NO308978B1 - Digital offentlig sentral som styres med lagret program - Google Patents

Description

Teknisk område

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en lokal telefonsentral, som styres med lagret program, av den type som er de-finert i innledningen til det vedlagte patentkrav 1.

Oppfinnelsens bakgrunn

I prinsippet omfatter en telefonsentral, som styres med et lagret program, fire delsystemer, nemlig et første delsystem omfattende flere linjekretser som innkommende abonnentlinjer er koblet til, og ytterligere omfattende programlogikk for overvåkning og styring av de tilkoblede linjekretser. Hver abonnent, som er knyttet til den lokale sentral, får tildelt en linjekrets. Det andre delsystem omfatter flere overtrekk som eksterne overføringslinjer til andre telefonsentraler er koblet til. Kanalene på overfø-ringslinjene er gruppert i ruter med et felles utgangspunkt og en felles destinasjon. Det tredje delsystem omfatter en svitsjeanordning; vanligvis en såkalt gruppeselektor, dels for fysisk å koble sammen to linjer fra det første delsystem, en såkalt intern kobling, og dels for fysisk å koble en linje i det andre delsystem til en linje i det første delsystem, såkalt avsluttende ("terminating") kobling, og dels for fysisk å koble en linje fra det første delsystem til en linje fra det andre delsystem, en såkalt grunnleggende ("originating") kobling. Således betyr en intern kobling at det etableres en bane mellom to interne abonnenter av den lokale sentral. En grunnleggende kobling betyr at en intern abonnent fra den lokale sentral blir koblet til en abonnent som tilhører en annen telefonsentral, mens en avsluttende kobling betyr at en ekstern abonnent blir koblet til en sentralintern abonnent.

Det fjerde delsystem i telefonsentralen omfatter kun programlogikk, som fungerer for å koordinere datamaskinstyring av de tre delsystemer. Det finnes dataopptegnelser i forskjellige lagerområder og lagreradresserere eller identifiserere, ved hjelp av hvilke programlogikken er i stand til

å identifisere og styre fjernkretser og svitsjeanordninger. Dataopptegnelser inneholdende adresseinformasjon for eksempel for innkommende sentralterminaler, er koblet sammen med dataopptegnelser for utgående sentralterminaler ved hjelp

av separate avsendere eller identifiserere, såkalte pekere. Disse pekerne blir brukt av programlogikken på en kjent må-te for å identifisere sentralterminaler og svitsje-elementer, som må samvirke ved etablering av en koblingsbane mellom to linjekretser, eller mellom en linjekrets og en innkommende eller utgående sentralterminal.

Maskinvare blir koblet sammen med dataopptegnelser på samme måte, siden forskjellige dataopptegnelser i forskjellige lagerområder er koblet sammen med pekere. Programlogikken er således i stand til å identifisere, og dermed styre den maskinvare som er koblet sammen med en spesiell dataopptegnelse.

I tilfellet med en grunnleggende kobling, blir en dataopptegnelse, som er lagret i det første delsystem og svarende til en linjekrets, koblet til en dataopptegnelse, som er lagret i det andre delsystem, og svarende til en utgående sentralterminal via en koordinert dataopptegnelse av en første type i det fjerde delsystem. På den annen side, i tilfellet med en avsluttende kobling, blir en datapost, som er lagret i det andre delsystem og svarende til en innkommende sentralterminal, koblet til en dataopptegnelse som er lagret i det første delsystem og svarende til en utgående linjekrets, idet denne sammenkobling også oppnås via en koordinerende dataopptegnelse av den første type i det fjerde delsystem. Disse koordinerende dataopptegnelser blir vanligvis referert til som samtalehåndterere. Disse samtalehåndterere blir beslaglagt ("seized") dynamisk ved nummer-slåing eller -tasting, eller nøkkelsending, av et telefonnummer, og inneholder store mengder informasjon, blant annet informasjon vedrørende telefonnumrene til de som er involvert i samtalen, kategorien, ruten, den multiple gruppe-

selektortilstanden og så videre.

Dersom en abonnent ønsker å bli koblet til et konferansesy-stem, det vil si et system som gjør flere i stand til å prate med hverandre samtidig, oppstår nye forbindelsestilfeller, for eksempel i trepartskonferansetilfellet, nemlig: • Standard trepartskonferanse med alle tre sentralabonnen-ter internt. • Standard trepartskonferanse hvor to abonnentene er interne og en tredje ekstern, idet koblingsbanen således omfatter en sentralterminal. • Standard trepartskonferanse med en intern abonnent og to eksterne abonnenter, idet koblingsbanen således omfatter to sentralterminaler.

Omtale av oppfinnelsen

Alle forbindelsesvarianter styres av en samtalehåndterer av hovedsentral som er utstyrt med et tilknyttet program. Den maskinvare som må produseres for at samtalehåndtereren skal være i stand til å håndtere forbindelser av tidligere nevnte type og også konferansetelefonsystemer, blir svært komplisert og vanskelig å forstå og konstruere, fordi program-met må være i stand til å ta seg av alle tenkelige forbin-delses situasjoner .

Problemet blir enda mer komplisert, og antall forbindelsesvarianter øker dramatisk i de tilfeller hvor abonnentene er knyttet til såkalte flashtjenester ("flash services"), for eksempel forespørsler, forespørselresiprositet, opera-tørinnblanding, samtaleventing og så videre. Bruken av en sentralisert samtalehåndterer, som under styring av et program har den overordnede styring over alle forbindelsesvarianter, blir forvirrende og uforutsigbar, spesielt når flashtjenestene også benyttes ved en pågående konferansesamtale eller konversasjon. Sluttelig opptrer forstyrrelse mellom de forskjellige abonnentfunksjoner.

Hensikten med den foreliggende oppfinnelse er å unngå bruken av en sentral samtalehåndterer og redusere antall forbindelsesvarianter.

En annen hensikt med oppfinnelsen er å redusere antall forbindelsesvarianter til de to vesentlige basisformer, nemlig en grunnleggende kobling og en avsluttende kobling, samt respektive kombinasjoner av disse. På denne måte vil en intern kobling bli sett på som en kombinasjon av en grunnleggende kobling samt en avsluttende kobling. En tredje basis-form er en tandem- eller transittkobling, det vil si en

kobling mellom to sentralterminaler i det andre delsystem.

