NO20150303L

NO20150303L - Proteasominhibitorer

Info

Publication number: NO20150303L
Application number: NO20150303A
Authority: NO
Inventors: Mohamed Iqbal; Sankar Chatterjee; Alberto Bernareggi; Paolo G Cassara; Patricia Messina Mclaughlin; Ambrogio Oliva; Arasmo Germano D; Munari Sergio De; Emondo Ferretti; Ernesto Menta; Raffaella Bernardini
Original assignee: Cephalon Inc
Priority date: 2003-08-14
Filing date: 2015-03-09
Publication date: 2006-05-11
Also published as: CA2535686C; NO20061197L; PL1660507T3; KR101093880B1; CN102603781A; CY1109551T1; BRPI0413582B1; HRP20090590T1; EP1660507A2; IS8343A; EA010804B1; JP4917431B2; HRP20090590T4; PT1660507E; US7576206B2; EP1660507B1; US9233115B2; IL217623A; KR20060120585A; EP1660507B2

Description

Foreliggende oppfinnelse angår borsyre og borsyreesterforbindelser anvendelige som proteasominhibitorer og modulering av apoptose.

Proteasomet (også referert til som multikatalyttisk protease (MCP), multikatalyttisk proteinase, multikatalyttisk proteinasekompleks, multikatalyttisk endopeptidase-kompleks, 20S, 26S eller ingensin) er et stort multiproteinkompleks tilstede i både cytoplasma og kjernen til alle eukaryote celler. Det er en svært konservert cellulær struktur som er ansvarlig for ATP-avhengig proteolyse til de fleste cellulære proteiner (Tanaka, Biochem Biophys. Res. Commun., 1998, 249, 537). 26S-proteasomet består av et 20S kjernekatalyttisk kompleks som har hette på hver ende i form av en 20S-regulerende underenhet. Arkaebakteriell 20S proteasom inneholder 14 kopier av to distinkte typer underenheter, a og J3, som danner en sylinderisk struktur bestående av fire stablede ringer. Topp- og bunnringene inneholder 7 a-underenheter hver, mens de indre ringene inneholder 7 J3-underenheter. Det mer komplekse, eukaryote 20S-proteasomet består av ca. 15 atskilte 20-30 kDa underenheter og er kjennetegnet ved tre hovedaktiviteter med hensyn til peptidsubstrater. For eksempel, fremviser proteasomet tryptisk-, kymotryptisk- og peptidylglutamylpeptidhydrolyttiske aktiviteter (Rivett, Biochem. J., 1993, 291, 1 og Orlowski, Biochemistry, 1990, 29, 10289). Videre har proteasomet en unik aktivsetemekanisme som antas å anvende en treoninrest som den katalyttiske nukleofilen (Seemuller et al., Science, 1995, 268, 579).

26S proteasomet er i stand til å bryte ned proteiner som har blitt merket ved tilsetning av ubiquitinmolekyler. Typisk er ubiquitinet bundet til e-aminogrupper til lysinene i en flertrinnsprosess som anvender ATP og El (ubiquitinaktiveiing) og E2 (ubiquitin-konjugerende) enzymer. Multiubiquitinerte substratproteiner gjenkjennes ved 26S proteasomet og blir brutt ned. Multiubiquitinkj eder blir generelt frigitt fra kompleksene og ubiquitin resirkuleres (Goldberg et al., Nature, 1992, 357, 375).

Et tall reguleringsproteiner er substrater for ubiquitinavhengjg proteolyse. Mange av disse proteinene fungerer som regulatorer av fysiologiske så vel som patofysiologiske cellulære prosesser. Forandringer i proteasomaktivitet har blitt implisert i et antall patologi er som inkluderer neurodegenerative sykdommer slik som Parkinson's sykdom, Alzheimer's sykdom, så vel som okklusjon/iskemireperfusjonsskader, og aldring av sentralnervesystemet.

Ubiquitinproteasomreaksjonsveien spiller også en rolle ved neoplastisk vekst. Den regulerte nedbrytingen av proteiner slik som cykliner, CDK2-inhibitorer og tumor- suppressorer antas å være viktig ved cellesykelprogresjon og mitose. Et kjent substrat av proteasomet er tumorsuppressoren p53 som er involvert i flere cellulære prosesser (se f.eks. L.J. Ko, Genes Dev., 1996, 10, 1054). Tumorundertrykkeren p53 har vist seg å indusere apoptose i flere haematopoetiske cellelinjer (M. Oren, Semin. Cancer Biol., 1994, 5, 221). Induksjon av p53 fører til cellevekstarrest i Gl-fasen til cellesykelen så vel som celledød ved apoptose. Tumorundertrykkeren P53 nedbryting er kjent å bli utført via en ubiquitinproteasomreaksjonsvei, og forstyrrelse av p53-nedbryting ved inhibering av proteasomet er en mulig måte å indusere apoptose.

Proteasomet kreves også for aktivering av transkripsjonsfaktoren NF-kB ved nedbryting av dets inhiberingsprotein, IkB (Palombella et al., Cell, 1994, 78, 773). NF-kB har en rolle når det gjelder å opprettholde cellelevedyktighet gjennom transkripsjon av inhibitorer av apoptose. Blokkering av NF-KB-aktivitet har blitt demonstrert å gjøre cellene mer mottakelige for apoptose.

Flere inhibitorer av proteolyttisk aktivitet til proteasomet har blitt rapportert. Se feks. Kisselev, et al., Chemistry & Biology, 2001, 8, 739. Laktacystin er en Streptomyces-metabolitt som spesifikt inhiberer den proteolyttiske aktiviteten til proteasom-komplekset (Fenteany, et al., Science, 1995, 268, 726). Dette molekylet er i stand til å inhibere proliferasjon av flere celletyper (Fenteany et al., Proe. Nati. Acad Sei. USA, 1994, 91, 3358). Det har blitt vist at laktacystin binder irreversibelt gjennom dens (i-laktonbestanddel, til en treoninrest lokalisert ved aminoterminusen til P-underenheten til proteasomet.

Peptidaldehyder har blitt rapportert å inhibere kymotrypsinlignende aktivitet assosiert med proteasom (Vinitsky et al., Biochemistry, 1992, 31, 9421; Tsubuki et al., Biochem. Biophys. Res. Commun. 1993, 196, 1195; og Rock et al., Cell, 1994, 78, 761). Di-peptidylaldehydinhibitorer som har ICso-verdier i 10-100 nM området in vitro (M. Iqbal et al., J. Med. Chem., 1995, 38, 2276) har også blitt rapportert. En serie tilsvarende potente in vitro-inhibitorer fra a-ketokarbonyl og borsyreesteravledede dipeptider har også blitt rapportert (Iqbal et al., Bioorg. Med Chem. Lett., 1996, 6, 287, U.S. patent nr. 5,614,649; 5,830,870; 5,990,083; 6,096,778; 6,310,057; U.S. patentsøknad publikasjonsnr. 2001/0012854 og WO 99/30707).

N-terminale peptidylborsyreestere og syreforbindelser har tidligere blitt rapportert (U.S. patent nr. 4,499,082 og 4,537,773; WO 91/13904; Kettner et al., J. Biol. Chem., 1984, 259(24), 15106). Disse forbindelser rapporteres å være inhibitorer av visse proteolyt tiske enzymer. N-terminale tripeptidborsyreestere og syreforbindelser har vist seg å inhibere veksten av kreftceller (U.S. patent nr. 5,106,948). En bred klasse av N-terminale tripeptidborsyreestere og syreforbindelser og analoger derav har vist seg å inhibere renin (U.S. patent nr. 5,169,841).

Flere inhibitorer av peptidaseaktivitetene til proteasomet har også blitt rapportert. Se feks. Dick, et al., Biochemistry, 1991, 30, 2725; Goldberg, et al., Nature, 1992, 357, 375; Goldberg, Eur. J. Biochem., 1992, 203, 9; Orlowski, Biochemistry, 1990, 29, 10289; Rivett, et al., Archs. Biochem. Biophys., 1989, 218, 1; Rivett, et al., J. Biol. Chem., 1989, 264, 12215; Tanaka, et al., New Biol., 1992, 4, 1; Murakami, et al., Proe. Nati. Acad Sei. USA, 1986, 83, 7588; Li et al., Biochemistry, 1991, 30, 9709; Goldberg, Eur. J. Biochem., 1992, 203, 9; and Aoyagi, et al., Proteases and Biologjcal Control, Cold Spring Harbor Laboratory Press (1975), pp. 429-454.

Stein et al., U.S. patentsøknad serienr. 08/212,909, inngitt 15. mars 1994, rapporterer peptidaldehyder anvendelige for reduksjon hos et dyr, både hastighet av tap av muskel-masse og hastighet av intracellulær proteinnedbrytning. Forbindelsene sies også å redusere nedbrytningshastigheten av p53 protein hos et dyr. Palombella et al., WO 95/25533, rapporterer anvendelse av peptidaldehyder for å redusere det cellulære innholdet og aktiviteten av NF-kB hos et dyr ved å bringes cellene til dyret i kontakt med en peptidaldehydinhibitor av proteasomfunksjon eller ubiquitinkonjugasjon. Goldberg og Rock, WO 94/17816, rapporterer anvendelse av proteasominhibitorer for å inhibere MHC-1-antigenpresentasjon. Stein et al., U.S. patent nr. 5,693,617 rapporterer peptidylaldehydforbindelser som proteasominhibitorer anvendelige for å redusere nedbrytningshastigheten til protein hos et dyr. Inhibering av 26S og 20S proteasomet med indanonderivater og en fremgangsmåte for å inhibere celleproliferasjon ved anvendelse av indanonderivater er rapportert av Lum et al., U.S. patent nr. 5,834,487. a-ketoamidforbindelser anvendelige for å behandle forstyrrelser mediert av 20S-proteasom hos pattedyr er rapportert i Wang et al., U.S. patent nr. 6,075,150. France et al., WO 00/64863, rapporterte anvendelse av 2,4-diamino-3-hydroksykarboksylsyre-derivater som proteasominhibitorer. Karboksylsyrederivater som proteasominhibitorer er rapportert av Yamaguchi et al., EP 1166781. Ditzel et al., EP 0 995 757 rapporterte bi val ente inhibitorer av proteasomet. 2-aminobenzylstatinderivater som inhiberer ikke-kovalent kymotrypsinlignende aktivitet til 20S proteasomet har blitt rapportert av Garcia-Echeverria et al., Bioorg. Med. Chem. Lett. 2001, 11, 1317.

Noen ytterligere proteasominhibitorer kan inneholde borbestanddeler. For eksempel rapporterer Drexler et al., WO 00/64467, en fremgangsmåte for selektivt å indusere apoptose i aktiverte endotel celler eller leukemi celler som har et høyt ekspresjonsnivå av c-myc ved anvendelse av tetrapeptidborat som inneholder proteasominhibitorer. Furet al., WO 02/096933 rapporterte 2-[pST-(2-amino-3-(heteroaryl eller aryl)propionyl)-aminoacyl]amino]alkylborsyrer og estere for terapeutisk behandling av proliferative sykdommer hos varmblodige dyr. U.S. patent nr. 6,083,903; 6,297,217; 5,780,454; 6,066,730; 6,297,217; 6,548,668; U.S. patent søknad publikasjon nr. 2002/0173488; og WO 96/13266 rapporterte borsyreester og syreforbindelser og en fremgangsmåte for å redusere nedbrytningshastigheten av proteiner. En fremgangsmåte for å inhibere viral replikasjon ved anvendelse av visse borsyrer og estere er også rapportert i U.S. patent nr. 6,465,433 og WO 01/02424. Farmasøytisk akseptable sammensetninger av borsyrer og nye borsyreanhydrider og boratesterforbindelser er rapportert av Plamondon et al., U.S. patentsøknad publikasjon nr. 2002/0188100. En serie av di- og tripeptidylborsyrer er vist å være inhibitorer av 20S og 26S proteasom i Gardner et al., Biochem. J., 2000, 346, 447.

Andre borinneholdende peptidyl- og relaterte forbindelser er rapportert i U.S. patent nr. U.S. Pat. Nos. 5,250,720; 5,242,904; 5,187,157; 5,159,060; 5,106,948; 4,963,655; 4,499,082; and WO 89/09225, WO/98/17679, WO 98/22496, WO 00/66557, WO 02/059130, WO 03/15706, WO 96/12499, WO 95/20603, WO 95/09838, WO 94/25051, WO 94/25049, WO 94/04653, WO 02/08187, EP 632026, and EP 354522.

Det er stor interesse for, som vises ved referansene ovenfor, legemidler som kan modulere proteasomaktivitet. For eksempel kan molekyler i stand til å inhibere proteasomaktivitet arrestere eller forsinke kreftprogresjon ved å interferere med den ordnede nedbrytningen av cellesykelproteiner og tumorundertrykkere. Følgelig er det et pågående behov for nye og/eller forbedrede inhibitorer av proteasom.

Foreliggende oppfinnelse er rettet mot nye borsyre- og borsyreesterforbindelser anvendelige som proteasominhibitorer og modulasjon av apoptose. Formålet med oppfinnelsen innbefatter også fremgangsmåter for inhibering av multikatalyttisk protease ("MCP") assosiert med visse forstyrrelser, som inkluderer behandling av muskel svi nnforstyrrel ser.

I en utførelsesform er det tilveiebragt forbindelser med formel (I):

hvori de angitte medlemmene er definert nedenfor, så vel som foretrukne medlemmer.

I en annen utførelsesform, tilveiebringer foreliggende oppfinnelse en farmasøytisk sammensetning som innbefatter en forbindelse med formel (I) og en farmasøytisk akseptabel bærer.

I en annen utførelsesform, tilveiebringer foreliggende oppfinnelse en fremgangsmåte for å inhibere aktiviteten til proteasomaktivitet som innbefatter å bringe en forbindelse med formel (I) i kontakt med nevnte proteasom.

I en annen utførelsesform ifølge oppfinnelsen er det tilveiebragt en fremgangsmåte for behandling av kreft som innbefatter administrering til et pattedyr som har en forhåndsdisposisjon for nevnte kreft av en terapeutisk effektiv mengde av en forbindelse med formel ( X).

I en annen utførelsesform ifølge oppfinnelsen er det tilveiebragt en fremgangsmåte for behandling av kreft, hvor behandlingen av kreft innbefatter administrering til et pattedyr som har en forhåndsdisposisjon for nevnte kreft av en terapeutisk effektiv mengde av en forbindelse med formel (I), og hvori nevnte kreft er valgt fra hud, prostata, kolorektal, bukspyttkjertel, nyre, eggstokk, bryst, lever, tunge, lunge og glatt muskelvev.

I en annen utførelsesform, tilveiebringer foreliggende oppfinnelse en fremgangsmåte for behandling av kreft som innbefatter administrering til et pattedyr som har en forhåndsdisposisjon for nevnte kreft av en terapeutisk effektiv mengde av en forbindelse med formel ( X), og hvori nevnte kreft er valgt fra leukemi, lymfom, ikke-Hodgkin lymfom, myelom og multippel my el om.

I en annen utførelsesform, tilveiebringer foreliggende oppfinnelse en fremgangsmåte for behandling av kreft som innbefatter administrering til et pattedyr som har en forhåndsdisposisjon for nevnte kreft av en terapeutisk effektiv mengde av en forbindelse med formel ( X) i kombinasjon med et eller flere antitumor- eller antikreftmidler og/eller radiobehandling.

I en annen utførelsesform, tilveiebringer foreliggende oppfinnelse en fremgangsmåte for inhibering av aktiviteten til transkripsjonsfaktor NF-kB som innbefatter å bringe IkB, inhibitoren av transkripsjonsfaktor NF-kB, i kontakt med en forbindelse med formel (I).

I en annen utførelsesform, tilveiebringer foreliggende oppfinnelse en forbindelse med formel (I) for anvendelse ved behandling.

I en annen utførelsesform, tilveiebringer foreliggende oppfinnelse anvendelse av en forbindelse med formel (I) for fremstilling av et medikament for behandling av kreft.

I en annen utførelsesform, tilveiebringer foreliggende oppfinnelse fremgangsmåter for fremstilling av en forbindelse med formel (TJ):

hvori de utgjørende medlemmene er som definert heri, ved å bringe et diol med formel (n-b): i kontakt med passende trialkoksyboran med formel (U-a): hvori de utgjørende medlemmene er som definert heri; i en tidsperiode og under betingelser egnet for å danne et intermediat med formel (U-e):

og omsette intermediatet med formel (U-e) enten med i) et reagens med formel R<1>CH2MX<hal>, hvori M er et metall og X<hal>er et halogenatom eller ii) et reagens med formel R<1>CH2Li, i en tidsperiode og under betingelser egnet for å danne en forbindelse med formel (Tf).

Disse og andre trekk ved forbindelsene vil bli fremsatt i utvidet form i beskrivelsen som følger.

Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer blant annet forbindelser som kan fremvise proteasomaktivitet og anvendes for behandling av sykdommer eller forstyrrelser relatert til proteasomaktivitet.

Forbindelsene ifølge oppfinnelsen inkluderer forbindelser med formel (f)

eller farmasøytisk akseptable salter, stereoisomerer eller tautomerformer derav, hvori: R<1>er Ci-C8alkyl, C2-C8alkenyl, C2-C8alkynyl eller C3-C7cykloalkyl; R<2>er H, -(CH2)aCH2NHC(=NR<4>)NH-Y, -(CH2)bCH2CONR<5>R<6>, -(CH2)cCH2N(R<4>)CONH2, -(CH2)dCH(R<7>)NR<9>R<10>, eller -(CH2)eCH(R<7>)ZR<8>;

a, b og c er hver, uavhengig, 0, 1, 2, 3, 4, 5 eller 6;

d og e er hver, uavhengig, 0, 1, 2, 3 eller 4;

R<4>er H eller Ci-Cioalkyl;

R<5>og R<6>er hver, uavhengig, H, Ci-Cioalkyl, karbocykel, heterokarbocykel eller en aminobeskyttende gruppe;

alternativt, danner R<5>og R<6>sammen med N-atomet til hvilket de er bundet en heterokarbocyklylgruppe;

R<7>er H eller Ci-Cioalkyl;

R<8>er H, Ci-Cioalkyl, alkyl-S(=0)2-, aryl-S(=0)2-, H2NS(=0)2-, -S03H eller

en beskyttende gruppe;

R<9>er H, Ci-Cioalkyl, karbocykel eller heterokarbocykel;

R<10>er H, Ci-Cio alkyl, karbocyklyl, heterokarbocyklyl, Ci-Cioalkyl-C(=0)-,

C2-Cioalkenyl-C(=0)-, C2-Ci0alkynyl-C(=0)-, karbocyklyl-C(=0)-, heterokarbocyklyl-C(=0)-, karbocyklylalkyl-C(=0)-, heterokarbocyklyl- alkyl-C(=0)-, Ci-Cioalkyl-S(=0)2-, karbocyklyl-S(=0)2-, heterokarbocyklyl-S(=0)2-, karbocyklylalkyl-S(=0)2-, heterokarbocyklylalkyl-S(=0)2-, Ci-Cioalkyl-NHC(=0)-, karbocyklyl-NHC(=0)-, heterokarbocyklyl-NHC(=0)-, karbocyklylalkyl-NHC(=0)-, heterokarbocyklylalkyl-NHC(=0)-, Ci-Cioalkyl-OC(=0)-, karbocyklyl-OC(=0)-, heterokarbocyklyl-OC(=0)-, karbocyklylalkyl-OC(=0)-, heterokarbocyklylalkyl-OC(=0)-, Cj-Cioalkyl-NH-C(=0)-NHS(=0)2-, karbocyklyl-NH-C(=0)-NHS(=0)2-, heterokarbocyklyl-NH-C(=0)-NHS(=0)2-, CrCi0alkyl-S(=0)2-NH-C(=0)-, karbocyklyl-S(=0)2-NH-C(=0)-, heterokarbocyklyl-S(=0)2-NH-C(=0)-, eller en aminobeskyttende gruppe; hvori R<10>er eventuelt substituert med 1, 2 eller 3 R<23>;

alternativt danner R<9>og R<10>sammen med N-atomet til hvilket de er bundet en heterokarbocyklylgruppe eventuelt substituert med 1, 2 eller 3R23;

Y er H, -CN, -N02, -S(=0)2R<n>, eller en guanidinobeskyttende gruppe;

R11er Ci-C6alkyl, aryl eller NR12R13;

R1<2>og R<13>er uavhengig H, Ci-Cioalkyl, karbocyklyl, heterokarbocyklyl eller en aminobeskyttende gruppe;

alternativt, dannerR12og R<13>sammen med N-atomet til hvilket de er bundet en heterokarbocyklylgruppe;

Z er O, S, Se eller Te;

Q er -B(OH)2, -B(OR<14>)2, eller en cyklisk borsyreester hvori nevnte cykliske borsyreester inneholder fra 2 til 20 karbonatomer og eventuelt et heteroatom som kan være N, S eller O;

R<14>er H, Ci-C4alkyl, cykloalkyl, cykloalkylalkyl, aryl eller aralkyl;

X er R<A>C(=0)-, R<A>NHC(=0)-, R<A>S(=0)2-, R<A>OC(=0)-, R<A>SC(=0)- eller

RA;

RA er Ci-C2oalkyl eventuelt substituert med R<20>;

C2-C2oalkenyl eventuelt substituert med R<20>;

C2-C2oalkynyl eventuelt substituert med R<20>;

karbocyklyl eventuelt substituert med 1-5 R<21>; eller heterokarbocyklyl eventuelt substituert med 1-5 R<21>;

R<20>er valgt fra gruppen som består av:

-CN, halo, haloalkyl-, C1-C4alkyl, C2-C4alkenyl, C2-C4alkynyl, -C02H, -C(=0)C02H, -C(=0)NH2, -C(=0)H, -S(=0)NH2, -S(=0)2NH2, -OH, -SH, -NH2, -NH(alkyl), -N(alkyl)2, -NHC(=0)NH2, -NHC(=O)R<20a>, -NHC(<=>O)OR<20a>, -OR<20a>, -SR<20a>, -S(=O)R<20a>, -S(=O)2R<20a>, -S(<=>O)2-NHR<20a>, -SC(=O)R<20a>, -C(=O)R<20a>, -C(=O)NHR<20a>, -C(=O)O-R<20a>, -NHS(=O)2R<20a>, -NHR<20b>, ftalimido, -(0-alkyl)r-OH, -(0-alkyl)r-(0-alkyl), -OR<20c>, -SR20c, -O-alky<l->R<20c>, -S-alkyl-R<20c>, -S(=O)-R<20c>, -S(=O)2-R<20c>, -S(=O)2-NHR<20c>, -SC(=O)<R20c>, -C(=O)R<2>0c, -C(=O)OR<20c>, -C(=O)NHR<20c>, karbocyklyl eventuelt substituert med 1-5 R<21>; og heterokarbocyklyl eventuelt substituert med 1-5 R<21>;

R20a er Ci-C2oalkyl, C2-C2oalkenyl, eller C2-C2oalkynyl, hvori nevnte alkyl,

alkenyl eller alkynyl er eventuelt substituert med en eller flere halo, OH, CN, Ci-C4alkyl, Ci-C4alkoksy, C2-C8alkoksyalkoksy, aryl, heteroaryl eller -NHR<20b>;

R20er en aminobeskyttende gruppe;

R20c er karbocyklyl eventuelt substituert med 1-5 R<22>; eller

heterokarbocyklyl eventuelt substituert med 1-5 R<22>;

R<21>er valgt fra gruppen som består av:

Ci-C20alkyl, C2-C20alkenyl, C2-C20alkynyl, -OR<21a>, -SR<21a>, -CN, halo, haloalkyl, -NH2, -NH(alkyl), -N(alkyl)2, -NHC(=0)0-alkyl, -NHC(=0)alkyl, -COOH, -C(=0)0-alkyl, -C(=0)alkyl, -C(0)H, -S(=0)-alkyl, -S(=0)2-alkyl, -S(=0)-aryl, -S(=0)2-aryl, karbocyklyl eventuelt substituert med 1-5 R<22>og heterokarbocyklyl eventuelt substituert med 1-5 R<22>;

R<2>1a er H, Ci-C20alkyl, C2-C20alkenyl, C2-C20alkynyl, karbocyklyl eller

heterokarbocyklyl;

R<22>er valgt fra gruppen som består av:

Ci-Cioalkyl, C2-Cioalkenyl, C2-Cioalkynyl, fenyl, halo, haloalkyl, alkoksy, tialkoksy, amino, alkylamino, dialkylamino, karboksyl, alkyl-OC(=0)-, alkyl-C(=0)-, aryl-OC(=0)-, alkyl-OC(=0)NH-, aryl-OC(=0)NH-, alkyl-C(=0)NH-, alkyl-C(=0)0-, (alkyl-O^-alkyl, HO-(alkyl-OX-alkyl-, -OH, -SH, -CN, -N3, -CNO, -CNS, alkyl-S(=0)-, alkyl-S(=0)2-, H2NS(=0)-, og H2NS(=0)2-;

R<23>er valgt fra gruppen som består av:

Ci-C6alkyl, C2-C6alkenyl, C2-C6alkynyl, F, Cl, Br, I, haloalkyl, -NH2, -NHR23a, -N(R<23a>)2, -N3, -N02, -CN, -CNO, -CNS, -C(=0)OR<23a>,-C(=0)R<23a>,-OC(=0)R<23a>, -N(R<23a>)C(=0)R<23a>,-N(R<23a>)C(=0)OR<23a>, -C(=0)N(R<23a>)2, ureido, -OR<23a>, -SR<23a>, -S(=0)-(Ci-C6<a>lkyl), -S(=0)2-(d-C6alkyl), -S(=0)-aryl, -S(=0)2-aryl, -S(=0)2-N(R<23a>)2; karbocyklyl eventuelt substituert med 1-5 R<24>; og heterokarbocyklyl eventuelt substituert med 1-5 R<24>;

R<23a>er H eller Ci-C6alkyl;

alternativt, kan to R<23a>kombineres, sammen med N-atomet til hvilket de er bundet, for å danne en 5- til 7-leddet heterocyklisk gruppe; og

R<24>er valgt fra gruppen som består av:

C1-C4alkyl, C2-C4alkenyl, C2-C4alkynyl, fenyl, halo, haloalkyl, alkoksy, thialkoksy, amino, alkylamino, dialkylamino, karboksyl, alkyl-OC(=0)-, alkyl-C(=0)-, aryl-OC(=0)-, alkyl-OC(=0)NH-, aryl-OC(=0)NH-, alkyl-C(=0)NH-, alkyl-C(=0)0-, (alkyl-O^-alkyl, HO-(alkyl-OX-alkyl-, -OH, -SH, -CN, -N3, -CNO, -CNS, alkyl-S(=0)-, alkyl-S(=0)2-, H2NS(=0)-, og H2NS(=0)2-; og r er 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9 eller 10; med den betingelsen at når Q er en 1,1,2,2-tetrametyletanoldiolborsyreester, da er X ikke aralkyloksykarbonyl; med den betingelsen at når Q er 1,1,2,2-tetrametyletandiolborsyreester, og R<1>er cykloalkyl, da er R<2>ikke -CH2CONH2; og med den betingelsen at når X er R<A>C(=0)-, RA er et C4-C15rettkjedet alkyl substituert med R<20>og R<20>er -CN, -C02H, -C(=O)O-R<20a>, -NHS(=O)2R<20a>, -NHC(=O)R<20a>, -NHR<20b>, eller ftalimido; da er R<2>ikke -(CH2)aCH2NHC(=NR<4>)NH-Y, hvori Y er H,

-CN, -N02eller en guanidinobeskyttende gruppe.

