NO300258B1 - Fremgangsmåte og anordning for gjenvinning av gips fra ödelagte veggplater - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en fremgangsmåte og en anordning til adskillelse av papirlaminat fra papir laminerte gipskj erneplater.

Gipsplater, omfattende en gipskj erne og ytre plane papirover-flater, brukes i stor utstrekning av bygningsindustrien i den vestlige verden ved bygging av boliger og forretningsbygg. Gipsplatene leveres vanligvis i form av 12,5 mm (1/2"), 15 mm (5-8") eller 18,8 mm (3/4") tykke plater som måler 1,2 x 2,4 m (4x8 fot) i bredde og lengde. Hele veggplaten kan brukes i de fleste situasjoner. Imidlertid anvendes i noen situasjoner bare en del av veggplaten, og den overflødige del blir av platemontøren skåret vekk. Disse avkappede deler kan ikke brukes andre steder. Følgelig vil det i all bygningsvirksomhet eller i rehabiliteringsprosjekter, genereres en betydelig mengde gipsavfall. Så mye som 10% av gipsplater levert til bygningsplassen kan ende opp som gipsplateavfall.

Dette plateavfall har tidligere skapt avfallsproblemer i distriktet rundt Vancouver i British Columbia, Canada, fordi det, når plateavfallet begraves ved vanlig håndtering på en avfallsplass, genereres en ytterst ubehagelig hydrogensulfid-gass og væske som siver ut fra grunnen. Det genererte ytterst ubehagelige gass luktproblem har gjort det nødvendig å sette i gang et program med ekstra plateavfallssortering, forrådslag-ring, lagring og materialhåndtering for å gjøre havdumping lettere. For tiden dumpes i Vancouver-området av British Columbia ca 20 000 tonn per år gipsplateavf allsmateriale i Stillehavet. Dette er en kostbar avfallshåndteringsmetode. Den kan også til sist lede til havforurensing.

Gips av veggplateavfall er verdifullt og kan gjenvinnes. Det er imidlertid et alvorlig problem med gipsplateavfall at det ytre papir lag forblir bundet til gipsk jemen og ikke er lett å fjerne. Det er vanskelig å fjerne det ytre papir lag effektivt fra gipsk jemen uten å etterlate en betydelig mengde av papirrester på gipsen. Gipsplateprodusenter har til nå vært ute av stand til å resiruklere mer enn ca 1 % av den totale plateavfallproduksjon pga. at papirforurensning av slutt-produktet nå reduseres. Slike produsenter bruker for tiden en kombinasjon av knusemaskiner og sikteverk, som i kombinasjon, under ideelle forhold er i stand til å fjerne ca 65 % av papiret. Denne metoden krever betydelig energiforbruk og danner uønsket luftbåret gipsstøv.

DE-A-27 09 975, av 14. september 1978, beskriver et horisontalt anordnet par av grove valser 28 og 30 som er justerbare i vinkel for å frembringe en kuttevirkning på en plate 20. Ingen fjerning av ytre lag fra en kjerne er beskrevet.

Oppfinnelsens hensikt er å tilveiebringe en fremgangsmåte og en anordning til adskillelse av papirlaminat fra papirlaminerte gipskjerneplater som ikke er beheftet med de ovennevnte ulemper. Denne hensikt oppnås med en fremgangsmåte og en anordning av den innledningsvis nevnte art, kjennetegnet ved de trekk som er angitt i patentkravene.

Oppfinnelsen er rettet mot en anordning som er anvendbar for adskillelse av papirlaminat fra gipsplater omfattende: (a) et første valseorgan, og (b) et annet organ anordnet med avstand fra det første valseorgan. Det første og/eller andre organ kan drives sammen eller uavhengig av en eller flere uavhengige kraftkilder.

Det annet organ kan være en valse. I anordningen kan de første og andre valseorganer være parallelt aksialt monterte parallelle sylindriske valser. Over f lat områdene av de første og andre valser kan være jevne.