En fremgangsmåte for å oppnå dette, er å koble en utgående sentralterminal (ET) til en innkommende sentralterminal. Strukturen er da:

hvor A betegner den ringende abonnent, B den oppringte abonnent, LI linjekretsen hos de respektive abonnenter, og ET betegner henholdsvis en utgående og en innkommende sentralterminal .

En intern kobling blir således delt i to halvdeler. A-halvdelen, A-LI ET, er en vanlig grunnleggende kobling og B-halvdelen, ET LI-B, er en vanlig avsluttende kobling. Hver koblingshalvdel har en respektiv samtalehåndterer. Dette betyr at programlogikken bare behøver å være i stand til å håndtere de to basisforbindelsestyper, det vil si grunnleggende og avsluttende koblinger.

Oppfinnelsen vedrører også en lokal sentral som styres med et lagret program, hvor konferanseutstyr kan kobles direkte til en eksisterende sentralterminal, idet dette utstyr enten er innlemmet i den lokale sentral, eller ligger fjernt fra sentralen og er plassert et annet sted. Dette resulte-rer i en minking i antall forbindelsesvarianter som pro-gramstyringen trenger å holde rede på. I tilfellet med den sentralinterne abonnent vil tjenester, som fungerer uten problemer i forbindelse med eksterne samtaler, fungere på samme måte med konferansesamtaler, fordi dette forbindel-sestilfelle blir gjort om til en "ekstern samtale". A-abonnenten er i stand til å aktivere disse tjenester på akkurat samme måte som med vanlige eksterne samtaler. Forbin-delsestilfellet "konferansekobling" finnes ikke lenger.

Sammenfatning av oppfinnelsen

De tidligere nevnte hensikter oppnås ved et arrangement med de karakteristiske trekk som fremgår av det vedlagte krav 1. Ifølge en utførelsesform for oppfinnelsen blir den lokale telefonsentral, som styres med et lagret program, sup-plementert med to digitale fjernterminaler og en fysisk ledningsforbindelse derimellom. Alle interne koblinger blir dirigert over disse to fjernterminaler, som skal forstås å representere en tilleggsrute, det vil si en koblingsbane som har en separat rute.

I henhold til en foretrukket utførelsesform blir den tidligere nevnte tilleggsrute realisert ved en faktisk sentralterminal, som fremskaffes ved å koble sammen dataopptegninger. Denne løsning har den fordel at den er mye bil-ligere enn de tidligere nevnte to ledningskoblede sentralterminaler .

Konferanseutstyr blir enten koblet direkte til en ekstern sentralterminal, eller er selv koblet som en ekstern sentralterminal .

Kort omtale av tegningene

Et arrangement ifølge oppfinnelsen vil nå bli beskrevet i større detalj ved hjelp av en eksemplifiserende utførelses-form, og under henvisning til de vedlagte tegninger, hvor: Figur 1 er et blokkdiagram av funksjonsenhetene i en digital lokal telefonsentral. Figur 2 er et blokkdiagram av en første utførelsesform for en lokal telefonsentral utstyrt med en sentralterminal for håndtering av interne telefonsamtaler, idet nevnte sentralterminal realiseres med maskinvare. Figur 3 er et blokkdiagram av de funksjonsenheter som samvirker ved etablering av en intern kobling ved hjelp av oppfinnelsens prinsipper, og ved bruk av en faktisk sentralterminal . Figur 4 illustrerer skjematisk forskjellige funksjonsblokker i den lokale sentral, og viser også hvordan disse blok-ker samvirker ved etablering av henholdsvis en ekstern, en intern og en grunnleggende kobling. Figur 5 illustrerer i detalj de forskjellige dataopptegnelser som gjensidig er koblet sammen i sentralen vist på figur 4 . Figur 6 illustrerer en samtalehåndterer i henhold til tek-nikkens stand i forbindelse med bruken av konferanseutstyr. Figur 7 illustrerer hvordan konferanseutstyr som er koblet til en sentralterminal til den lokale sentral, blir hånd-tert som et antall innkommende og utgående samtaler av samtalehåndtereren.

Foretrukket utførelsesform

Figur 1 illustrerer en lokal sentral (1) styrt av et lagret program, som omfatter flere innkommende abonnentlinjer (LII, LI2 LIN) koblet til et første delsystem (2). Utgående fra den lokale sentral er et antall ruter eller forbindelseslinjer (VI, V2 VX). Disse ruter går ut fra et andre delsystem (3) i sentralen. Sentralen omfatter et tredje delsystem (4) som fungerer for å etablere en koblingsbane mellom en abonnentlinje og en rute, eller for å etablere en koblingsbane mellom to forbindelseslinjer. Sluttelig omfatter den lokale sentral et fjerde delsystem (5), som kun omfatter programlogikk for koordinering av datamaskinstyring av de tre delsystemer. Figur 2 illustrerer en første eksemplifiserende utførelses-form av den lokale sentral (1) ifølge oppfinnelsen. Det første delsystem omfatter et antall linjekretser (LIC1, LIC2...CICN), idet hver krets er koblet til en respektiv abonnent. For illustrasjonens skyld viser figuren bare to abonnenter (A og B) og deres respektive linjekretser (LIC1 og LIC2). Det andre delsystem (3) omfatter et antall digitale fjernterminaler, vist skjematisk ved henvisningstall 6. Hver fjernterminal omfatter for eksempel 30 kanaler, og flere fjernterminaler kan være bundet til en felles rute, for eksempel rute V2 på figur 2. Ifølge oppfinnelsen blir to tilkommende fjernterminaler (7 og 8) gjensidig koblet ved hjelp av en fysisk ledningsforbindelse (9). De to fjernterminaler (7 og 8), som er koblet rygg mot rygg, kan sies å representere en rute, referanse VI, som fører tilbake til den lokale sentral. Inngangene til den digitale fjernterminal (7 og 8) kan sies å representere ruten eller koblingsbanen som en samtale skal følge. Denne rute blir

skjematisk betegnet rute RI på figur 2. På samme måte danner inngangene til den digitale fjernterminal (6) en andre koblingsbane eller rute, referanse R2, til ruten V2. Fore-kommende digitale fjernterminaler (ikke vist) er inkludert i den lokale sentral, og blir koblet til andre ruter og har

andre ruter.

