NO309435B1

NO309435B1 - Papirmaskintekstil med flate garn i maskinretningen

Info

Publication number: NO309435B1
Application number: NO974419A
Authority: NO
Inventors: Henry J Lee
Original assignee: Asten Ag
Priority date: 1990-06-06
Filing date: 1997-09-24
Publication date: 2001-01-29
Also published as: DK0612882T3; EP0532510A1; ATE172764T1; AU649570B2; EP0553501B1; ES2102711T3; EP0612882A1; EP0553501A3; JP3179752B2; DE69130423D1; FI20031544A; DE69105130C5; DE69126545D1; DK0553501T3; ES2107977T1; FI925483A; ES2107978T1; EP0532510B1; DK0532510T3; EP0612882B1

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en papirmaskintekstil av den art som er angitt i krav l's ingress.

Papirfremstillingsmaskiner er generelt inndelt i tre sek-sjoner: formings-, presse- og tørkeseksjoner. Papirfrem-stillingstekstiler anvendes for å transportere et kontinu-erlig papirark gjennom papirfremstillingsutstyret ved dets fremstilling. Kravene og ønskelige egenskaper for papir-fremstillingstekstiler varierer i henhold til den spesielle seksjon i papirfremstillingsmaskinen hvori de respektive tekstiler anvendes.

Med utvikling av syntetiske garn har formete monofilamentgarn vært anvendt ved konstruksjon av papirfremstillings-filter. F.eks. er det i US-patent nr. 4,290,209 vist en tekstil vevet av flate monofilamentvarpegarn. US-patent nr. 4,755,420 viser en ikke-vevet konstruksjon hvor papirfrem-stillingsfilten omfatter spiraler fremstilt av flate monofilamentgarn.

Mange vevkonstruksjoner er kjente for anvendelse for å oppnå forskjellige resultater. Eksempelvis er i US-patent nr. 4,438,788 vist en tørkefilter med tre lag av garn, i maskinens tverretning, sammenvevet med et system av flate monofilamenter i maskinretningen, slik at flotteringer dannes både på topp- og bunnoverflåtene av tekstilen. Flotteringene har en tendens til å tilveiebringe en glatt overflate til filten.

Permeabilitet er et viktig kriterium ved konstruksjonen av papirfilter. Mere spesielt med hensyn til tekstiler fremstilt for anvendelse ved høye hastigheter på moderne tørke-utstyr, så er det ønskelig å tilveiebringe tørkefilter med relativt lav permeabilitet.

I US-patent nr. 4.290,209 er det vist anvendelse av flate monof ilamentvarpegarn tilstøtende hverandre til å gi en filt med nedsatt permeabilitet. Imidlertid, selv når flate varpegarn veves tilstøtende hverandre er ytterligere mid-ler, slik som fyll- (stuffer) garn nødvendig for å nedsette filtens permeabilitet. Som understreket i det nevnte patent er det ønskelig å unngå anvendelsen av fluffet, voluminøst fyllgarn for å nedsette permeabiliteten, hvilket har en tendens til at filten lett tar opp fremmede bestanddeler, samt tilbakeholder vann.

I US-patentene nr. 4,290,209 og 4,755,420 er angitt praktiske begrensninger for aspektforholdet (tverrsnittsbredden til høydeforhold) av varpegarn i maskinretningen, som definerer den strukturelle veving av en tekstil. Det høyeste praktiske aspektforhold angitt i de nevnte patenter er 3:1, og aspektforholdet er fortrinnsvis mindre enn 2:1.

I US-patent nr. 4,621,663 er vist et forsøk på å utnytte garn med høye aspektforhold (av størrelsesordenen 5:1 og over) for å definere overflaten av en papirmaskintørkefilt. Som angitt i dette patent er en vevet basistekstil anordnet til å være en bærer for overflategarn med høye aspektforhold. Den vevete basistekstil omfatter konvensjonelle rund-garn og tilveiebringer strukturell støtte og stabilitet til filten vist i det nevnte patent.

I US-patent nr. 4,815,499 er vist anvendelsen av flate garn i forbindelse med en formningsfilt. Patentet viser en sam-mensatt filt omfattende en øvre tekstil og en nedre tekstil forbundet ved hjelp av bindingsgarn. Aspektforholdet anvendt for de flate garn i maskinretningen, både i den øvre og nedre tekstil, er vel under 3:1.

Ved anvendelse blir papirmaskinfiltene formet som endeløse belter. Veveteknikker er tilgjengelig for initialt å veve tekstilene endeløse. Imidlertid er det praktiske begrensninger på de totale størrelser av endeløse vevete filter såvel som iboværende installasjonsvanskeligheter. Ytterligere er ikke alt papirfremstillingsutstyr konstruert for å motta installasjon av en endeløs tekstil.

I henhold til foreliggende oppfinnelse er det tilveiebragt en papirmaskintørketekstil eller formningstekstil omfattende et system av flate MD garn med en tykkelse t sammenvevet med et system av CMD garn, og er særpreget ved det som er angitt i krav l's karakteriserende del. Ytterligere trekk fremgår av kravene 2-15.

For å lette forståelsen av oppfinnelsen skal flere utførel-sesformer av denne beskrives ved hjelp av eksempler og under henvisning til de vedlagte tegninger. Det bør bemer-kes at foreliggende søknad er avdelt fra norsk patentsøknad nr. 19924688, nå norsk patent nr. 305.216. For å bibeholde kontinuiteten til den opprinnelige tekst og gi en bakgrunn for full forståelse av oppfinnelsen er det ikke foretatt endringer i den følgende tekst. Imidlertid må det under-strekes at de spesielle trekk ved foreliggende oppfinnelse er vist hovedsakelig under henvisning til figurene 1-3, 6-9 og 12-17, og henvisninger til de etterfølgende utførelses-former av oppfinnelsen må tolkes deretter.