En anordning for separering av papirlaminat fra papirlaminerte gipsplater omfatter: (a) et første valseorgan, (b) et annet organ anordnet med mellomrom fra det første valseorgan for å danne en åpning som er litt mindre enn tykkelsen av veggplaten som skal behandles, og (c) kraftorganer for bevegelse av det første valseorgan i forhold til det med avstand anbragte andre organ, når veggplaten passerer gjennom åpningen.

De første og andre organer kan være parallelt aksialt monterte sylindriske valser. Det første valseorgan kan drives av kraftinnretninger. De første og andre valseorganer kan drives av kraftinnretninger hvor hvert valseorgan er roter bart med uavhengig hastighet. De første og andre valseorganer kan drives uavhengig av separate kraftinnretninger. Over f lat områdene av de første og andre valser kan være glatte eller grove. De første og andre valser kan monteres på faste lagre og kan holdes på plass ved hjelp av støttevalser. Et andre valsepar kan monteres i tandem med de første og andre valser, og et tredje valsepar kan monteres i tandem med de første og andre valsepar. Åpningene mellom de etterfølgende valsepar kan være litt mindre i forhold til åpningene av de foranliggende valsepar. Fem valsepar kan monteres i rekkefølge, hvor senterlinjen av åpningene mellom hvert etterfølgende valsepar er innrettet i forhold til hverandre, og breddene av åpningene mellom de etterfølgende valsepar er mindre i rekkefølge etter hverandre langs rekken av valsepar. Det annet organ kan være en bred, plan, hard overflate.

En metode for fjerning av papirlaminat fra papirlaminerte veggplater med gipskjerne omfatter føring av veggplater gjennom en åpning, hvor åpningen er fremskaffet slik at den er litt mindre enn tverrsnittstørrelsen av veggplaten slik at åpningen bryter bindingen mellom papir laminatet og gipsk jemen og utvikler en bølgeformet bevegelse i papir laminatet, som dermed forårsaker at papir laminatet separeres fra gipskjeraen.

Åpningen kan dannes av et par parallelle valser med mellomrom, hvor en av valsene er kraftdrevet, den andre er ikke-drevet. Hver valse kan være uavhengig kraftdrevet slik at hver valse kan rotere med en uavhengig hastighet.

Tegningen illustrerer bestemte utførelser av oppfinnelsen og må ikke oppfattes som begrensende for rammen av oppfinnelsen. Fig. 1 illustrerer et sideriss av et dobbelt valsesystem brukt for separering av papirlaminater fra hver side av en gipskjerne. Fig. 2 illustrerer et tverrsnitt fra siden av en typisk gipsplatekonstruks j on. Fig. 3 illustrerer et enderiss av en konvensjonell gipsplate. Fig. 4. illustrerer et oppriss fra siden av en gipsplatean-ordning omfattende et par hoved va 1 s er forsterket henholdsvis av et par støttevalser liggende an mot respektive sider av valsene motsatt av trykkflåtene fra hovedvalsene. Fig. 5 illustrerer et oppriss fra siden av en gipsplatead-skillelsesanordning omfattende et første valsepar og et annet valsepar montert i tandem med det første valsepar. Fig. 6 illustrerer et oppriss fra siden av en alternativ utførelse av oppfinnelsen som viser bruken av rekkeorienterte motstående, sammensatte valser. Fig. 7 illustrerer et oppriss fra siden av en alternativ utførelse av oppfinnelsen som benytter en valse på en side av veggplaten og en fast massiv plate på den motsatte side av veggplaten. Fig. 8 illustrerer et riss sett forfra av et spoleformet valsepar utformet for separering av papiret fra de avsmalende hjørner av et veggplatestykke. Fig. 1 av tegningen illustrerer et oppriss fra siden av et dobbelt sylindrisk valsesystem i henhold til oppfinnelsen når det anvendes for separering av papirlaminater fra en side av gipskjernen av en vanlig gipsplate. Som vist på fig. 1, er den øvre valse 2 roter bart montert på en aksel 4. Den øvre valse 2 er i en utførelse ikke drevet. Den nedre valse 6 er også roter bart festet til en aksel 8, som har et drivverk 10 festet på denne. Den nedre rulle 6 er drevet av et egnet drivorgan via drivverket 10 mot urviserretningen, som angitt av retnings-pilen. Som vist på fig. 1, er den udrevne valse 2 og den drevne valse 6 anordnet med mellomrom slik at de har en åpning mellom seg som er litt mindre enn tykkelsen av veggplateavfalls-produktet 12. Valsene 2 og 6 presser de ytre områder av plateproduktet 12 lett sammen, og ved hjelp av en bølge-bevegelse som beskrevet tidligere, forårsaker at de to papirlaminater 14 og 16 separeres fra hver side av gipsk jemen 18.

