NO20100175A1

NO20100175A1 - Fremgangsmate og anordning for a fortoye et marint fartoy

Info

Publication number: NO20100175A1
Application number: NO20100175A
Authority: NO
Inventors: Knut Ove Steinhovden; Bjorn Thore Ribesen; Arild Saasen; Espen Lea; Steinar Ekrem
Original assignee: Viking Moorings Norge As
Priority date: 2010-02-03
Filing date: 2010-02-03
Publication date: 2011-08-04
Also published as: NO331259B1

Description

Innledning

Oppfinnelsen gjelder en fremgangsmåte for fortøyning av et marint fartøy, nærmere bestemt en forbedring av et ankerspredeutlegg eller såkalt "anchor spread" for en marin flyter (P). Flyteren (P) kan være en boreplattform, et boreskip, en produksjonsplattform, eller en stor bøye. Det vanlige er å legge ut åtte ankere (2a, 2b, ..., 2h) tilnærmet sirkulært omkring plattformen (P), hvert anker med tilhørende ankerline (lia, 11b, .., llh) i et tilnærmet stjerneformet ankerspredeutlegg omkring plattformen (P). Hver ankerline (11) omfatter en tung sjøbunns-ankerkjetting (10) med mellom 120 og 180 kg / m og innrettet til å strekke seg fra ankeret og ca. 1000 m langs sjøbunnen inn mot et såkalt "touchdown"-punkt (TD) hvor ankerlinen går over en noe lettere ankerline innrettet til å henge tilnærmet i en såkalt geometrisk "catenary line" (dersom alle ledd er like tunge) videre mellom sjøbunnen og plattformen. På grunn av sjøtilstanden og plattformbevegelsene er det ofte ønsket å anordne et ankerline-fibertau (20) av stor diameter, gjerne 150 - 170 mm og gjerne 1000 m lengde eller 1,5 ganger sjødybden, med en tyngde på ca. 5 kg/m i vann (som er ganske lett), mellom sjøbunns-ankerkjettingen (10) og en relativt kort plattform-ankervinsjkjetting (30) som strammes opp til en lengde på rundt 100 - 300 m og som danner den øvre, mekanisk motstandsdyktige delen av ankerlinen (11) inn til et ankerspill (40) på plattformen (P).

Problemstilling.

Det er ganske vanlig å taue ut plattformen ved hjelp av taubåter, og anbringe plattformen (P) i tilnærmet ønsket sentral forankringsposisjon før man legger ut ankeropplegget. Man anvender så tre eller fire ankerhåndteringsfartøyer "AHV"

(3) til å legge ut ankerlinene. Et ankerhåndteringsfartøy (3) legger først ut ett anker, for eksempel "anker nr. 1", her (2a) og strekker ut sjøbunns-ankerkjettingen (10) og videre fibertauet (20) og kobler dette til plattform-ankervinsjkjettingen (30), alt mens taubåter holder plattformen i tilnærmet ønsket posisjon ved å trekke i motsatt retning etter sammenkoblingen. Det kan ta rundt 22 - 24 timer å legge ut og koble til én slik ankerline (11). Ankerhåndteringsfartøyene kan så legge ut anker nr. 2 (2e) i motsatt retning i forhold til anker nr. 1 (2a), osv. inntil alle åtte ankere (2a, 2b, ..., 2h) med tilhørende ankerliner er lagt ut og forbundet. Et vesentlig problem er at dette kan ta svært lang tid, og at et tilstrekkelig langt værvindu med lav nok sjøtilstand som behøves kan være vanskelig å forutsi eller oppnå.

Det er mulig å legge ut ankere (2) og ankerkjetting, her kalt sjøbunnskjetting (10) på sjøbunnen på forhånd og montere en 90 mm. vaier som strekker seg fra ankerkjettingen (10) til en såkalt "10-T" -bøye (med oppdriftskapasitet på 10 tonn) på sjøoverflaten for å lage et forhåndsopplegg for samtlige ankerliner før plattformen kommer på plass, for så å forbinde de tykke forankringsvaierne med plattformankerlinekjettingen (30), og stramme opp alle. Men dersom man ønsker å benytte polyestertau (20) som en hoveddel av plattformankerlinen som strekker seg mellom ankerkjettingen (20) på sjøbunnen og en bøye på overflaten, vil en stor lengde av polyestertauet ligge ganske fritt langs sjøbunnen og være utsatt for skade ved kutt eller gnag mot gjenstander på sjøbunnen eller vaiere i sjøen, fiskeredskaper, o.l.