KORT BESKRIVELSE AV TEGNINGENE

Fig. 1 viser skjematisk en papirmaskintekstil fremstilt i henhold til foreliggende oppfinnelse;

fig. 2 er et tverrsnitt av tekstilen vist i fig. 1, tatt langs linjen 2-2;

fig. 3a er et tverrsnittbilde av tekstilen vist i fig. 1, tatt langs linjen 3-3; Fig. 3b er et tverrsnittbilde av en kjent vevkonstruksjon; Fig. 4a viser garnorienteringen i tekstilen vist i fig. 1 etter at tekstilen er ferdig og viser kun to representative stablete MD garn;

fig. 4b, 4c og 4d viser en serie illustrasjoner som viser dannelsen av en sømløkke for papirmaskintekstilen vist i fig. 1;

fig. 5a viser et perspektivbilde av en tidligere kjent MD garn sømløkke;

fig. 5b viser et perspektivbilde av en ortogonal MD garn-sømløkke, fremstilt i henhold til foreliggende oppfinnelse; fig. 6 er et skjematisk bilde av en annen utførelsesform av en tekstil fremstilt i henhold til foreliggende oppfinnelse ;

fig. 7 er et tverrsnittbilde av tekstilen vist i fig. 6 tatt langs linjen 7-7;

fig. 8 er et tverrsnittbilde av tekstilen vist i fig. 6 tatt langs linjen 8-8;

fig. 9 er et perspektivbilde av en del av tekstilen vist i figurene 6-8;

fig. 10 viser garnorienteringen i den ferdige tekstil vist i fig. 6 og som viser endeløkken dannet av ett av MD garnene ;

fig. 11 viser, sett ovenifra, motstående ender av en tekstil konstruert i henhold til fig. 6 like før sammenføyning av endene ved "pinnesøm";

fig. 12 viser skjematisk en tredje utførelsesform av tekstilen fremstilt i henhold til foreliggende oppfinnelse og som viser ett par stablete MD garn;

fig. 13 viser et skjematisk bilde av en fjerde utførelses-form av en tekstil fremstilt i henhold til foreliggende oppfinnelse og som viser kun ett par stablete MD garn;

fig. 14 viser skjematisk en femte utførelsesform av en tekstil fremstilt i henhold til foreliggende oppfinnelse og som viser kun ett par stablete MD garn;

fig. 15 viser skjematisk en sjette utførelsesform av en tekstil fremstilt i henhold til foreliggende oppfinnelse og som viser kun ett par stablete MD garn;

fig. 16 viser skjematisk en syvende utførelsesform av en tekstil fremstilt i henhold til foreliggende oppfinnelse og viser kun ett par stablete MD garn, og

fig. 17 viser skjematisk en åttende utførelsesform av en tekstil fremstilt i henhold ti foreliggende oppfinnelse, og som kun viser ett par stabllete MD garn.

DETALJERT BESKRIVELSE AV FORETRUKNE UTFØRELSESFORMER

Under henvisning til figurene 1, 2 og 3a er det vist en papirtørketekstil 10 omfattende øvre, midtre og nedre lag av garn i maskinens tverr-retning (i det etterfølgende betegnet med CMD) henholdsvis 11, 12 og 13, sammenvevet med et system av MD garn 14-19 som i rekkefølge er vevet i et valgt gjentagende mønster. MD garnsystemet omfatter øvre MD garn 14, 16 og 18 sammenvevet med CMD garnene 11, 12 og nedre MD garn 15, 17 og 19 som er sammenvevet med CMD garnene 12 og 13.

De øvre MD garn 14, 16, 18 definerer flotteringen på toppoverflaten av tekstilen 10 ved at de er vevet over to øvre lag CMD garn 11 og er ført ned i tekstilen og veves i en indre bøyning inn under et midlere lag CMD garn 12 og under ett CMD garn 11 for deretter å stige opp til overflaten av tekstilen for så å repetere mønsteret. Flotteringene på det øvre lag CMD garn 11 av de øvre MD garn 14, 16 og 18 er forskjøvet slik at alle av de øvre og midlere lag CMD garn 11 og 12 fastholdes i vevnaden.

En fagmann vil forstå at vevmønstret vist under henvisning til figurene 1, 2 og 3 resulterer i en toppoverflate av tekstilen med et twill-mønster. Selv om flotterings-twill-mønstret vist i figurene 1, 2 og 3a er en foretrukken ut-førelsesform, så vil fagmannen forstå at lengden av flotteringen, dvs. antall MD garn i repetisjonen og rekkefølgen av MD garn velges etter ønsket, slik at andre mønstre, twill eller ikke-twill, dannes.

Som det best kan sees at figurene 2 og 3a er de nedre MD garn 15, 17 og 19 vevet direkte under henholdsvis øvre MD garn 14, 16 og 18, i et vertikalt stablet forhold. De nedre garn er vevet i et omvendt bilde av de respektive øvre garn. Hvert nedre MD garn 15, 17 og 19 flotterer under to undre lag CMD garn 13, og føres deretter opp i tekstilen over ett CMD garn 13 og er bøyet rundt ett midlere CMD garn 12, hvoretter garnet er ført ned til den under tekstiloverflate for å fortsette repetisjonen av flotteringer under de neste to nedre CMD garn 13.

Med hensyn til hvert par av stablete garn, er den indre bøyning, dannet rundt det midtre lag CMD garn 12 av ett MD garn, skjult av flotteringen av det andre MD garn. Eksempelvis i fig. 1 og 3a er de nedre MD garn 15 vevet med en bøyning over CMD garn 12, mens MD garn 14 er vevet med dens flottering over CMD garnene 11, og skjuler således den indre bøyning av det nedre MD garn 15. Likeledes, med hensyn til figurene 1 og 3a, er det øvre MD garn 18 vist med en veving under CMD garnet 12 når dette er skjult av det nedre MD garn 19 når det flotterer under CMD garnene 13 .