Etter gjennomføring av den foregående metode, kan respektive paipir laminater 14 og 16 lett separeres fra gipsk jemen 18 med minimum av gipsrester på papiret. Det er funnet at den bølgeformede bevegelse frembragt i veggplaten ved hjelp av valseparene 2 og 6 ikke knuser eller bryter sammen gipskjemen 18, men hovedsakelig etterlater kjernen 18 i et stykke for enkel håndtering, og svært lite avfall.

I en alternativ utførelse, kan både valsene 2 og 6 være drevet, enten uavhengige av separate kraftkilder, eller fra en felles kraftkilde med en glidekobling mellom de to driv-mekanismer. Det er nyttig for adskillelseshandlingen at de to valsene kan rotere med uavhengige hastigheter for å danne bølger og svakheter i veggplaten 12. Uavhengige drivmotorer med variabel hastighet kan brukes, som kan akselereres eller reduseres etter behov for å gjøre papirlaminering-adskillelseshandlingen maksimal.

Fig. 2 av tegningene illustrerer et tverrsnitt av siden av en vanlig gipsplatekonstruksjon. Det øvre papir lag 14 og det nedre papir lag 16 omslutter gipsk jemen 18. Vanligvis utgjør papirlaminatet 14 baksiden av veggplaten mens papirlaminatet 16 utgjør fremsiden av veggplaten. Som det fremgår av fig. 2, som er overdrevet for aksentuering, er et stort antall av adskilte luftbobler 20 omsluttet av kjernen 18 under dannelsen av gipsvegger. Siden gipsveggen vanligvis er utformet langs en horisontal produksjonslinje, vil majoriteten av de innestengte luftbobler vandre -til toppen av kjernen 18 og stanse opp i området i nærheten av det bakre papirlaminat 14. Boblene 20, og den uregelmessige fordelingen derav, adderer en variabilitets-faktor til avfa11sgj envinningsmetoden og krever således at åpningen mellom valsepar ene 2 og 6 må kunne varieres i bredde. Likeledes må valsehastighetene være uavhengig for å danne svakheter i veggplaten. Variasjoner på opptil 0,75 mm (30/1000 av en tomme) er mulig innenfor vanlig veggplateproduksjon.

Fig. 3 illustrerer et enderiss av en vanlig gipsplate, og illustrerer spesielt vanlig avsmalnende hjørner 22 og 24. Disse avsmalende hjørner 22 og 24 er utformet på veggplaten for å frembringe plass for sparkel til finpussing og klebebånd som påføres tilstøtende veggpaneler, som dermed skjuler hjørnene av panelene. For å gjøre effektiviteten ved avfallspapirfjerning fra gipsavfallsplater maksimal, er det oppdaget at det er fordelaktig å skjære vekk de avsmalnende hjørner 22 og 24 før gipsavf allsplatene mates inn i valsene 2 og 6.

Et problem som er oppdaget med smalere diametervalser er at slike valser spenner ut over en avstand av 1,2 m (4 fot) eller lengre, og for å romme bredden av en standard veggplate, kan de innvendige områder av valsen være litt skjeve eller bøyd bort fra veggplaten, som betyr at mindre kompresjonskraft påføres de innvendige områdene av veggplaten, sammenlignet med de ytre områder av valsene. For å opprettholde en enhetlig kompresjonskraft tvers over spennvidden av valsene, og veggplateover-flaten, er det oppdaget at det er nødvendig å utnytte fast opplagrede valser, som er montert på sidene av valsene fjernt fra den veggp lat ekompr imer ende side av valsene. Det at slike faste opplagringsvalser er bygget inn hjelper også til å redusere bøyingen som skjer med lange valser med liten diameter.