Maskinvarene i de første, andre og tredje delsystemer, henholdsvis 2, 3 og 4, blir styrt av en sentral prosessorenhet (10A) og et program- og datalager (10B). Følgelig omfatter de tre tidligere nevnte delsystemer også program- og datalagerområder (2A, 3A og 4A) for styring av den maskinvare som tilhører de respektive delsystem.

Det fjerde delsystem omfatter imidlertid kun program- og datalagerområder.

Under kontroll av det fjerde delsystem (5) foretar den sentrale prosessorenhet (10A) blant annet en analyse av det nummer som abonnenten har slått på sitt telefonapparat, når han vil foreta en intern eller grunnleggende telefonsamtale, og analyserer også de sifre som blir sendt ut til den lokale sentral fra en annen telefonsentral via for eksempel rute V2 og en fjernterminal 6 i løpet av en ekstern, avsluttende telefonsamtale. Avhengig av resultatet fra denne nummeranalyse, etablerer det fjerde delsystem en passende koblingsbane gjennom svitsjeanordningen i det tredje delsystem. Denne svitsjeanordning er vanligvis en gruppeselektor, GS. Anta at abonnent A ringer til abonnent B. Program-og datalageret vil ut fra nummeranalysen finne ut at nummeret til B-abonnenten er knyttet til den lokale sentral, og at rute RI således skal velges. Anta nå at abonnent A ønsker å ringe en abonnent som ikke tilhører telefonsentralen 1. Nummeranalysen vil da vise at det skal etableres en annen koblingsbane, og at denne bane vil følge for eksempel rute R2. Dersom abonnent A på den annen side blir oppringt fra en abonnent som tilhører en annen telefonsentral, er det i prinsippet ikke nødvendig at nummeranalysen resulte-rer i en ruteutvelgelse, men kun i utvelgelse av ledig koblingsbane til A-abonnenten gjennom svitsjeanordningen i det tredje delsystem. Koblingsbanen gjennom gruppeselektoren blant annet blir bestemt av abonnentenes multiple tilstander, her henvist til som GS-INLET, i gruppeselektoren, GS. Måten en koblingsbane blir etablert på, vil ikke bli detaljert beskrevet her, siden dette er velkjent for fagfolk på området.

Program- og datalagerområdene, 5, i det fjerde delsystem omfatter et antall dataopptegninger, såkalte samtalehåndterere, som blir beslaglagt ("seized") dynamisk ved slåing av et telefonnummer og etablering av en koblingsbane. Disse håndterere kan på en enkel måte bli beskrevet som et opp-tegningskort som danner en del av et kortregister og som omfatter informasjon vedrørende nummeret til den oppringte abonnent, linjekretsen og ledig sentralterminal. Samtalehåndtererne omfatter også slik informasjon som abonnentka-tegori, måling av samtalens lengde, samtaletakstdata og annen informasjon som ikke vil bli beskrevet i detalj her, siden denne informasjon ikke vedkommer den foreliggende oppfinnelse.

Ved etablering av en grunnleggende samtale blir samtalehåndtereren således belsaglagt, og håndtereren blant annet initierer et søk etter en ledig sentralterminal. Dersom samtalehåndtereren finner en ledig sentralterminal, reser-verer eller beslaglegger håndtereren sentralterminalen for eget bruk. I tilfellet med avsluttende kobling, blir det også beslaglagt en samtalehåndterer som er forskjellig fra den førstnevnte, og som blant annet omfatter informasjon vedrørende identiteten til den innkommende sentralterminal, og, etter en stund, også vedrørende de tidligere nevnte multiple tilstander i gruppeselektoren som fører til den oppringte abonnent. I tilfellet med en grunnleggende kobling, fungerer således en sentralterminal 6 som en utgående sentralterminal for samtalehåndtereren, mens i tilfellet med en avsluttende kobling, opptrer en brukt sentralterminal 6 som en innkommende sentralterminal for samtalehåndtereren .

Dersom abonnent A ringer abonnent B, og nummeranalysen viser at rute RI skal velges, vil data- og programlageret, 5, lete etter en ledig sentralterminal som tilhører rute RI, og finner for eksempel sentralterminal 7. Den samtalehåndterer som da settes opp, vil anse sentralterminalen som en utgående sentralterminal, som på en kjent måte kommanderes til å sende linje- og registersignaler, som via den fysiske ledningsforbindelse 9, føres til sentralterminalen 8 som derved blir grepet, og i sin tur lete etter en ledig samtalehåndterer og gripe denne. Den således grepne samtalehåndterer vil nå bli ansett av sentralterminalen 8 som en innkommende sentralterminal. På denne måte vil en intern kobling bli delt opp i to forbindelseshalvdeler, idet den ene halvdel svarer til forbindelsen for en grunnleggende kobling og den andre halvdel svarer til forbindelsen for en avsluttende kobling. Således vil en intern kobling bli ansett å være summen av en avsluttende og en grunnleggende kobling. Den virkningen som herved oppnås, er at programvaren som setter opp samtalehåndtererne, bare behøver å skape to typer håndterere, nemlig én håndterer for grunnleggende koblinger og én håndterer for avsluttende koblinger. Disse to håndterertyper blir i prinsippet også konstruert på samme måte, hvilket vil komme tydeligere frem i det følgende. Tilleggelsen av de to sentralterminaler, 7 og 8, forenkler den programstyrte samtalehåndtering. Ingen slike sentralterminaler kan forefinnes i en konvensjonelt telefonsentral, og i stedet blir koblingsbanen, som tidligere nevnt, gjennom gruppeselektoren etablert internt i gruppeselektoren, på basis av den tidligere nevnte rute og nummeranalyse.

Én ulempe ved den nylig beskrevne utførelsesform er at til-leggssentralterminalene, 7 og 8, er dyre. Dessuten kan sen-tralterminalene kun brukes for interne telefonsamtaler, og ikke for grunnleggende eller avsluttende koblinger. Følge-lig vil denne utførelsesform hovedsakelig vedrøre lokale sentraler, hvor det etableres svært få interne koblinger. Som tidligere nevnt, har en sentralterminal for eksempel 30 kanaler. Følgelig kan to sentralterminaler, som er koblet rygg mot rygg, bare håndtere 30 samtaler. Denne utførelses-

form for oppfinnelsen finner således passende bruk i mobile telefonstasj oner.

