NO307292B1 - Fremgangsmåte ved forankring av en flytende plattform - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en fremgangsmåte for forankring av en flytende plattform, som angitt i krav l's innledning.

De konvensjonelle metoder som benyttes for fortøyning av flytende offshore-bore- og produksjonsplattformer, særlig på dypt vann, innbefatter bruk av kjettinger og tykke vaiere. Dette betyr at plattformen må ha tilsvarende lagerplass samt kraftig løfteutstyr for håndtering av kjettingene og vaierne. Det trengs vanligvis minst åtte fortøyningskabler, og to hovedvinsjer for hver fortøyningskabel. Typiske eksempler på kjente systemer finnes i FR PS 2 208 373, US PS 3 985 093, 3 967 572 og 4 722 293.

Det her nevnte regnes for å være de optimale kjente systemer, men har allikevel visse ulemper som trer klart frem ved bruk i forbindelse med produksjonsplattformer.

Så snart en produksjonsplattform er brakt på plass, regner man med at den ikke skal flyttes igjen i løpet av de neste 10 til 15 år. Dette betyr at frakteutstyret ombord ofte ikke benyttes mer enn den ene gangen, og det dreier seg derfor om en dårlig utnyttelse av kostbart utstyr. Hertil kommer naturligvis også tap av lastekapasitet, dekksplass, plass for oppbygg, etc.

De konvensjonelle systemer er slik at kjettinger, vaiere og ankre er stuvet eller lagret ombord på plattformen og ankre og kabler legges ved at ankeret, tilknyttet sin kjetting, overføres til en sleper, ved hjelp av en ankerfanger som er tilknyttet sleperens trosse. Deretter beveger sleperen seg vekk fra plattformen, frem til det bestemte ankerleggested, idet sleperen herunder drar med seg kjettingen som kommer fra vinsjen fra plattformen.

Etter at en bestemt kjettinglengde er utgitt og kjettingen, dersom systemet ikke er av den kontinuerlige type, er tilknyttet en stålvaier (på plattformen) fortsetter ut- sleppet, idet man nå avgir vaier fra vinsjen. Når man har nådd frem til over ankerstedet, senkes ankeret. Det kreves en sterk sleper som kan bevege seg med bæring av ankeret og under en belastning som den nedhengende vaier og kjetting utøver.

En meget stor ulempe ved dette system er at produksjonsplattformer er oppankret ved hjelp av vaierkabler, som vil være mer utsatt for slitasje, utmatting og korrosjon enn kjettingkabler. Særlig gjelder dette de områder hvor kabelen går gjennom klyss og gjennom skvalpesonen, hvor bølger og salt sjøluft virker mest ødeleggende. Det er derfor behov for utstrakt vedlikehold og det er ofte nødvendig å foreta utbyttinger av kabler.

For boreplattformer vil slike vanskeligheter ikke være så alvorlige, fordi slike plattformer jo ofte forflyttes og kablene derfor vil forskyves, dvs. utsettes for slitasje på ulike steder, selv om det dreier seg om en oppankring i like dype farvann.

Praksis har vist at de ideelle minimumskrav for å holde en produksjonsplattform på plass består av, regnet fra sjøbunnen og oppover, et anker, en første kjettinglengde, en mellom-lengde av vaier, en andre kjettinglengde, et klyss, en vinsj og en kasse for den andre kjettinglengde. Fordelen med dette system er at plattformen holdes fortøyd ved hjelp av en kjetting istedenfor av en vaier som i det konvensjonelle system, slik at man reduserer korrosjon- og metallutmattings-problemer.

For å kunne benytte et slikt system må man imidlertid løse problemet med legging av ankeret. Man kan ikke benytte de konvensjonelle metoder, og hittil kjente forslag har vist seg å være meget dyre og kompliserte.