Alternative anlegg for opprettholdelse av lineær dimensjons-stabilitet av små diametervalser kan konstrueres. F.eks. er det mulig å montere en vals med liten diameter mot et par forsterkede valser som ligger an mot siden av valsene motsatt av kompresjonsflaten av valsene. Det forsterkede rullepar tjener til å holde driftsvalsen når den roterer under veggplate-separasjonsmetoden og reduserer bøying. En slik innretning er illustrert i sideriss på fig. 4 på tegningene. Øvre vals 2 er støttet av valsene 21 og 23, mens nedre vals 6 er støttet opp av valsene 25 og 27. Resultatet øker nettovalsetykkelse og reduserer bøying.

I bestemte situasjoner er det fordelaktig å bruke valsepar i serie med hverandre for å gjøre papir lam inatadskillelses-håndter ingen maksimal. To eller flere valsepar kan benyttes for dette formål. Åpningen mellom valsepar ene nedstrøms kan varieres i forhold til åpningen mellom valsene oppstrøms, for å øke papirlaminatadskillelsen. En slik innretning illustreres i et oppriss fra siden på fig. 5. Det første valsepar 2 og 6 er innstilt med en bestemt åpning. De andre etterfølgende valsepar 26 og 28 kan innstilles med den samme eller en litt smalere åpning, avhengig av resultatene som vil oppnås.

Fig. 6 illustrerer et oppriss fra siden av en alternativ utførelse av oppfinnelsen som benytter fire valsepar i serier. Spesielt når veggplaten 12 passerer gjennom en rekke av motsatt anordnede valsepar, er åpningen mellom de etterfølgende motsatt anordnede valsepar innstilt med litt etter hverandre reduserende dimensjoner. Som vist på fig. 6, kan et første motstående valsepar 2 og 6 innstilles, f.eks. slik at åpningen mellom de to valsene er 0,25 mm (10/1000 av en tomme) mindre enn 12,5 mm (1/2"), forutsatt at veggplaten 12 er 12,5 mm (1/2") i tykkelse. Nedstrøms kan de motstående valseparene 30 og 32 innstilles med en åpning på 0,5 mm (20/1000 av en tomme) mindre enn 12,5 mm (1/2"). Følgelig vil motstående valsepar 34 og 36 innstilles med en åpning på 0,75 mm (30/1000 av en tomme). Til slutt vil motstående valsepar 38 og 40 innstilles med en åpning mellom disse på 1 mm (40/1000 av en tomme) mindre enn 12,5 mm (1/2"). Det må oppfattes slik at flere valser kan føyes til rekken, med åpningene innstilt deretter. Det må også oppfattes at åpningene mellom de etterfølgende valsepar ikke nødvendigvis behøver å innstilles med stigninger med 0,25 mm

(10/1000 av en 'tomme) forskjell. Disse serier av valseparopp-stillinger har betydelig fleksibilitet og sikrer at tilstrekkelig effektiv papir-gipsseparasjon utføres. Prøving og feiling for hver enkelt veggplate kan utføres for å gjøre arbeidet maksimalt.

Funksjonen av den sammensatte valseparrekken er å sikre en effetkiv adskillelse av papirlaminatlaget fra gipsplaten, mens den samtidig håndterer produksjonstoleranser i veggplate-tykkelser fra produsent. De sammensatte valseparrekkene overvinner nødvendigheten av å bruke avstands justerbare faste opplagringer som normalt er nødvendig når det bare anvendes ett enkelt valsepar. Justerbare faste opplagringer kan være kostbare. Videre, når slitasje oppstår, vil effektiviteten av papir-gipsavlamineringsmu1igheten av valseparene avta. Bruken av sammensatte valsepar i rekkefølge, med gradvis smalere åpninger mellom de etterfølgende valsepar, sikrer at selv med rimelig brede produksjonstoleranser av veggplatetykkelsen, vil lamineringen av de øvre og nedre papirplater skje effektivt samtidig som veggplaten passerer gjennom rekken av valsepar. Dersom effektiv adskillelse ikke oppstår ved dette tidspunkt, vil en eller flere andre par nedstrøms sikre adskillelse.

