NO309926B1

NO309926B1 - Farmasøytisk blanding egnet for nasal administrering, forbindelse og anvendelse derav

Info

Publication number: NO309926B1
Application number: NO955085A
Authority: NO
Inventors: David L Berliner; Nathan William Adams; Clive L Jennings-White
Original assignee: Pherin Pharm Inc
Priority date: 1993-06-15
Filing date: 1995-12-14
Publication date: 2001-04-23
Also published as: BR9307867A; EP1340502A2; ATE255898T1; HUT74172A; EP1340502A3; FI956029A; BG100286A; JP3705806B2; JPH09501409A; NZ257218A; PL183582B1; EP0711169A4; NO955085L; BG63452B1; HU9503578D0; CA2165325A1; DE69333352T2; PL312279A1; NO955085D0; EP0711169A1

Description

Oppflnnelsesområde

Denne oppfinnelse vedrører generelt farmasøytisk blanding egnet for nasal administrering, forbindelse og anvendelse derav. Det er mulig å bevirke endringer i menneskets hypothalamusfunksjon, slik at en viss adferd og fysiologi som medieres av hypothalamus forandres.

Beskrivelse av teknikkens stand

Foreliggende oppfinnelse vedrører visse forbindelser, nemlig androstan-

steroider. Det er mulig å anvende av disse forbindelsene som humane "semiokjemikalier" for å endre hypothalamisk funksjon, hvorved en viss konsekvent adferd og fysiologi påvirkes, f.eks. angstreduksjon. Androstansteroider, som testosteron er typisk representant for, karakteriseres ved en 4-rings steroidstruktur, metylering i 13-stillingen og i 10-stillingen. Androstener er en undergruppe av androstaner og har minst én dobbeltbinding. Ohloff, G. et al., ( Heiv Chim Arta (1983) 66:192-217) som herved inkorporeres med hele sitt innhold i foreliggende beskrivelse, har vist at flere representanter av denne steroidgruppe har en lukt som varierer med ulike isomere, diastereomere og enantiomere former. Enkelte representanter av denne gruppe har vært angitt å virke som et feromon i enkelte pattedyrarter, for eksempel 5a-androst-16-en-3-on og 5a-androst-16-en-3a-ol i svin (Melrose, D.R., et al., ftr vt T (1971) 122:497-502). Disse 16-androstenene som dannes i galten, induserer paringsadferd i brunstige sugger (Claus, et al., F. vpeiWntia (1979) 35:1674-1675).

I enkelte studier har det vært registrert at forskjellige karakteristika ved visse 16-androstener (inklusivt 5a-androst-16-en-3a-ol og 5<x-androst-16-en-3-on), så som konsentrasjon, metabolisme og lokalisering, er kjønns-dimorfe i enkelte arter (Brooksbank, et al., I. Rndocr. (1972) 52:239-251; Claus, et al., , T. F. ndocr. (1976) 6£:483-484; Kwan, et al., Med Sr. i Kes (1987) 15:1443-1444). For eksempel har 5ct-androst-16-en-3a-ol og 5ct-androst-16-en-3-on, så vel som androsta-4,16-dien-3-on, vært funnet i forskjellige konsentrasjoner i perifert blod, spytt og armhulesekret hos menn og kvinner (Kwan, T.K. et al., Med SH Rs (1987) 15:1443-1444), og det har vært antydet at de har virkning som et humant feromon ved å påvirke valg og bedømmelse (Id.; se også Gower et al., "The Significance of Odorous Steroids in Axillary Odour", i PRrnimery, s. 68-72, Van Toller & Dodd, red., Chapman & Hall, 1988); Kirk-Smith, D.A., et al., Res, flomm Psychol. Pshychiat. Behav. (1978) 2:379). Androstenol (5a-androst-16-en-3a-ol) har vært hevdet å oppvise en feromonlignende virkning i en kommersiell eau de cologne for menn og parfyme for kvinner (Andron™ for menn og Andron™ for kvinner fra Jovan). Japansk Kokai Nr. 2295916 refererer til parfymeblandinger inneholdende androstenol og/eller analoger derav. 5a-androstadien-3P-ol (og muligens 3a-ol) har også vært påvist i humant armhulesekret (Gower et al., supra på side 57-60. På den annen side er det i litteraturen liten enighet om hvorvidt noe angivelig feromon virkelig spiller noen rolle for den seksuelle eller reproduktive adferd i pattedyr, spesielt mennesker. Se: Beauchamp, G.K., et al., "The Pheromone Concept in Mammalian Chemical Communication: A Critique", i: Mamma li an Dlfa.tir>n] Reproduktive Proresses and Rehavior Doty, R.L., red. Academic PreSS, 1976). Se også: Gower, et al., supra, sidene 68-73.

Ved nasal administrering av visse androstan- og androstensteroider bevirkes en bestemt adferd eller fysiologisk respons hos mennesker f.eks. en reduksjon av negative følelsesutbrudd, sinnsstemning og karaktertrekk. Spesielt sørger nasal administrering for å bringe nevrokjemiske reseptorer i en hittil lite forstått nevroendokrin struktur, vanligvis kjent som det vomeronasale organ ("VNO"; også kjent som "Jacobsons organ") i kontakt med ett eller flere steroider eller med blandinger som inneholder steroidene. Dette organ er tilgjengelig gjennom neseborene til de fleste dyr - fra slanger til mennesker - og har bl.a. vært assosiert med feromon-resepsjon i enkelte arter (se generelt Muller-Schwarze & Silverstein, Chemical Signals, Plenum Press, New York

(1980)). Nevroepitelets aksoner i det vomeronasale organ, lokalisert ovenfor ganen, danner den vomeronasale nerve og har direkte synaptisk forbindelse med den aksessoriske luktelapp og indirekte inngang derfra til den kortikomediale amygdaloide basale forhjerne og hjernens hypothalamiske kjerne. De distale aksoner av nervus terminalis-nevroner kan også tjene som nevrokjemiske reseptorer i VNO. Stensaas, L.J., et al., T SterniH Rinr.hem and MnW Rini (1991) 22:553. Denne nerve har direkte synaptisk forbindelse med hypothalamus.

Johnson, A., et al., (T Otnlaryngolngy (1985) 14:71-79) har rapportert nærvær av det vomeronasale organ hos de fleste voksne mennesker, men konkluderer med at organet sannsynligvis ikke har noen funksjon. Motstridende resultater som tyder på at VNO er en funksjonell kjemosensorisk reseptor, er rapportert av Stensaas, L., et al., supra; og av Moran, D.T., et al., Garcia-Velasco, J. & M. Mondragon; Monti-Bloch, L. & B. GrOSSer, alle i T Steroid Riorhem and Moler. Biol (1991) 29_.

Det er klart at det ville være ønskelig å identifisere og syntetisere humane semiokjemikalier og feromoner og utvikle farmasøytiske blandinger og bruksmåter for å påvirke hypothalamusfunksjonen. Foreliggende oppfinnelse bygger på den uforut-sette oppdagelse ved nasal administrering til mennesker, at enkelte nevrokjemiske ligander, særlig androstansteroider, spesielt androstensteroider og beslektede forbindelser, eller farmasøytiske blandinger som inneholder androstaner, androstener eller beslektede forbindelser, spesifikt binder seg til kjemoreseptorer i visse nasale nevroepitelceller, og at denne binding frembringer en rekke nevrofysiologiske responser som resulterer i en forandring av hypothalamusfunksjonen hos et individ. Ved hensiktsmessig administrering påvirker effekten av enkelte av disse forbindelsene på hypothalamus, funksjonen av det autonome nervesystem og en rekke adferds- eller fysiologiske fenomen som innbefatter, men ikke er begrenset til, følgende: angst, premenstruell spenning, frykt, aggresjon, sult, blodtrykk og andre adferds- og fysiologiske funksjoner som normalt reguleres av hypothalamus. Otto Appenzeller: "The Autonomic Nervous System. An Introduction of basic and clinical concepts" (1990); Korner, P.I., "Central nervous control of autonomic cardiovascular function", og Levy, N.M. & Martin, P.J. "Neural control of the heart", begge i Handbook of Physiology; Section 2: "Cardiovascular System -the heart", Bd. I, Washington DC, 1979, American Physiological Society; Fishman, A.P., et al., red., Handbook of Physiology. Section 3: Respiratory System. Bd. II. Control of breathing, BethesdaMD. 1986. American Physiological Society.

I enkelte tilfeller administreres et enkelt androstansteroid eller en beslektet forbindelse, mens det i andre tilfeller administreres kombinasjoner av androstansteroider og/eller beslektede forbindelser, og i noen tilfeller administreres én eller flere androstansteroider samtidig med én eller flere østran- eller østren-steroider eller beslektede forbindelser.

Sammenfatning av oppfinnelsen

Det er følgelig et formål med foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe farma-øytiske blandinger som inneholder humane semiokjemikalier eller feromoner og som er egnet for nasal administrering til et individ.

Foreliggende oppfinnelse vedrører følgelig farmasøytisk blanding egnet for nasal administrering til et individ, kjennetegnet ved at nevnte blanding inneholder et androstansteroid og en farmasøytisk akseptabel bærer, hvor nevnte steroid har formelen:

hvor

Pi er valgt fra gruppen bestående av okso, a-(P-)-hydroksy, og a-(P-)-Ci-4-alkoksy; P2 er valgt fra gruppen bestående av Ci-4-alkyl og hydroksyCi-4-alkyl;

P3 mangler eller er Ci-4-alkyl;

P4 er valgt fra gruppen bestående av hydrogen, okso og hydroksy;

P5 representerer én eller to substituenter, hvor P5 omfatter ett eller to hydrogenatomer, metyl eller metylen;

P6 er hydrogen; og

"a", "b", "c", "d", "e", "f og "h" er alternative steder for eventuelle dobbeltbindinger.

Det er mulig å benytte disse blandingene til å forandre den hypothalamiske funksjon hos et individ.

Det er videre mulig å benytte disse blandingene til å påvirke fysiologiske og adferdsmessige funksjoner som normalt reguleres av hypothalamus.

Det er videre mulig å forandre hypothalamisk funksjon med følgende fordeler: 1) direkte administrering til kjemoreseptorene i nesegangen og det vomeronasale organ, uten piller eller nåler - dvs. noninvasivt;

2) en medikamentvirkning gjennom nervesystemet og ikke gjennom kretsløps-systemet - hvorved hjernefunksjonen kan påvirkes uten å ta hensyn til

blod/hjerne-barrieren; 3) en direkte måte å påvirke hypothalamus - idet det kun er én synaptisk overgang mellom feromonreseptorer og hypothalamus; og 4) fremby en høyst spesifikk medikamentvirkning, hvorved sannsynligheten for uønskede bivirkninger i stor grad reduseres - hvilket skyldes at sensoriske nerver er rettet mot en bestemt lokalisering i hjernen.

En klasse av foretrukne steroider har "b" som dobbeltbinding.

Foreliggende oppfinnelse vedrører videre anvendelse av androstansteroid ifølge krav 1, for fremstilling av et preparat egnet for nasal administrering for å forandre en hypothelamisk og/eller en autonom funksjon hos et individ.

Det er følgelig mulig å forandre hypothalamisk funksjon og/eller autonom funksjon i et individ. Det tilveiebringes en ligand for en kjemoreseptor som opptrer på overflaten av en nasal nevroepitelcelle, hvor cellen er en del av annet vev enn det olfaktoriske epitel, og liganden administreres i individets nesegang, slik at liganden binder seg spesifikt til kjemoreseptoren, hvilket resulterer i en forandring av den hypothalamiske funksjon hos individet.

Foreliggende oppfinnelse vedrører videre forbindelse, kjennetegnet ved den følgende formel:

hvor:

Pi er valgt fra gruppen bestående av okso, a-(p-)hydroksy, a-(p-)acetoksy,

a-(p-)propionoksy, a-(p-)metoksy, a-(p-)lavere acyloksy, a-(p-)lavere alkyloksy, cc-(p-)benzoyloksy; P2 er valgt fra gruppen bestående av metyl, hydroksymetyl, acyloksymetyl, alkoksymetyl, lavere alkyl, hydroksyalkyl,

acyloksyalkyl og alkoksyalkyl; P3 mangler eller er valgt fra gruppen bestående av metyl, hydroksymetyl, acyloksymetyl, alkoksymetyl, lavere alkyl, hydroksy-alkyl, acyloksyalkyl og alkoksyalkyl;

P4 er valgt fra gruppen bestående av hydrogen, okso, halogen, hydroksy, alkoksy

og acyloksy;

Ps representerer én eller 2 substituenter hvor P5 omfatter ett eller to hydrogenatomer, metyl, metylen eller én eller to halogenatomer;

P6 er hydrogen eller halogen; og "a", "b", "c", "d", "e", "f og "h" er alternative seter for eventuelle dobbeltbindinger, med unntagelse av følgende forbindelser:

androsta-4,16-dien-3-on; 3 p-hydroksy-androsta-5(6), 16-dien; 3a-hydroksy-androsta-4,16-dien; 3 p-hydroksy-androsta-4,16-dien; androsta-4,6,16-trien-3-on; 6-okso-androsta-4,16-dien-3-on; 19-hydroksy-androsta-4,16-dien-3-on; 4-metoksy-androsta3,5(6), 16-trien; androsta-1,4,16-trien-3-on; androsta-4-en-3-on; 3 p-hydroksy-androsta-5(6)-en; 3 a-hydroksy-androsta-4-en; 3 p-hydroksy-androsta-4-en; androsta-4,6-dien-3-on; 6-okso-androsta4-4-en-3-on; 3-metoksy-androsta-3,5(6)-dien; androsta-1,4-dien-3 -on; 3 p-hydroksy-androsta-1,4-dien;

6p-hydroksy-androsta-4-en-3-on;

17-metylen-androsta-4-en-3-on;

17-metylen-3 p-hydroksy-androsta-5(6)-en;

17-metyl-18-norandrosta-4.17( 13)-dien-3-on.