I tilfellet med en lokal sentral, som styres med et lagret program, hvilken sentral omfatter en sentral prosessor med program- og datalagre, er det ifølge oppfinnelsen nå mulig å simulere, også kalt emulere, to sentralterminaler som er koblet rygg mot rygg. Dette sparer kostnaden med to sentralterminaler av maskinvarekonstruksjon. Dette oppnås bare på bekostning av de lagerområder som opptas av et par med likt emulerte rygg-mot-rygg-sentralterminaler i det til-gjengelige lagerrom. Bare terminaler av denne type brukes i oppfinnelsens utførelsesformer som beskrives i det følgen-de, idet denne terminal heretter refereres til som en faktisk sentralterminal.

Figur 3 illustrerer hvordan forskjellige funksjonsblokker, for eksempel programlogikk og tilknyttede dataområder, i den lokale sentral samvirker gjensidig når en intern kobling etableres, hvor abonnent A ringer til abonnent B. De delvis skraverte rektangler på figur 3 representerer maskinvare, mens de tomme rektangler representerer programvare. LIRl og LIR2 identifiserer linjehåndterere, CR1 og CR2, identifiserer samtalehåndterere, ETV1 identifiserer en faktisk sentralterminal, LIC1 og LIC2 identifiserer linjekretser og GS identifiserer en gruppeselektor fra det tredje

delsystem. Når abonnent A løfter av telefonrøret, detekte-res denne handling i linjekretsen LIC1 hos abonnenten, og en linjehåndterer LIRl gripes. Linjehåndtereren ber om en

ledig samtalehåndterer, i dette tilfelle CR1, som bekrefter forespørselen, og lagrer informasjon vedrørende blant annet identiteten til linjehåndtereren og de multiple tilstander, GS-INLET-1, hos abonnent A i gruppeselektoren, GS. Ved

fullføring av en analyse av det nummer som abonnent A slo på sin telefon, velges en rute, som i dette tilfelle er ru-te 1, fordi den aktuelle samtale er en intern kobling, og samtalehåndtereren, CR1, ber om en ledig, faktisk sentralterminal, i dette tilfelle ETV1. Forespørselen bekreftes

ved lagring av identiteten til ETV1 i CR1. GS-INLET-1 sendes også til ETV1. Således fungerer ETV1 som en utgående sentralterminal. Når ETV1 gripes, vil den lete etter en ledig samtalehåndterer, referert til som CR2. I forhold til CR2, vil ETV1 nå opptre som en innkommende sentralterminal. B-abonnentens nummer blir sendt til CR2 fra ETV1, og CR2 leter etter en ledig linjehåndterer for abonnent B. I det foreliggende tilfelle blir linjehåndtereren LIR2 funnet. LIR2 kontrollerer om abonnent B er ledig eller ikke, og dersom dette er tilfelle, sender denne informasjon tilbake til CR2, sammen med den multiple tilstand GS-INLET-2 hos abonnent B i gruppeselektoren, GS. CR2 sender blant annet informasjonen GS-INLET-2 tilbake til ETV1, og når abonnent B løfter av telefonrøret, etableres forbindelsen gjennom gruppeselektoren, GS, på basis av den informasjon som er lagret i ETV1 vedrørende de multiple posisjoner GS-INLET-1 og GS-INLET-2 hos abonnentene A og B i gruppeselektoren. Samtalen kan nå begynne. Når én av de aktuelle parter legger tilbake telefonrøret, blir forbindelsen gjennom gruppeselektoren, GS, og den grepne linje og samtalehåndterer brutt, eventuelt etter en gitt tidsforsinkelse, og den faktiske sentralterminal indikerer at den nå er ledig. Det er tydelig at to separate forbindelser etableres, VRI for den grunnleggende forbindelseshalvdel og CR2 for den avsluttende forbindelseshalvdel.

Dette er forskjellig fra andre teknikker hvor det ikke er involvert noen sentralterminal i en intern kobling, men at nummeranalysen i stedet avslører at samtalen gjelder en intern kobling, hvormed en samtalehåndtere, som er felles for begge abonnenter, vist med stiplede linjer på figur 3 og referert til som CR, gripes. Gruppeselektoren, GS, mottar informasjon vedrørende abonnentenes multiple tilstander fra denne samtalehåndterer, CR.

Det vesentlige ved oppfinnelsen ligger i den manglende evne hos samtalehåndtereren, CR1 eller CR2, til å skjelne mellom interne og eksterne samtaler. Dette kan også komme til ut-trykk i forekomsten av en informasjonsbarriere, indikert ved den brutte linje 11 på figur 3. Bak denne informasjonsbarriere forefinnes programlogikk og tilknyttet data. Signalering gjennom barrieren 11, det vil si overføring av data over barrieren, blir utført på samme måte fra samtale-håndtererens CR1 eller CR2 synspunkt, uavhengig av den aktuelle samtaletype, det vil si uavhengig av om samtalen som skal håndteres, er en intern samtale, en ekstern samtale eller en konferansesamtale. Et ytterligere karakteriserende trekk ved oppfinnelsen er at gruppeselektoren, GS, blir ak-tivert uten at samtalehåndtereren har kjennskap til gruppeselektorens eksistens. Gruppeselektoren, GS, blir således styrt av programlogikken bak informasjonsbarrieren, 11, og, sett fra samtalehåndterernes CR1 og FCR2 synspunkt, er plassert bak denne barriere.