Bakgrunnsteknikk på fagområdet

US-patentsøkknad US20020189522A beskriver en fremgangsmåte å fortøye en halvt nedsenkbar plattform med to eller flere ankerliner ved hjelp av en kjettingtrinse anordnet på den indre enden av en ankerkjetting som legges ut på sjøbunnen. Kjettingtrinsen løftes opp til sjøoverflaten ved hjelp av et ankerhåndteringsfartøy, se Fig. 14 i US-søknaden, og kobles sammen med en ytre ende av en kjetting som strekker seg fra plattformen. Plattform-ankerkjettingen træs gjennom kjettingtrinsen, og kjettingtrinsen låres ut fra ankerhåndteringsfartøyet og strammes opp. Denne prosessen gjentas for samtlige av plattformens ankere inntil plattformen er fortøyd i det ønskede antall ankerliner.

Kort sammendrag av oppfinnelsen

En løsning på de ovennevnte problemene er ifølge et første aspekt av oppfinnelsen en fremgangsmåte for å ankre opp et marint fartøy (P) i en ønsket posisjon ved hjelp av tre eller flere ankerliner (lia, 11b, ...) omfattende følgende trinn: - utlegging av hver ankerline (11) med et anker (2) i ønsket posisjon i forhold til plattformen (P), og med en sjøbunnskjetting (10) som strekker seg i retning av plattformens (P) ønskede posisjon, med sjøbunnskjettingen (10) koblet til et kunstfibertaus (20) første ende (27), hvor kunstfibertauet (20) er innrettet til å strekkes gjennom sjøen og kobles i sin motsatte, andre ende (22) til en ankervinsj kjetting (30) og strammes opp av en ankervinsj (31) på fartøyet (P). Det nye og kjennetegnende ved oppfinnelsen er: - at kunstfibertauet (20), før trinnet med sammenkoblingen til ankervinsjkjettingen (30), er pakket til en bunt eller kveil (21) anordnet i en beskyttende beholder (24) anbrakt på sjøbunnen, hvor kunstfibertauet (20) er innrettet til å frigjøres og strekkes ut fra beholderen (24) ved en forhåndsbestemt minste strekkraft direkte eller indirekte i kunstfibertauets andre ende (22), og - hvor en andre ende (22) av kunstfibertauet (20) klargjøres til opphenting for sammenkobling med ankervinsjkjettingen (30) .

Ankerutlegget er nå forberedt for å ta imot en plattform for fortøyning i den ønskede posisjonen. For å fullføre fortøyningsoperasjonen må man til slutt nødvendigvis videre utføre følgende trinn: - utplassering av fartøyet (P) i den ønskede posisjonen, - opphenting av hvert kunstfibertaus andre ende (22) og sammenkobling av disse med deres tilegnede

ankervinsj kjettinger (30),

- stramming av ankervinsj kjettingene (30) ved hjelp av ankervinsjene (31) inntil fartøyet eller plattformen (P) ligger i den ønskede posisjon. Oppfinnelsen er ifølge et annet aspekt av oppfinnelsen et ankerspredeutlegg for å ankre opp et marint fartøy (P) i en ønsket posisjon med - tre eller flere radielt utspredte ankerliner (lia, 11b, lic... ), hver omfattende et anker (2) i en første, ytre ende av en sjøbunnskjetting (10) som strekker seg med en andre, indre ende i retning av den ønskede posisjonen og som er koblet til en første, ytre ende (27) av et kunstfibertau (20) som i dets andre, motsatte ende (22) er innrettet til å kobles til en ankervinsj kjetting (30) på fartøyet (P),

hvor det nye og oppfinneriske er følgende trekk:

- at kunstfibertauet (20) er pakket til en bunt eller kveil (21) anordnet i en beskyttende beholder (24) og innrettet til å frigjøres og strekkes ut fra beholderen ved en gitt strekkraft direkte eller indirekte i en andre ende (22) av kunstfibertauet (20), - hvor bunten eller kveilen (21) er anordnet ved sjøbunnen med den andre enden (22) klargjort til opphenting for sammenkobling med ankervinsjkjettingen (30).