Alle utførelsesformer av denne oppfinnelsen vedrører, og inkluderer, de funksjonelle ekvivalenter av de steroidstrukturer som er beskrevet i disse utførelses-formene, og de modifiserte steroider som oppviser nevnte funksjonelle ekvivalens.

Kort beskrivelse av tegningene

Figur 1 illustrerer syntesen av androsta-4,16-dien-3-on, androsta-4,16-dien-3a-ol, og androsta-4,16-dien-3P-ol. Figur 2 illustrerer syntesen av androsta-5,16-dien-3K-ol og androsta-5,16-dien-3p-ol.

Figur 3 illustrerer en alternativ syntese av androsta-4,16-dien-3-on.

Figur 4 er en grafisk fremstilling som viser den elektrofysiologiske virkning på reseptorpotensial ved lokalisert administrering av bestemte steroider til det vomeronasale organ (4A) og det olfaktoriske epitel (4C) hos kvinner. Figur 4B er en grafisk sammenligning av effekten av et androstan på VNO-reseptorpotensialet hos menn og kvinner. Figur 5 er en grafisk fremstilling av den elektrofysiologiske virkning av lokalisert administrering av bestemte steroider til det vomeronasale organ hos menn (5A) og kvinner (5B).

Figur 6 viser forskjellige autonome responser hos kvinner på et androstan.

A = reseptorpotensial av det vomeronasale nevroepitel;

B = endring (%) i kortikal alfa-aktivitet i et elektroencefalogram;

C = endring i galvanisk hudrespons (K-ohm);

D = endring i perifer arteriell puls (antall/min.);

E = endring i hudtemperatur (°C) og

F = endring i respirasjonsfrekvens (antall/min.).

Figur 7 viser endringer i reseptorpotensialet av VNO etter eksponering for to ulike androstaner til 5 kvinner. Figur 8 viser kjønns-dimorfisme på lokale og autonome responser på stimule-ringen av VNO med vomeroferiner. Forskjellige vomeroferiner (200 frnol) og fortynningsmidlet som tjente som kontroll, ble administrert som beskrevet til 30 menn og 30 kvinner (alder 20 til 45). Søylene angir den gjennomsnittlige respons i populasjonen. Fig. 8A & B: EVG-responsene ble målt som beskrevet, hos menn (A) og kvinner (B). Fig. 8C & D: Elektrodermal aktivitet ble målt som beskrevet. Forandringer (målt i kD.) som respons på avgivelse av vomeroferiner til vedkommendes VNO, er vist på menn

(C) og kvinner (D).

o

Fig. 8E & F: Alfa-kortikal aktivitet ble målt som beskrevet. Endringer i respons som følge av avgivelse av vomeroferiner til VNO hos menn (E) og kvinner (F). Fig. 8G & H: Hudtemperatur (ST) ble målt som beskrevet. Endringer i respons som følge av avgivelse av vomeroferiner til vedkommendes VNO er vist for menn (G) og kvinner (H).

Forbindelsene i diagrammene er:

A = l,3,5(10),16-østratetraen-3-ylacetat

B = androsta-4,16-dien-3-on

C= l,3,5(10),16-østratetraen-3-ol

D = 3-metoksy-østra-l,3,5(10),16-tetraen

E = androsta-4,16-dien-3a-ol

F = androsta-4,16-dien-3|3-ol

Figur 9 viser elektro-olfaktogrammer fra menn og kvinner indusert gjennom stimulering av OE med olfaktanter og vomeroferiner, A: 400 fmol av olfaktantene 1-carvon og cineol samt 200 fmol av vomeroferinene A, B, C, D og F; og stereoisomeren E ble separat tilført som ett sekunds pulser til OE i 20 personer (både menn og kvinner) og hver EOG-respons ble registrert som beskrevet. Olfaktantene så vel som E og B, frembragte signifikant (p<0,01) lokal respons. B: 400 fmol av olfaktantene 1-carvon og cineol induserer ingen signifikant EVG-respons ved avgivelse til menn og kvinners

VNO.

Figur 10 viser den elektrofysiologiske effekt av følgende vomeroferiner på det vomeronasale organ hos 20 kvinner:

G androst-4-en-3-on

H androsta-4,16-dien-3,6-dion

J = 10,17-dimetylgona-4,13(17)-dien-3-on

K = l,3,5(10),16-østratetraen-3-ol-metyleter

L = l,3,5(10),16-østratetraen-3-yl-propionat

EVG = elektro-vomeronasogram GSR = galvanisk hudrespons = elektrodermal aktivitet, EDA

ST = hudtemperatur

Figur 11 viser den elektrofysiologiske effekt av vomeroferiner på det vomeronasale organ hos 20 menn.

M= l,3,5(10)-østratrien-3-ol

Detaljert beskrivelse av oppfinnelsen

I. Definisjoner

En "affekt" er en forbigående følelsestilstand. Typiske negative affekter er følelsen av nervøsitet, spenning, skam, engstelse, irritabilitet, sinne, raseri og lignende. "Sinnsstemninger" er mer langvarige følelsestilstander som skyldfølelse, tristhet, håpløshet, mindreverdighetsfølelse, anger, elendighet, ulykkelighet og lignende. "Karaktertrekk" er mer permanente sider ved et individs personlighet. Typiske negative karaktertrekk er sensitivitet, beklagelsestendens, skyldfølelse, stahet, fornærmethet, bitterhet, fryktsomhet, latskap og lignende.

"Androstansteroider" er alifatiske polycykliske hydrokarboner som karakteriseres ved en 4-rings steroidstruktur med metylerte 10- og 13-stillinger. Et androsten

er en undergruppe av androstaner som i alminnelighet betyr at forbindelsen har minst én dobbeltbinding. Med mindre en forbindelse er beskrevet som et gonan, menes det i alminnelighet at forbindelsen har en 19-karbongruppe. Dessuten omtales alle derivater som har de ovenfor beskrevne strukturelle karakteristika også generisk som androstansteroider.

En "kjemoreseptor" er et reseptormolekyl som opptrer på overflaten av en "kjemosensorisk" nevroepitelcelle som binder seg på en stereospesifikk måte til en bestemt ligand eller ligander. Denne spesifikke binding initierer en signaloverføring som initierer en afferent nerveimpuls. Kjemoreseptorer finnes blant annet i smaksløker, olfaktorisk epitel og vomeronasalt vev.

"Østrensteroider" er i denne sammenheng alifatiske polycykliske hydrokarboner med en 4-rings steroidstruktur med minst én dobbeltbinding i A-ringen, ingen metylering i 10-stillingen og en oksogruppe, hydroksylgruppe eller et hydroksylderivat, som f.eks. en alkoksy-, ester-, benzoat-, cypionat-, sulfat- eller glukuronid-gruppe i 3-stillingen. Derivater som inneholder disse strukturkarakteristika omtales også generisk som østrensteroider.

Den etterfølgende struktur viser 4-rings steroidstrukturen som androstan- og østren-steroider har til felles. Ved beskrivelse av lokaliseringen av grupper og substituenter, vil følgende nummeringssystem bli benyttet:

"Kjønns-dimorf' refererer seg til en forskjell i virkningen av, eller responsen på, et farmasøytisk middel, hos hanner og hunner av samme art.

En "effektiv mengde" av et medikament er et mengdeområde og/eller konsentrasjon, som bevirker en ønsket fysiologisk og/eller psykologisk virkning når den administreres til et individ som har behov for medikamentet. I dette tilfellet er et trengende individ ett som har et fysiologisk eller adferdsmessig trekk som normalt reguleres av hypothalamus og hvor det er ønskelig å påvirke hypothalamusfunksjonen eller trekket. Den effektive mengde av et gitt medikament kan variere med den funksjon som skal påvirkes, den ønskede effekt, administrasjonsmåte og lignende. Når for eksempel steroidet administreres som en løsning som påføres ansiktshuden, er en effektiv konsentrasjon fra 1 mikrogram/mL til 100 ug/mL, fortrinnsvis 10 til 50 fig/mL og helst 20 til 30 ng/rnL. Når steroidet innføres direkte i VNO, er en effektiv mengde ca. 1 pikogram til ca. 1 nanogram, fortrinnsvis ca. 10 pikogram til ca. 50 pikogram. Når steroidet administreres i nesegangen via salve, krem eller aerosol eller lignende, er en effektiv mengde ca. 100 pg til 100 ug, fortrinnsvis fra ca. 1 nanogram til ca. 10 mikrogram. Enkelte medikamenter vil følgelig være virksomme ved noen administrasjonsmåler, men ikke virksomme ved andre.

"Hypothalamus" er den del av mellomhjernen som omfatter den ventrale vegg av den tredje ventrikkel nedenfor sulcus hypothalamicus og inkluderer strukturer som danner ventrikkelgulvet inklusivt chiasma opticum, tuber cinereum, infundibulum og corpus mammillare. Hypothalamus regulerer det autonome nervesystem og kontrollerer flere fysiologiske og adferdsmessige funksjoner, som f.eks. de såkalte "fight and flighf-responser, seksuell motivasjon, vannbalanse, sukker- og fett-metabolisme, sult, regulering av kroppstemperatur, endokrine sekresjoner, m.m. Hypothalamus er også kilden for vasopressin som regulerer blodtrykk, og oksytosin som induserer fødsel og melkeutskillelse. Alle hypothalamiske funksjoner er potensielt modulerbare gjennom den her beskrevne semiokjemiske terapi.

En "ligand" er i denne sammenheng et molekyl som virker som et kjemisk signal ved spesifikt å binde seg til et reseptormolekyl som opptrer på overflaten av en reseptorcelle, hvorved en signaloverføring over celleoverflaten initieres. Binding av ligander til kjemosensoriske reseptorer kan måles. Kjemosensorisk vev, så som vomeronasalt nevroepitel eller olfaktorisk nevroepitel, inneholder en rekke nevro-reseptorceller som hver oppviser minst en celleoverflate-reseptor. Mange av reseptor-molekylene har identisk ligandspesifisitet. Når vevet eksponeres for en ligand som det har spesifisitet for (for eksempel eksponering av VNO for et semiokjemikalium) kan

det derfor måles en summert endring i potensialet av celleoverflate-reseptoren.

I denne sammenheng betyr "lavere alkyl" en forgrenet eller uforgrenet, mettet hydrokarbonkjede med 1 til 4 karbonatomer, som for eksempel metyl, etyl, n-propyl, i-butyl og lignende. "Alkoksy" benyttes her i dens vanlige betydning for å angi gruppen

-OR, hvor R er alkyl som her definert.

Et "feromon" er en substans som sørger for kjemisk kommunikasjon mellom individer av samme art gjennom sekresjon og nasal resepsjon. I pattedyr påvises feromoner vanligvis ved reseptorer i det vomeronasale organ i nesen. I alminnelighet påvirker feromoner utvikling, reproduksjon og beslektet adferd. Et "semiokjemikalium" er en mer generell betegnelse som inkluderer feromoner, og som beskriver en substans fra en hvilken som helst kilde som virker som en kjemosensorisk budbringer, binder seg til en spesifikk nevroepitelisk reseptor og induserer en fysiologisk eller adferdsmessig effekt. Et "vomeroferin" er et semiokjemikalium hvis fysiologiske effekt medieres gjennom det vomeronasale organ.

Et pikogram (pg) er lik 0,001 nanogram (ng). Et ng er lik 0,001 mikrogram (ug). Et ug er lik 0,001 mg.

II. UTFØRELSESFORMER AV OPPFINNELSEN

A. ANVENDELIGE ANDROSTANER IFØLGE OPPFINNELSEN

Oppfinnelsen er rettet mot en viss gruppe androstansteroider. Testosteron (17-hydroksy-androsta-4-en-3-on) er et typisk androstan.

Androstaner som er spesielt egnet for foreliggende oppfinnelse er slike som er angitt i kravene.

Skjema I innbefatter androstaner som oppfinnelsen er rettet mot. De syntese-diagrammer som følger, viser synteser av mellomprodukter og substrukturer for fremstillingen av disse androstanene:

SUBSTRUKTURSYNTESER

Under henvisning til foregående tabell er det i det følgende angitt eksempler på synteser av mellomprodukter innen en gitt rad (Al til Al 1) eller kolonne (NI til N4).

Type A

Al:

A2:

Dette er en kommersielt tilgjengelig substruktur, for eksempel DEHYDRO EPI

ANDROSTERON

A3:

(Michio Matsui & David K. Fukushima, T. Org, Chem. 1970, Bd. 35, Nr. 3, s. 561-564).

A4:

Ohloff, G et al., ( Heiv r. him Arta (1983) 66:192-217).

A5:

German Off. 2.631.915.

A6:

J. Romer, H. Wagner & W. Sihade, Steroids, 1988, 51/5-6, s. 577-581).

A7:

(Habermehl, et al., 7. NamrfWh (1980) 256:191-195).

A8:

Se Eksempel 15

A9:

Ohloff, G. et al., (Reiv Ch\ m Arta (1983) 66:192-217).

A10:

V.I. Mel'nikova & K.K. Pivnitskii, Zhumal Organickeskoi Khisnii, 1972, Bd. 8, Nr. 1, s. 68-74).

All:

Se Eksempel 19

TypeN

NI:

N2 :

1. Robert H. Shapiro & Carl Djerassi, J. Am. Chem. Soc, 1964, &6, 2825. 2. Pilar Lupon, Frances C. Canals, Arsenio Iglesias, Joan C. Ferrer, Albert Palomar & Juan-Julio Bonet, J. Org. Chem. 1988,51,2193-2198.