I ytterligere utførelsesformer, når R<2>er -(CH2)eCH(R<7>)ZR<8>, e er 0, R<7>er H, R<8>er Ci-Cioalkyl og X er R<A>C(=0)-, da er RA ikke aminoalkyl-, alkylaminoalkyl-, dialkylaminoalkyl- eller ureidoalkyl.

I noen utførelsesformer kan R<1>være Ci-C4alkyl, og i ytterligere utførelsesformer kan R<1>være propyl, slik som 2-propyl.

I noen utførelsesformer, kan R<2>være -(CH2)aCH2NHC(=NR<4>)NH-Y, -(CH2)bCH2CONR<5>R<6>, -(CH2)cCH2N(R<4>)CONH2, -(CH2)dCH(R<7>)NR<9>R<10>eller

-(CH2)eCH(R<7>)ZR<8>.

I noen utførelsesformer, R<2>er -(CH2)aCH2NHC(=NR<4>)NH-Y og a er 1, 2, 3, 4, or 5.

I noen utførelsesformer, R<2>er -(CH2)aCH2NHC(=NR<4>)NH-Y og a er 2.

I noen utførelsesformer, R<2>er -CH2CH2CH2NHC(=NR<4>)NH-Y.

I noen utførelsesformer,R2 er -(CH2)dCH(R<7>)NR<9>R<10>og d er 0, 1 eller 2.

I noen utførelsesformer,R2 er -(CH2)dCH(R<7>)NR<9>R<10>og d er 0.

I noen utførelsesformer, R<2>er -(CH2)dCH(R<7>)NR<9>R<10>og R<9>er H.

I noen utførelsesformer, R<2>er -(CH2)dCH(R<7>)NR<9>R<10>.

I noen utførelsesformer, R<2>er -CH(R<7>)NR<9>R<10>.

I noen utførelsesformer, R<2>er -CH2NH-C(=0)OCH2(C6H5).

I noen utførelsesformer, R<2>er -(CH2)eCH(R<7>)ZR<8>og e er 0, 1, eller 2.

I noen utførelsesformer, R<2>er -(CH2)eCH(R<7>)ZR<8>og e er 0.

I noen utførelsesformer, R<2>er -(CH2)eCH(R<7>)ZR<8>.

I noen utførelsesformer, R<2>er -CH(R<7>)ZR<8>.

I ytterligere utførelsesformer, er Z O.

I ytterligere utførelsesformer har Q formelen (U-a):

hvori D, R<15a>,R15b, R<15c>, R<15d>, p og q er som definert nedenfor.

I ytterligere utførelsesformer, er Q B(OH)2eller en cyklisk borsyreester hvori nevnte cykliske borsyreester inneholder fra 6 til 10 karbonatomer og inneholder minst en cykloalkylbestogdel.

I ytterligere utførelsesformer er Q B(OH)2.

I ytterligere utførelsesformer er Q pinogjolborsyreester.

I ytterligere utførelsesformer er Q bicykloheksyl-l,l'-diolborsyreester.

I ytterligere utførelsesformer er Q l,2-dicykloheksyl-etan-l,2-diolborsyreester.

Alternativt, i noen utførelsesformer, er Q -B(OH)2, -B(OR<14>)2,

hvori:

R14, R15a, R15b, R15c, R15d, W, W<1>, p og w er som definert nedenfor.

I ytterligere utførelsesformer er Q:

og W er en substituert eller usubstituert C4-Ciocykloalkylring.

I noen utførelsesformer er X R<A>C(=0)-.

I noen utførelsesformer er X RANHC(=0)-.

I noen utførelsesformer er X R<A>S(0)2-.

I noen utførelsesformer er RA Ci-Cnalkyl substituert med -(O-alkyl^-OH eller -(O-alkyl)r-(0-alkyl), hvori r er 1, 2, 3, 4 eller 5.

I noen utførelsesformer er RA Ci-Cnalkyl substituert med -(O-alkyl^-OH eller

-(0-alkyl)r-(0-alkyl), hvori r er 1, 2 eller 3.

I noen utførelsesformer innbefatter RA minst en -CH2CH20-gruppe.

I noen utførelsesformer er RA -CH^OCHjCH^OCFt,.

I noen utførelsesformer er RA -CH2OCH2CH2OCH2CH2OCH3eller

-CH2OCH2CH2OCH3.

I noen utførelsesformer er RA aryl eller heteroaryl hver eventuelt substituert med 1-5R21.

I noen utførelsesformer er RA cykloalkyl eller heterocykloalkyl hver eventuelt substituert 1-5 R<21>.

I noen utførelsesformer er RA Ci-C2oalkyl; C2-C2oalkenyl; eller C2-C2oalkynyl, hver eventuelt substituert med R<20>.

I noen utførelsesformer er RA Ci-C2oalkyl; C2-C2oalkenyl; eller C2-C2oalkynyl, hver substituert med en karbocyklylgruppe eller en heterokarbocyklylgruppe, hvori nevnte karbocyklylgruppe eller heterokarbocyklylgruppe eventuelt er substituert med 1, 2 eller 3 R21.

I noen utførelsesformer er RA Ci-C2oalkyl; C2-C2oalkenyl; eller C2-C2oalkynyl, hver substituert med en arylgruppe, hvori nevnte arylgruppe eventuelt er substituert med 1, 2 eller 3 R<21>.

I noen utførelsesformer er RA Ci-C2oalkyl; C2-C2oalkenyl; eller C2-C2oalkynyl, hver substituert med en heteroarylgruppe, hvori nevnte heteroarylgruppe eventuelt er substituert med 1, 2 eller 3 R<21>.

I noen utførelsesformer er RA Ci-C2oalkyl; C2-C2oalkenyl; eller C2-C2oalkynyl, hver eventuelt substituert med en cykloalkylgruppe, hvori nevnte cykloalkylgruppe eventuelt er substituert med 1, 2 eller 3 R<21>.

I noen utførelsesformer er RA Ci-C2oalkyl; C2-C2oalkenyl; eller C2-C2oalkynyl, hver eventuelt substituert med en heterocykloalkylgruppe, hvori nevnte heterocykloalkylgruppe eventuelt er substituert med 1, 2 eller 3 R<21>.

I noen utførelsesformer er RA Ci-C2o-alkyl; C2-C2o-alkenyl eller C2-C2o-alkynyl, hver eventuelt substituert med R<20>, hvori R<20>er valgt fra CN, halo, haloalkyl, -C02H,

-C(=0)C02H, -C(=0)NH2, -C(=0)H, -S(0)NH2, -S(0)2NH2, -OH, -SH, -NH2, -NH(alkyl), -N(alkyl)2, -NHC(=0)NH2, -NHC(=O)R<20a>, -NHC(=O)OR2<0>a,-OR20a, -SR<20a>, -S(O)R<20a>, -S(O)2R<20a>, -S(O)2-NHR2<0a>, -SC(=O)R<20a>, -C(=O)R<20a>, -C(=O)NHR20a, -C(=O)O-R<20a>, -NHS(O)2R2<0a>, -NHR<20b>, ftalimido, -(O-alkyl), -(0-alkyl)r-OH, -(O-alkylMO-alkyl), -OR<20c>, -SR20c, -O-alkyl-R<20>c, -S-alkyl-R<20c>, -S(O)-R<20c>, -S(O)2-R<20c>, -S(O)2-NHR20c, -SC(=O)R20c,-C(=O)R<20c>, -C(=O)OR<20c>og -C(=O)NHR<20c>.

I noen utførelsesformer er R<2>H og X er (0-alkyl)-(0-alkyl)r-(Ci-Ci4-alkyl)-C(=0)-ellerHO-(alkyl-0)r-(Ci-Ci4-alkyl)-C(=0)-.

I noen utførelsesformer er X R<A>C(=0)- og RA er C4-Ci6-alkyl.

I noen utførelsesformer er X R<A>C(=0)- og RA er aryl eventuelt substituert med 1-3 R<21>.

I noen utførelsesformer er X R<A>C(=0)- og RA er heterokarbosyklylgruppe eventuelt substituert med 1-3 R<21>.

I noen utførelsesformer er XR<A>C(=0)-; RA er fenyl substituert med énR21;og R<21>er fenoksy.

I noen utførelsesformer er X R<A>C(=0)-, RA er d-C4-alkyl substituert medR20, og R<20>er aryl eventuelt substituert med 1-3 R<21>; og i ytterligere utførelsesformer er aryl substituert med minst ett halo.

I noen utførelsesformer er X R<A>C(=0)-; RA er Ci-Ci4-alkyl substituert med R20;ogR20er-OR<20a>eller-OR<20c>.

I noen utførelsesformer er X R<A>C(=0)-; RA er Ci-Ci4-alkyl substituert med R20;ogR20er heterokarbosyklyl eventuelt substituert med 1-3 R<21>.

I noen utførelsesformer er X R<A>S(0)2- og RA er C3-Ci6-alkyl.

I noen utførelsesformer tilveiebringer foreliggende oppfinnelse forbindelser med formel (I) hvori stereokjemien er formel (I-s):

eller farmasøytisk akseptabel saltform derav.

I noen utførelsesformer tilveiebringer foreliggende oppfinnelse forbindelser med formel

eller farmasøytisk akseptabelt salt, stereoisomer-eller tautomerform derav, hvori:

R<1>er Ci-Cg-alkyl, C2-C8-alkenyl, C2-C8-alkynyl eller C3-C7-sykloalkyl; R<2>er H, -(CH2)aCH2NHC(=NR<4>)NH-Y, -(CH2)bCH2CONR<5>R<6>, -(CH2)cCH2N(R4)CONH2, -(CH2)dCH(R<7>)NR<9>R<10>eller -(CH2)eCH(R<7>)ZR<8>;

a, b, og c er hver uavhengig 0, 1, 2, 3, 4, 5 eller 6;

d og e er hver uavhengig 0, 1, 2, 3 eller 4;

R<4>er H eller Ci-Cio-alkyl;

R<5>og R<6>er hver uavhengig H, Ci-Cio-alkyl, karbosyklyl, heterokarbosyklyl eller en aminobeskyttende gruppe;

alternativt danner R<5>og R<6>sammen med N-atomet til hvilket de er bundet, en heterokarbosyklylgruppe;

R<7>er H eller Ci-Cio-alkyl;

R<8>er H, Cj-Cio-alkyl, alkyl-S(=0)2-, aryl-S(=0)2-, H2NS(=0)2-, -S03H eller

en beskyttende gruppe;

R<9>er H, Ci-Cio-alkyl, karbosyklyl eller heterokarbosyklyl;

R10erH, Ci-Cio-alkyl, karbosyklyl, heterokarbosyklyl, Ci-Ci0-alkyl-C(=O)-,

karbosyklyl-C(=0)-, heterokarbosyklyl-C(=0)-, karbosyklylalkyl-C(=0)-, heterokarbosyklylalkyl-C(=0)-, Ci-Ci0-alkyl-S(=O)2-, karbosyklyl-S(=0)2-, heterokarbosyklyl-S(=0)2-, karbosyklylalkyl-S(=0)2-, heterokarbosyklylalkyl-S(=0)2-, Ci-Ci0-alkyl-NHC(=O)-, karbosyklyl-NHC(=0)-, heterokarbosyklyl-NHC(=0)-, karbosyklylalkyl-NHC(=0)-, heterokarbosyklylalkyl-NHC(=0)-, Ci-Ci0-alkyl-OC(=O)-, karbosyklyl-OC(=0)-, heterokarbosyklyl-OC(=0)-, karbosyklylalkyl-OC(=0)-, heterokarbosyklylalkyl-OC(=0)- eller en aminobeskyttende gruppe; hvori R<10>er eventuelt substituert med 1, 2 eller 3 R<23>;

alternativt danner R<9>og R<10>sammen med N-atomet til hvilket de er bundet, en heterokarbosyklylgruppe;

Y er -H, -CN, -N02, -S(=0)2R<n>eller en guanidinobeskyttende gruppe;

R11er Ci-C6-alkyl, aryl eller NR<12>R<13>;

R12 og R13 er uavhengig H, Ci-Cio-alkyl, karbosyklyl, heterokarbosyklyl eller en aminobeskyttende gruppe;

alternativt dannerR12og R<13>sammen med N-atomet til hvilket de er bundet, en heterokarbosyklylgruppe;

Z er O, S, Se eller Te;

Q er -B(OH)2, -B(OR<14>)2eller en syklisk borsyreester, hvori nevnte sykliske borsyreester inneholder fra 2 til 20 karbonatomer, og eventuelt et heteroatom som kan være N, S eller O;

R<14>er H, Ci-C4-alkyl, sykloalkyl, sykloalkylalkyl, aryl eller aralkyl;

X er R<A>C(=0)-, R<A>NHC(=0)-, R<A>S(=0)2-, R<A>OC(=0)-, R<A>SC(=0)- eller

RA;

RA er Ci-C2o-alkyl eventuelt substituert med R<20>;

C2-C2o-alkenyl eventuelt substituert med R<20>;

C2-C2o-alkynyl eventuelt substituert med R<20>;

karbosyklyl eventuelt substituert med 1-5 R<21>; eller heterokarbosyklyl eventuelt substituert med 1-5 R<21>;

R<20>er valgt fra gruppen som består av:

-CN, halo, haloalkyl-, Ci-C4-alkyl, C2-C4-alkenyl, C2-C4-alkynyl, -C02H, -C(=0)C02H, -C(=0)NH2, -C(=0)H, -S(=0)NH2, -S(=0)2NH2, -OH, -SH, -NH2, -NH(alkyl), -N(alkyl)2, -NHC(=0)NH2, -NHC(=O)R<20a>, -NHC(<=>O)OR<20a>, -OR<20a>, -SR<20a>, -S(=O)R<20a>, -S(=O)2R<20a>, -S(=O)2-NHR<20a>, -SC(=O)R<20a>, -C(=O)R<20a>, -C(=O)NHR<2>0a, -C(=0)0-R<20a>, -NHS(=O)2R20<a>, -NHR<20b>, ftalimido, -(-0-alkyl)r, -O-alkyl-OH, -(0-alk<y>l)r-OH, -OR<20c>, -SR<20c>, -O-alkyl-R<20c>, -S-alkyl-R<2>0c,-S(=O)-R20<c>, -S(=O)2-R<20c>, -S(=O)2-NHR<20c>, -SC(=O)R20c,-C(=O)R<20c>, -C(=O)OR<20c>, -C(=O)NHR20c, karbosyklyl eventuelt substituert med 1-5 R21;og heterokarbosyklyl eventuelt substituert med 1-5 R<21>;

R20a er Ci-C2o-alkyl, C2-C2o-alkenyl eller C2-C2o-alkynyl; hvori nevnte alkyl,

alkenyl eller alkynyl er eventuelt substituert med én eller flere halo, Ci-C4-alkyl, aryl, heteroaryl eller -NHR<20b>;

R20er en aminobeskyttende gruppe;

R20c er karbosyklyl eventuelt substituert med 1-5 R<22>; eller

heterokarbosyklyl eventuelt substituert med 1-5 R<22>;

R<21>er valgt fra gruppen som består av:

Ci-C20-alkyl, C2-C20-alkenyl, C2-C20-alkynyl, Ci-C20-alkoksy, Ci-C20-tialkoksy, -OH, -CN, halo, haloalkyl, -NH2, -NH(alkyl), -N(alkyl)2, -NHC(=0)0-alkyl, -NHC(=0)alkyl, -C(=0)0-alkyl, -C(=0)alkyl,

-S(=0)-alkyl, -S(=0)2-alkyl, -S(=0)-aryl, -S(=0)2-aryl,

karbosyklyl eventuelt substituert med 1-5 R22;og heterokarbosyklyl eventuelt substituert med 1-5 R<22>;

R<22>er valgt fra gruppen som består av:

Ci-Cio-alkyl, C2-Cio-alkenyl, C2-Cio-alkynyl, fenyl, halo, haloalkyl, alkoksy, tialkoksy, amino, alkylamino, dialkylamino, karboksyl, alkyl-OC(=0)-, alkyl-C(=0)-, aryl-OC(=0)-, alkyl-OC(=0)NH-, aryl-OC(=0)NH-, alkyl-C(=0)NH-, alkyl-C(=0)0-, (alkyl-O^-alkyl, HO-(alkyl-OX-alkyl-, -OH, -SH, -CN, -N3, -CNO, -CNS, alkyl-S(=0)-, alkyl-S(=0)2-, H2NS(=0)- og H2NS(=0)2-;

R<23>er valgt fra gruppen som består av:

Ci-C6-alkyl, C2-C6-alkenyl, C2-C6-alkynyl, F, Cl, Br, I, haloalkyl, -NH2, -HR<23a>, -N(R<23a>)2, -N3, -N02, -CN, -CNO, -CNS, -C(=0)OR<23a>, -C(=0)R<23a>, -OC(=0)R<23a>, -N(R<23a>)C(=0) R<23a>, -C(=0)N(R<23a>)2, ureido, -OR<23a>, -SR<23a>, -S(=0)2-(C1-C6-alkyl), -S(=0)2-aryl og -S(=0)2-N(R<2>3a)2;

R<23a>er H eller Ci-C6-alkyl;

alternativt kan to R<23a>kombineres, sammen med N-atomet til hvilket de er bundet, for å danne en 5- til 7-leddet, heterosyklisk gruppe; og

r er 2, 3,4, 5, 6, 7, 8, 9 eller 10; og

med den betingelsen at når Q er en 1,1,2,2-tetrametyletandiolborsyreester, da er X ikke aralkyloksykarbonyl;

med den betingelsen at når Q er en 1,1,2,2-tetrametyletandiolborsyreester, og R<1>er sykloalkyl, da er R<2>ikke -CH2CONH2; og

med den betingelsen at når X er R<A>C(=0)-, RA er et C4-Ci5-rettkjedet alkyl substituert med R<20>, og R<20>er -CN, -C02H, -C(=O)O-R<20a>, -NHS(=O)2R<20a>, -NHC(=O)R<20a>, -NHR<20b>eller ftalimido; da er R<2>ikke -(CH2)aCH2NHC(=NR<4>)NH-Y, hvori Y er H,

-CN, -N02eller en guanidinobeskyttende gruppe.

I noen utførelsesformer er R<1>2-propyl; R<2>er H, -(CH2)aCH2NHC(=NR<4>)NH-Y,

-(CH2)bCH2CONR<5>R<6>, -(CH2)cCH2N(R<4>)CONH2, -(CH2)dCH(R<7>)N<R9>R10eller -(CH2)eCH(R<7>)ZR<8>; Q er -B(OH)2eller pinandiolborsyreester; X er R<A>C(=0)-; og RA er C4-Ci6-alkyl; aryl eventuelt substituert med 1-3 R<21>; eller heterokarbosyklylgruppe eventuelt substituert med 1-3 R<21>. I noen utførelsesformer tilveiebringer foreliggende oppfinnelse forbindelser med formel 0)

eller farmasøytisk akseptabelt salt, stereoisomer- eller tautomerform derav, hvori: R<1>er Ci-C8-alkyl; R<2>er -(CH2)aCH2NHC(=NH)NH-Y, -(CH2)cCH2NHCONH2, -(CH2)dCH(R7)NR9R<10>eller -(CH2)eCH(R<7>)ZR<8>;

a er 1, 2, 3, 4 eller 5;

c er 1, 2, 3, 4 eller 5;

d er 0, 1 eller 2;

e er 0, 1 eller 2;

R<7>er H eller metyl;

R<8>er H, Cj-Cio-alkyl, -S(=0)2-alkyl, -S(=0)2-aryl, -S(=0)2-NH2, -S03H

eller en beskyttende gruppe;

Y er -H, -CN, -N02, -S(=0)2R<n>eller en guanidinobeskyttende gruppe;

R<9>er H, Ci-Cio-alkyl, karbosyklyl eller heterokarbosyklyl;

R<10>erH, Ci-Cio-alkyl, karbosyklyl, heterokarbosyklyl, Ci-Ci0-alkyl-C(=O)-,

R11er Ci-C6-alkyl, aryl eller NR<12>R<13>;

Z er O eller S;

Q er -B(OH)2, -B(OR<14>)2eller en syklisk borsyreester, hvori nevnte sykliske borsyreester inneholder fra 6 til 20 karbonatomer og inneholder minst én sykl oalkylbestanddel;

R<14>er H, Ci-C4-alkyl eller sykloalkyl;

X er R<A>C(=0)-, R<A>NHC(=0)-, R<A>S(=0)2-, R<A>OC(=0)-, R<A>SC(=0)- eller

RA;

RA er Ci-C20-alkyl eventuelt substituert med R<20>;

C2-C2o-alkenyl eventuelt substituert med R<20>;

C2-C2o-alkynyl eventuelt substituert med R<20>;

karbosyklyl eventuelt substituert med 1-5 R<21>; eller

heterokarbosyklyl eventuelt substituert med 1-5 R<21>;

R<20>er valgt fra gruppen som består av:

-CN, halo, haloalkyl-, Ci-C4-alkyl, C2-C4-alkenyl, C2-C4-alkynyl, -C02H, -C(=0)C02H, -C(=0)NH2, -C(=0)H, -S(=0)NH2, -S(=0)2NH2, -OH, -SH, -NH2, -NH(alkyl), -N(alkyl)2, -NHC(=0)NH2, -NHC(=O)R<20a>, -NHC(<=>O)OR<20a>, -OR<20a>, -SR<20a>, -S(=O)R<20a>, -S(=O)2R<20a>, -S(=0)2-NHR2<0a>, -SC(=O)R<2>0a, -C(=O)R20a, -C(=O)NHR<20a>, -C(=O)O-R<2>0a, -NHS(=O)2R20a, -NHR<20b>, ftalimido, -(0-alkyl)r, -O-alkyl-OH, -(O-alkyl)r-OH, -OR<20c>, -SR<20c>, -O-alkyl-R<20c>, -S-alkyl-R<2>0c,-S(=O)-R20c, -S(=O)2-R<20c>, -S(=O)2-NHR<20c>, -SC(=O)R20c,-C(=O)R<20c>, -C(=O)OR<20c>,

-C(=O)NHR<20c>,

karbosyklyl eventuelt substituert med 1-5 R21;og heterokarbosyklyl eventuelt substituert med 1-5 R<21>;

R20a er Ci-C2o-alkyl, C2-C2o-alkenyl eller C2-C2o-alkynyl; hvori nevnte alkyl,

R20er en aminobeskyttende gruppe;

R20c er karbosyklyl eventuelt substituert med 1-5 R<22>; eller

heterokarbosyklyl eventuelt substituert med 1-5 R<22>;

R<21>er valgt fra gruppen som består av:

-S(=0)-alkyl, -S(=0)2-alkyl, -S(=0)-aryl, -S(=0)2-aryl,

karbosyklyl eventuelt substituert med 1-5 R22, og heterokarbosyklyl eventuelt substituert med 1-5 R<22>;

R<22>er valgt fra gruppen som består av:

Ci-Cio-alkyl, C2-Cio-alkenyl, C2-Cio-alkynyl, fenyl, halo, haloalkyl, alkoksy, tialkoksy, amino, alkylamino, dialkylamino, karboksyl, alkyl-OC(=0)-, alkyl-C(=0)-, aryl-OC(=0)-, alkyl-OC(=0)NH-, aryl-OC(=0)NH-, alkyl-C(=0)NH-, alkyl-C(=0)0-, (alkyl-O^-alkyl, HO-

(alkyl-O^-alkyl-, -OH, -SH, -CN, -N3, -CNO, -CNS, alkyl-S(=0)-, alkyl-S(=0)2-, H2NS(=0)- og H2NS(=0)2-;

R 23 er valgt fra gruppen som består av:

Ci-C6-alkyl, C2-C6-alkenyl, C2-C6-alkynyl, F, Cl, Br, I, haloalkyl, -NH2, -NHR<2>3a, -N(R<23a>)2, -N3, -N02, -CN, -CNO, -CNS, -C(=0)OR<23a>, -C(=0)R<23a>, -OC(=0)R<23a>, -N(R<23a>)C(=0) R<23a>, -C(=0)N(R<23a>)2, ureido, -OR<23a>, -SR<23a>, -S(=0)2-(Ci-C6-alkyl), -S(=0)2-aryl og -S(=0)2-N(R<23>a)2;R<23a>er H eller Ci-C6-alkyl; alternativt kan to R<23a>kombineres, sammen med N-atomet til hvilket de er bundet, for å danne en 5- til 7-leddet, heterosyklisk gruppe; og r er 2, 3,4, 5, 6, 7, 8, 9 eller 10; med den betingelsen at når X er R<A>C(=0)-, RA er et C4-Ci5-rettkjedet alkyl substituert med R<20>, og R<20>er -CN, -C02H, -C(=O)O-R<20a>, -NHS(=O)2R<20a>, -NHC(<=>O)<R20a>, -NHR<20b>eller ftalimido; da er R<2>ikke -(CH2)aCH2NHC(=NR<4>)NH-Y, hvori Y er H,

-CN, -N02eller en guanidinobeskyttende gruppe.