Fordeler ved oppfinnelsen

a) forhåndsutlegg: enklere og raskere og lettere å fiske opp endene av polyestertauene (20a, 20b, ..., 20h) og koble dem

sammen med plattform-ankerkjettingene (30). Enklere enn den kjente teknikk fordi den tidkrevende prosessen med å legge ut de åtte ankerne (1) og sjøbunns-ankerkjettingene (10) allerede er utført, man behøver bare å fiske opp enden av et polyestertau. Raskere enn den kjente teknikk fordi alle åtte polyestertauene er lagt ut på forhånd, og er lettere å håndtere enn vaier eller kjetting. b) ankerhåndteringsfartøyene som brukes til oppfiskingen av polyestertauene (20) og sammenkoblingen til plattform-ankerkjettingene (30) kan være mindre og dermed billigere å bruke enn de store ankerhåndteringsfartøyene som legger ut selve ankerne (2) og sjøbunnskjettingene. c) med en beskyttelsesbeholder (24) omkring bunten eller kveilen (21) med polyestertauet (20) både under låring og når

bunten (21) ligger på sjøbunnen er polyestertauet beskyttet mot å beveges av strømninger i sjøen og mot skader mot skarpe gjenstander som vrakdeler, anker, kjetting, vaier etc. som det måtte komme i berøring med.

Figurbeskrivelser

Oppfinnelsen er illustrert i de vedlagte tegningene, hvor

Fig. la illustrerer et ankerlineutlegg koblet til en rigg eller fartøy (P), hvor det er anordnet polyestertau (20) mellom sjøbunnsstrekket av ankerkjetting (10) og ankerlinekjettingen (30) til et ankerspill på plattformen. Det er i den kjente teknikk anordnet en vaier og en 10T -bøye for sammenkoblingen mellom sjøbunnsstrekket og ankerlinekjettingen fordi polyestertauet (20) ikke bør legges fritt på sjøbunnen på grunn av risiko for skade på tauet.

Fig. lb viser et ankerhåndteringsfartøy som kobler sammen et slikt polyestertau og en ankerlinekjetting før låring til sjø og oppstramming. Fig. 2 viser et ferdig utlegg (i snitt) med to motsatt rettede ankerliner av ankerlineutlegget strukket inn mot en plattform P. Polyestertauene utgjør størsteparten av ankerlinen mellom sjøbunnen og overflaten. Fig. 3 viser en utførelse av oppfinnelsen hvor sjøbunnsankerkjettingen (10) er koblet til en første ende av en bunt eller kveil (21) av polyestertau (20) og hvor en andre ende (22, se fig. 6) av polyestertauet er lagt klar til å fanges opp for å hentes til overflaten for å kobles til ankerlinekjettingen (30) fra ankerspillet (31, fig. 4) på plattformen (P). Fig. 4 viser et hjelpefartøy som har plukket opp enden (22) av polyestertauet (20 (pakket)) og strukket det ut fra kveilen eller bunten (21) og har koblet det utstrukne polyestertauet (20 (ext.)) sammen med en ende av ankerlinekjettingen (30) som er slakket ut fra ankerspillet (31) på plattformen (P). Fig. 5 viser at ankerspillet (31) haler inn (og senere strammer opp) ankerlinen (11, 30, 20, 10, 2) . Fig. 6 viser en utførelse av bunten eller kveilen (21) med det pakkede polyestertauet (20) pakket inn i en beholder eller sekk (24) og koblet til en sjøbunnsankerkjetting (10) og utstyrt med en tilkobling (26) til en strekkline for utlegging av den samlede pakke av anker (2), sjøbunnskjetting (10) og bunt/kveil (21), som vil ligge klar til å plukkes opp for tilkobling til ankerlinekjetting når den strekkes opp til overflaten med sin ende (22). Fig. 7 viser en mengde alternativer A, B, C, ..., G for beholdere / kveiler: tromler, bøtter, åpne sylindere, sekker, bunter, kasser. Fig. 6a illustrerer en trommel innrettet med et ledd fra trommelakslingen innrettet til å kobles til sjøbunnskjettingen (10) og hvor polyestertauet (20) kan rulles ut fra.trommelen (24), og hvor trommelen kan løftes via et annet ledd (26') for utplassering. Fig. 8 viser en slik alternativ utførelse av oppfinnelsen hvor med en stålkasse (24) som beholder (21) for polyestertau. Den kasseformede beholderen (24) kan ha skrånende vegger for å beskytte mot og unngå huking i trålutstyr. Bunten med tau (20) er samlet i kassen (21). Kassen er forsynt med et felles tilkoblingspunkt i et øye med en krok (26) hvor også den første enden (27) av kunstfibertauet er koblet via øyet til en første ende (23a) av et kjetting-mellomstykke (23) innrettet til å kobles med kjetting-mellomstykkets (23) motsatte ende (23b) til sjøbunnskjettingen (10) . Et midlertidig deksel er anordnet for å holde bunten av polyestertauet (20) på plass under utsetting av ankerkjettingen og kassen (21) på sjøbunnen og innrettet til å åpne seg når man begynner å hale opp den kommende "innerste" enden (22) av polyestertauet, for eksempel ved hjelp av en springbøye (29). Fig. 9 viser et perspektivriss av en sjøbunn hvor der er lagt ut åtte bunter (21) med polyestertau (20) og utlagte ankerkjettinger (10) og ankere (2), hvor endene (22) av polyestertauene er klare til å hentes opp og monteres til ankerlinekjettingene på plattformen. Plattformen kan derfor