De øvre MD garn 14, 16 og 18 er vevet tilstøtende med hensyn til hverandre. Dette bibeholder deres respektive parallelle innretning i maskinretningen og nedsetter permeabiliteten. Slik tett veving i maskinretningsgarnene er kjent innen teknikkens stand som 100% varpefyll, som for-klart i US-patent nr. 4.290,209. Som angitt heri, og brukt heri, så kan det aktuelle varpetall i en vevet tekstil variere innen området 80%-125% i et enkelt lag og likevel betraktes som 100 % varpefyll.

Sammenpakningen av MD garn 14, 16 og 18 tjener også til å presse MD garnene 15, 17 og 19 inn i deres stablete stilling under hver av de respektive MD garnene 14, 16 og 18.

Fortrinnsvis er MD garnene 15, 17 og 19 av samme størrelse som MD garnene 14, 16 og 18, slik at de likeledes veves til 100% varpefyll. Dette resulterer i at hele tekstilen i den foretrukne utførelsesform har 200 % varpefyll av MD garnene .

Da de nedre MD garn 15, 17 og 19 også fortrinnsvis er vevet med 100 % varpefyll, vil de også ha effekten med hensyn til å bibeholde de øvre MD garn 14, 16 og 18 i et stablet forhold med hensyn til de nedre MD garn 15, 17 og 19. Følgelig vil de respektive gampar 14 og 15, 16 og 17, 18 og 19 være dobbelt fastlåst i stilling og derved forsterke tekstilens stabilitet.

Som angitt i US-patent nr. 4,290,209 er det anerkjent at flate garn i maskinretningen vil la seg veve i nærmere kontakt rundt garnet på tvers av maskinretningen, enn det runde garn. Imidlertid var et 3:1 aspektforhold vurdert som en praktisk grense for slike vevegarn for å bevare den totale stabilitet av tekstilen. Foreliggende stablete MD garnsystem bevarer stabiliteten og styrken i maskinretningen av tekstilen og muliggjør anvendelse av garn med et forøket aspektforhold, fortrinnsvis i området 2:1 til 6:1, for mere effektivt å kontrollere permeabiliteten.

Det høye aspektforhold for MD garnene fører til nedsatt permeabilitet. Høye aspektforhold-garn er bredere og tynnere enn konvensjonelle flate garn som har aspektforhold mindre enn 3:1 og med det samme tverrsnittsareal. Like tverrsnittsareal betyr at sammenlignbare garn har i det vesentlige den samme liniære styrke. Den større bredde av høye aspektforhold-garn fører til ferre innstikninger over bredden av tekstilen enn for konvensjonelle garn, slik at ferre åpninger eksisterer i tekstilen, gjennom hvilke fluida kan strømme. Den relative tykkelse av garn med høye aspektforhold, gjør det mulig at flate MD garn mere effektivt støtter, dvs. holder, garnet på tvers av maskinretningen og nedsetter størrelsen av mellomrommene mellom garnene i maskinretningen og i tverr-retningen.

For eksempel, som vist i figur 3b, vil en tekstil vevet med ett enkelt lagsystem med en flat varp i maskinretningen ha en tverrsnittsbredde på 1,5 enheter og en tverrsnittshøyde på 1 enhet, dvs. et aspektforhold på 1,5:1. En slik tekstil kunne erstattes med en tekstil med foreliggende tosidige stablete MD garnsystem med MD garn som er to ganger så brede, dvs. 3 enheter og med den halve høyde, dv.s. 0,5 enheter. Slike MD garn vil således ha et fire ganger større aspektforhold på 6:1, slik som vist i fig. 3a.

De tynnere, bredere MD garn vil mere effektivt kontrollere permeabilitten, mens styrken i maskinretningen for tekstilen forblir i det vesentlige uendret siden tverrsnittsare-alet av MD garnet over bredden av tekstilen forblir den samme. For det ovenfor nevnte eksempel, vist i figurene 3a og 3b, har tekstilen med det konvensjonelle enkle MD garnsystem seks konvensjonelle tilstøtende flate garn over 9 enheter av tekstilbredden og har et tverrsnittsareal på 9 kvadratenheter, dvs. 6<*> (1 enhet <*> 1,5 enhet). De tynnere, bredere høyaspektforholdsgarn, vevet som tilstøtende stablete MD garn, definerer en tekstil som har tre stablete par MD garn over 9 enheter av tekstilbredden. En slik tekstil har også et tverrsnittsareal på 9 kvadratenheter, dvs. (3 <*> (0,5 enhet <*> 3 enhet)) + (3 <*> (0,5 enhet <*> 3 enhet)), over 9 enheter av tekstilbredden.

I ett eksempel ble en tekstil vevet i henhold til figurene 1, 2 og 3, hvor CMD garnene 11, 12 og 13 var polyestermonofilamentgarn med en diameter på 0,6 mm sammenvevet med MD garnene 14-19 som var flate polyestermonofilamentgarn med en bredde på 1,12 mm og en høyde på 0,2 mm. Følgelig var aspektforholdet for de flate MD garn 5,6:1. Tekstilen ble vevet med 19 varpender pr. cm med en vevstolspenninng på 7 kg/cm liniær bredde og med 5 CMD skuddgarn pr. cm pr. lag (tre lag).

Tekstilen ble varmefiksert i et konvensjonelt varmefikse-ringsapparat under temperatur-, strekk- og tidsbetingelser i kjente områder for polyestermonofilamentgarn. Eksempelvis blir konvensjonelle polyestertekstiler varmefiksert med parametrene 171-193°C 1-2,7 kp/liniær cm's spenning og en tid på 3-4 min.. Imidlertid, på grunn av deres stabile struktur er tekstilene i henhold til foreliggende oppfinnelse mere tolerante for variasjoner i varmefikseringspa-rametrene.

