på et større areal av den underliggende støtteduk 14 enn dersom denne ikke var valset og oppviste de fordelaktige sletthetsegenskaper.

Det er tidligere gjort rede for fordelene ved å la det finmaskede duklaget befinne seg i strekk i bruksstillingen, hvilket iverksettes under fremstillingen av slike tolagssiktduker ved å forspenne duklagene og lime dem sammen mens de begge er under strekk.

En første, finmasket duk og en andre, grovmasket duk anordnes i form av hver sin dreibart opplagrede forrådsrull og trekkes av fra disse og over på en felles, motordrevet opptaksrull, hvor dukene i området fra den respektive forrådsrull og opptaksrullen holdes i et på forhånd bestemt strekk ved at hver forrådsrull tilføres et bremsemoment.

Det henvises her til fig. 3 og 4 som viser et skjematisk an-skueliggjort anlegg til fremstilling av tolags-siktduker av den angitte art.

En ifølge siderisset i fig. 3 øvre forrådsrull 24 med finmasket duk 12 og en vertikalt ifluktliggende, underliggende forrådsrull 26 med grovmasket duk 14 er tilordnet en felles, motordrevet opptaksrull 28, idet finmasket duk fra forrådsrullen 24 og grovmasket duk fra forrådsrullen 26 blir trukket av og rulles opp på opptaksrullen 28 i form av den beskrevne tolagssiktduk 10 omfattende to lokalt sammenlimede duklag 12, 14 i baneform.

Fra forrådsrullene 24, 26 frem mot opptaksrullen 28 styres og avstøttes duklagene 12 og 14 ved hjelp av to motstående ven-de- og støtteruller 30 og 32.

Oppstrøms forrådsrullene 24, 26, mellom disse i verti-kalretningen, er det anordnet ruller med strimmelformet smeltelim 34 som av opptaksrullen 28 trekkes inn mellom de to duklagene 12, 14 i langsgående stripeform samt bringes til å smelte ved hjelp av to motstående varmeruller 36 og 38.

For ytterligere å forsterke siktduken kan man i en etterføl-gende operasjon lime de to duklag 12,14 sammen langs kortsi-dene ved hjelp av striper 2OA med lim, jf. fig. IA.

De to forrådsrullene 24 og 26 blir enkeltvis påført et bremsemoment slik som tidligere nevnt.

Respektive bremsemoment kan med fordel justeres slik at respektive duk, henholdsvis 12 og 14, opptar en ønsket andel av den samlede strekkraft som ytes av opptaksrullen 28.

Rent eksempelvis kan det finmaskede duklaget ved bremsemoment j ustering bringes til å ta opp omtrent ti prosent av nevnte samlede strekkraft som utøves av opptaksvalsen 28, i-det det grovmaskede duklaget opptar den resterende strekkpåkj enning.

Claims (11)

1. Tolagssiktduk, særlig beregnet til å inngå i et vibrerende sold av den art som tjener til å skille og fjerne borekaks og steinfragmenter fra boreslam, omfattende et finmasket duklag (12) som er bestemmende for siktegraden og et mer grovmasket støtteduklag (14) for det finmaskede duklag (12), hvilke to duklag (12, 14) holdes sammen til dannelse av nevnte tolagssiktduk (12, 14), fortrinnsvis ved lokalt iverksatt sammenliming som kan være fordelt i et stripemønster bestående av eksempelvis parallelle striper (20) , og hvor motsatte ytterkanter av tolagssiktduken kan være forsynt med klemskinner (18) eller -lister som benyttes ved tolagssiktdukens (12,14) fastspenning i en ramme for montering i det vibrerende sold,karakterisert vedat nevnte mer grovmaskede støtteduklag (14) oppviser en slett overflate (14a) i det minste på den side som er vendt mot det finmaskede duklaget (12) .

2. Tolagssiktduk ifølge krav 1,karakterisertved at det grovmaskede duklag (14) fra en flettet/ vevd strukturtilstand er valset til slett overflate på i det minste én side.

3. Tolagssiktduk ifølge krav1eller 2,karakterisert vedat de frie kantpartier av nevnte klemskinner (18) eller -lister hvert griper over i det minste et tverrgående parti av et langsgående område av siktduken (12,14) som inneholder lim som er gjennomgå-ende i siktdukens tykkelsesretning.

4. Tolagssiktduk ifølge krav 3,karakterisertved at limet over tolagssiktdukens (12,14) areal er plassert lokalt i et fordelingsmønster omfattende med klemskinnene (18) eller -listene parallelle limstriper (20) , av hvilke de to ytterste, i området for de motsatte klemskinner (18), befinner seg delvis inne i klemskinnene (18), delvis utenfor disse.

5. Tolagssiktduk ifølge krav 4,karakterisertved at limstriper (20A) er plassert på tvers av klemskinnenes (18) lengderetning.

6. Tolagssiktduk ifølge krav 3 eller 4,karakterisert vedat klemskinnene (18) hver har form av en stort sett langstrakt innfatningsprofil med i hovedsak rettvinklet, liggende U-formet tverrsnitt, og at hver U-skinnes (18) frie lengdekanter er avrundet (22) , for eksempel ved å være ombøyd, mens motsatte frie lengdekanter er forsynt med et U-formet festeparti (18A).

7.Tolagssiktduk ifølge et hvilket som helst av de fore-gående krav,karakterisert vedat hver av de to duklag (12 og 14) er forspent i tolagssiktduken .

8. Tolagssiktduk ifølge krav 4 og 7,karakterisert vedat de to duklag (12 og 14) er forspent i en felles retning vinkelrett på limstripenes (20) og klemskinnenes (18) lengderetning.

9. Fremgangsmåte ved fremstilling av tolagssiktduker utformet i overensstemmelse med ett eller flere av de foregå- ende krav, hvor et første, finmasket, siktegradbestem-mende duklag (12) og et andre, mer grovmasket støtte-duklag (14) blir trukket av fra hver sin forrådsrull (henholdsvis 24 og 26) ved hjelp av en motordrevet opptaksrull (28) og sammenføyes med hverandre oppstrømsopptaksrullen (28) fortrinnsvis ved hjelp av lim som på-føres lokalt, det vil si over en brøkdel av arealet av den resulterende tolagssiktduken som fremstilles i baneform og rulles opp på opptaksrullen (2 8) for senere opp-kapping i passende, rektangulære siktduker (12,14) av den art som anvendes i vibrerende sold, og hvor hvert av duklagene (12 og 14) i området mellom respektive forrådsrull (henholdsvis 24 og 26) og opptaksrullen (28) holdes under en for respektive duklag forutbestemt strekkpåkj enning,karakterisert vedat strekkpåkjenningen påføres ved at hver forrådsrull (24 og 26) tilføres et bremsemoment.

10. Fremgangsmåte som angitt i krav 9,karakterisert vedat hvert bremsemoment justeres slik at respektive duklag (12, 14) tar opp en ønsket andel av den samlede strekkraft som opptaksrullen (28) utøver.

11.Fremgangsmåte som angitt i krav 10,karakterisert vedat bremsemomentene justeres slik innbyrdes at det finmaskede duklag (12) tar opp i størrelses-orden ti prosent av den rådende strekkraft, idet det grovmaskede duklag tar opp resten av den samlede strekk-kraft fra opptaksrullen (28).