kobles til via polyestertauene på vesentlig kortere tid enn vanlig, og man blir ikke avhengig av et så langt værvindu som ved prior art.

Fig. 10 viser en skisse hvor det fra pakken (24) strekker seg en vaier eller line opp til en springbøye (29) innrettet til å løses ut for derved å fiske opp polyestertauet (20) med.

Beskrivelse av foretrukne utførelser av oppfinnelsen

Oppfinnelsen er i et aspekt altså en fremgangsmåte for å forankre et marint fartøy (P) i en ønsket posisjon ved hjelp av tre eller flere ankerliner (lia, 11b, ...). Fremgangsmåten omfatter følgende trinn: - Først legges hver ankerline (11) med et anker (2) ut i ønsket posisjon i forhold til plattformen (P), og dets sjøbunnskjetting (10) strekkes i retning av plattformens (P) ønskede posisjon. Sjøbunnskjettingen (10) er koblet til et kunstfibertaus (20) første ende (27), hvor kunstfibertauet (20) er innrettet til å strekkes gjennom sjøen og kobles i sin motsatte, andre ende (22) til en ankervinsj kjetting (30) . Når det hele er sammenkoblet kan det strammes opp av en ankervinsj (31) på fartøyet (P). Imidlertid er det nye og særpregede ved oppfinnelsen følgende: - at kunstfibertauet (20), før trinnet med sammenkoblingen til ankervinsjkjettingen (30), er pakket til en bunt eller kveil (21) anordnet i en beskyttende beholder (24) anbrakt på sjøbunnen, hvor kunstfibertauet (20) er innrettet til å frigjøres og strekkes ut fra beholderen (24) ved en forhåndsbestemt minste strekkraft direkte eller indirekte i kunstfibertauets andre ende (22), og - hvor en andre ende (22) av kunstfibertauet (20) klargjøres til opphenting for sammenkobling med ankervinsjkjettingen (30). Ankeropplegget ligger dermed omtrent slik som indikert i

Fig. 9 i et strålemønster ut fra den ønskede posisjonen som er markert med et kryss på sjøbunnen.