Hensikten med oppfinnelsen er å tilveiebringe en fremgangsmåte hvor det benyttes et leggefartøy med det nødvendige utstyr, som angitt i krav 1, hvorved man sparer plass og vekt på plattformen.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere under henvisning til tegningene, hvor: Fig. 1 viser et grunnriss av det generelle dekksarrangement ombord i et ankerleggefartøy,

fig. 2 viser et oppriss av fartøyets akterskip,

fig. 3 viser en fortøyningskabel hvis midtre del består av en vaier med en løkke i hver ende for tilknytning til de to kjettinglengder hhv. standby-bøyen,

fig. 4 viser et delvis gjennomskåret oppriss av en vinsjtrommel for fortøyningsvaieren,

fig. 5 viser et akterriss av ankerleggefartøyet i arbeide, fig. 6A-6H, 7 til 12, viser ulike ankerleggefaser,

fig. 13A-13H viser ulike plattformfortøyningsfaser,

fig. 14A og 14B viser hhv. front- og sideriss av en kaste-innretning som benyttes i plattformfortøyningssystemet,

fig. 15 viser et riss av et nytt kabel-fiskeverktøy som benyttes i plattformfortøyningssystemet,

fig. 16 viser et snitt gjennom verktøyet i fig. 15,

fig. 17 viser et utsnitt av en plattform med montert fiskeverktøy, og

fig. 18A-18D viser ulike bruksfaser av fiskeverktøyet.

Oppfinnelsen innbefatter bruk av et spesielt konstruert ankerleggefartøy beregnet for bruk ved fortøyning av flytende produksjons- eller boreplattformer, hvilket fartøy skal kunne føre med seg alt det utstyr som ellers vanligvis er stuvet ombord på slike plattformer. Fartøyet er utstyrt slik at ankre, kjettinger og vaiere kan legges på forhånd og kablene kan strekkprøves, før vaierne festes til plattformkjetting-ene etter at plattformene er brakt på plass, dvs. i ønsket posi sj on.

Fig. 1 viser et generelt dekksarrangement for et slikt leggefartøy. Fartøyet er som sådant betegnet med 1 og en del ankre er betegnet med 2. Disse ligger i egnede brønner 3. Videre er det ombord i fartøyet plassert en vinsj 4 for en kjetting 5, samt to nyutviklede tromler 6 for vaiere 7. Vinsjmotorer er betegnet med 9, og det mellomliggende drivverk er betegnet med 8. Kjettingene 5 er stuvet i kasser 10 som er anordnet under dekk. Kjettingene kan, eventuelt med drivpåvirkning, gå gjennom klyss 11, til vinsjen 4 eller tilbake til kassene 10. Vaierne 7 er viklet på lagertromler 12. Disse er montert på et fundament 13. Videre forefinnes det nødvendig drevet utstyr samt bremser og klyss (ikke vist i fig. 1) for utgiving av vaier 7 fra tromlene 6 under leggingen, samt for oppvikling eller påvikling når for-tøyningstau tas inn eller byttes.

Tromlene 6 og lagertromlene 12 har stor kapasitet, til-strekkelig til på en praktisk og økonomisk måte å muliggjøre legg av lange lengder, som kan økes ytterligere ved å skjøte sammen lange lengder.

Hovedbøyer 14 ligger på egne plasser 15, mens mindre og lettere bøyer, ankre og ankervekter kan ligge på dekk, i krybber eller på spesielle fundamenter. For å gjøre det lettere å håndtere slikt utstyr på dekk, kan det forefinnes en mobil leggekran.

Av fig. 2 går det frem at et rammeverk 16 bærer en bjelke 17 hvor skiver og løperigg er montert.

En plattform 18 akterut kan bevege seg på skinner 20. Den er drivbar slik at den kan stilles i en hvilken som helst stilling langs fartøyets akterende, for fastgjøring eller løsgjøring av vaier og kjettinger, og plattformen kan også bære kiler for kjettinger og vaiere til hjelp under arbeidene.

Det som er vist og beskrevet i forbindelse med fig 1 og 2, utgjør en versjon av oppfinnelsen, montert på dekket til et lekterlignende fartøy, fordi bredden muliggjør det viste arrangement, som gjør arbeidet lettere, men i prinsippet kan man benytte også andre fartøystyper.