Fig. 7 illustrerer et oppriss fra siden av en alternativ utførelse ifølge oppfinnelsen, hvor bare en vals brukes og avlaminering av det øvre papir lag forekommer. I bestemte tilfeller kan det være lite fordelaktig eller lite ønskelig å føre veggplaten som skal lamineres gjennom et eller flere par av motstående valser. I utførelsen illustrert på fig. 7 av-1 aminer er valsen 2 bare det øvre papir lag 14, når veggplaten 12 passerer under valsen 2 i retningen av pilen angitt på fig. 7. En stiv, plan metallplate 42 er anordnet på den motsatte side (undersiden) av veggplaten 12. Når valsen 2 passerer over veggplaten 12, separeres det øvre papirlag 14 fra gipskjernen 18. Det må forstås at den stive støtte 42 kan være en større plan stålplate, et plant betonggulv, en sterk bordflate eller en annen egnet overflate på hvilken veggplaten kan plassere. Straks valsen 2 passerer langs en side av veggplaten 12, og dermed avlaminerer papirlaget 14, snus deretter veggplaten 12 og valsen 2 føres så over den motstående side. Papir laget i bunnen avlamineres deretter så snart veggplaten er snudd og valsen 2 føres over denne side av veggplaten 12.

Selv om det med utførelsen ifølge oppfinnelsen illustrert på fig. 7, vil ta dobbelt så lang tid som med et rullepar for å avlaminere papiret 14 fra gipskjernen 18, behøver likevel i bestemte situasjoner ikke tidsøkningen å være en hindring, pga. lokaliseringshensyn, utstyrshensyn eller lignende. Det kan være økonomisk i det lange løp først bare å avlaminere et papir lag, og dernest snu veggplaten og avlaminere det motstående papir, til tross for at valsen 2 først må føres langs en side av veggplaten 12, og deretter langs den motstående side etter at veggplaten er snudd.

Fig. 8 viser et "spoleformet" valsepar 44 og 46 sett forfra, som er montert nedstrøms av valseparet 2, 6 vist på figurene 2 og 4, eller de doble valsepar 2, 6 og 26, 28 vist på fig. 5, eller de firedoblede valsepar 2, 6; 30, 32; 34, 36 og 38, 40 vist på fig. 6. Oppgaven til de konisk formede utvendige ender 48 og 50 av valsene vist på fig. 8 er å utøve en bestemt kraft på de avsmalende hjørner 22 og 24 av veggplaten vist på fig. 3. Når disse spoleformede valsepar 44 og 46 brukes, adskilles papiret på de avsmalende hjørner 22 og 24 fra gipsplaten 18. Det er således ikke nødvendig å skjære bort de avsmalende hjørner 22 og 24 fra veggplatestykkene før de sendes gjennom et sylindrisk valsepar 2, 6 som f.eks. vist på fig. 1. Det skal forstås at en spolelignende valse 44 kan anbringes i par, med en plan overflate under, og fortsatt oppnå papir-gipsad-skillelse fra de avsmalende hjørner 22 og 24.

Eksempel

Forskning og utvikling vedrørende problemet med fullstendig fjerning av papiret fra gipsavfallsplater var satt i gang med bruk av forskjellige teknikker. Fremgangsmåter som til å begynne med ble utprøvd men senere forkastet var: masseknusing og sortering, lokalt anslagsknusing, hydraulisk klipping, plansliping, brenning, kaldt- og varmtvannadskillelse ved hjelp av blanding og vannjetavskalling. Det har vist seg at alle disse metoder medfører ulemper, slik som vanskelig håndtering og materialsortering, støvproblemer, høyt energiforbruk og fremstilling av umedgjørlige biprodukter.

Etter betydelig eksperimentering og mange skuffelser med andre teknikker, ble det oppdaget at et par glatte valser med omtrent samme diameter, hvor en valse er drevet og den andre følger, når den innstilles ved en tilstrekkelig valsåpningsstørrelse litt mindre enn veggplatens tykkelse, komprimerer og fjerner effektivt forside- og baksidepapirlag av vrak og nye gipsplater, og er forenlig med minimum av gipsrester tilbake på det adskilte papir. På denne måten ble det meste av gipskjernen utvunnet mens de adskilte papirlag med fortløpende gipsrester lett kunne kastes etter bruk.