For å fullføre operasjonen og utnytte oppfinnelsen kan man i en foretrukket utførelse av oppfinnelsens fremgangsmåte videre utføre følgende trinn:

- Plassere ut fartøyet (P) i den ønskede posisjonen,

- Hente opp opphenting av hvert kunstfibertaus andre ende (22) og foreta sammenkobling av disse med deres tilegnede ankervinsj kjettinger (30). - Stramme opp ankervinsj kjettingene (30) ved hjelp av ankervinsjer (31) på plattformen (P) inntil den ligger tilstrekkelig bundet i den ønskede posisjonen. Hvor mye hver ankervinsj kjetting skal strammes opp er en fagmessig oppgave.

Ifølge en utførelse av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen kan den andre enden (22) av kunstfibertauet (20) hentes opp av en ROV eller en kran eller en operativ kombinasjon av en ROV og en kran.

Ifølge en utførelse av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen kan den andre enden (22) av kunstfibertauet (20) være utstyrt med en line (28) til en bøye (29), hvor linen (28) anvendes til å hente den andre enden (22) opp til et overflatefartøy. Ifølge en foretrukken utførelse av denne fremgangsmåten er linen (28) pakket i bøyen (29) og fjernstyrt utløsbar ved hjelp av et signal slik at bøyen (29) stiger til overflaten og fanges inn, hvorpå kunstfibertauet (20) hales opp og kobles sammen med ankervinsjkjettingen (30) .

Det ovennevnte beskriver altså en fremgangsmåte eller en metode ifølge oppfinnelsen. Ifølge et annet aspekt ved oppfinnelsen er den et ankerspredeutlegg for fortøyning av et marint fartøy (P) i en ønsket posisjon. Dette er også materielt sett illustrert i Fig. 9. Ankerspredeutlegget omfatter følgende komponenter: - Tre eller flere, her vist åtte, radielt utspredte ankerliner (lia, 11b, lic... ), hver omfattende et anker (2) i en første, ytre ende av en sjøbunnskjetting (10) som strekker seg med en andre, indre ende i retning av den ønskede posisjonen. Den indre enden av sjøbunnskjettingen (10) er koblet til en første, ytre ende (27) av et kunstfibertau (20) som i dets andre, motsatte ende (22) er innrettet til å kobles til en ankervinsj kjetting (30) på fartøyet (P). Det nye og særpregede ved dette aspektet av oppfinnelsen er følgende: - At kunstfibertauet (20) er pakket til en bunt eller kveil (21) anordnet i en beskyttende beholder (24) og innrettet til å frigjøres og strekkes ut fra beholderen ved en gitt strekkraft direkte eller indirekte i en andre ende (22) av kunstfibertauet (20), og - Hvor bunten eller kveilen (21) er anordnet ved sjøbunnen med den andre enden (22) klargjort til opphenting for sammenkobling med ankervinsjkjettingen (30).

Som forklart om metoden ovenfor kan man så anbringe plattformen (P) i tilnærmet den ønskede posisjonen, fiske opp endene (22) og foreta tilkoblingen til de respektive ankervinsj kjettingene og fullføre fortøyningen.

Ankerspredeutlegget ifølge oppfinnelsen kan omfatte at hvor beholderen (24) utgjøres hovedsakelig av en sekk eller pose (24) og er utstyrt med en åpning (25) for å frigjøre kunstfibertauet (20), hvor åpningen (25) er innrettet til å rives opp eller på annen måte åpnes når enden (22) belastes.

I en foretrukket utførelse av oppfinnelsen er den første enden (27) av kunstfibertauet er koblet til en første ende (23a) av et relativt stivt mellomstykke (23) innrettet til å stive av bunten eller kveilen (21) og innrettet til å kobles med mellomstykkets (23) motsatte ende (23b) til sjøbunnskjettingen (10). Dette er illustrert i Fig. 6 hvor (24) indikerer en brettet sekk med et buntet polyestertau (20) , og hvor (25) angir en lukkernekanisme som kan åpnes, for eksempel en svær borrelåslignende innretning eller en svekning innrettet til å rives opp ved en gitt strekkraft i polyestertauets ende (22).

I en alternativ utførelse av oppfinnelsen kan den pakkede bunten eller kveilen (21) være anordnet på en trommel (14), hvor trommelen er innrettet til å hentes opp sammen den andre, frie enden (22). Eksempler på en slik trommel er vist i Fig. 7b.