Hovedfordelen med den viste beskrevne løsning er at den eksisterende lekter eller et flåtelignende fartøy kan benyttes, idet det bare kreves noen få modifikasjoner. Kostnadene for de nødvendige endringer, herunder også kostnadene i forbindelse med vinsjen og annet utstyr, vil være mindre enn for tilsvarende anlegg ombord i en halvt neddykkbar produksjonsplattform, særlig under hensyntagen til at det nye system betyr at man ombord i plattformen ikke trenger åtte vaiervinsjer og lagertromler.

I tillegg til den mulighet som ligger i at man kan fortøye flere like plattformer med samme fartøy, har man også flere andre fordeler: a) man kan arbeide kontinuerlig uten å måtte gå tilbake til basen for bunkring,

b) man kan utføre strekkprøver på lagte kabler,

c) man kan inspisere og/eller bytte ut forankringskabler,

d) det kan benyttes bærere og bøyer for kablene,

e) man kan benytte vanlige slepefartøy,

f) selve fartøyet kan benyttes for slep og forsyning.

I fig. 3 er vaieren som ligger midt i en fortøyningskabel

forsynt med en løkke 21 og 22 i den respektive ende, for fastgjøring av de to kjettinglengder eller for kobling til en standby-bøye. Nærmere detaljer vedrørende dette vil bli gitt nedenfor i forbindelse med en omtale av ankerleggesystemet.

Etter at vaieren 7 er lagt, den har før leggingen vært oppviklet på en vinsj trommel, skal løkken 22 ligge på fartøyets aktre arbeidsplattform, for senere sammenkobling. Plasseringen av en slik løkke 22 kan imidlertid ikke utføres ved hjelp av en forlengelse (eksempelvis en smekrere vaier), fordi dette vil føre til vanskeligheter på tromlen hvor det hele er viklet opp, slik at man altså vil kunne få ujevn vikling og hva som verre er, også skader som skyldes klemming og snoing, noe som er ganske fatalt for en vaier.

Som vist i fig. 4 er det utviklet en ny vinsjtrommel delt i to deler, nemlig et hjelpeavsnitt A og et hovedavsnitt B, ved hjelp av en flens 23. Flensen har et spor 24 for overføring av vaieren 7 fra det ene avsnittet til det andre. Hjelpeavsnittet har plass til en mindre mengde vaier og har et nav med mindre diameter enn i hovedavsnittet B. Forskjellen i navdiameter skyldes behovet for stuving av forlengelsesvaieren 25 (som er smekrere), idet forlengelsesvaieren vikles på avsnittet A, slik at man får således samme diameter i de enkelte avsnitt, med tilhørende reduksjon av faren for snoing.

Etter leggingen skiftes således vaieren fra hovedavsnittet B til hjelpeavsnittet A, hvor det gjøres fast til forlengelsesvaieren 25 (ved hjelp av en trippelledd 26 og annet konven-sjonelt utstyr, utenfor hovedavsnittet B). Forlengelsesvaieren brukes for å føre løkken 22 til plattformen. Lagertromlene 12 har tilsvarende utforming.

I et ankerleggesystem hvor det foretas legging på forhånd, må standby-bøyer benyttes. Hensikten med disse er å holde en ende av forankringskabelen i overflaten, eller holde enden til en vaier som går til en slik kabelende, slik at enden er tilgjengelig når plattformen som skal forankres, kommer frem til stedet.

Legging av forankringsmidlene for slike bøyer utføres på samme måte som beskrevet nedenfor i forbindelse med ankrene.

Ankrene legges i par slik at de ligger (omtrentlig) diametralt overfor hverandre. Derved muliggjøres utførelse av strekkprøver, noe som vil bli nærmere omtalt nedenfor.

Leggingen av ankrene er vist i fig. 5 til 12. Som vist i fig. 5 bringes et anker 2 først ut av sin brønn. Ankeret er festet til enden av en kjetting 5 og bringes frem foran kjettingvinsjen 4 ved hjelp av et løfteutstyr 27. Ankerets 2 vekt overføres til kjettingen 5 og løfteutstyret 27 frigjøres (fig. 6A). Låringen av kjettingen 5 begynner (fig. 6B). Den kjettinglengde som gis ut måles ikke bare ved hjelp av instrumenter, men observeres også visuelt, idet man ser når et spesielt trippelledd 28 (fig. 6C) kommer til kanten av fastgjøringsplattformen 18 (fig. 5). Nå festes vaierens 7 løkke 21 til kjettingen.