N3:

som i og 1. Gunther Drefahl, Kurt Ponold & Hans Schick, Berichte, 1965,9&, 604. 2. Richard H. Peters, David F. Crows, Mitchell A. Avery, Wesley K. M. Chong & Masako Tanabe, J. Med. Chem., 1989,32, 1642.

N4:

som i og 1. Franz Sondheimer, 0. Mancera, M. Urquiza & G. Rosenkranz, J. Am. Chem.

Soc. 1955, 22, 4145.

2. William F. Johns, J. Org. Chem., 1961,26,4583.

Metylandrostener

German Off. 2.631.915 omtaler fremstillingen av

med en metylgruppe i en av følgende posisjoner: la, 2a, 4, 6a, 60, 7a og 16.

6-metyl-androsta-4,6-dien-3-on

German Off. 2.428.679.

Syntese av 17-metyl-androstenene

Daniel Bertin & Lucien Nedelac, Mémoires Presentes a la Société Chimique, 1964, Nr. 345, s. 2140.

Syntetiserbare forbindelser inkluderer derfor disse sammen med slike som er avledet fra dem; dvs. NI med metyl i la, 2a, 4, 6a, 60, 7a, 16 eller 17 kombinert med Al, A3, A4, A5, A8, A9, A10 eller Al 1, samt A2 eller A6 med 17-metyl.

Halogenandrostener

US-patent 3.413.321

German Off. 2.631.915.

Europeisk patentsøknad EP 208.497.

Syntetiserbare forbindelser inkluderer derfor disse sammen med slike som er avledet fra dem; dvs. (4-klor, 4-brom, 6a-klor, 6<x-brom, 60-klor, 60-brom eller 60-jod)-Al kombinert med NI, N2, N3 eller N4. Dessuten (17-fluor, 17-klor, 17-brom eller 17-jod)-Nl kombinert med Al, A2, A3, A4, A5, A6, A8, A9, A10 eller Al 1.

B. SYNTESEMETODER

1. Fremstilling av 3-, 5-, 6-, 18- og 19-stillings-derivater.

Androstansteroidene som er substituert i 3-, 5-, 6-, 18- og 19-stillingene. Mange av de 3- og 5-substituerte steroidene er kjente forbindelser som kan avledes fra 17-hydroksy- og 17-okso-steroider (kommersielt tilgjengelige f.eks. fra Aldrich Chemical Co) ved eliminasjon eller reduksjon til A16-homologen. Syntesene av de fleste av disse forbindelsene er beskrevet av Ohloff (supra). Som vist i Figur 1, gir 170-hydroksy-5a-androstan-3-on (I) og metylklorformiat (a) i pyridin, metylkarbonatet, 170-metoksy-karbonyloksy-5a-androstan-3-on (II), som gir utgangsmaterialet for 5a-androst-16-en-(3-oner og 3-oler) (Ohloff, supra på side 200).

Alkoksyderivater fremstilles fra deres tilsvarende hydroksysteroider ved omsetning med et alkyleringsmiddel som f.eks. trimetyloksoniumfluorborat, trietyl-oksoniumfluorborat eller metylfluorsulfonat, i et inert klorkarbon-løsningsmiddel som f.eks. metylenklorid. Alternativt kan det benyttes alkyleringsmidler som f.eks. alkyl-halogenider, alkyltosylater, alkylmesylater og dialkylsulfat sammen med en base som NaH, KM eller KOBut, sølvoksyd eller bariumoksyd i polare, aprotiske løsnings-midler, som for eksempel DMF, DMSO og heksametylfosforamid.

Generelle fremgangsmåter for syntese av steroider er kjent for fagmannen. For eventuell bestemmelse av reaksjonstid og temperaturer, kan disse bestemmes gjennom rutinemetodikk. Etter tilsetning av de nødvendige reagensene, omrøres blandingen under inert atmosfære, idet det hver time tas ut alikvoter. Alikvotene analyseres ved kromatografi for å følge utgangsmaterialets forsvinning, og på dette punkt startes opparbeidningsprosessen. Dersom utgangsmaterialet ikke er forbrukt innen 24 timer, kokes blandingen under tilbakeløpskjøling under uttak av alikvoter hver time som tidligere, inntil utgangsmaterialet forsvinner. I dette tilfelle gis blandingen anledning til avkjøling før opparbeidningsprosessen startes.

Rensing av produktene oppnås på kjent måte ved hjelp av kromatografi og/eller krystallisasjon.

2. FREMSTILLING AV 19-OH-DERIVATER

Syntese av 19-OH-androsta-4,16-dien-3-on

Denne forbindelsen har vært beskrevet som et mellomprodukt ved syntesen av 19-okso-3-aza-A-homo-5B-androstan (Habermehl, et al., 7 Natiirfnrsr.h (1970) 25h: 191-195). Det er her angitt en fremgangsmåte for syntetisering av denne forbindelse.

C. FARMASØYTISKE BLANDINGER OG ANVENDELSESMETODER

Det er mulig å forandre den hypothalamiske funksjon hos et individ og å forandre en autonom funksjon hos et individ. Disse autonome funksjonene innbefatter hjerterytme, respirasjonsfrekvens, hjernebølgemønstere (prosent alfa-kortikal aktivitet) eller kroppstemperatur. Andre utførelsesformer innbefatter fremgangsmåter for å nedsette en negativ affekt, negativ sinnsstemning eller negative karaktertrekk hos et individ. Det er videre mulig å behandle premenstruell spenning hos kvinner. Alle disse utførelsesformene oppnås ved hjelp av ikke-systemisk, nasal administrering av visse 16-androstensteroider, kombinasjoner av 16-androstensteroider og kombinasjoner av ett eller flere 16-androstensteroider og ett eller flere østrensteroider.

Denne spesielle administrasjonsmåle adskiller seg fra alternative måter, som f.eks. inntak gjennom munnen eller injeksjon, på flere viktige måter, hvilket er mulig som følge av den direkte kontakt med VNO som oppnås ved nasal administrering av steroidliganden. Passende ligand administreres direkte til kjemoreseptorene i nesegangen og det vomeronasale organ uten piller eller nåler - dvs. noninvasivt. Medikamentvirkningen medieres gjennom binding av de ligander som her er beskrevet, til spesifikke reseptorer som opptrer på nevroepitelceller i nesen, fortrinnsvis i VNO. Medikamentvirkningen skjer således gjennom nervesystemet og ikke gjennom kretsløpssystemet, hvorved hjernefunksjonen kan påvirkes uten hensyntagen til blod/ hjerne-barrieren. Disse behandlingsmetodene byr på en direkte anordning for å påvirke hypothalamus gjennom nervesystemet, siden det kun er én synapsekløft mellom feromonreseptorer og hypothalamus. Siden sensoriske nerver retter seg mot en bestemt lokalisering i hjernen, har denne metode en høyst spesifikk medikamentvirkning, slik at sannsynligheten for uønskede bivirkninger reduseres betydelig.

VNO-kontakt er viktig siden VNO er assosiert med kjemoreseptiv/feromon-virkning. VNO består av et par blinde rørformede utposninger som finnes i den nedre kant av neseskilleveggen. VNO inneholder nevroepitel, hvis aksoner har direkte synapser til amygdala og derfra til hypothalamus. Eksistensen av VNO har vært godt dokumentert i de fleste terrestriske hvirveldyr, inklusivt menneskefosteret, mens det hos voksne mennesker imidlertid generelt ansees å være rudimentært (se Johnson,

et al., supra).

De her beskrevne ligandsubstanser eller deres sulfaterte, cypionerte, benzoerte, propionerte eller glukuronerte derivater, kan administreres direkte, men administreres fortrinnsvis som sammensetninger. De fremstilles i en flytende doseringsform som for eksempel væsker, suspensjoner eller lignende, fortrinnsvis i enhetsdoseform egnet for administrering av nøyaktige enhetsdoser. Flytende doseringer kan administreres som nesedråper eller som aerosol. Alternativt kan virkestoffet fremstilles som en krem eller en salveblanding og påføres lokalt i nesehulen. Som et annet alternativ kan avgivelsen skje gjennom kontrollert frigjøring av disse midlene ved innkapsling enten "in bulk" eller i et mikroskopisk nivå, ved bruk av syntetiske polymerer, som f.eks. silikon, og naturlige polymerer som gelatin og cellulose. Frigjøringshastigheten kan kontrolleres ved hensiktsmessig valg av det polymersystem som benyttes for å kontrollere diffusjonshastigheten (Langer, R.S. & Peppas, N.A., Biomaterials 2.201 (1981). Naturlige polymerer, som gelatin og cellulose, løser seg langsomt i løpet av minutter eller timer, mens silikon forblir intakt over flere måneder. Blandingen inkluderer i alminnelighet en konvensjonell farmasøytisk bærer eller et hjelpestoff, én eller flere av de virksomme 16-androsten-forbindelsene med formel I, og blandingen kan eventuelt ytterligere inneholde ett eller flere østrensteroider. Dessuten kan forbindelsene inkludere andre medisinske midler, farmasøytisk midler, bærere, adjuvanser, etc.

Den mest sannsynlige kommunikasjonsmåte for en semiokjemisk ligand er inhaleringen av et naturlig forekommende feromon som finnes på en annens hud. Flere 16-androstensteroider, inklusivt 5a-androst-16-en-3-a-ol og 5a-androst-16-en-3-on, 4,16-androstadien-3-on, 5a-androstadien-3p-ol og muligens 5a-androstadien-3a-ol, forekommer naturlig i mennesker og kan befinne seg på huden. Det er anslått at den naturlig forekommende maksimale konsentrasjon av et 16-androstensteroid på menneskets hud er fra 2 til 7 ng/cm<2>. Under intim kontakt anslås det at et menneske ikke vil være eksponert for mer enn 700 ng av et naturlig forekommende steroid. Siden disse forbindelsene er relativt lite flyktige, er det anslått at et menneske selv under intim kontakt, ikke vil inhalere mer enn 0,7 pg av et naturlig forekommende steroid fra en annens hud. Av den inhalerte mengde vil bare ca. 1% rekke frem til reseptorene i det vomeronasale organ. Den anslåtte maksimale naturlige eksponering overfor naturlig produserte feromoner, ville således være 0,007 pg.

Mengden av administrert semiokjemikalie-ligand vil selvsagt avhenge av vedkommende som behandles, alvorlighetsgraden av lidelsen, administrasjonsmåle,

administrasjonshyppighet og behandlende leges vurdering. En enkelt dosering på minst ca. 10 pikogram avlevert direkte i det vomeronasale organs hulrom, er virksomt når det gjelder å frembringe en forbigående autonom respons. Ved administrering i nesehulen er doseringen ca. 100 pikogram til ca. 100 mikrogram, fortrinnsvis ca. 1 nanogram til ca. 10 mikrogram og helst fra ca. 10 nanogram til ca. 1 mikrogram. Administrasjons-hyppigheten ligger fortrinnsvis i området fra 1 dose per time til en månedlig dose, fortrinnsvis fra 8 ganger/dag til 1 gang annenhver dag, helst 1 til 3 ganger per dag. Salver som inneholder ett eller flere virkestoffer og eventuelle farmasøytiske hjelpestoffer i en bærer som for eksempel vann, saltvann, vandig dekstrose, glycerol, etanol o.l. kan fremstilles ved å benytte en basis som for eksempel vaselin, smult eller lanolin.

Flytende farmasøytisk administrerbare blandinger kan for eksempel fremstilles ved å løse, dispergere, etc., et virkestoff som definert ovenfor, og eventuelle farma-søytiske hjelpestoffer i en bærer som for eksempel vann, saltvann, vandig dekstrose, glycerol, etanol og lignende, for derved å danne en løsning eller suspensjon. Om ønskes, kan den farmasøytiske blanding som skal administreres, også inneholde små mengder ugiftige hjelpestoffer, som f.eks. fukte- eller emulgeringsmidler, buffere og lignende, for eksempel natriumacetat, sorbitan-monolaurat, trietanolamin-natriumacetat, trietanolamin-oleat, etc. Fremgangsmåter for fremstilling av slike doserings-former er kjent eller vil være innlysende for fagmannen. Se for eksempel Remington' s Pharmaceutical Sciences, Mack Publishing Co., Easton, PA, 15. utg. 1975. Blandingen eller formuleringen som skal administreres, vil under enhver omstendighet inneholde en mengde av ett eller flere av virkestoffene som effektivt lindrer symptomene hos vedkommende som behandles.

For aerosoladministrering tilføres virkestoffet fortrinnsvis i findelt form sammen med et overflateaktivt middel og et drivmiddel. Typiske prosentinnhold av virkestoffene er 0,001 til 2 vekt%, fortrinnsvis 0,004 til 0,10%.

Overflateaktive midler må selvsagt være ugiftige og fortrinnsvis være løselige i drivmidlet. Representative for slike midler er esterne eller partielle estere av fettsyrer som inneholder fra 6-22 karbonatomer, som f.eks. kapron-, oktan-, laurin-, palmitin-, stearin-, linolen-, olestearin- og oljesyre og en alifatisk polyhydroksyalkohol eller et cyklisk anhydrid derav, som for eksempel etylenglykol-, glycerol-, erytritol-, arabitol-, mannitol-, sorbitol- og heksitol-anhydrider oppnådd fra sorbitol (sorbitanesterne omsettes under handelsnavnet "Spans") og polyoksyetylen- og polyoksypropylen-derivater av disse esterne. Blandede estere, som f.eks. blandede eller naturlige glycerider, kan benyttes. De foretrukne overflateaktive midlene er oleatene av sorbitan, f.eks. de som omsettes under varemerket "Arlacel C" (sorbitan-sesquiolat), "Span 80"

(sorbitan monooleat) og "Span 85" (sorbitan trioleat). Det overflateaktive middel kan utgjøre 0,1-20 vekt% av blandingen, fortrinnsvis 0,25-5%.

