NO303581B1

NO303581B1 - Blanding som er koekstruderbar med polyvinylidenfluorid, et koekstruderingsprodukt inneholdende blandingen samt et komposittmateriale oppnÕdd med blandingen

Info

Publication number: NO303581B1
Application number: NO910423A
Authority: NO
Inventors: Gilbert Duperray; Philippe Rocher; Albert Strassel
Original assignee: Atochem
Priority date: 1990-03-02
Filing date: 1991-02-04
Publication date: 1998-08-03
Also published as: TR26523A; GR3018667T3; MY104805A; DE69114039D1; PT96925A; ZA911523B; ES2079042T3; KR960015195B1; CN1025344C; HU910695D0; CA2037113A1; CN1054431A; NO910423D0; AU7260191A; CS54991A2; FI911040A; DE69114039T2; HUT60313A; IL97360A0; PL167276B1

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en blanding på basis av polyvinylidenfluorid, (PVDF), polyalkylmetakrylat og akryl-og/eller metakrylelastomer, koekstruderbar med PVDF og som tillater adhesjon av den sistnevnte til en polymerharpiks med hvilken den er uforenelig.

Oppfinnelsen angår også koekstruderingsprodukter av denne blanding med PVDF samt de komposittmaterialer som direkte kan oppnås ved koekstrudering av PVDF og den termoplastiske harpiks som er uforenelig med PVDF, idet blandingen tjener som adhesjonsmellomlegg.

P.D. Frayer har i "34th Annual Tech. Conference SPE", (1976), vol. 22, side 89-90, angitt at to uforenelig polymer kan adhere til hverandre når man koekstruderer dem med en mellomliggende kopolymer som er forenelig med hver av dem. Selv om Frayer har gitt ideen til koekstrudering for å bringe ikke-forenelige polymerer til adhesjon seg imellom, definerer han ikke noen kopolymer som tillater denne adhesjon. Alle vet at fluorerte harpikser og mer spesielt PVDF, ikke er spesielt forenelige med de andre termoplastiske harpikser og at det ikke er tilstrekkelig å skrive at koekstrudering av en fluorert harpiks med en tredje bestanddel som er forenelig, tillater en tilstrekkelig adhesjon mellom de termoplastiske harpikser. I FR-PS 2 436 676 er det beskrevet en fremgangs-måte for fremstilling av et komposittmateriale PVDF-termoplastisk polymer som ikke er forenelig med PVDF, omfattende en koekstrudering av de to bestanddeler med et mellomliggende polyalkylmetakrylat og en blanding av minst 75 vekt-# polyalkylmetakrylat med en ytterligere ikke-definert polymer. Det har vært fastslått at, selv om denne teknikk effektivt ved hjelp av PVDF tillater å oppnå en god beskyttelse av overflaten av plater av termoplastiske harpikser, er motstandsevnen mot støt og deres oppførsel med tiden ved fuktige omgivelser, mindre bra.

Som et eksempel oppviser en plate av akrylnitril-butadien-styren-harpiks belagt med en PVDF-fllm, oppnådd i henhold til teknikken ifølge eksempel 1 i FR-PS 2 436 676, med en poly-metylmetakrylatfilm som mellomlag, til å begynne med en utmerket intersjiktadhesjon på over 2 500 N/m. Denne adhesjon blir dårligere, 480 N/m efter en eksponering på 400 timer ved 75°C i en vannmettet atmosfære. Videre er støtmotstandsevnen ikke større enn 300 til 380 kJ/m2 . Selv om polymetylmetakrylat er kjent for sin forenelighet med PVDF og de andre polymerer, viser det seg at denne forenelighet i henhold til Frayer, selv om den er nødvendig, er utilstrekkelig til å definere en god midlere adhesjon.

