NO301044B1

NO301044B1 - Absorberende gjenstand med komponenter som kan skilles fra hverandre under bruk

Info

Publication number: NO301044B1
Application number: NO931524A
Authority: NO
Inventors: Ronald Bosman Visscher; June Turkanis Brennock; Iii Thomas Ward Osborn; Letha Margie Hines; Richard George Coe; George Stephen Reising; Michael Edward Carrier
Original assignee: Procter & Gamble
Priority date: 1990-10-29
Filing date: 1993-04-27
Publication date: 1997-09-08
Also published as: PL167617B1; CN1063036A; US5674214A; HU217680B; NO931524L; AR244991A1; HUT67884A; MX9101819A; CA2093350C; DE69105994D1; ATE115390T1; WO1992007535A1; US5324278A; AU645379B2; CA2093350A1; BR9106952A; ES2065068T3; CZ75793A3; EP0555341B1; CN1031103C

Description

Foreliggende oppfinnelse angår hovedsakelig kasserbare absorberende gjenstander slik som sanitetsbind som bæres av kvinner, og nærmere bestemt sanitetsbind med komponenter som kan skilles fra hverandre i bruk for å gi sanitetsbindet forbedret kontakt med bærerens kropp samt øket beskyttelse mot tilsøling av bærerens underbukse.

Absorberende gjenstander slik som sanitetsbind, truseinnlegg og inkontinensbleier er utført for å absorbere og tilbakeholde væske og andre utsondringer fra menneske-kroppen og forhindre tilsøling av kropp og klær. Det er funnet ønskelig å gjøre forsøk på å frembringe absorberende gjenstander, slik som sanitetsbind, som opprettholder kontakt med bærerens kropp når de bæres. Det er enda mer ønskelig at sanitetsbindene også formtilpasser seg så nær som mulig til bærerens kropp. En slik kroppsformtilpassende evne antas å øke sanitetsbindets effektivitet ved å nedsette mulighetene for at menstrua-sjonsfluid skal kunne vandre rundt ytterkanten av sanitetsbindet og lekke ut.

Det er blitt gjort flere forsøk i den senere tid på å frembringe sanitetsbind og andre absorberende gjenstander med forbedret evne til tilpasning til kroppens form. To nylige forsøk er beskrevet i US-patent nr. 4.950.264 og US-patentsøknad med serienr. 07/175.817 og tittel "Absorbent Article" innlevert 31. mars 1988, som begge tas med her som referanse. Skjønt de sanitetsbind som er omtalt i disse referanseskrifter virker ganske godt, søkes det fortsatt etter nye og andre måter å oppnå forbedret kroppskontakt på.

Det er særlig ønskelig at sanitetsbindene opprettholder kontakt med og er formtilpasset bærerens kropp under dynamiske forhold (når bæreren går, sitter, osv.). Det fore-kommer visse kritiske dynamiske forhold som medfører påkjenning på sanitetsbindet og har en tendens til å nedsette dets evne til å befinne seg i kontakt med bærerens kropp. Så snart sanitetsbindet er satt på, vil det for eksempel være gjenstand for sammentrykning sideveis av de øvre partier av bærerens lår. De krefter som påføres av bærerens lår har vanligvis en tendens til å deformere sanitetsbindets form og derved redusere omfanget av det målområdet som sanitetsbindet utgjør.

Et forsøk på å regulere virkningen av disse sammentrykningskrefter er angitt i GB-patentsøknad nr. 2.168.612 publisert 25. juni 1986. Denne GB-patentsøknad angir en sanitetsbleie med et ettergivende innlegg anbragt inne i kjernen eller nær en overflate av kjernen som er ment å hindre permanent deformasjon av bleien. Dette innlegg tjener bare til å motvirke deformasjon av sanitetsbleien, og utnytter på ingen måte sammentryk-ningskreftene, for å forbedre kontakten mellom bleien og bærerens kropp. Videre forholder det seg slik at denne GB-patentsøknad hverken gir lærdom om eller angir utnyttelse av de sammentrykkende krefter for å gi sanitetsbleien kroppsformtilpassende egenskaper.

I tillegg er det velkjent at sanitetsbind vanligvis festes til bærerens underbukse ved hjelp av et trykkfølsomt festemiddel eller andre midler. Disse midler er gjenstand for påkjenning når bæreren beveger seg, idet det kan hende at bærerens underbukse ikke beveger seg i samsvar med bærerens kropp, og det kan hende at sanitetsbindet ikke bøyes og vris i overensstemmelse med bærerens underbukse. Ved kraftige påkjenning-er vil da det trykkfølsomme klebemiddel eller eventuelle andre festemidler bli løsrevet fra underbuksen. Dette vil bringe sanitetsbindet til å forskyves fra den ønskede stilling rett overfor bærerens vaginalåpning. Det vil derfor også være ønskelig å forsyne det kroppsformtilpassende sanitetsbind med en mekanisme for tilpasning til bevegelses-uavhengigheten mellom bærerens kropp og hennes underbukse.

Det er derfor et formål for foreliggende oppfinnelse å frembringe en absorberende gjenstand, slik som et sanitetsbind, som lett opptar utstrømmende menstruasjonsvæske ved å opprettholde kontakt med og kroppstilpasning til det kvinnelige urogenitale område og seteområde.

Det er også et formål for denne oppfinnelsen å frembringe et sanitetsbind som opprettholder kontakt med bæreren under hele området av normale bevegelser som opptrer mens sanitetsbindet bæres. Det er også ønskelig at sanitetsbindet fortsetter å opprettholde kontakt med bærerens kropp selv når det utsettes for de krefter som normalt opptrer når sanitetsbind bæres.

Det er et annet formål for oppfinnelsen å frembringe et sanitetsbind som med fordel utnytter de sammentrykkende krefter som utøves av bærerens lår for derved å forbedre kontakten mellom sanitetsbindet og bærerens kropp.

Det er et ytterligere formål for foreliggende oppfinnelse å frembringe et sanitetsbind som har komponenter som fremmer kroppskontakt og kroppsformtilpasning samtidig som de ikke har noen skarpe hjørner, kanter eller foldelinjer som vil irritere bæreren.

Endelig er det et formål for denne oppfinnelse å frembringe et sanitetsbind med en mekanisme for tilpasning til den foreliggende uavhengighet mellom bærerens kropps-bevegelser og bevegelsene av bærerens underbukse.

Disse og ytterligere formål for foreliggende oppfinnelse vil fremtre klarere når de betraktes i sammenheng med den følgende beskrivelse under henvisning til de vedføyde tegninger.

Foreliggende oppfinnelse gjelder således en absorberende gjenstand, særlig et sanitetsbind, med en langsgående hovedmidtlinje og en tverrgående hovedmidtlinje og som omfatter et væskegjennomtrengelig toppsjikt, et væsketett baksidesjikt og en absorp-sjonskjeme plassert mellom toppsjiktet og baksidesjiktet.

I henhold til oppfinnelsen har da den absorberende gjenstand som særtrekk at den også omfatter et sammentrykkbart væskegjennomtrengelig avstandsstykke anordnet mellom toppsjiktet og absorpsjonskjernen for å forskyve toppsjiktet bort fra kjernen, idet avstandsstykket omfatter et foldet materialsjikt med folder som er dannet om minst en akse i lengderetningen, samt et øvre parti, et nedre parti og motstående sidepartier, idet: - nevnte øvre parti er plassert mellom nevnte toppsjikt og det nedre parti, og i det minste deler av dette øvre parti ligger over deler av det nedre parti når avstandsstykket befinner seg i sin ikke-sammentrykkede tilstand, - nevnte nedre parti er nærliggende nevnte kjerne når avstandsstykket befinner seg i sin ikke-sammentrykkede tilstand, og i det minste en del av det nedre parti er forbundet med i det minste en del av kjernen for derved å danne en tilsluttet del av det nedre

parti, og hvor

- nevnte motstående sidepartier er beregnet på å forskyves innover mot nevnte langsgående hovedmidtlinje når avstandsstykket sammenpresses fra sidene, for derved å medføre at i det minste noe av det øvre parti forskyver toppsjiktet bort fra absorpsjonskjernen.

På denne måte er det i henhold til oppfinnelsen frembragt en absorberende gjenstand, særlig i form av et sanitetsbind, som har komponenter som kan bevege seg bort fra andre komponenter i sanitetsbindet når dette bæres. Særlig har sanitetsbindet et toppsjikt som kan forskyves bort fra absorpsjonskjernen i sanitetsbindet for å holdes i formtilpasset kontakt med bærerens kropp.

I prinsippet kan avstandsstykket være et element av en hvilken som helst form, som er i stand til å forskyve toppsjiktet bort fra kjernen når den utsettes for sammentrykkende krefter i tverretningen. I henhold til oppfinnelsen har imidlertid avstandsstykket form av et foldet materialsjikt som kan innta en ikke-sammentrykket tilstand og en sammentrykket tilstand. Avstandsstykket har sin ikke-sammentrykkede tilstand når det ikke er utsatt for noen sammentrykkende krefter i tverretningen, slik som de krefter som påføres av de øvre partier av bærerens lår når sanitetsbindet bæres.

Det innbyrdes forhold mellom det øvre parti og nedre parti av avstandsstykket er slik at deler av det øvre parti strekker seg over partier av det nedre parti når avstandsstykket befinner seg i sin ikke-sammentrykkede tilstand. Når avstandsstykket trykkes sammen fra sidene, vil de motstående sidekanter forskyves innover mot den langsgående midtlinje. Dette fører til at i det minste noe av det øvre parti beveger toppsjiktet bort fra absorpsjonskjernen.

I en utførelse har sanitetsbindet i henhold til foreliggende oppfinnelse en absorpsjons-kjeme som i en viss grad kan skille seg fra sanitetsbindets baksjikt. Denne separering av absorpsjonskjernen fra baksjiktet gir øket beskyttelse mot tilsøling av bærerens underbukse. Denne separering er muliggjort ved at kjernen er forbundet med baksjiktet langs de langsgående sidekanter av sanitetsbindet samt langs minst en frerrgående forbindelseslinje. Resten av kjernen er uten forbindelse med baksjiktet, således at det ikke-tilsluttede parti av kjernen kan bevege seg bort fra baksjiktet. Denne utførelse av sanitetsbindet har også midler for å regulere separeringen av kjernen fra baksjiktet.

Skjønt denne beskrivelse avsluttes med patentkrav som særlig påpeker og klart angir

den gjenstand som ansees å utgjøre foreliggende oppfinnelse, antas det at oppfinnelsen vil bli bedre forstått ut ifra den etterfølgende beskrivelse som er gitt i sammenheng med de vedføyde tegninger, hvor samme henvisningstegn er benyttet for å angi hovedsakelig tilsvarende komponenter, og på hvilke: Fig. 1 er en planskisse som viser sanitetsbindet i henhold til foreliggende oppfinnelse

sett ovenfra,

Fig. 2 viser et snitt tatt langs linjen 2-2 i fig. 1 og som viser sanitetsbindet i henhold til

foreliggende oppfinnelse i ikke-sammentrykket tilstand,

Fig. 3 viser et snitt tatt langs linjen 3-3 i fig. 1 gjennom sanitetsbindet i sin ikke-sammentrykkede tilstand, Fig. 4 er et snitt i lignende vinkel som i fig. 2, og som viser sanitetsbindet i en sammen trykket tilstand, Fig. 5 er et snitt i samme vinkel som i fig. 3, og som viser sanitetsbindet i en sammen trykket tilstand samt utsving til åpen stilling, Fig. 6 viser en alternativ utførelsesversjon av sanitetsbindet i henhold til foreliggende oppfinnelse og hvor et gjennomtrengelig material er anbragt mellom toppsjiktet og avstandsstykket,

Fig. 7A -11 viser alternative utførelsesformer av avstandsstykket,

Fig. 12 og 13 viser forskjellige typer av bærere for avstandsstykket,

Fig. 14 er en alternativ utførelsesform av sanitetsbindet i henhold til oppfinnelsen, og

som har en stoffstrimmel anbragt i det indre av avstandsstrukturen,

Fig. 15 viser et sanitetsbind med en valgfri indre foring med alternativ utformning,

Fig. 16 er en skisse av lignende art som fig. 5 og som viser sanitetsbindet uten den

valgfrie indre foring, og

Fig. 17 - 20 viser alternative midler for å regulere separeringen av sanitetsbindets kjerne

fra baksjiktet.

På tegningene er en foretrukket utførelse av en kasserbar absorberende gjenstand i henhold til foreliggende oppfinnelse, vist i fig. 1-3.

Slik det er brukt her, er uttrykket "absorberende gjenstand" ment å betegne gjenstander som absorberer og tilbakeholder kroppseksudater. Nærmere bestemt gjelder dette uttrykk gjenstander som anbringes mot og nær inntil bærerens kropp for å absorbere og tilbakeholde de forskjellige eksudater som avgis fra kroppen. Uttrykket "absorberende gjenstand" er ment å omfatte sanitetsbind, truseforinger og inkontinensbleier (gjenstander som bæres i skrittområdet av et plagg). Uttrykket "kasserbar" gjelder gjenstander som er ment å bli avhendet etter en eneste gangs bruk. Dette innebærer at kasserbare gjenstander ikke er ment å bli vasket eller på annen måte gjenvunnet, eller brukes på nytt. I den viste foretrukkede utførelse er den absorberende gjenstand et sanitetsbind angitt ved henvisningstallet 20.

1. Den absorberende gjenstands forskjellige egenskaper

De forskjellige egenskaper for sanitetsbindet 20 i henhold til foreliggende oppfinnelse vil bli omtalt først.

Sanitetsbindet 20 har to overflater, nemlig en kroppsvendt overflate 20a og en plagg-overflate 20b. Sanitetsbindet 20 er i fig. 1 vist sett fra sin kroppsoverflate 20a. Kropps-overflaten 20a er ment å bæres inntil brukerens kropp. Plaggoverflaten 20b av sanitetsbindet 20 (vist i fig. 2) befinner seg på den motsatte side og er ment å anbringes inntil bærerens underbukse når sanitetsbindet 20 bæres.

Sanitetsbindet 20 har to midtlinjer, nemlig en hovedmidtlinje L1 i lengderetningen og en hovedmidtlinje T1 i tverretningen. Slik det anvendes her er uttrykket "lengderetningen" ment å angi en linje, akse eller retning i planet av sanitetsbindet 20 og som hovedsakelig vil være innrettet med (f.eks. hovedsakelig parallell med) et vertikalplan som todeler en stående bærer i venstre og høyre kroppshalvdel når sanitetsbindet 20 bæres. Uttrykket "tverretningen" gjelder en linje, akse eller retning som hovedsakelig løper vinkelrett på lengderetningen og som ligger i planet for sanitetsbindet 20. Sanitetsbindet 20 har en lengdedimensjon som forløper hovedsakelig i retning av den langsgående hovedmidtlinje L1, samt en tverrdimensjon som hovedsakelig forløper i retning av den tverrgående hovedmidtlinje T1. Sanitetsbindet 20 er vanligvis større utstrekning i lengdedimensjonen enn i tverrdimensjonen.

Fig. 1 viser at sanitetsbindet 20 også har to innbyrdes adskilte langsgående sidekanter 22 samt to innbyrdes adskilte tverrgående kanter eller endekanter (eller "ytterender") 24, som sammen danner den ytre omkrets 26 av sanitetsbindet 20. Når sanitetsbindet 20 bæres, vil en av endekantene 24 være vendt mot bærerens forside, mens en annen av endekantene 24 vil være vendt mot baksiden av bæreren. Den endekant 24 som er orientert mot forsiden av bæreren er angitt ved 24a, mens den endekant som er orientert mot baksiden av bæreren er angitt med 24b.