I ytterligere utførelsesformer tilveiebringer foreliggende oppfinnelse forbindelser med formel (I)

eller farmasøytisk akseptabelt salt, stereoisomer- eller tautomerform derav, hvori:R<1>er d-C4-alkyl; R<2>er -(CH2)aCH2NHC(=NH)NH-Y, -(CH2)cCH2NHCONH2eller -(CH2)dCH(R<7>)NR<9>R<10>;

a er 1,2 eller 3;

c er 1,2 eller 3;

d er 0 eller 1;

R<7>er H eller metyl;

R<9>er H eller Ci-Cio-alkyl;

R<10>erH, Ci-Cio-alkyl eller en aminobeskyttende gruppe;

Y erH, CN eller N02;

Q er -B(OH)2, pinandiolborsyreester, bisykloheksyl-1,1 '-diolborsyreester eller 1,2-di sykl oheksyl etan-1,2-diolborsyreester;

X er R<A>C(=0)-, R<A>NHC(=0)-, R<A>S(=0)2-, R<A>OC(=0)-, R<A>SC(=0)- eller RA;

RA er Ci-C20-alkyl eventuelt substituert med R<20>;

C2-C2o-alkenyl eventuelt substituert med R<20>;

C2-C2o-alkynyl eventuelt substituert med R<20>;

karbosyklyl eventuelt substituert med 1-5 R<21>; eller

heterokarbosyklyl eventuelt substituert med 1-5 R<21>;

R<20>er valgt fra gruppen som består av:

-CN, halo, haloalkyl-, Ci-C4-alkyl, C2-C4-alkenyl, C2-C4-alkynyl, -C02H, -C(=0)C02H, -C(=0)NH2, -C(=0)H, -S(=0)NH2, -S(=0)2NH2, -OH, -SH, -NH2, -NH(alkyl), -N(alkyl)2, -NHC(=0)NH2, -NHC(=O)R<20a>, -NHC(=O)OR2<0a>, -OR<20a>, -SR<20a>, -S(=O)R<20a>, -S(=O)2R<20a>, -S(=O)2-NHR<20a>, -SC(=O)R<20a>, -C(=O)R<20a>, -C(=O)NHR<20a>, -C(=O)O-R<20a>, -NHS(=O)2R<20a>, -NHR<20b>, ftalimido, -(0-alkyl)r, -O-alkyl-OH, -(0-alkyl)r-OH, -OR<20c>, -SR<20c>, -O-alkyl-R<20c>, -S-alkyl-R<20c>, -S(=O)-R<20c>, -S(=O)2-R<20c>, -S(=O)2-NHR<2>0c,-SC(=O)R<20c>,

-C(=O)R<20c>, -C(=O)<OR20c>, -C(=O)NHR<2>0c,

karbosyklyl eventuelt substituert med 1-5 R21;og

heterokarbosyklyl eventuelt substituert med 1-5 R<21>;

R20a er Ci-C2o-alkyl, C2-C2o-alkenyl eller C2-C2o-alkynyl; hvori nevnte alkyl, alkenyl eller alkynyl eventuelt er substituert med én eller flere halo, Ci-C4-alkyl, aryl, heteroaryl eller -NHR<20b>;

R<2>0er en aminobeskyttende gruppe;

R20c er karbosyklyl eventuelt substituert med 1-5 R<22>; eller

heterokarbosyklyl eventuelt substituert med 1-5 R<22>;

R<21>er valgt fra gruppen som består av:

Ci-C2o-alkyl, C2-C2o-alkenyl, C2-C2o-alkynyl, Ci-C2o-alkoksy, Ci-C2o-tialkoksy, -OH -CN, halo, haloalkyl, -NH2, -NH(alkyl), -N(alkyl)2, -NHC(=0)0-alkyl, -NHC(=0)alkyl, -C(=0)0-alkyl, -C(=0)alkyl, -S(=0)-alkyl, -S(=0)2-alkyl,

-S(=0)-aryl, -S(=0)2-aryl,

karbosyklyl eventuelt substituert med 1-5R22og

heterokarbosyklyl eventuelt substituert med 1-5 R<22>;

R<22>er valgt fra gruppen som består av:

Ci-Cio-alkyl, C2-Cio-alkenyl, C2-Cio-alkynyl, fenyl, halo, haloalkyl, alkoksy, tialkoksy, amino, alkylamino, dialkylamino, karboksyl, alkyl-OC(=0)-, alkyl-C(=0)-, aryl-OC(=0)-, alkyl-OC(=0)NH-, aryl-OC(=0)NH-, alkyl-C(=0)NH-, alkyl-C(=0)0-, (alkyl-0)r-alkyl, HO-(alkyl-0)r-alkyl-, -OH, -SH, -CN, -N3,

-CNO, -CNS, alkyl-S(=0)-, alkyl-S(=0)2-, H2NS(=0)- og H2NS(=0)2-; og

r er 2, 3, 4 eller 5;

-CN eller -N02.

I en ytterligere utførelsesform tilveiebringer foreliggende oppfinnelse forbindelser med formel (I) eller farmasøytisk akseptabelt salt, stereoisomer- eller tautomerform derav, hvori: R<1>er Ci-C6-alkyl, C2-C6-alkenyl, C2-C6-alkynyl eller C3-C7-sykloalkyl;

R<2>er -CH2NH2eller -CH2NR<9>R<10>;

R<9>erH eller Ci-Cio-alkyl;

R10 erH, Ci-Cio-alkyl, karbosyklyl, heterokarbosyklyl, Ci-Ci0-alkyl-C(=O)-,

karbosyklyl-C(=0)-, heterokarbosyklyl-C(=0)-, karbosyklylalkyl-C(=0)-, heterokarbosyklylalkyl-C(=0)-, Ci-Ci0-alkyl-S(=O)2-, karbosyklyl-S(=0)2-, heterokarbosyklyl-S(=0)2-, karbosyklylalkyl-S(=0)2-, heterokarbosyklylalkyl-S(=0)2-, Ci-Cio-alkyl-NHC(=0)-, karbosyklyl-NHC(=0)-, heterokarbosyklyl-NHC(=0)-, karbosyklylalkyl-NHC(=0)-, heterokarbosyklylalkyl-NHC(=0)-, Ci-Cio-alkyl-OC(=0)-, karbosyklyl-OC(=0)-, heterokarbosyklyl-OC(=0)-, karbosyklylalkyl-OC(=0)-, heterokarbosyklylalkyl-OC(=0)- eller en

aminobeskyttende gruppe; hvori R<10>er eventuelt substituert med 1, 2 eller 3 R<23>;

R14 er H, Ci-C4-alkyl, sykloalkyl, sykloalkylalkyl, aryl eller aralkyl;

X er R<A>C(=0)-, R<A>NHC(=0)-, R<A>S(=0)2-, R<A>OC(=0)-, R<A>SC(=0)- eller RA;

RA er Ci-C20-alkyl eventuelt substituert med R<20>;

C2-C2o-alkenyl eventuelt substituert med R<20>;

C2-C2o-alkynyl eventuelt substituert med R<20>;

R<20>er valgt fra gruppen som består av:

-CN, halo, haloalkyl-, Ci-C4-alkyl, C2-C4-alkenyl, C2-C4-alkynyl, -C02H, -C(=0)C02H, -C(=0)NH2, -C(=0)H, -S(=0)NH2, -S(=0)2NH2, -OH, -SH, -NH2, -NH(alkyl), -N(alkyl)2, -NHC(=0)NH2, -NHC(=O)R<20a>, -NHC(=O)OR<20a>, -OR<20a>, -SR<20a>, -S(=O)R<20a>, -S(=O)2R<20a>, -S(=O)2-NHR<20a>, -SC(=O)R<20a>, -C(=O)R<20a>, -C(=O)NHR<20a>, -C(=O)O-R<20a>, -NHS(=O)2R<20a>, -NHR<20b>, ftalimido, -(0-alkyl)r, -0-alkyl-OH, -(0-alkyl)r-OH, -OR<20c>, -SR<20c>, -O-alkyl-R<20c>, -S-alkyl-R<20c>, -S(=O)-R<20c>, -S(=O)2-R<20c>, -S(=O)2-NHR<2>0c,-SC(=O)R<20c>,

-C(=O)R<20c>, -C(=O)<OR20c>, -C(=O)NHR<2>0c,

karbosyklyl eventuelt substituert med 1-5 R21;og

heterokarbosyklyl eventuelt substituert med 1-5 R<21>;

R<2>0er en aminobeskyttende gruppe;

R20c er karbosyklyl eventuelt substituert med 1-5 R<22>; eller

heterokarbosyklyl eventuelt substituert med 1-5 R<22>;

R<21>er valgt fra gruppen som består av:

-S(=0)-aryl, -S(=0)2-aryl,

karbosyklyl eventuelt substituert med 1-5 R22, og

heterokarbosyklyl eventuelt substituert med 1-5 R<22>;

R<22>er valgt fra gruppen som består av:

Ci-Cio-alkyl, C2-Cio-alkenyl, C2-Cio-alkynyl, fenyl, halo, haloalkyl, alkoksy, tialkoksy, amino, alkylamino, dialkylamino, karboksyl, alkyl-OC(=0)-, alkyl-C(=0)-, aryl-OC(=0)-, alkyl-OC(=0)NH-, aryl-OC(=0)NH-, alkyl-C(=0)NH-, alkyl-C(=0)0-, (alkyl-0)r-alkyl, HO-(alkyl-0)r-alkyl-, -OH, -SH, -CN, -N3, - CNO, -CNS, alkyl-S(=0)-, alkyl-S(=0)2-, H2NS(=0)- og H2NS(=0)2-;

R<23>er valgt fra gruppen som består av:

Ci-C6-alkyl, C2-C6-alkenyl, C2-C6-alkynyl, F, Cl, Br, I, haloalkyl, -NH2, -NHR<2>3a, -N(R<23a>)2, -N3, -N02, -CN, -CNO, -CNS, -C(=0)OR<2>3a, -C(=0)R23a, -OC(=0)R<23a>, -N(R<23a>)C(=0) R<23a>, -C(=0)N(R<23a>)2, uredo, -OR<2>3a, -SR23a, -S(=0)2-(C1-C6-alkyl), -S(=0)2-aryl, og -S(=0)2-N(R<23a>)2;

R<23a>erH eller Ci-C6-alkyl;

r er 2, 3, 4 eller 5.

I ytterligere utførelsesformer tilveiebringer foreliggende oppfinnelse forbindelser med formel (I) eller farmasøytisk akseptabelt salt, stereoisomer- eller tautomerform derav, hvori: R<1>er Ci-C8-alkyl, C2-C8-alkenyl, C2-C8-alkynyl eller C3-C7-sykloalkyl;

R<2>erH;

R14 er H, Ci-C4-alkyl, sykloalkyl, sykloalkylalkyl, aryl eller aralkyl;

X er R<A>C(=0)-, R<A>NHC(=0)-, R<A>S(=0)2-, R<A>OC(=0)-, R<A>SC(=0)- eller RA;

RA er Ci-C20-alkyl eventuelt substituert med R<20>;

C2-C2o-alkenyl eventuelt substituert med R<20>;

C2-C2o-alkynyl eventuelt substituert med R<20>;

karbosyklyl eventuelt substituert med 1-5 R<22>; eller

heterokarbosyklyl eventuelt substituert med 1-5 R<22>;

R<20>er valgt fra gruppen som består av:

-OR<20a>, -SR<20a>, -S(=O)R<20a>, -S(=O)2R<20a>, -S(=O)2-NHR<20a>, -SC(=O)R<20a>, -C(=O)R<20a>, -C(=O)NHR<20a>, -C(=O)O-R<20a>, ftalimido, -(0-alkyl)r, -O-alkyl-OH, -(0-alk<y>l)r-OH, -OR<20c>, -SR<20c>, -O-alkyl-R<20c>, -S-alkyl-R<2>0c,-S(=O)-R20<c>, -S(=O)2-R<20c>, -S(=O)2-NHR<20c>, -SC(=O)R20c,-C(=O)R<20c>, -C(=O)OR<20c>,

-C(=O)NHR<20c>,

karbosyklyl eventuelt substituert med 1-5 R22;og

heterokarbosyklyl eventuelt substituert med 1-5 R<22>;

R20a er Ci-C2o-alkyl, C2-C2o-alkenyl eller C2-C2o-alkynyl; hvori nevnte alkyl, alkenyl eller alkynyl er eventuelt substituert med én eller flere halo, Ci-C4-alkyl, aryl, heteroaryl eller -NHR<20b>;

R20c er karbosyklyl eventuelt substituert med 1-5 R<22>; eller

heterokarbosyklyl eventuelt substituert med 1-5 R<22>;

R<22>er valgt fra gruppen som består av:

-CNO, -CNS, alkyl-S(=0)-, alkyl-S(=0)2-, H2NS(=0)- og H2NS(=0)2-; og

r er 2, 3,4, 5, 6, 7, 8, 9 eller 10.

I ytterligere andre utførelsesformer er X R<A>C(=0)-, R<A>NHC(=0)-, R<A>S(0)2- eller RA; RA er Ci-Cn-alkyl eventuelt substituert med R<20>; R<20>er -(0-alkyl)r-OH eller -(0-alkyl)r-(O-alkyl); og r er 1, 2, 3, 4 eller 5.1 ytterligere utførelsesformer er O-alkyl metoksy, etoksy eller propoksy.

I ytterligere andre utførelsesformer tilveiebringer oppfinnelsen forbindelser med formel (I) eller farmasøytisk akseptable salter, stereoisomer- eller tautomerformer derav, hvori: R<1>er 2-propyl; R<2>er -CH2CH2CH2NHC(=NH)NH-N02, -CH2CH2CH2NHC(=0)NH2, -CH(CH3)OH, -CH2CONH2, -CH2NH2eller -CH2NR9R10;

R<9>erH;

R<10>er metyl-C(=0)-, etyl-C(=0)-, propyl-C(=0)-, butyl-C(=0)-, pentyl-C(=0)-,

2-(etoksykarbonyl)etyl-C(=0)-, 4-metylfenyl-C(=0)-, syklopropyl-C(=0)-, 4-fluorfenyl-C(=0)-, 4-H2NS02-fenyl-C(=0)-, 4-H3CS02-fenyl-C(=0)-, 4-fenyl-fenyl-C(=0)-, 3,4-dimetoksybenzyl-C(=0)-, 3-pyridinyl-C(=0)-, 2-(hydroksy)-pyridin-3-yl-C(=0)-, 6-(morfolino)-pyridin-3-yl-C(=0)-, 2-(pyridin-4-yl)tiazol-4-yl-C(=0)-, 2-pyrazinyl-C(=0)-, 2,5-dimetylpyrazolyl-

C(=0)-, N-metyl-2-pyrrolyl-C(=0)-, 2-pyrrolidinyl-C(=0)-, 2-tiofenyl-C(=0)-, 5-isoksazolyl-C(=0)-, 4-(tetrazol-5-yl) fenyl-C(=0)-, (5-tetrazolyl)CH2-C(=0)-, N-H3CS02-pipeirdinyl-C(=0)-, butyl-OC(=0)-, (benzyl)-OC(=0)-, (9-fluor-enylmetyl)-OC(=0)-, pentyl-NHC(=0)-, propyl-NHC(=0)-, fenyl-NHC(=0)-, 4-metylfenyl-NHC(=0)-, metyl-S(=0)2-, 4-fluorfenyl-S(=0)2-, 4-cyanofenyl-S(=0)2-, l-metylimidazol-4-yl-S(=0)2-, 2-tiofenyl-S(=0)2-, (4-metylfenyl)-NHC(=0)NH-S(=0)2- og (4-metylfenyl)-S(=0)2NHC(=0)-,

alternativt danner R<9>og R<10>sammen med N-atomet til hvilket de er bundet, pyrrolyl eller pyrazolyl;

Q er -B(OH)2, pinandiolborsyreester, bisykloheksyl-1,1 '-diolborsyreester eller 1,2-di sykloheksyl-etan-1,2-diolborsyreester;

X er R<A>C(=0)-, R<A>NHC(=0)-, R<A>S(=0)2- eller R<A>OC(=0)-;

RA er CH3-, C2H5-, C3H7-, C4H9-, C5H11-, C6H13-, C7H15-, C% H. n-, C9H19-, CioH2i-,

CnH23-, Ci2H25-, Ci3H27-, adamantyl-, bisykloheptanyl-, Ci-3-alkyl substituert med R20;

C2.io-alkenyl substituert med R<20>;

syklopropyl substituert med 0-3 R<21>;

syklopentyl substituert med 0-2 R<21>;

sykloheksyl substituert med 0-2 R<21>;

fenyl substituert med 0-3 R<21>;

naftyl substituert med 0-2 R<21>;

pyrazinyl substituert med 0-1 R<21>;

kinolinyl substituert med 0-1 R<21>;

imidazolyl substituert med 0-1 R<21>;

tetrahydrofuranyl substituert med 0-1 R<21>;

oksotiazolidinyl substituert med 0-1 R<21>;

benzotiazolyl substituert med 0-1 R<21>;

tiazolyl substituert med 0-2 R<21>;

furanyl substituert med 0-2 R<21>;

pyrrolidinyl substituert med 0-1 R<21>;

piperidinyl substituert med 0-1 R<21>;

piperazinyl substituert med 0-1 R<21>; eller

pyridinyl substituert med 0-1 R<21>;

R<20>er valgt fra gruppen som består av:

hydroksy-, metoksy-, etoksy-, propoksy-, butoksy-, pentoksy-, heksyloksy-, heptyloksy-, oktyloksy-, metoksyetoksy-, metoksyetoksyetoksy-, metyl-S-, etyl-S-, oktyl-S-, metyl-C(=0)S-, (acetylamino)metyl-S-, amino-, metylamino-, dimetylamino-, metyl-C(=0)-, fenyl-C(=0)-, (H3CS02)fenyl-C(=0)-, tiofenyl-C(=0)-, metyl-OC(=0)-, etyl-OC(=0)-, butyl-OC(=0)NH-, metyl-C(=0)NH-, metoksyetoksymetyl-C(=0)NH-, H2NC(=0)-, metyl-NHC(=0)-, etyl-NHC(=0)-, propyl-NHC(=0)-, fenyl-NHC(=0)-, H2NC(=0)NH-, H2NS(=0)2-, oktyl-S(=0)2-, fenyl-S(=0)2-, metylfenyl-S(=0)2-, tiofenyl-S(=0)2-, syklopentyl-, sykloheksyl-, sykloheptyl-, adamantyl-, bisykloheptanyl-, syklopentenyl-, fenyl-, metoksyfenyl-, metylfenyl-, dimetylfenyl-, etylfenyl-, propylfenyl-, butylfenyl-, fluorfenyl-, difluorfenyl-, klorfenyl-, bromfenyl-, jodfenyl-, dimetylaminofenyl-, sykloheksyloksy-, 2-isopropyl-5-metyl-sykloheksyloksy-, naftyl-, metoksynaftyl-, naftyloksy-, fenoksy-, (metylfenyl)oksy-, (etylfenyl)oksy-, (propylfenyl)oksy-, (butylfenyl)oksy-, (fluorfenyl)oksy-, (klorfenyl)oksy-, (bromfenyl)oksy-, naftyl-S-, benzyl-S-, (metylfenyl)metyl-S-, pyrimidinyl-S-, piperidinyl-, N-metylpiperidinyl-, N-propyl-piperidinyl-, ftalimido-, tiofenyl-, metyltiofenyl-, imidazolyl-, furnayl-, tetrazolyl-, oksopyrrolidinyl-, indolyl- og metylindolyl-; og

R<21>er valgt fra gruppen som består av:

metyl-, etyl-, propyl-, butyl-, pentyl-, heksyl-, heptyl-, etenyl-, propenyl-, butenyl-, metoksy-, etoksy-, propoksy-, fenoksy-, fluor-, klor-, brom-, metyl-C(=0)-, butyl-OC(=0)-, butyl-OC(=0)NH-, fenyl-, metoksyfenyl-, fluorfenyl-, klorfenyl-, bromfenyl-, pyrrolyl- og pyridinyl-.

Det er foretrukket at visse trekk ved foreliggende oppfinnelse som er for klargjøring beskrevet i sammenheng med separate utførelsesformer, også kan bli tilveiebrakt i kombinasjon med en enkel utførelsesform. På den annen side kan forskjellige trekk med oppfinnelsen, som er for korthets skyld beskrevet i sammenheng med en enkelt utførelsesform, også bli tilveiebrakt separat eller i en hvilken som helst egnet under-kombinasjon.

Slik det anvendes heri refererer begrepet "borsyre" til en forbindelse som inneholder en B(OH)2bestanddel. I noen utførelsesformer kan borsyreforbindelsen danne oligomere anhydrider ved dehydrering av borsyrebestanddelen. For eksempel rapporteres Snyder et al., J. Am. Chem. Soc, 1958, 80, 3611 oligomere arylborsyrer. Således, med mindre annet er angitt, er "borsyre" eller en kjemisk formel som inneholder en -B(OH)2-bestanddel, tenkt å omfatte frie borsyrer, oligomere anhydrider, som inkluderer, men ikke er begrenset til, dimerer, trimerer, tetramerer og blandinger derav.

Slik det anvendes heri refererer "borsyreanhydrid" eller "boranhydrid" til en forbindelse dannet ved kombinasjon av to eller flere molekyler borsyreforbindelse med formel (I), med tap av ett eller flere vannmolekyler fra borsyrebestanddelene. Når brakt i kontakt med vann kan borsyreanhydridforbindelsen hydratiseres og frigi fri borsyreforbindelse. I noen tilfeller kan borsyreanhydridstrukturen inneholde to, tre eller fire borsyreenheter og kan ha en syklisk eller lineær konfigurasjon. I noen utførelsesformer eksisterer borsyreanhydridforbindelsen i det vesentlige av en enkelt oligomerform; imidlertid omfatter borsyreanhydrider også blandinger av forskjellige oligomere borsyreanhydrider, så vel som frie borsyrer.

Ikke-begrensende eksempler på borsyreanhydrider ifølge oppfinnelsen inkluderer forbindelser med formel (II) og (Ul), hvor G er en bestanddel med formel (IV) og t er 0 til 10 eller 1, 2, 3 eller 4.

I noen utførelsesformer eksisterer minst ca. 80 % av borsyren til stede i en borsyre-anhydridforbindelse i en enkel oligomer anhydridform. I ytterligere utførelsesformer eksisterer minst ca. 85, ca. 90, ca. 95 eller ca. 99 % av borsyren til stede i borsyre-anhydridet i en enkel oligomeranhydridform. I noen utførelsesformer består borsyreanhydridforbindelsen i det vesentlige av et enkelt oligomert borsyreanhydrid. I ytterligere utførelsesformer består borsyreanhydridforbindelsen av et enkelt oligomer-borsyreanhydrid. I ytterligere utførelsesformer inneholder borsyreanhydridforbindelsen et boroksin med formel (Ul), hvori t er 1.

Borsyreanhydridforbindelser kan fremstilles fra den korresponderende borsyreforbindelsen ved eksponering for dehydratiserende betingelser, som for eksempel inkluderer syklisering, lyofilisasjon, eksponering for varme og/eller eksponering for tørkemiddel. Noen passende krystalliseringsløsemidler inkluderer etylacetat, diklormetan, heksan, eter, benzen, acetonitril, etanol og blandinger derav.