Tekstilen utviser en varpmodul på 720 pg/cm<2> bestemt i henhold til ASTM D-1682-64 standard i henhold til American Society for Testing and Materials. Tekstilen strakk seg mindre enn 0,2 % i lengderetningen under varmefikseringen. Dette resultat gjør fremstillingen av tekstilen i henhold til foreliggende oppfinnelse meget pålitelig med hensyn til å oppnå ønskete dimensjonsegenskaper sammenlignet med konvensjonelle tekstiler.

Den resulterende varmefikserte tekstil hadde 4,9 CMD garn pr. cm lag med 106 % MD varpfyll med hensyn til de øvre og nedre MD garn, hvilket resulterer i en reell varpefyll på 212 % for tekstilen. Den ferdige tekstil hadde en permeabilitet på 2,35 m<2>/min (83CFM) målt i henhold til ASTM D-737-75 standarden.

Som vist i fig. 4a ble tekstilen 10 komprimert når den ble vevet med tre lag CMD garn 11, 12 og 13. Denne kompresjon sammen med de relativt tynne dimensjoner for MD garnene reduserer tekstilens tykkelse. Følgelig kan den totale tykkelse av tekstilen bibeholdes relativt lav og ikke signifikant større enn konvensjonelle tekstiler vevet uten stablete MD gampar. I det ovenfor viste eksempel var tykkelsen av den ferdige tekstil 1,3 mm.

Fagmannen vil forstå at hvis enten topp MD garnene 14, 16 og 18 eller bunn MD garnene 15, 17 og 19 veves med 100 % varpefyll vil den totale varpefyll for den stablete tekstil være vesentlig høyere enn 100 %, hvilket vil bidra til å nedsette tekstilens permeabilitet. Foreliggende tekstil med stablete MD garn vil forstås å ha en betydelig høyere prosentandel av varpefyll enn tekstiler som har et aktuelt varpefyll på 125 % av ikke-stablete MD garn tilveiebragt ved tettpakking og sideveisbølgedannelse av varpestrådene. Selv om 200 % varpefyll er foretrukket kan en tekstil veves med 100 % fylling for enten de øvre eller nedre MD garn med en mere eller mindre grad av fylling for de andre MD garn ved å anvende garn som ikke er så brede som de MD garn som veves med 10 0 % varpefylling. F.eks. kan de øvre garn 14, 16 og 18 ha en bredde på 1 enhet, mens de nedre garn 15, 17 og 19 kan ha en bredde på 0,75 enheter, hvilket ville resultere i en tekstil med tilnærmet 175 % varmefylling.

Slike variasjoner kan anvendes for å oppnå en valgt grad av permeabilitet. Alternativt kan slike variasjoner anvendes for å fremstille en formingstekstil. I et slikt tilfelle kan de nedre MD garn veves med 100 % varpefylling for å definere maskinsiden av tekstilen og de øvre MD garn kunne veves med en vesentlig lavere prosentandel fylling for å gi en mere åpen papirformingsoverflate.

Den stablete par MD veving tillater dannelsen av ortogonale sømløkker inne i MD garnene. Under henvisning til fig. 4a-d, etter at tekstilen er blitt vevet og varmefiksert (fig. 4a) blir CMD garnene fjernet og etterlater de krympete MD garn 14 og 15 eksponert (fig. 4b). Én av garnene, f.eks. det nedre MD garn 15 av det stablete par, trimmes tilbake en valgt lengde og forlater det andre MD garn av MD garn-parret og ledig plass mellom CMD garnene slik som vist i fig. 4c. Det øvre MD garn 14 blir deretter tilbakevevet i vevmønstret i rommet som blir ledig etter DM garnet 15, slik at en løkke L dannes ved én ende av tekstilen, slik som vist i fig. 4d. Fortrinnsvis blir mellom 13 - 127 mm av det øvre toppgarn 14 tilbakevevet i tekstilen for å gi en tilstrekkelig styrke for endeløkken og sikre fastholdelse av den frie ende av MD garn 14 inne i tekstilvevingen. Den omvendte bildeveving tillater at krympingen av det øvre MD garn 14 er tilpasset rommet som ble ledig etter det nedre MD garn 15, hvilket ytterligere fremmer styrken av endeløk-ken .

Som vist stiplet i fig. 4d behandles tilstøtende gampar 16 og 17 på den samme måte. Imidlertid, når det øvre garn 16 bøyes tilbake og tilbakeveves i tekstilen, blir det trukket mot CMD garnene. I den foretrukne utførelsesform, hvor de øvre MD garn er vevet med 100 % fylling, vil tettpakkingen av garnene sikre den ortogonale orientering av sømløkkene.

For å oppå en jevn søm for tekstilen vevet i henhold til vevemønstret i fig. 1 danner hver av de øvre MD garn 14 en løkke og de andre øvre MD garn 16 og 18 veves tilbake til det fjerneste DMC garn i tekstilen. Således vil hver tredje øvre MD garn definere en løkke, slik at en rekke løkker dannes ved hver ende av tekstilen. Sømmen settes sammen ved å interfoliere motstående rekker av løkker og innføre et "hengsel" garn (Pintle yearn) mellom de interfolierte løkker.

Fortrinnsvis bør alle de løkkedannende garn 14 tilbakeveves ca. den samme lengde inne i tekstilen for å gi tilstrekkelig styrke for å forhindre at løkkene trekkes fra hverandre under normalt bruk. Ikke-løkkedannende garn 16 og 18 bør fortrinnsvis tilbakeveves noe kortere lengder, fordi under bruk vil ingen belastning pålegges disse garn. Eksempelvis kan de øvre MD garn 14 tilbakeveves ca. 8 cm, mens MD garnene 16 kan tilbakeveves ca. 5 cm og MD garnene 18 kan tilbakeveves ca. 2,5 cm. De respektive nedre lag garn 15, 17 og 19 vil bli trimmet for å motta tilbakevevingen av de respektive MD gampar 14, 16 og 18.