Blandingen ifølge oppfinnelsen, koekstruderbar med PVDF, tillater å oppnå komposittmaterialer med polymerharpikser som ikke er forenelige med PVDF og som har en god støt-motstandsevne og en god oppførsel mot fuktighet i inter-sj iktet. Under koekstruderingen med PVDF viser videre blandingen en tendens til å fordele seg og lett jevne seg ut over hele PVDF-overflaten, noe som i vesentlig grad forbedrer utseendet.

I henhold til dette angår foreliggende oppfinnelse en blanding, koekstruderbar med polyvinylidenfluorid, som er i stand til å bringe ellers uforenelige polymerharpikser til adhesjon med polyvinylidenfluorid, idet blandingen på basis av polyalkylmetakrylat og termoplastisk materiale, karakteriseres ved at den består av

27 til *50 vektdeler polyalkylmetakrylat og

73 til 50 vektdeler av et additiv som

pr. 100 vektdeler additiv består av

35 til 50 vektdeler PVDF og

65 til 50 vektdeler av en akryl- eller metakryl elastomer.

Som nevnt ovenfor angår oppfinnelsen også et koekstruderingsprodukt som karakteriseres ved at det består av polyvinylidenfluorid som er dekket av et sjikt av blandingen som beskrevet ovenfor.

Til slutt angår oppfinnelsen et kompositt-materiale av polyvinylidenfluorid og polymerharpiks som er uforenelig med polyvinylidenfluorid, og dette materialet karakteriseres ved at en blanding som beskrevet ovenfor er tilstede som adhesj onsmellomlegg.

Selv om det alkylmetakrylat som er lettest å benytte i blandingen er polymetylmetakrylat, inneholder alt polyalkylmetakrylat fortrinnsvis 1 til 22 karbonatomer. Det ligger likeledes innenfor rammen av uttrykket "polyalkylmetakrylat" at de ikke-elastomere kopolymerer i polymerkjedén oppviser minst 30 vekt-# metakrylrester. Likeledes kan det til metakrylmonomeren være bundet minst en etylenisk umettet monomer som styren, a-metylstyren, akrylnitril, metakryl-nitril, akryl- eller metakrylsyre.

På i og for seg kjent måte oppnås utmerkede egenskaper med polyalkylmetakrylat hvis tilsynelatende viskositeter fortrinnsvis ligger mellom de grenser som er antydet for en hastighetsgradient, gitt nedenfor, og målt ved 200°C. Disse verdier er imidlertid ikke begrensende, fagmannen kan modifisere viskositetene som en funksjon av ekstruderings-temperaturen.

Det PVDF som går inn i den koekstruderbare blanding er generelt en homopolymer, men under denne betegnelse PVDF ligger også kopolymerer som inneholder minst 70 vekt-# rester av vinylidenf luoridmolekyler. På i og for seg kjent måte er det generelt akseptert at alle PVDF gir tilfredsstillende resultater. De beste resultater oppnås med et PVDF som fortrinnsvis befinner seg innenfor et spektrum for den tilsynelatende viskositet ved 200°C slik at den minst for to hastighetsgradienter fra tabellene nedenfor oppviser de tilsynelatende respektive viskositeter som ligger mellom de to antydede ekstremer for de tilsynelatende viskositeter.

De tilsynelatende viskositeter det dreier seg om ifølge oppfinnelsen måles på i og for seg kjent måte ved hjelp av et kapillarreometer ved å ta hensyn til Rabinowitch-korreksjonen som anvendes på ikke-newton-vaesker.

Akryl- eller metakrylelastomeren, den tredje komponent i blandingen, er enten en podet akryl- eller metakrylelastomer, forutsatt at det under disse betegnelser likeledes menes blandinger derav eller deres akryl- eller metakrylkopoly-merer, eller en elastomer på basis av et konjugert dien som er podet med en akryl- eller metakrylforbindelse. Den podede akryl- eller metakrylelastomer kan oppvise de vanlige elastomerkarakteristika, ha en glassdannelsestemperatur under —10°C. Elastomeren på basis av konjugert dien velges blant podede kopolymerer avledet fra et konjugert dien og et alkylmetakrylat og/eller alkylakrylat.