Det resterende av blandingen er vanlig drivmiddel. Flytende drivmidler er vanligvis gasser ved romtemperatur, som er kondensert under trykk. Blant passende flytende drivmidler finner man lavere alkaner som inneholder opptil 5 karbonatomer, som f.eks. butan og propan, samt fluorerte og fluorklorerte alkaner som omsettes under varemerket "Freon". Blandinger av ovennevnte kan også benyttes.

Ved fremstillingen av aerosolet fylles en beholder forsynt med en hensiktsmessig ventil, og som inneholder det findelte virkestoff og overflateaktivt middel, med det aktuelle drivmiddel. Ingrediensene holdes således under høyt trykk inntil de frigjøres gjennom betjening av ventilen.

Ytterligere en administrasjonsmåle er lokal påføring på vedkommendes hud, fortrinnsvis ansiktshud, av en flyktig væskeblanding. Blandingen inneholder vanligvis en alkohol som f.eks. etanol eller isopropanol. En behagelig lukttilsetning kan også inngå i blandingen.

D. MÅLING AV AFFEKT, SINNSSTEMNING OG KARAKTERTREKK

Følelsestilstander assosiert med affekter, sinnsstemninger og karaktertrekk, måles i alminnelighet ved hjelp av et spørreskjema. For eksempel gis en person et spørreskjema som omfatter en rekke adjektiver som refererer seg til følelsestilstander. Personen vurderer sin følelsestilstand beskrevet gjennom adjektivet og vurderer graden av følelsen etter en poengskala. Sammenhopning av beslektede adjektiver og statistisk analyse av en persons vurdering av hvert adjektiv danner grunnlag for målingen av forskjellige følelsestilstander.

Alternativt, kan følelsestilstander måles ved autonome forandringer av den type som benyttes ved polygrafiske vurderinger (galvanisk hudrespons, pulshastighet og lignende). Cabanac, M. Annual Review of Physiology (1975) 22:415; Hardy, J.D., "Body Temperature Regulation", kapittel 59, s. 1417, i: Medical Physiology. Bd. II red.: VB Mountcastle (1980); Wolfram Bouscéin, Electrodermal Activity (Plenum Press 1992). Dessuten kan ikke-verbale vink som f.eks. ansiktsuttrykk og kroppsspråk, vurderes.

E. ANVENDELSER VED BEHANDLINGEN AV VISSE TYPER

PSYKIATRISKE FORSTYRRELSER

Blandinger egnet for lokal og/eller intranasal administrering og som inneholder én eller flere av de her beskrevne steroidsubstanser, er anvendelige som terapeutika for behandling av visse typer av psykiatriske forstyrrelser, særlig visse nevrosetyper. I henhold til en foretrukket utførelsesform formuleres blandingen, til forskjell fra andre medikamentformuleringer beregnet på å utløse en systemisk effekt, slik at den minsker sannsynligheten for mukosal eller transdermal absorpsjon, siden virkningsmåten av disse substansene som terapeutika er gjennom stimulering av nevrale reseptorer i nesen, nærmere bestemt i VNO. Siden blandingene ifølge foreliggende oppfinnelse er virksomme som resultat av stimulering av kjemosensoriske reseptorer i VNO og ikke som resultat av systemisk kretsløp, ville absorpsjon og påfølgende inkorporering av virkestoffene i det systemiske kretsløp, ikke ha effekt, men heller øke sannsynligheten for bivirkninger. Disse blandingene er egnet ved administrering etter en metode, hvor én eller flere av blandingens østrener eller 16-androstener tilføres personens VNO.

Kurerbare nevroser kan være akutte og/eller forbigående eller kan være persistente eller recidiverende. De innebærer i alminnelighet unormale symptomer som kan innbefatte endringer av sinnsstemninger (angst, panikk, depresjon) eller mindre tankeforstyrrelser (tvangsforestillinger, irrasjonell frykt) eller av adferd (ritualer eller tvangshandlinger, pseudonevrologiske eller tegn på konversjonshysteri). Ved slike forstyrrelser kan disse blandingene ha visse fordelaktige virkninger over korte perioder.

Andre karakterologiske forstyrrelser kan også behandles ved intranasal administrering av blandingene ifølge oppfinnelsen. Disse tilstandene innbefatter karakteristiske personlighetstrekk, f.eks. paranoid, tilbakeholdenhet, psykopatisk, hypokondrisk og lignende; eller adferdsmønstere, f.eks. misbruk av alkohol eller andre substanser, sosialt avvikende eller pervers oppførsel og lignende, som kan stride mot omverdenens forventninger.

Visse fysiske eller fysiologiske tilstander, både normale (så som menstruasjon) og sykdoms- eller skade-relaterte (som kronisk sykdom) kan ha en psykologisk komponent som manifesterer seg som en psykiatrisk forstyrrelse, nevrotisk forstyrrelse eller som en angst- eller depresjons-affekt eller sinnsstemning. Disse tilstandene lar seg også behandle ved administrering av forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse, slik at ett eller flere av forbindelsens østrener eller androstener tilføres vedkommendes

VNO.

i. Angst

Angst er en ubehagelig følelsesmessig tilstand som karakteriseres ved følelser av uro, truende fare, frykt eller spenning. Blandinger egnet for intranasal administrering og som inneholder én eller flere av de her beskrevne østrensteroidsubstansene, er anvendelige som terapeutika med angstreduserende effekt. Det finnes mange manifes-tasjoner av denne forstyrrelse varierende fra svak uro til syndromer som kan forårsake arbeidsudyktighet. Angst er ikke bare et kardinalsymptom ved mange psykiatriske forstyrrelser, men også en komponent av mange normale fysiologiske og sosiale forhold. Dessuten er symptomer på angst vanligvis assosiert med depresjon og spesielt med dystymiske forstyrrelser (nevrotisk depresjon) og mange personlighets-forstyrrelser. Angstmessige forstyrrelser kan inndeles og inkluderer paniske forstyrrelser, fobier og generaliserte angstforstyrrelser, posttraumatisk stressforstyrrelse og tvangsnevroser.

ii. Medikamenter benyttet ved behandlingen av angst

Medikamentbehandling er hovedbehandlingsmåten ved angst, ofte benyttet sammen med adferdsterapi. De medikamenter som oftest benyttes for å behandle angst er benzodiazepinene. Benzodiazepiner har hypnotiske, sedative, anxiolytiske, anti-konvulsive og muskelrelakserende virkninger. De benyttes følgelig for mange indikasjoner og ved mange andre tilstander enn angstforstyrrelser (f.eks. søvnløshet, alkoholabstinenstilstander, muskelspasmer, epilepsi, anestesi og sedering forut for endoskopiske undersøkelser). Disse medikamentene er relativt trygge og har fordeler sammenlignet med de tidligere anvendte barbituratene. De har en hurtig innsettende virkning og frembringer en følelse av eufori. På tross av god erfaring med hensyn til sikkerhet, er imidlertid benzodiazepiner assosiert med en rekke egenskaper som begrenser deres anvendelse, deriblant sedering, ataksi, hukommelsessvekkelse, redusert motorisk koordinering og farlige vanedannende virkninger, spesielt ved bruk sammen med alkohol. Både leger og pasienter er stadig mer oppmerksom på denne fare for tilveinning, og det er et klart ønske, om ikke tendens, til å gå bort fra langvarig bruk.

Nylig er en ny klasse av ikke-benzodiazepin anxiolytiske midler, azaspirodekan-dioner, som har mer selektive anxiolytiske egenskaper, godkjent. Den først markeds-førte representant av denne klasse er Buspirone. Denne forbindelse har vært angitt å være like effektiv som benzodiazepiner ved behandling av "Generalized Anxiety Disorder". I forhold til benzodiazepiner er Buspirone mindre sederende, gir en mindre grad av etanolpotensierende effekt og har et lavt tilvenningspotensial. I normal klinisk anvendelse har det imidlertid vist seg å være vanskelig å benytte Buspirone i stedet for benzodiazepiner hos pasienter som allerede gis benzodiazepiner, siden Buspirone ikke gir en følelse av eufori slik at pasientene ikke føler seg så tilfreds som når de tar benzodiazepiner. Buspirones langsomt innsettende virkning (1-3 uker) begrenser dessuten dens effektivitet ved behandling av akutt angst. Systemisk administrerte Buspirone-anxiolytika har vist seg å ha høy affinitet for CNS-serotonin 5-HT-reseptoren, og dette antas å være dets anxiolytiske virkemåte.

En annen klasse av nye anxiolytika er de systemisk administrerte benzofuran-derivatene. Disse substansene oppviser en høy affinitet for CNS-dopamin D2-reseptoren.

iii. Sinnsstemnings- (affektive) lidelser

Blandingene ifølge foreliggende oppfinnelse er også anvendelige ved behandling av enkelte av symptomene ved visse typer av sinnsstemningslidelser. Sinnsstemningslidelser som sterk depresjon og mani, karakteriseres ved endringer i sinnsstemning som den primære kliniske manifestasjon. Begge ytterpunkter av sinnsstemning kan assosieres med psykose, karakterisert ved sykelige vrangforestillinger og persepsjoner, ofte sammenfallende med den dominerende sinnsstemning. Omvendt, kan psykotiske forstyrrelser ha assosierte eller sekundære endringer av sinnsstemning. På lignende måte kan normal sorg, tristhet og skuffelse og den dysfori eller demorali-sering som ofte er assosiert med sykdom eller med normal syklisk dysfunksjon, så som premenstruell spenning, også dempes gjennom den intranasale applisering av blandingen ifølge foreliggende oppfinnelse.

iv. Virkemåten for blandingene ifølge foreliggende oppfinnelse

Virkemåten av blandingene ifølge foreliggende oppfinnelse er helt annerledes enn virkningen av alle tidligere rapporterte behandlingsmåter. De virksomme steroid-og steroid-lignende forbindelsene som her er beskrevet, stimulerer og/eller binder seg til reseptorer i VNO, som er direkte tilgjengelig for lokal administrering. Direkte til-gang til CNS-reseptorer fordres ikke. Stimulering av disse reseptorene frembringer et signal som overføres gjennom en nervebane og induserer en nevropsykisk respons, sannsynligvis i hypothalamus-området i vedkommendes hjerne. Denne respons manifesterer seg som distinkte forandringer i en rekke autonome funksjoner, inklusivt men ikke begrenset til, pulshastighet, respirasjonsfrekvens, EEG-mønstere, fremkalt potensial, hudtemperatur, galvanisk hudrespons og pupillediameter. Responsen manifesterer seg også som en målbar reduksjon av negativ affekt og negativ sinnsstemning.

Selv om sammenhengen mellom modifikasjonen av hypothalamusfunksjon og

behandlingen av psykiatriske forstyrrelser ikke er helt kjent, er det klart at blandingene ifølge foreliggende oppfinnelse effektivt bevirker reduksjon av negativ selv-vurdering - negative stemningskarakteristika så vel som negativ karakter. Disse forandringene ledsages av autonome forandringer bevirket av hypothalamus, som stemmer overens med en økning i den parasympatiske tonus (eller alternativt en senkning av sympatikustonus).

Siden virkestoffene ifølge oppfinnelsen har feromonlignende spesifisitet, oppviser forbindelsene en artsspesifisitet når det gjelder deres stimulering og aktivitet, og en demonstrasjon av effektiviteten kan derfor ikke gjøres i dyremodeller.

III. EKSEMPLER

De etterfølgende eksempler har til hensikt å illustrere oppfinnelsen.

Forkortelser benyttet i eksemplene er som følger: RT=romtemperatur; PE=petroleter (kp. 50-70°); DMF=N,N-dimetylformamid; DMSO=dimetylsulfoksyd; TF£F=tetrahydrofuran.

FVsftmpftl 1 - AnHrnsta-^ 16-riien-3-r>n (4)

Denne syntese er vist i Figur 1. Flere fremgangsmåter er kjent for omdannelse av testosteron til androsta-4,16-dien-3-on (Brooksbank, et al., Riochem T (1950) AZ:36). Alternativt fører termolyse (460°) av metylkarbonatet av testosteron til androsta-4,16-dien-3-on i 90% utbytte. 17P-metoksykarbonyloksy-androst-4-en-3-on (IV) ble fremstillet fra testosteron (III. Fluka) med metyl-klorformiat/pyridin (a) i 76% utbytte (etter omkrystallisasjon fra MeOH). Smp.: 140-141°, [a]D = +95,4° (c=l,10) - IR. (CDC13): 1740s, 1665s, 1450s, 1280s, - 'H-NMR. (360 MHz): 0,87 (s, 3H); 1,20 (s, 3H); 3,77 (s, 3H); 4,53 (br. t, J 8,1H); 5,75 (s, 1H). En løsning av metylkarbonatet IV i toluen ble pyrolysert (b) som beskrevet for I. Omkrystallisasjon av produktet fra aceton ved RT ga rent keton 4 i 90% utbytte. Smp.: 127-129,5° [a]D=+l 18,9° (c=l,32)

[3]: Smp.: 131,5-133,5° (heksan) [a]D<16>=+123±3,5° (c=l,03)). - IR. (CDC13): 3050w, 1660s, 1615m. - ^-NMR. (360 MHz): 0,82 (s, 3H); 1,22 (s, 3H); 5,70 (m, 1H); 5,73 (s, 1H); 5,84 (m, 1H).