Figurene 5a og 5b viser henholdsvis en konvensjonell søm-løkke 50 sammenlignet med en ortogonal sømløkke L ifølge foreliggende oppfinnelse. Ved konvensjonelle løkkeformings-teknikker ble MD garn 51 tilbakevevet inn i tekstilen til-støtende seg selv og vil derved nødvendigvis gi en bøyning og/eller vridning av løkkestrukturen 50. I henhold til foreliggende oppfinnelse vil MD garnet tilbakeføres direkte under seg selv og vil ikke ha noen sideveis forskyvning, hvilket ellers kunne tilveiebringe en slik bøyning eller vridning i sømlokken.

Under henvisning til fig. 6, 7 og 8 er det vist en andre foretrukken utførelsesform av en tekstil 20, fremstilt i henhold til foreliggende oppfinnelse. Papirmaskintekstilen 20 omfatter et enkelt lag av CMD garn 21a og 21b sammenvevet med et system av stablete MD garn 22-25 som er vevet i et valgt gjentatt mønster. MD garnsystem omfatter øvre MD garn 22 og 24 som definerer flotteringer på toppoverflaten av tekstilen 20 ved å være vevet over tre CMD garn under det neste ene DMC garn 21a for å danne en bøy og deretter returnere for å flottere over de neste tre CMD garn i en fortsettelse av det repeterende mønster.

Nedre MD garn 23 og 25 er vevet direkte under de respektive øvre MD garn 22 og 24 i et vertikalt stablet forhold. De nedre MD garn er vevet i et omvendt bilde av de respektive øvre MD garn. Hvert nedre MD garn 23 og 25 flotterer under tre CMD garn og er vevet oppad og rundt det neste ene CMD garn 21a og danner en bøy og fortsetter deretter med repetisjon for å flottere under de tre neste CMD garn.

Som det kan sees under henvisning til figurene 6 og 8 er bøyene dannet av de nedre MD garn 23 og 25 skjult av flotteringene definert av henholdsvis de øvre MD garn 22 og 24; Likedes er bøyningene dannet av de øvre MD garn 22 og 24 skjult av flotteringene av henholdsvis de nedre MD garn 23 og 25.

Tykkelsen av tekstilen nær bøyearealet vist i fig. 8 har en tendens til å være noe større enn tykkelsen av tekstilen ved ikke-bøye CMD garnene 21b, vist i fig. 7. Imidlertid vil DMD garnene 21a rundt hvilke bøyningene er dannet bli kruset, hvilket nedsetter tykkelsen av tekstilen i dette område som vist i fig. 8. Ytterligere blir CMD garn med noe større diameter fortrinnsvis anvendt for CMD garnene 21b, vist i fig. 7, som ikke er vevet rundt som bøyninger av MD garnene for å eliminere en eventuell forskjell i tekstil-tykkelse. Fortrinnsvis er diameteren for de større CMD garn 21b lik diameteren d for de mindre CMD garn 21a pluss tykkelsen t av MD garnene.

I ett eksempel ble en tekstil vevet i henhold til figurene 6-9, hvor CMD garnene 21a og 21b var polyestermonofilamentgarn med diametre på henholdsvis 0,6 mm og 0,8 mm sammenvevet med DM garn 22-25 som var flate polyestermonofilamentgarn med en bredde på 1,12 mm og en høyde på 0,2 mm. Følge-lig var aspektf orholdet for' de flate MD garn 5,6 : 1. Tekstilen ble vevet med 19 mm totale varpeender pr. cm med en vevstolspenning 18 kp pr.liniær cm og med 8 CMD totale skuddgarn pr. cm. Den gjennomsnittlige permeabilitet var 2,5 m<3>/min. (90 CFM) for den erholdte tekstil.

I et annet eksempel blir tekstilen vevet i henhold til figurene 6, 7 og 8, hvor CMD garnene 21a og 21b var polye-stermonof ilamentgarn med en diameter på 0,7 mm sammenvevet med MD garn 22 - 25 som var flate polyestermonofilazment-garn med en bredde på 1,12 mm og en høyde på 0,2 mm. Følge-lig var aspektforholdet for de flate MD garn 5,6 : 1. Tekstilen ble vevet med 8,7 CMD skuddgarn pr. cm. Tekstilen ble varmefiksert under anvendelse av konvensjonelle meto-der. Tekstilen utviste en modulus på 420 kp/cm<2>. Tekstilen strakk seg mindre enn 0,2 % i lengderetningen under varmefikseringen. Den resulterende tekstil hadde 8,7 CMD garn pr. cm med 106 % MD varpfylling med hensyn til de øvre og nedre MD garn, hvilket resulterte i en aktuell varpfylling på 212 % for tekstilen. Den ferdige tekstil hadde en tykkelse på 1,2 mm og en luftpermeabilitet på 1,7 m<3>/min. (60

CFM) .

Som det best fremgår av fig. 9 vil garnene 22-24 med høyt aspektforhold effektivt omslutte CMD garnene 21a i vevkonstruksjonen. Denne omslutningseffekt kan kvantifiseres på basis av graden av kontaktbue 9 og kontaktomslutningsarealet, CBA som følger:

hvor d = diameter av CMD garnet

0 = vinklen av buen over hvilken det er kontakt mellom MD og CMD garnene

w = bredde av MD garn

7T = 3,1415

Gradene for buen over hvilken MD garn 22 - 25 er i kontakt med CMD garnene 21a er avhengig av avstanden mellom CMD garnene inne i vevkonstruksjonen. I det ovenfor nevnte eksempel, under anvendelse av alternerende 0,6 mm og 0,8 mm diameter CMD garn med 0,2 mm tykke MD garn, vil gradene for vinkelbuen bibeholdes i det foretrukne område mellom 60° og 180° ved å variere skuddantallet for CMD garnene fra 5,5

skudd pr. cm til maksimalt 11,1 skudd pr. cm.

I en foretrukken utførelsesform er skuddantallet 7,9 pr. cm, kontaktvinklen for buen 8 er ca. 101°. Dette resulterer i en omslutningskontaktareal på ca. 0,79 mm<2> ved hver bøy i tekstilen.