Blant de konjugerte diener som går inn i elastomerblandingen er butadien det hyppigst valgte. Dienet foreligger hyppigst i form av en kopolymer med styren som butadien-styren-kopolymer. Blant de termoplastiske elastomerer som spesielt anbefales skal nevnes estrene alkylmetakryl-butadien-styren, MBS, og estrene alkylakryl-butadien-styren. Blant alkyl-metakrylestrene skal spesielt nevnes metylmetakryl-butadien-styrenestrene, etylmetakryl-butadien-styrenestrene, butyl-metakryl-butadien-styrenestrene og laurylmetakryl-butadien-styrenestrene. Når det dreier seg om alkylakryl-butadien-styrenestrene kan man nevne de som avledes fra akrylater av metyl, etyl, butyl eller 2-etylheksyl. Likeledes kan man som termoplastiske elastomerer som er egnet for blandingen, angi de podede kopolymerer som omfatter en stamme bestående av en statistisk kopolymer av en konjugert dien og et alkylakrylat, generelt med 1 til 12 karbonatomer, hvorpå det er podet kjeder av en alkylmetakrylatkopolymer, generelt med 1 til 8 karbonatomer, og alkylakrylat med 1 til 8 karbonatomer, idet kopolymerstammen videre kan omfatte deler avledet fra et fornetningsmiddel omfattende minst to grupper CE2=C=, kopolymerer som for eksempel er beskrevet i FR-PS 83 13997 og 83 13990.

Blant de akryllske eller metakryliske podede elastomerer skal nevnes polyalkylakrylater eller -metakrylater eller deres podede kopolymerer med et alkylmetakrylat eller -akrylat. Som eksempel skal nevnes podede kopolymerer omfattende en stamme bestående av alkylakrylat- eller -metakrylatpolymer eller -kopolymer, fortrinnsvis med 1 til 8 C-atomer, hvorpå det er podet kjeder av en polymer eller en kopolymer av alkylakrylat eller -metakrylat, generelt forskjellig fra den som utgjør stammen og fortrinnsvis med 1 til 8 karbonatomer. Blant disse elastomerer skal nevnes polybutylakrylat podet med polymetylmetakrylat.

De termoplastiske elastomerer som benyttes ifølge oppfinnelsen kan defineres som polymerer eller kopolymerer som, naturlig, uten anvendelse av mykner, har en gummioppførsel under lav deformering. Denne gummioppførsel kan karakteriseres ved en forlengelse ved flytgrensen på over 20$. Forlengelsen til flytgrensen defineres i motsetning til forlengelsen til brudd i henhold til normen ASTM D638-86 og D-638M-84. Disse termoplastiske elastomerer har generelt en bøyeelastisitetsmodul under eller lik 800 MPa ved omgivelsestemperatur .

Denne koekstruderbare blanding fremstilles på vanlig måte for eksempel ved elting i varm tilstand av de tre bestanddeler i de andeler som velges i en skrueelter, fulgt av en granu-ler ing.*

Som allerede nevnt påføres denne blanding på PVDF i varme ved koekstrudering. Denne PVDF tilsvarer den definisjon som er gitt ovenfor. De kan være identiske eller forskjellige fra de som benyttes i blandingen. Denne koekstrudering skjer ved hjelp av en apparatur og en teknikk av klassisk og kjent type. Den nødvendige apparatur for koekstrudering av PVDF og blandingen består av ekstrudere, dyse og fortrinnsvis en fluksfordeler. Tykkelsen for hvert sjikt reguleres ved mengden i hver av ekstruderne.

For oppfinnelsens formål ligger dysetemperaturen mellom 180 og 280°C idet denne temperatur avhenger av det koekstruderte materialet. Temperaturene i ekstruderne er vanligvis de man tar sikte på når det gjelder enkel ekstruder ing av hver av polymerene.