FVsempel 2 - Andrn<g>ta-416-Hien-3fT-n1 (5) ng -3(H-nl (6)

Disse syntesene er vist i Figur 1. Androsta-4,16-dien-3-on (4) ble redusert ved -55° med litium-tris(l,2-dimetylpropyl)-hydridoborat i THF (c) som beskrevet for fremstillingen av 2 (Figur 1). Kromatografi på silikagel med CH2CVetylacetat, 9:1, ga den rene aksiale alkohol 5 (48% utbytte) og den rene ekvatoriale alkohol 6 (48% utbytte). Analyseprøver ble renset videre ved omkrystallisasjon (fra PE ved -30° for 5, fra cykloheksan ved RT for 6).

Data for 5. Smp.: 77-79°, [a]D +120,6° (c=l,26) - IR. (CDC13): 3620m, 3440m br., 1660m, 1595w. 'H-NMR. (360 MHz): 0,79 (s, 3H); 1,02 (s, 3H); 4,07 (m, ww * 10,1H); 5,48 (d x d, J 5 og 2,1H); 5,71 (m, 1H); 5,85 (m, 1H).

Data for 6. Smp.: 116.1190, [a]D+53,9° (c=l,28) ([47): Smp. 116.1180, [<8>)D +59,3° (c=0,4) - IR. (CDCI3): 361 Om, 3420m br., 3050m, 1660m, 1590w. - 'H-NMR (360 MHz): 0,78 (s, 3H); 1,08 (s, 3H); 4,15 (m, w,/2 * 20, 1H); 5,30 (m, w1/2 * 5, 1H); 5,71 (m, 1H); 5,85 (m, 1H).

Eksempel 3 - AnHrr> sta- 5, 16- dien- 3rc- nl ( 7)

Denne syntese er vist i Figur 2. En løsning av alkohol 8 (545 mg, 2,0 mmol) i aceton (100 mL) ble ved 0°C under N2, hurtig tilsatt Jones reagens (i, 1,5 mL, ca. 4 mmol). Etter 5 minutter ble blandingen helt over i fortynnet fosfatbuffer (pH 7,2, 1200 mL) og ekstrahert med eter. Ekstraktene ble vasket med mettet vandig NaCl-løsning, tørket (Na2S04) og inndampet for i det vesentlige å gi androsta-5,16-dien-3-on som en olje (567 mg). Råproduktet ble løst i THF (7 mL) og redusert med litium-tris-(l,2-dimetylpropyl)-hydridoborat (c) ved 55° som beskrevet for fremstilling av 2. Råproduktet (530 mg) ble kromatografert på silikagel (100 g) med CH2Cl2/etylacetat, 4:1, for å gi 280 mg (51%) ren a-alkohol 7 (eluerte først) og 13 mg av utgangs-alkoholen 8. En liten prøve av 7 ble omkrystallisert fra aceton/vann ved RT. Smp.: 1380, [a]D -77,5° (c=l,2. - IR. (CDC13): 3580m, 3430m, 1665w, 1590w, - ^-NMR.

(360 MHz): 0,80 (s, 3H); 1,06 (s, 3H); 4,02 (m, wj/2 * 8, 1H); 5,44 (m, 1H); 5,72 (m, 1H); 5,86 (m, 1H).

Eksempel 4 - Andrnsta-SJif-Hien-lfUol (8)

Denne forbindelsen ble fremstillet i 73% utbytte etter en kjent fremgangsmåte (Marx, A.F. et al., Ger. Off. 2.631.915; Chem. Abst. 87- 73614p (1977) fra kommersielt tilgjengelig (Fluka) 3p-hydroksy-androst-5-en-17-on (VII). Smp.: 137°, [a]D=-71,9°

(c=l,5) ([48]: Smp.: 140-141°, [a]D=68°. - IR. (CDC13): 3600m, 3420m br., 1670w, 1590w, - 'H-NMR (360 MHz): 0,80 (s, 3H); 1,05 (s, 3H), 3,53 (m, w]/2« 22, 1H); 5,38 (m, 1H); 5,72 (m, 1H); 5,86 (m, 1H). Denne syntesen er vist i Figur 4.

Eksempel 5 - Alter nativ syntese av anrirr>sta- 4;16- dien- 3- on ( 7. 5)

Den følgende syntesemetode er vist i Figur 3: Dehydroepiandrosteron-p-toluensulfonylhydrazon (23)

Dehydroepiandrosteron (VII) (14,4 g, 50,0 mmol) og p-toluensulfonylhydrazid

(12,75 g, 68,5 mmol) i tørr metanol (300 mL) ble kokt under tilbakeløpskjøling i 20 timer. Blandingen ble overført til en konisk kolbe og fikk avkjøles. Det krystallinske produktet ble frafiltrert under sug og vasket med metanol (50 mL). Ytterligere frak-sjoner av produktet ble oppnådd ved suksessiv inndampning av filtratet til 75 mL og til 20 mL og gitt mulighet for krystallisasjon hver gang. Totalutbyttet var 21,6 g (95%).

Androsta-5,16-dien-3p-ol (24)

Dehydroepiandrosteron-p-toluensulfonylhydrazon (23) (22,8 g, 50,0 mmol) i tørr tetrahydrofuran (1,0 liter) ble avkjølt i et tørris/isopropanol-bad. Blandingen ble omrørt under tilsetning av n-butyllitium (125 mL av en 1,6M løsning i heksan, 200 mmol). Blandingen fikk oppvarmes til romtemperatur og ble omrørt i 24 timer. Vann (50 mL) ble tilsatt under avkjøling i is. Blandingen ble helt over i mettet ammonium-kloridløsning/is (500 mL) og ekstrahert med eter (x2). De organiske lagene ble vasket med mettet natriumbikarbonatløsning (500 mL) og mettet natriumkloridløsning (500 mL), tørket (MgSC^) og inndampet i vakuum for å gi råproduktet. Dette ble renset ved hurtigkromatografi på 190 g silikagel 60,230-400 mesh, under eluering med etylacetat/ heksan (20:80->50:50) for å gi et krystallinsk materiale. Produktet ble omkrystallisert fra metanol (45 mL)/3% hydrogenperoksyd -(8 mL) vasking med metanol (30 mL)/ vann (8 mL) for å gi rent produkt (6,75 g, 50%).

Androsta-4,16-dien-3-on (25)

En løsning av 10 g androsta-5,16-dien-3p-ol (24) i 475 mL toluen og 75 mL cykloheksanon ble destillert (ca. 50 mL destillat ble oppsamlet) for å fjerne fuktighet, hvoretter 5 g Al(OPr')3 i 50 mL toluen ble tilsatt og løsningen tilbakeløpsbehandlet i 1 time. Det ble deretter tilsatt vann, hvorpå flyktige komponenter ble fjernet ved damp-destillasjon og residuet ekstrahert med kloroform. Inndampning av det tørkede ekstrakt, etterfulgt av krystallisering av residuet fra kloroform-heksan, førte til 7,53 g androsta-4,16-dien-3-on (25). Ytterligere 0,97 g (totalt 8,5 g, 86%) ble oppnådd ved kromatografi av moderluten på nøytral aluminiumoksyd.

Eksempel 6 - Syntese av androsta-3,5,16-trien-3-yl-rnetyleter (12)

Til en partiell løsning av androsta-4,16-dien-3-on (1,00 g, 3,70 mmol) i 2,2-dimetoksypropan (5,0 mL, 41 mmol) og 5 mL DMF ble det tilsatt metanol (0,2 mL) og p-toluensulfonsyre-monohydrat (26,4 mg, 0,139 mmol). Blandingen ble tilbakeløps-behandlet i 5 timer, hvoretter den ble avkjølt og tilsatt natriumbikarbonat (152,5 mg). Suspensjonen ble fordelt mellom 50 mL isvann og 50 mL etylacetat. Det organiske lag ble vasket med to 50 mL porsjoner vann + 50 mL saltvann, tørket over magnesiumsulfat, filtrert og konsentrert under redusert trykk. Den gjenværende olje ble tatt opp i 50 mL varm heksan og filtrert gjennom en 12 mm x 30 mm kolonne av silikagel 60 ved å benytte 150 mL varm heksan. De kombinerte filtratene ble konsentrert under redusert trykk og omkrystallisert fra aceton/metanol for å gi hvite krystaller (468,0 mg, 1,645 mmol, 44%). Smp.: 83-92°C.

Eksempel 7 - Syntese av 17-metyten-and rr. st- 4- en- r. 1er

Til 20-homoandrosta-4,17-dien-3-on (119,0 mg, 0,4184 mmol) i 5 mL metanol ble det tilsatt natriumborhydrid (6,0 mg, 0,16 mmol) og 77 uL vann. Etter omrøring i 2 timer ble det tilsatt mer natriumborhydrid (32,0 mg, 0,846 mmol), hvoretter blandingen ble omrørt over natten. Etter konsentrering under redusert trykk, ble residuet renset ved preparativ TLC (5% etylacetat/heksan på silikagel) for å gi et mer polart (59,8 mg) og et mindre polart (1,7 mg) produkt.

Eksempel R - Synte se av 17- mety1en- 6- oksr>- andrnsta- 4- en- 3- nn

Til en avkjølt løsning av 20-homoandrosta-5,17-dien-3-ol (399,4 mg, 1,394 mmol) i 50 mL aceton ble det tilsatt 2,67M Jones reagens (2,0 mL, 5,3 mmol). Etter omrøring i 1 time ble reaksjonen avbrutt med isopropanol (1,0 mL, 13 mmol) og helt over i 100 mL vann. Blandingen ble ekstrahert tre ganger med 50 mL porsjoner etylacetat og de kombinerte organiske ekstraktene vasket med 50 mL mettet natriumbikarbonat + 50 mL saltvann. Den organiske fasen ble deretter tørket over magnesiumsulfat, filtrert og konsentrert under redusert trykk. Residuet ble omkrystallisert fra 95% etanol for å gi et nesten hvitt pulver (177,8 mg, 0,5958 mmol, 43%). Smp.: 113-115°C.

Eksempel Q - Syntese av 6p-OH-anHmsta-4 1 r>-Hien-3-nn

Til en løsning av androsta-3,5,16-trien-3-yl-metyleter (12) (200,5 mg, 0,7049 mmol) i 5 mL 1,2-dimetoksyetan (DME) og 1 mL vann ble det dråpevis tilsatt m-klor-perbenzoesyre (MCPBA, 77,4%, 173,2 mg, 0,776 mmol) suspendert i 5 mL DME + 1 mL vann + 0,40 g 5% (vekt/vekt) NaOH under omrøring i løpet av 90 minutter. Etter omrøring i 18 timer ble det dråpevis tilsatt mer MCPBA (247,0 mg, 1,11 mmol) suspendert i 10 mL DME + 2 mL vann + 0,8 g 5% (vekt/vekt) NaOH under omrøring i løpet av 1,5 timer. Reaksjonsblandingen ble omrørt i 0,5 timer og deretter helt over i 25 mL mettet natriumbikarbonat. Den vandige blandingen ble ekstrahert tre ganger med 25 mL eter og de kombinerte organiske ekstraktene vasket med 50 g 5% (vekt/ vekt) natriumtiosulfat + tre 50 mL porsjoner saltvann, tørket over magnesiumsulfat, filtrert gjennom Celite og konsentrert under redusert trykk. Det resulterende krystallinske residuet ble renset ved preparativ TLC (35% etylacetat/heksan på silikagel) etterfulgt av to gangers omkrystallisasjon fra vandig etanol for å gi glinsende, hvite plater (102,3 mg, 0,3571 mmol, 51%). Smp.: 165-166°C.

Eksempel 10 - Elektrofysiologi av androstan-st imulering av det humane VNO

og olfaktoriske epitel

En noninvasiv metode er benyttet for å registrere lokale elektriske potensialer fra det humane vomeronasale organ (VNO) og fra det olfaktoriske epitel (OE). Lokalisert stimulering med gass ble til ulike tider applisert til begge nasale strukturer ved å benytte spesielt konstruerte kateter/elektroder forbundet med et flerkanals-medikamentavgivelsessystem. Dette elektrode- og avgivelsessystem har vært beskrevet av Monti & Grosser (T Steroid Riorhem and Moler. Rio! (1991) 22:573) Og i vårt eget, samtidig verserende USSN 07/771.414, som herved inkorporeres med hele sitt innhold i foreliggende beskrivelse. Den lokale respons av VNO og OE viste en korrelasjon med ligandstimuluskonsentrasjonen.

Undersøkelsen ble foretatt på 10 klinisk normale (utvalgte) forsøkspersoner -

2 menn og 8 kvinner, med alder varierende fra 18 til 85 år. Undersøkelsene ble foretatt uten generelle eller lokale anestetika.

Kateter/elektrodene var konstruert for å avgi en lokalisert stimulus og samtidig registrere svaret. Når det gjaldt VNO-registrering ble personens høyre "nasal fosa" undersøkt ved bruk av et nasoskop (nesespekulum) og den vomeronasale åpning lokalisert nær skjæringen mellom den anteriore kant av vomer og nesebunnen. Kateter/ lektroden ble drevet forsiktig gjennom VNO-åpningen og elektrodespissen anbragt i organets lumen 1 til 3 mm fra åpningen. Nasoskopet ble deretter fjernet. Når det gjaldt OE, var registreringsprosedyren den samme bortsett fra at kateter/elektroden ble anbragt forsiktig, dypt i den laterale del av den mediale nesekanal frem til den olfaktoriske slimhinne.

Lokalisert gass-stimulering ble foretatt gjennom kateter/elektroden. En konstant strøm ren, luktfri, fuktet luft med romtemperatur ble kontinuerlig sendt gjennom en kanal i stimuleringssystemet. De stimulerende ligand-substanser ble fortynnet i propylenglykol, blandet med den fuktede luft og sendt støtvis i 1 til 2 sekunder gjennom kateter/elektroden. Denne administrering anslås å avgi 25 pg av steroidliganden til nesehulen.