Egenskapene av sanitetsbindet 20 omfatter dets tykkelse, overflateareal og dets bøyelighet. Sanitetsbindet 20 kan ha en hvilken som helst tykkelse, innbefattet forholdsvis tykt eller forholdsvis tynt. Den utførelse av sanitetsbindet 20 som er vist på tegningene er ment å være et utførelseseksempel for et forholdsvis tynt sanitetsbind 20. Det bør imidlertid forstås ved betraktning av tegningene, at det antall materiallag som er vist gjør at sanitetsbindet 20 vil synes å være meget tykkere enn det faktisk er. Et "tynt" sanitetsbind 20 vil vanligvis ha et tykkelsesmål på mindre enn ca. 10 mm. Likevel vil visse tynne sanitetsbind faktisk ha et tykkelsesmål mindre enn ca. 7 mm. De ovenfor angitte tykkelsesmål skal måles med en komparatormåler med en prøvevekt på omtrent 80,0 g. Komparatormåleren bør ha en komparatorfot som veier omkring 10 g og har en diameter på ca. 2,54 cm. Komparatormåleren bør ha en kontaktflate på omtrent 5,1 cm<2>. Overflatearealet av toppsjiktet 28 av sanitetsbindet 20 i henhold til foreliggende oppfinnelse bør være minst ca. 100 cm<2>. Dette vil hindre utstrømmende fluider fra å passere det målområde som sanitetsbindet 20 danner. Sanitetsbindet 20 bør fortrinnsvis også være forholdsvis bøyelig, således at det vil være behagelig for bæreren.

Fig. 2 viser de enkelte komponenter av sanitetsbindet 20. Sanitetsbindet 20 i henhold til foreliggende oppfinnelse omfatter vanligvis fire viktige komponenter. Disse omfatter et væskegjennomtrengelig toppsjikt 28, et baksjikt ugjennomtrengelig for væske (eller "sperreutstyr") 30, en absorpsjonskjerne 36, samt en væskegjennomtrengelig avstands-innretning for å forskyve toppsjiktet bort fra absorpsjonskjernen ("avstandsstykket") 44. absorpsjonskjernen 36 er plassert mellom toppsjiktet 28 og baksjiktet 30. Avstandsstykket 44 er anbragt mellom toppsjiktet 28 og absorpsjonskjernen 36 i den viste utførelse i fig. 2. Som vist i fig. 2 har avstandsstykket 44 flere partier. Disse omfatter et øvre parti 46, et nedre parti 48 samt innbyrdes motstående sidekanter 52. De forskjellige komponenter eller komponenter av sanitetsbindet 20 samt de forskjellige partier av avstandsstykket 44 vil bli nærmere beskrevet nedenfor.

Sanitetsbindet 20 i henhold til foreliggende oppfinnelse kan også være forsynt med forskjellige valgfrie ytterligere komponenter som er kjent innenfor fagområdet. Disse eventuelle komponenter kan omfatte et eller flere vekevirkende lag 58 (slik som vist i fig.

6), en valgfri indre foring 60 (fig. 2), sidefliker 62 (fig. 1 og 2), en klebende festeinnretning 64 (fig. 2), samt en fjembar dekkstrimmel eller frigjøringsstrimmel 66 (fig. 2). I den utførelse som er vist i fig. 6, er sanitetsbindet 20 i henhold til foreliggende oppfinnelse forsynt med et vekevirkende lag 58 mellom toppsjiktet 28 og absorpsjonskjernen 36. Som vist i fig. 2, er den valgfrie indre foring 60 plassert mellom absorpsjonskjernen 36

og baksjiktet 30. Sanitetsbindet 20 kan være forsynt med sidefliker eller "vinger" 62 som foldes rundt skrittpartiet av bærerens truse. (Bærerens truse eller underbukse er angitt ved U på tegningene.) Den klebende festeinnretning 64 tjener som et middel for å feste sanitetsbindet 20 til bærerens underbukse. Det fjernbare overtrekk 66 dekker den klebbare festeinnretning 64 for å hindre klebemiddelet fra å tørke ut eller klebe seg til en annen flate enn skrittpartiet av underbuksen før bruk. (Disse valgfrie komponenter vil også bli nærmere beskrevet nedenfor.)

Hovedtrekkene ved sanitetsbindet 20 i henhold til foreliggende oppfinnelse omfatter det forhold at sanitetsbindet 20 har visse komponenter som kan forskyves bort fra andre komponenter i sanitetsbindet. Denne forskyvning av visse komponenter bort fra andre komponenter av sanitetsbindet 20 er også angitt som "frakobling av" eller "separering fra" andre komponenter. I tillegg kan det være slik at ikke bare vil visse komponenter forskyves fra hverandre, men det vil foreligge separering av mer enn ett sett av komponenter i sanitetsbindet 20 i henhold til foreliggende oppfinnelse. Denne separering av flere komponenter kan kort betegnes som "sammensatt frakobling". I en utførelse vil det være separering av minst to sett av komponenter i sanitetsbindet 20. Denne separering av to sett av komponenter er betegnet som "tosidig" eller "dobbelt" frakobling kort uttrykt.

Det første sett av komponenter som kan forskyves fra hverandre omfatter toppsjiktet 28 og absorpsjonskjernen 36. Når det gjelder dette første komponentsett, vil i det tilfelle sanitetsbindet 20 bæres minst et parti av toppsjiktet 28 kunne forskyves bort fra absorpsjonskjernen 36 av avstandsstykket 44. Det annet sett av komponenter omfatter absorpsjonskjernen 36 og baksjiktet 30. Denne separering av det annet komponentsett er valgfri. Separeringen av komponentene bringer sanitetsbindet 20 til forbedret kontakt med bærerens kropp samt medfører øket beskyttelse mot tilsøling av bærerens underbukse.

Flere forhold bør forstås når det gjelder frakobling av komponentene i sanitetsbindet 20.

Fraskillelsen eller frakoblingen av komponentene henfører seg til en bevegelse av en komponent bort fra en annen i en retning som hovedsakelig er vinkelrett på hovedaks-ene i lengderetningen og tverretningen av sanitetsbindet (dvs. i "Z-retningen"). Denne "Z-retning" utgjør en orientering av sanitetsbindet 20 i henhold til foreliggende oppfinnelse i det tilfelle sanitetsbindet 20 er anbragt i et kartesisk koordinatsystem i sin plane, utstrakte tilstand i fig. 1, således at plaggsiden 20b av sanitetsbindet 20 befinner seg i det plan som dannes av x-aksen og y-aksen. Hovedmidtlinjene L1 og T1 i lengderetningen og tverretningen av sanitetsbindet 20 ligger i det plan som dannes av x-aksen og y-aksen. Nevnte "Z-retning" er da den retning som står vinkelrett på planet for hver av sanitetsbindets overflater, når det befinner seg i en sådan plan utlagt form.

Det annet forhold gjelder arten av komponentenes separering. Slik det anvendes her, er vanligvis bevegelsen av komponentene fra hverandre, eller "frakoblingen" av komponentene sammenheng med en situasjon hvor partier av komponentene er sammenføyet eller forbundet (mens de øvrige partier ikke er sammenføyet) før, under og etter frakoblingen. De ikke sammenføyde partier forskyves fra hverandre under frakoblingen, mens de partier som er forbundet med hverandre forblir sammenføyet. Bevegelsen av komponentene bort fra hverandre kan alternativt innebære en situasjon hvor de sammenføyde partier av komponentene delvis eller fullstendig skiller seg fra de ikke sammenføyde partier. Begge typer av frakobling er ment å ligge innenfor rammen av foreliggende oppfinnelse.

Et tredje forhold gjelder tilstanden når separasjonen opptrer, samt graden av separering. Komponentene av sanitetsbindet 20 behøver bare å være i stand til å skilles fra hverandre. Foreliggende oppfinnelse vil således ikke være begrenset til sanitetsbind med komponenter som vil skille seg fra hverandre i alle tilfeller og under alle forhold. Det vil være visse forhold hvori sanitetsbindets komponenter vil forbli i kontakt med hverandre. Komponentene må bare skille seg fra hverandre i tilstrekkelig grad til at sanitetsbindet 20 kan fungere. Fortrinnsvis bør de komponenter som er i stand til å skille seg fra hverandre, faktisk gjøre dette når sanitetsbindet bæres.

I de følgende deler av denne beskrivelse vil egenskapene av sanitetsbindets komponenter bli nærmere omtalt (del 2). Separeringen av toppsjiktet 28 fra absorpsjonskjernen 36 er omtalt i del 3 i sammenheng med avstandsstykket 44. De valgfrie komponenter er omtalt i del 4. Separeringen av absorpsjonskjernen 36 fra baksjiktet 30 er omtalt i del 5. I tillegg til den beskrivelse som følger, bør det også forstås at sanitetsbindet 20 i henhold til foreliggende oppfinnelse kan være utført i samsvar med US-patent nr. 4.950.264 og som tidligere er tatt med i foreliggende beskrivelse som referanse. I et sådant tilfelle må imidlertid det beskrevne sanitetsbind i nevnte patent være utført med de angitte fra-koblingstrekk i henhold til foreliggende oppfinnelse.

2. De enkelte komponenter i den absorberende gjenstand

For nærmere betraktning av de forskjellige komponenter i sanitetsbindet 20 viser fig. 2 at det væskegjennomtrengelige toppsjikt (eller ganske enkelt "toppsjikt") 28 ligger ovenpå og er foldet rundt flere av de øvrige komponenter av sanitetsbindet 20. Toppsjiktet 28 er vendt mot og skal komme i kontakt med bærerens kropp. Toppsjiktet 28 er den del av sanitetsbindet 20 som først mottar kroppsutsondringene. Toppsjiktet 28 har en kroppsvendt side ("kroppssiden") 28a samt en kjernevendt side 28b. Den kroppsvendte side 28a av toppsjiktet 28 utgjør vanligvis i det minste en del av sanitetsbindets kroppsoverflate 20a. Fig. 1 viser at toppsjiktet 28 har to langsgående sidekanter 28c og to endekanter 28d.

Toppsjiktet 28 bør tillate lett gjennomstrømning gjennom sin tykkelse mot absorpsjonskjernen 36. Toppsjiktet 28 bør derfor være væskegjennomtrengelig. Toppsjiktet 28 bør også være bøyelig og ikke irriterende for bærerens hud. Slik det brukes her, gjelder uttrykket "bøyelig" materiale som er ettergivende og lett tilpasser seg til kroppsformen eller reagerer med lett deformering i nærvær av ytre krefter. Fortrinnsvis er toppsjiktet 28 ikke støyende, slik at det ikke er til sjenanse for bæreren. Toppsjiktet 28 bør ha et rent utseende og være noe ugjennomsiktig for å skjule de utstrømninger fra kroppen som er samlet opp i og absorbert av kjernen 36. Toppsjiktet 28 bør videre oppvise godt gjennomslag og nedsatt tendens til å vætes på nytt, samt tillate kroppsutsondringene raskt å trenge gjennom toppsjiktet 28 til kjernen 36, men ikke gjøre det mulig for sådanne utsondringer å strømme tilbake gjennom toppsjiktet 28 til brukerens hud.

Toppsjiktet 28 er fortrinnsvis også påført flere åpninger for å tillate væske som er påført sjiktet å passere gjennom dette til kjernen 36. Sådanne åpninger kan, men behøver ikke, å foreligge i eventuelle utvidelser av toppsjiktet 28 som kan omfatte et parti av flikene 62. Hvis toppsjiktet 28 er forsynt med åpninger, bør det ha fra ca. 5 til ca. 60 prosent åpent område, fortrinnsvis omkring 25 prosent, samt en tykkelse fra ca. 0,01 til ca. 0,05 mm. Hvis så ønskes kan toppsjiktet 28 være påsprøytet et overflateaktivt middel for å øke fluidgjennomtrengningen til kjernen 36. Dette overflateaktive middel bør typisk være ikke-ionisk og bør ikke være irriterende for huden. En tetthet av overflatemiddel på ca. 0,01 milligram pr. cm<2> av toppsjiktet 28 er passende. Et passende overflatemiddel selges av Glyco Chemical, Inc. i Greenwich, Connecticut, som Pego-sperse 200 ML. Toppsjiktet 28 kan også ha absorpsjonskapasitet hvis kjerne 36 har et kapillarsystem eller et system av fibre i Z-retningen.

Et passende toppsjikt 28 kan være utført i et antall forskjellige materialer, slik som ikke-vevede materialer og perforerte polyolefin-filmer. Toppsjiktet 28 kan være fremstilt ved en hvilken som helst egnet prosess. Et særlig egnet toppsjikt 28 kan være fremstilt i samsvar med US-patent nr. 4.342.314 og US-patent nr. 4.463.045, idet begge disse patenter tas med her som referanse. Et ikke elastisk utvidbart toppsjikt 28 utført i film med åpninger og av modell X-3265 eller modell P1552 solgt av Ethyl Corporation, Visqueen Division, Terre Haute, Indiana, U.S.A. er også funnet å fungere godt i sanitetsbind.

Baksjiktet 30 er vist i fig. 2. Baksjiktet 30 er den komponent i sanitetsbindet 20 som hindrer eksudatene fra å fukte gjenstander som kommer i kontakt med sanitetsbindet 20. De gjenstander som kommer i kontakt med sanitetsbind 20 vil vanligvis være bærerens truse. Foreliggende oppfinnelse har imidlertid også som formål å holde brukerens kropp og klær fri for tilsøling.

Som vist i fig. 2, har baksjiktet 30 en kjernevendt side 30a og en plaggside 30b. I det minste en del av den kjernevendte side 30a av baksjiktet 30 vil vanligvis være vendt mot kjernen 36. Det ligger også innenfor rammen av foreliggende oppfinnelse at partier av den kjernevendte side 30a av baksjiktet 30 (slik som fliker 62) kan folde slik at de ikke nødvendigvis alltid er vendt mot kjernen 36. Den kjernevendte side 30a av baksjiktet 30 kan imidlertid skjelnes fra plaggsiden 30b og baksjiktet 30, da den kjernevendte side 30a er den side av baksjiktet 30 som er forbundet med toppsjiktet 28 og kjernen 36. Plaggsiden 30b av baksjiktet 30 utgjør vanligvis plaggoverfiaten 20b av sanitetsbindet 20. Fig. 1 viser at baksjiktet 30 har to langsgående sidekanter 30c og to endekanter 30d.

Baksjiktet 30 kan utgjøres av et hvilket som helst bøyelig, væske-ugjennomtrengelig material som hindrer de utstrømninger som er oppsamlet av sanitetsbindet 20 (særlig utsondringer som ikke er fullstendig absorbert av kjernen 36) fra å slippe ut fra sanitetsbindet 20 og tilsøle bærerens underbukse og klær. Fortrinnsvis er baksjiktet 30 ikke støyende, for derved å ikke være generende for bæreren. Baksjiktet 30 kan også være ugjennomtrengelig for illeluktende gasser frembrakt av kroppssutsondringene, således av vond lukt ikke slipper ut og merkes av bæreren og andre.

Som vist i fig. 2, består baksjiktet 30 fortrinnsvis av 2 lag. I den utførelse som er vist i fig. 2, kan baksjiktet 30 omfatte et første lag 32 av tuftet material anbragt på den kjernevendte side 30a og baksjiktet 30. Formålet med dette første lag 32 er å opprette en behagelig, ikke-irriterende overflate mot bærerens kropp. Dette tuftede lag kan bestå av et hvilket som helst egnet material, slik som et ikke-vevet material. Fortrinnsvis omfatter det tuftede lag et hydrotropt ikke-vevet material. Det annet lag 34 kan være anbragt på plaggsiden 30a av baksjiktet 30, og kan omfatte en film som er ugjennomtrengelig for fluider. Et polyetylenmaterial med lav densitet og tykkelse fra omkring 0,01 til omkring 0.05 mm, fortrinnsvis ca. 0.02 mm i tykkelse, er funnet å fungere vel som dette annet lag 34. En polyetylenfilm av den art som er solgt av Ethyl Coropration, Cisqueen Division, under betegnelsen model XP-39385 er funnet særlig vel egnet for dette annet lag. Baksjiktet 30 kan også være utført i et mykt tøylignende material som er hydrofobt i forhold til toppsjiktet 28. Et baksjikt 30 av polyesterfiber eller polyolefin-fiber er funnet å fungere godt. Et særlig foretrukket mykt, tøylignende baksjiktmaterial 30 er laminat av ikke-vevet polyestermaterial, samt en film av den art som er beskrevet i US-patent nr. 4.476.180, som tas med her som referanse.