Det ble oppdaget at valsene fungerte ved å bryte ned de krystallaktige partikler av gipsen som binder papiret til gipskjernematerialet. Det ble også oppdaget at papirad-skillelsesmetoden førte til en "bølgelignende" bevegelse som ble utviklet foran valseparene. Denne bevegelsen synes å komprimere bindingspartiklene inn i de nærliggende innesperrede luftlommer, og samtidig løfte papiret som dermed medførte en frigjøring av papiret fra gipskjeraen.

Ved forsøk er det fastslått flere kritiske parametere og egenskaper som valsene bør ha: 1. Valsene bør ha en åpning innstilt med en størrelse litt mindre enn platetykkelsen. Dersom åpningen er for liten, vil kjernen brekke langs en senterlinje av kjernen, som dermed gjør adskillelsesmetoden ubrukbar, da ca. halvparten av gipsk jernen forblir festet til hvert papirlag. 2. Valseåpningen bør være permanent justerbar. Da luftinn-holdet av gipskjernematerialet og tykkelsen av veggplatene varierer fra produsent: til produsent, og selv fra en dags produksjon til den annen, kan ingen på forhånd innstilt åpning anvendes. 3. Valsene bør konstrueres av tilstrekkelig sterkt materiale, f.eks. stål, for å redusere elastisitet og bøyelighet pga. veggplatens høye sammenpressingsstyrke, og kreftene som må brukes for å oppnå adskillelse. 4. Valsenes spennvidde kan effektivt økes ved å anvende "faste lagre", som medvirker til å forhindre bøying av valsene. 5. Valseoverflåtene bør fortrinnsvis være jevne for å danne en homogen kraft tvers over overflaten av veggplaten og medvirke til en bølgelignende papiradskillelsesbevegelse i veggplaten. 6. Valser med riflede overflater kan i noen grad være effektive, men er mindre effektive pga. lokal oppløsning mellom papiret og kjernen. 7. I bestemte situasjoner, er det funnet at ikke begge valser bør være drevet for å oppnå best resultater. I denne situasjon bør én være drevet og den andre bør følge for å tilpasses forskjellige egenskaper og tykkelser av veggplateoverflater. I vanlige veggplater er luftboblene mer konsentrert på baksiden av veggplaten. Dessuten er det vanlig at skade påføres overflaten av veggplatene under installasjon og avfallsfjerning. Disse forskjeller varierer og kan medføre at valsene går fortere eller saktere sammen eller hver for seg i forhold til veggplateområdet som valsene vandrer over. I andre situasjoner kan det hende at begge valsene kan drives med en begrenset slureanordning, eller friksjonskoblingsinnretning, eller ved hjelp av to separate motorer, for å oppnå optimal papirad-skillelsesvirkning. 8. Ved vanlige 12,5 mm eller 15 mm (1/2" eller 5/8") veggplater, forekommer det at et valsepar med 38 mm (1-1/2") diameter frembringer den beste bølgebevegelse for kjerne-papiradskillelse. Eksperimenter er blitt utført ned 12,5 mm (1/2") til 30 cm (12") diameter valser, men valsestørrelser i diameterområdet 25,4 mm til 10 cm (1" til 4") synes å være best egnet. 9. Valsene kan anvendes etter hverandre for behandling av fortløpende 15 mm til 12,5 mm (5/8" og 1/2") veggplater eller kan brukes i umiddelbar nærhet av hverandre for manuell sortering eller maskinsortering. 10. Ved bruk av en hånddrevet prototype er valsens rotasjons-hastigheter i området 60 til 100 rpm funnet egnet. Under produksjonsforhold forutses imidlertid ingen problem ved håndtering av valsene ved ca 1000 rpm. De høyere rotasjons-hastigheter vil øke produksjonskapasiteten. Som en hovedregel bør begge valser drives uavhengig for høyere produksjons-hastigheter.