Resultatene av denne undersøkelse fremgår av Figurene 4A, 4B og 4C. Responsen måles i millivolt-sekunder (mV x s). Androsta-4,16-dien-3-on frembringer en signifikant sterkere VNO-respons i kvinner enn de øvrige undersøkte forbindelsene (Fig. 4A). VNO-responsen på androsta-4,16-dien-3-on er dessuten kjønns-dimorf, idet den er dobbelt så sterk i kvinner som i menn (Fig. 4B). Derimot er OE-responsen lav både hos menn og kvinner i forhold til et sterkt luktstoff som f.eks. kryddernellik (Fig. 4C).

Eksempel 11 - Måli ng av endringen i reseptorpotensial et til VNO' s nevroepitel som respons på forskjellige, steroider

Endringen i reseptorpotensialet som respons på fem ulike ligander ble målt på 40 kvinner (Fig. 5A) og 40 menn (Fig. 5B). Hver person ble administrert 60 pg av hver av syv substanser som angitt i figuren. Substansene ble administrert hver for seg i 1 sekund ved å benytte fremgangsmåten beskrevet i Eksempel 10. Potensialendringen av VNO's nevroepitel ble registrert over tid og gjennomsnittet av integralet av potensialendringen for hver av de 40 personene, bestemt. Resultatene er vist i Figuren. Sammenligning av Figurene 5A og 5B viser at hvert steroid er kjønns-dimorft i sin virkning og at enkelte ligandsubstanser virker sterkere på menn, mens andre virker sterkere på kvinner.

Eksempel 12 - Måling av aut onome responser på 16- androsten- stimiilering av VNO

Flere autonome parametere ble fulgt mens androsta-4,16-dien-3-on ble administrert til 40 kvinner, ved å benytte fremgangsmåten beskrevet i Eksempel 10. Propylenglykol ble også administrert som kontroll. Liganden ble administrert som en

1 sekunds puls. Endringen i autonom funksjon ble først registrert i løpet av 2 sekunder og varte i opptil 45 sekunder. Som vist i Figur 6 induserte androstan, sammenlignet med en propylenglykol-kontroll, en signifikant forandring i det integrerte reseptorpotensial i VNO (6A), galvanisk hudrespons (6B), hudtemperatur (6C), prosentandelen av kortikal alfabølge-aktivitet målt ved elektroencefalografi (6D), perifer arteriell puls (6E) og respirasjonsfrekvens (6F).

Eksempel 13 - Sammenli<g>ni ng av endringen

i reseptorpotensial indusert av t n androstansteroider

60 pikogram av hvert ligandsteroid og av en propylenglykolkontroll ble administrert til 5 kvinner, som beskrevet i Eksempel 10. Som vist i Figur 7 induserte androsta-4,16-dien-3|3-ol en større endring i reseptorpotensialet enn androsta-4,16-dien-3on.

Eksempel 14 - Psykofysiologisk virkning av androstanstim nlering av VNO

Den psykofysiologiske virkning av androstan-stimulering av VNO ble målt ved en samordnet administrering av feromon og vurdering av spørreskjema utfylt av vedkommende før og etter administrering. Spørreskjemaet innbefattet et utvalg av adjektiver benyttet som del av den standardiserte "Derogatis Sexual Inventory"-evaluering.

Forsøkspersonene var 40 kvinner i alderen mellom 20 og 45 år, alle friske. Kvinnene ble tilfeldig fordelt - 20 eksponert for placebo og 20 eksponert for ca. 20 pikogram androsta-4,16-dien-3-on, administrert som beskrevet i Eksempel 10, supra. Kvinnene ble gitt et 70 punkts spørreskjema for evaluering av følelsestilstander umiddelbart før og 30 minutter etter administrering av placebo eller testforbindelse. Spørreskjemaets 70 adjektiver ble vilkårlig administrert og deretter samlet i klynger for evaluering på basis av deres relevans for sinnsstemning, følelse eller karaktertrekk. Resultatene var som følger: endringer i opplevelse med hensyn til sosial aksept, personlig velvære, aktivering/opphisselse og aggresjon fra før administrering og til 30 minutter etter administrering, var ikke signifikante i personer eksponert for 16-androsten sammenlignet med endringer som resultat av administrering av kontrollen. Nedgangen i negative affekter (nervøsitet, spenning, skam, angst, irritabilitet, sinne, raseri - T-test: p<0,0001, ANOVA: p<0,04), negativ sinnsstemning og karakter (følsom, angrende, selvbebreidende, skyldfølende, angerfull, trist, håpløshet, fornærmet, verdiløs, elendig, ulykkelig, bitter, sky - T-test: p<0,0004, ANOVA: p<0,06) og generell negativitet (kombinasjonen av affekt og karakter - T-test: p<0,0003, ANOVA: p<0,05) var derimot høyt signifikant etter 16-androsten-administrering sammenlignet med administrering av kontrollen.

Alt i alt tyder disse resultatene på en sedativ og/eller anti-angst og/eller anti-depressiv virkning av androsta-4,16-dien-3-on når dette administreres intranasalt.

Eksempel 1 5 - Behandling av kvinner for premenstmell spenning

Kvinner som lider under symptomene på premenstruell spenning (PMS) gis et farmasøytisk preparat av et androstansteroid (fortrinnsvis androsta-4,16-dien-3-on eller androsta-4,16-dien-3a(P)-ol) egnet for nasal administrering. Steroidet gis som en salve i en konsentrasjon på ca. 1 ug/mL og det tilføres ca. 0,1 mL. Salven påføres like innenfor hver neseboråpning, tre ganger daglig. En lignende måte å behandle PMS på gjør bruk av en aerosolblanding av det samme steroid. Aerosolen påføres som spray i hvert nesebor tre ganger daglig.

Eksempel 16 - Elekt rofysiologiske under søkelser

De følgende elektrofysiologiske undersøkelser ble foretatt på 60 klinisk normale forsøkspersoner av begge kjønn (30 menn og 30 kvinner) med en alder varierende fra 20 til 45 år. Det ble ikke benyttet anestetika og eventuelt gravide kvinner ble holdt utenom.

Stimulerings- og registrerings-systemet består av en "multifunctional miniprobe" beskrevet annetsteds (Monti-Bloch, L. & Grosser, B.I. (1991) "Effect of putative pheromones on the electrical activity of the human vomeronasal organ and olfactory epithelium," 1 Steroid Riorhem Moler. Biol 32:573-582). Registreringselektroden er en 0,3 mm sølvkule forbundet med en tynn (0,1 mm) sølvtråd isolert med Teflon®, hvor elektrodeoverflaten først behandles for å danne en grenseflate av sølvklorid, og dekkes deretter med gelatin. Det anbringes deretter i et småkalibret Teflon®-kateter (diameter=5 mm) slik at spissen av elektroden stikker ut ca. 2 mm. Teflon®-kateteret har en lengde på 10 cm og utgjør den forlengede ende av et flerkanals-avgivelsessystem som avgir en kontinuerlig luftstrøm som befordrer diskrete pulser av kjemosensoriske stimuli. Luftstrømmen sendes først inn i et lite kammer og bobles gjennom en løsning som inneholder enten et vomeroferin eller en olfaktant i et forrynningsmiddel eller bare fortynningsmidlet. En ventil benyttes for raskt å om-dirigere luftstrømmen fra kammeret til en omvei utenom kammeret. Dette frembringer en diskret puls av stimulant i luftstrømmen. En ytre Teflon®-slange nummer 2 med en diameter på 2 mm omgir kateter/elektrode-anordningen, og den sentrale ende av denne er forbundet med et sugeapparat som gir et kontinuerlig sug på 3 mL/s. Denne konsen-triske anordning av den ytre sugeslange gjør det mulig å lokalisere de utsendte kjemosensoriske stimuli til et område som vi har kalt "minifelt" (diameter ca. 1 mm) og sørger for at diffusjon av substanser enten til området utenfor det tiltenkte stimule-ringssted eller inn i åndedrettssystemet, unngås. Hele stimulerings- og registrerings-anordningen kan anbringes enten på det nevrosensoriske epitel inne i VNO eller på overflaten av det olfaktoriske eller respiratoriske epitel.

Flpktrn-vnmprnnasogram (EVO)- Registreringer foretas i et støyfritt rom med forsøks-personen i ryggleie. Den multifunksjonelle miniprobe stabiliseres til å begynne med i nesehulen ved å benytte en nese-retraktor anbragt i vestibulum. Referanse- og jordings-elektroder består av sølvplater (8 mm) som begge anbringes på glabella.

Inngangen til VNO eller den vomeronasale fordypning, identifiseres ved først å utvide neseåpningen og vestibulum. En binokulær 6x forstørrelseslupe med halogen-belysning benyttes deretter for å føre inn spissen av Teflon®-anordningen av kateter og registrerende elektrode i VNO-åpningen, hvor den stabiliseres i en dybde på ca. 1 mm inne i den vomeronasale passasje. Optimal plassering av registreringselektroden klarlegges etter testing med henblikk på en tilstrekkelig depolarisering som respons på en testsubstans.

Elektriske signaler fra registreringselektroden går til en likestrøms-forsterker, hvoretter de digitaliseres, styres og lagres i en datamaskin. Signalenes amplitude fra topp til topp måles, og arealet under depolariseringsbølgen integreres samtidig som signalet kontinuerlig overvåkes både på datamaskinens monitor og på et digitalt oscilloskop. Artefakter dannet ved respiratoriske bevegelser unngås ved å øve vedkommende opp i å praktisere pusting gjennom munnen med lukket gane-svelg.

Kjemnspn soriske stimnlanter: Olfaktoriske testsubstanser er cineol og 1-carvon; vomeroferiner er A, B, C, D, E og F. Prøver av vomeroferiner i konsentrasjoner på 25-800 fmol avgis fra den kontinuerlige luftstrøm i 300 millisekunder til 1 sekund. I alminnelighet adskilles hver serie av korte testpulser med intervaller på 3 til 5 minutter. Alle komponenter av ledninger som transporterer teststimuli er fremstillet av Teflon®, glass eller rustfritt stål, og er omhyggelig renset og sterilisert før hver bruk.

Elektro-nlfaktogram (FOG)- Olfaktoriske registreringer benyttet den samme multifunksjonelle stimulerings- og registrerings-miniprobe som den benyttet for VNO. Spissen ble ført langsomt inn inntil registreringselektroden berørte den olfaktoriske mukosa. Korrekt plassering ble signalisert gjennom en depolarisering som respons på en puls av luktsubstansen.

Kortikalt utløst aktivitet ble indusert ved VNO-stimulering med vomeroferiner og olfaktorisk stimulering med luktstoff avgitt i 300 ms luft-pulser. Aktiviteten ble registrert ved å benytte standard elektroencefalografiske (EEG) elektroder plassert i posisjonene Cz-Al og Tz-Al i henhold til det internasjonale 10120-system, hvor jordingselektroden ble anbragt på processus mastoideus. Elektrodermal aktivitet (EDA) ble registrert ved å benytte standard 8 mm sølvelektroder i kontakt med hånd-flatehuden for henholdsvis lang- og ring-fingeren, gjennom en ledende gel. Hudtemperatur (ST) ble registrert ved hjelp av en liten (1,0 mm) termistorsonde plassert på høyre øreflipp. Perifer arteriell puls (PAP) ble registrert med en pletysmograf festet til spissen av pekefingeren. Respirasjonsfrekvens (RF) ble målt med en regulerbar deformasjonsmåler anbragt rundt den nedre del av brystkassen. Alle elektriske signaler ble likestrøms-forsterket, digitalisert (MP-100, Biopac Systems) og kontinuerlig fulgt ved hjelp av en datamaskin.

Statistisk analyse: EVG eller EOG, topp til topp-endringer og frekvensendringer av andre parametere ble målt og analysert statistisk. Signifikansen av resultatene ble bestemt ved enten å benytte T-tester eller variansanalyse (ANOVA).

Virkning av vnmrnfriner pfl F.VG- Alle undersøkte vomeroferiner ble funnet å frembringe et kjønns-dimorft reseptorpotensial (Fig. 8A-B). Registreringer av EVG ble foretatt på 30 menn og 30 kvinner (alder 20 til 45). Vomeroferiner ble fortynnet og tilført som 1 sekunds pulser til VNO med b minutts intervaller mellom pulser når personene på spørsmål ikke var i stand til å "lukte" eller på annen måte bevisst påvise noen av vomeroferinene. Dette funn stemmer overens med tidligere rapporterte resultater (Monti-Bloch, L. & Grosser, B.I. (1991) "Effect of putative pheromones on the electrical activity of the human vomeronasal organ and olfactory epithelium," J. Steroid Biochem. Molec. Biol. 39:573-582) som tydet på at hverken olfaktor- eller vomeroferin-teststimuli avgitt til VNO, utløste en merkbar sansefornemmelse ved den avgitte konsentrasjon.

Figur 8A viser menns (alder 20 til 38) gjennomsnittlige respons på fortynningsmidlet og på ekvimolare mengder (100 fmol) av fem vomeroferiner (A, B, C, D og F) og på E, en stereoisomer av F. Responsprofilen på hver av substansene var omtrent den samme hos alle personer uansett alder, og ingen signifikante forskjeller fremgikk hverken ev T-tester eller variansanalyse. For eksempel frembragte A, C og D signifikante virkninger (Mi5=l 1,4 mV, SD=3,6 mV; M76=6,4 mV, SD 2,5 mV og M84=15,l mV, SD=4,9 mV; p<0,01) som var virkninger som var konsekvente i alle enkelt-tilfellene. Andre vomeroferiner depolariserte VNO-reseptorene i betydelig lavere grad, men med samsvar mellom gjennomsnittlige responsamplituder fra individ til individ. Vomeroferiner som var virksomme hos menn frembragte høyere respons enn fortynningsmidlet (p<0,001). B, F og lignende konsentrasjoner av olfaktanter induserte signifikant reduserte responser på menns VNO (Fig. 8A og Fig.9).