Slik det anvendes heri refererer uttrykket "borester" eller borsyreester" til et esterderivat av en borsyreforbindelse. Slik det anvendes heri er "syklisk borsyreester" ment å bety en stabil syklisk borbestanddel med generell formel -B(OR)(OR), hvori de to R-substituentene bindes sammen for å danne en syklisk bestanddel (for eksempel 3- til 10-leddet sykloalkylgruppe) eventuelt ytterligere substituert med én eller flere substituenter eller sammensmeltet med (som deler minst én binding) én eller flere ytterligere karbosyklyl eller heterokarbosyklylgrupper. Den sykliske borsyreesteren kan inneholde fra 2 til 20 karbonatomer, og eventuelt et heteroatom kan være N, S eller O. Sykliske borestere er godt kjente i litteraturen. Eksempler på sykliske borestere inkluderer, men er ikke begrenset til, pinandiolborester, pinacolborester, 1,2-etandiolborester, 1,3-propandiolborester, 1,2-propandiolborester, 2,3-butandiolborester, 1,1,2,2-tetrametyletan-diolborester, 1,2-diisopropyletandiolborester, 5,6-dekandiolborester, 1,2-disyklo-heksyletandiolborester, bisykloheksyl-l,l'-diol, dietanolaminborester og 1,2-difenyl-1,2-etandiolborester.

I noen utførelsesformer har den "sykliske boresteren" formel (II-a):

hvori:

D er fraværende, O, S, NR16 eller CR15eR<15f>;

R15a,R15, R15c,R<15>d,R15<e>, R<15f>er hver uavhengig H, Ci-Cio-alkyl, C3-C7-sykloalkyl, aryl eller heteroaryl, hvori nevnte Ci-Cio-alkyl, C3-Cio-sykloalkyl, aryl eller heteroaryl er hver eventuelt substituert med 1, 2, 3 eller 4 halo, Ci-C4-alkyl, Ci-C4-alkoksy, C1-C4-haloalkoksy, OH, amino, alkylamino, dialkylamino, aryl eller heteroaryl; eller

R15<a>og R<15b>sammen med C-atomene til hvilket de er bundet, danner C3-Cio-sykloalkyl eller en 3- til 10-leddet heterosykloalkylgruppe, hver eventuelt substituert med 1, 2, 3 eller 4 halo, Ci-C4-alkyl, Ci-C4-alkoksy, Ci-C4-haloalkoksy, OH, amino, alkylamino, dialkylamino, aryl eller heteroaryl;

ellerR15<c>og R<15d>sammen med C-atomene til hvilket de er bundet, danner C3-Cio-sykloalkyl eller en 3- til 10-leddet heterosykloalkylgruppe, hver eventuelt substituert med 1, 2, 3 eller 4 halo, Ci-C4-alkyl, Ci-C4-alkoksy, Ci-C4-haloalkoksy, OH, amino, alkylamino, dialkylamino, aryl eller heteroaryl;

eller R<15b>og R<15c>sammen med C-atomene til hvilket de er bundet og den mellom-liggende D-gbestanddelen danner aryl, heteroaryl, C3-Cio-sykloalkyl eller en 3- til 10-leddet heterosykloalkylgruppe, hver eventuelt substituert med 1, 2, 3 eller 4 halo, C1-C4-alkyl, Ci-C4-alkoksy, Ci-C4-haloalkoksy, OH, amino, alkylamino, dialkylamino, aryl eller heteroaryl;

R<16>er H eller Ci-C6-alkyl; og

p og q er hver uavhengig 1, 2 eller 3.

I noen utførelsesformer er D fraværende.

I noen utførelsesformer er D NR<16>.

I noen utførelsesformer er D CH2.

I noen utførelsesformer dannerR15aog R<15b>sammen med C-atomene til hvilket de er bundet, C3-Cio-sykloalkyl eller en 3- til 10-leddet heterosykloalkylgruppe, hver eventuelt substituert med 1, 2, 3 eller 4 halo, Ci-C4-alkyl, Ci-C4-alkoksy, C1-C4-haloalkoksy, OH, amino, alkylamino, dialkylamino, aryl eller heteroaryl; og R15cogR15<d>sammen med C-atomene til hvilket de er bundet, danner C3-Cio-sykloalkyl eller en 3- til 10-leddet heterosykloalkylgruppe, hver eventuelt substituert med 1, 2, 3 eller 4 halo, Ci-C4-alkyl, Ci-C4-alkoksy, Ci-C4-haloalkoksy, OH, amino, alkylamino, dialkylamino, aryl eller heteroaryl.

I noen utførelsesformer dannerR15aog R<15b>sammen med C-atomene til hvilket de er bundet, syklopropyl, syklobutyl, syklopenytyl, sykloheksyl eller sykloheptyl; og R<15c>ogR15<d>sammen med C-atomene til hvilket de er bundet, danner syklopropyl, syklobutyl, syklopenytyl, sykloheksyl eller sykloheptyl.

I noen utførelsesformer er D fraværende og R<15b>og R<1>5c sammen med C-atomene til hvilket de er bundet, danner aryl, heteroaryl, C3-Cio-sykloalkyl eller en 3- til 10-leddet heterosykloalkylgruppe, hver eventuelt substituert med 1, 2, 3 eller 4 halo, Ci-C4-alkyl, Ci-C4-alkoksy, Ci-C4-haloalkoksy, OH, amino, alkylamino, dialkylamino, aryl eller heteroaryl.

I noen utførelsesformer er D fraværende og R<15b>og R<1>5c sammen med C-atomene til hvilket de er bundet, danner C3-Cio-sykloalkyl eventuelt substituert med 1, 2, 3 eller 4 halo, Ci-C4-alkyl, Ci-C4-alkoksy, Ci-C4-haloalkoksy, OH, amino, alkylamino, dialkylamino, aryl eller heteroaryl.

I noen utførelsesformer er D fraværende og R<15b>og R<1>5c sammen med C-atomene til hvilket de er bundet, danner C3-Cio-sykloalkyl eventuelt substituert med 1, 2, 3 eller 4 halo eller Ci-C4-alkyl.

I noen utførelsesformer er D fraværende og R<15b>og R<1>5c sammen med C-atomene til hvilket de er bundet, danner en C7-Cio-bisyklisk sykloalkylgruppe eventuelt substituert med 1, 2, 3 eller 4 halo eller Ci-C4-alkyl.

I noen utførelsesformer er p og q hver 1.

I noen utførelsesformer er minst én av R15a, R15b, R15c, R15d forskjellig fra H.

Ytterligere eksempler på "sykliske borsyreestere", som definert heri, inkluderer borsyreestere med følgende strukturer:

hvori W er en substituert eller usubstituert C4-Cio-sykloalkylring eller en substituert eller usubstituert fenylring; W<1>er, uavhengig ved hver forekomst, en substituert eller usubstituert C3-C6-sykloalkylring. Gruppene R<15>a,R15, R15c,R<15d>, R15e, R15f, p og q er definert som angitt ovenfor.

Slik det anvendes heri er begrepet "alkyl" eller "alkylen" ment å referere til en mettet hydrokarbongruppe som er rettkjedet eller forgrenet. Eksempel på alkyl grupper inkluderer metyl (Me), etyl (Et), propyl (for eksempel n-propyl og isopropyl), butyl (for eksempel n-butyl, isobutyl, s-butyl, t-butyl), pentyl (for eksempel n-pentyl, isopentyl, neopentyl) og lignende. En alkylgruppe kan inneholde fra 1 til ca. 20, fra 2 til ca. 20, fra 1 til ca. 10, fra 1 til ca. 8, fra 1 til ca. 6, fra 1 til ca. 4 eller fra 1 til ca. 3 karbonatomer. Slik det anvendes heri refererer "alkenyl" til en alkylgruppe som har én eller flere dobbelt karbon-karbonbindinger. Eksempel på alkenylgrupper inkluderer etenyl, propenyl, butenyl, pentenyl, heksenyl, butadienyl, pentadienyl, heksadienyl og lignende.

Slik det anvendes heri refererer "alkynyl" til en alkylgruppe som har én eller flere trippel karbon-karbonbindinger. Eksempler på alkynylgrupper inkluderer etynyl, propynyl, butynyl, pentynyl og lignende.

Slik det anvendes heri refererer "haloalkyl" til en alkylgruppe som har én eller flere

halogensubstituenter. Eksempler på haloalkylgrupper inkluderer CF3, C2F5, CHF2, CCI3, CHCI2, C2CI5og lignende. En alkylgruppe hvori alle hydrogenatomene er erstattet med halogenatomer, kan refereres til som "perhaloalkyl." Eksempler på perhaloalkylgrupper inkluderer CF3og C2F5.

Slik det anvendes heri er "karbosyklyl"-grupper mettede (det vil si som inneholder dobbelt- eller trippeltbindinger) eller umettede (det vil si som inneholder én eller flere dobbelt- eller trippeltbindinger) sykliske hydrokarbonbestanddeler. Karbosyklylgrupper kan være mono- eller polysykliske. Eksempler på karbosyklylgrupper inkluderer syklopropyl, syklobutyl, syklopentyl, sykloheksyl, sykloheptyl, syklopentenyl, 1, 3-syklo-pentadienyl, sykloheksenyl, norbornyl, norpinyl, norcarnyl, adamantyl, fenyl og lignende. Karbosyklylgrupper kan være aromatiske (for eksempel "aryl") eller ikke-aromatiske (for eksempel "sykloalkyl"). I noen utførelsesformer kan karbosyklylgrupper ha fra 3 til ca. 20, 3 til ca. 10 eller 3 til ca. 7 karbonatomer.

Slik det anvendes heri refererer "aryl" til aromatiske karbosyklylgrupper som inkluderer monosykliske eller polysykliske, aromatiske hydrokarboner slik som for eksempel fenyl, naftyl, antracenyl, fenantrenyl, indanyl, indenyl og lignende. I noen utførelses-former har arylgrupper fra 6 til ca. 18 ringdannende karbonatomer.

Slik det anvendes heri refererer "sykloalkyl" til ikke-aromatiske karbosyklylgrupper som inkluderer sykliske alkyl-, alkenyl- og alkynylgrupper. Sykloalkylgrupper kan inkluderer bi- eller polysykliske ringsystemer. Eksempler på sykloalkylgrupper inkluderer syklopropyl, syklobutyl, syklopentyl, sykloheksyl, sykloheptyl, syklopentenyl, sykloheksenyl, sykloheksadienyl, sykloheptatrienyl, norbornyl, norpinyl, norcarnyl, adamantyl og lignende. Også inkludert i definisjonen av sykloalkyl er bestanddeler som har én eller flere aromatiske ringer sammensmeltet (det vil si som har en binding felles med) til sykloalkylringen, for eksempel benzoderivater av syklopentan (indanyl), sykloheksan (tetrahydronaftyl) og lignende. I noen utførelsesformer har sykloalkyl-gruppene 3, 4, 5, 6 eller 7 ringdannende karbonatomer. I noen utførelsesformer kan sykloalkylgrupper ha 0, 1 eller 2 dobbelt- eller trippeltringdannende bindinger.

Slik det anvendes heri kan "heterokarbosyklyl"-grupper være mettede eller umettede karbosyklylgrupper hvori én eller flere av de ringdannede karbonatomene til karbo-syklylgruppen er erstattet med et heteroatom slik som O, S eller N. Heterokarbosyklyl - grupper kan være aromatiske (for eksempel "heteroaryl") eller ikke-aromatiske (for eksempel "heterosykloalkyl"). Heterokarbosyklyl grupper kan korrespondere til hydrogenerte og delvis hydrogenene heteroarylgrupper. Heterokarbosyklylgrupper kan inneholde, i tillegg til minst ett heteroatom, fra ca. 1 til ca. 20, ca. 2 til ca. 10 eller ca. 2 til ca. 7 karbonatomer og kan være bundet gjennom et karbonatom eller heteroatom. Eksempler på heterokarbosyklylgrupper inkluderer morfolino, tiomorfolino, piperazinyl, tetrahydrofuranyl, tetrahydrotienyl, 2,3-dihydrobenzofuryl, 1,3-benzo-dioksol, benzo- 1,4-dioksan, piperidinyl, pyrrolidinyl, isoksazolidinyl, isotiazolidinyl, pyrazolidinyl, oksazolidinyl, tiazolidinyl, imidazolidinyl og lignende.

Slik det anvendes heri er "heteroaryl"-grupper aromatiske heterokarbosyklylgrupper og inkluderer monosykliske og polysykliske, aromatiske hydrokarboner som har minst én heteroatomringmedlem slik som svovel, oksygen eller nitrogen. Heteroarylgrupper inkluderer, uten begrensning, pyridyl, pyrimidinyl, pyrazinyl, pyridazinyl, triazinyl, furyl, kinolyl, isokinolyl, tienyl, imidazolyl, tiazolyl, indolyl, pyrrolyl, oksazolyl, benzofuryl, benzotienyl, benztiazolyl, isoksazolyl, pyrazolyl, triazolyl, tetrazolyl, indazolyl, 1,2,4-tiadiazolyl, isotiazolyl, benzotienyl, purinyl, karbazolyl, benzimidazolyl og lignende. I noen utførelsesformer kan heteroarylgruppene ha fra 3 til ca. 20 ringdannende karbonatomer, og i ytterligere utførelsesformer fra ca. 3 til ca. 12 ringdannende karbonatomer. I noen utførelsesformer har heteroarylgrupper 1 til ca. 4, 1 til ca. 3 eller 1 til 2 heteroatomer.

Slik det anvendes heri refererer "heterosykloalkyl" til en ikke-aromatisk heterokarbosyklylgruppe som inkluderer sykliske alkyl-, alkenyl- og alkynylgrupper hvor ett eller flere av de ringdannende karbonatomene er erstattet med et heteroatom slik som et O-, N- eller S-atom. Ringdannende karbon- og heteroatomer, slik som S og N, kan ytterligere oksideres i en heterosykloalkylbestanddel. For eksempel kan det ringdannende karbonet eller heteroatomet bære én eller to okso- eller sufidobestanddeler (for eksempel >C=0, >S=0, >S(=0)2, N—>0, etc). Også inkludert i definisjonen av heterosykloalkyl er bestanddeler som har én eller flere aromatiske ringer sammensmeltet (det vil si som har en binding felles med) til ikke-aromatisk, heterosyklisk ring, for eksempel ftalimidyl, naftalimidylpyromellitisk diimidyl, ftalanyl, og benzoderivater av mettede heterosykler slik som indolen- og isoindolengrupper. I noen utførelsesformer har heterosykloalkylgruppene 3 til ca. 20 ringdannende atomer. I noen utførelsesformer har heterosykloalkylgruppene 3, 4, 5, 6 eller 7 ringdannende atomer. I noen utførelses-former har heterosykloalkylgruppene 0, 1 eller 2 dobbelt- eller trippeltringdannende bindinger.

Slik det anvendes heri inkluderer "halo" eller "halogen" fluor, klor, brom og jod.

Slik det anvendes heri refererer "alkoksy" til en -O-alkylgruppe. Eksempler på alkoksy-grupper inkluderer metoksy, etoksy, propoksy (for eksempel n-propoksy og iso-propoksy), t-butoksy og lignende. I noen utførelsesformer har alkoksygruppene fra 1 til 20, 1 til 12, 1 til 8, 1 til 6, 1 til 4 eller 1 til 3 karbonatomer.

Slik det anvendes heri refererer "alkoksyalkoksy" til en -O-alkyl-O-alkylgruppe.

Slik det anvendes heri refererer "tioalkoksy" til en alkoksygruppe hvori O-atomet er erstattet med et S-atom.

Slik det anvendes heri refererer "aryloksy" til en -O-arylgruppe. Et eksempel på aryloksygruppe er fenoksy.

Slik det anvendes heri refererer "tioaryloksy" til en aryloksygruppe hvori O-atomet er erstattet med et S-atom.

Slik det anvendes heri refererer "aralkyl" til en alkylbestanddel substituert med en arylgruppe. Eksempler på aralkylgrupper inkluderer benzyl- og naftylmetylgrupper. I noen utførelsesformer har aralkylgrupper fra 7 til 11 karbonatomer.

Slik det anvendes heri refererer "amino" til en -NH2-gruppe. "Alkylamino" refererer til en aminogruppe substituert med en alkylgruppe og "dialkylamino" refererer til en aminogruppe substituert med to alkylgrupper. På den annen side refererer "aminoalkyl" til en alkylgruppe substituert med en aminogruppe.

Slik det anvendes heri refererer "karbonyl" til >C=0.

Slik det anvendes heri refererer "karboksy" eller "karboksyl" til -COOH.

Slik det anvendes heri refererer "hydroksy" til -OH.

Slik det anvendes heri refererer "merkapto" til -SH.

Slik det anvendes heri refererer "ureido" til -NHCONH2.

Slik det anvendes heri refererer "sulfinyl" til >SO.

Slik det anvendes heri refererer "sulfonyl" til >S02.

Slik det anvendes heri refererer "oksy" til -0-.

De kjemiske begrepene ovenfor kan kombineres for å referere til bestanddeler som inneholder en kombinasjon av kjemiske grupper. Dette kombinasjonsuttrykket blir generelt lest slik at det angitte begrepet skal forstås som en substituent på det etter-følgende begrep. For eksempel refererer "alkylkarbonylalkenyl" til en alkenylgruppe substituert med en karbonylgruppe som i sin tur er substituert med en alkylgruppe. Følgende begreper kan også eksemplifisere sike kombinasjoner.

Slik det anvendes heri refererer "karbosyklylalkyl" til en alkylbestanddel substituert med en karbosyklylgruppe. Eksempler på karbosyklylalkylgrupper inkluderer "aralkyl"

(alkyl substituert med aryl) og "sykloalkylalkyl" (alkyl substituert med sykloalkyl).

Slik det anvendes heri refererer "karbosyklylalkenyl" til en alkenylbestanddel substituert med en karbosyklylgruppe. Eksempler på karbosyklylalkenylgrupper inkluderer "aralkenyl" (alkenyl substituert med aryl) og "sykloalkylalkenyl" (alkenyl substituert med sykloalkyl).

Slik det anvendes heri refererer "karbosyklylalkynyl" til en alkynylbestanddel substituert med en karbosyklylgruppe. Eksempler på karbosyklylalkynylgrupper inkluderer "aralkynyl" (alkynyl substituert med aryl) og "sykloalkylalkynyl" (alkynyl substituert med sykloalkyl).

Slik det anvendes heri refererer "heterokarbosyklylalkyl" til en alkylbestanddel substituert med en heterokarbosyklylgruppe. Eksempel på heterokarbosyklylalkylgrupper inkluderer "heteroarylalkyl" (alkyl substituert med heteroaryl) og "heterosykloalkyl-alkyl" (alkyl substituert med heterosykloalkyl).

Slik det anvendes heri refererer "heterokarbosyklylalkenyl" til en alkenylbestanddel substituert med en heterokarbosyklylgruppe. Eksempel på heterokarbosyklylalkenyl-grupper inkluderer "heteroarylalkenyl" (alkenyl substituert med heteroaryl) og "hetero-sykloalkylalkenyl" (alkenyl substituert med heterosykloalkyl).

Slik det anvendes heri refererer "heterokarbosyklylalkynyl" til en alkynylbestanddel substituert med en heterokarbosyklylgruppe. Eksempler på heterokarbosyklylalkynyl-grupper inkluderer "heteroarylalkynyl" (alkynyl substituert med heteroaryl) og "hetero-sykloalkynylalkyl" (alkynyl substituert med heterosykloalkyl).

Slik det anvendes heri refererer "beskyttende gruppe" til en kjemisk funksjonell gruppe som kan selektivt tilfestes til og fjernes fra funksjonaliteter, slik som hydroksylgrupper, aminogrupper og karboksylgrupper. Beskyttende grupper blir vanligvis introdusert på kjemiske forbindelser for å gjøre slik funsjonalitet inert overfor kjemiske reaksjons-betingelser til hvilke forbindelsene eksponeres. En hvilken som helst av et antall beskyttende grupper kan anvendes ifølge oppfinnelsen. En beskyttende gruppe til en aminobestanddel kan være referert til som en "aminobeskyttende gruppe" og en beskyttende gruppe for en guanidinobestanddel kan refereres til som en "guanidinobeskyttende gruppe". Amino- og guanidinobeskyttende grupper kan ha formlene aryl-SCV, alkyl - SO2-, aryl-C(=0)-, aralkyl-C(=0)-, alkyl-C(=0)-, aryl-OC(=0)-, aralkyl-OC(=0)-, alkyl-OC(=0)-, aryl-NHC(=0)-, alkyl-NHC(=0)- og lignende, hvori nevnte alkyl-, aryl- og aralkylgrupper kan være substituerte eller usubstituerte. Eksempel på amino- og guanidinobeskyttende grupper kan også inkluderer t-butyloksykarbonyl (BOC), fluorenylmetoksykarbonyl (Fmoc), benzyloksykarbonyl (Cbz) og en ftalimidogruppe. Andre beskyttende grupper inkluderer følgende bestanddeler:

Ytterligere representative, beskyttende grupper kan finnes i T. W. Green og P. G. M. Wuts, Protective Groups in Organic Synthesis, 3. utg., Wiley & Sons, Inc., New York

(1999), som er innbefattet heri med referanse i sin helhet.

Slik det anvendes heri indikerer "substituert" at minst ett hydrogenatom i den kjemiske gruppen er erstattet med en ikke-hydrogenbestanddel. Eksempler på substituenter inkluderer F, Cl, Br, I, Ci-C6-alkyl, Ci-Ce-alkenyl, Ci-C6, alkynyl, haloalkyl, NR<E>R<F>,

N3, NO2, CN, CNO, CNS, C(=0)OR<E>, R<E>CO, R<E>C(=0)0, R<E>CONR<E>, R<E>R<F>NCO,

ureido, ORE, SR<E>, S02-alkyl, S02-aryl og S02-NR<E>R<F>, hvori RE og RF er hver uavhengig H eller Ci-C6-alkyl. Alternativt kan RE og RF kombineres med nitrogenet til hvilket de er bundet, for å danne en 5- til 7-leddet, heterosyklisk ring, for eksempel pyrrolidinyl, piperidinyl, morfolinyl, piperazinyl ogN-metylpiperazinyl. Når en kjemisk gruppe heri er "substituert" kan den ha opptil full valens av substitusjon, forutsatt at den resulterende forbindelsen er en stabil forbindelse eller stabil struktur; for eksempel kan en metylgruppe være substituert med 1, 2 eller 3 substituenter, en metylengruppe kan være substituert med 1 eller 2 substituenter, en fenylgruppe kan være substituert med 1, 2, 3, 4 eller 5 substituenter og lignende.

Slik det anvendes heri refererer "utgående gruppe" til en hvilken som helst gruppe som kan erstattes med en nuleofil etter nukleofil substitusjon. Eksempler på utgående grupper inkluderer halo (F, Cl, Br, V), hydroksyl, alkoksy, merkapto, tioalkoksy, triflat, alkylsulfonyl, substituert alkylsulfonat, arylsulfonat, substituert arylsulfonat, hetero-syklosulfonat eller trikloracetimidat. Representative eksempler inkluderer p-(2,4-di-nitroanilino)benzensulfonat, benzensulfonat, metyl sulfonat, p-metylbenzensulfonat, p-brombenzensulfonat, trikloracetimidat, acyloksy, 2,2,2-trifluoretansulfonat, imidazol-sulfonyl og 2,4,6-triklorfenyl.

Slik det anvendes heri refererer "stabil forbindelse" eller "stabil struktur" til en forbindelse som er tilstrekkelig robust for å overleve isolering i en anvendelig renhetsgrad fra en reaksjonsblanding og er foretrukket i stand til formulering til et effektivt, terapeutisk middel. Foreliggende oppfinnelse er kun rettt mot stabile forbindelser. Forbindelsene beskrevet heri kan være asymmetriske (for eksempel ha ett eller flere stereosentre). Alle stereoisomerer, slik som enantiomerer og diastereomerer, er tiltenkt med mindre annet er indikert. Forbindelser ifølge oppfinnelsen som inneholder asymmetrisk substituerte karbonatomer, kan isoleres i optisk aktive eller racemiske former. Fremgangsmåter for fremstilling av optisk aktive former fra optisk aktive utgangsmaterialer er kjent i litteraturen, slik som oppløsning av racemiske blandinger eller ved stereoselektiv syntese. Mange geometriske isomerer av olefiner, C=N-dobbelt-bindinger og lignende kan også være til stede i forbindelser beskrevet heri, og alle slike stabile isomerer er tiltenkt ifølge foreliggende oppfinnelse. Cis- og trans-geometriske isomerer av forbindelsene ifølge oppfinnelsen er beskrevet og kan isoleres som en blanding av isomerer eller som separerte, isomere former.

I tillegg til det som er angitt ovenfor kan forbindelsene heri som er beskrevet, ha asymmetriske senter som resulterer i én enantiomer av en forbindelse med formel (I) som viser overlegen biologisk aktivitet i forhold til den motsatte enantiomeren. Begge konfigurasjonene anses som en del av foreliggende oppfinnelse. For eksempel kan R2-substituenten til en forbindelse med formel (I) eksistere i enten en S- eller R-konfigurasjon. Et eksempel på en foretrukket enantiomer konfigurasjon ifølge oppfinnelsen er en forbindelse med formel (I-s):

men er ikke tiltenkt å være begrenset til dette eksemplet. Hvis påkrevd kan separasjon av det racemiske materialet oppnås ved fremgangsmåter kjent i litteraturen.

Forbindelser ifølge oppfinnelsen kan også inkludere tautomere former, slik som keto-enoltautomerer. Tautomere former kan være i likevekt eller sterisk blokkert i én form med passende substitusjon.

Forbindelser ifølge oppfinnelsen kan også inkludere alle isotoper av atomer som opptrer i intermediatene eller sluttforbindelsene. Isotoper inkluderer de atomene som har samme atomnummer, men forskjellige massetall. For eksempel inkluderer isotoper av hydrogen tritium og deuterium.