Fig. 2 viser forbindelsen mellom baksjiktet 30 og toppsjiktet 28. Toppsjiktet 28 er forbundet med den kjernevendte side 30a av baksjiktet 30 langs sidekantene 28c av toppsjiktet 28. Toppsjiktet 28 og baksjiktet 30 er også sammenføyet langs minst en tverrgående linje, som fortrinnsvis sammenfaller med den endekant 24a som orientert mot bærerens forside når sanitetsbindet 20 er påført. Toppsjiktet 28 og baksjiktet 30 er fortrinnsvis ikke forbundet med hverandre ved den endekant 24b som er vendt mot bærerens bakside.

Særtrekkene ved absorpsjonskjernen 36 fremgår også av fig. 2. absorpsjonskjernen (eller ganske enkelt "kjernen") 36 tjener som et redskap til å absorbere kroppsfluider. Spesielt utgjør absorpsjonskjernen 36 et middel for å samle opp og holde tilbake kroppsutsondringer, særlig menstruasjonsfluider, som opptas i kjernen og som forøvrig vandrer gjennom det væskegjennomtrengelige toppsjikt 28. absorpsjonskjernen 36 har en kroppsvendt side (eller "første sideflate") 36a samt en plaggvendt side (eller "annen sideflate") 36b. Fig. 1 viser at absorpsjonskjernen 36 har to langsgående sidekanter 36c samt to endekanter 36d.

Kjernen 36 behøver ikke å ha total absorbsjonsevne som er meget større enn den totale mengde kroppsutsondringer som skal absorberes. I den utførelse som er vist i fig. 2, er kjernen 36 fortrinnsvis smal og tynn, således at den er behagelig for bæreren. For den utførelse som er beskrevet her bør absorpsjonsevnen for kjernen 36 være minst ca. 2 g av 0,9 % salt-løsning. En egnet saltløsning selges av Travenol Laboratorier i Deerfield, Illinois. Kjernen 36 bør også være behagelig og ikke-irriterende for huden. Kjernen 36 bør være dimensjonert for å ligge i flukt med toppsjiktet 28 og baksjiktet 30. Kjernen 36 er fortrinnsvis anbragt mellom toppsjiktet 28 og baksjiktet 30. Denne plassering av

kjernen 36 hindrer det absorberende material i kjernen 36 fra å opptrevles eller bli fraskilt mens sanitetsbindet 20 bæres. Stillingen av kjernen 36 sikrer også korrekt avsperring

av kroppsutsondringer. Kjernen 36 kan ha en hvilket som helst passende form.

i Fortrinnsvis er kjernen 36 enten rektangulær eller timeglass-formet.

Absorpsjonskjernen 36 kan være fremstilt i flere for-skjellige materialtyper. Passende kjernematerialer omfatter kombinasjoner av luftfilt, slik som cellulosevatt og fibrert sammenfiltret tremasse, lag av silkepapir samt absorberende geldannende materialer. En passende kjerne av silkepapir kan fremstilles i samsvar med US-patent nr. 4.191.609, som tas med her som referanse. Hvis absorberende geldannende materialer dannes i kjernen 36, er særlig foretrukkede sådanne materialer de som fremstilles i samsvar med US-patent nr. 4.654.039 som også tas med her som referanse.

Kjernen 36 omfatter fortrinnsvis et laminat av absorberende geldannende materialer og vevstoff. Et passende laminat av absorberende geldannende materialer og vevstoff kan kjøpes fra Grain Processing Corporation i Mascatine, Iowa, under Model nr. L535. En særlig foretrukket og vist kjerne 36 har to lag av vevstoff med absorberende geldannende materialer 42 anordnet mellom lagene. De to lag kan dannes av et enkelt vevlag som foldes over seg selv, slik som vist i fig. 2. Alternativt kan de to lag dannes ved separate vevsjikt. I det sistnevnte tilfelle kan de to lag enten være utført i samme material, eller i forskjellige materialer. Den øvre halvdel av kjernen, nemlig det lag som ligger nærmest toppsjiktet 38, kan være fremstilt av våtlagt stoff med våtstrekkfasthet på ca. 15 g pr. cm bredde. Den nedre halvdel av kjernen, nemlig laget 40 nærmest baksjiktet 30, kan være fremstilt i et luftlagt stoff som inneholder ca. 0.05 g/cm<2> absorberende geldannende materialer. Denne dobbeltlagskjerne 36 gir den fordel at stofflag-ene hindrer at det opptrer kontakt mellom det absorberende geldannende material og bærerens kropp.

3. Avstandsstykket som skiller kompo nenter i det første komponentsett fra hverandre

Det første sett av komponenter som skal kunne skilles fra hverandre omfatter toppsjiktet

28 og absorpsjonskjernen 36.

Det væskegjennomtrengelige avstandsstykket 44 for å forskyve (eller "separere") toppsjiktet bort fra absorpsjonskjernen i fig. 2. Det væskegjennomtrengelige avstandsstykke 44 kan også her være angitt ved en eller annen forkortet form av sin betegnelse, som omfatter men ikke er begrenset til "avstandsstykket". (Alternativt kan avstandsstykket 44 være angitt ved en betegnelse som beskriver dets egenskaper, slik som "sammentrykkbart legeme" eller "deformerbart stykke"). Som dets betegnelse antyder, vil avstandsstykket 44 lette separeringen av komponentene i det første komponentsett. Formålet med avstandsstykket 44 er å gi sanitetsbindet 20, særlig toppsjiktet 20, forbedret kontakt med bærerens kropp. Avstandsstykket 44 utnytter med fordel de trykkrefter som utøves av det øvre parti av bærerens lår. (Disse "øvre partier" av bærerens lår omfatter, men er ikke begrenset til de partier av lårene som befinner seg i direkte kontakt med sanitetsbindet 20 når bindet bæres.) Skjønt man ikke ønsker å være bundet av noen spesiell teori, antas det, når sanitetsbindet 20 utsettes for trykkreft-ene fra bærerens lår, vil avstandsstykket bli deformert slik at i det minste en del av det øvre parti 46 av avstandsstykket 44 antar en oppoverrettet konveks form. En "oppoverrettet konveks" form er en utformning som er velvet eller buet på en slik måte at toppen av buen er vendt oppover (dvs. inntil toppsjiktet 28), mens buens basis befinner seg inntil kjernen 36. De sammentrykkende krefter bringer deler av avstandsstykket 44, nemlig langs minst et parti av toppsjiktet 28 som befinner seg på oversiden av avstandsstykket 44, til å forskyves bort fra absorpsjonskjernen 36 mot bærerens vaginalåpning.

Som vist i fig. 2, er avstandsstykket 44 anbragt mellom toppsjiktet 28 og absorpsjonskjernen 36. Avstandsstykket 44 kan også være plassert på andre steder. Som vist i fig. 6, kan f.eks. avstandsstykket 44 være anbragt mellom det valgfrie vekevirkende lag 58 og kjernen 36. I en slik utførelse kan det vekevirkende 58 ha absorbsjonsevne og således tjene en absorpsjonsfunksjon. Når dette er tilfelle, kan det vekevirkende lag 58 anses å utgjøre en del av absorpsjonskjernen 36. I den viste utførelse i fig. 6 kan derfor avstandsstykket 44 anses å være anbragt inne i absorpsjonskjernen 36, eller eventuelt til og med utgjøre en del av kjernen 36.

Avstandsstykket 44 (og sanitetsbindet 20 i sin alminnelighet) har en viss form i ikke-sammentrykket tilstand samt en viss form i sammentrykket tilstand. Sanitetsbindet 20 og avstandsstykket 44 er vist i ikke-sammentrykket tilstand i fig. 2, samt i en sammentrykket tilstand i fig. 4. Slik det anvendes her, angir uttrykket "ikke-sammentrykket" den tilstand som sanitetsbindet 20 og avstandsstykket 44 befinner seg i før noen som helst trykkrefter, særlig trykkrefter i tverretningen, påføres sanitetsbindet 20. Uttrykket "sammentrykket" gjelder den tilstand som sanitetsbindet 20 og avstandsstykket 44 befinner seg i når sådanne trykkrefter i tverretningen er påført. Utrykket "trykkrefter i tverretningen" gjelder de krefter som påføres innover (fra de langsgående sidekanter 22) i tverrretningen mot midten av sanitetsbindet 20 (vist ved piler F i fig. 4). Da bare den handling å sette på sanitetsbindet 20 sannsynligvis vil utsette det for visse trykkrefter i tverrretningen, kan det være slik at sanitetsbindet 20 bare befinner seg i ikke-sammentrykket tilstand før det sette på av bæreren.

Avstandsstykket 44 er i sin helhet vist i fig. 1 og 2. Som angitt i fig. 1, har avstandsstykket 44 sin egen langsgående midtlinje L2 og tverrgående midtlinje T2. Disse midtlinjer i lengderetningen og tverretningen av avstandsstykket 44 kan bl.a. benyttes til å beskrive plasseringen og innretningen av avstandsstykket 44 på undersiden av toppsjiktet 28. Avstandsstykket 44 kan være plassert på forskjellige steder på undersiden av toppsjiktet 28. Avstandsstykket 44 kan f.eks. være sentrert i forhold til de øvrige komponenter av sanitetsbindet 20, således at midtlinjene L2 og 12 i lengderetningen og tverretningen av avstandsstykket faller sammen med hovedmidtlinjene l1 og T2 i henholdsvis lengderetningen og tverretningen av sanitetsbindet 20. Alternativt kan avstandsstykket 44 være plassert slik at det ikke er sentrert i sanitetsbindet 20 og senterlinjene for avstandsstykket 44 er da forskjøvet bort fra hver av hovedmidtlinjene for sanitetsbindet 20. I den utførelse som er vist i fig. 1, er avstandsstykket 44 sentrert i forhold til midtlinjene for sanitetsbindet 20.

Avstandsstykket 44 kan også være enten symmetrisk eller asymmetrisk i forhold til hovedmidtlinjene L1 og T1 i lengderetningen og tverretningen, samt også med hensyn til sine egne midtlinjer L2 og T2 i henholdsvis lengderetningen og tverrretningen. I den utførelse som er vist i fig. 1 og 2, er avstandsstykket 44 symmetrisk om begge sine midtlinjer L2 og 12, henholdsvis i lengderetningen og tverretningen, samt også m hovedmidtlinjene L1 og T1 i lengderetningen og tverr- retningen.

Avstandsstykket 44 kan være et element av hvilken som helst form, forutsatt at den er i stand til å forskyve toppsjiktet 28 bort fra kjernen 36 når den utsettes for de sammentrykkende krefter i tverretningen, slik som beskrevet ovenfor. Avstandsstykket 44 bør således i sin helhet være sammentrykkbart i tverretningen. Slik det benyttes her, betyr uttrykket "sammentrykkbart i tverretningen" at partier av avstandsstykket 44 vil bevege seg innover (heller enn å ha en tendens til å dras tilbake) når avstandsstykket 44 utsettes for trykkrefter i tverretningen. Avstandsstykket 44 bør også være deformerbart i den betydning at når sidene 54 av avstandsstykket 44 forskyves innover, vil i det minste toppen av avstandsstykket 44 "rage opp". Avstandsstykket 44 kan være sammentrykkbart på grunn av at det er sammensatt av en eller flere stykker av et material som er iboende sammentrykkbart. Fortrinnsvis er imidlertid det material som utgjør avstandsstykket 44 vanligvis ikke iboende sammentrykkbart, men er anordnet i en form eller utformning, ved folding eller på annen måte, som gjør det sammentrykkbart i tverretningen.

I en foretrukket utførelse som er vist i fig. 2, foreligger avstandsstykket 44 i form av et foldet materialsjikt. Dette materialsjikt har to sider. I den utførelse som er vist fig. 2, er den ene side, nemlig den kroppsvendte side 44a, vendt mot bærerens kropp når sanitetsbindet 20 er i bruk, mens den annen side, nemlig den plaggvendte side 44b, er vendt mot bærerens underbukse. Dette materialsjikt har en lengdedimensjon og en tverrdimensjon. Vanligvis vil lengdedimensjonen av sjiktet være større enn tverrdimensjonen, men det motsatte forhold er også mulig. Sjiktet har vanligvis to langsgående sidekanter, som er angitt ved 44c, som hovedsakelig forløper i lengderetningen når sjiktet er anbragt i sanitetsbindet 20. Det parti av dette sjikt som befinner seg nær de langsgående sidekanter er de "langsgående kantpartier" 44c'. Dette materialsjikt vil også vanligvis ha to tverrgående kanter eller ytterender 44d (som i den viste utførelse i fig. 1 og 2 også danner tverrkantene eller ytterendene av avstandsstykket 44).

Materialsjiktet er vanligvis foldet om minst en (imaginær) akse som forløper i lengderetningen. Materialsjiktet kan ha identifiserbare foldelinjer eller kretsninger, men slike foldelinjer er ikke vesentlige. Hvis sjiktet f.eks. er anordnet i form av et rør, vil det ikke ha noen påvisbare foldelinjer. Hvis imidlertid materialet har sådanne påvisbare foldelinjer, vil disse også vanligvis være orientert i lengderetningen. Sjiktet kan være foldet om et hvilket som helst antall akser, fra en eneste til et prinsipielt uendelig antall. I den foretrukne utførelse som er vist i fig. 2, er sjiktet foldet på to steder. Foldene 44e er plassert i de langsgående kantpartier 44c' av sjiktet nær de langsgående sidekanter 44f av avstandsstykket 44. Foldene 44e gir det foldede sjikt en "fjærlignende" egenskap.

Materialsjiktet kan være foldet på mange forskjellige måter. Egnede foldede utformninger omfatter utformninger hvor de langsgående kantpartier 44c' av sjiktet er foldet til enten å ligge over eller befinne seg under en side av sjiktet. Andre egnede utformninger omfatter fonner hvor de langsgående kant-partier 44c' av sjiktet er foldet til å ligge på oversiden av sjiktet, slik som når sjiktet er foldet til z-foldet utformning. I den utførelse som er vist i fig. 2, er de langsgående sidepartier 44c' foldet under den ene side av sjiktet, nemlig den plaggvendte side 44b av sjiktet. Sjiktet er da foldet slik at foldene 44e befinner seg langs de langsgående sidekanter av det foldede materialsjikt (hvilket i dette tilfelle er de samme som de langsgående sidekanter 44f av avstandsstykket 44). Foldene 44e befinner seg med andre ord på tverrsidene 52 av avstandsstykket 44. Sjiktet kan være foldet slik at de langsgående sidene 44c ligger i avstand fra hverandre (vist i fig. 2 og 4), møtes (fig. 7) eller overlappes (fig. 8).