En lignende forsøksmetodikk ble fulgt for 30 kvinner (alder 20-45). Blant vomeroferinene frembragte F (100 fmol) den mest signifikante forskjell i denne gruppe (Fig. 8B). A induserte her en liten effekt som var signifikant forskjellig fra F (p<0,01). I begge populasjoner induserte aktive vomeroferiner reseptorresponser med store standardavvik (Fig. 8). Når frekvensfordelingen av effektene av A og F ble undersøkt på henholdsvis menn og kvinner, fant vi en bimodal fordeling. Betydningen av denne observasjon er gjenstand for undersøkelse.

E, en stereoisomer av F, stimulerer ikke VNO hos kvinner, hvilket F derimot gjør (Fig. 8B). Dette demonstrerer spesifisiteten av VNO's gjenkjenning av vomeroferiner. I så henseende er det interessant å registrere at mens F er et overlegent vomeroferin, frembringer E en sterkere olfaktorisk effekt enn F (Fig. 8B og Fig. 9).

Virkninge r av vnmernferiner på FOG- Det summerte reseptorpotensial fra det olfaktoriske epitel (OE) ble registrert på 20 personer: 10 menn og 10 kvinner. I motsetning til VNO's følsomhet overfor vomeroferiner, er OE mindre følsomt overfor disse substanser. Dette gjelder både menn og kvinner (Fig. 9A). Den gjennomsnittlige reseptorpotensial-amplitude varierte fra 2,3 mV til 0,78 mV. I denne undersøkelse var B det eneste vomeroferin som hadde signifikant virkning på OE (p<0,02). Blant dem som ble utspurt om luktfornemmelser etter hver stimulus, anga 16 ingen olfaktorisk fornemmelse, mens 3 menn og én kvinne beskrev B som en ubehagelig lukt. Dette funn viser at de fleste vomeroferiner i den konsentrasjon hvor de ble benyttet i vår undersøkelse, ikke er effektive stimulanter av de olfaktoriske reseptorer, men har en klar effekt på vomeronasale reseptorer.

Virkninger av olfaktanter på F.VG ng FOG-1 motsetning til vomeroferiner, frembragte olfaktantene 1-carvon og cineol kun en ubetydelig lokal respons på VNO (Fig. 9B). Dette var tilfelle både for menn og kvinner. Som forventet frembragte disse olfaktantene en sterk respons både på menn og kvinner (p<0,01) når de ble applisert lokalt til OE (Fig. 9A). Fortynningsmidlet depolariserte olfaktoriske reseptorer i mindre grad enn cineol eller 1-carvon (p<0,01) og det frembragte ikke noen luktfornemmelse.

Refleksvirkninger av vnmernferiner- Undersøkelser ble foretatt for å bestemme sentral-nervesystemets (CNS) refleksresponser på vomeroferin-stimulering av VNO. De kjønns-dimorfe lokalresponser som induseres av vomeroferiner (Fig. 8A og B) ble gjenspeilet i den autonome respons på menn og kvinner. Hos menn (Fig. 8C), nedsatte A og C hudmotstanden (elektrodermal aktivitet=EDA) (p<0,01, n=30). Hos kvinner (Fig. 8B) frembragte F og B større fall i EDA enn A eller C (p<0,01, n=30).

Vomeroferinene A og C induserte en signifikant økning i hudtemperatur (ST)

(Fig. 8G) hos 30 menn (p<0,01); mens D derimot induserte et signifikant temperatur-fall (p<0,01). Hos 30 kvinner (Fig. 8H) utløste B og F en signifikant økning av hud-

temperatur (ST) (p<0,01) sammenlignet med A og C. Hos kvinner førte vomeroferiner til endringer i EDA og ST med større standardavvik enn hos menn.

Kortikal aktivitet ble registrert fra Cz og Tz hos menn og kvinner når VNO ble tilført luft-pulser (300 ms til 1 sek.) inneholdende 200 fmol vomeroferin (Fig. 8G og H). Hos menn (Fig. 8E) øket A, C og D signifikant alfa-kortikal aktivitet med en latenstid på 270-380 ms. D og A utløste den sterkeste effekt (p<0,01). Synkronisering av EEG ble opprettholdt i 1,5 til 2,7 minutter etter tilførsel av en enkelt puls virkestoff. Hos kvinner (Fig. 8F) øket en enkelt puls (200 fmol) av B eller F til VNO, den alfa-kortikale effekt uavhengig av responsen på olfaktoriske reseptorer. Vi fant karakteristiske spesifisiteter i responsen på det humane VNO og det olfaktoriske epitel som tyder på at de er uavhengige funksjonelle systemer med egne forbindelser til CNS (Brookover, C. (1914) The nervus terminalis in adult man. J. Comp. Neurol. 24:131-135). Det finnes også visse foreløpige bevis på at EVG ikke er assosiert med tri-geminale nociseptor-ender siden påføring av et lokalanestetikum (2% lidokain) til det respiratoriske epitel i neseskilleveggen, hverken blokkerer eller minsker EVG (Monti-Bloch, L & Grosser, B.I. (1991) "Effect of putative pheromones on the electrical activity of the human vomeronasal organ and olfactory epithelium," J. Steroid Biochem. Molec. Biol. 39:573-582). Dessuten nevnte ingen av forsøks-personene smerte som konsekvens av noen av stimuleringsprosessene.

VNO-reseptorer er tydeligvis mer følsomme for vomeroferiner enn noen av de undersøkte olfaktanter, mens det motsatte gjelder for olfaktoriske reseptorer. Selv om OE kan ha reseptorseter for noen vomeroferiner, er respons-spesifisiteten av VNO tydeligvis forskjellig.

Det ble registrert kjønnsforskjeller når det gjelder spesifisitetene og virkningen av to grupper av vomeroferiner, A, C og D; og B og F. Dette tyder på en mulig reseptorrelatert kjønns-dimorfisme. Funnene tyder på at vomeroferin-stimulering av VNO aktiverer komponenter i det autonome nervesystem i det voksne menneske.

Dessuten tyder resultatene på at stimulering av VNO med vomeroferiner frembringer synkronisering av EEG (Fig. 8G og H). Det her fremlagte materiale tyder således på at det vomeronasale system gir respons på en rekke kjemosensoriske stimuli og at enkelte er i stand til å indusere reflektorisk autonom aktivitet.

Claims

1. Farmasøytisk blanding egnet for nasal administrering til et individ, karakterisert ved at nevnte blanding inneholder et androstansteroid og en farmasøytisk akseptabel bærer, hvor nevnte steroid har formelen: hvor Pi er valgt fra gruppen bestående av okso, a-(P-)-hydroksy, og a-(P-)-Ci-4-alkoksy; P2 er valgt fra gruppen bestående av Ci-4-alkyl og hydroksyCi-4-alkyl; P3 mangler eller er C1 -4-alky 1; P4 er valgt fra gruppen bestående av hydrogen, okso og hydroksy; P5 representerer én eller to substituenter, hvor P5 omfatter ett eller to hydrogen atomer, metyl eller metylen; Pé er hydrogen; og "a", "b", V, "d", "e", "f<*> og "h" er alternative steder for eventuelle dobbeltbindinger.

2. Blanding ifølge krav 1, karakterisert ved at P3 er Cmalkyl.

3. Blanding ifølge krav 1, karakterisert ved at "b" er en dobbeltbinding.

4. Blanding ifølge krav 3, karakterisert ved at Pi er okso.

5. Blanding ifølge krav 4, karakterisert ved atP4er hydrogen.

6. Blanding ifølge krav 5, karakterisert ved at nevnte steroid er valgt fra gruppen bestående av androsta-4,16-dien-3-on, androst-4-en-3-on, 17-metylen-androst-4-en-3-on, 18-nor-17-metyl-androsta-4,17(13)-dien-3-on, 19-hydroksy-androsta-4,16-dien-3-on, 19-hydroksy-androst-4-en-3-on, 19-hydroksy-17-metylen-androst-4-en-3-on og 18-nor-17-metyl-19-hydroksy-androsta-4,17( 13)-dien-3-on.

7. Blanding ifølge krav 4, karakterisert ved atP4er okso.

8. Blanding ifølge krav 7, karakterisert ved at den er valgt fra gruppen bestående av androsta-4,16-dien-3,6-dion, androst-4-en-3,6-dion, 17-metylen-androst-4-en-3,6-dion og 18-nor-17-metyl-androsta-4,17(13 )-dien-3,6-dion.

9. Blanding ifølge krav 4, karakterisert ved atP4er hydroksy.

10. Blanding ifølge krav 9, karakterisert ved at nevnte steroid er valgt fra gruppen bestående av 6a-hydroksy-androsta-4,16-dien-3-on, 6a-hydroksy-androst-4-en-3-on, 17-metylen-6a-hydroksy-androst-4-en-3-on og 18-nor-17-metyl-6a-hydroksy-androsta-4,17( 13)-dien-3-on.

11. Blanding ifølge krav 3, karakterisert ved at Pi er hydroksy.

12. Blanding ifølge krav 11, karakterisert ved at nevnte steroid er valgt fra gruppen bestående av androsta-4,16-dien-3a-ol, androsta-4,16-dien-3p-ol, androst-4-en-3a-ol, androst-4-en-3(3-ol, 17-metylen-androst-4-en-3a-ol, 17-metylen-androst-4-en-3p-ol, 18-nor-17-metyl-androsta-4,17( 13)-dien-3a-ol, 18-nor-17-metyl-androsta-4,17(13)-dien-3p-ol.

13. Blanding ifølge krav 3, karakterisert ved at "e" eller "d" er en dobbeltbinding.

14. Blanding ifølge krav 13, karakterisert ved at nevnte steroid er valgt fra gruppen bestående av androsta-4,6,16-trien-3-on, androsta-4,6-dien-3-on, 17-metylen-androsta-4,16-dien-3 -on, 18-nor-17-mety l-androsta-4,6,17(13 )-trien-3 -on, androsta-1,4,16-trien-3-on, androsta-l,4-dien-3-on, 17-metylen-l,4-dien-3-on, 18-nor- 17-metyl-androsta-1,4,17(13)-tiren-3-on, androsta-1,4,16-trien-3a-ol, androsta-1,4-dien-3a-ol, 17-metylen-androsta-1,4-dien-3a-ol, 18-nor-17-metyl-androsta-1,4,17(13)-trien-3a-ol.

15. Blanding ifølge krav 1, karakterisert ved at "c" er en dobbeltbinding.

16. Blanding ifølge krav 15, karakterisert ved at nevnte steroid er valgt fra gruppen bestående av androsta-5(6),16-dien-3a-ol, androst-5(6)-en-3a-ol, 17-metylen-androst-5(6)-en-3a-ol og 18-nor-17-metyl-androsta-5(6), 17(13)-dien-3a-ol.

17. Blanding ifølge krav 15, karakterisert ved at "a" er en dobbeltbinding.

18. Blanding ifølge krav 17, karakterisert ved at nevnte steroid er valgt fra gruppen bestående av 3-metoksy-androsta-3,5(6),16-trien, 3-metoksy-androsta-3,5(6)-dien, 17-metylen-androsta-3,5(6)-dien, 18-nor-17-metyl-3-metoksy-androsta-3,5(6), 17(13)-trien.

19. Blanding ifølge krav 1, karakterisert ved at P3 er metyl.

20. Blanding ifølge krav 19, karakterisert ved at P5 er metylen.

21. Blanding ifølge krav 20, karakterisert ved at nevnte steroid er valgt fra gruppen bestående av 17-metylen-androst-4-en-3-on, 17-metylen-androst-5(6)-en-3a-ol, 17-metylen-androst-4-en-3a-ol, 17-metylen-androst-4-en-3(3-ol, 17-metylen-androsta-4,6-dien-3-on, 17-metylen-androst-4-en-3,6-dion, 17-metylen-19-hydroksy-androst-4-en-3-on, 17-metylen-3-metoksy-androsta-3,5(6)-dien, 17-metylen-androsta-1,4-dien-3-on, 17-metylen-androsta-1,4-dien-3a-ol, 17-metylen-6a-hydroksy-androst-4-en-3-on.

22. Blanding ifølge krav 19, karakterisert ved at P5 er to hydrogenatomer.

23. Blanding ifølge krav 22, karakterisert ved at nevnte steroid er valgt fra gruppen bestående av androst-4-en-3-on, androst-5(6)-en-3a-ol, androst-4-en-3a-ol, androst-4-en-3P-ol, androsta-4,6-dien-3-on, androst-4-en-3,6-dion, 19-hydroksy-androst-4-en-3-on, 3-metoksy-androsta-3,5(6)-dien, androsta-l,4-dien-3-on, androsta-1,4-dien-3a-ol, androst-4-en-6a-ol-3-on.

24. Blanding ifølge krav 1, karakterisert ved at P3 er metyl og "h" er en dobbeltbinding.

25. Blanding ifølge krav 24, karakterisert ved at nevnte steroid er valgt fra gruppen bestående av androsta-4,16-dien-3on, 3a-hydroksy-androsta-5(6), 16-dien, 3a-hydroksy-androsta-4,16-dien, 3(5-hydroksy-androsta-4,16-dien, androsta-4,6,16-trien-3-on, androsta-4,16-dien-3,6-dion, 19-hydroksy-androsta-4,16-dien-3-on, 3-metoksy-androsta-3,5(6), 16-trien, androsta-1,4,16-trien-3-on, 3a-hydroksy-androsta-1,4,16-trien, androsta-4,16-dien-6a-ol-3-on.