Uttrykket "farmasøytisk akseptabel" anvendes heri for å referere til de forbindelsene, materialene, sammensetningene og/eller doseringsformene som er, innenfor omfanget av rimelig medisinsk vurdering, egnet for anvendelse i kontakt med vev til mennekse og dyr uten overdreven toksisitet, irritasjon, allergisk respons eller annet problem eller komplikasjon, med hensyntagen til et rimelig fordel/risikoforhold.

Foreliggende oppfinnelse inkluderer også farmasøytisk akseptable salter av forbindelsene beskrevet heri. Slik det anvendes heri refererer "farmasøytisk akseptable salter" til derivater av de beskrevne forbindelsene hvori morforbindelsen modifiseres ved å omdanne en eksisterende syre- eller basebestanddel til saltformen. Eksempler på farma-søytisk akseptable salter inkluderer, men er ikke begrenset til, mineral eller organiske syresalter eller basiske residuer slik som aminer; alkali eller organiske salter av sure residuer slik som karboksylsyrer; og lignende. Farmasøytisk akseptable salter ifølge oppfinnelsen inkuderer vanlige, ikke-toksiske salter eller kvaternære ammoniumsalter av morforbindelsen som dannes, for eksempel fra ikke-toksiske, uorganiske eller organiske syrer. For eksempel inkluderer slike vanlige, ikke-toksiske salter de som er avledet fra uorganiske syrer, slik som saltsyre, hydrobromsyre, svovelsyre, sulfamsyre, fosforsyre, salpetersyre og lignende; og saltene fremstilt fra organiske syrer slik som eddiksyre, propionsyre, ravsyre, glykolsyre, melkesyre, eplesyre, vinsyre, sitronsyre, askorbinsyre, pamoinsyre, maleinsyre, hydroksymaleinsyre, fenyleddi syre, glutamsyre, benzosyre, salisylsyre, sulfanilsyre, 2-acetoksybenzosyre, fumarsyre, toluensulfonsyre, metansulfonsyre, etandisulfonsyre, oksalsyre, isetionsyre og lignende. De farmasøytisk akseptable saltene ifølge oppfinnelsen kan syntetiseres fra morforbindelsen som inneholder en basisk eller sur bestanddel ved vanlige, kjemiske fremgangsmåter. Generelt kan slike salter fremstilles ved omsetting av den frie syren eller basefarmen av disse forbindelsene med en støkiometrisk mengde av passende base eller syre i vann eller i et organisk løsemiddel, eller i en blanding av de to; generelt er ikke-vandig media som eter, etylacetat, etanol, isopropanol eller acetonitril, foretrukket. Lister på egnede salter finnes i Remingtoris Pharmaceutical Sciences, 17. utgave, Mack Publishing Company, Easton, Pa., 1985, s. 1418 og i Journal of Pharmaceutical Science, 66, 2 (1977), hvor beskrivelsene av hver av disse er innbefattet heri med referanse.

Forbindelser ifølge oppfinnelsen som inkluderer salter og solvater derav, kan fremstilles ved anvendelse av kjente, organiske synteseteknikker og kan syntetiseres i henhold til en hvilken som helst av et antall mulige synteseruter.

Reaksjonene for fremstilling av forbindelser ifølge oppfinnelsen kan utføres i egnede løsemidler som lett kan velges ut fra fagmannen innen organisk syntese. Egnede løse-midler kan i det vesentlige være ikke-reaktive med utgangsmaterialene (reaktantene), intermediatene eller produktene ved temperaturer hvorved reaksjonen utføres, det vil si temperaturer som kan variere fra løsemidlets frysepunkt til løsemidlets kokepunkt. En gitt reaksjon kan utføres i et løsemiddel eller en blanding av mer enn ett løsemiddel. Avhengig av det bestemte reaksjonstrinnet kan egnede løsemidler for et bestemt reaksjonstrinn, velges.

Fremstilling av forbindelser ifølge oppfinnelsen kan omfatte beskyttelse og avbeskyttelse av forskjellige, kjemiske grupper. Behov for beskyttelse og avbeskyttelse og valg av passende beskyttende grupper, kan lett bestemmes av fagmannen. Kjemien for beskyttende grupper finnes for eksempel i T. W. Greene and P. G. M. Wuts, Protective Groups in Organic Synthesis, 3. utgave, Wiley & Sons, Inc., New York (1999), som er innbefattet heri med referanse.

Reaksjoner kan overvåkes i henhold til egnet fremgangsmåte kjent i litteraturen. For eksempel kan produktdannelse overvåkes ved spektroskopiske metoder, slik som kjernemagnetisk resonansspektroskopi (for eksempel JH eller<13>C), infrarødt spektro-skopi, spektrofotometri (for eksempel UV-synlig) eller massespektrometri eller ved kromatografi slik som høyytelsesvæskekromatografi (HPLC) eller tynnsjikts-kromatografi.

Forbindelser ifølge oppfinnelsen kan fremstilles i henhold til fremgangsmåter for fremstilling av aminoborsyrer, estere derav og relaterte forbindelser beskrevet i litteraturen, slik som i US-patent nr. 4 537 773 og i US-patent nr. 5 614 649, hvor hver er innbefattet heri med referanse i sin helhet. I noen utførelsesformer kan foreliggende forbindelse fremstilles ved sekvensiell kobling av tre fragmentkomponenter (Fl, F2 og F3).

Syntese av forbindelser ifølge oppfinnelsen kan omfatte et borinneholdende fragment (Fl) som har en struktur indikert med formel (A).

Borsyreesterbestanddelen Fl kan for eksempel inkludere en diolester, slik som er indikert ved loopen som binder oksygenatomene i formel (A).

Stereokjemien til karbonatomet a til bromatomet i formel (A) kan kontrolleres ved anvendelse av en asymmetrisk borsyreestergruppe ved fremstilling av Fl. For eksempel kan pinandiolestere av borsyre lette fremstilling eller stereokjemisk ren, eller i det vesentlige stereokjemisk ren, Fl-fragment. Som et eksmepel kan Fl-fragmentet fremstilles ved omsetning av en forbindelse med formel (B) (som viser en pinandiolborsyreester oppnådd fra (+)-pinandiol) med en sterk base (for eksempel litiumdiisopropylamid eller litiumdisykloheksylamid) under nærvær av diklormetan eller dibrommetan, fulgt av tilsetting av en Lewissyre (for eksempel ZnCb, ZnBr2eller FeCb) for å gi en forbindelse med formel (C) (hvor L er halo) som har et nylig introdusert stereosenter

ved karbonet a til bor.

Forbindelsene med formel (C) kan i sin tur omsettes med et alkaliamid (for eksempel litium-bis(trimetylsilyl)amid, natrium-bis(trimetylsilyl)amid og kalium-bis(trimetylsilyl)amid) eller annen nuleofil som effektivt inverterer det nylig dannede stereosenteret

(slik som med en SN2-type-mekanisme) og introduserer en amingruppe (NR2) isteden-for halogruppen (for eksempel klor), som danner en forbindelse med formel (D) (hvor R kan for eksempel være alkyl, Si(alkyl)3, aryl eller aralkyl).

Forbindelsen med formel (D) kan ytterligere omsettes med et middel i stand til å omdanne NR2-gruppen til NH2eller salt derav, for å danne et Fl-fragment i det vedsentlige i stand til kobling med et ytterligere fragment gjennom aminet. Et egnet middel for omdanning av NR2-gruppen til NH2, kan være en protisk syre, slik som HC1, slik som når R er en silylgruppe (for eksempel trimetylsilyl).

Forbindelsen med formel (B) kan også fremstilles i henhold til en totrinns fremgangsmåte som omfatter reaksjon med et trialkoksyboran, foretrukket triisopropoksyboran, med (IS, 2S, 3R, 5S)-(+) pinandiol, for å gi et monoalkoksy [(lS,2S,3R,5S)-(+) pinandiol]boranintermediat hvori to av alkoksygruppene til trialkoksyboranet har blitt erstattet med (lS,2S,3R,5S)-(+) pinandiol. Dette blandede pinandiolalkoksyboranet, etter reaksjon med passende organometallisk derivat, for eksempel Grignard-reagenset R<1>CH2MgBr eller alkyllitiumet R<1>CH2Li, gir forbindelse (B) i gode utbytter og renhet. Fremgangsmåten med utgangspunkt i triisopropoksyboran for å gi det intermediat-blandede pinandiolisopropoksyboranet (F) og forbindelsene med formel (B), er som angitt i følgende skjema:

og eksemplifisert i eksempel A.2, heri.

Følgelig angår foreliggende oppfinnelse ytterligere fremgangsmåter for fremstilling av forbindelser med formel (II):

hvori de variable bestanddelene er angitt som ovenfor, ved fremgangsmåten med a) omsette et diol med formel (U-b): med et passende trialkoksyboran med formel (II-a): hvor hver R<17>er uavhengig Ci-Cio-alkyl eller C3-Cio-sykloalkyl; i en tidsperiode og under betingelser egnet for å danne et blandet trialkoksyboranintermediat med formel (U-e):

og omsette intermediatet med formel (U-e) med enten i) et reagens med formelen R<1>CH2MX<hal>, hvori M er et metall og X<hal>er et halogenatom eller ii) et reagens med formel R<1>CH2Li, i en tidsperiode og under betingelser egnet for å danne forbindelsen med formel (Tf).

I noen utførelsesformer er R<17>Ci-C4-alkyl.

I noen utførelsesformer erR17isopropyl.

I noen utførelsesformer er diolet med formel (II-b), pinandiol, pinaeol, bi sykloheksyl-1,1-diol, 1,2-etandiol, 1,3-propandiol, 1,2-propandiol, 2,3-butandiol, 1,1,2,2-tetrametyl-etandiol, 1,2-diisopropyletandiol, 5,6-dekandiol, 1,2-disykloheksyletandiol, bisykloheksyl-l,l'-diol, dietanolamin eller l,2-difenyl-l,2-etandiol.

I noen utførelsesformer er diolet med formel (II-b) pinandiol.

I noen utførelsesformer er formelen R<1>CH2MX<hal>et Grignard-reagens.

I noen utførelsesformer er formelen R<1>CH2MX<hal>R^HjMgBr.

I noen utførelsesformer er R<1>isopropyl.

I noen utførelsesformer tilveiebringer foreliggende oppfinnelse en fremgangsmåte for fremstilling av en forbindelse med formel (U-i):

som innbefatter:

a) omsette (IS, 2S, 3R, 5S)-(+)-pinandiol med triisopropoksyboran i en tidsperiode og under betingelser egnet for å danne et intermediat med formel (II-ii):

og b) omsette intermediatet med formel (II-ii) med isobutylmagnesiumbromid i en tidsperiode og under betingelseregnet for å danne forbindelsen med formel (U-i).

I noen utførelsesformer tilveiebringer foreliggende oppfinnelse en forbindelse med formel (II-ii):

Reaksjonstrinnene kan utføres i et hvilket som helst egnet løsemiddel som er ikke-reaktive med reagensene og produktene og muliggjør kombinering av reagensene under lavere temperaturer (for eksempel temperaturer kaldere enn romtemperatur). Egnede løsemidler inkluderer eterem slik som dimetoksymetan, tetrahydrofuran, 1,3-dioksan, 1,4-dioksan, furan, dietyleter, etylenglykoldimetyleter, etylenglykoldietyleter, dietylen-glykoldimetyleter, dietylenglykoldietyleter, trietylenglykoldimetyleter, anisol eller t-butylmetyleter. I noen utførelsesformer inneholder eterløsemidlet tetrahydrofuran og/eller dietyleter.

Reaksjonene i fremgangsmåtene beskrevet heri kan utføres ved passende temperaturer som lett bestemmes av fagmannen. Reaksjonstemperaturer vil for eksempel avhenge av smelte- og kokepunktet til reagensene og løsemidlet, hvis til stede, termodynamikken til reaksjonen (for eksempel kraftige eksotermreaksjoner kan trenge å bli utført ved reduserte temperaturer); og kinetikken til reaksjonen (for eksempel en høy aktiverings-energjbarriere kan trenge hevede temperaturer). "Hevet temperatur" refererer til temperaturer over romtemperatur (ca. 22 °C) og "redusert temperatur" refererer til temperaturer under romtemperatur.

I noen utførelsesformer er egnede temperaturer reduserte temperaturer. Reaksjon med trialkoksyboran og diol for fremstilling av et blandet trialkoksyboranintermediat kan for eksempel utføres ved en temperatur på ca. -20 til ca. 10 °C. I noen utførelsesformer kan reaksjon med trialkoksyboran og di ol utføres ved ca. 0 °C. Reaksjonen mellom det blandede trialkoksyboranintermediatet og organometallisk reagens R<1>CH2MX<hal>eller alkyllitiumreagenset R<1>CH2Li, kan for eksempel utføres ved temperatur på fra ca. -100 til ca. -20 °C. I noen utførelsesformer blir reaksjonen med det blandede trialkoksyboranintermediatet og R^HjMX<1131>utført ved ca. -78 °C.

Reaksjonene i fremgangsmåtene beskrevet heri, kan utføres i luft eller under en inert atmosfære. Typisk kan reaksjoner som inneholder reagenser eller produkter som er vesentlig reaktive med luft, utføres ved anvendelse av luftsensitive synteseteknikker som er godt kjente for fagmannen.

Midtdelen av forbindelsene ifølge oppfinnelsen kan representeres ved fragment F2 som kobler til fragment Fl med peptidbindingsdannelse for å danne et F2-Fl-intermediat. Fremgangsmåter for å koble forbindelser gjennom peptidbindinger eller amidbindinger, er godt kjente i litterturen og beskrevet for eksempel i The Peptides: Analysis, Synthesis, Biology, Vol. L, redaktør Gross, et al., Academic Press, 1979. Et eksempel på et F2-fragment er tilveiebrakt i formel (E) (Pg er en aminobeskyttende gruppe, R<2>er som definert heri). I tillegg er beskyttelse av aminogruppe til aminosyrer ved anvendelse av Boe eller andre aminobeskyttende grupper, godt kjent i litteraturen.

Forbindelser med formel (E) som er aminosyrer eller aminosyrederivater, er tilgjengelige kommersielt eller fremstilles ved rutinefremgangsmåter. For eksempel kan azaseriner fremstilles generelt ved Hoffman-omleiring (Hoffmans reaksjon), for eksempel ved anvendelse av asparagin hvor amidet til asparaginsidekjeden er omdannet til et amin (som deretter kan beskyttes). Fremgangsmåter for utførelse av Hoffman-omleiringer, slik som for aminosyrer, er godt kjent i litteraturen også tilveiebrakt i eksemplene nedenfor. I tillegg kan azaseriner fremstilles som beskrevet i Zhang, et al. J. Org. Chem., 1997, 62, 6918-6920. Boc-cyanoargininderivater kan fremstilles som beskrevet i Wagenaar et al., J. Org. Chem. 1993, 58, 4331-4338. Syntese av F2-fragmenter, hvori R<2>er -CH2CH2CH2NHC(=NR<4>)NH-Y, -CH2CONR<5>R<6>, -CH2NHCONR5R6, -CH2NR<9>R<10>eller -CH(R<7>)ZR<8>, er ytterligere beskrevet heri. F2-fragmenter kan oppnås fra kommersielle kilder eller fremstilles ved fremgangsmåter kjent i litteraturen.

Et ytterligere fragment (F3) kan kobles til F2-fragmentet til F2-Fl-intermediatet ved et antall fremgangsmåter slik som nukleofil substitusjon eller addisjonsreaksjoner hvor for eksempel F2 inneholder en nuleofil (for eksempel amin) og F3 inneholder en elektrofil (for eksempel CO, S02og lignende) og eventuelt en utgående gruppe (for eksempel halo, hydroksy, alkoksy, alkylsulfonyl, arylsulfonyl og lignende). Eksempler på F3-fragmenter kan ha formelen R<x>COX<L>, R<x>S02X<L>, R<x>NCO eller R<x>HCO (for eksempel kan Rx være RA,Reller R<c>som definert heri og X<L>kan være en utgående gruppe). Kobling av R<x>COX<L>(slik som når X<L>er OH) til F2-Fl-intermediatet kan utføres i henhold til standardfremgangsmåter for peptidbindingsdannelse for fremstilling av forbindelser som har formelen F3-F2-F1, hvor F3- og F2-fragmentene kobles via en amidbinding. I andre utførelsesformer kan F3 og F2 kobles med en sulfonylamino-binding fremstilt ved å omsette R<x>S02X<L>med F2-Fl-intermediatet, hvori en aminobestanddel på F2-Fl-intermediatet erstatter X<L->utgående gruppe til R<x>S02X<L>. I tillegg kan reaksjon mellom R<x>NCO og en aminobestanddel til F2-Fl-intermediatet resultere i en ureabinding (-HNCONH-), mens reaksjon mellom R<x>HCO og en aminobestanddel til F2-Fl-intermediatet, fulgt av reduksjon av den resulterende iminbestanddelen, kan gi en aminbinding. Andre koblingsfremgangsmåter er kjent i litteraturen og er også egnet. F3-fragmenter kan oppnås fra kommersielle kilder eller fremstilles ved fremgangsmåter kjent i litteraturen.

Visse forbindelser ifølge oppfinnelsen hvori R<2>er -(CH2)dCH(R<7>)NR<9>R<10>, kan fremstilles ved fjerning av en R<10->aminobeskyttende gruppe for å danne den korresponderende, avbeskyttede forbindelsen hvori R<10>er H. Den avbeskyttede forbindelsen kan omsettes med et reagens som har formelen R<10aXL>, hvori R<10a>har samme betydning som R<10>med unntak av at H og X<L>er en utgående gruppe slik som halo eller et sulfonsyre-derivat, eller hvoriR<1>0a ogX<L>tatt sammen, for eksempel representerer et reaktivt alkyl, karbosyklyl eller heterokarbosyklylisocyanat eller et alkyl, karbosyklyl, heterokarbo-syklylsulfonylisocyanat. For eksempel kan forbindelsen i eksempel D.26 fremstilles ved avbeskyttelse av benzyloksykarbonylgruppen til eksempel D.16.6 for å gi eksempel D.17, fra hvilket azaserinnitrogenet etterfølgende kan acyleres.

Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer ytterligere fremgangsmåter for fremstilling av azaserin(for eksempel hvor R<2>er -CH2NH2)-forbindelser med formel I. Generelt kan azaseringruppen genereres ved fjerning av en benzyloksykarbonylgruppe

(-C(=0)OCH2(C6H5)) som er bundet til ett av nitrogenene til azaseringruppen (for eksempel forbindelser med formel I, hvor R<2>er -CH2NR<9>R<10>og R<9>er H og R<10>er -C(=0)OCH2(C6H5)). Fjerning av benzyloksykarbonylgruppen kan utføres ved behandling med et reduksjonsmiddel, slik som et hydrogeneringsreagens. I noen ut-førelsesformer inneholder hydrogeneringsreagenset H2som eventuelt anvendes under nærvær av en metallkatalysator (for eksempel Pd/C 10 %). Hydrogeneringen kan ytterligere utføres under tilstedeværelsen av en protonsyre, slik som HC1 og et passende hydrogeneringsløsemiddel som for eksempel inneholder en alkohol og/eller et eter-løsemiddel. I noen utførelsesformer inneholder hydrogeneringsløsemidlet en eter slik som 1,4-dioksan. I ytterligere utførelsesformer inneholder hydrogeneringsløsemidlet en alkohol, slik som metanol. I ytterligere utførelsesformer inneholder hydrogenerings-løsemidlet en blanding av alkohol og eter. Et eksempel på fremstilling av azaserin-forbindelse ifølge denne fremgangsmåten, er for eksempel tilveiebrakt i eksempel D.17. Reaksjonsparametere som inkluderer temperatur, trykk, atmosfære og lignende, blir lett bestemt av fagmannen innen kjemisk syntese og reaksjonsforløpet kan overvåkes ved rutinefremgangsmåter som inkluderer for eksempel NMR.

Følgelig tilveiebringer foreliggende oppfinnelse en fremgangsmåte for fremstilling av forbindelser med formel (I):

hvori:

R<1>er Ci-C6-alkyl, C2-C6-alkenyl, C2-C6-alkynyl eller C3-C7-sykloalkyl;

R<2>er -CH2NH2;

Q er -B(OR<14>)2eller en syklisk borsyreester hvori nevnte sykliske borsyreester inneholder fra 2 til 20 karbonatomer, og eventuelt et heteroatom som kan være N, S eller O;

R14 er<C>i-C4-alkyl, sykloalkyl, sykloalkylalkyl, aryl eller aralkyl;

X erR<A>C(=0)-;

RA er Ci-C2o-alkyl eventuelt substituert med R<20>;

C2-C2o-alkenyl eventuelt substituert med R<20>;

C2-C2o-alkynyl eventuelt substituert med R<20>;

karbosyklyl eventuelt substituert med 1-5 R<21>; eller

heterokarbosyklyl eventuelt substituert med 1-5 R<21>;

R<20>er valgt fra gruppen som består av:

-CN, halo, haloalkyl-, Ci-C4-alkyl, C2-C4-alkenyl, C2-C4-alkynyl, -C02H, -C(=0)C02H, -C(=0)NH2, -C(=0)H, -S(=0)NH2, -S(=0)2NH2, -OH, -SH, -NH2, -NH(alkyl), -N(alkyl)2, -NHC(=0)NH2, -NHC(=O)R<20a>, -NHC(=O)OR2<0a>, -OR<20a>, -SR<20a>, -S(=O)R<20a>, -S(=O)2R<20a>, -S(=O)2-NHR<20a>, -SC(=O)R<20a>, -C(=O)R<20a>, -C(=O)NHR<20a>, -C(=O)O-R<20a>, -NHS(=O)2R<20a>, -NHR<20b>, ftalimido, -(0-alkyl)r, -O-alkyl-OH, -(0-alkyl)r-OH, -OR<20c>, -SR<20c>, -O-alkyl-R<20c>, -S-alkyl-R<20c>, -S(=O)-R20c, -S(=O)2-R20c, -S(=O)2-NHR<2>0c,-SC(=O)R<20c>,

-C(=O)R<20c>, -C(=O)<OR20c>, -C(=O)NHR<2>0c,

karbosyklyl eventuelt substituert med 1-5 R21;og

heterokarbosyklyl eventuelt substituert med 1-5 R<21>;

R<2>0er en aminobeskyttende gruppe;

R20c er karbosyklyl eventuelt substituert med 1-5 R<22>; eller

heterokarbosyklyl eventuelt substituert med 1-5 R<22>;

R<21>er valgt fra gruppen som består av:

-S(=0)-aryl, -S(=0)2-aryl,

karbosyklyl eventuelt substituert med 1-5 R22, og

heterokarbosyklyl eventuelt substituert med 1-5 R<22>;

R<22>er valgt fra gruppen som består av:

-CNO, -CNS, alkyl-S(=0)-, alkyl-S(=0)2-, H2NS(=0)- og H2NS(=0)2-; og

r er 2, 3, 4 eller 5;

som innbefatter:

omsetting av en forbindelse med formel (I), hvori R<2>er -CH2NH-C(=0)OCH2(C6H5); med et passende hydrogeneringsreagens i en tidsperiode og under betingelser egnet for å danne forbindelse med formel (I), hvori R<2>er -CH2NH2, forutsatt at hydrogeneringsmidlet er selektivt for benzyloksykarbonylgruppen til R<2>.

I noen utførelsesformer er hydrogeneringsmidlet H2under nærvær av Pd/C 10 % og HC1 i 1,4-dioksan.

Forbindelser ifølge oppfinnelsen som inneholder borsyreestere, slik som pinandiolestere, kan hydrolyseres ved en hvilken som helst egnet fremgangsmåte for fremstilling av korresponderende borsyre(-B(OH)2)-derivater. Hydrolysebetingelser kan inkludere å bringe borsyreesteren i kontakt med overskudd syre, slik som en protisk syre som HC1.

På den annen side kan borsyrer forestres ved å bringe syreforbindelsen (-B(OH)2) i kontakt med en alkohol, slik som en diol i en tilstrekkelig tidsperiode for å gi den korresponderende esteren. Forestringsreaksjonen kan være syre- eller basekatalysert.

Oppfinnelsen vil bli beskrevet i større detalj ved hjelp av spesifikke eksempler. Følgende eksempler er gitt for illustrative formål og er ikke tiltenkt å begrense oppfinnelsen på noen måte. Fagmannen vil lett se at et antall ikke-kritiske parametere kan forandres eller modifiseres for å gi i det vesetlige samme resultat.

EKSEMPLER

Eksempel A.1

Syntese av (lR)-l-[(3aS,4S,6S,7aR)-heksahydro-3a,5,5-trimetyl-4,6-metano-l,3,2-benzodioksaborol-2-yl]-3-metylbutylamin-hydrokloridsalt

Trinn 1: 2-(2-metylpropyl)-(3aS,4S,6S,7aR)-heksahydro-3a,5,5-trimetyl-4,6-metano-1,3,2-benzodioksaborol

En blanding av (+)-pinandiol (23,9 g, 0,140 mol) og 2-metylpropylborsyre (15 g, 0,147 mol) i dietyleter (300 ml) ble rørt ved romtemperatur i 24 timer. Blandingen ble tørket over vannfri natriumsulfat og renset ved kolonnekromatografi (silikagel 230-400 mesh), eluert med heksan:etylacetat 90:10-blanding. Produktet ble oppnådd som en klar olje (32,6 g, 94 % utbytte).