Måten forskjellige opptegnelser kobles sammen på i henhold til oppfinnelsen ved etablering av forskjellige forbindel-sestyper, vil i det følgende bli beskrevet mer detaljert under henvisning til figur 4. Figur 4 viser at en respektiv håndterer av abonnentslinje LIRl....LIRN, svarer til hver linjekrets LIC1....LICN. Abonnentlinjehåndtererne samvirker med en abonnentdatahåndterer, 12, i form av et abonnentre-gister inneholdende tabeller som er lagret i et program- og lagerområde 2A hos den lokale sentral. Den lokale sentral omfatter også en antall samtalehåndterere, CRl....CRn, som er lagret i program- og lagerområdene 5. Disse samtalehåndterere samvirker med en registerdatahåndterer, 13, som inn-befatter tabeller med telefonnumre og telefonnummerruter. Registerdatahåndtereren, 13, er også lagret i program- og lagerområdene, 5. Ved forespørsel fra en samtalehåndterer, foretas en analyse i registerdatahåndtereren, 13, av B-abonnentens nummer. Resultatet av denne analyse blir lagret i en rutehåndterer, 14, og en analysehåndterer, 15. Det er også fremskaffet en ruteselekterende krets, 16. Denne krets 16 har en funksjon som er illustrert med symboler ved svitsjen 17 som kan innta et antall forskjellige posisjoner, idet hver svarer til en respektiv rute RI, R2...Rx. Et antall programvareimplementerte, faktiske sentralterminaler, vist til i det følgende som håndterere av sentralterminal med referanse ETV1, ETV2...ETC60, blir lagret i lageret 3A. Disse håndtererne av sentralterminal tilhører rute RI. Et antall programvareimplementerte håndterere av sentralterminal ETI, ET2...ET60 er også anbrakt i et lagerområde i datalageret, 3A. På figur 4 er det også vist to maskinvareimplementerte digitale fjernterminaler, ETC1 og ETC2. Hver slik digital fjernterminal har vanligvis 30 kanaler, det vil si den er i stand til å sende 30 telefonsamtaler samtidig. Hver av disse kanaler samvirker med en tilsvarende respektiv håndterer av sentralterminal, ET. Håndtererne av sentralterminal ET1...ET30 tilhører den digitale maskinvareimplementerte fjernterminal, ETC1, mens håndtererne av sentralterminal ET31...ET60 tilhører den digitale maskinvareimplementerte fjernterminal ETC2. De to fjernterminaler fører til ruter VI og V2 via overføringsenheter (ikke vist), hvor VI antas å føre til en storby og V2 til et annet område eller lokalitet, for eksempel håndtererne av sentralterminal ETV1-ETV60 har ingen forbindelse med en maskinvareimplementert digital fjernterminal. Rektangelet, TIME-SLOT, er en dataopptegnelse i lageret 4A som symboliserer en etablert bane gjennom gruppeselektoren, GS. Den fysiske forbindelse med LIC1 og LIC2 er vist ved linjene 18 og 19, som således representerer den etablerte bane.

Etableringen av forbindelser og sammenkoblingen av dataopptegnelser i de forskjellige håndterere vil nå bli beskrevet i mer detalj for hver av de tre forbindelsestilfellene interne, utgående og innkommende koblinger.

Interne koblinger:

A-abonnenten ringer til B-abonnenten.

a) LIC1 detekterer at A-abonnenten har løftet av telefon-røret. Dette indikeres ved pilen al. b) Linjehåndtereren, LIRl, detekterer at A-abonnenten har løftet av røret på sin telefon. Linjehåndtereren ber deretter om en ledig samtalehåndterer, og finner samtalehåndtereren CR1. LIRl overfører informasjon LIC-POINT vedrørende det aktuelle linjekretsindivid (LIC1). Dette identifiseres ved pilen bl. LIC1 sender også informasjon (GS-INLET-1) vedrørende linjekrets-individinngangen i gruppeselektoren, som vist ved pilen a2, som for klarhets skyld trekkes sammenfallende med pilen al på figur 4. c) Samtalehåndtereren, CR1, bekrefter beslagleggingsfore-spørselen fra LIRl og oversender informasjon, CR-POINT, vedrørende det valgte samtalhåndtererindivid. Dette indikeres ved pilen cl. Samtalehåndtereren CR1 initierer deretter sending av en summetone til A-abonnenten. d) A-abonnenten sender nå B-abonnentens sifre til linjekretsen (eller til en kodemottaker, dersom en slik

mottaker er inkludert). Sifrene overføres ved hjelp av LIRl til samtalehåndtereren CR1, indikert ved pilen dl som er sammenfallende med pilen bl, og samtalehåndtereren beordrer en analyse av B-nummeret foretatt.

e) B-nummerets sifre blir analysert i registerdata-tabellene 13, siffer for siffer i samme rekkefølge som

de kommer inn. Analyseresultatet blir presentert i form av en ruteutvelgelse. Denne rute er rute RI i det foreliggende tilfelle. I tilfellet med en konven-sjonell telefonsentral, ville nummeranalysen indikere en intern samtale. Som et resultat ville samtalehåndtereren CR1 be abonnentregisteret 12 om identiteten til linjehåndtereren som er knyttet til B-nummeret. I-følge den foreliggende oppfinnelse leter samtalehåndtereren CR1 etter en ledig sentralterminalhåndterer for den gitte rute, det vil si rute RI i det foreliggende tilfelle, på akkurat samme måte som om

den aktuelle samtale var en utgående samtale, det vil si som om samtalen var en grunnleggende samtale. f) Samtalehåndtereren CR1 ber således om en ledig sentralterminalhåndterer. Dette indikeres ved pilen fl.

Samtidig som denne forespørsel blir sendt, blir det også sendt informasjon til håndtereren av sentralterminal ETV1 vedrørende identiteten til samtalehåndtereren, CR-POINT, og gruppeselektorinngangen, GS-INLET-1, hos linjekretsen LIC1. g) Med sin identitet bekrefter ETV1, referanse ET-POINT, indikert ved pilen gl. h) Samtalehåndtereren CR1 begynner å sende B-nummeret til den grepne sentralterminalhåndterer ETV1. Dette er vist med symboler ved pilen hl, som sammenfaller med pilen fl på tegningen. i) Håndtereren av sentralterminal ETV1 ber nå om en ny samtalehåndterer. Denne forespørsel er representert ved pilen il. Håndtereren av sentralterminal finner den ledige samtalehåndterer CR2. j) Denne nye samtalehåndterer CR2 bekrefter med sin identitet, CR-POINT-2, som sendes til ETV1. Dette er indikert ved pilen jl. k) Håndtereren av sentralterminal ETV1 begynner nå å sende B-nummeret til samtalehåndtereren CR2. Dette er representert ved pilen kl som sammenfaller med pilen il på tegningen. 1) Samtalehåndtereren CR2 sender B-nummeret til register-tabellene 13 for analyse, og finner ut at nummeret er et vanlig, internt B-nummer.