Avstandsstykket 44 kan være foldet i form av et rør (som vist i fig. 12) eller (som vist i fig. 9) i form av en rull på mer enn en omvikling. I tillegg kan et sådant rør eller en slik rull være utflatet (slik som vist i henholdsvis fig. 7 og 9). Slik det anvendes her, betyr uttrykket "utflatet" en sammenpresning i z-retningen. Tverrsnittsformen på tvers av forskjellige utførelser av avstandsstykket 44 kan variere. Tverrsnittet kan f.eks. være utflatet slik at det ser ut som to lag, eller det kan være rundt, ovalt, elliptisk, polygon-formet (fig. 10) eller C-formet før sin deformasjon. Formen av avstandsstykket 44 bør være slik at det ikke har noen skarpe hjørner, kanter eller foldelinjer (i det minste på dets øvre parti 46) som vil kunne irritere bæreren. Fortrinnsvis utgjøres avstandsstykket 44 av et C-formet (eller C-foldet) materialstykke, slik som vist i fig. 2. I en utførelse som er vist i fig. 2, er materialstykket orientert slik at åpningen av den bokstav "C" som er dannet ved foldingen, er vendt mot absorpsjonskjernen 36.

En utførelsesvariant av det C-foldede avstandsstykke 44 er vist i fig. 7A. I den utførelse som er vist i fig. 7A, er det C-foldede material orientert slik at åpningen av C-folden er vendt mot toppsjiktet 28. For at det avstandsstykke 44 som er vist i fig. 7A skal kunne fungere korrekt, bør det øvre parti 46 av avstandsstykket 44 være festet til den komponent (slik som toppsjiktet 28) som er plassert umiddelbart på oversiden.

Avstandsstykket 44 kan alternativt foreligge i en hvilken som helst annen egnet foldet form, innbefattet den modifiserte C-foldede utformning som er vist i fig. 11. Det viste avstandsstykke 44 i fig. 11 utgjøres av et materialsjikt med to sett av langsgående folder 44e' og 44e", hvorav den ene er anbragt over den annen, samt langsgående sidekanter 44c som rager utover fra den langsgående midtlinje L2 mot "langsgående" sidekanter 36c av absorpsjonskjernen 36. Det første par langsgående folder 44e' omfatter en fold på hver side av den langsgående midtlinje 12 av avstandsstykket 44. Det første par folder 44e' opptrer der hvor sjiktet er blitt foldet innover under den plaggvendte side 44b av sjiktet. Det annet foldepar 44e" omfatter to motstående folder der hvor sjiktet er blitt foldet i motsatte retninger utover under den plaggvendte side 44b av sjiktet. I den utførelse som er vist i fig. 11, befinner seg en fold i det annet foldepar 44e" på hver side av den langsgående midtlinje L2 for avstandsstykket 44. I andre utførelser kan disse folder ligge nærmere sammen således at de møtes ved den langsgående midtlinje L2. Som vist i fig. 11, er det annet par folder 44e" plassert lengre innover (dvs. nærmere den langsgående midtlinje L2 enn det første foldepar 44e'. I den viste utførelse i fig. 11 rager de langsgående kanter 44c av det foldede sjikt utover og bort fra den langsgående hovedmidtlinje L1 omtrent samme avstand som de langsgående sidekanter 36c av absorpsjonskjernen 36. I andre utførelser kan det være slik at de langsgående sidekanter 44c bare strekker seg over en del av avstanden til de langsgående sidekanter 36c av kjernen 36.

Som vist i fig. 1, har avstandsstykket 44 en lengdedimensjon og en tverrdimensjon.

(Som vist i fig. 2, vil disse dimensjoner av avstandsstykket 44 vanligvis være forskjellige fra lengdedimensjonen og tverrdimensjonen av sjiktet før det er foldet.) Lengdedimensjonen av avstandsstykket 44 bør være større enn tverrdimensjonen, således at avstandsstykket 44 vil være i stand til å formtilpasse et parti av sanitetsbindets kroppsvendte flate 20a til mellomrommet mellom bærerens labiavev. Avstandsstykket 44 kan strekke seg over fra ca. 5 % til ca. 100 % av lengdeutstrekningen av absorpsjonskjernen 36. Den absolutte lengde av avstandsstykket 44 kan således være mellom ca. 2 cm og ca. 32 cm, fortrinnsvis omkring ca. 14 cm. Fortrinnsvis vil avstandsstykket 44 strekke seg over omtrent 70 % av lengden av absorpsjonskjernen 36. Bredden av avstandsstrukturen 44 bør utgjøre mellom ca. 20 % og ca. 80 % av bredden av kjernen 36, fortrinnsvis mellom ca. 30 % og ca. 70 %, således at avstandsstykket 44 vil bli trykket sammen når sanitetsbindet 20 utsettes for tverrettede trykkrefter, men likevel vil være tilstrekkelig smalt til at det kan formtilpasse seg til bærerens anatomi. Den absolutte bredde av avstandsstykket 44 kan således ligge mellom ca. 2 cm og ca. 6 cm. Fortrinnsvis er bredden av avstandsstykket 44 omkring 4 cm.

Formen av avstandsstykket 44 sett i planavbildning (dvs. formen av avstandsstykket 44 sett direkte ovenfra) kan også variere, selv når sanitetsbindet 20 befinner seg i sin plane, utstrakte tilstand vist i fig. 1. Planprojeksjonsformen av avstandsstykket 44 kan således være rektangulær, oval eller en annen egnet form. I den utførelse som er vist i fig. 1, er planprojeksjonsformen av avstandsstykket rektangulær.

Avstandsstykket 44 omfatter et øvre parti 46, et nedre parti 48, samt motstående tverrsider (eller "ender") 52. Det bør forstås at disse betegnelser av visse partier av avstandsstykket 44 som et øvre parti, et nedre parti samt tverrsider er først og fremst gitt for å lette beskrivelsen, heller enn å spesifisere at et visst parti av avstandsstykket 44 nødvendigvis utgjør et separat element eller utgjøres av et separat materialstykke. Oppdelingen av avstandsstykket 44 i partier anvendes for å beskrive utformningen av avstandsstykket 44 som helhet. Denne oppdeling av avstandsstykket 44 i forskjellige partier anvendes også for å beskrive formen av avstandsstykket 44 før og etter det er blitt utsatt for trykkrefter på tvers, se forskjellige partier av avstandsstykket 44 kan også utnyttes for å beskrive generelt hvorledes avstandsstykket 44 forskyves som reaksjon på sammentrykkende krefter.

De forskjellige partier av avstandsstykket 44 kan alle utgjøres av samme materialstykke (dvs. at avstandsstykket 44 kan være enhetlig). Alternativt kan partiene av avstandsstykket 44 utgjøres av et eller flere separate materialstykker. Som vist i den foretrukkede utførelse av foreliggende oppfinnelse i fig. 2, er avstandsstykket 44 fortrinnsvis enhetlig. Som vist i fig. 2, kan i tillegg begynnelsen og slutten av visse partier av avstandsstykket 44 ofte ikke være markert ved noen nøyaktig markeringslinje. Dette er særlig tilfelle når det gjelder de motstående tverrsider 52 av avstandsstykket 44. Som vis i fig. 2, er det f.eks. ikke nødvendigvis lett å si hvor tverrsidene 52 av avstandsstykket 44 ender og det øvre parti 46 begynner. Mangelen av nøyaktige grenser mellom de forskjellige partier av avstandsstykket 44 er imidlertid ikke kritisk, da oppdelingen av avstandsstykket 44 i partiet først og fremst er gjort for å lette beskrivelsen. De forskjellige partier av avstandsstykket 44 vil være tilstrekkelig forklart nedenfor til at man vil være i stand til å kunne fastslå om et gitt avstandsstykke har et øvre parti, et nedre parti, samt motstående tverrsider.

Det øvre parti 46 av avstandsstykket 44 er vist i fig. 2. Dette "øvre parti" ligger på oversiden av andre partier av avstandsstykket når dette stykket 44 befinner seg i sin ikke-sammentrykkede tilstand. Slik det anvendes her, gjelder "overliggende" det forhold hvori et parti av sanitetsbindet 20 befinner seg overfor et annet parti i z-retningen, når sanitetsbindet 20 befinner seg i sin plane, utstrukne form vist i fig. 1. Et sanitetsbind vil bli ansett å ha et avstandsstykke med et "øvre parti" i den betydning at det uttrykk som anvendes her, hvis en eller annen del av avstandsstykket ligger på oversiden av andre deler av avstandsstykket.

Det øvre parti 46 er anbragt mellom toppsjiktet 28 og det nedre parti 48. I den utførelse som er vist i fig. 2, vil i det tilfelle det ikke foreligger noe annet lag innbakt mellom det øvre parti 46 og toppsjiktet 28, det øvre parti 46 befinne seg inntil i det minste en del av toppsjiktet 28 (dets kjernevendte side 28b).

I det minste noe av det øvre parti 46 vil være i kontakt med den komponent som ligger umiddelbart på oversiden for derved å danne et kontaktområde 54. Utrykket "kontaktområde" betegner det område av overflaten av avstandsstykket 44 som befinner seg i kontakt med komponenten på oversiden. Det øvre parti 46 behøver bare å være i kontakt med den komponent som ligger på oversiden under et visst prosesstrinn når avstandsstykket 44 sammentrykkes (når avstandsstykket 44 går over fra en ikke-sammentrykket tilstand til en sammentrykket tilstand). De krefter som utøves på kontaktområdet 54 får toppsjiktet 28 til å forskyves bort fra absorpsjonskjernen 36. I den viste utførelse i fig. 2 er den komponent som ligger umiddelbart på oversiden av avstandsstykket 44 toppsjiktet 28. Alternativt kan komponent som befinner seg på oversiden av det øvre partiet 46 være en gjennomtrengelig eller absorberende komponent av en eller annen art og som befinner seg mellom det øvre parti og toppsjiktet 28. For å lette beskrivelsen vil det øvre parti 46 som regel under denne omtale bli beskrevet som værende i kontakt med toppsjiktet 28. Det bør imidlertid forstås at denne beskrivelse like godt vil gjelde den situasjon hvor det øvre parti 46 befinner seg i kontakt med en sådan annen komponent.

Det øvre parti 46 av avstandsstykket 44 kan være festet til toppsjiktet 28. Nærmere bestemt kan det øvre parti 46 være forbundet med den kjernevendte side 28b av toppsjiktet 28. I alternativ utførelser kan imidlertid avstandsstykket 44 ikke være festet til toppsjiktet 28. I den utførelse som er vist i fig. 2, vil avstandsstykket 44 være festet til toppsjiktet 28 ved hjelp av festemidler 74. I fig. 2 er festemiddelet 74 til toppsjiktet et klebemiddel.

Festemiddelet 74 for feste til toppsjiktet kan strekke seg over et hvilket som helst parti av det totale overflateområde av toppsjiktet 28 mellom de langsgående og tverrstilte kanter 28c og 28d av toppsjiktet 28. Toppsjiktfestemiddelet 74 kan således, slik det er vist i fig. 2 og 3, sammenfalle i utstrekning med hele overflateområdet av det øvre parti 46. Alternativt kan festemiddelet 74 for feste til toppsjiktet falle sammen med bare en del av overflateområdet av det øvre parti 46.

Festemiddelet 74 for feste til toppsjiktet kan også strekke seg utover forbi de tverrstilte og langsgående kanter 44d og 44f av avstandsstykket 44. Et hvert parti av toppsjiktfestemiddelet 74 som strekker seg utover kantene av avstandsstykket 44 vil tjene til å feste den kjernevendte side 28b av toppsjiktet 28 til absorpsjonskjernen 36. Fortrinnsvis ligger toppsjiktfestemiddelet 74 inntil eller innenfor i det minste endene 44d av avstandsstykket 44. Festemiddelet 74 for toppsjiktet kan imidlertid også befinne seg innenfor den ene ende 44d og samtidig utenfor den annen ende. Fortrinnsvis befinner toppsjiktfestemiddelet 74 seg i den minste innenfor den ende 44d' av avstandsstykket 44 som

befinner seg på bærerens bakside når sanitetsbindet 20 er i bruk.

Festemiddelet 74 til toppsjiktet bør ikke hindre strømmen av menstruasjonsutsondringer og andre eksudater til kjernen 36. Hvis middelet 74 for feste til toppsjiktet er et klebemiddel, kan strømningsbanen til kjernen 36 opprettholdes på forskjellige måter, blant annet ved å spre klebemiddelet tilstrekkelig tynt til at flere av åpningene i toppsjikt-materialet ikke dekkes av klebemiddelet. Alternativt kan klebemiddelet være så løselig at det oppløses når det kommer i kontakt med kroppsfluider. Mange typer klebemidler er egnet for bruk som festemidler 74 for feste til toppsjiktet, innbefattet vannbaserte klebemidler og varmsmeltende klebemidler.

Som vist i fig. 2, ligger det nedre parti 48 (i det minste en del av dette) av avstandsstykket 44 inntil kjernen 36 av sanitetsbindet 20, når avstandsstykket 44 befinner seg i ikke-sammenpresset form. Det nedre parti 48 ligger under andre partier av avstandsstykket 44 når dette avstandsstykket har sin ikke-sammentrykkede tilstand. Slik det anvendes her, henviser uttrykket "under" til det forhold hvori et parti av sanitetsbindet 20 befinner seg på undersiden av et annet parti i z-retningen, når sanitetsbindet 20 befinner seg i sin plane, utstrukne form vist i fig. 1. Et sanitetsbind vil bli ansett å ha et avstandsstykke med et "nedre parti" innenfor betydningen av denne betegnelse slik den anvendes her, i det tilfelle en eller annen del av avstandsstykket befinner seg under andre deler av avstandsstykket.

I den utførelse som er vist i fig. 2, danner en del av avstandsstykket 44 i det minste en bærer 50 for resten av avstandsstykket 44. Uttrykket "bærer" anvendes her med henvisning til de "ben" som avstandsstykket 44 står på når det hever seg opp til sin sammentrykkede tilstand. Bærerne 50 kan således anses å være for det øvre parti 46 av avstandsstykket 44. Bærerne 50 kan bestå av hele eller deler av det nedre parti 48. Bærerne 50 kan i tillegg eller alternativt også omfatte hele eller deler av de innbyrdes motstående tverrsider 54. Som vist i fig. 2, avhenger de partier av avstandsstykket 44 som utgjør bærerne 50 delvis av den måte hvorpå avstandsstykket 44 er festet til absorpsjonskjernen 36. Hvis hele det nedre parti 48 av avstandsstykket 44 er festet til kjernen, vil bærerne 50 i det minste delvis bli omfattet av tverrsidene 52, idet det nedre parti 48 ikke vil rage opp.

Som vist i fig. 2 vil det i det minste være 2 bærere 50, nemlig en på hver side av den langsgående midtlinje L2 av avstandsstykket 44. Bærerne 50 ligger fortrinnsvis også på hver sin side av den langsgående hovedmidtlinje L1 for sanitetsbindet 20. Hver bærer 50 omfatter i det minste partier av de langsgående kantpartier 44c' av det foldede sjikt. I fig. 2 er disse forskjellige bærere 50 angitt ved 50a og 50b. Fig. 12 viser et eksempel på en situasjon hvori avstandsstykket 44 kan anses å bare ha en eneste bærer 50. Et eksempel på et forhold hvori det kan foreligge fler enn to bærere 50, er vist i fig. 13. Et slikt forhold kan opptre når de langsgående kantpartier 44c' omfatter adskilte materialavsnitt. Hvis det således, som vist i fig. 13, foreligger fem sådanne avsnitt på hver side av avstandsstykket 44, vil det da være i alt ti bærere 50.

I flere av de utførelser som er beskrevet her, er i det minste en del av det nedre parti forbundet med minst et parti av kjernen 36 for å danne et festeområde 48a av det nedre parti 48. Vanligvis kan minst en av bærerne 50 være forbundet med kjernen 36. Skjønt begge bærere 50 er tilsluttet kjernen 36 i den utførelse som er vist i fig. 2, kan bare en bærer 50 i andre utførelser være forbundet med kjernen 36. I enda andre utførelser (slik som dem som er vist i fig. 11), kan avstandsstykket 44 være uten forbindelse, men i kontakt med kjernen 30. Et eksempel på en utførelse hvori en bærer 50 er forbundet med kjernen 36, foreligger i det tilfelle sjiktet som utgjør avstandsstykket 44 er foldet over seg selv i en e-foldet utformning. I et slikt tilfelle kan den ene bærer være forbundet med kjernen 36, mens den annen kan være tilsluttet en del av avstandsstykket 44 i stedet for å være forbundet med kjernen 36.