^NMR (DMSO-d6): 4,28 (1H, dd, J=8,8 Hz, 2,0); 2,30 (1H, m); 2,18 (1H, m); 1,96 (1H, t, J=5,3); 1,86 (1H, m); 1,78 (1H, set, J=6,8); 1,68 (1H, m); 1,30 (3H, s); 1,25 (3H, s); 1,01 (1H, d); 0,9 (6H, d, J=6,6 ); 0,81 (3H, s); 0,69 (2H, m).

Trinn 2: 2-[(lS)-l-klor-3-metylbutyl]-(3aS,4S,6S,7aR)-heksahydro-3a,5,5-tri-metyl-4,6-metano-l,3,2-benzodioksaborol

En løsning av litiumdiisopropylamid ble fremstilt ved tilsetting av 10,0 M butyllitium-løsning i heksan (25,4 ml, 0,254 mol) til en løsning av diisopropylamin (35,7 ml, 0,254 mol) i tørr tetrahydrofuran (60 ml) ved -50 °C, og deretter ble temperaturen hevet til -30 °C. Denne løsningen ble overført via kannyle til en løsning av 2-(2-metyl- propyl)-(3aS,4S,6S,7aR)-heksahydro-3a,5,5-trimetyl-4,6-metano-l,3,2-benzodioksa-borol fra trinn 1 (50 g, 0,212 mol) og CH2C12(50 ml, 0,848 mol) i tørr tetrahydrofuran (700 ml), mens temperaturen ble holdt under -70 °C. En 1,0 M løsning av tørr sink-klorid i dietyleter (339 ml, 0,339 mol) ble deretter tilsatt i løpet av 30 min, mens den indre temperaturen ble holdt under -70 °C. Reaksjonsblandingen ble rørt ved -78 °C i 3 timer og deretter varmet opp til romtemperatur. Etter fjerning av løsemidlene ved rotasjonsfordampning ble residuet fordelt mellom petroleumseter (1 000 ml) og en 10 % vandig løsning av ammoniumklorid (800 ml). Vannsjiktet ble ytterligere ekstrahert med petroleumseter (300 ml). De kombinerte, organiske fasene ble tørket over vannfri natriumsulfat og konsentrert. Produktet ble oppnådd som en brun olje (59,0 g, 98 % utbytte) som inneholder ca. 9 % mol/mol av utgangsmaterialet ^H-NMR), og ble anvendt i etterfølgende trinn uten ytterligere rensing.

^NMR (DMSO-d6): 4,43 (1H, dd, J=8,8, 1,8 ); 3,59 (1H, m);D 2,33 (1H, m); 2,21 (1H, m); 2,01 (1H, m); 1,88 (1H, m); 1,84-1,55 (5H, m); 1,34 (3H, s); 1,26 (3H, s); 1,09 (1H, J=10,l); 0,9 (3H, d, J=6,8); 0,87 (3H, d, J=6,4); 0,82 (3H, s).

Trinn 3: N,N-bis(trimetylsilyl)-(lR)-l-[(3aS,4S,6S,7aR)-heksahydro-3a,5,5-tri-metyl-4,6-metano-l,3,2-benzodioksaborol-2-yl]-3-metylbutylamin

En 1,0 M løsning av litium-bis(trimetylsilyl)amid i tetrahydrofuran (189 ml, 0,189 mol) ble i løpet av 30 min tilsatt til en løsning av uren 2-[(lS)-l-klor-3-metylbutyl]-(3aS,4S,6S,7aR)-heksahydro-3a,5,5-trimetyl-4,6-metano-l,3,2-benzodioksaborol fra trinn 2 (59,0 g, 91 % renhet, 0,189 mol) i tetrahydrofuran (580 ml) med avkjøling til

-78 °C. Reaksjonsblandingen ble sagte varmet opp til romtemperatur over natten. Løse-midlet ble fjernet ved rotasjonsfordampning og residuet tatt opp med tørr heksan (800 ml). Den resulterende suspensjonen ble rørt ved romtemperatur i 2 timer og deretter ble faststoffet fjernet ved filtrering på en celittkake, som ble vasket med tørr heksan (3 x 100 ml). Filtratet ble konsentrert som ga et tilfredsstillende rent produkt

som en brun olje (79 g) i praktisk talt kvantitativt utbytte. Produktet ble anvendt i etterfølgende trinn uten ytterligere rensing.

^NMR (DMSO-d6): 4,33 (1H, dd, J=l,5 Hz, 8,6); 2,58 (1H, m); 2,29 (1H, m); 2,18 (1H, m); 1,95 (1H, t, J=5,9); 1,85 (1H, m); 1,9-1,55 (3H, m); 1,31 (3H, s); 1,24 (3H, s); 1,17 (1H, m); 1,01 (1H, d, J=10,6); 0,85 (3H, d, J=6,6), 0,83 (3H, d, J=6,6); 0,80 (3H, s); 0,08 (18H, s).

Trinn 4: (lR)-l-[(3aS,4S,6S,7aR)-heksahydro-3a,5,5-trimetyl-4,6-metano-l,3,2-benzodioksaborol-2-yl]-3-metylbutylamin-hydrokloridsalt

Til en løsning av uren N,N-bis(trimetylsilyl)-(lR)-l-[(3aS,4S,6S,7aR)-heksahydro-3a,5,5-trimetyl-4,6-metano-l,3,2-benzodioksaborol-2-yl]-3-metylbutylamin fra trinn 3 (79 g, 0,193 mol) i en blanding av dioksan (100 ml) og dietyleter (200 ml), ble en 4 N løsning av hydrogenklorid i dioksan (193 ml, 0,772 mol) tilsatt, med avkjøling til 0 °C. Blandingen ble deretter rørt ved romtemperatur i 4 timer og konsentrert. Residuet ble tatt opp i vannfri heksan (500 ml) og en 2 M løsning av hydrogenklorid i dietyleter (48 ml, 0,096 mol) ble tilsatt. Blandingen ble rørt ved 0 °C i 1 time og deretter konsentrert. Residuet ble tatt opp i vannfri heksan og den resulterende suspensjonen ble rørt ved romtemperatur over natten. Faststoffet ble samlet opp ved filtrering og tørket under vakuum som ga 38,1 g av produkt (66 % utbytte). En andre avling (4,13 g, 7 % utbytte) ble oppnådd fra morluten.

^NMR (DMSO-d6): 7,85 (3H, br); 4,45 (1H, dd, J= 9,2 Hz); 2,78 (1H, m); 2,34 (1H, m); 2,21 (1H, m); 2,01 (1H, t, J=5,3); 1,89 (1H, m); 1,82-1,65 (2H, m); 1,49 (1H, m); 1,38 (3H, s); 1,27 (3H, s); 1,12 (1H, d, J=l,12); 0,87 (6H, d, J=6,6); 0,83 (3H, s).

Eksempel A.2

Alternativ syntese av 2-(2-metylpropyl)-(3aS,4S,6S,7aR)-heksahydro-3a,5,5-trimetyl-4,6-metano-l,3,2-benzodioksaborol

Trinn 1: 2-(l-metyletoksy)-(3aS,4S,6S,7aR)-heksahydro-3a,5,5-trimetyl-4,6-metano-1,3,2-benzodioksaborol

Til en løsning av (IS, 2S, 3R, 5S)-(+)-pinandiol (50,0 g, 0,293 mol) i vannfri tetrahydrofuran (350 ml) ble triisopropoksyboran sagte tilsatt med røring ved 0 °C under nitrogen. Etter 2 timer ble løsemidlet fjernet ved rotasjonsfordamping. Det oljeaktige residuet ble oppløst en gang til i heksan (150 ml) og løsningen ble filtrert for å fjerne en liten mengde hvitt faststoff. Filtratet ble konsentrert ved rotasjonsfordampning som ga produktet som en klar olje (62,6 g, 90 % utbytte).

^NMR (DMSO-d6): 4,31-4,20 (2H, m); 2,34-2,16 (2H, m); 1,96 (1H, t, J=5,5); 1,90-1,85 (1H, m); 1,74-1,67 (1H, m); 1,32 (3H, s); 1,31 (1H, d, J=7,6); 1,25 (3H, s); 1,14 (3H, d, J=6,l); 1,13 (3H, d, J=6,l); 0,81 (3H, s).

Trinn 2: 2-(2-metylpropyl)-(3aS,4S,6S,7aR)-heksahydro-3a,5,5-trimetyl-4,6-metano-1,3,2-benzodioksaborol

En 2 M løsning av isobutylmagnesiumbromid i dietyleter (131,5 ml, 0,263 mol) ble tilsatt dråpevis i løpet av 1 time til en løsning av 2-(l-metyletoksy)-(3aS,4S,6S,7aR)-heksahydro-3a,5,5-trimetyl-4,6-metano-l,3,2-benzodioksaborol oppnådd i trinn 1 (62,6 g, 0,263 mol) i vannfri tetrahydrofuran (330 ml) med røring ved -78 °C under nitrogen. Blandingen ble deretter varmet opp til romtemperatur og deretter overført i en blanding av 2 N svovelsyre (150 ml) og diisopropyleter (250 ml). Etter røring i 10 min ble en mettet løsning av NaCl tilsatt (100 ml) og sjiktene separert. Den organiske fasen ble vasket med saltvann (100 ml), tørket over natriumsulfat og konsentrert. Residuet ble renset ved kolonnekromatografi (silikagel) eluert med 5 % dietyleter i heksan. Produktet ble oppnådd som en klar olje (38,45 g, 62 % utbytte).

Eksempel B.l

Karbaminsyre-l,l-dimetyletylester,N-[(lS)-l-[[[(lR)-l-[(3aS,4S,6S,7aR)-heksa-hydro-3a,5,5-trimetyl-4,6-metano-l,3,2-benzodioksaborol-2-yl]-3-metylbutyl]-amino] karbonyl] -4- [ [imino(nitroamino)metyl] amino] butyl]

Fremgangsmåte A: HOAt/HATU

Til en løsning av BocNH(N02)ArgOH (15,7 g, 49,3 mmol) i vannfri DMF (100 ml), ble HATU (0-(7-azabenzotriazol-l-yl)-l,l,3,3-tetrametyluroniumheksafluorfosfat; 18,7 g, 49,3 mmol) ogHOAt (l-hydroksy-7-azabenzotriazol; 6,71 g, 49,3 mmol) tilsatt. Blandingen ble avkjølt til 0 °C og N-metylmorfolin ble tilsatt (13,6 ml, 0,123 mol). Etter 10 min ble (lR)-l-[(3aS,4S,6S,7aR)-heksahydro-3a,5,5-trimetyl-4,6-metanol,3,2-benzodioksaborol-2-yl]-3-metylbutylaminhydrokloridsalt fra eksempel A.l (12,4 g, 41,1 mmol) tilsatt. Kjølebadet ble fjernet og blandingen ble rørt ved romtemperatur i 4,5 timer. Blandingen ble fortynnet med etylacetat (800 ml), vasket med en 2 % løsning av sitronsyre (2 x 150 ml), 2 % løsning av NaHC03(2 x 150 ml) og 2 % løsning av NaCl (2 x 150 ml). Vannfasene ble ytterligere ekstrahert med etylacetat (150 ml). De kombinerte, organiske fasene ble tørket over natriumsulfat og konsentrert. Det resulterende oljeaktige residuet ble oppløst en gang til i etylacetat (500 ml) og løsningen ble vasket med kaldt vann (200 ml). Vannfasene ble ytterligere ekstrahert med etylacetat (500 ml). De kombinerte, organiske fasene ble tørket over natriumsulfat og konsentrert. Residuet ble løst i dietyleter (100 ml) og løsningen ble sakte tilsatt til heksan (600 ml) under røring. Det hvite faststoffet ble samlet opp ved filtrering (43,4 g) og renset ved kolonnekromatografi eluert først med 50:50 heksan:etylacetatblanding og deretter med etylacetat. Fraksjonene som inneholder produktet, ble konsentrert, residuet løst i dietyleter (100 ml) og det resulterende løsningen ble sakte tilsatt til heksan (600 ml) under røring. Det hvite faststoffet ble samlet opp ved filtrering (15,2 g, 66 % utbytte).

Fremgangsmåte B: IBCF

Til en suspensjon av BocNH(N02)ArgOH (5,82 g, 18,2 mmol) i vannfri diklormetan (100 ml) ble N-metylmorfolin (2,0 ml, 18,2 mmol) tilsatt. Blandingen ble avkjølt til - 15 °C og deretter ble isobutylklorformat tilsatt (2,37 ml, 18,2 mmol). Blandingen ble rørt ved -15 °C i 10 min og deretter ble (lR)-l-[(3aS,4S,6S,7aR)-heksahydro-3a,5,5-trimetyl-4,6-metano-l,3,2-benzodioksaborol-2-yl]-3-metylbutylamin-hydrokloridsaltet oppnådd som i eksempel A.l tilsatt (5,0 g, 16,6 mmol), umiddelbart fulgt av ytterligere N-metylmorfolin (2,0 ml, 18,2 mmol). Reaksjonsblandingen ble rørt i 1,5 timer ved -15 °C og deretter varmet opp til romtemperatur og fordelt mellom etylacetat (150 ml), vann (150 ml) og 0,1 N saltsyre (10 ml). Den organiske fasen ble vasket med en mettet løsning av NaHC03, tørket over vannfri natrium sulfat og konsentrert. Det oljeaktige residuet (9,25 g) ble renset ved krystallisering fra etylacetat som ga tre avlinger av tilfredsstillende rent produkt (5,03 g, 54 % utbytte).

^NMR (DMSO-d6): 8,80 (1H, br); 8,50 (1H, br), 7,87 (2H, br); D7,01 (1H, d, J=7,9), 4,07 (1H, dd, J=7,9); 4,0 (1H, m); 3,12 (2H, m); 2,55 (1H, m); 2,2 (1H, m); 2,01 (1H, m); 1,83 (1H, t, J=5,l); 1,78 (1H, m); 1,74-1,44 (7H, m); 1,38 (9H, s); 1,33 (1H, d, J=10,3); 1,24 (5H, s); 1,22 (3H, s); 0,84 (6H, d, J=6,6); 0,81 (3H, s).

Eksempel B.2

Karbaminsyre-l,l-dimetyletylester,N-[(lS,2R)-l-[[[(lR)-l-[(3aS,4S,6S,7aR)-heksahydro-3a,5,5-trimetyl-4,6-metano-l,3,2-benzodioksaborol-2-yl]-3-metyl-butyl]amino]karbonyl]-2-hydroksypropyl]

Boc-L-treonin (870 mg, 3,97 mmol, 1,2 ekv.) ble løst i DMF tørr (30 ml) ved romtemperatur. Til denne løsningen ble TB TU (N,N,N',N'-tetrametyl-0-(benzotriazol-l-yl)uronium-tetrafluorborat; 1 270 mg, 3,97 mmol, 1,2 ekv.) tilsatt og blandingen ble avkjølt til 0-5 °C. Deretter ble NMM (0,9 ml, 8,27 mmol, 2,5 ekv.) og (1R)-1-[(3aS,4S,6S,7aR)-heksahydro-3a,5,5-trimetyl-4,6-metano-l,3,2-benzodioksaborol-2-yl]-3-metylbutylamin-hydrokloridsalt fra eksempel A.l (1 000 mg, 3,3 mmol, 1 ekv.) tilsatt. Blandingen ble rørt ved romtemperatur i 16 timer og deretter ekstrahert med etylacetat (100 ml) og vasket med følgende løsninger: sitronsyre 2 % (50 ml), natriumbikarbonat 2 % (50 ml), NaCl 2 % (50 ml). Den organiske løsningen ble tørket over natriumsulfat vannfri, filtrert og fordampet under redusert trykk som ga 1290 mg av et glassaktig faststoff. Utbytte 84,3 %.

Smp. 25-30 °C.

^NMR (DMSO-d6): 8,88 (1H, br); 6,49 (1H, d, J=8,4 Hz); 4,88 (1H, d, J=5,8); 4,05 (1H, dd); 3,93 (1H, m); (1H, m); 2,51 (1H, m); 2,19 (1H, m); 2,01 (1H, m); 1,83 (1H, t, J=5,9), 1,78 (1H, m); 1,68 (1H, m); 1,62 (1H, m); 1,39 (9H, s); 1,34 (1H, d, J=10,0); 1,24 (3H, s); 1,22 (3H, s); 1,06 (3H, d, J=6,4); 0,85 (6H, d, J=6,4); 0,80 (3H, s).

Eksempel B.3

Ytterligere intermediatforbindelser

Med utgangspunkt i passende intermediat og ved å følge én av fremgangsmåtene beskrevet i eksempel B.l og B.2, ble intermediåtene rapportert nedenfor, fremstilt.

(2S)-2-[(l,l-dimetyletoksykarbonyl)amino]-5-ureidopentanamid, N-[(1R)-1-[(3aS,4S,6S,7aR)-heksahydro-3a,5,5-trimetyl-4,6-metano-l,3,2-benzodioksaborol-2-yl]-3-metylbutyl]

^NMR (DMSO-de): 8,85 (1H, br); 7,01 (1H, d, J=8,0 Hz);D □ 5,9 (1H, t, J=5,7); 5,36 (2H, br); 4,03 (2H, m); 2,93 (2H, m); 2,19 (1H, m); 2,0 (1H, m); 1,83 (1H, t, J=5,3); 1,78 (1H, m); 1,68 (1H, m); 1,62 (1H, m); 1,52 (2H, m); 1,38 (9H, s); 1,33 (1H, d, J=9,9); 1,24 (3H, s); 1,22 (2H, s); 0,86 (3H, d, J=6,6); 0,84 (3H, d, J=6,6); 0,80 (3H, s). (2S)-3-(aminokar bonyl)-2- [(1,1 -dimetyletoksykarbonyl)amino] propanamid, N-[(lR)-l-[(3aS,4S,6S,7aR)-heksahydro-3a,5,5-trimetyl-4,6-metano-l,3,2-benzo-dioksaborol-2-yl] -3-metylbutyl] ^NMR (DMSO-d6): 8,74 (1H, br); 7,28 (1H, br);D □ 6,95 (2H, m); 4,36 (1H, m); 4,07 (1H, m); 2,55 (1H, m); 2,38 (2H, m); 2,2 (1H, m); 2,02 (2H, m); 1,84 (1H, t, J=5,5); (1H, m); 1,79 (1H, m); 1,68 (1H, m); 1,63 (1H, m); 1,38 (9H, s); 1,33 (1H, d, J=10); 1,24 (3H, s); 1,22 (2H, s); 0,85 (3H, d, J=6,4); 0,83 (3H, d, J=6,4); 0,81 (3H, s). Karbaminsyrebenzylester,N-[(lS,2R)-l-[[[(lR)-l-[(3aS,4S,6S,7aR)-heksahydro-3a,5,5-trimetyl-4,6-metano-l,3,2-benzodioksaborol-2-yl]-3-metylbutyl]amino]-karbonyl]-2-hydroksypropyl]

Smp. 57-60 °C.

^NMR (DMSO-d6): 8,66 (1H, s); 7,40-7,29 (5H, m); 7,09 (1H, d, J=8,75); 5,06 (2H, s); 4,90 (1H, J=5,68); 4,11-3,99 (2H, m); 3,91-3,77 (1H, m); 2,58-2,53 (1H, m); 2,26-2,14 (1H, m); 2,07-1,97 (1H, s); 1,84 (1H, t, J=5,52); 1,81-1,75 (1H, m); 1,73-1,58 (2H, m); 1,33 (2H, d, J=10,l); 1,27-1,20 (7H, m); 1,06 (3H, t, J=6,27); 0,91-0,79 (9H, m).

Eksempel B.4

(2S)-2-[(l,l-dimetyletoksykarbonyl)amino]-3-[(4-metylbenzoyl)amino]propanamid,N-[(lR)-l-[(3aS,4S,6S,7aR)-heksahydro-3a,5,5-trimetyl-4,6-metano-l,3,2-benzodioksaborol-2-yl]-3-metylbutyl]

(2 S)-2- [(1,1 -dimetyletoksykarbonyl)amino] -3 - [(4-metylbenzoyl)amino] -propi onsyre, (650 mg, 2 mmol, 1,2 ekv.) fra eksempel G.6, ble løst i DMF tørr (15 ml), under nitrogen og TBTU (640 mg, 2 mmol, 1.2 ekv.) ble tilsatt ved romtemperatur. Blandingen ble avkjølt ved 0-5 °C på isbad og NMM (0,55 ml, 5 mmol, 2,5 ekv.) og (1R)-1-[(3aS,4S,6S,7aR)-heksahydro-3a,5,5-trimetyl-4,6-metano-l,3,2-benzodioksaborol-2-yl]-3-metylbutylamin-hydrokloridsalt, (500 mg, 1,65 mmol, 1 ekv.) fra eksempel A.l, ble tilsatt. Blandingen ble rørt over natten, helt over i vann (200 ml) og ekstrahert med etylacetat (100 ml). Det organiske sjiktet ble vasket med følgende løsninger: sitronsyre 2 % (20 ml), natriumbikarbonat 2 % (20 ml), NaCl 2 % (20 ml). Den organiske løsningen ble tørket over natriumsulfat vannfri, filtrert og fordampet som ga 740 mg av et glassaktig faststoff (kvantitativt utbytte). ^NMR (DMSO-d6) 8,76 (1H, br); 8,28 (1H, t, J=5,31 Hz);D D7,71 (2H, d, 1=1, 9) ; 7,26 (2H, d, J=7,9); 6,97 (1H, d, J=8,0); 4,27 (1H, m); 4,07 (1H, dd, J=8,2, 1,5); 3,48 (2H, m), 2,58 (1H, m); 2,35 (3H, s); 2,19 (1H, m); 2,02 (1H, m); 1,83 (1H, t, J=4,9); 1,78 (1H, m); 1,62 (2H, m); 1,35 (12H, m); 1,24 (3H, s); 1,23 (3H, s); 0,82 (3H, d); 0,80 (3H, d); 0,78 (3H, s). Eksempel B.5 2-S-[(l,l-dimetyletoksykarbonyl)amino]-3-(heksanoylamino)-propionamid, N-[(lS)-l-[[(lR)-l-[(3aS,4S,6S,7aR)-heksahydro-3a,5,5-trimetyl-4,6-metano-l,3,2-benzodioksaborol-2-yl]-3-metylbutyl]amino]karbonyl]

2-S-[(l,l-dimetyletoksykarbonyl)amino]-3-(heksanoylamino)propionsyre (300 mg,

1 mmol, 1,2 ekv.) fra eksempel G.7 ble løst i DMF tørr (25 ml), under nitrogen, og TBTU (318 mg, 1 mmol, 1,2 ekv.) ble tilsatt ved romtemperatur. Blandingen ble avkjølt til 0-5 °C på isbad og NMM (0,27 ml, 2,47 mmol, 2,47 ekv.) og (1R)-1-[(3aS,4S,6S,7aR)-heksahydro-3a,5,5-trimetyl-4,6-metano-l,3,2-benzodioksaborol-2-yl]-3-metylbutylamin-hydrokloridsalt, (250 mg, 0,82 mmol, 1 ekv.) fra eksempel A.l, ble tilsatt. Blandingen ble rørt i 3 timer, helt over i vann (150 ml) og ekstrahert med etylacetat (100 ml). Det organiske sjiktet ble vasket med følgende løsninger: sitronsyre 2 % (50 ml), natriumbikarbonat 2 % (50 ml), NaCl 2 % (50 ml). Den organiske løsningen ble tørket over natriumsulfat vannfri, filtrert og fordampet som ga 450 mg av et glassaktig faststoff. Kvantitativt utbytte.

Analysedata:

*H NMR (DMSO-de).

8H: 8,71 (1H, br d, J=2,6 Hz); 7,73 (1H, brt, J=5,9 Hz); 6,81 (1H, d, J= 8,2); 4,10 (2H, m); 3,24 (2H, m); 2,56 (1H, m); 2,19 (1H, m); 2,03 (3H, m); 1,83 (1H, t, J=5,5); 1,78 (1H, m); 1,64 (2H, m); 1,47 (2H, m); 1,36 (9H, s); 1,4-1,15 (9H, m); 1,24 (3H, s); 1,21 (3H); 0,83 (9H, m); 0,79 (3H, s).

Eksempel B.6

2-S-[(l,l-dimetyletoksykarbonyl)amino]-3-(4-fluorsulfonylamino)propionamid, N-[(lS)-l-[[(lR)-l-[(3aS,4S,6S,7aR)-heksahydro-3a,5,5-trimetyl-4,6-metano-l,3,2-benzodioksaborol-2-yl]-3-metylbutyl]amino]karbonyl]

2-S-[(l,l-dimetyletoksykarbonyl)amino]-3-(4-fluorsulfonylamino)propionsyre, (1,39 g, 3,83 mmol, 1,2 ekv.) fra eksempel G.8, ble løst i DMF tørr (20 ml), under nitrogen, og TBTU (1,23 g, 3,83 mmol, 1,2 ekv.) ble tilsatt ved romtemperatur. Blandingen ble avkjølt til 0-5 °C på isbad og NMM (1 ml, 9,57 mmol, 3 ekv.) og (1R)-1-[(3aS,4S,6S,7aR)-heksahydro-3a,5,5-trimetyl-4,6-metano-l,3,2-benzodioksaborol-2-yl]-3-metylbutylamin-hydrokloridsalt, (0,96 g, 3,19 mmol, 1 ekv.) fra eksempel A.l, ble tilsatt. Blandingen ble rørt i 2 timer, helt over i vann (200 ml) og ekstrahert med etylacetat (100 ml). Det organiske sjiktet ble vasket med følgende løsninger: sitronsyre 2 %

(50 ml), natriumbikarbonat 2 % (50 ml), NaCl 2 % (50 ml). Den organiske løsningen ble tørket over natriumsulfat vannfri, filtrert og fordampet med dietyleter som ga 1,5 g av et hvitt faststoff. Utbytte77 %.