CR2 sender så B-nummeret til håndtereren av abonnent-

data 12. Dette er indikert ved pilen 11.

m) Håndtereren av abonnentdata 12 bekrefter med sin identitet, LIC-POINT, på linjehåndtereren LIR2 hos B-abonnenten. Denne bekreftelse er presentert ved pilen ml.

n) Samtalehåndtereren CR2 spør nå håndtereren av abonnentlinje LIR2 om den aktuelle linje er ledig eller ikke. Dette er indikert ved pilen ni.

o) LIR2 initierer ringing og sender en ringetone til B-abonnenten, dersom B-abonnenttelefonen er ledig, og bekrefter CR2s forespørsel ved å sende B-abonnentens inngang til gruppeselektoren, GS-INLET-2 til CR2. Denne bekreftelse blir indikert ved pilen ol.

p) B-abonnenten løfter av sitt telefonrør, indikert ved pilen pl, og LIRl informerer CR2 om at dette har funnet sted, indikert ved pilen p2.

q) CR2 sender nå informasjon GS-INLET-2 til ETV1, og informerer ETV1 om at B-abonnenten har løftet av røret. Denne informasjonsoverføring er representert ved pilen ql, som sammenfaller med pilen j1 på tegningen.

r) ETV1 beordrer nå etablering av banen i gruppeselektoren. Denne kommando er representert ved pilen ri.

s) LIRl og LIR2 venter nå begge på at telefonrøret skal

legges tilbake.

t) Enten A-abonnenten eller B-abonnenten legger tilbake

telefonrøret.

u) Dersom B-abonnenten er den første som legger tilbake telefonrøret, blir CR2 informert.

v) CR2 venter nå på at A-abonnenten skal legge tilbake sitt telefonrør, dersom det er påkrevd med dobbelt frigjøring eller nedkobling. Dersom det ikke er påkre-vet med dobbelt frigjøring, beordrer CR2 en samtale-abonnentfrigj øring.

w) CR2 sender et frigjøringssignal til både LIR2 og ETV1.

x) ETV1 sender et frigjøringssignal til CR1, og markerer seg som ledig, samtidig som den beordrer frakobling fra banen som ble etablert gjennom gruppeselektoren.

y) CR1 markerer seg som ledig, og sender et frigjørings-signal til LIRl.

z) LIRl markerer seg som ledig.

aa) Forbindelsen er nå avsluttet.

Det skal forstås, at selv om håndtereren av sentralterminal ETV1 mangler maskinvare, opptrer den overfor samtalehåndtereren CR1 i en utgående samtale som om den hadde maskinvare. Det skal også forstås, at selv om håndtereren av sentralterminal ETV1 mangler maskinvare, opptrer den overfor samtalehåndtereren CR2 for innkommende samtaler, som om håndtereren av sentralterminal ETV1 hadde mottatt en innkommende samtale fra en digital fjernterminal.

Ekstern kobling:

Dersom den aktuelle samtale er en utgående samtale, det vil si en grunnleggende samtale, blir trinnene a-e som tidligere nevnt utført, og i trinn f vil CR1 be om en ledig sentralterminalhåndterer tilhørende den rute som ble gitt ved analyseresultatet. Anta at samtale skal gå ut på rute VI, og at CR1 finner en ledig håndterer av sentralterminal, ETI. Denne forespørsel om ledig håndterer av sentralterminal er indikert på figur 4 ved den stiplede pilen f2, hvis fot således sitter i CR1, selv om dette ikke er vist av klarhetsgrunner. CR1 sender sin identitet CR-POINT og inn-gangen GS-INLET-1 fra LIC1 til ETI. I neste trinn g, bekrefter ETI med sin identitet ET-POINT, idet denne identitet er representert ved den stiplede pil g2. I neste trinn h, sender CR1 B-nummeret til ETI. En bane skal nå etableres gjennom gruppeselektoren, og kontakt etableres med samvir-kende håndterere av sentralterminal i mottakerstasjonen, B-nummersifrene skal sendes, og så videre. Alt dette er velkjent, og vil derfor ikke bli beskrevet i ytterligere detalj .

Avsluttende kobling:

Dersom den aktuelle samtale fremdeles er en ekstern samtale, men denne gang en innkommende samtale, det vil si en avsluttende kobling, vil håndtereren av sentralterminal ET svarende til kanalen som samtalen kommer inn på, be om en ledig samtalehåndterer CR, og trinnene j-o vil bli utført. Dette koblingsoppsett er også kjent for en fagmann på området, og vil derfor ikke blir beskrevet i ytterligere detalj .

Figur 5 illustrerer hvordan dataopptegnelsene i de forskjellige lagerområder i datalageret gjensidig er koblet sammen ved hjelp av pekere svarende til pilene al-ql på figur 4. Bruken av slike pekere er velkjent innen datateknik-ken, og innebærer en slags indirekte adresse. Pekeren omfatter adressen til det sted hvor informasjonen er lagret. Slik indirekte adressering kan utføres på mange forskjellige måter som en fagmann på området kjenner til, og vil derfor ikke bli ytterligere beskrevet i detalj, da slike

bruksformer ikke er del av oppfinnelsen. Ifølge oppfinnelsen er det det som pekeren peker på som er av interesse, og ikke bruken av en peker. Figur 5 illustrerer måten som de forskjellige håndterere samvirker på, for å oversende informasjon til ETV1 vedrørende tilstanden til linjekretsene i gruppeselektoren. ETV1 bruker deretter denne informasjon

til å etablere forbindelse gjennom gruppeselektoren. Gjensidig tilsvarende piler på figurene 4 og 5 identifiseres ved de samme referansetegn. Dataopptegnelsene SD-punkt og DI-punkt i henholdsvis LIRl og CR1, betegner tabellposisjo-nene i henholdsvis abonnentdatahåndtereren 12 og register-datatabellene 13. Dataopptegnelsen TIME-SLOT symboliserer den etablerte bane i gruppeselektoren, GS; på en måte som er velkjent for en fagmann. GS-INLET-1 fungerer som en peker og peker på en dataopptegnelse, hvor GS-INLET-2 er lagret .

På figur 6 er det vist en samtalehåndterer CH i en konven-sjonell telefonsentral. Håndtereren CH er felles for konferanseutstyret MJ og de tre abonnentene A, B og C, som alle deltar i samme telefonkonferanse. Én eller to av abonnentene kan være de lokale sentraleksterne, og hvilken som helst av abonnentene A, B og C skal være i stand til å be om såkalte flashtjenester, det vil si forespørselstjenester, forespørselresiprokering, i løpet av en pågående konferansesamtale. Hva skjer dersom A-abonnenten har initiert en konferanse, det vil si A-LIC er koblet til konferanseutstyret MJ, som på sin side er koblet til B- og C-abonnentene?