For at den endelig kohesjon mellom hver av komponentene skal sikres, er det å anbefale å gjennomføre deres koekstrudering slik at materialet som kommer ut av ekstruderne forenes sent på høyde med dyseleppene. I visse tilfeller kan den oppnådde kohesjon la noe tilbake å ønske, dette er hvorfor det er foretrukket at fluksen av hver av komponentene ved utløpet av ekstruderen beveger seg sammen og i kontakt over en viss lengde før de når dyseleppene. I det sistnevnte tilfellet anbringer man i stedet for en dyse med flere kanaler, en fluksfordeler mellom ekstruderutløpet og en en-kanal-dyse.

Tykkelsen til sjiktet av blandingen ifølge oppfinnelsen på PVDF er vanligvis 10 til 300 pm. Det er generelt ikke skadelig å tildanne sjikt med større tykkelse alt efter hvilken viktighet de forskjellige elementer i blandingen har på enhetens mekaniske egenskaper.

Tykkelsen til PVDF-sjiktet er vanligvis uten viktighet, men dette PVDF tjener i det vesentlige som beskyttelsessjiktet for en *ikke-forenelig termoplastisk harpiksoverflate, det er derfor hovedsakelig av økonomiske grunner sammen med blandingen å tildanne et komposittmateriale hvis PVDF-sjikt ligger mellom 10 og 150 pm.

Det koekstruderte komposittmateriale, PVDF-blanding som definert ovenfor, benyttes for å beskytte overflater av termoplastiske polymerer som ikke er forenelig med PVDF for derved å danne et komposittmateriale PVDF-termoplastisk polymer som ikke er forenelig med PVDF. Gjennomføring av en slik beskyttelse kan skje ved varmpålegging på en termoplastisk polymergjenstand. Det kan likeledes skje ved injeksjon av en termoplastisk polymer som ikke er forenelig med PVDF i en form der komposittmaterialet er anbragt med PVDF-overflåtene vis-å-vis formoverflaten.

Det er likeledes mulig å støpe en termoherdbar harpiks som ikke er forenelig med PVDF i en form der komposittmaterialet er anbragt med PVDF-overflate overfor overflaten av formen og så å varmfiksere ved pålegning en termoherdbar polymer på et PVDF som er behandlet ifølge oppfinnelsen.

Hvis det ikke er skjedd med den tilpasning det medfører, av en ytterligere ekstruder for den termoplastiske polymer som ikke er forenelig med PVDF, alle andre betingelser som apparatur og fabrikasjon som beskrevet ovenfor holdt uforandret, er det mulig og sogar ønskelig for fremstilling av koekstruderte gjenstander som plater, rør eller profiler, direkte å koekstrudere PVDF og den termoplastiske polymer som ikke er forenelig under anvendelse av oppfinnelsens koekstruderbare blanding som adherende bindemiddel. Ifølge denne teknikk oppnår . man direkte ved koekstrudering et kompositt-materiale PVDF-ikke-forenelig termoplastisk polymer. Som en variant, fremdeles ved koekstrudering og ved hjelp av minst tre ekstrudere, kan man oppnå følgende komposittmaterialer med tre komponenter og i fem sjikt: PVDF - koekstruderbar blanding - termoplastisk polymer som ikke er forenelig med PVDF - -koekstruderbar blanding - PVDF.

Den termoplastiske polymer som ikke er forenelig med PVDF, der det under denne angivelse menes kopolymerene, kan blant annet være en klorert vinylpolymer, for eksempel vinyl- eller polyvinylidenklorid, en styrenpolymer som et polystyren eller et støtpolystyren, et polykarbonat, et polyuretan, en kopolymer styren-akrylnitril-podet akrylelastomer, en kopolymer akrylnitril-butadien-styren. Blant de termoherdende polymerer som Ikke er forenelig med PVDF skal nevnes kompakte og ekspanderte polyuretan- og polyuretan-polyureaharpikser, polyester-, epoksy- eller fenoliske harpikser som vulkaniser-bare gummier. Tykkelsen til sjiktet av denne termoplastiske polymer kan være en hvilken som helst og avhenger av den endelige tykkelse for gjenstanden man ønsker å oppnå. Generelt kan denne tykkelse variere fra noen titalls pm til noen titalls mm når det for eksempel dreier seg om plater eller massive gjenstander.