Bærerne 50 (eller i det minste et parti av bærerne 50) kan i visse tilfeller anses å være hengselforbundet med kjernen 36. Forbindelsen mellom bærerne 50 og kjernen 36 vil i størst grad likne en hengselforbindelse når det material som utgjør avstandsstykket 44 er forholdsvis stivt. Hvis bærerne 50 er beskrevet å være "hengselforbundet" med kjernen 36, er det ment med dette at det foreligger en akse som (i det minste en del av) bærerne 50 kan dreie seg om. Fortrinnsvis er denne akse orientert i lengderetningen. Det bør imidlertid forstås at det ikke er nødvendig at bærerne 50 skal være i stand til å dreie seg fullstendig 360° om denne akse. Som vist i fig. 2 og 4, er det bare nødvendig at bærerne 50 kan dreies tilstrekkelig til å tillate avstandsstykket 44 å rage opp fra sin ikke-sammentrykkede tilstand til sammentrykket tilstand når sanitetsbindet 20 trykkes sammen. Det er heller ikke nødvendig at det foreligger en aksel eller en tapp som bærerne 50 kan svinge om, selv om det iblant anses at dette må være tilfelle ved en hengselforbindelse. En funksjon som normalt betjenes av en tapp vil da vanligvis opprettes av de midler (slik som en eller flere linjer av klebemidler) som anvendes for å feste bærerne 50 til kjernen 36.

Bærerne 50 kan være festet til kjernen 36 på mange forskjellige måter. De primære fordringer til den måte bærerne 50 er festet til kjernen 36 på, er at de midler som anvendes for dette formål er egnet til å tillate avstandsstykket 44 å rage opp når sanitetsbindet 20 trykkes sammen, samt at denne funksjon er tilstrekkelig stabil til at avstandsstykket 44 ikke blir skjøvet over til den ene side når trykkrefter blir påført. De midler som anvendes ("festemidler" 76) vil vanligvis være et klebemiddel eller visse andre egnede midler. Det bør i det minste foreligge et område hvor bærerne 50 er festet til kjernen 36. Fortrinnsvis er de midler som anvendes for å bærerne 50 til kjernen 36 være orientert hovedsakelig i en lengderetning. En sådan orientering tillater avstandsstykket 44 å rette seg inn med området mellom bærerens labia-vev når sanitetsbindet 20 er i bruk. Hvis bare et enkelt festeområde anvendes, bør dette være anordnet nær den langsgående midtlinje L2 av avstandsstykket 44. I den utførelse som er vist i fig. 4, vil det være minst to festeorganer 76 som er anbragt på innbyrdes motsatte sider av den langsgående midtlinje L2 av avstandsstykket 44. I visse tilfeller, vil innbyrdes adskilte festemidler 76 være å foretrekke på grunn av at en slik konstruksjon vil gjøre det lettere for avstandsstykket 44 å rage opp, og vil da stabilisere avstandsstykket 44 ved å redusere mulighetene for at det vil bli skjøvet over til den ene side.

I den utførelse som er vist i fig. 2 og 4 og som har to innbyrdes adskilte festeorganer 76, kan utformingen av festemidlene 76 variere. Det er imidlertid å foretrekke at sådanne innbyrdes adskilte festeorganer 76 hovedsakelig er orientert i lengderetningen. Disse organer eller deler av dem kan være orientert i en viss vinkel med den langsgående midtlinje L2 all den stund de er hovedsakelig orientert i lengderetningen. I den viste utførelse faller den langsgående hovedmidtlinje L1 for sanitetsbindet 20 sammen med den langsgående midtlinje L2 av avstandsstykket 44, mens festeorganene 76 er parallelle med og anbragt i samme avstand fra den langsgående midtlinje L1 for sanitetsbindet 20.

Bredden av hvert av festeorganene 76 og de avstander som de indre og ytre kanter av festeorganet 76 er anordnet i avstand fra den langsgående hovedmidtlinje L1 kan variere i forskjellige utførelser. Fortrinnsvis er bredden av hvert enkelt område (f.eks. linje, strimmel eller annet mønster) av det klebemiddel som utgjør festemiddelet 76, samt den totale bredde av festeorganet 76 mindre eller lik bredden av det nedre parti 48 av avstandsstykket 44. I en foretrukket utførelse hvor det foreligger to innbyrdes adskilte klebemiddelområder, er hvert klebeområde omtrent 0,64 cm bredt, samt befinner seg på hver sin side av den langsgående hovedmidtlinje L1 og er anbragt med omtrent 6 mm avstand mellom sine indre kanter. I denne utførelse strekker lengden av festeorganene 76 seg utover den fulle lengde av avstandsstykket 44.

Klebemiddelet kan påføres i et hvilket som helst egnet påsprøytningsmønster, slik som en spiral eller i iengderetningsorienterte flekker. I tillegg kan festemiddelet 76 være kontinuerlig eller ha avbrudd. Fortrinnsvis er imidlertid festemiddelet kontinuerlig eller nesten kontinuerlig påført. I tillegg er det øvre parti 76 av avstandsstykket 44 fortrinnsvis uten feste til noen som helst komponent som ligger mellom dens langsgående sidekanter 44f, således at avstandsstykket 44 vil være i stand til å rage oppover når det trykkes sammen.

Tverrsidene 52 av det viste avstandsstykket 44 i fig. 2 omfatter i det minste to foldede kanter av det foldede materialsjikt. En absorberende gjenstand vil bli ansett å ha et avstandsstykke med "motsatte tverrsider" i den betydning som dette uttrykk anvendes her, hvis avstandsstykket har noen partier som er i stand til å forskyves innover mot hverandre når avstandsstykket presses sammen fra sidene. Når det henvises til "sammentrykning" av avstandsstykket 44, betyr dette vanligvis at avstandsstykket 44 utsettes for sammentrykkende krefter som påføres sanitetsbindet som helhet, heller enn bare avstandsstykket 44 alene. Avstandsstykket 44 blir med andre ord vanligvis presset sammen indirekte av de krefter som overføres gjennom andre komponenter av sanitetsbindet 20.

Avstandsstykket 44 er bøyelig ved det forhold at når avstandsstykket 44 trykkes sammen fra sidene, vil sidene 52 forskyves innover mot den langsgående midtlinje L2. Dette fører til at i det minste noe av kontaktområdet 54 på det øvre parti 46 forskyver toppsjiktet 28 bort fra absorpsjonskjernen i en retning hovedsakelig perpendikulært på den langsgående og tverrgående hovedmidtlinje av sanitetsbindet 20 (dvs. i z-retningen). Formen av avstandsstykket 44 bør gjøre avstandsstykket tilstrekkelig ettergivende til at det vil deformeres til den ønskede form, men ikke vil ha noen tendens til å returnere til sin ikke-sammenpressede form, hvis da ikke de tverrettede sammenpresningskrefter fjernes. Avstandsstykket 44 bør fortrinnsvis deformeres når de utsettes for krefter som opptrer når sanitetsbindet bæres. I hvilket grad kraft utøves på sanitetsbindet avhenger av mange faktorer, innbefattet bærerens størrelse og vekt, samt den aktivitet som bæreren er opptatt av når målingen utføres. Det antas at de sammenpresningskrefter i tverretningen som opptrer når sanitetsbindet bæres, kan ligge i området fra litt over 0 (f.eks. 0,7 g) til omtrent 175 g, og kan mer spesielt ligge i området fra ca. 3,5 til omkring 35 g. Hvis det er nødvendig å fastlegge om avstandsstykket 44 vil deformeres under sådanne krefter, kan følgende prosess anvendes. Denne prosess vil da bli henvist til som sammentrykningsprøve i tverretningen.

Prøve av sammentrykning i tverretningen

Før eller under denne sammentrykningsprøve i tverretningen bør ikke sanitetsbindet 20 bøyes, foldes eller på annen måte håndteres slik at prøveresultatet vil bli påvirket, for derved å sikre nøyaktige avlesninger. Sanitetsbindet 20 bør derfor vanligvis bare bli utprøvet ved følgende prosess en eneste gang.

Sanitetsbindet 20 forberedes for prøven ved å fjerne eventuelle påførte dekkstrimler 66 som kan dekke til eventuelle klebende festemidler 64 som anvendes for å feste sanitetsbindet 20 til bærerens underbukse. Dette vil fjerne muligheten for at eventuelt over-skuddsstivhet påføres sanitetsbindet 20 av dekkstrimlene 66 og som ikke ordinært vil foreligge når sanitetsbindet 20 bæres. Klebemiddelet på festeorganet 64 kan være bestrødd med maisstivelse eller babypudder for å fjerne så meget som mulig av klebemiddelets klebeevne, således at klebemiddelet ikke vil hefte til noen del av prøveutstyret.

Sanitetsbindet 20 anbringes så med den kroppsvendte side 20a oppover i en passende prøveinnretning (eventuelt et Instron prøveapparat) som er i stand til å utøve tverrettede sammentrykningskrefter innover fra de langsgående sidekanter 22 av sanitetsbindet 20. Prøveapparatet bør være utstyrt med motstående armer som er i stand til horisontal bevegelse mot hverandre. Hver arm bør ha en klemme på ytterenden. Armene bør beveges slik at klemmene er i stand til å utøve trykkrefter i et enkelt plan, samt langs samme linje således at sanitetsbindet 20 ikke vil bli utsatt for bøyekrefter eller skjærkreft-er. Klemmene bør være anordnet slik at hvert av de partier av sanitetsbindet 20 som er fastklemt, vil bli fastholdt i en vinkel som er vendt omtrent 30° nedover fra horisontalen.

Sanitetsbindet 20 fastklemmes så på plass i prøveanordningen. Klemmene bør være festet slik at de griper om sanitetsbindet 20 innover (dvs. i retning mot den langsgående hovedmidtlinje L1) fra de langsgående sidekanter 22 av sanitetsbindet 20 og kjernen 36, like utenfor de langsgående sidekanter 44f av avstandsstykket 44. Klemmene bør påføres slik at de befinner seg i området av den tverrgående midtlinje 12 for avstandsstykket 44. De korrekte trykkrefter blir så påført og frakoblingen av toppsjiktet 28 på sanitetsbindet 20 blir notert, og prøven er da fullført.

Det avstandsstykket 44 som anvendes i foreliggende oppfinnelse bør være tilstrekkelig ettergivende til at sidene 52 ikke vil falle sammen innover når stykket 44 trykkes sammen av de tverrettede trykkrefter som påføres av bærerens lår. Graden av ettergivenhet bør imidlertid være slik at stykket 44 ikke vil motstå deformasjon, men vil utnytte de sammentrykkende krefter til å deformeres og frembringe forbedret kontakt for sanitetsbindet 20 med bærerens kropp. Avstandsstykket 44 kan således i seg selv være av en utformning, som på grunn av folding eller på annen måte, gjør avstandsstykket ettergivende. Alternativt eller i tillegg kan avstandsstykket 44 være utført i et material som har en viss grad av iboende ettergivenhet. Fortrinnsvis er det sistnevnte tilfelle. Aller helst bør det material som utgjør avstandsstykket 44 ikke bære være ettergivende, men også ettergivende i våt tilstand, således at avstandsstykket 44 ikke vil brytes ned når sanitetsbindet 20 vætes av eksudater.

Avstandsstykket 44 kan være utført i et hvilket som helst egnet materiale. Det material som anvendes i avstandsstykket 44 vil normalt være et tynt sjikt av bøyelig, væskegjennomtrengelig material. Alternativt kan avstandsstykket 44 være utført i et sammensatt material i to eller flere lag av bøyelig, væskegjennomtrengelig material. Det material som anvendes for å lage avstandsstykket 44 må være slik at når det foldes, vil det oppføre seg som angitt ovenfor. Det material som anvendes for å fremstillet avstandsstykket 44 bør også være mykt og ikke-irriterende for bæreren når avstandsstykket 44 deformeres under toppsjiktet 28. Egnede materialer for anvendelse i avstandsstykket 44 omfatter ikke-vevet stoff, slik som tekstilstoff. Et passende stoff kan være i samsvar med det tidligere nevnte US-patent nr. 4.191.609. (Tekstilstoff vil imidlertid vanligvis ikke av seg selv danne avstandsstykket 44 med ovenfor nevnte ettergivenhetsegenskaper i våt tilstand). Plastnett som omfatter vannløselige fiberdannende polymerer er også egnet. Passende polymerer for sådanne nett omfatter polyolefiner, slik som polypropy-len, propylen/etylenkopolymerer samt polyetylen, polyamider og polyestere med høy densitet.

Fortrinnsvis er avstandsstykket 44 absorberende. Det er særlig ønskelig at avstandsstykket 44 er absorberende i det tilfelle toppsjiktet 28 er fremstilt av en gjennomhullet film som er belagt med et overflateaktivt middel (i samsvar med et av de egnede toppsjikt som er angitt ovenfor). Hvis et sådant material anvendes som toppsjikt 28, må de komponenter som er plassert på undersiden av toppsjiktet 28 (f.eks. avstandsstykket 44) både være absorberende og i kontakt med toppsjiktet 28 opprette den kapillar-gradient som er påkrevet for å bringe væsker til å strømme gjennom toppsjiktet mot den absorberende kjerne 36. Særlig foretrukket absorberende material for anvendelse som avstandsstykket 44 er det spinnlissede ikke-vevede fibersjikt som er kjent som "SON-TARA", som er omtalt i minst et av patentene som tidligere er tatt med her som referanse.

Den form som avstandsstykket 44 deformeres til, kan variere, men denne form bør ha avrundede heller enn skarpe kanter, således at sanitetsbindet 20 vil være behagelig å bære. Fortrinnsvis deformeres sanitetsbindet 20 som helhet til en W-form av lignende art som angitt i fig. 4. Som vist i fig. 4, danner avstandsstykket 44 midtpartiet av den W-formede utformning. I tillegg bør det partiet av sanitetsbindet 20 som befinner seg på bærerens bakside anta en utformning som vil i det minste delvis passe inn i bærerens glutealkløft (dvs. kløften mellom setepartiene).

Den avstand som avstandsstykket 44 kan forskyve toppsjiktet 28 bort fra kjernen 36, kan variere. Foreliggende oppfinnelse er ment å omfatte absorberende gjenstander med et avstandsstykke 44 som kan forskyve toppsjiktet 28 i forskjellige avstand bort fra kjernen 36. Den avstand som avstandsstykket 44 vil være i stand til å forskyve toppsjiktet 28 bort fra kjernen 36, avhenger av flere faktorer. Disse omfatter den måte hvorpå sanitetsbindet 20 bæres, samt det sted hvor separeringen måles. For eksempel vil den avstand som toppsjiktet forskyves bort fra kjernen 36 i alminnelighet være større i det parti i sanitetsbindet 20 som er innrettet nær bærerens bakside, da avstandsstykket 44 da vil ha mer plass til å bevege seg inn i området av bærerens glutealkløft.

Fortrinnsvis bør avstandsstykket 44 kunne forskyve toppsjiktet 28 bort fra kjernen 36 i en avstand opp til ca. 6 cm, og aller helst mellom ca. 0,5 cm og omtrent 4 cm. Nærmere bestemt bør avstandsstykket 44 kunne bevege toppsjiktet 28 bort fra kjernen 36 i en avstand på mellom ca. 1 cm og ca. 3 cm. Foreliggende oppfinnelse er ment å omfatte sanitetsbind med et avstandsstykke som er i stand til å forskyve toppsjiktet bort fra kjernen i det tilfelle enten sanitetsbindet eller avstandsstykket er tilstrekkelig trykket sammen i tverretningen fra sidene enten for hånd eller ved hjelp av mekaniske midler, uavhengig om en sådan separering faktisk finner sted når sanitetsbindet bæres.