Foreliggende anvendelse av høyaspektgarn, dvs. garn med et bredde:tykkelsesforhold på minst 3:1 tilveiebringer en forøket omslutningskontakt for de flate MD garn med CMD garnene 21a. Dette er sammenlignende eksemplifisert ved å modifisere ligningen for kontaktomslutningsarealet, CBA, for å bli definert utifrå tykkelsen av MD garnene.

Da MD garnenes bredde w er lik tykkelsen t av MD garnet multiplisert med aspektforholdet vil w > 3 t for garn med et aspektforhold større enn 3:1. Følgelig vil tekstiler fremstilt i henhold til foreliggende oppfinnelse utnytte høyaspektforhold MC garn og utvise en forhøyet omslutning av CMD garnene av MD garnene slik at:

Som det best kan sees av fig. 10 er sømløkkene dannet av de øvre MD garn 22. De respektive nedre MD garn 23 er trimmet i en valgt avstand fra tekstilenden og de øvre MD garn 22 tilbakeveves inn i rommet som er ledig etter de trimmete nedre MD garn 23.

De øvre MD garn 234 er på samme måte tilbakevevet inn i rommet ledig etter de tilbaketrimmete nedre MD garn 25. Imidlertid, slik det best kan sees i figur 10, er de øvre MD garn 24 (22?) tilbakevevet mot "madness" CMD garn 21b.

Som vist i fig. 11 er en serie sømløkker dannet på hver av de motstående tekstilender 27, 28. Når tekstilen installe-res i en papirmaskin blir de respektive endeløkker dannet av MD garnene 22 interfoliert og en hengseltråd 3 0 (pintle 30) innført derigjennom for å fastlåse de interfolierte serier av løkker.

Da sømløkkene L er dannet ved tilbakeveving av MD garn 22 direkte under seg selv, vil ingen sideveis bøying eller vridning pålegges løkken, og løkkene er ortogonale med planet av tekstilen. Dette letter interfolieringen av løkkeseriene av de motstående tekstilender 27, 28. De ortogonale løkker er spesielt fordelaktige hvor, som i fig. 10, MD garnene 22, 24 er 100% varpfyllinger og tilstøtende løkker er separert av individuelle MD garn med den samme bredde som løkke MD garnene 22. Sideveis vridning eller bøying av sømløkkene gjør selve sammenføyningsprosessen vanskeligere, spesielt når de løkkemottagende gap mellom løkkene på én tekstil i det vesentlige har den samme bredde som løkkene på den motstående tekstilende og vice-versa.

Med hensyn til tekstilen vist i figurene 6-11 er de løkke-dannende MD garn 22 fortrinnsvis tilbakevevet ca. 5 cm, mens de ikke-løkkedannende MD garn 24 fortrinnsvis er tilbakevevet 2,5 cm.

Under henvisning til fig. 12 er vist en tredje utførelses-form av en papirmaskintekstil 30. Tekstilen 30 omfatter et enkelt lag av CMD garn 31 sammenvevet med stablete par av flate monofilamentgarn i et valgt gjentagende mønster. For klarhets skyld er kun ett par av stablete MD garn vist omfattende øvre MD garn 32 og nedre MD garn 33. De øvre MD garn er vevet med en flottering over to CMD garn 31, og danner en enkelt bøy under det neste CMD garn 31 og deretter repetering. Tilsvarende er de nedre MD garn vevet i et omvendt bilde av de øvre MD garn med veving under to CMD garn 31 og danner en bøy over det neste CMD garn 31 og deretter ført tilbake til bunnoverflaten av tekstilen for repetisjon. Da repetisjonen av både de øvre og nedre MD garn er med hensyn til tre CMD garn 31, er det totalt tre forskjellige stablete par garn som utgjør vevmønstret for MD garnsystemet.

En tekstil ble vevet i henhold til fig. 12, hvor CMD garnene 31 var polyestermonofilamentgarn med diameter 0,7 mm sammenvevet med MD garn som var flate polyestermonofilamentgarn med en bredde på 1,12 mm og en høyde på 0,2 mm. Følgelig var aspektforholdet for de flate MD garn 5,6:1. Tekstilen ble vevet med 19 varpender pr. cm med en vevstolspenning på 41 kp/liniær cm og 7 CMD skuddgarn pr. cm. Tekstilen ble varmefiksert under anvendelse av konvensjonelle fremgangsmåter. Tekstilen utviste en modul på 420 kp/cm<2>. Tekstilen strakk seg mindre enn 0,2 % i lengderetningen under varmefikseringen. Den resulterende tekstil hadde 7 CMD garn pr. cm. med 106 % MD varpfylling med hensyn til både de øvre og nedre MD garn, hvilket resulterte i en aktuell varpfylling på 212 % for hele tekstilen. Den ferdige tekstil hadde en tykkelse på 1,17 mm og en luftpermeabilitet på 1,87 m<3>/min. (66CFM).

Under henvisning til fig. 13 er vist en fjerde utførelses-form av en papirmaskintekstil 40. Tekstilen 40 omfatter øvre, midlere og nedre lag av henholdsvis CMD garn 41, 42, og 43 sammenvevet med stablete par flate monofilamentgarn i et valgt repeterende mønster. For klarhets skyld er kun ett par av stablete MD garn vist omfattende øvre MD garn 44 og nedre MD garn 45. De øvre MD garn er vevet i flottering over to øvre lag CMD garn 41, under det neste garn 41 og under et midlere lag garn 42 og danner en enkelt bøy, og under det neste CMD garn 41 og deretter stiger opp til overflaten for å fortsette repetisjonen. Tilsvarende er de nedre MD garn vevet i et omvendt bilde av de øvre MD garn med vevinger under to nedre lag CMD garn 43 over det neste CMD garn 43 og et midlere CMD garn 42 og danner en bøy over det neste CMD garn 43, for deretter å returnere til bunnoverflaten av tekstilen for repetisjon. Da repetisjonen for både de øvre og nedre MD garn er med hensyn til fire øvre og nedre CMD garn henholdsvis 41 og 43, er det totalt fire forskjellige stablete par garn som utgjør vevemønstret for MD garnsystemet.