De følgende eksempler skal illustrere oppfinnelsen.

Elastisitetsmålingene skjer i henhold til DIN 53435.

Adhesjonsprøvene gjennomføres på prøvestykker med dimensjon 25 mm x 180 mm. Filmen trekkes av fra substratet hvis dette er mulig, og hvert element trekkes mellom bakkene i et dynamometer. Trekkehastigheten er 250 mm pr. min. Den beregnede energi, W = motstand/bredden av avtrekkingsfronten, uttrykkes i N/m.

Motstandsevnen mot fuktighet måles ved en akselerert prøve på en nyfremstilt plate. Platen anbringes i en atmosfærer mettet med vann i 400 timer ved 75 °C for prøvene i de følgende eksempler 1 og 2 før måling.

Eksempel 1

For å fremstille et komposittmateriale akrylnitril-butadien-styren *( ABS )-PVDF , benytter man tre SMTP-Kaufmann-ekstrudere. Den første, utstyrt med et avgassingssystem, har en diameter på 120 mm og en skruebredde lik 33 ganger diameteren, den benyttes som ABS-ekstruder. Den andre med diameter 50 mm (med 2 x 50 mm i serie), benyttes for den koekstruderbare blanding. Den tredje med diameter 40 mm benyttes for PVDF. De tre ekstrudere mater en fluksfordelingssylinder som i sin tur er fast med en vanlig dyseplate ment for fremstilling av en plate med tykkelse 4 mm, fulgt av en kalander og klassisk trekketog for plateekstrudering.

Den benyttede ABS er en Aradur T 723® i prøvene 1 til 44 samt 48 til 50; eller

en Cycolac X 399® for prøvene 45 til 47 samt 51 til 56.

Sjiktet av ferdig PVDF på komposittmaterialet har en tykkelse på ca. 150 pm.

Den PVDF som benyttes i de koekstruderbare blandinger er: Foraflon 4000® i prøvene 1 til 41, 43 til 45 og 51 til 56; eller

Foraflon 5050® i prøvene 42, 46 samt 48 til 50.

Den PMMA som benyttes i de koekstruderbare blandinger er: Altulite® 2654 for prøvene 1 til 44 og 48 til 56; eller Resarit® K0X 125 for prøvene 45 til 47.

De tilsynelatende viskositeter ved 200°C for de forskjellige produkter er de følgende:

De koekstruderbare blandinger oppnås ved blanding av komponentene efter tørking i ovn under undertrykk i en time ved 70°C, i en turbulablander i 15 minutter. Blandingen ekstruderes derefter i stykker som kuttes til granulat.

Sammensetningene gjenfinnes sammen med de oppnådde resultater i tabellen nedenfor.

Oppvarmingstemperaturene for ekstruderne er 190 til 210°C for ABS, 170 til 240° C for den koekstruderbare blanding og 180 til 220°C for PVDF. Fluksfordeleren samt munnstykket holder 210°C. Filmen mottas mellom sylindrene i en kalander oppvarmet til 80°C. Den totale mengde er ca. 300 kg/time. Man regulerer mengdene til de tre ekstrudere for å oppnå et ferdig komposittmateriale omfattende ABS med en tykkelse på 3 mm og der den koekstruderbare blanding ifølge tabellen nedenfor og PVDF har en tykkelse på 100 \ im.