Graden av toppsjiktets separering fra kjernen 36 kan måles ved hjelp av følgende metode, som det vil bli henvist til som separeringsprøve for toppsjiktet.

Prøve av toppsjikt- separering

Sanitetsbindet 20 bør håndteres i samsvar med den prosess som er angitt ovenfor i den omtalte sammentrykningsprøve i tverretningen (med unntak av det prosesstrinn hvor maisstivelse eller babypudder ble påført for å dekke klebemiddelet på festeorganene 64).

Sanitetsbindet 20 gjennomskjæres først fullstendig i tverrretningen, således at skjæret passerer omtrent gjennom den tverrgående midtlinje T2 for avstandsstykket 44. Dette vil etterlate sanitetsbindet 20 åpent i den ene ende.

Plaggsiden 80b av baksjiktet 30 på hver halvdel av sanitetsbindet 20 festes så til en stiv, flat og plan overflate ved å anvende de festeorganer 64 som vanligvis er påført for å forbinde baksjiktet 30 med bærerens underbukse. Baksjiktet 30 bibeholdes i kontakt med og parallelt med denne flate. Enten ved dette tidspunkt eller ved et hensiktsmessig tidligere tidspunkt, blir kjernen 36 og baksjiktet 30 av sanitetsbindet 20 limt sammen eller forøvrig innbyrdes forbundet på en eller annen hensiktsmessig måte, således at toppsjiktet 28 og avstandsstykket 44 vil kunne skille seg på tilsiktet måte fra kjernen 36, men kjernen 36 vil ikke være i stand til å skille seg fra baksjiktet 30.

Den langsgående midtlinje L2 for avstandsstykket 44 blir så fastlagt ved den åpne ende av sanitetsbindet 20. Det parti av avstandsstykket 44 som befinner seg ved den langsgående midtlinje L1 blir så hevet opp eller løftet i z-retningen, dvs. en retning som hovedsakelig forløper vinkelrett på den flate, plane overflate. Avstandsstykket 44 kan heves opp fra den flate, plane overflate ved å føre inn den ene ende av et tynt, stivt redskap (slik som er stav) mellom de øvre parti 46 av avstandsstykket 44 og kjernen 36. For prøvens formål bør den innførte ende av staven føres omtrent 1 cm inn i den åpne ende. Den annen ende av staven løftes så bort fra den flate, plane overflate mens den innførte ende av staven anvendes for å heve avstandsstykket 44. Enden av staven løftes opp fra den flate, plane overflate inntil avstandsstykket 44 hindres fra ytterligere bevegelse uten at det material som utgjør avstandsstykket 44 blir strukket. Etter at avstandsstykket 44 løftes på denne måte, blir avstanden i z-retningen mellom den kjernevendte side 28b av toppsjiktet 28 og den kroppsvendte side 36a av kjernen målt vinkelrett på den flate, plane overflate. En separat målestokk orientert i z-retningen og hovedsakelig perpendikulært på den flate, plane overflate, kan anvendes for å utføre denne måling. Målingen utføres i den lengderetningsposisjon som faller sammen med den tverrgående midtlinje T2 for avstandsstykket 44. Når målingen er utført, er prøven fullført.

Det er visse ytterligere særtrekk som enten kan foreligge i alternativ utførelse, eller i foretrukkede utførelser av avstandsstykket 44. Fortrinnsvis bør avstandsstykket 44 ikke bare anta en konvekst oppoverrettet utformning, men også anta en form som formtilpasser toppsjiktet 28 til formen av bærerens labiavev. Det er enda mer å foretrekke at avstandsstykket 44 gir sanitetsbindet 20 en slik form at toppsjiktet 28 kan arbeide seg inn i mellomrommet mellom bærerens labiavev. Enda mer å foretrekke er det at avstandsstykket 44 har slike egenskaper at det vil bringe toppsjiktet 28, som tjener som kroppskontaktelement for sanitetsbindet 20, til å innstille sin form i samsvar med bærerens bevegelser når hun beveger seg omkring. Hvis f.eks. bærerens virksomhet bringer hennes ben til å være nær inntil hverandre, bør avstandsstykket 44 være mer sammentrykket eller anta en mer opprettstående form enn i det tilfelle benene befinner seg fra hverandre. (Det vil si at avstandsstykket 44 bør ha en total bredde målt i tverretningen, som er mindre enn høyden av avstandsstykket 44 målt i z-retningen). Når så bærerens virksomhet eller bevegelse bringer hennes ben til atter å bevege seg fra hverandre, vil fortrinnsvis avstandsstykket 44 anta en flatere form (hvilket innebærer at avstandsstykkets totale bredde vil øke og dets totale høyde avta).

Fortrinnsvis vil avstandsstykket 44 også danne en hul form når det utsettes for sammentrykkende krefter. Som anvendt her, betyr uttrykket "hul" at det foreligger et indre hulrom. Skjønt man ikke ønsker å være bundet av noen spesiell teori, avtas det at en hul form bil bidra til at avstandsstykket 44 opprettholder sin helhet i sammentrykket tilstand. Når det sies at helheten av avstandsstykket 44 opprettholdes, menes det med dette at tverrsidene 52 av avstandsstykket 44 ikke vil ha like stor tendens til å falle sammen innover. Som vist i fig. 5, kan formen av hulrommet 72 i lengdesnitt være lik formen av et rør. I tverrsnitt kan da hulrommet 72 ha mange forskjellige former, slik som den uregelmessige utforming som er vist i fig. 4. I tillegg til den utforming av hulrommet 72 som er vist i fig. 4, kan formen av hulrommets tverrsnitt også være nesten sirkelform-et, elliptisk eller ha forskjellige utformninger i andre situasjoner eller i andre utførelser. Som vist fig. 4, danner avstandsstykket 44 i det minste en del av omkretsen av hulrommet 72. Når ytterendene av avstandsstykket 44 er skilt fra hverandre, kan som vist i fig. 4 et parti av omkretsen av hulrommet 72 også utgjøres som en del av et annet element, slik som et parti av kjernen 36. Den totale lengde av omkretsen av hulrommet 72 vil vanligvis forbli konstant uavhengig av formen av avstandsstykket 44, samt uavhengig av om avstandsstykket 44 er sammentrykket eller ikke trykket sammen.

I en alternativ utførelse som er vist i fig. 14, kan et stofflag i form av et sjikt eller strimmel 78 være anordnet i det indre av avstandsstykket 44 (dvs. mellom øvre og nedre parti 46 og 48).

Avstandsstykket 44 kan også være utført hovedsakelig som det ettergivende legeme som er beskrevet i GB-patentsøknad nr. 2.168.612 (omtalt ovenfor), og denne patent-søknad inntas herved som referanse her. Et sådant ettergivende legeme må imidlertid ha flere viktige egenskaper som ikke er angitt i nevnte GB-patentsøknad. Det ettergivende legeme må være av en sådan utførelse at det tillater, og ikke motsetter seg deformasjon. Det ettergivende legeme må også være av en slik form og utført i slike materialer at sidene av legemet kan forskyves innover, i stedet for å bringe tilbake som reaksjon på trykkrefter i tverretningen. Legemet må bare ha en tendens til å vende tilbake til sin opprinnelige form når disse krefter er fjernet, hvis i det hele tatt. I tillegg må legemet ha et øvre parti som forskyver toppsjiktet av et sanitetsbind bort fra kjernen når legemet trykkes sammen. Legemet må også danne en lukket form. Lengdekantene av den foldede strimmel bør så-ledes enten forbindes med en annen komponent i sanitetsbindet (i stedet for å ligge fritt og uten feste som vist på tegningene i nevnte GB-patentsøknad). Det material som strimmelen er utformet fra, må være relativt mykt således at det kan være behagelig for bæreren. Videre må nevnte legeme være festet til kjernen på en eller annen måte (heller enn ikke å være festet), således at det ikke vil forskyves ut av stilling.

Avstandsstykket 44 kan også tjene ytterligere funksjoner i tillegg til forskyvningen av toppsjiktet 28 bort fra absorpsjonskjernen 36. Avstandsstykket 44 kan f.eks. gjøre tjeneste som et vekevirkende lag for å fordele absorberte fluider over et større område av absorpsjonskjernen 36, for derved å øke sanitetsbindets absorbsjonsevne.

4. Valgfrie komponenter i sanitetsbindet

Sanitetsbindet 20 i henhold til foreliggende oppfinnelse kan eventuelt være forsynt med ytterligere komponenter.

Sanitetsbindet 20 i henhold til foreliggende oppfinnelse kan være forsynt med et eller flere absorberende lag som kan være plassert mellom absorpsjonskjernen 36 og enten toppsjiktet 28, baksjiktet 30 eller begge disse. Som vist i fig. 6, er et absorberende lag, slik som det vekevirkende lag 58, plassert mellom toppsjiktet 28 og absorpsjonskjernen 36. Dette vekevirkende lag 58 kan betegnes som et sekundært toppsjikt (eller "oppfang-ende avstrykersjikt"). I en annen alternativ utførelse kan i tillegg det vekevirkende lag 58 ha de egenskaper som er angitt ovenfor for avstandsstykket 44, og kan også gjøre tjeneste som avstandsstykke 44.

Som vist i fig. 2, kan et sanitetsbind 20 i henhold til foreliggende oppfinnelse videre omfatte en væske-ugjennomtrengelig mellomforing 60 som er tilordnet kjernen 36 og som ligger mellom denne kjerne 36 og baksjiktet 30. Mellomforingen 60 gjør tjeneste som en første sperre overfor alle kroppsutsondringer som kan ha en tendens til å vandre mot baksjiktet 30. Hvis imidlertid mellomforingen 60 er utelatt, eller hvis noen utsondringer trenger igjennom mellomforingen 60, vil sådanne utsondringer vanligvis bli stoppet og tilbakeholdt av baksjiktet 30. Mellomforingen 60 har hovedsakelig samme utstrekning som og ligger fortrinnsvis i flukt med kjernen 36.

Mellomforingen 60 kan være forbundet med kjernen 36 over hele sitt overflateområde, eller hvilket som helst partier av dette. Et arrangement hvorved mellomforingen 60 er forbundet med kjernen 36 over hele sitt overflateområde, fører imidlertid til at sanitetsbindet får lavere bøyelighet. Fortrinnsvis er da bare omkretsen av mellomforingen 60 forbundet med kjernen 36. I en foretrukket utførelse som er vist i fig. 2, er mellomforingen 60 langs sin omkrets forbundet med siden 36b av kjernen 36, og som er vendt mot baksjiktet 30. Enda mer å foretrekke er det, som vist i fig. 15, at mellomforingen 60 pakker inn de langsgående sidekanter 36c av kjernen 36, samt er langs sin omkrets forbundet med den kroppsvendte side 36a av kjernen, i nærheten av kjernens langsgående sidekanter 36c. Mellomforingen 60 kan være varmeforseglet eller fortrinnsvis klebende forbundet med absorpsjonskjernen 36. Et passende material for klebende forbindelse av mellomforingen 60 med absorpsjonskjernen 36 er det tosidede kirurgiske klebebånd Nr. 1524 fremstilt av Minnesota Mining and Manufacturing Company i St. Paul, Minnesota.

Mellomforingen 60 er fortrinnsvis forholdsvis tynn og bøyelig. Fortrinnsvis har mellomforingen 60 en tykkelse mindre eller lik tykkelsen av baksjiktet, således at når sanitetsbindet 20 er i bruk og sanitetsbindet svinger mellom åpen og lukket stilling (beskrevet nedenfor) er det sikret støyfrihet og dermed ugenerthet for bæreren. En mellomforing 60 med en tykkelse som ikke er større enn ca. 0,02 mm, er egnet. Hvis mellomforingen 60 er ugjennomtrengelig for væske, vil det ikke være nødvendig at baksjiktet også skal være væske-ugjennomtrengelig. I en sådan utførelse fungerer da mellomforingen 60 som et baksjikt, og baksjiktet 30 behøver da bare å være væske-bestandig. Slik det anvendes her betyr uttrykket "væske-bestandig" den egenskap ved et material som hindrer transport av væske gjennom og forbi vedkommende material. Uttrykket "væske-bestandig" omfatter således væske-ugjennomtrengelig materialer. En passende mellomforing 60 kan være fremstilt fra det polyetylen-material med lav densitet som er beskrevet ovenfor og anvendt for baksjiktet 30, eller fra X-7644 lav-densitets polyetylenfilm som selges av Ethyl Corporation, Visqueen Division i Terre Haute, Indiana.

Hvis så ønskes kan sanitetsbindet 20 i tillegg være forsynt med fliker 62 som strekker seg utover fra hver av de langsgående sidekanter 22 av sanitetsbindet 20. Disse fliker 62 kan være utført i samsvar med det som er angitt i US-patent nr. 4.589.876 og nr. 4.687.478, idet disse patenter tas med her som referanse.

I tillegg og som vist i fig. 2, kan plaggsiden 30b av baksjiktet 30 omfatte midler for å feste sanitetsbindet 20 til bærerens underbukse ("festemidler") 64. Foretrukkede festemidler 64 kan omfatte mekaniske festeorganer, eller aller helst klebende festemidler, slik som et trykkfølsomt klebemiddel. Det trykkfølsomme klebemiddel kan påføres plaggsiden 30b av baksjiktet 36 i to parallelle strimler eller to symetrisk motstående strimler med utoverrettet konveks krumning. Klebemiddelstrimlene kan ha en bredde mellom ca. 5 og ca. 35 mm. Fortrinnsvis er klebemiddelstrimlene dimensjonert og plassert slik i skrittområdet av sanitetsbindet 20 at avstanden mellom innsidekantene av strimlene er ca. 11 mm, mens avstanden mellom deres ytterkanter er ca. 60 mm. En definisjon av uttrykket "skrittområde" inngår i US-patent nr. 4.690.680 som tas med her som referanse.

Alternativt kan klebemiddelet være påført baksjiktet 30 langs en hovedsakelig sentrert rektangulær bane (ikke vist) som dekker omkring 30 til ca. 70 % av området på plaggsiden 30b av baksjiktet 30. I en annen alternativ utførelse som er vist i fig. 1-3, kan klebemiddelet være lengderetningssentrert og anordnet nær ytterenden av hver av flikene 62 (dvs. den ende av flikene 62 som ligger lengst bort fra den langsgående hovedmidtlinje I for sanitetsbindet 20). Et passende klebemiddel kan være det som er spesifisert som 0,15 mm pasning og er tilgjengelig fra Century Adhesive som produkt nr. A305-4, eller fra Anchor Continental, Inc., 3 Sigma Division, i Covington, Ohio.

5. Separering av det andre komponentsett

Det annet sett av komponenter som kan separeres omfatter en absorpsjonskjerne 36 og baksjiktet 30 av sanitetsbindet 20. Denne separering eller frakobling av kjernen fra baksjiktet 60 er først vist i fig. 4 og 5 på tegningene.

Ved betraktning av tegningene, særlig fig. 4 og 5, bør det umiddelbart forstås at tegningene bare er ment å gi en tilnærmet fremvisning av de former sanitetsbindet 20 kan anta når det bæres. Den sammenpressede utforming av sanitetsbindet 20 kan da være forskjellig fra de spesielle utformninger som er vist på tegningene. Separeringen av komponentene kan også finne sted på andre måter i tillegg til de som er vist på tegningene. Omfanget av oppfinnelsen omfatter alle disse øvrige utformninger og separeringsmåter. I tillegg bør det også forstås at størrelsen av de forskjellige komponenter i sanitetsbindet 20 kan være noe overdrevet på tegningene. Dette er gjort for bedre å vise deformasjonen avstandsstykket 44 og klarere angi separeringen av komponentene i sanitetsbindet 20.