I et tredje aspekt ved oppfinnelsen kan den defineres som en fortøyningskomponent for bruk i et ankerspredeutlegg for fortøyning av et marint fartøy (P). Fortøyningskomponenten omfatter følgende materielle trekk: - En første, ytre ende (27) av et kunstfibertau (20) er innrettet til å kobles til en sjøbunnskjetting (10) som skal strekke seg til et anker (2). En andre, indre ende (22) av kunstfibertauet (20) er innrettet til å kobles til en ankervinsj kjetting (30) til en ankervinsj (31) på fartøyet (P). Det nye og særpregede ved dette aspektet av oppfinnelsen er som ovenfor: - At kunstfibertauet (20) er pakket til en bunt eller kveil (21) anordnet i en beskyttende beholder (24) og innrettet til å frigjøres og strekkes ut fra beholderen ved en gitt strekkraft direkte eller indirekte i den andre enden (22) av kunstfibertauet (20), og - At beholderen (24) med bunten eller kveilen (21) er innrettet til å anordnes ved sjøbunnen med den andre enden (22) klargjort til opphenting for sammenkobling med ankervinsjkjettingen (30).

I en utførelse av oppfinnelsen utgjøres beholderen (24) av en sekk eller pose (24) og er utstyrt med en åpning (25) for å frigjøre kunstfibertauet (20), hvor åpningen (25) er innrettet til å rives opp når enden (22) belastes.

Den første enden (27) av kunstfibertauet kan være koblet til en første ende (23a) av et relativt stivt mellomstykke (23), se Fig. 6, innrettet til å stive av bunten eller kveilen

(21) og innrettet til å kobles med mellomstykkets (23) motsatte ende (23b) til sjøbunnskjettingen (10). Mellomstykkets første ende (23a) kan videre også omfatte et taueøye (26) innrettet til å kobles til en strekkeline for utlegning av ankeret (2), sjøbunnskjettingen (10) og mellomstykket (23) med kunstfibertauets (20) beholder (24), slik at hele strekket kan legges ut i én operasjon og deretter ligge klar på sjøbunnen. Oppfinnelsen er ifølge et annet aspekt en fortøyningskomponent for bruk i et ankerspredeutlegg for fortøyning av et marint fartøy (P), - hvor en første, ytre ende (27) av et kunstfibertau (20) er innrettet til å kobles til en sjøbunnskjetting (10) som skal strekke seg til et anker (2), og med en andre, indre ende (22) av kunstfibertauet innrettet til å kobles til en ankervinsj kjetting (30) til en ankervinsj (31) på et fartøy (P) hvor kunstfibertauet (20) er pakket til en bunt eller kveil (21) anordnet i en beskyttende beholder (24) og innrettet til å frigjøres og strekkes ut fra beholderen ved en gitt strekkraft direkte eller indirekte i en andre ende (22) av kunstfibertauet (20), og hvor bunten eller kveilen (21) er innrettet til å anordnes ved sjøbunnen med den andre enden (22) klargjort til opphenting for sammenkobling med ankervinsjkjettingen (30).

Claims

1. En fremgangsmåte for å fortøye et marint fartøy (P) i en ønsket posisjon ved hjelp av tre eller flere ankerliner (lia, 11b, ...) omfattende følgende trinn: - utlegging av hver ankerline (11) med et anker (2) i ønsket posisjon i forhold til plattformen (P), og med en sjøbunnskjetting (10) som strekker seg i retning av plattformens (P) ønskede posisjon, med sjøbunnskjettingen (10) koblet til et kunstfibertaus (20) første ende (27), hvor kunstfibertauet (20) er innrettet til å strekkes gjennom sjøen og kobles i sin motsatte, andre ende (22) til en ankervinsj kjetting (30) og strammes opp av en ankervinsj (31) på fartøyet (P), karakterisert ved- at kunstfibertauet (20), før trinnet med sammenkoblingen til ankervinsjkjettingen (30), helt eller delvis er pakket til en bunt eller kveil (21) anordnet i en beskyttende beholder (24) anbrakt på sjøbunnen, hvor kunstfibertauet (20) er innrettet til å frigjøres og strekkes ut fra beholderen (24) ved en forhåndsbestemt minste strekkraft direkte eller indirekte i kunstfibertauets andre ende (22), og - hvor den andre enden (22) av kunstfibertauet (20) klargjøres til opphenting for sammenkobling med ankervinsjkjettingen (30) .