Virkningen av utbredelsen av blandingen ved koekstrudering på PVDF er av vesentlig betydning for å sikre det endelig utseende av komposittmaterialet. I tabellene nedenfor bedømmes utbredelsen som utmerket, middels eller dårlig. Den utmerkede utbredelse angir at den har skjedd regulært uten ujevnheter over hele overflaten; i dette tilfellet er PVDF fast bundet og uten utseendefeil. Den midlere bedømmelse angir en god kvalitet, men enkelte ujevnheter som derfor gir tykkelsesuregelmessigheter for blandingen; i dette tilfellet er PVDF-overf laten ikke fast bundet, noe som gir ikke-aksepterbare utseendefeil for overflaten. Den dårlige bedømmelse sier at preparatet ikke har bredd seg ordentlig utover deler av PVDF-overflaten eller den ikke-forenelig polymer ved den direkte koekstrudering; i dette tilfellet er det ikke bare utseendefeil, men også adhesjonsfeil.

I den følgende tabell viser:

Prøvene 1 og 2 at fraværet av elastomer i den koekstruderbare blanding ikke tillater oppnåelse av et egnet kompositt-materiale;

Prøvene 3 og 4 at ikke-termoplastiske mikroniserte, vulkani-serbare gummier ikke egner seg for en brukbar koekstruderbar blanding;

Prøvene 5 og 6 at ikke-akryliske eller -metakryliske styren-butadien-elastomerer ikke egner seg for en brukbar koekstruderbar blanding;

Prøvene 7 og 8 at de elastomere ester-ester-blokkopolymerer ikke egner seg for en brukbar koekstruderbar blanding;

Prøve 9 at en etylen-maleinsyreanhydrid-akrylat-elastomer ikke egner seg som brukbar koekstruderbar blanding;

Prøve 10 at en polyesterelastomer med frie karbonylgrupper ikke egner seg som brukbar koekstruderbar blanding;

Prøvene 11 og 12 at en kopolyamidelastomer ikke egner seg som brukbar koekstruderbar blanding;

Prøve 13 at akrylelastomerer ikke egner seg bortsett fra blandingen som ikke inneholder PVDF;

Prøve 14 at en akrylsyreelastomer på etylenbasis ikke egner seg som brukbar koekstruderbar blanding;

Prøve 15 at en metylmetakrylat-butylmetakrylat ikke egner seg som brukbar koekstruderbar blanding bortsett fra den som ikke inneholder PVDF;

Prøvene 16 til 21 at akryl- eller metakrylelastomerer ikke egner seg bortsett fra blandingen som ikke inneholder PVDF; Prøve 22 at en EPDM ikke egner seg som brukbar koekstruderbar blanding;

Prøvene 23, 24, 25 og 26 at polyuretanelastomerer ikke egner seg som brukbar koekstruderbar blanding;

Prøvene 27, 28, 29 og 30 at etylen-vinylacetatkopolymerer ikke egner seg som brukbar koekstruderbar blanding;

Prøve 31 at etylen-CO-vinylacetatelastomerer ikke egner seg som brukbar koekstruderbar blanding;

Prøve 32 at blokkamidpolyeterelastomerer ikke egner seg som brukbar koekstruderbar blanding;

Prøvene 33, 34, 35, 36 og 37 at akrylnitril-butadien-styren (ABS)-harpikser og -elastomerer, eventuelt bundet til PVDF, ikke egner seg som brukbar koekstruderbar blanding;

Prøve 38 at termoplastiske polyuretaner ikke egner seg: hydrolyse med adhesjonstap ved fuktighet;

Prøvene 39 og 50 at en MBS, benyttet i henhold til blandingens formulering, egner seg;

Prøve 40 at en etylen-maleinsyreanhydridelastomer ikke egner seg, selv om den benyttes i henhold til blandingens karakte-ristika;

Prøvene 41 og 42 at uten nærvær av en elastomer i blandingen, kan man ikke oppnå gode resultater: dårlig støtoppførsel; Prøvene 43 til 46 egner seg og viser interessante akrylelastomerer som tilsvarer de gitte definisjoner;