En tekstil ble vevet i henhold til fig. 13, hvor de øvre og nedre lag CMD garn 41 og 43 var nylon-belagte, multifila-mentpolyestergarn med en diameter på 0,62 mm og et midlere lag CMD garn 42 var polyestermonofilamentgarn med diameter 0,5 mm sammenvevet med MD garn 22-25 som var flate poly-estermonof ilamentgarn med en bredde på 0,6 mm og en høyde på 0,38. Følgelig var aspektforholdet for de flate MD garn 1,58 : 1. Tekstilen ble vevet med 38 varpender pr. cm med en vevstolspenning på 18 kp/liniær cm og 6 CMD skuddgarn pr. cm pr. lag. Tekstilen ble varmefiksert under anvendelse av konvensjonelle fremgangsmåter. Den resulterende tekstil hadde 6 CMD garn pr. cm pr. lag med 113 % MD varpfyllinger med hensyn til de øvre og nedre MD garn, hvilket resulterte i en aktuell varpfylling på 226 % for hele tekstilen. Den ferdige tekstil hadde en tykkelse på 1,9 mm og en luftpermeabilitet på 1,7 m<3>/min. (60 CFM).

Figurene 14, 15 og 16 viser femte, sjette og syvende utfø-relsesform av foreliggende oppfinnelse. Fig. 14 viser en vev med relativt lang flottering på begge sider av tekstilen, fig. 15 illustrerer hvorledes et stablet par MD garn kan veves for å definere flotteringer med forskjellige lengder på motsatte sider av tekstilen, og fig. 16 viser hvorledes stablete par MD garnvevning kan anvendes for å konstruere tekstiler med MD bøyninger (knuckles) på én side av tekstilen.

Relativt lange flotteringer som er fremherskende på overflaten av en tørketekstil er gunstig for både papirbære-siden såvel som for maskinsiden av tekstilen. På papir-bæresiden vil lange flotteringer gi større kontaktarealer med papirarket for forøket varmeoverføring. På den annen side vil lange flotteringer tilveiebringe forøket slitover-flate og kontaktareal for å nedsette hiv og flagring. De stablete, parrete, MD garnvevinger er anvendelige ved at de tillater at forskjellige overflater kan defineres på topp-og bunnsidene av tekstilen. Følgelig kan tekstilen fremstilt i henhold til foreliggende oppfinnelse anvendes for andre industrielle formål, såsom tørking av slam.

Med hensyn til fig. 14 er vist en tekstil 50 som omfatter tre lag av henholdsvis garnene 51, 52 og 53. I denne konstruksjon definerer MD garnparene, slik som paret som er dannet av det øvre garnlag 54 og det nedre garnlag 55, relativt lange flotteringer på både topp- og bunnoverfla-tene av tekstilen. De øvre garn 54 er vevet over fem øvre lag CMD garn 51 og er ført ned i tekstilen for å danne en bøy under ett midtlag CMD garn 52 og vevet under det neste øvre garnlag 51 med etterfølgende repeteringer. De nedre MD garn 55 er vevet i et omvendt bilde under fem nedre lag CMD garn 53 og ført opp i tekstilen over det neste CMD garn 53 og vevet til en bøy over ett midtlag CMD garn 52, for deretter å være ført til bunnoverflaten av tekstilen for fortsatt repetisjon. I en slik konstruksjon utnyttes seks par stablete MD garn i repetisjonen av tekstilen og er vevet i rekkefølge i en valgt sekvens for å gi et ønsket mønster på overflatene av tekstilen, som vil være dominert av MD garnflotteringene.

Utførelsesformen ifølge fig. 15 viser en tekstil 60, hvor MD garnene er vevet med fem flotteringsrepetisjoner på oversiden av tekstiloverflaten og med to flotteringsrepetisjoner på bunnoverflaten av tekstilen. Eksempelvis er MD garnet 64 sammenvevet med øvre og midtre CMD garn 61 og 62 på samme måte som det øvre MD garn 54 er vevet med hensyn til CMD garnene 51 og 52 med hensyn til tekstilen 50 i fig. 14. Imidlertid er det nedre MD garn 65 som danner et stablet par med det øvre MD garn 64 vevet i en to-flotterings-bunnrepetisjon med hensyn til nedre og midtre CMD garn 63 og 62. Eksempelvis er det nedre MD garn 65 flottert under to nedre lag CMD garn 63, stiger opp over det neste CMD garn 63 for å danne en bøy over ett midtlag CMD garn 62 og faller deretter ned til bunnoverflaten av tekstilen 60 for fortsatt repetisjon. Som for de andre utførelsesformer omtalt ovenfor er de indre bøyninger (knuckles) dannet av de nedre MD garn skjult av de øvre MD garn i de respektive stablete par og vice-versa.

Konstruksjonen vist i fig. 15 tillater at forskjellige overflater kan defineres på toppen og bunnen av tekstilen under samtidig utnyttelse av fordelene av stablete MD garn-paring.

Utførelsesformen vist i fig. 16 angir et annet eksempel på en tekstil 70 med fem-flotterte MD garn som dominerer på den øvre overflate av tekstilen, men med MD bøyninger (knuckles) på den nedre overflate av tekstilen. Denne konstruksjon kan fordelaktig anvendes for å konstruere en formningstekstil, hvor den øvre tekstiloverflate, med relativt lange flotteringer, kan anvendes på maskinsiden av tekstilen og den "knukcled" nedre overflate av tekstilen vil anvendes som papirformingssiden.