2. Fremgangsmåten ifølge krav 1, videre omfattende - utplassering av fartøyet (P) i den ønskede posisjonen, - opphenting av hvert kunstfibertaus andre ende (22) og sammenkobling av disse med deres tilegnede ankervinsj kjettinger (30), - stramming av ankervinsj kjettingene (30) ved hjelp av ankervinsjene (31) inntil fartøyet eller plattformen (P) ligger i den ønskede posisjon.

3. Fremgangsmåten ifølge krav 1, - hvor den andre enden (22) av kunstfibertauet (20) hentes opp av en ROV.

4. Fremgangsmåten ifølge krav 1, hvor den andre enden (22) av kunstfibertauet (20) er utstyrt med en line (28) til en bøye (29), hvor linen (28) anvendes til å hente den andre enden (22) til et overflatefartøy.

5. Fremgangsmåten ifølge krav 4, hvor linen (28) er pakket i bøyen (29) og fjernstyrt utløsbar ved hjelp av et signal slik at bøyen (29) stiger til overflaten og fanges inn.

6. Et ankerspredeutlegg for fortøyning av et marint fartøy (P) i en ønsket posisjon med - tre eller flere radielt utspredte ankerliner (lia, 11b, lic... ), hver omfattende et anker (2) i en første, ytre ende av en sjøbunnskjetting (10) som strekker seg med en andre, indre ende i retning av den ønskede posisjonen og som er koblet til en første, ytre ende (27) av et kunstfibertau (20) som i dets andre, motsatte ende (22) er innrettet til å kobles til en ankervinsj kjetting (30) på fartøyet (P), karakterisert ved- at kunstfibertauet (20) er pakket til en bunt eller kveil (21) anordnet i en beskyttende beholder (24) og innrettet til å frigjøres og strekkes ut fra beholderen ved en gitt strekkraft direkte eller indirekte i en andre ende (22) av kunstfibertauet (20), - hvor bunten eller kveilen (21) er anordnet ved sjøbunnen med den andre enden (22) klargjort til opphenting for sammenkobling med ankervinsjkjettingen (30).

7. Ankerspredeutlegget ifølge krav 6, hvor beholderen (24) utgjøres av en sekk eller pose (24) og er utstyrt med en åpning (25) for å frigjøre kunstfibertauet (20), hvor åpningen (25) er innrettet til å rives opp når enden (22) belastes.

8. Ankerspredeutlegget ifølge krav 6, hvor den første enden (27) av kunstfibertauet er koblet til en første ende (23a) av et relativt stivt mellomstykke (23) innrettet til å stive av bunten eller kveilen (21) og innrettet til å kobles med mellomstykkets (23) motsatte ende (23b) til sjøbunnskjettingen (10) .

9. Ankerspredeutlegget ifølge krav 6, - hvor den pakkede bunten eller kveilen (21) er anordnet på en trommel (14) , hvor trommelen er innrettet til å hentes opp sammen den andre, frie enden (22).

10. Ankerspredeutlegget ifølge krav 6, hvor beholderen (24) utgjøres av en sekk eller pose (24) og er utstyrt med en åpning (25) for å frigjøre kunstfibertauet (20), hvor åpningen (25) er innrettet til å rives opp når enden (22) belastes.

11. Ankerspredeutlegget ifølge krav 6, hvor den første enden (27) av kunstfibertauet er koblet til en første ende (23a) av et relativt fast mellomstykke (23) innrettet til å stive av bunten eller kveilen (21) og innrettet til å kobles med mellomstykkets (23) motsatte ende (23b) til sjøbunnskjettingen (10).

12. Ankerspredeutlegget ifølge krav 11, hvor mellomstykkets første ende (23a) også omfatter et taueøye (26) innrettet til å kobles til en strekkeline for utlegning av ankeret (2), sjøbunnskjettingen (10) og mellomstykket (23) med kunstfibertauets (20) beholder (24).