Prøve 47, PMMA alene, ikke egner seg;

Prøve 48 betydningen av akrylelastomeren ifølge oppfinnelsen; Prøve 49 at polyuretan ikke egner seg: hydrolyse og adhesjonstap;

Prøvene 51 og 52 ifølge oppfinnelsen gir gode resultater; og Prøvene 53 og 56 ikke tilsvarer formuleringsintervallene og gir dårlige resultater:

Eksempel 2

For å fremstille en polykarbonat-PVDF-kompositt anvender man tre ekstrudere: en enskrue Samafor på 120 mm for polykarbonatet (Macrolon® 310);

en Andouard B30 for den koekstruderbare blanding; og en Fairex B30 for PVDF (Foraflon® 4000).

En fordelingsflaske av Kaufman-flukstypen, en tre sylinders kalander, oppvarmet ovenfra og nedover til 120°C, 140°C henholdsvis 120°C, et 800 mm Samafor-munnstykke oppvarmet til 200-20°C fullfører apparaturen.

Den koekstruderbare blanding, fremstilt under hensyntagen til betingelsene i eksempel 1, består i vektdeler av: 35 PMMA (Resarit® K0X 125);

30 PVDF (Foraflon® 4000)

35 akrylisk podet elastomer (Paralold® KM 323 B).

Ekstruderingstemperaturene er 260-280°C for polykarbonatet og 240°C for PVDF og blandingen idet fluksfordeleren holder en temperatur på 250°C.

I det oppnådde komposittmaterialet er polykarbonattykkelsen 3 mm og den til blandingen og PVDF er 100 henholdsvis 150 pm.

Resultatene av en undersøkelse av komposittmaterialet er som følger:

Eksempel 3

Man benytter to ekstrudere forbundet med et klassisk munnstykke som tillater å koekstrudere og å blåse et hylster eller en film.

En ekstruder Fairex B30 inneholder PVDF.

En ekstruder Andouart med diameter 30 inneholder adhesjons-sj iktet.

De to ekstrudere samt munnstykket oppvarmes til mellom 200 og 220°C.

Man fremstilles to filmer, en med følgende sammensetning:

A) PVDF (Foraflon® 4000 inneholdende 5% sinkoksyd og 5# antimonoksyd);

adhesjonssjikt : PMMA (Altulite® 2654); og det andre

B) PVDF (Foraflon® 4000 inneholdende 5$ sinkoksyd og 556 antimonoksyd);

adhesjonssjikt med følgende sammensetning:

PMMA (Altulite® 2654): 30 vekt-£ Akrylelastomer (Durastrenght® D200): 35 "

PVDF (Foraflon® 4000): 35 "

Disse to filmer A og B har en total tykkelse på 120 pm (70 pm for PVDF og 50 pm for adhesjonsblandingen).

Man heller ved. hjelp av en høytrykksmaskin for to bestanddeler for polyuretan, samtidig: 133 vektdeler av en forpolymer på basis av difenyldiiso-cyanat og dipropylenglykol med 6,2 frie NCO-funk-sjoner pr. kg, og 138,05 vektdeler av en blanding som i vektdeler inneholder:

Uthellingen av blandingen skjer til en form holdt ved 75°C i hvilken man har anbragt enten filmen A eller filmen B med PVDF-flaten mot formveggen.

Man oppnår efter 3 minutter et støpt skumstykke av polyuretan dekket med en PVDF-f i lm A eller -B med god adhesjon og godt utseende.

Man gjennomfører en støtprøve på de to stykker A og B for å bedømme adhesjonen og støtprøven består i å la en vekt på 1,5 kg falle fra 1 meter.

Stykket A oppviser en løsgjøring av filmen og en revning av PVDF-filmen i slagområdet.

Stykket B bevarer sitt overflateutseende.