Dersom enten B eller C er den lokale sentraleksterne abonnent og ber om en flashtjeneste, vil det ikke oppstå noen problemer i deres respektive telefonsentraler. B- eller C-abonnentens lokale sentral er ikke klar over at respektive abonnenter deltar i en telefonkonferanse, men behandler hver forbindelse som en avsluttende kobling (det skal forstås at A er den ringende abonnent, hvilket er kjent for en fagmann på området), og situasjonen er problemfri. Den ge-nererte samtalehåndterer er ikke klar over at den er involvert i en konferanse.

På den annen side oppstår det en annen situasjon når A-abonnenten ber om en flashtjeneste. I dette tilfelle er det umulig å unngå en økning i antall forbindelsestilfeller, når forbindelseshåndtering blir sentralisert på denne måte. Det skal forstås at programvaren som er ment å styre opp-settingen av slike sentrale, felles samtalehåndterere, vil bli komplisert, dersom det er nødvendig å ta med i bereg-ningen alle de tenkelige forbindelsestilfeller som teore-tisk kan oppstå.

Ifølge oppfinnelsen er én løsning på problemet å koble konferanseutstyret MJ og dets maskinvaresentralterminal ETC til en håndterer av sentralterminal betegnet ETVMJ, analogt med henholdsvis standard håndterere av sentralterminal og de faktiske håndterere av sentralterminal. Således blir det benyttet samme fremgangsmåte som i tilfellet med en intern kobling. Dersom konferanseutstyret MJ nå er koblet til sin håndterer av sentralterminal ETCMJ, oppnås den følgende struktur: A-LI ET-(maskinvareimplementert sentralterminal)-MJ-(maskinvareimplementert sentralterminal)-ET LI-B, når B-abonnenten tilhører telefonsentralen.

Således blir konferanseutstyret MJ ifølge oppfinnelsen koblet til en standard digital fjernterminal. Signalering til konferanseutstyret MJ finner sted med en økning i signaler som oppstår ved sentralterminalen for maskinvare, ET.

Som vist på figur 7 ifølge oppfinnelsen, blir konferanseutstyret MJ nå koblet til en standard digital fjernterminal ETC. Konferanseutstyret MJ med sine kanaler kan anses for å vasre en digital rute med "crosstalk" mellom kanalene. Anta at de tre parter A, B og C deltar i en konferanse, kalt konferanse Kl. Hver part har en respektiv kanal i den digitale fjernterminal, og derfor også en respektiv sentralterminalhåndterer og samtalehåndterer, CR1, CR2, CR3; og en respektiv sentralterminalhåndterer ETMJ1, ETMJ2, ETMJ3. Abonnent A ønsker å lytte til tale på A-abonnentkanalen kun fra de kanaler som tilhører B og C, fordi A ikke har noe ønske om å høre på sin egen stemme. Dette gjelder også for hver av de to andre parter B og C. Dersom én av partene ønsker å bruke en flashtjeneste, blir en ny samtalehåndterer CRi satt opp i denne sammenheng. Denne flashtjeneste vil deretter forstås av samtalehåndtereren CRi å være en grunnleggende eller avsluttende kobling, det vil si en vanlig telefonsamtale. Tilstanden til abonnenten i gruppeselektoren (GS-INLET-n), identiteten til (CR-POINT) til den samtalehåndterer som håndtereren av sentralterminal er knyttet til og identiteten (ET-POINT) til den digitale fjernterminal som konferanseutstyret er koblet til, blir lagret i hver slik håndterer av sentralterminal på samme måte som i tilfellet med en intern kobling. Dessuten er det lagret informasjon vedrørende konferansens identitet K-POINT-n i hver håndterer av sentralterminal. På samme måte som på figur 4 tilkjennegir linjene 20, 21, 22, 23, 24, 25 på figur 7 den fysiske gjensidige forbindelse mellom linjekretsene hos abonnentene A, B og C gjennom gruppeselektoren, GS; mens pilene GS-INLET-X tilkjennegir pekere til de multiple tilstander GS-INLET hos abonnentene A, B og C i gruppeselektoren. Disse multiple tilstander blir symbolisert ved rektanglene GS-INLET/TIME-SLOT.

Den fordel som oppnås ved innføring av slike ytterligere

tilkommende sentralterminal- og samtalehåndterere er således at samtalehåndtererne kun trenger å håndtere grunnleggende og avsluttende koblinger, og behøver ikke å holde øye med om partene ber om en flashtjeneste eller ikke.

I stedet for å overføre de multiple tilstander GS-INLET-1, GS-INLET-2 i linjekretsene LIRl, LIR2 hos de respektive

ringende og oppringte abonnenter i gruppeselektoren til en håndterer av sentralterminal ETV1 eller ETVMJ-1, er det i-følge oppfinnelsen mulig å overføre til en sentralterminalhåndterer referanser til linjehåndtererne LIRl og LIR2 hos respektive abonnenter, idet disse referanser indirekte er i stand til å peke ut den samme informasjon vedrørende posi-sjonen til den aktuelle linjekrets i gruppeselektoren. LIR-1 inneholder tross alt informasjonen GS-INLET-1, og LIR-2 innholder informasjonen GS-INLET-2. I dette tilfelle er

samtalehåndteringen den samme som ble beskrevet tidligere, den eneste forskjell på figur 5 er at teksten GS-INLET-1 skal erstattes med LIR-1, og at teksten GS-INLET-2 skal erstattes med LIR-2 i samtalehåndtererne CR-1 og CR-2 og i håndtereren av sentralterminal ETV-1.

Som et alternativ til å overføre GS-INLET til ETV, kan tabeller i gruppeselektoren, GS, omtale forholdet mellom linjehåndtererne LIR og tilstanden GS-INLET i gruppeselektoren .