26. Blanding ifølge krav 1, karakterisert ved at P5 er metyl og "f er en dobbeltbinding.

27. Blanding ifølge krav 26, karakterisert ved at nevnte steroid er valgt fra gruppen bestående av 18-nor-17-metyl-androsta-4,17(13)-dien-3-on, 18-nor-17-metyl-androsta-5(6), 17( 13)-dien-3a-ol, 18-nor-17-metyl-androsta-4,17( 13)-dien-3a-ol, 18-nor-17-metyl-androsta-4,17( 13)-dien-3 P-ol, 18-nor-17-metyl-androsta-4,6,17(13)-trien-3-on, 18 -nor-17-metyl-androsta-4,17(13 )-dien-3,6-dion, 18-nor-17-mety 1-19-hydroksy-androsta-4,17-( 13 )-dien-3 -on, 18-nor-17-mety 1-3 -metoksy-androsta-3,5(6),-17(13)-trien, 18-nor-17-metyl-androsta-1,4,17(13)-trien-3-on, 18-nor-17-metyl-androsta- 1,4-dien-3a-ol og 18-nor-17-metyl-androsta-4,17(13)-dien-6a-ol-3-on.

28. Farmasøytisk blanding ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 27, karakterisert ved at nevnte steroid er løst i nevnte bærer.

29. Farmasøytisk blanding ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 27, karakterisert ved at nevnte blanding er i flytende form.

30. Farmasøytisk blanding ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 27, karakterisert ved at nevnte blanding ytterligere inneholder et farmasøytisk akseptabelt salvegrunnlag.

31. Farmasøytisk blanding ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 27, karakterisert ved at den ikke inneholder mer enn ett av de nevnte steroider.

32. Farmasøytisk blanding ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 27, karakterisert ved at den inneholder mer enn ett av de nevnte steroider.

33. Farmasøytisk blanding ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 27, karakterisert ved at den dessuten omfatter et østrensteroid.

34. Anvendelse av androstansteroid ifølge krav 1, for fremstilling av et preparat egnet for nasal administrering for å forandre en hypothelamisk og/eller en autonom funksjon hos et individ.

35. Anvendelse ifølge krav 34, hvor P3 er metyl eller annet lavere alkyl.

36. Anvendelse ifølge krav 34, hvor "b" er en dobbeltbinding.

37. Anvendelse ifølge krav 34, hvor Pi er okso.

38. Anvendelse ifølge krav 37, hvor P4 er hydrogen.

39. Anvendelse ifølge krav 38, hvor nevnte steroid er valgt fra gruppen bestående av androsta-4,16-dien-3-on, androst-4-en-3-on, 17-metylen-androst-4-en-3-on,

18- nor-17-metyl-androsta-4,17( 13)-dien-3-on, 19-hydroksy-androsta-4,16-dien-3-on,

19- hydroksy-androst-4-en-3-on, 19-hydroksy-17-metylen-androst-4-en-3-on og 18-nor-17-metyl-19-hydroksy-androsta-4,17(13 )-dien-3-on.

40. Anvendelse ifølge krav 37, hvor P4 er okso.

41. Anvendelse ifølge krav 40, hvor nevnte steroid er valgt fra gruppen bestående av androsta-4,16-dien-3,6-dion, androst-4-en-3,6-dion, 17-metylen-androst-4-en-3,6-dion og 18-nor-17-metyl-androsta-4,17(13 )-dien-3,6-dion.

42. Anvendelse ifølge krav 36, hvor P4 er hydroksy.

43. Anvendelse ifølge krav 42, hvor nevnte steroid er valgt fra gruppen bestående av 6a-hydroksy-androsta-4,16-dien-3-on, 6a-hydroksy-androst-4-en-3-on, 17-metylen-6a-hydroksy-androst-4-en-3-on og 18-nor-17-metyl-6a-hydroksy-androsta-4,17(13)-dien-3-on.

44. Anvendelse ifølge krav 36, hvor Pi er hydroksy.

45. Anvendelse ifølge krav 44, hvor nevnte steroid er valgt fra gruppen bestående av androsta-4,16-dien-3a-ol, androsta-4,16-dien-3|3-ol, androst-4-en-3a-ol, androst-4-en-3p-ol, 17-mety len-androst-4-en-3 a-ol, 17-mety len-androst-4-en-3(3-ol, 18-nor-17-metyl-androsta-4,17( 13)-dien-3a-ol, 18-nor-17-metyl-androsta-4,17( 13)-dien-3 |3-ol

46. Anvendelse ifølge krav 36, hvor "e" eller "d" er en dobbeltbinding.

47. Anvendelse ifølge krav 46, hvor nevnte steroid er valgt fra gruppen bestående av androsta-4,6,16-trien-3-on, androsta-4,6-dien-3-on, 17-metylen-androsta-4,16-dien-3-on, 18-nor-17-metyl-androsta-4,6,17(13 )-trien-3 -on, androsta-1,4,16-trien-3-on, androsta-1,4-dien-3-on, 17-metylen-1,4-dien-3-on, 18-nor-17-metyl-androsta-l,4,17(13)-trien-3-on, androsta-1,4,16-trien-3a-ol, androsta-l,4-dien-3a-ol, 17-metylen-androsta-1,4-dien-3a-ol, 18-nor-17-metyl-androsta-1,4,17( 13)-trien-3a-ol.

48. Anvendelse ifølge krav 34, hvor "c" er en dobbeltbinding.

49. Anvendelse ifølge krav 48, hvor nevnte steroid er valgt fra gruppen beståc av androsta-5(6),16-dien-3a-ol, androst-5(6)-en-3a-ol, 17-metylen-androst-5(6> ol, 18-nor-17-metyl-androsta-5(6),17(13)-dien-3a-ol.

50. Anvendelse ifølge krav 34, hvor "a" er en dobbeltbinding.

51. Anvendelse ifølge krav 50, hvor nevnte steroid er valgt fra gruppen bestående av 3-metoksy-androsta-3,5(6),l6-trien, 3-metoksy-androsta-3,5(6)-dien, 17-metylen-androsta-3,5(6)-dien, 18-nor-17-metyl-3-metoksy-androsta-3,5(6), 17(13)-trien.

52. Anvendelse ifølge krav 34, hvor P3 er metyl.

53. Anvendelse ifølge krav 52, hvor P5 er metylen.

54. Anvendelse ifølge krav 53, hvor nevnte steroid er valgt fra gruppen bestående av 17-metylen-androst-4-en-3-on, 17-metylen-androst-5(6)-en-3a-ol, 17-metylen-androst-4-en-3a-ol, 17-metylen-androst-4-en-3P-ol, 17-metylen-androsta-4,6-dien-3-on, 17-metylen-androst-4-en-3,6-dion, 17-metylen-19-hydroksy-androst-4-en-3-on, 17-metylen-3-metoksy-androsta-3,5(6)-dien, 17-metylen-androsta-1,4-dien-3-on, 17-metylen-androsta-1,4-dien-3a-ol, 17-metylen-6a-hydroksy-androst-4-en-3-on.

55. Anvendelse ifølge krav 52, hvor P5 er to hydrogenatomer.

56. Anvendelse ifølge krav 55, hvor nevnte steroid er valgt fra gruppen bestående av androst-5(6)-en-3a-ol, androst-4-en-3a-ol, 19-hydroksy-androst-4-en-3-on, androsta-1,4-dien-3a-ol, androst-4-en-6a-ol-3-on.

57. Anvendelse ifølge krav 34, hvor P3 er metyl og "h" er en dobbeltbinding.

58. Anvendelse ifølge krav 57, hvor nevnte steroid er valgt fra gruppen bestående av androsta-4,16-dien-3on, 3a-hydroksy-androsta-5(6), 16-dien, 3a-hydroksy-androsta-4,16-dien, 3P-hydroksy-androsta-4,16-dien, androsta-4,6,16-trien-3-on, androsta-4,16-dien-3,6-dion, 19-hydroksy-androsta-4,16-dien-3-on, 3-metoksy-androsta-3,5(6),16-trien, androsta-1,4,16-trien-3-on, 3a-hydroksy-androsta-1,4,16-trien, androsta-4,16-dien-6a-ol-3-on.

59. Anvendelse ifølge krav 34, hvor P5 er metyl og "f er en dobbeltbinding.

60. Anvendelse ifølge krav 59, hvor nevnte steroid er valgt fra gruppen bestående av 18-nor-17-metyl-androsta-4,17(13 )-dien-3-on, 18-nor-17-metyl-androsta-5(6), 17-(13)-dien-3a-ol, 18-nor-17-metyl-androsta-4,17(13)-dien-3a-ol, 18-nor-17-mety 1-androsta-4,17( 13)-dien-3p-ol, 18-nor-17-metyl-androsta-4,6,17( 13)-trien-3-on, 18-nor-17-metyl-androsta-4,17( 13)-dien-3,6-dion, 18-nor-17-metyl-19-hydroksy-androsta-4,17( 13)-dien-3-on, 18-nor-17-metyl-3-metoksy-androsta-3,5(6), 17(13)-trien, 18-nor-17-metyl-androsta-1,4,17( 13)-trien-3-on, 18-nor-17-metyl-androsta-1,4-dien-3 a-ol og 18-nor-17-metyl-androsta-4,17(13)-dien-6a-ol-3-on.

61. Forbindelse, karakterisert ved den følgende formel: hvor : Pi er valgt fra gruppen bestående av okso, a-(p-)hydroksy, a-(P_)acetoksy, a- (p-)propionoksy, a-(p-)metoksy, a-(p-)lavere acyloksy, a-(p-)lavere alkyloksy, a-(p-)benzoyloksy; P2 er valgt fra gruppen bestående av metyl, hydroksymetyl, acyloksymetyl, alkoksymetyl, lavere alkyl, hydroksyalkyl, acyloksyalkyl og alkoksyalkyl; P3 mangler eller er valgt fra gruppen bestående av metyl, hydroksymetyl, acyloksymetyl, alkoksymetyl, lavere alkyl, hydroksy-alkyl, acyloksyalkyl og alkoksyalkyl; P4 er valgt fra gruppen bestående av hydrogen, okso, halogen, hydroksy, alkoksy og acyloksy; P5 representerer én eller 2 substituenter hvor P5 omfatter ett eller to hydrogen atomer, metyl, metylen eller én eller to halogenatomer; P6 er hydrogen eller halogen; og "a", "b", "c", "d", "e", "f og "h" er alternative seter for eventuelle dobbeltbindinger, med unntagelse av følgende forbindelser: androsta-4,16-dien-3-on; 3 p-hydroksy-androsta-5(6), 16-dien; 3 a-hydroksy-androsta-4,16-dien; 3 p-hydroksy-androsta-4,16-dien; androsta-4,6,16-trien-3-on; 6-okso-androsta-4,16-dien-3-on; 19-hydroksy-androsta-4,16-dien-3-on; 4-metoksy-androsta3,5(6), 16-trien; androsta-1,4,16-trien-3-on; androsta-4-en-3 -on; 3 p-hydroksy-androsta-5(6)-en; 3a-hydroksy-androsta-4-en; 3 p-hydroksy-androsta-4-en; androsta-4,6-dien-3-on; 6-okso-androsta4-4-en-3-on; 3-metoksy-androsta-3,5(6)-dien; androsta-1,4-dien-3-on; 3 p-hydroksy-androsta-1,4-dien; 6 p-hydroksy-androsta-4-en-3 -on; 17-metylen-androsta-4-en-3-on; 17-metylen-3 p-hydroksy-androsta-5(6)-en; 17-metyl-18-norandrosta-4.17( 13)-dien-3-on.

62. Forbindelse ifølge krav 61, karakterisert ved at "c" og "h" er tilstede.

63. Forbindelse ifølge krav 62, karakterisert ved at P2 er hydroksymetyl og Pi er p-hydroksy.

64. Forbindelse ifølge krav 61, karkaterisert ved at "b" er til stede og P5 er metylen.

65. Forbindelse ifølge krav 64, karakterisert ved at Pi er hydroksy eller okso og P4 er eventuelt okso.

66. Forbindelse ifølge krav 61, karakterisert ved at "b" og "h"er til stede.

67. Forbindelse ifølge krav 66, karakterisert ved atP4er hydroksy og Pi er okso.

68. Forbindelse ifølge krav 61, karakterisert ved at den er valgt fra gruppen bestående av: 17-metylen-androst-4-en-3 -ol; 17- metylen-6-okso-androsta-4-en-3 -on; 6(3-hydroksyandrosta-4,16-dien-3-on; 18- nor-17-metylandrosta-4,13(17)-dien-3-ol; 18-nor-17-metylandrosta-3,5,13(17)-trien-3-yl-metyleter; 18-nor-17-metylandrosta-4,13(17)-dien-6 p-ol-3-on; 17p-metylandrosta-4-en-3,6-dion; 17p-metylandrosta-4-en-3-ol; 17-metylenandrosta-3,5-dien-3-yl-metyleter; 17-mety lenandrosta-4-en-6 p-ol-3 -on; 17-metylenandrosta-1,4-dien-3-on; 17-metylenadrosta-1,3,5-trien-3-yl-benzoat; 17-metylenandrosta-1,4-dien-6 p-ol-3 -on; androsta-1,4,16-trien-6p-ol-3-on; androsta-4,16-dien-6 p-ol-3 -on; 17-mety lenandrosta-4-en-3-ol; 17-metylenandrosta-4-en-3,6-dion; og androsta-5,16-dien-3 p-19-diol.