Vaieren 7 knyttes til og det gis ut mer kjetting 29 (fig. 6D) slik at vekten av kjettingen 5 overføres til vaieren 7. Ved hjelp av vaiertromlen hives så det hele opp til i høyde med plattformen 18, slik at man kan koble kjettingavsnittet 29 løs fra kjettingen 5. Nå kan man gi ut vaieren 7 med full styring av kabelen (kjetting og vaier) helt til ankeret legger seg på sjøbunnen (fig. 6E). Under dette sørger man for at leggefartøyet 1 ligger i riktig posisjon over det ønskede oppankringspunkt. Fartøyet 1 beveger seg så (fig. 6F) mot den planlagte posisjon for plattformen som skal fortøyes. Under dette gir man ut og legger således kjetting 5 og vaier 7 på sjøbunnen, helt til et andre trippelledd 26 (fig. 6G-6H) kommer i høyde med den lille akterplattform 18, hvor en standby-bøye kan tilknyttes.

Tilknyttingen til bøyen kan skje på to måter: eksempelvis som vist i fig. 7, hvor vaieren 7 festes direkte til en kabel 30 som henger i bøyen 31, det dreier seg her om en høykapasitet- bøye som på forhånd er lagt i leggestrekket, eller som vist i fig. 8, hvor all vaier 7 legges ned på sjøbunnen og festes til en bøye 32, som er en samlebøye, ved hjelp av smekrere og derfor lettere hengeliner 33.

I det andre alternativ kan samtlige hengeliner 33, for ankrene på én side av plattformen, festes til én og samme bøye 32. Bøyene er lagt på forhånd i fortøyningsstrekket. Bøyene kan også benyttes som markører når plattformen bringes på plass. Fastgjøringen 34 mellom to bøyer 32 skjer etter at leggearbeidet er ferdig, slik at strekkprøver ikke påvirkes, og fastgjøringen fjernes etter at plattformen er fortøyd på det ønskede sted.

Etter at vaieren er lagt vil fartøyet befinne seg i en viss avstand fra standby-bøyen, slik det er vist i fig. 9.

Bøyen 31 bringes nær leggefartøyet 1 idet vaieren 35 trekkes inn ved hjelp av et hjelpespill. Bøyen fortøyes til fartøyet 1 og hjelpevinsjene kobles ut. Ved hjelp av en hjelpevinsj eller løfteutstyret 27 (fig. 10) bringes trippelleddet 36 i et kjettingavsnitt 37 i hengekabelen opp til i høyde med arbeidsplattformen 18, idet kjettingavsnittet kobles til vinsjen 4, slik at man kan bringe platen 38 som er lagt inn i hengekabelen 30, opp til i høyde med arbeidsplattformen 18 og koble den sammen med trippelleddet 26 i vaieren 7 (fig. 11). Prosedyren er den samme om man benytter en hengelinje (med hovedkabelen lagt på sjøbunnen) i forbindelse med bøye-fortøyningen.

Etter at koblingen til bøyen er foretatt, foretar man en overføring av vekt og kobling slik at vaieren 7 vil henge i bøyen 31, med kjettingavsnittet 37 festet til bøyen. Avslutningen av leggingen er vist i fig. 12.

Etter at hvert par motliggende kabler er lagt, utføres fortøyningsprøven. Dette skjer ved at man ved hjelp a-v leggefartøyets vinsjer trekker den ene kabel mot den andre, med en bestemt kraft. Prøven gjennomføres ved at den første kabel i paret fortøyes direkte til standby-bøyen, mens den andre kabelen legges. Når den andre kabel er lagt, fastgjøres dens ende til en vaier med samme diameter og lengde (andre trommel) og operasjonen går så videre som beskrevet. Denne andre vaier legges mot den første vaiers standby-bøye. Så snart den er nådd, festes den første vaier til vinsjens kjettingavsnitt og bøyen frigjøres.