Separeringen av kjernen 36 fra baksjiktet 30 kan alternativt anses å være av samme art som en separering av toppsjiktet 28 fra baksjiktet 30 slik det er beskrevet i US-patent-søknad med serienr. 07/429.252 og tittel "Decoupled Sanitary Napkin", innlevert 27. oktober 1989, og denne søknad inntas herved som referanse her. Separeringen kan betraktes på denne måte, da i det tilfelle kjernen 36 skiller seg fra baksjiktet 30, vil også toppsjiktet 28 (som er anbragt på den annen side av kjernen 36) skille seg fra baksjiktet 30. Uavhengig av hvorledes separeringen av baksjiktet 30 betraktes, antas det at en sådan separering er gunstig når det skal fremstilles et sanitetsbind som kan festes til bærerens underbukse og som dessuten vil opprettholde en uforandret stilling i forhold til bærerens kropp, selv i det tilfelle, som angitt ovenfor, bærerens beveger seg omkring og bærerens underbukse ikke alltid beveges på nøyaktig samme måte som bærerens kropp.

Ved å separere toppsjiktet 28 og kjernen 36 fra baksjiktet 30, kan i tillegg bøyeligheten av det parti av sanitetsbindet 20 som befinner seg nær inntil og skal formtilpasses bærerens kropp, økes og forhøyes. Dette finner sted på grunn av at den stivhet som er påført baksjiktet 30, samt alle tilhørende komponenter, vanligvis vil være mindre merkbar på grunn av at disse underkomponenter er frakoblet og befinner seg lengst bort fra bærerens kropp.

Separeringen av kjernen 36 fra baksjiktet 30 er gjort mulig på den måte hvorved sanitetsbindet 20 er konstruert. Særlig finner separeringen sted på grunn av den måte kjernen er forbundet med baksjiktet på. Kjernen 36 er tilsluttet baksjiktet 30 langs de langsgående sidekanter 36c av kjernen 36. Kjernen 36 kan også være forbundet med baksjiktet 30 langs minst et tverrgående forbindelsesområde 25a. Dette tverrstilte forbindelsesområde 25a kan være et område slik som en linje eller en kant. Kjernen 36 er ellers hovedsakelig uten forbindelse med baksjiktet 30 mellom sine langsgående sidekanter 36c, samt med minst en ytterende 24 av sanitetsbindet 20. Det utilsluttede parti av kjernen 36 er vanligvis angitt ved 36'. Dette utilsluttede parti 36' av kjernen 36 kan bevege seg bort fra baksjiktet 30. Vanligvis er det tverrstilte forbindelsesområde 25a plassert i det parti av sanitetsbindet 20 som vil befinne seg på bærerens forside når sanitetsbindet 20 bæres. Som vist i fig. 1-3, kan det tverrstilte forbindelsesområde 25a hovedsakelig falle sammen med en endekant 24, slik som den fremre endekant 24a av sanitetsbindet 20. Den endekant 24 hvor det tverrgående forbindelsesområdet 25a er plassert, kan være betegnet som "den tilsluttede endekant". Den annen endekant er "den utilsluttede endekant" 25b. Den utilsluttede endekant 25b er vanligvis vendt mot bærerens bakside når sanitetsbindet 20 er i bruk (dvs. at den befinner seg ved ende-kanten 24b).

Definisjonene av flere uttrykk vil være nyttige for å kunne forstå sammenføyningen av de komponenter som er vist på tegningene. Som vist her vill uttrykket "sammenføyet" henføre seg til de forhold hvorunder et første legeme eller komponent er festet eller forbundet med et annet legeme eller komponent, enten direkte eller indirekte. En "indirekte" forbindelse foreligger når det første legeme eller komponent er festet eller forbundet med et mellomliggende legeme eller komponent, som i sin tur er festet eller forbundet til det annet legeme eller komponent. Forholdet mellom første og annet sammenføyde legeme eller komponent er ment opprettholdes under legemets eller komponentens levetid. Slik det anvendes her henfører uttrykket "utilsluttet" seg til de forhold hvorunder to legemer eller komponenter ikke er innbyrdes forbundet eller på annen måte er ment å befinne seg i kontakt eller i nært forhold til hverandre under den nyttige levetid av vedkommende kasserbare absorberende gjenstand. Uttrykket "vedheftet" henviser til et midlertidig kontaktforhold mellom to legemer eller komponenter av sanitetsbindet 20. Slik det brukes her, vil uttrykket "tilordnet" omfatte integrert, sammenføyet, vedheftet, samt indirekte og svakt tilsluttet forhold.

Som vist i fig. 4 og 5, er absorpsjonskjernen 36 indirekte forbundet med baksjiktet 30. I den utførelse som er vist i fig. 4 og 5, er kjernen 36 forbundet med den valgfrie mellomforing 60, mens den valgfrie mellomforing 60 i sin tur er forbundet med baksjiktet 30, slik som beskrevet ovenfor (dvs. tilsluttet ved de langsgående sidekanter og ved et tverrgående forbindelsesområde 25a). Hvis det ikke foreligger noen eventuell mellomforing 60, kan kjernen 36 være direkte forbundet med baksjiktet 30 langs sine langsgående sidekanter 36c og i et tverrstilt forbindelsesområde 25a, slik som vist i fig 16.

Som angitt ovenfor, kan det tverrgående forbindelsesområde 25a betegnes som en kant. Dette tverrstilte område 25a utgjøres da av en kant i den betydning at det kan betraktes som en linje som er dannet ved skjæring mellom to plan, slik som det plan som er fastlagt ved kjernen 36, og det plan som dannes av baksjiktet 30. Det tverrstilte forbindelsesområde 25a fungerer som en hengsel, og tillater deler av sanitetsbindet 20 (f.eks. toppsjiktet 28, kjernen 36 og mellomforingen 60) å utføre svingebevegelse i forhold til baksjiktet 30 omkring den tilsluttede endekant 24a. Som angitt ved sammen-ligning av fig. 3 og 5, vil sanitetsbindet 20 kunne veksle mellom en lukket stilling og en åpen stilling. I den "lukkede stilling" i fig. 3, befinner de utilsluttede endekanter 36d' og 30d' av henholdsvis kjernen 36 og baksjiktet 30, hovedsakelig nær hverandre og fortrinnsvis inntil hverandre. I den "åpne stilling" som er vist i fig. 5, vil de utilsluttede endekanter 36d' og 30d' av henholdsvis kjernen 36 og baksjiktet 30 være adskilt i forhold til hverandre i seteretningen, samt fra sine respektive posisjoner i lukket stilling.

Som vist i fig. 4 og 5, har sanitetsbindet 20 midler for å regulere separeringen 36 fra baksjiktet 30. Midlene for å styre denne separering av kjernen fra baksjiktet 30 hindrer sanitetsbindet 20 fra utilsiktede store deformasjoner, samt fra å avvike fra den åpne stilling. Slik den brukes her gjelder "midler for å regulere separeringen av kjernen fra baksjiktet" enhver komponent som begrenser den relative forskyvning i Z-retningen av kjernen 36 fra baksjiktet 30.

Et egnet middel for å regulere graden av separering av kjernen 36 fra baksjiktet 30 er bruk av et material med en lengderetningsorientert fold ("et foldet material") 68 for feste av kjernen 36 direkte eller indirekte til baksjiktet 30. Det foldede material 68 har vanligvis, men ikke nødvendigvis, en lengde i lengderetningen som hovedsakelig tilsvarer lengdedimensjonen av den kortere ende av kjernen 36 og baksjiktet 30. Det foldede material 68 har også vanligvis minst en lengderetningsorientert foldelinje 70, således at dobbelt, eller mer enn to material i Z-retningen foreligger langs lengden av foldelinjen 70. Det foldede material 68 kan utgjøre en utvidelse av toppsjiktet 38, en utvidelse av baksjiktet 30 eller et separat materialstykke med en ende forbundet direkte eller indirekte med kjernen 36, samt en annen ende forbundet med baksjiktet 30. Fortrinnsvis er det anordnet to materialstykker som hver har lengderetningsorienterte folder, nemlig en nær hver lengdekant 36c av absorpsjonskjernen 36. I tillegg kan et ytterligere laminat eller material også være innlagt mellom de to lag av foldet material 68.

Som vist i fig. 2, er det frembragt et fortrinnsvis lengderetningsorientert foldet material 68 ved en utvidelse av toppsjiktet 28. I den utførelse som er vist i fig. 2, utgjør toppsjiktet 28 en C-foldet utformning. Lengdekantene 28e av det sjikt som utgjør toppsjiktet 28 er

foldet under midtpartiet av toppsjiktet 28, således at de befinner seg på innsiden av de langsgående sidekanter 36c av absorpsjonskjernen 36, sett i tverretningen, samt er

forbundet med baksjiktet 30. Denne forbindelse kan enten oppnås ved varmeforsegling eller klebende binding. Det kirurgiske limbånd med Nr. 1524 som selges av Minnesota Mining and Manufacturing Company er egnet for dette formål. Det foldede material 68 med folder i lengderetningen kan ha en foldelinje 70 mellom lengdekantene 28e av det sjikt som er forbundet med baksjiktet 30 og det tilsvarende materiallag, som utgjør en del av den lengderetningsorienterte fold som er plassert direkte over lengdekanten 28e.

Som vist i fig. 2, er lengdekantene 28e av toppsjiktet 28 foldet innover (nemlig i retning mot den langsgående senterlinje L1) på undersiden av kjernen 36 og forbundet med baksjiktet 30. I den lukkede stilling er det C-foldede sjikt falt sammen, og sjiktets folder strekker seg i tverretningen, samt har material som er ustrukturert i Z-retningen. Når sanitetsbindet 20 svinges til åpen stilling, blir foldelinjene 70 for det foldede material 68 i lengderetningen løftet bort fra baksjiktet 30 i Z-retningen. Dette fjerner slakken i det løse material og tillater separering i Z-retningen inntil en sperring inntrer når foldene er fullt utstrukket. Fortrinnsvis ligger bredden av foldene (dvs. den dimensjon som måles i tverretningen mellom en langsgående sidekant 38e av sjiktet og foldelinjen 70, eller mellom foldelinjene for foldingen, hvis det er mer enn en fold) mellom ca. 2 mm og ca.

15 mm, og fortrinnsvis ca. 5 til ca. 8 mm.

Et annet egnet middel for å regulere separeringen av kjernen 36 fra baksjiktet 30 er bruk

av et material med lengderetningsorienterte folder 68 av trekkspilltype, slik som vist i fig. i 17. Et slikt trekkspillfoldet material 68 har to ytterender, et midtområde hovedsakelig sentrert mellom ytterendene, samt flere lengderetningsorienterte foldelinjer 70 som

danner de enkelte foldestrukturer. Trekkspillfoldene kan være forsynt med et materialstykke som enten er en utvidelse av toppsjiktet 28 eller av baksjiktet 30. Alternativt1 kan trekkspillfoldene være utformet fra et separat materialstykke som har en ende med enten direkte eller indirekte tilslutning til kjernen 36, mens den annen ende er heftet til den kjernevendte side 30a av baksjiktet 30. En trekkspillfolding gir den fordel at relativt stor separering i Z-retningen er mulig, uten at dette krever at det foldede materialavsnitt skal ha en uforholdsmessig stor bredde i tverretningen. Materialet med C-foldet folding av trekkspilltype, eller en annen lengderetningsorientert folding 68, kan være avsmalnet i lengderetningen, eller for å lette fremstillingen og som vist på tegningene, ha uforandret diameter i lengderetningen. Hvis det smalner av i lengderetningen, kan materialet med C-folding eller trekkspillfolding danne en hovedsakelig ensartet sperre langs hele lengderetningsavstanden mellom ytterkantene av kjernen 36 og baksjiktet 30 (henholdsvis 36d' og 30d') som er motstående til det foldede material. Hvis et material som har folding med konstant geometri er valgt, vil bredden av C-foldingen eller foldingen av trekkspilltype ved de utilsluttede endekanter, 36d' og 30d' av henholdsvis kjernen 36 og baksjiktet 30 styre den maksimale separering i Z-retningen og således frakoblingen av kjernen 36 fra baksjiktet 30.

Det lengderetningsorienterte foldede material 68 kan ha en hvilket som helst ønsket lengdedimensjon, all den stund materialet 68 kan motstå separeringskreftene i Z-retningen og hindre sanitetsbindet 20 fra å svinge ut forbi den tilsiktede åpne stilling. F.eks. kan det foldede material 68 være betraktelig kortere i lengderetningsdimensjonen enn de øvrige komponenter av sanitetsbindet, slik som kjernen 36 og baksjiktet 30. Det er imidlertid viktig at det lengderetningsorienterte foldede material 68 befinner seg i flukt i lengderetningen med (dvs. omtrent i samme avstand bort fra den tverrgående hovedmidtlinje T1) det parti av sanitetsbindet 20 hvor det er ønskelig å regulere separeringen i Z-retningen. Hvis det er ønskelig å regulere separeringen av den bakre endekant 24b av sanitetsbindet 20, eller ved den tverrgående hovedmidtlinje T1, bør med andre ord det material som har den lengderetningsorienterte folding 68 være plassert henholdsvis nær den bakre endekant 24b og 30d, eller nær den tverrgående hovedmidtlinje T1 av sanitetsbindet 20. I tillegg til det nevnte eneste stykke av foldet material på hver side av det viste sanitetsbind 20 på tegningene, kan hvis så ønskes forskjellige materialstykker med lengderetningsorienterte foldinger være anordnet på begge de steder som er beskrevet ovenfor, eller på andre steder.

Som vist i fig. 18, behøver det tverrgående forbindelsesområde 25a hvor kjernen 36 og baksjiktet 30 er sammenføyet ikke å falle sammen med en ende 24 av sanitetsbindet 20. Som vist i fig. 18, kan det tverrgående forbindelsesområdet 25a være forskjøvet innover i lengderetningen (dvs. innsatt) i retning mot den tverrgående hovedmidtlinje T1. Hvis en sådan utførelse er valgt, bør det tverrgående forbindelsesområdet 25a være forskjøvet innover fra enden 24 av sanitetsbindet 20 i det minste ca. 1/5 del av sanitetsbindets lengdedimensjon. Fortrinnsvis er det tverrgående forbindelsesområde 25a plassert slik i lengderetningen at frakoblingen av kjernen 36 fra baksjiktet 30 vil formtilpasse sanitetsbindet 20 til bærerens anatomi. Det tverrstilte forbindelsesområde 25a bør således anbringes slik at toppsjiktet 28 og kjernen 36 kan løftes og formtilpasses til bærerens labiavev på forsiden av sanitetsbindet 20 for lettere å kunne ta opp menstruasjonsutsondringer som strømmer ut, mens den bakre del av sanitetsbindet 20 vil løftes for å passe inn i bærerens glutealkløft. En særlig foretrukket plassering av den tverrgående

forbindelse 25a er omtrent en tredjedel av lengderetningsavstanden regnet fra hver ende 24.

Som vist i fig. 18 gir det ovenfor beskrevne arrangement et sanitetsbind 20 med to utilsluttede endekanter 25b og 25b". De to utilsluttede endekanter 25b og 25b' kan

uavhengig bevege seg i Z-retningen. De partier av sanitetsbindet 20 (særlig de utilslutt-

i ede endekanter 25b og 25b') som befinner seg både på forsiden av og på baksiden av det tverrgående forbindelsesområdet 25a bli fraskilt i Z-retningen.