Driftskarakteristikk

Ved forberedelse av plateavfall for adskillelse er det oppdaget at det er mer effektivt å fjerne de fabrikkavsmalende hjørner (som er av mindre tykkelse enn materialet innenfor) ved avskjæring før adskillelsen. Flere sett av valser med til-tagende smalere åpninger kan brukes for å komprimere platene og deres fabrikkavsmalende hjørner.

Bruk av den nevnte metode og anordning sikrer fjerning av 100 % av det fremre og bakre papir fra gipskjernematerialet. Fremgangsmåten og dens anordning ifølge oppfinnelsen skulle tillate resirkulering av praktisk talt alt av de vanlige 10 % bygningsplateavfall. Fremgangsmåten og dens anordning er energieffektiv ved bruk. Systemet frembringer svært lite støv eller støyforurensing.

Dersom begge valser er drevet, er det fastslått at det er en god mulighet at fastbindingsproblemer oppstår, med påfølgende gir- og motorslitasjeproblemer, og driften er ikke så problem-fri som i tilfellet når bare en av valsene er drevet. Et unntak er når hver vals drives uavhengig eller når det er en slure-kobling mellom valsene slik at de kan håndtere enkelte veggplatedeffekter. Bruk av en driwals og en støtt eva ls synes å være best egnet for forekommende variasjoner i konsistens og tykkelse i forskjellige veggplater ved relativt lave hastigheter. Ved høyere hastigheter, kan to drevne valser være fordelaktig forutsatt at de kan kjøres ved uavhengige hastigheter når dette er nødvendig.

Det er også oppdaget at det er likegyldig om veggplatesiden med konsentrasjonen av luftbobler vender opp eller ned, eller vender mot driwalsen eller den medfølgende valse. Begge orienteringer fremstår å virke like bra. Imidlertid, dersom åpningen mellom de to valser er for bredt innstilt slik at en egnet kompresjonskraft på veggplaten ikke oppnås, forekommer en fullstendig adskillelse av papirlaminatet på den konsentrerte luftbobleside av kjernen, men det forekommer ingen homogen adskillelse av papirlaminatet på den motsatte side. På den annen side, dersom åpningen mellom de to valser er for smalt innstilt, oppstår unødvendige biten og de to flatene av veggplaten og gipskjernen tenderer til å brekke omtrent i samme avstand mellom de to papirlaminater. Dette er uaksep-tabelt da det oppnås gipsforurenset papir, og det dannes ingen gipskjerne fri for papir.

Mindre diametervalser er foretrukket pga. at en sterkere, mer effektiv papir-gipsadskillende bølgebevegelse utvikles av mindre valser. Dersom det anvendes større valser, forekommer det at utilstrekkelig lokal inngrepskonsentrasjon mellom valsene oppnås, og at den nødvendige bølgebevegelse for papirlaminatadskillelsen ikke oppstår, eller ikke er optimal. Større valser tenderer også til å etterlate for mye gipsrester på papir laminatene, selv om det foregår en adskillelse av papir fra gipskjernen. Siden adskilte papirlaminater kasseres er det fordelaktig av effektivitet- og økonomiårsaker at så lite gips som mulig forblir på det adskilte papir. Med mindre diametervalser er det: funnet: at mindre enn 3 % gipsrester er tilbake på det adskilte papirlaminatet.

Det er også funnet, under drift av prototypen, at bølge-bevegelsen som dannes innvendig av gipsplaten når veggplaten passerer gjennom åpningen mellom de to valser har en tendens til å forårsake at papirlaminatet hopper eller spretter på små synlige tilvekster. Denne reaksjon synes å øke en adskillelses-bevegelse mellom papirlaminatene og gipskjeraen.

Det er også fastslått at dersom for høy kompresjonskraft utøves av valsene på gipsplaten, har det adskilte papirlaminat en tendens til å krølles bakover. Dette kan forårsake problemer idet papiret blir fanget opp på oppstrømssiden av valsen. I slike tilfeller kan det være nødvendig å installere skjær eller belegg som hindrer papiret i å krølle bakover og fanges opp av valsene. Den ideelle driftssituasjon synes å oppstå når tilstrekkelig kompresjonskrefter påføres for å oppnå adskillelse og når det adskilte papirpanellaminatet har en tilbøyelighet til å forbli relativt lineært, med kjernen som en integrert helhet i seg selv. På denne måten oppnås maksimal gipsgjenvinning, og utviklingen av luftbåret gipsstøv reduseres da den fastholdes mellom de lineære papirlaminater.