Tekstilen 70 innbefatter tre lag av henholdsvis CMD garn 71, 72 og 73, som er sammenvevet med stablete par av MD garn for å definere denne konstruksjon. Kun ett par stablete par av MD garn 74 og 75 er vist for enkelthets skyld. Øvre MD garn 74 ervevet i et fem-flotteringsmønster med hensyn til de øvre og midtre lag av CMD garn 71 og 72, på samme måte som i øvre MD garn 54 med hensyn til tekstilen 50 vist i fig. 14. Nedre MD garn 75 er vevet med tre indre bøyinger (knuckles) og tre nedre overflate-"knuckles" med hensyn til det midtre og nedre lag CMD garn 72 og 73 under hver øvre overflateflottering av dets respekt4ive MD garn-pargarn 74. Repetisjonen av de øvre MD garn er definert med hensyn til seks øvre lag CMD garn 71 og repetisjonen av de lavere MD garn er definert med hensyn til kun to nedre lag CMD garn 73. Følgelig er det seks forskjellige par av stablete MD garn som utgjør MD garnsystem som, som angitt ovenfor, kan anordnes slik at et ønsket mønster dannes på den øvre overflate av tekstilen.

Generelt for stablete parvevinger vil repetisjonen av de

øvre MD garn være likt delbart med eller et likt multiplum av repetisjonen for de nedre MD garn med hensyn til å definere stableparforholdet. F.eks., med hensyn til fig. 12 er repetisjonen av de øvre MD garn seks øvre lag CMD garn som

er likt delbart med hensyn til de nedre MD garn som er de tre nedre lag CMD garn.

Med hensyn til den åttende alternative utførelsesform i fig. 17, så er en tekstil 80 vist som å ha ett enkelt lag CMD garn 81 og et representativt stablet par MD garn 82 og 83. Det øvre MD garn 82 er vevet med to flotteringer over CMD garnene 81 med en repetisjon som finner sted med hensyn til de tre CMD garn 81. Nedre DM garn 83 er vevet med fem flotteringer under CMD garn 81 med en repetisjon av seks CMD garn 81. Således vil i tekstilen 80 repetisjonen av de øvre MD garn, som er tre, være et likt multiplum av repetisjonen av de nedre MD garn som er seks.

Et antall andre vevmønstre under anvendelse av den parete stablete vevkonstruksjon ifølge foreliggende oppfinnelse kan konstrueres innen omfanget av foreliggende oppfinnelse. Eksempelvis, i visse anvendelser kan det være ønskelig å ha MD garnoverflateflotteringer over seks eller flere CMD garn. Slike tekstiler kan lett konstrueres i henhold til foreliggende oppfinnelse.

Claims

1. Papirmaskintekstil omfattende et system av flate MD garn (22, 24) med en tykkelse t sammenvevet med et system av CMD garn (21a, 21b), karakterisert ved at MD garnene (22, 24) er vevet med valgte CMD garn (21 a) med en diameter d med den omsluttende kontakt over en kontaktbue på 6 grader slik at omslutningskontaktarealet CBA av MD garnet (22) sammenvevet med de valgte CMD garn (21a) er relatert til antallet grader av kontaktbuen 6 som følger:

2. Papirmaskintekstil ifølge krav 1, karakterisert ved at 9 er minst 60° og t er ca. 0,2 mm.

3. Papirmaskintekstil ifølge krav 1, karakterisert ved at den består i det vesentlige bare av monofilamentgarn.

4. Papirmaskintekstil ifølge krav 1, karakterisert ved 0 er ca. 101°.

5. Papirmaskintekstil ifølge krav 1, karakterisert ved at den midlere permeabilitet over tekstilen er 2,5 m<3>/min.

6. Papirmaskintekstil ifølge krav 5, karakterisert ved at permeabiliteten ligger i området 2,5 - 2,6 m<3>/min.

7. Papirmaskintekstil ifølge kravene 1, 2 eller 3, karakterisert ved at CMD garnsystemet er et enkelt lag av CMD garnene (21a, 21b).

8. Papirmaskintekstil ifølge krav 7, karakterisert ved at MD garnene (22, 24) er sammenvevet med "knuckles" kun med alternerende CMD garn (21a) i det enkle CMD garnlag.

9. Papirmaskintekstil ifølge krav 8, karakterisert ved at diameteren av alternerende, ikke-valgte CMD garn (21b) er ca. t + d.

10. Papirmaskintekstil ifølge krav 8, karakterisert ved at t er ca. 0,2 mm, d er ca. 0,6 mm, diameteren av alternerende, ikke-valgte CMD garn (21b) er ca. 0,8 mm og d er ca. 101°.

11. Papirmaskintekstil ifølge krav 10, karakterisert ved at den midlere permeabilitet overstiger 2,6 m<3>/min (90 CFM).

12. Papirmaskintekstil ifølge krav 11, karakterisert ved at permeabilitetsom-rådet er 2,5 - 2,6 m<3>/min (87-93 CFM).

13. Papirmaskintekstil ifølge krav 1, karakterisert ved at MD garnene omfatter par av øvre og nedre MD garn (22 og 23, 24 og 25) stablet vertikalt innrettet, og at den aktuelle varpfylling for i det minste de øvre MD garn (22, 24) ligger i området 80%-125% .

14. Papirmaskintekstil ifølge krav 13, karakterisert ved at CMD garnsystemet ytterligere innbefatter et øvre, midlere og nedre lag av CMD garn (11, 12, 13) og hvori MD garnene (14, 15, 16, 17) er sammenvevet med det midtre lag av CMD garn (12) med skjulte indre "knuckles", de øvre MD garnene (14, 16) er sammenvevet med det øvre og midtre lag av CMD garn (11, 12) , og at de nedre MD garn, (15, 17) er sammenvevet med de nedre og midtre CMD garnene (13, 12) .

15. Papirmaskintekstil ifølge krav 13 eller 14, karakterisert ved at tekstilen i det vesentlige består kun av monofilamentgarn.