Fartøyet går nå tilbake og tar opp vaieren og legger kjettingen, helt til det kommer til et på forhånd bestemt sted. Kjettingen låses og det utføres en første strekkprøve med vaiervinsjen på den andre vaier. Bremsen settes på vinsj tromlen og den andre vaier trekkes med den første vaiervinsj, helt til den bestemt kraft er nådd. Denne tilstand holdes for den tid som prøven krever.

For å avslutte prøven løsnes trekket i vaierne, først ved at kjettingen slakkes (for å redusere trekk-kraften) og deretter ved å slakke vaieren. Neste trinn begynner ved at man plukker opp kjettingen samtidig som vaieren igjen legges, frem til enden av den første vaier. Kjettingen kobles løs og vaieren festes direkte til bøyen (eller ved hjelp av en hengeline). Etterpå begynner opplukkingen av hjelpevaieren med fartøyet helt til man kommer til enden av den andre vaier, som så knyttes til standby-bøyen.

Plattform-fortøyningsprosedyren er vist i fig. 13A-13H. Først plukker leggefartøyet opp den kabel som skal håndteres. Dette skjer ved standby-bøyen (fig. 13A), under utnyttelse av kjettingvinsjen. Hjelpevaieren festes til kabelen (fig. 13B). Fartøyet beveger seg mot plattformen under utlegging av en hjelpevaier (fig. 13C). Nær plattformen tas enden til den andre kjettinglengden opp og fastgjøres til leggefartøyets kjetting. De to kjettingene sammenkobles med et trippelledd 39 (fig. 13D). Etter endefastgjøringen kastes den kjetting lengde som er tilgjengelig ved plattformen, samtidig som fartøyet begynner å plukke opp den lagte hjelpevaier, helt til denne møter vaieren ved arbeidsplattformen 18, hvoretter trommelen låses (fig. 13E og 13F).

Er kjettinglengden meget liten, må mer trekk utøves på hjelpevaieren for å komme til møtepunktet.

Når det gjelder fig. 13G, så er det der vist trippelledd 39 og 26 for hhv. kjetting og vaier. Disse ligger mer eller mindre i samme høydenivå og er koblet sammen ved hjelp av en kort kjettinglengde 40, som er tilordnet en leggeinnretning 41 som holdes av et løfteutstyr. Det foretas en firing av den fastgjorte vaier helt til man får den tilstand som er vist i fig. 13H. For å muliggjøre dette blir kjettingvekten og vaiervekten overført til leggeinnretningen 41. Trippelleddene 39 og 26 kobles løs fra fartøyets kjettingdel og fra hjelpevaieren. Kabelen senkes helt til tilstanden i fig. 13H er nådd. Nå frikobles leggeinnretningen 41 og tas opp igjen.

Under nedsenkningen hindrer leggeinnretningen slipp og/eller fall av vaieren, noe som, som følge av vekten, ville kunne bety et alvorlig rykk som ville kunne skade plattformen og vinsjen. Tidligere kjent utstyr har intet låsearrangement som hindrer slipp av den holdte kabel, og det er derfor ny-utviklet en leggeinnretning.

Fig. 14A og 14B viser detaljer ved den nye leggeinnretning 41, som er omtalt brukt i forbindelse med fig. 13G. Inn-retningen innbefatter en lagerbasis 42 og en kjettingskive 43 som er opplagret ved hjelp av en tapp 44 i basisen. I sideflensene til kjettingskiven 43 er det spor 45, som virker som styringer for brytbare tau 46 (to stykker). Disse tauene festes på følgende måte: i den ende enden til et felles øye 47, i midten lagt over en styring 48 som er montert på tappen 44, og i den andre enden festet til individuelle strekk-fisker, slik at kjettingledd kan bindes til kjettingskiven 43 i ulike vinkler, som vist. Når således kabelen senkes ned til punktet i hengelinjen, vil kjettingen som ligger rundt kjettingskiven 43, få en tendens til å spre seg, idet øvre del av hengelinjen vil bevege seg oppover. De brytbare rep er dimensjonert slik at de vil holde kjettingen, men ikke vil kunne motstå kabelvekten når holdte kjettingledd begynner å bevege seg vekk fra kjettingskiven. Så snart siste tau er brutt, vil kabelen i praksis ha nådd det ønskede punkt i hengelinjen og en eventuell etterfølgende glidning eller glipping i den nye leggeinnretning 41 vil ikke kunne gi noen skader på plattformen eller vinsjen.