Analysedata:

*H NMR (DMSO-de).

8H: 8,54 (1H, d, J=2,9 Hz); 7,91 (2H, m); 7,75 (1H, t, J=5,9); 7,50 (2H, t, J=8,8); 6,83 (1H, d, J=8,4); 4,19 (1H, br d, J=8,2); 4,14 (1H, m); 3,01 (2H, m); 2,69 (1H, m); 2,25 (1H, m); 2,09 (1H, m); 1,90 (1H, t, J=5,7); 1,85 (1H, m); 1,8-1,6 (2H, m); 1,5-1,2 (5H, m); 1,43 (9H, s); 1,29 (6H, s); 0,89 (6H, d, J=6,4); 0,86 (3H, s).

Eksempel B.7

2-S-[(l,l-dimetyletoksykarbonyl)amino]-3-(3,4-dimetoksyfenylacetamido)propion-amid,N-[(lS)-l-[[(lR)-l-[(3aS,4S,6S,7aR)-heksahydro-3a,5,5-trimetyl-4,6-metanol,3,2-benzodioksaborol-2-yl]-3-metylbutyl]amino]karbonyl]

2-S-[(l,l-dimetyletoksykarbonyl)amino]-3-(3,4-dimetoksyfenylacetamido)-propionsyre, (0,73 g, 1,90 mmol, 1,2 ekv.) fra eksempel G.9, ble løst i DMF tørr (20 ml), under nitrogen, og TBTU (0,61 g, 1,90 mmol, 1,2 ekv.) ble tilsatt ved romtemperatur. Blandingen ble avkjølt til 0-5 °C med isbad og NMM (0,52 ml, 4,7 mmol, 2,5 ekv.) og (1R)-l-[(3aS,4S,6S,7aR)-heksahydro-3a,5,5-trimetyl-4,6-metano-l,3,2-benzodioksaborol-2-yl]-3-metylbutylamin-hydrokloridsalt (0,47 g, 1,6 mmol, 1 ekv.) fra eksempel A.l, ble tilsatt. Blandingen ble rørt i 2 timer, helt over i vann (200 ml) og ekstrahert med etylacetat (100 ml). Det organiske sjiktet ble vasket med følgende løsninger: sitronsyre 2 %

(50 ml), natriumbikarbonat 2 % (50 ml), NaCl 2 % (50 ml). Den organiske løsningen ble tørket over natriumsulfat vannfri, filtrert og fordampet med dietyleter som ga 0,95 g av urent produkt som ble renset med silikagelkromatografi (eluent etylacetat) som ga 0,3 g av et hvitt skum. Utbytte 30 %.

Analysedata: TLC silikagel (eluent etylacetat 100 %, R.f. = 0,50)

*H NMR (DMSO-de).

8H: 8,69 (1H, d, J=2,6 Hz); 7,90 (1H, t, J=5,7); 6,85 (2H, m); 6,74 (1H, dd, J=l,5, 8,1); 6,85 (3H, m); 4,12 (2H, m); 3,73 (3H, s); 3,72 (3H, s); 3,34 (2H, s); 3,31 (2H, m); 2,58 (1H, m); 2,20 (1H, m); 2,03 (1H, m); 1,85 (1H, t, J=5,3); 1,79 (1H, m); 1,66 (2H, m); 1,38 (9H, s); 1,40-1,15 ( 3H, m); 1,25 (3H, s); 1,23 (3H, s); 0,83 (6H, d, J=6,6); 0,81 (3H, s).

Eksempel B.8

2-S-[(l,l-dimetyletoksykarbonyl)amino]-3-(3-fenylureido)propionamid, N-[(1S)-1-[[(lR)-l-[(3aS,4S,6S,7aR)-heksahydro-3a,5,5-trimetyl-4,6-metano-l,3,2-benzo-dioksaborol-2-yl] -3-metylbutyl] amino] karbonyl]

2-S-[(l,l-dimetyletoksykarbonyl)amino]-3-(3-fenylureido)propionsyre (0,41 g,

1,26 mmol, 1,2 ekv.) fra eksempel G.IO, ble løst i DMF tørr (20 ml), under nitrogen, og TBTU (0,40 g, 1,26 mmol, 1,2 ekv.) ble tilsatt ved romtemperatur. Blandingen ble avkjølt til 0-5 °C med isbad og NMM (0,346 ml, 3,15 mmol, 2,5 ekv.) og (1R)-1-[(3aS,4S,6S,7aR)-heksahydro-3a,5,5-trimetyl-4,6-metano-l,3,2-benzodioksaborol-2-yl]-3-metylbutylamin-hydrokloridsalt (0,31 g, 1 mmol, 1 ekv.) fra eksempel A.l, ble tilsatt. Blandingen ble rørt i 2 timer, helt over i vann (200 ml) og ekstrahert med etylacetat (100 ml). Det organiske sjiktet ble vasket med følgende løsninger: sitronsyre 2 %

(50 ml), natriumbikarbonat 2 % (50 ml), NaCl 2 % (50 ml). Den organiske løsningen ble tørket over natriumsulfat vannfri, filtrert og fordampet med dietyleter (50 ml) som ga 0,58 g av et hvitt faststoff. Utbytte 96,6 %.

Analysedata: TLC silikagel (eluent etylacetat 100 %, R.f. = 0,47), smp. 128-130 °C.

*H NMR (DMSO-de).

8H: 8,79 (1H, d, J=2,7 Hz); 8,69 (1H, s); 7,38 (2H, d, J= 7,9); 7,22 (2H, t, J= 8,1); 7,00 (1H, d, J= 8,1); 6,90 (1H, t, J=7,3); 6,16 (1H, t, J=5,7); 4,12 (2H, m); 3,45 (1H, m); 3,17 (1H, m); 2,60 (1H, m); 2,21 (1H, m); 2,04 (1H, m); 1,85 (1H, t, J=5,3); 1,79 (1H, m); 1,66 (2H, m); 1,38 (9H, s); 1,40-1,15 (3H, m); 1,26 (3H, s); 1,23 (3H, s); 0,84 (6H, d, J=6,6); 0,81 (3H, s).

Eksempel B.9

Syntese av ytterligere forbindelser

Ved å følge fremgangsmåtene fra eksempler B.4-B.8 kan følgende forbindelser fremstilles ved reaksjon med (lR)-l-[(3aS,4S,6S,7aR)-heksahydro-3a,5,5-trimetyl-4,6-metano-l,3,2-benzodioksaborol-2-yl]-3-metylbutylamin-hydrokloridsalt fra eksempel A.l og intermediåtene i eksempel G.ll, G.12 og G.13.

Eksempel B.IO Karbaminsyre-l,l-dimetyletylester,N-[(lS,2R)-l-[[[(lR)-l-[(3aS,4S,6S,7aR)-heksahydro-3a,5,5-trimetyl-4,6-metano-l,3,2-benzodioksaborol-2-yl]-l-metyl-

Denne forbindelsen ble fremstilt ved å følge fremgangsmåten i eksempel B.l, fremgangsmåte B med utgangspunkt i (lR)-l-[(3aS,4S,6S,7aR)-heksahydro-3a,5,5-trimetyl-4,6-metano-l,3,2-benzodioksaborol-2-yl]-3-metylbutylamin-h<y>drokloridsalt fra eksempel A.l og kommersielt tilgjengelig N-(l,l-dimetyletoksykarbonyl)glysin.

^-NMR (DMSO-d6): 8,84 (1H, s); 7,08 (1H, t, J=5,93 Hz); 4,06 (1H, d, J=7,48 Hz); 3,67 (2H, t, J=5,32 Hz); 2,60-2,48 (1H, m); 2,24-2,16 (1H, m); 2,06-1,96 (1H, m); 1,84 (1H, t, J=5,50 Hz); 1,82-1,76 (1H, m); 1,74-1,58 (2H, m); 1,39 (10H, bs); 1,23 (9H, d, J=8,18 Hz); 0,87-0,83 (6H, m); 0,82 (3H, bs).

Eksempel Cl

(2S)-2-amino-5-[[imino(nitroamino)metyl]amino]pentanamid, N-[(1R)-1-[(3aS,4S,6S,7aR)-heksahydro-3a,5,5-trimetyl-4,6-metano-l,3,2-benzodioksaborol-2-yl]-3-metylbutyl]; hydrokloridsalt

Fremgangsmåte A

En 4 N løsning av hydrogenklorid i dioksan (15 ml) ble tilsatt til en løsning av karbaminsyre-l,l-dimetyletylester,N-[(lS)-l-[[[(lR)-l-[(3aS,4S,6S,7aR)-heksahydro-3a,5,5-trimetyl-4,6-metano-l,3,2-benzodioksaborol-2-yl]-3-metylbutyl]amino]-karbonyl]-4-[[imino(nitroamino)metyl]amino]butyl] fra eksempel B.l, (4,04 g,

7,06 mmol) i en blanding av dioksan (40 ml) og dietyleter (7 ml), med kjøling til 0 °C. Reaksjonsblandingen ble varmet opp til romtemperatur og rørt i ytterligere 4 timer. Løsemidlet ble fjernet på rotasjonsfordamper, residuet behandlet med dietyleter (50 ml) og blandingen ble rørt ved romtemperatur i tre dager. Det resulterende faststoffet ble samlet opp ved filtrering som ga 3,18 g av rent produkt (90 % utbytte).

Fremgangsmåte B

Karbaminsyre-l,l-dimetyletylester,N-[(lS)-l-[[[(lR)-l-[(3aS,4S,6S,7aR)-heksahydro-3a,5,5-trimetyl-4,6-metano-l,3,2-benzodioksaborol-2-yl]-3-metylbutyl]-amino]-karbonyl]-4-[[imino(nitroamino)-metyl]-amino]butyl] fra eksempel B.l (3 g, 5,3 mmol), ble løst i Et20 (40 ml) og en løsning av ca. 10 % HC1 i Et20 (20 ml) ble tilsatt dråpevis ved 0 °C under nitrogen. Reaksjonsblandingen ble varmet opp til romtemperatur og rørt i ytterligere 5 timer. Løsemidlet ble dekantert og residuet vasket to ganger med Et20 (20 ml) og tørket i vakuum som ga tittelforbindelsen som et hvitt pulver (2,43 g, utbytte 91 %).

^NMR (DMSO-d6): 8,56 (2H, br); 8,22 (3H, br); 7,97 (2H, br); 4,28 (1H, dd, J=8,6 Hz, 2,01); 3,77 (1H, m); 3,04 (1H, m); 2,28 (1H, m); 2,11 (2H, m), 1,92 (1H, t, J=5,5); 1,83 (1H, m); 1,79-1,59 (4H, m); 1,59-1,37 (3H, m); 1,31 (4H, s); 1,24 (3H, s); 1,19 (1H, d, J=10,4); 0,88 (3H, d, J=6,0); 0,86 (3H, d, J=6,0); 0,81 (3H, s).

Eksempel C.2

Borsyre, [(lR)-l-[[(2S)-2-amino-5-[[imino(nitroamino)metyl]amino]-l-oksopentyl]-amino]-3-metylbutyl], hydrokloridsalt

Karbaminsyre-l,l-dimetyletylester,N-[(lS)-l-[[^ 3a,5,5-tirmetyl-4,6-metano-l,3,2-benzodioksaborol-2-yl]-3-metylbutyl]amino]-karbonyl]-4-[[imino(nitroamino)metyl]amino]butyl] fra eksempel B.l (3,1 g,

5,48 mmol), ble forsiktig løst under nitrogen ved 0 °C i 20 ml HC1 37 %; og den resulterende blanding ble varmet opp til romtemperatur og rørt over natten. Reaksjonsblandingen ble vasket med Et20 til fullstendig fjerning av pinandiol; den vandige løsningen ble konsentrert til tørrhet og tørket i vakuum som ga 1,82 g (4,93 mmol, utbytte 90 %) av tittelforbindelsen som ble anvendt uten ytterligere rensing.

*H NMR (DMSO + D20 + TF A): 3,78 (m, 1H); 3,19 (m, 2H); 3,09 (m, 1H); 1,71 (m, 2H); 1,70-1,48 (m, 3H); 1,49-1,23 (m, 2H); 0,89 (d, J=5,8 Hz, 3H); 0,88 (d, J=5,8 Hz, 3H).

Eksempel C.3

Syntese av ytterligere intermediater

Med utgangspunkt i passende intermediat og ved å følge en av fremgangsmåtene beskrevet i eksempel Cl, ble intermediatene rapportert nedenfor fremstilt: (2S,3R)-2-amino-3-hydroksybutanamid,N-[(lR)-l-[(3aS,4S,6S,7aR)-heksahydro-3a,5,5-trimetyl-4,6-metano-l,3,2-benzodioksaborol-2-yl]-3-metylbutyl], hydrokloridsalt ^NMR (DMSO-d6) 8H: 8,62 (1H, d, J=5,0 Hz); 8,17 (3H, d, J=3,5); 4,28 (1H, dd, J=8,8, 1,8); 3,78 (1H, m); 3,52 (1H, m); 3,00 (1H, m); 2,28 (1H, m); 2,10 (1H, m); 1,92 (1H, t, J=5,7); 1,84 (1H, m); 1,75-1,62 (2H, m); 1,43 (1H, m); 1,31 (3H, s); 1,25 (3H, s); 1,22 (1H, d, J=10,6); 1,14 (3H, d, J=6,2); 0,88 (3H, d, J=6,4); 0,86 (3H, d, J=6,4); 0,81 (3H, s). (2S)-2-amino-5-ureidopentanamid,N-[(lR)-l-[(3aS,4S,6S,7aR)-heksahydro-3a,5,5-trimetyl-4,6-metano-l,3,2-benzodioksaborol-2-yl]-3-metylbutyl]; hydrokloridsalt ^NMR (DMSO-d6) 8,51(1H, d, J=5,lHz); 8,17 (3H, br); 6,1 (1H, br); 4,27 (1H, dd, J=8,6 Hz, 1,8); 3,73 (1H, m); 2,99 (1H, m); 2,94 (2H, t); 2,27 (1H, m); 2,10 (1H, m), 1,92 (1H, t, J=5,5); 1,82 (1H, m); 1,75-1,15 (9H, m); 1,30 (3H, s); 1,23 (3H, m); 0,87 (3H, d, J=6,0); 0,85 (3H, d, J=6,0); 0,80 (3H, s). (2S)-2-amino-3-karbamoylpropanamid, N-[(lR)-l-[(3aS,4S,6S,7aR)-heksahydro-3a,5,5-trimetyl-4,6-metano-l,3,2-benzodioksaborol-2-yl]-3-metylbutyl]; hydrokloridsalt ^-NMR (DMSO-de): 8,46-8,41 (1H, m); 8,06 (3H, bs); 7,67 (1H, s); 7,26 (1H, s); 4,30-4,25 (1H, m); 4,08-4,02 (1H, m); 2,96 (1H, m); 2,60-2,52 (1H, m); 2,36-2,24 (1H, m); 2,20-2,10 (1H, m); 1,95 (1H, t, J=5,5); 1,88-1,83 (1H, m); 1,75-1,60 (2H, m); 1,46-1,36 (1H, m); 1,32 (3H, s); 1,30-1,18 (6H, m); 0,86 (6H, t, J=6,7); 0,82 (3H, s). 2-aminoacetamid,N-[(lS,2R)-l-[[[(lR)-l-[(3aS,4S,6S,7aR)-heksahydro-3a,5,5-trimetyl-4,6-metano-l,3,2-benzodioksaborol-2-yl]-l-metylbutyl]; hydrokloridsalt ^-NMR (DMSO-d6): 8,50 (1H, s); 8,20 (3H, bs); 4,29 (1H, d, J=7,70 Hz); 3,15 (2H, bs); 3,05 (1H, s); 2,36-2,24 (1H, m); 2,20-2,10 (1H, m); 1,95 (1H, t, J=5,38 Hz); 1,85 (1H, s); 1,75-1,60 (2H, m); 1,50-1,38 (1H, m); 1,35-1,30 (3H, m); 1,28-1,25 (4H, m); 1,24-1,17 (1H, m); 0,86 (6H, t, J=5,94 Hz); 0,84 (3H, s). Eksempel C.4 (2S)-2-amino-3-[(4-metylbenzoyl)amino]propanamid,N-[(lR)-l-[(3aS,4S,6S,7aR)-heksahydro-3a,5,5-trimetyl-4,6-metano-l,3,2-benzodioksaborol-2-yl]-3-metyl-butyl] -hydrokloridsalt (2S)-2-[(l,l-dimetyletoksykarbonyl)amino]-3-[(4-metylbenzoyl)-amino]-propanamid, N-[(lR)-l-[(3aS,4S,6S,7aR)-heksahydro-3a,5,5-tirmetyl-4,6-metano-l,3,2-benzo-dioksaborol-2-yl]-3-metylbutyl]-, eksempel B.4 (740 mg, 1,65 mmol, 1 ekv.), ble løst i 1,4-dioksan (20 ml). Til denne løsningen ble HC1 4 N i 1,4-dioksan (5 ml, 19,8 mmol, 12 ekv.) tilsatt og løsningen ble rørt over natten ved romtemperatur. Løsemidlet ble fjernet under redusert trykk som ga 800 mg av et glassaktig faststoff (kvantitativt utbytte). ^NMR (DMSO-d6) 8,63 (1H, d, J=5,5 Hz); 8,38 (1H, t, J=8,4 Hz); 8,34 (3H, br); 7,80 (2H, t, J=8,2); 7,28 (2H, d, J=8,2 Hz); 4,15 (1H, dd, J=8,8, 1,8); 4,02 (1H, br); 3,66 (1H, m); 3,55 (1H, m); 2,99 (1H, m); 2,35 (3H, s); 2,19 (1H, m); 2,06 (1H, m); 1,86 (1H, t, J=5,7); 1,80 (1H, m); 1,64 (2H, m); 1,41 (1H, m); 1,33-1,19 (2H, m); 1,27 (3H, s), 1,21 (3H, s); 1,16 (1H, d, J=10,6); 0,82 (3H, d); 0,80 (3H, d); 0,78 (3H, s). Eksempel C.5 2-S-amino-3-(heksanoylamino)-propionamid,N-[(lS)-l-[[(lR)-l-[(3aS,4S,6S,7aR)-heksahydro-3a,5,5-trimetyl-4,6-metano-l,3,2-benzodioksaborol-2-yl]-3-metyl-butyl] amino]karbonyl], hydrokloridsalt 2-S-[(l,l-dimetyletoksykarbonyl)amino]-3-(heksanoylamino)propionamid, N-[(1S)-1-[[(lR)-l-[(3aS,4S,6S,7aR)-heksahydro-3a,5,5-trimetyl-4,6-metano-l,3,2-benzodioksa-borol-2-yl]-3-metylbutyl]amino]karbonyl], fra eksempel B.5 (450 mg, 0,8 mmol, 1 ekv.), ble løst i 1,4-dioksan (15 ml). Til denne løsningen ble HC1 4 N i 1,4-dioksan (2,45 ml, 0,98 mmol, 12 ekv.) tilsatt og løsningen ble rørt over natten ved romtemperatur. Løsemidlet ble fjernet under redusert trykk som ga 400 mg av et glassaktig faststoff. Kvantitativt utbytte.

Analysedata: *H NMR (DMSO-d6).

8H: 8,54 (1H, d, J=5,3 Hz); 8,18 (3H, br); 7,74 (1H, t, J=5,7); 4,29 (1H, dd, J=l,8, 8,8); 3,83 (1H, m); 3,40 (2H, m); 3,00 (1H, m); 2,29 (1H, m); 2,11 (1H, m); 2,08 (2H, t,

J=7,5); 1,93 (1H, t, J=5,5); 1,84 (1H, m); 1,75-1,15 (11H, m); 1,32 (3H, s); 1,24 (3H, s); 0,86 (3H, d, J=6,6); 0,84 (3H, d, J=6,6); 0,81 (3H, s).

Eksempel C.6

2-S-amino-3-(4-fluorsulfonylamino)propionamid, N-[(1S)-1-[[(1R)-1-[(3aS,4S,6S,7aR)-heksahydro-3a,5,5-trimetyl-4,6-metano-l,3,2-benzodioksaborol-2-yl]-3-metylbutyl]amino]karbonyl], hydrokloridsalt

2-S-[(l,l-dimetyletoksykarbonyl)amino]-3-(4-fluorsulfonylamino)propionamid, N-[(lS)-l-[[(lR)-l-[(3aS,4S,6S,7aR)-heksahydro-3a,5,5-trimetyl-4,6-metano-l,3,2-benzodioksaborol-2-yl]-3-metylbutyl]amino]karbonyl], fra eksempel B.6 (0,7 g,

1,14 mmol, 1 ekv.), ble løst i 1,4-dioksan (20 ml). Til denne løsningen ble HC1 4 N i 1,4-dioksan (3,4 ml, 13,68 mmol, 12 ekv.) tilsatt og løsningen ble rørt over natten ved romtemperatur. Løsemidlet ble fjernet under redusert trykk som ga 440 mg av et hvitt faststoff. Utbytte 71 %.

Analysedata:

*H NMR (DMSO-de).

8H: 8,54 (1H, d, J=5,5 Hz); 8,26 (3H, br); 7,89 (3H, m); 7,48 (3H, t, J=8,8); 4,26 (1H, dd, J=l,3, 8,6); 3,84 (1H, m); 3,06 (2H, m); 2,97 (1H, m); 2,25 (1H, m); 2,03 (1H, m); 1,83 (2H, m); 1,64 (2H, m); 1,42 (1H, m); 1,35-1,15 (3H, m); 1,28 (3H, s); 1,22 (3H, s); 1,11 (1H, d, J=10,8); 0,85 (6H, m); 0,80 (3H, s).

Eksempel C.7

2-S-amino-3-(3,4-dimetoksyfenylacetamido)propionamid, N-[(1S)-1-[[(1R)-1-[(3aS,4S,6S,7aR)-heksahydro-3a,5,5-trimetyl-4,6-metano-l,3,2-benzodioksaborol-2-yl]-3-metylbutyl]amino]karbonyl], hydrokloridsalt

2-S-[(l,l-dimetyletoksykarbonyl)amino]-3-(3,4-dimetoksyfenylacetamido)-propion-amid,N-[(lS)-l-[[(lR)-l-[(3aS,4S,6SJaR)-heksahydro-3a,5,5-trimetyl-4,6-metanol,3,2-benzodioksaborol-2-yl]-3-metylbutyl]amino]karbonyl], fra eksempel B.7 (0,3 g, 0,47 mmol, 1 ekv.), ble løst i 1,4-dioksan (20 ml). Til denne løsningen ble HC1 4 N i 1,4-dioksan (1,43 ml, 5,71 mmol, 12 ekv.) tilsatt og løsningen ble rørt over natten ved romtemperatur. Løsemidlet ble fjernet under redusert trykk, dietyleter ble tilsatt og blandingen ble fordampet som ga 230 mg av et hvitt faststoff. Utbytte 85 %.

Analysedata:

*H NMR (DMSO-de).

8H: 8,57 (1H, br); 8,12 (3H, br); 7,91 (1H, t, J=5,7 Hz); 6,86 (2H, m); 6,76 (1H, dd, J=l,8, 8,2); 4,26 (1H, br d, J=7,3); 3,82 (1H, m); 3,72 (3H, s); 3,71 (3H, s); 3,36 (2H, s); 3,34 (2H, m); 2,99 (1H, m); 2,26 (1H, m); 2,10 (1H, m); 1,92 (1H, t, J=5,3); 1,83 (1H, m); 1,67 (2H, m); 1,45-1,15 ( 3H, m); 1,31 (3H, s); 1,23 (3H, s); 0,86 (3H, d, J=6,6); 0,84 (3H, d, J=6,6); 0,80 (3H, s).

Eksempel C.8

2-S-amino-3-(3-fenylureido)-propionamid,N-[(lS)-l-[[(lR)-l-[(3aS,4S,6S,7aR)-heksahydro-3a,5,5-trimetyl-4,6-metano-l,3,2-benzodioksaborol-2-yl]-3-metyl-butyl] amino]karbonyl], hydrokloridsalt

2-S-[(l,l-dimetyletoksykarbonyl)amino]-3-(3-fenylureido)propionamid, N-[(1S)-1-[[(lR)-l-[(3aS,4S,6S,7aR)-heksahydro-3a,5,5-trimetyl-4,6-metano-l,3,2-benzodioksa-borol-2-yl]-3-metylbutyl]amino]karbonyl], fra eksempel B.8 (0,58 g, 0,1 mmol, 1 ekv.), ble løst i 1,4-dioksan (25 ml). Til denne løsningen ble HC1 4 N i 1,4-dioksan (3 ml, 12,1 mmol, 12 ekv.) tilsatt og løsningen ble rørt over natten ved romtemperatur. Løse-midlet ble fjernet under redusert trykk, dietyleter ble tilsatt og blandingen ble fordampet som ga 0,52 g av ønsket produkt. Utbytte 100 %.

Analysedata:

*H NMR (DMSO-de).