De to prøver A og B underkastes en prøve som består i å holde prøven i 400 timer i et rom holdt ved 60° C og med 100$ fuktighet. Efter denne periode fastslår man at PVDF-filmen fra prøve A ikke oppviser en avpillingsmotstandsevne på mer enn 400 N/m, mens prøve B viser en perfekt adhesjon: > 2 500 N/m.

Claims

1. Blanding, koekstruderbar med polyvinylidenfluorid (PVDF), som er i stand til å bringe ellers uforenelige polymerharpikser til adhesjon med polyvinylidenfluoridet idet blandingen, på basis av polyalkylmetakrylat og termoplastisk materiale, erkarakterisert vedat den består av 27 til 50 vektdeler polyalkylmetakrylat og 73 til 50 vektdeler av et additiv som pr. 100 vektdeler additiv består av 35 til 50 vektdeler PVDF og 65 til 50 vektdeler av en akryl- eller metakrylelastomer .

2. Blanding ifølge krav 1,karakterisert vedat akryl- eller metakrylelastomeren har en forlengelse ved flytegrensen på over 20%.

3. Blanding ifølge krav 1 eller 2,karakterisertved at akryl- eller metakryl-elastomeren har en glasstemperatur. på under —10° C.

4. Blanding ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 3,karakterisert vedat akryl- eller metakryl-elastomeren enten er en podet akryl- eller podet metakrylelastomer eller en elastomer på basis av et podet konjugert dien med en akrylisk og/eller metakrylisk forbindelse.

5. Blanding ifølge krav 4,karakterisert vedat det konjugerte dien er butadien.

6. Blanding ifølge et hvilket som helst av kravene 4 eller 5,karakterisert vedat dienet foreligger i form av en kopolymer med styren.

7. Blanding ifølge et hvilket som helst av kravene 4 til 6,karakterisert vedat den akryliske eller metakryliske elastomer er valgt blant alkylmetakryl-butadien-styren-estre, alkylakryl-butadien-styren-estre, podede kopolymerer omfattende en stamme bestående av en statistisk kopolymer av et konjugert dien og et C2_12-alkylakrylat hvorpå det er podet kjeder av en C^_4-alkylmetakrylatkopolymer og/eller en C1_g-alkylakrylatkopolymer.

8. Blanding ifølge krav 4,karakterisert vedat den podede akrylelastomer eller podede metakrylelastomer er et polyalkylakrylat eller polyalkylmetakrylat eller en av disses podede kopolymerer med et alkylmetakrylat eller alkylakrylat i form av polymer eller kopolymer.

9. Blanding ifølge krav 8,karakterisert vedat den podede akryl- eller metakrylelastomer er en podet kopolymer omfattende en stamme bestående av en alkylakrylat-eller —metakrylatkopolymer hvorpå det er podet kjeder av en polymer eller en alkylakrylat- eller —metakrylatkopolymer forskjellig fra stammen.

10. Blanding ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 9,karakterisert vedat akryl- eller metakryl-elastomeren har en bøyeelastisitetsmodul på under eller lik 800 MPA ved omgivelsestemperatur.

11. Koekstruderingsprodukt,karakterisert vedat det består av polyvinylidenf luorid som er dekket av et sjikt av blandingen ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 10.

12. Komposittmateriale av polyvinylidenfluorid og polymerharpiks som er uforenelig med polyvinylidenfluorid,karakterisert vedat en blanding ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 10 er til stede som adhesjonsmellomlegg.

13. Materiale ifølge krav 12,karakterisertved at man på den ikke-forenelige polymerharpiks bringer til adhesjon polyvinylidenfluoridet som på forhånd ved koekstrudering på en av sine flater er dekket med blandingen ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 10.

14. Komposittmateriale ifølge krav 12,karakterisert vedat det er oppnådd ved koekstrudering av polyvinylidenfluorid, blandingen ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 10 og en termoplastisk polymer som ikke er forenelig med polyvinylidenfluorid, idet blandingen ifølge kravene 1 til 10 tjener som adhesjonsmellomlegg.