Når en del av en fortøyningskabel skal sjekkes eller byttes ut, må ankeret løsnes. Dette skjer ved hjelp av en ankerfanger. Deretter kan den ønskede kabellengde trekkes inn fra plattformen. Slikt arbeide krever en kraftig slepebåt, særlig for legging av kabelen etterpå, og ulempene er betydelige, særlig dersom kabler må byttes.

Når kablene er lagt på forhånd under utnyttelse av det nye systemet ifølge oppfinnelse, kan dette arbeidet skje på enklere måte med det nye utstyr, idet man kan trekke opp en kabel til det punkt hvor plattformkjettingen er forbundet med vaieren (kabelens midtre del), under utnyttelse av en ny kabelfanger 49. Denne er vist i fig. 15 og 16. Kabelen kobles løs på dette sted, og kjettingen tas opp og hives opp til plattformen, mens den på forhånd lagte del tas opp med leggefartøyet. Ethvert bytte av kabeldeler, herunder også plattformkjettingen (den andre del) kan utføres suksessivt, med kjettingen stuvet om bord på leggefartøyet.

Kabelfangeren 49 består av en kjettingskive 50 som er plassert på en tapp 51 i huset 52. I den øvre del er det et festeøye 53. I den øvre del er det utformet en omvendt renne som glir over kjettingen. Rennen har et utvidet fremre parti 54 som virker som styring, og et mer dysepreget bakre parti 55, hvorigjennom bare ett kjettingledd kan gå av gangen.

Som vist i fig. 17 er en slik kabelfanger 49 koblet inn på plattformkjettingen (den andre del), under fendere (56) i høyde med plattformflottørene, og den er festet i plattformen ved hjelp av en hengevaier 57.

Ved bruk blir hengevaieren 57 levert (ved hjelp av en kran) til leggefartøyet, som ligger nært inntil plattformen. Der festes hengevaieren til vaieren på hovedtromlen på fartøyets vinsj, og det hele låres ned til møtepunktet. Når fangeren 49 låres, forflyttes leggefartøyet langs retningen til kabelen, for derved å holde vaieren mer eller mindre vertikalt over fangeren 49. Når dysedelen 55 kommer til det første trippelledd 39 (fig. 18A), vil fangeren være klar for heving. Fartøyet fortsetter å bevege seg i sin forutbestemte, retning og når en posisjon hvor fangeren kan trekkes, mot den nederste siden til hengelinjen (fig. 18B). Rennen vil da løfte seg og kjettingen vil legge seg rundt kjettingskiven 50 under hivingen av kabelen (fig. 18C).

På overflaten fastgjøres trippelleddet 39 til kjettingen (eller forlengelsen) ombord i leggefartøyet, og kabelvekten overføres til fartøyet. Fangeren 49 festes direkte til løfteutstyret eller et annet holdemiddel. Fangerens vaier kobles løs og tilknyttes trippelleddet 26, hvor kjettingdelen 40 møter den på forhånd lagte vaier (fig. 18C). Kjettingdelen 40 løsnes og overføres til fartøyet. For å feste den på forhånd lagte kabel til plattformen, føres kjettingen sammen med fangeren til plattformen. Fartøyet plukker opp den lagte vaier og går nærmere plattformen, fastgjør og overfører den på forhånd lagte vaierende som skal gjenvinnes, til forlengelsesvaieren fra 2. hovedtrommel (som er tom), for derved å starte gjenvinningsarbeidet. Alt som deretter skjer er en gjentakelse av det som er beskrevet, herunder senking av den kabel som allerede er fastgjort i plattformen, ned til i høyde med hengelinjen, ved slutten av arbeidet.