Claims (18)

1. Fremgangsmåte for adskillelse av papirlaminat fra papirlaminerte gipskjerneplater, karakterisert ved at veggplaten passerer gjennom en åpning, hvor åpningen er innstilt litt mindre enn tverrsnittsdimensj onen av veggplaten slik at åpningen bryter forbindelsen mellom papirlaminatet og gipskjernen, hvilket medfører at papirlaminatet adskilles fra gipskjernen.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at åpningen er dannet av et par parallelle valser med mellomrom, hvor den ene av valsene er kraftdrevet, mens den andre ikke er drevet.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at åpningen er dannet av et par parallelle kraftdrevne valser med mellomrom.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 3, karakterisert ved at hver valse er uavhengig kraftdrevet slik at hver av valsene kan rotere med uavhengig hastighet.

5. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 2-4, karakterisert ved at et par spolelignende valser er montert nedstrøms valsene, idet de spolelignende valser har utover divergerende koniske ender som er tilpasset til å ligge helt an mot de avsmalnende hjørner av et vegg-platelag og adskille papiret fra gipskjernen ved de avsmalnende hjørner.

6. Anordning til adskillelse av papirlaminat fra papirlaminerte gipskjerneplater ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at den omfatter: (a) et første valseorgan, tilpasset til anlegg mot en overflate av gipskjerneplaten. (b) et andre organ tilpasset til anlegg mot en andre overflate av gipskjerneplaten, anordnet med avstand fra det første valseorgan for å danne en åpning som er litt mindre enn tykkelsen av gipskjerneplaten som behandles, og (c) ett eller flere dr ivorganer for drift av det første valseorgan i forhold til det avstandsorienterte andre organ når veggplaten passerer gjennom åpningen, for separasjon av papiret fra den underliggende gipskjerne idet de papirlaminerte gipskjerneplater passerer gjennom åpningen dannet mellom valseorganene.

7. Anordning ifølge krav 6, karakterisert ved at det første og andre organ er parallelle, aksialt monterte, sylindriske valseorgan.

8. Anordning ifølge krav 7, karakterisert ved at det første og andre valseorgan er drevet av drivinnretningen, men at hvert valseorgan er roterbart med uavhengig hastighet.

9. Anordning ifølge kravene 7 eller 8, karakterisert ved at det første og andre valseorgan er drevet uavhengig av adskilte drivinnretninger.

10. Anordning ifølge et av kravene 7-9, karakterisert ved at overflaten av det første og andre valseorgan er jevn.

11. Anordning ifølge et av kravene 7-9, karakterisert ved at overflaten av det første og andre valseorgan er ru.

12. Anordning ifølge et av kravene 7-11, karakterisert ved at det første og andre valseorgan er montert på faste opplagringer.

13. Anordning ifølge et av kravene 7-12, karakterisert ved at det første og andre valseorgan er holdt på plass ved hjelp av støttevalser.

14. Anordning ifølge et av kravene 7-13, karakterisert ved at et annet valsepar er anbragt i tandem med det første og andre valseorgan.

15. Anordning ifølge krav 14, karakterisert ved at et tredje valsepar er anbragt i tandem med det første og andre valseorgan.

16. Anordning ifølge krav 14 eller 15, karakterisert ved at åpningene mellom de etterfølgende valsepar er litt mindre enn åpningene mellom de foregående valsepar.

17. Anordning ifølge et av kravene 7-16, karakterisert ved at fem valsepar er montert etter hverandre, idet senterlinjene av åpningene mellom hvert suksesive valsepar ligger på linje med hverandre, og at breddene av åpningene mellom de suksesive valsepar blir mindre langs den etterfølgende rekken av valsepar.

18. Anordning ifølge krav 6, karakterisert ved at det andre organ utgjøres av en bred, plan, hard flate.