Det vil være åpenbart for fagfolk på området at det tverrstilte forbindelsesområdet 25a,

uavhengig av dets plassering i lengderetningen, ikke behøver å danne forbindelse over

> hele bredden av sanitetsbindet 20. Kjernen 36 og baksjiktet 30 kan være sammenføyet bare i området av de langsgående sidekanter 36c av kjernen 36 slik som vist i fig. 2. I andre alternative utførelser, kan kjernen 36 være forbundet med avbrudd over bredden av sanitetsbindet 20 i tverretningen.

) Hvis så ønskes, kan det tverrstilte forbindelsesområdet 25a være utformet av de motsatt virkende krefter fra kroppen og underbuksen mot sanitetsbindet 20. Denne utførelse utnyttes mest effektivt ved et forholdsvis tettsittende underbukse. En sådan utførelse (ikke vist) ligner da et åpent rør og har ingen tverrgående forbindelse 25a hvor toppsjiktet 28 og baksjiktet 30 er sammenføyet. Hvis en sådan utførelse velges, bør det ha en

5 mindre separering i Z-retningen enn de utførelser som er beskrevet ovenfor, ellers vil overdreven forskyvning på tvers av en komponent av sanitetsbindet 20 kunne finne sted i forhold til de øvrige komponenter. Denne mindre separering kan f.eks. oppnås ved å frembringe lengderetningsorienterte folder 68 med mindre breddeutstrekning. En lengderetningsorientert fold 68 med bredde på ca. 3 mm er egnet for en sådan utførelse.

Et sanitetsbind 20 i henhold til foreliggende oppfinnelse kan videre omfatte et tverret-ningsorientert material med en fold 80 i tverretningen (vist i fig. 19) og som forbinder kjernen 36 med baksjiktet 30 ved den ikke-tilsluttede endekant 25b. Materialet med en tverrgående fold er fortrinnsvis fremstilt fra en ikke-væskegjennomtrengelig flate som har en ende forbundet med den plaggvendte side 36b av kjernen 36 samt en ende tilsluttet den kjernevendte side 30a av baksjiktet 30. Hvis så ønskes kan de langsgående sidekanter av materialet 80 med tverrstilt fold være forbundet med midlene for å regulere separeringen av kjernen 36 fra baksjiktet 30. Materialet med den tverrstilte fold 80 har da den fordel at menstruasjonsutsondringer som kan overskride kjernens absorbsjonsevne eller som vandrer i lengderetningen fra eller utover den utilsluttede endekant 25b av bindet, faktisk vil bli tilbakeholdt i sanitetsbindet 20.

I en mindre elegant utførelse som er vist i fig. 20, kan midlene for å regulere separeringen av kjernen 36 fra baksjiktet 30 av sanitetsbindet 20 ganske enkelt omfatte mykt material 82 som forbinder kjernen 36 med baksjiktet 30. Slik det anvendes her, gjelder uttrykket "mykt material" et material som er ment å ligge slakt i Z-retningen når sanitetsbindet 20 befinner seg i lukket tilstand, men tillater bevegelse av dette material og tilordnede komponenter i Z-retningen. I en sådan utførelse kan overskuddsmaterial i enten baksjiktet 30 eller toppsjiktet 28 være forbundet med hverandre, eller med kjernen 36 enten direkte eller indirekte. Separeringen i Z-retningen kan finne sted inntil kjernen 36 og baksjiktet 30 hindres fra ytterligere separering ved at det myke material 82 strammes. En slik utførelse likner de som er beskrevet ovenfor, bortsett fra at midlene for å regulere separeringen mellom kjernen 36 og baksjiktet 30 antar vilkårlige, udefiner-te former, som ikke er fastlagt på forhånd, når sanitetsbindet 20 befinner seg i lukket tilstand. Dette står i motsetning til de ovenfor nevnte utførelser hvor midlene for å regulere separeringen av kjernen 36 fra baksjiktet 30 har nøyaktige, gjentagbare og forutbestemte utforminger både for lukket og åpen tilstand.

Den grad som kjernen 36 kan skille seg fra baksjiktet 30 kan variere. For et sanitetsbind 20 som har et toppsjikt 28 med lengdedimensjon på mellom ca. 13 og ca. 35 mm, bør de utilsluttede endekanter 25b og 25b' ha en maksimal separering i Z-retningen på ca. 1 til ca. 6 cm, og fortrinnsvis fra ca. 3 til ca. 4 cm. Hvis den maksimale separering i Z-retningen er mindre, kan det hende at den ønskede frakobling mellom komponentene i sanitetsbindet 20 ikke vil inntreffe. Dette kan føre til at kontakt ikke opprettholdes mellom underbuksen og baksjiktet 30, samt mellom bærerens kropp og toppsjiktet 28. Hvis imidlertid en større maksimal separering i Z-retningen inntreffer ved de utilsluttede endekanter 25b og 25b', vil på den annen side sanitetsbindet 20 synes å være slapt og ubekvemt å bære. Videre vil en større separering i Z-retningen kunne frembringe nedbrytning i X-Y-planet, særlig i tverretningen, således at kjernen 36 og baksjiktet 30 av sanitetsbindet 20 ikke lenger er innrettet i forhold til hverandre.

I visse utførelser, særlig de hvor det tverrgående forbindelsesområdet 25a befinner seg ved en av ytterendene 24 av sanitetsbindet 20, vil størrelsen av separeringen i Z-retningen for midtpartiet av sanitetsbindet i lengderetningen (og som er ment å anbringes i nærheten av eller i flukt med vaginalåpningen) også være av betydning og bør tas i betraktning. Ofte er sanitetsbindet 20 romlig fordelt omkring og lengderetningssentrert på bærerens vagina, (dvs. at den tverrgående hovedmidtlinje T1 for sanitetsbindet 20 vil befinne seg i flukt med vagina). Ved en sådan plassering, vil separeringen i Z-retningen ved den tverrgående hovedmidtlinje T1 være omkring halvparten av separeringen i Z-retningen ved den utilsluttede endekant, slik som 25b. Separeringen ved den tverrgående hovedmidtlinje T1 kan således være fra omkring 0,5 cm til ca. 6 cm, og er fortrinnsvis fra omkring 0,5 til ca. 3 cm, og aller helst omkring 1,5 til 2 cm.

Hvis sanitetsbindet 20 har to sett av komponenter som kan separeres, vil i tillegg separeringen av kjernen 36 fra baksjiktet 30 være noe mindre enn de verdier som er omtalt ovenfor når sanitetsbindet 20 er i bruk. Det antas at i bruk vil den samlede separering mellom begge sett av komponenter ligge innenfor de ovenfor angitte områder. Den totale separering mellom begge sett av komponenter er begrenset av avstanden mellom bærerens kropp og bærerens underbukse. Når sanitetsbindet 20 er i bruk, vil en del av rommet mellom bærerens kropp og underbuksen være opptatt av den plass som opptas ved at toppsjiktet 28 forskyves bort fra kjernen 36. Resten vil bli tatt opp av separeringen av kjernen 36 fra baksjiktet 30.

Graden av separering av de utilsluttede endekanter 36d' og 30d' av henholdsvis kjernen 36 og baksjiktet 30, kan måles ved de følgende to fremgangsmåter.

6. Prøve av separering mellom kjerne og baksiikt

Prøve av separering i Z- retningen

Ved den første fremgangsmåte festes sanitetsbindet 20 til en stiv, flat og plan overflate på samme måte som beskrevet ovenfor ved måling av separeringen av toppsjiktet fra kjernen 36. Kjernen 36 er imidlertid ikke festet til baksjiktet 30. Skjæringen mellom den langsgående hovedmidtlinje L1 og de utilsluttede endekanter 25b eller 25b' av sanitetsbindet 20 er da fastlagt. Det parti av kjernen 36 som befinner seg ved denne skjæring heves eller løftes i Z-retningen inntil kjernen 36 er fullstendig svingt ut fra den flate, plane overflate og sanitetsbindet 20 befinner seg i åpen stilling. Kjernen 36 blir da løftet opp fra den flate og plane overflate ved å føre inn et tynt blad (slik som en målestav som er 2,5 cm bred og omkring 1 mm tykk) mellom kjernen 36 og baksjiktet 30. Enden av dette blad føres inn helt til den tverrgående forbindelse 25a. Den motsatte ende av bladet løftes bort fra den flate og plane overflate samtidig som den innførte ende av bladet bibeholdes mot baksjiktet 30 og inntil det tverrgående forbindelsesområde 25a.

Den utilsluttede endekant 36d' av kjernen 36 vil da forskyves i en bue som er vendt konkavt mot den tverrgående forbindelse 25a og den flate, plane overflate. Toppsjiktet 28 og kjernen 36 kan nå være nedbøyet til en svakt konkavt nedoverrettet form, da

området midt på lengderetningen av kjernen 36 er hevet og de langsgående sidekanter av toppsjiktet 28 og kjernen 36 holdes tilbake av midlene for å regulere separeringen mellom kjernen 36 og baksjiktet 30.

Enden av bladet løftes bort fra den flate og plane overflate inntil sanitetsbindet 20 er utsvingt til åpen tilstand. Når denne åpne tilstanden er nådd, blir avstanden i Z-retningen mellom den kjernevendte side 30a og baksjiktet 30 og den kroppsvendte side 36b av kjernen 36, målt i en retning vinkelrett på den flate og plane overflate. Et separat målebånd rettet i Z-retningen og hovedsakelig vinkelrett på den flate og plane overflate, kan anvendes for denne måling. Målingen tas på det sted i lengderetningen som faller sammen med den utilsluttede endekant 25b eller 25b' av sanitetsbindet 20, når bindet 20 befinner seg i åpen tilstand.

Prøve av indre separeringsvinkel

Et annet mål på den ønskede separering mellom kjernen 36 og baksjiktet 30 er å

i fastlegge den indre vinkel o som dannes mellom den plaggvendte side 36b av kjernen 36 og den kjernevendte side 30a av baksjiktet 30, når sanitetsbindet 20 svinges ut til åpen stilling.

Målingen av denne indre vinkel a kan oppnås på liknende måte som beskrevet ovenfor i forbindelse med målingen av i hvilken grad kjernen 36 kan skille seg fra baksjiktet 30 i Z-retningen. Sanitetsbindet 20 fastholdes ved anvendelse av midlene 64 for å feste sanitetsbindet 20 til bærerens underbukse, på en stiv, flat og plan overflate. Kjernen 36 svinges ut til den åpne stilling som er beskrevet ovenfor. Graden av separering i Z-retningen måles på den måte som er beskrevet ovenfor. Avstanden langs planet for den plaggvendte side 36b av kjernen 36 måles også mellom den tverrstilte forbindelse 25a og den utilsluttede endekant 36d' langs den langsgående hovedmidtlinje L1.

Den indre vinkel a kan da finnes ved triangulering av disse to målinger. Den indre vinkel a vil nemlig være lik arksinus av størrelsen av separeringen i Z-retningen delt med avstanden mellom den tverrstilte forbindelse 25a og den utilsluttede kant 36d' av kjernen 36. Fortrinnsvis ligger den indre vinkel a i sanitetsbindet 20 mellom ca. 3° og ca. 60°, samt helst mellom ca. 7° og ca. 20°.

Claims

1. Absorberende gjenstand (20), særlig et sanitetsbind, med en langsgående hovedmidtlinje (L1) og en tverrgående hovedmidtlinje (T1) og som omfatter et væskegjennomtrengelig toppsjikt (28), et væsketett baksidesjikt (30) og en absorpsjonskjerne (36) plassert mellom nevnte toppsjikt og baksidesjikt, karakterisert ved at nevnte absorberende gjenstand (20) også omfatter et sammentrykkbart væskegjennomtrengelig avstandsstykke (44) anordnet mellom toppsjiktet (28) og absorpsjonskjernen (36) for å forskyve toppsjiktet bort fra kjernen, idet avstandsstykket (44) omfatter et foldet materialsjikt med folder som er dannet om minst en akse (L1, L2) i lengderetningen, samt et øvre parti (46), et nedre parti (48) og motstående sidepartier (52), idet: - nevnte øvre parti (46) er plassert mellom nevnte toppsjikt (28) og det nedre parti (48), og i det minste deler av dette øvre parti (46) ligger over deler av det nedre parti (48) når avstandsstykket (44) befinner seg i sin ikke-sammentrykkede tilstand, - nevnte nedre parti (48) er nærliggende nevnte kjerne (36) når avstandsstykket (44) befinner seg i sin ikke-sammentrykkede tilstand, og i det minste en del av det nedre parti (48) er forbundet med i det minste en del av kjernen (36) for derved å danne en tilsluttet del av det nedre parti (48), og hvor - nevnte motstående sidepartier (52) er beregnet på å forskyves innover mot nevnte langsgående hovedmidtlinje (L1) når avstandsstykket (44) sammenpresses fra sidene, for derved å medføre at i det minste noe av det øvre parti (46) forskyver toppsjiktet (28) bort fra absorpsjonskjernen (36).

2. Absorberende gjenstand (20) som angitt i krav 1, karakterisert ved at nevnte materialsjikt (44) har minst to langsgående folder (44e) som befinner seg nær de langsgående kanter (44c) av det foldede materialsjikt (44).

3. Absorberende gjenstand (20) som angitt i et av de forutgående krav, karakterisert ved at en tilsluttede del (48a) av nevnte nedre parti (48) av avstandsstykket (44) er forbundet med kjernen (36) over et sikringsorgan (76) for avstandsstykket (44), som hovedsakelig er orientert i lengderetningen.

4. Absorberende gjenstand (20) som angitt i et av de forutgående krav, karakterisert ved at det nedre parti (48) av avstandsstykket (44) omfatter minst to områder (50a, 50b) på hver sin side av den langsgående hovedmidtlinje (L1), idet nevnte områder er forbundet med kjernen (36) ove- et sikringsorgan (76) for avstandsstykket (44), som omfatter to innbyrdes adskilte klebemiddelområder orientert i lengderetningen og plassert på hver sin side av den langsgående hovedmidtlinje (L1).

5. Absorberende gjenstand (20) som angitt i et av de forutgående krav, karakterisert ved at i det minste et parti av nevnte toppsjikt (28) kan skille seg fra kjernen (36) med en avstand av mellom omtrent 0,5 og omtrent 4 cm.

6. Absorberende gjenstand (20) som angitt i et av de forutgående krav, karakterisert ved at kjernen (36) i nærheten av en endekant (36d) er forbundet med baksidesjiktet (30) langs minst en tverrgående forbindelse (25a), mens resten av kjernen (36), innbefattet kjernens annen endekant (36d'), ikke er tilsluttet baksidesjiktet (30), således at nevnte ikke-tilsluttede del (36') av kjernen kan bevege seg bort fra og skille seg fra baksidesjiktet (30), idet midler (68) er anordnet for å regulere separeringen av kjernen fra baksidesjiktet.

7. Absorberende gjenstand (20) som angitt i krav 1, karakterisert ved at materialsjiktet (44) som utgjør avstandsstykket er slik foldet at det oppviser to par langsgående folder, idet: - et første par langsgående folder (44e') utgjøres av en fold på hver side av avstandsstykkets langsgående midtlinje (L2), som befinner seg der hvor materialsjiktet (44) er foldet inn på undersiden av sin plaggvendte side (44b) i retning mot den langsgående midtlinje (L2), og - et andre par langsgående folder (44e") utgjøres av to motstående folder under nevnte plaggvendte side (44b), som befinner seg der hvor materialsjiktet (44) er foldet utover i retning bort fra den langsgående midtlinje (L2), således at det andre par langsgående folder (44e") befinner seg under og innenfor nevnte første par langsgående folder (44e"), idet materialsjiktet (44) strekker seg videre fra det andre par langsgående folder (44e") utover mot de langsgående sidekanter (36c) av absorpsjonskjernen (36).