Claims (5)

1. Fremgangsmåte ved forankring av en flytende plattform på et fastlagt oppankringssted, med samtlige forankringskabler lagt på forhånd ved hjelp av et ankerleggefartøy (1), hvilket ankerleggefartøy innbefatter en arbeidsplattform (18), brønner (3) for ankeret (2) som skal legges, kjettinglengder (5,29), vinsjer (6) for vaier (7), en kjettingvinsj (4), tromler (12) for lagring av vaier (7) i oppspolt tilstand, bøyer (14,31,32) og løfteutstyr (27), hvilke bøyer er ment til ved vannflaten å ta enden av en lagt forankringskabel, eller en hengekabel (30) fastgjort til enden av en slik forankringskabel, helt til plattformen er kommet frem til sitt oppankringssted,karakterisert vedat den innbefatter de følgende arbeidstrinn: forflytting av et anker (2), som befinner seg i sin brønn og allerede er fastgjort til enden av en første kjettinglengde (5), til en stilling foran kjettingvinsjen (4) ved hjelp av løfteutstyret (27), overføring av ankervekten til kjettingvinsjen (4) via den nevnte første kjettinglengde (5), frigjøring av kjettinglengden fra løfteutstyret (27), start av legging av den første kjettinglengde, idet lengden av første kjettinglengde som skal legges fastslås ved å detektere ankomsten til arbeidsplattformens nivå av et første trippelledd (28), som er fastgjort til den nevnte kjettinglengde (5) og hvortil en løkke (21) i en vaier (7) festes, etter slik festing og med vaiertrommelen (6) bremset, legging av en ytterligere kjettinglengde (29) for det formål å overføre kjettingvekten til vaieren (7), heising av festet ved hjelp av vaiertrommelen (6) til i nivå med arbeidsplattformen (18) for derved å kunne frigjøre den ytterligere kjettinglengde (29), legging av kabelen, med samtidig kontroll av den totale kabellengde (kjetting og vaier) som allerede er lagt, helt til ankeret (2) når havbunnen, idet leggefartøyet (1) plasseres over det avtalte punkt hvor ankeret (2) skal ligge; bevegelse av leggefartøyet mot plattformens tiltenkte plassering, idet kjetting og vaiergis ut og legges på havbunnen helt til et tilordnet trippelledd (26) kommer til syne i nivå med arbeidsplattformen (18), en standby-bøye (31) bringes nært inntil leggefartøyet, en hjelpevaier (35) trekkes fra en hjelpevinsj på leggefartøyet og knyttes til bøyen (31) ved hjelp av en sleper, bøyen (31) trekkes mot leggefartøyet og fastgjøres til leggefartøyet og frigjøres fra hjelpevinsjen, et trippelledd (36) i hengekabelen (30) på bøyen føres opp til arbeidsplattformen (18) for derved å bringe en festeplate (38) i hengekabelen (30) opp til arbeidsplattformen, for fastgjøring av det andre trippelledd (26) til platen (38), og etterfølgende overføring av vekt og avlasting av strekk helt til kabelen bæres av bøyen (31) i hengekabelen (30), med en hengekabelforlengelse (37) festet til bøyen (31).

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1,karakterisertved at festingen av trippelleddet (36) til stand-by-bøyen skjer direkte mot hengekabelen (30) på bøyen i fra selve ankerkabelen.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1,karakterisertved at festingen av trippelleddet (36) til stand-by-bøyen skjer ved at ankerkabelen legges fullt ut på havbunnen og ved at den forankres til bøyen ved hjelp av en tynnere hengevaier (25).

4 . Fremgangsmåte ifølge krav 3,karakterisertved at samtlige hengevaier (25) kan forankres til en bøyeforankring mellom to bøyer etter at leggingen er ferdig, og fjernes igjen etter at plattformen er oppankret på sitt sted.

5 . Fremgangsmåte ifølge et av kravene 1-4,karakterisert vedat ankerdroppingsarbeidet skjer med par av ankre og slik at de i hvert par vil være symmetriske om plasseringsstedets senter (34).