Claims (11)

1. Digital lokal telefonsentral som styres med lagret program, hvilken sentral omfatter: • et første delsystem (2), som med et antall linjekretser (LIC1...LICN), som innkommende abonnentlinjer (LII...LIN) er koblet til, og omfattende programlogikk for overvåkning og styring av de tilkoblede linjekretser, • et andre delsystem (3) med et antall sentralterminaler (ETC1-ETC2) som eksterne linjer (VI, V2...) tilhørende andre lokale telefonsentraler er koblet til, • et tredje delsystem (4) som omfatter en svitsjeanordning (GS) som fungerer delvis for fysisk å koble sammen to linjer fra det første delsystem, såkalt intern kobling, delvis for fysisk å koble en linje (VI) i det andre delsystem til en linje (for eksempel LII) i det første delsystem, såkalt terminerende kobling, og delvis for fysisk å koble en linje fra det første delsystem (for eksempel LI2) til en linje (for eksempel V2) fra det andre delsystem, såkalt originerende kobling, • et fjerde delsystem (5) som omfatter programlogikk for å koordinere datamaskinstyring av de tre delsystemer (2, 3 og 4) ved gjensidig sammenkobling av dataopptegnelser (data records), karakterisert ved at: a) I tilfellet med en grunnleggende kobling blir en datapost (LIRl) i det første delsystem tilsvarende linjekretsen (LIC1) koblet til dataposten (ETI) hos en utkommende sentralterminal (CT2) i det andre delsystem via en koordinerende dataopptegnelse (CRI) av en første type i det fjerde delsystemet, b) I tilfellet med en avsluttende kobling, blir en datapost (ET31) hos en innkommende sentralterminal (ETC1) i det andre delsystemet koblet til dataposten (LIRl) hos en utkommende linjekrets i det første delsystemet via en koordinerende databetegnelse (CRI) av den første typen i det fjerde delsystemet, c) I tilfellet med en intern kobling, blir dataposten (LIRl, LIR2) i de to linjekretsene (LIC1, LIC2) gjensidig koblet sammen av en datapost (ETB1), som er inkludert i det andre delsystemet, og som kobler sammen to koordinerende dataposter (CRI, CR2), som er av en første type og som er inkludert i det fjerde systemet, og som hver er koblet til en respektiv linjekrets, og ved at: d) sentralterminalen (E) i det andre delsystemet gir ordre om å etablere en vei gjennom svitsjeanordningen (GS) i det tredje delsystemet på basis av informasjonen vedrø-rende de respektive forbindelsespunkter (GS-inlet-1, GS-inlet-2), som er laget i de respektive sentralterminale-ne (ETI, ET31, ETV1).

2. Digital, lokal telefonsentral som angitt i krav 1, karakterisert ved at en datapost av den første typen (CRI) initierer analyser av et tastet nummer for å finne en rute som leder til den terminerende forbindelse til nevnte anrop, der nevnte rute er en virtuell saiti-bandslinje omformet av nevnte sentralterminalmiddel (ETV1-ETV-60) i tilfellet med et internt sentralanrop, og der nevnte rute er utformet av en maskinvareimplementert digital sambandsterminal (ETC1, ETC2) i tilfellet med et utgående eller innkommende anrop.

3. Digital, lokal telefonsentral i henhold til krav 2, karakterisert ved en datapost av den andre typen (CR2) behandler et innkommende anrop som en terminerende forbindelse, og søker å finne en terminerende forbindelse som leder fra en sentralterminal (ETC1, ETC2), der den innkommende samtale mottas gjennom svitsjeanordningen (GS) til linjekretsen (LIC1) til den anropte abonnent.

4. Digital, lokal telefonsentral som angitt i krav 3, karakterisert ved at alle anropsposter (CRI) av første type og alle samtaleposter (CR2) av andre type mangler kunnskap om svitsjeanordningen (GS), svitsjeanordningen manøvreres av én av de programvareimplementerte sentralterminaler.

5. Digital, lokal telefonsentral som angitt i krav 4, karakterisert ved at: • de programvareimplementerte sentralterminaler (ET1...ET60, ETV1-ETV60) er ordnet i grupper, • de programvareimplementerte setraltemrinaler i en første gruppe hører til en vanlig fysisk sentralterminal (ETC1), som er koblet til en ekstern linje (VI), som tilsvarer en gitt rute (RI), • de programvareimplementerte sentralterminaler i en andre gruppe mangler forbindelse med fysiske sentralterminaler og er reservert for interne anrop.

6. Digital, lokal telefonsentral som angitt i krav 5, karakterisert ved at: • konferanseutstyr (MJ) er koblet til en digital sambandsterminal (ETC), og til en ytterligere gruppe programvareimplementerte sentralterminaler (ETVMJ1...ETVMJX) be-nevnt konferansehåndterere, som hører til den digitale sambandsterminalen (ETC), • de programvareimplementerte sentralterminaler er tilpas-set konferanseanrop som inneholder informasjon (k/POINT/n) vedrørende identiteten til en individuell konferanse.

7. Digital, lokal telefonsentral som angitt i krav 6, karakterisert ved at en flashtjeneste (flash service) forespurt av én av partene i konferansesam-talen tas hensyn til av nevnte programvare i nevnte anrops-håndterer (CR) på samme måte som om parten var involvert i en normal origirierende forbindelse.

8. Digital, lokal telefonsentral som angitt i krav 5 eller 6, karakterisert ved at hver programvareimplementerte sentralterminal inneholder et antall dataposter i en første minnegruppe (5) i en sentralprosessor (10A), hver datapost inneholder en referanse (CR-POINT-1) til en koblet anropspost (CRI) av den første type og en referanse til den multiple tilstanden (G-INLET-1) i linjekretsen (LIRl) til den anropende abonnenten i svitsjeanordningen.

9. Digital, lokal telefonsentral som angitt i krav 8, karakterisert ved at hver programvareimplementerte sentralterminal inneholder en referanse (CR-POINT-2) til en koblet anropspost (CR2) av den andre type, og en referanse til den multiple tilstand (GS-INLET-2) i linjekretsen (LIR2) til den anropte abonnent i svitsjeanordningen (GS).

10. Digital, lokal telefonsentral som angitt i krav 8, karakterisert ved at hver datapost inneholder en referanse (CR-POINT-1) til en koblet anropspost (CRI) av den første type, og en referanse til linjekretsen (LIRl) til den anropende abonnent.

11. Digital, lokal telefonsentral som angitt i krav 9, karakterisert ved at hver datapost inneholder en referanse (CR-POINT-2) til en koblet anropspost (CR2) av den første type, og en referanse til linjekretsen (LIR2) til den anropte abonnent.