8H: 8,82 (1H, s); 8,59 (1H, d, J=5,7 Hz); 8,18 (3H, br); 7,40 (2H, d, J= 7,9); 7,22 (2H, t, J= 8,1); 6,90 (1H, t, J=7,3); 6,31 (1H, t, J=5,7); 4,26 (1H, dd, J=l,5, 8,6); 3,89 (1H, m); 3,48 (1H, m); 3,36 (1H, m); 3,01 (1H, m); 2,24 (1H, m); 2,10 (1H, m); 1,92 (1H, t, J=5,3); 1,82 (1H, m); 1,67 (2H, m); 1,50-1,15 (3H, m); 1,31 (3H, s); 1,21 (3H, s); 0,85 (3H, d, J=6,6); 0,84 (3H, d, J=6,6); 0,79 (3H, s).

Eksempel C.9

Syntese av ytterligere forbindelser

Ved å følge fremgangsmåtene fra eksempler C.4-C.8, kan følgende forbindelser fremstilles med utgangspunkt i intermediatene i eksempel B.9.

Eksempel D.l Dekanamid,N-[(lS)-l-[[[(lR)-l-[(3aS,4S,6S,7aR)-heksahydro-3a,5,5-trimetyl-4,6-metano-1,3,2-benzodioksaborol-2-yl] -3-metylbutyl] amino] karbonyl] -4- [ [imino-(nitroamino)metyl] amino] butyl]

Til en løsning av dekansyre (0,84 g, 4,83 mmol) i vannfri DMF (30 ml) ble HATU (1,84 g, 4,83 mmol) og HOAt (0,66 g, 4,83 mmol) tilsatt. Etter røring ved romtemperatur i 15 min ble blandingen avkjølt til 0 °C og N-metylmorfolin (1,33 ml, 12,1 mmol) ble tilsatt. Etter ytterligere 20 min ble (2S)-2-amino-5-[[imino(nitroamino)metyl]-aminojpentanamid, N-[(lR)-l-[(3aS,4S,6S,7aR)-heksahydro-3a,5,5-trimetyl-4,6-metano-l,3,2-benzodioksaborol-2-yl]-3-metylbutyl]- hydrokloridsalt fra eksempel Cl (2,2 g, 4,03 mmol) tilsatt. Blandingen ble varmet opp til romtemperatur og rørt i 5 timer, deretter fortynnet med etylacetat (150 ml), vasket med en 2 % løsning av sitronsyre (2 x 100 ml), 2 % løsning av NaHC03(2 x 100 ml) og 2 % løsning av NaCl (2 x 100 ml). De organiske fasene ble tørket over natriumsulfat og konsentrert. Residuet ble renset ved kolonnekromatografi eluert med AcOEt/n-heksanblandinger fra 80/20 til 100/0. Det resulterende faststoffet ble triturert med dietyleter, samlet opp ved filtrering og tørket under vakuum som ga 1,8 g av produkt (72 % utbytte).

Smp. 89-94 °C

^NMR (DMSO-d6): 8,82 (1H, d, J=2,7 Hz); 8,53 (1H, br); 7,99 (1H, d, J=8,05); 7,88 (2H, br); 4,33 (1H, m); 4,08 (1H, dd, J=l,6, 8,6); 3,14 (2H, m); 2,56 (1H, m); 2,20 (1H, m); 2,11 (2H, m); 2,01 (1H, m); 1,84 (1H, t, J=5,7); 1,79 (1H, m); 1,74-1,58 (3H, m); 1,57-1,39 (5H, m); 1,32 (1H, d, J=9,9); 1,24 (19H, m); 0,85 (9H, m); 0,80 (3H, s).

Med utgangspunkt i (2S)-2-amino-5-[[imino(nitroamino)metyl]amino]-pentanamid, N-[(lR)-l-[(3aS,4S,6S,7aR)-heksahydro-3a,5,5-trimetyl-4,6-metano-l,3,2-benzodioksa-borol-2-yl]-3-metylbutyl]hydrokloridsaltet i eksempel Cl og passende karboksyl syrer ble ytterligere forbindelser fremstilt i det vesentlige i henhold til eksperimentfremgangsmåtene ovenfor rapportert i tabell D-l.

Det engelske ordet Chiral i etterfølgende tabeller har betydningen kiral.

Ved å følge den beskrevne fremgangsmåten for eksempel D. 1 ovenfor og ved anvendelse som utgangsmateriale (2S)-2-amino-5-[[imino(nitroamino)metyl]amino]pentan-amid, N-[(lR)-l-[(3aS,4S,6S,7aR)-heksahydro-3a,5,5-trimetyl-4,6-metano-l,3,2-benzo-dioksaborol-2-yl]-3-metylbutyl]-hydrokloridsaltet i eksempel Cl og passende karboksyl syrer, ble forbindelser rapportert i tabell D-l A, fremstilt.

Eksempel D.2 10-(l,3-diokso-l,3-dihydroisoindol-2-yl)-dekanamid,N-[(lS)-l-[[[(lR)-l-[(3aS,4S,6S,7aR)-heksahydro-3a,5,5-trimetyl-4,6-metano-l,3,2-benzodioksaborol-2-yl] -3-metylbutyl] amino] karbonyl] -4- [[imino(nitroamino)metyl] amino] butyl]

Til en løsning av 10-(l,3-diokso-l,3-dihydroisoindol-2-yl)-dekansyre (353 mg,

1,11 mmol) fremstilt i henhold til eksempel G.l, i vannfri diklormetan (10 ml), ble N-metylmorfolin tilsatt (122 ul, 1,11 mmol). Blandingen ble avkjølt til -15 °C og deretter ble isobutylklorformat (144 ul, 1,11 mmol) sakte tilsatt. Etter 15 min ble (2S)-2-amino-5-[[imino(nitroamino)metyl]amino]pentanamid, N-[(lR)-l-[(3aS,4S,6S,7aR)-heksa-hydro-3a,5,5-trimetyl-4,6-metano-l,3,2-benzodioksaborol-2-yl]-3-metylbutyl]-hydrokloridsalt fra eksempel Cl (508 mg, 1.01 mmol) og ytterligere N-metylmorfolin (122 ul, 1,11 mmol) tilsatt. Reaksjonsblandingen ble rørt ved -15 til 10 °C i 4 timer og deretter konsentrert til et lite volum og fordelt mellom etylacetat (20 ml) og vann (10 ml). Vannfasen ble ytterligere ekstrahert med etylacetat (10 ml). De kombinerte, organiske fasene ble tørket over natriumsulfat og konsentrert. Residuet ble tatt opp i

etylacetat (3 ml) og løsningen ble dråpevis tilsatt til heksan (120 ml) under røring ved romtemperatur. Faststoffet ble samlet opp ved dekantering og tørket under vakuum (730 mg, 94 %).

^NMR (DMSO-d6): 8,81 (1H, d, J=2,7 Hz); 8,52 (1H, br); 7,98 (1H, d, J=8,05); 7,88 (2H, br); 7,85 (4H, m); 4,34 (1H, m); 4,06 (1H, dd, J=7,l); 3,56 (2H, t, J=7,14); 3,14 (2H, m); 2,55 (1H, m); 2,19 (1H, m); 2,10 (2H, t, J=7,14); 2,0 (1H, m); 1,82 (1H, t, J=5,7); 1,78 (1H, m); 1,73-1,35 (10H, m); 1,31 (1H, d, J=9,9); 1,24 (19H, m); 0,84 (9H, m); 0,79 (3H, s).

Ytterligere forbindelser fremstilt i det vesentlige i henhold til den eksperimentelle fremgangsmåten ovenfor, er rapportert i tabell D-2. Ytterligere forbindelser fremstilt i henhold til den ovenfor rapporterte fremgangsmåten i eksempel D.2 er rapportert i tabell D-2A. Forbindelsen i eksempel D.2.6, ble fremstilt med utgangspunkt i 2-aminoacetamid, N-[(lS)-l-[[[(lR)-l-[(3aS,4S,6S,7aR)-heksa-hydro-3a,5,5-trimetyl-4,6-metano-l,3,2-benzodioksaborol-2-yl]-3-metylbutyl]-amino]-karbonyl]-4-[[imino(nitroamino)metyl]-amino]-butyl], hydrokloridsalt fra eksempel D.14. Forbindelsene i eksempel D.2.7 og D.2.8 ble fremstilt fra 2-aminoacetamid, N-[(lS,2R)-l-[[[(lR)-l-[(3aS,4S,6S,7aR)-heksahydro-3a,5,5-trimetyl-4,6-metano-l,3,2-benzodioksaborol-2-yl]-l-metylbutyl]; hydrokloridsalt i eksempel C.3. Forbindelsene i eksempel 2.9 og 2.10 ble fremstilt fra (2S)-2-amino-5-ureidopentanamid, N-[(1R)-1-[(3aS,4S,6S,7aR)-heksahydro-3a,5,5-trimetyl-4,6-metano-l,3,2-benzodioksaborol-2-yl]-3-metylbutyl]; hydrokloridsalt fra eksempel C.3.

Eksempel D.3

H-cyanoundekanamid,N-[(lS)-l-[[[(lR)-l-[(3aS,4S,6S,7aR)-heksahydro-3a,5,5-trimetyl-4,6-metano-l,3,2-benzodioksaborol-2-yl]-3-metylbutyl]amino]karbonyl]-4- [ [imino(nitroamino)metyl] amino] butyl]

PS-karbodiimid-(A^-syUoheksylkarbodiimid-N'-propyloksyrnetylpolystyren, 769 mg,

1 mmol, tilsetting 1,31 mmol/g) og HO At (l-hydroksy-7-azabenzotriazol, 115 mg, 0,85 mmol) ble tilsatt til en løsning av 11-cyanoundekansyre (115 mg, 0,54 mmol) i diklormetan (DCM) (9 ml). Etter røring i 10 min ble (2S)-2-amino-5-[[imino(nitro-amino)metyl]amino]pentanamid, N-[(lR)-l-[(3aS,4S,6S,7aR)-heksahydro-3a,5,5-trimetyl-4,6-metano-l,3,2-benzodioksaborol-2-yl]-3-metylbutyl], hydrokloridsalt i eksempel Cl (251 mg, 0,50 mmol) og DIPEA (0,128 ml, 0,75 mmol) tilsatt. Suspensjonen ble ristet over natten ved romtemperatur og deretter ble PS-karbodiimidet filtrert fra og vasket flere ganger med DCM (4x6 ml).

Den organiske fasen ble passert gjennom en VARIAN CHEM ELUT-beholder for væske-væske-ekstraksjon forhåndskondisjonert med mettet, vandig NaHC03og til slutt vasket med DCM (15 ml). Løsemidlet ble fordampet og den urene reaksjonsblandingen ble renset med normalfase ISOLUTE SPE-SI-kolonne (DCM 9, MeOH 1) som ga 200 mg av ønsket forbindelse (utbytte 61 %).

NMR (CDC13): 7,53 (s, br, 2H); 7,36 (d, br, J=4,7 Hz, 1H); 6,88 (d, J=8,2 Hz, 1H); 4,46 (m, 1H); 4,15 (dd, J=8,5, 1,9 Hz, 1H); 3,19 (m, 2H); 2,93 (m, 1H); 2,23 (t, J=7,2 Hz, 2H); 2,21 (m, 1H); 2,09 (t, J=7,5, 2H); 2,04 (m, 1H); 1,88 (t, J=5,4 Hz, 1H); 1,77 (m, 1H); 1,69 (m, 1H); 1,64-1,43 (m, 9H); 1,40-1,26 (m, 4H); 1,26 (s, 3H); 1,24-1,12 (m, 16H); 0,80 (d, J=6,6, 3H); 0,79 (d, J=6,6, 3H); 0,73 (s, 3H).

LC-MS 659,7, MH+. ESI POS; AQA; spray 4 kV/skimmer: 20V/probe 250 °C

Ytterligere forbindelser fremstilt i det vesentlige i henhold til eksperimentfremgangsmåtene ovenfor, er rapportert i tabell D-3.

Ytterligere forbindelser fremstilt i henhold til eksempel D.3 ovenfor, er rapportert i tabell D-3A.

Eksempel D.4 Naftalen-2-sulfonamid,N-[(lS)-l-[[[(lR)-l-[(3aS,4S,6S,7aR)-heksahydro-3a,5,5-trimetyl-4,6-metano-l,3,2-benzodioksaborol-2-yl]-3-metylbutyl]amino]karbonyl]-4- [ [imino(nitroamino)metyl] amino] butyl]

Til en løsning av (2S)-2-amino-5-[[imino(nitroamino)metyl]-amino]-pentanamid, N-[(lR)-l-[(3aS,4S,6S,7aR)-heksahydro-3a,5,5-trimetyl-4,6-metano-l,3,2-benzodioksa-borol-2-yl]-3-metylbutyl]-hydrokloridsalt fra eksempel Cl (70 mg, 0,14 mmol) i DCM (4 ml), bble TEA (0,04 ml, 0,31 mmol) og naftalen-2-sulfonylklorid (35,1 mg,

0,16 mmol) tilsatt ved romtemperatur. Etter røring over natten ble en andre porsjon TEA (0,04 mL, 0,31 mmol) og naftalen-2-sulfonylklorid (35,1 mg, 0,16 mmol) tilsatt og reaksjonsblandingen ble rørt en ytterligere natt. Reaksjonsblandingen ble deretter vasket med mettet, vandig K2CO3og den separerte, organiske fasen ble konsentrert til tørrhet. Det urene reaksjonsproduktet ble renset på SPE-SI-normalfasebeholder som ga tittelforbindelsen (64 mg, utbytte 70 %).

NMR (CDCI3): 8,42 (s, br, 1H); 7,96 (dd, J=7,5, 2,2 Hz, 1H); 7,95 (d, J=8,5 Hz, 1H); 7,89 (d, br, J=7,9 Hz, 1H); 7,81 (dd, J=8,8, 1,9 Hz, 1H); 7,68-7,57 (m, 2H); 7,23 (s br, 2H); 6,23 (s br, 1H); 6,03 (d, J=8,5 Hz, 1H); 4,19 (dd, J=9,l, 2,2 Hz, 1H); 3,92 (s, br, 1H); 3,31 (m, 2H); 2,97 (m, 1H); 2,26 (m, 1H); 2,12 (m, 1H); 1,93 (t, J=5,7 Hz, 1H); 1,90-1,68 (m, 6H); 1,30 (s, 3H); 1,28 (m, 1H); 1,25 (s, 3H); 1,06 (m, 4H); 0,79 (s, 3H); 0,58 (d, J=9,4 Hz, 3H); 0,56 (d, J=9,4 Hz, 3H).

LC-MS 657,3, MH+, ESI POS; AQA; spray 4 kV/skimmer: 20 V/probe 250 °C

Ytterligere forbindelser fremstilt i det vesentlige i henhold til eksperimentfremgangsmåtene ovenfor, er rapportert i tabell D-4.

Eksempel D.4.9

Naftalen-2-sulfonamid,N-[(lS,2R)-l-[[[(lR)-l-[(3aS,4S,6S,7aR)-heksahydro-3a,5,5-trimetyl-4,6-metano-l,3,2-benzodioksaborol-2-yl]-3-metylbutyl]amino]-karbonyl]-2-hydroksypropyl]

Naftalen-2-sulfonylklorid (144 mg, 0,637 mmol) ble tilsatt til en løsning av (2S)-amino-(3R)-hydroksysmørsyreamid,N-[(lS)-l-[[[(lR)-l-[(3aS,4S,6S,7aR)-heksahydro-3a,5,5-tirmetyl-4,6-metano-l,3,2-benzodioksaborol-2-yl]-3-metylbutyl]amino]-karbonyl]hydrokloridsalt i eksempel C.3 og NMM (0,175 ml, 1,59 mmol) i vannfri diklormetan under røring ved 0 °C under nitrogen. Etter 6 timer ble blandingen varmet opp til romtemperatur og rørt over natten. En 10 % løsning av NaHC03(10 ml) ble tilsatt og sjiktene ble separert. Vannfasen ble ytterligere ekstrahert med diklormetan (5 ml). De organiske fasene ble vasket med en 20 % løsning av NaH2P04, tørket over natriumsulfat og konsentrert. Residuet ble renset ved kolonnekromatografi (silikagel, 25 g) eluert med en 1:1 (v/v) blanding av heksan og etylacetat. Produktet ble oppnådd som et hvitt, glassaktig faststoff (219 mg, 74 % utbytte), som fremdeles inneholdt noe pinandiol. En prøve av det produktet (160 mg) ble triturert med en blanding av dietyleter (3 ml) og heksan (3 ml) som ga det rene produktet som et hvitt faststoff (80 mg,

27 % utbytte). Smp. 147-149 °C.

^NMR (DMSO-d6): 8,40 (1H, s); 8,28-8,22 (1H, m); 8,11 (1H, d, J=7,7); 8,05 (1H, d, J=8,7); 8,01 (1H, d, J=7,8); 7,81 (1H, dd, J=8,7, 1,7); 7,75 (1H, s br,); 7,72-7,61 (2H, m); 4,84 (1H, s br,); 4,03 (1H, dd, J=8,5, 1,7); 3,82-3,72 (2H, m); 2,41-2,33 (1H, m); 2,20-2,10 (1H, m); 2,02-1,93 (1H, m); 1,82-1,72 (2H, m); 1,58-1,50 (1H, m); 1,36-1,24 (1H, m); 1,20 (3H, s); 1,18 (3H, s); 0,99 (3H, d, J=6,l); 0,94-0,82 (2H, m); 0,77 (3H, s); 0,63 (3H, d, J=7,l); 0,61 (3H, d, J=7,l).

Eksempel D.5

(2S)-4-[[imino(nitroamino)metyl]amino]-2-[(2-naftylmetyl)-amino]-pentanamid, N-[(lR)-l-[(3aS,4S,6S,7aR)-heksahydro-3a,5,5-trimetyl-4,6-metano-l,3,2-benzo-dioksaborol-2-yl]-3-metylbutyl]

En løsning av (2S)-2-amino-5-[[imino(nitroamino)metyl]amino]pentanamid, N-[(1R)-1-[(3aS,4S,6S,7aR)-heksahydro-3a,5,5-trimetyl-4,6-metano-l,3,2-benzodioksaborol-2-yl]-3-metylbutyl], hydrokloridsalt i eksempel Cl (88 mg, 0,175 mmol) i MeOH (4 ml) ble passert gjennom en ISOLUTE PSA-beholder for å oppnå utgangsmaterialet som en fri base. Til en løsning av den frie basen i MeOH (4 ml) ble 2-naftaldehyd (45 mg, 0,28 mmol) og NaCNBH3(18 mg, 0,28 mmol) tilsatt ved romtemperatur og AcOH ble tilsatt til pH til løsningen var 4-5. Reaksjonsblandingen ble rørt over natten og deretter ble H20 (1 ml) tilsatt og den resulterende løsningen ble konsentrert; residuet løst i AcOEt og blandingen ble vasket med saltvann og den organiske fasen konsentrert til tørrhet. Rensing med silikagelflashkromatografi (pCMMeOH/NIJ^OH, 97,5/2,5/0,25) av det resulterende, urene produktet ga den ønskede forbindelsen (30 mg, utbytte 28 %).

NMR (CDC13+D20): 7,81 (m, 3H); 7,71 (s, br, 1H); 7,52-7,38 (m, 3H); 4,66 (s, br, 1H); 4,27 (dd, J=8,8, 1,9 Hz, 1H); 3,91 og 3,83 (ABq, 2H); 3,39-3,11 (m, 3H); 2,30 (m, 1H); 2,13 (m, 1H); 1,98-1,45 (m, 8H); 1,45 (m, 2H); 1,38 (s, 3H); 1,23 (s, 3H); 1,22 (m, 1H); 0,91 (d, J=6,3 Hz, 6H); 0,81 (s, 3H).

LC-MS 607,1, MH+. ESI POS; AQA ; spray 4 kV/skimmer: 20 V/probe 250 °C.

Ytterligere forbindelser fremstilt i det vesentlige i henhold til eksperimentfremgangsmåtene ovenfor, er rapportert i tabell D-5.

Eksempel D.6 N-[(lS)-l-[[[(lR)-l-[(3aS,4S,6S,7aR)-heksahydro-3a,5,5-trimetyl-4,6-metano-l,3,2-benzodioksaborol-2-yl]-3-metylbutyl]amino]karbonyl]-4-[[imino(nitroamino)-metyl] amino] butyl]-N'-(l-naftyl)urea

Til en løsning av (2S)-2-amino-5-[[imino(nitroamino)metyl]amino]-pentanamid, N-[(lR)-l-[(3aS,4S,6S,7aR)-heksahydro-3a,5,5-trimetyl-4,6-metano-l,3,2-benzodioksa-borol-2-yl]-3-metylbutyl]-hydrokloridsalt i eksempel Cl (50 mg, 0,10 mmol) i CH3CN (4 ml), ble det tilsatt TEA (0,014 ml, 0,10 mmol) og naftalen- 1-isocyanat (0,014 ml, 0,10 mmol) ved romtemperatur. Reaksjonsblandingen ble rørt i 4 timer og deretter konsentrert til tørrhet. Residuet, løst i DCM, ble vasket med H2O og det organiske sjiktet ble separert og løsemidlet fjernet under vakuum. Rensing med silikagelflashkromatografi (DCM 95, MeOH 5) ga tittelforbindelsen som et hvitt pulver (60 mg, utbytte 94 %).

NMR (CDCI3): 8,08 (s, br, 1H); 7,98 (m, 1H); 7,79 (m, 2H); 7,57 (d, J=8,2 Hz, 1H); 7,51-7,35 (m, 4H); 7,36 (d, J=7,5 Hz, 1H); 7,17 (s, br, 1H); 6,67 (d, br, J=6,6 Hz, 1H); 4,49 (m, 1H); 4,20 (dd, J=8,5, 1,9 Hz, 1H); 3,39 (m, 1H); 3,20 (m, 1H); 3,04 (m, 1H); 2,26 (m, 1H); 2,08 (m, 2H); 1,93 (t, J=5,6 Hz, 1H); 1,89-1,55 (m, 7H); 1,39 (m, 1H); 1,32 (s, 3H); 1,31 (m, 1H); 1,21 (s, 3H); 1,20 (m, 1H); 0,85 (d, J=6,0 Hz, 6H); 0,79 (s, 3H).

LC-MS 636,3, MH+. ESI POS; AQA; spray 4 kV/skimmer: 20 V/probe 250 °C

Ytterligere forbindelser fremstilt i det vesentlige i henhold til eksperimentfremgangsmåtene ovenfor, er rapportert i tabell D-6.

Eksempel D.7

Borsyre, [(lR)-l-[[(2S)-5-[[imino(nitroamino)metyl]amino]-2-[[(E)-3-(naftalen-2-yl)prop-2-enoyl]amino]-l-oksopentyl]amino]-3-metylbutyl]

Til en suspensjon av PS-HOBT (l-hydroksybenzotriazol-6-sulfonamidometylpoly-styren, 277 mg, 0,31 mmol, tilsetting 1,12 mmol/g) i DCM (6 ml) og DMF (0,6 ml), ble det tilsatt 3-naftalen-2-yl-akrylsyre (91,2 mg, 0,46 mmol), DIC (diisopropylkarbo-diimid, 0,22 ml, 1,40 mmol) og DIPEA (0,05 ml, 0,19 mmol). Suspensjonen ble ristet i 3 timer ved romtemperatur og deretter ble harpiksen filtrert under nitrogen og vasket flere ganger med DMF (3x5 ml), DCM (3x5 ml), DMF (3x5 ml) og THF (3x5 ml). Den godt tørkede harpiksen ble suspendert i DCM (6 ml) og DMF (0,6 ml) og [(1R)-1-[ [(2 S)-2-amino-5 - [ [imino(nitroamino)metyl] amino] -1 -oksopentyl] amino] -3 -metyl - butyl]-borsyrehydrokloridsalt fra eksempel C.2 (50 mg, 0,14 mmol) og DIPEA

(0,06 ml, 0,20 mmol) ble tilsatt. Reaksjonsblandingen ble ristet over natten ved romtemperatur. Harpiksen ble filtrert fra og vasket med DMF (10 ml) og DCM (2 ml) og løsemidlet ble konsentrert til tørrhet. Rensing av den urene forbindelsen med ISOLUTE SPE-SI-normalfasebeholder (DCM 1, MeOH 1) ga tittelforbindelsen (25 mg, utbytte 35 %).

NMR (DMSO+D20, 343 K): 8,06 (s, 1H); 7,95 (d, J=9,0 Hz, 1H); 7,94 (m, 2H); 7,72 (d, 1H); 7,61 (d, J=14,9 Hz, 1H); 7,55 (d, J=9,0 Hz, 1H); 7,55 (m, 2H); 6,89 (d, J=14,9 Hz, 1H); 4,40 (m, 1H); 3,30-3,10 (m, 3H); 1,82 (m, 1H); 1,73-1,53 (m, 4H); 1,50-1,32 (m, 2H); 0,87 (d, J=6,l Hz, 3H); 0,86 (d, J=6,l Hz, 3H).

LC-MS 495,0, [M-18]H+. ESI POS; AQA; spray 5 kV/skimmer: 15 V/probe 250 °C.

Ytterligere forbindelser fremstilt i det vesentlige i henhold til eksperimentfremgangsmåtene ovenfor, er rapportert i tabell D-7.

Ytterligere forbindelser fremstilt i henhold til fremgangsmåten for eksempel D.7, er rapportert i tabell D-7A.

Eksempel D.8 Dekanamid,N-[(lS,2R)-l-[[[(lR)-l-[(3aS,4S,6S,7aR)-heksahydro-3a,5,5-trimetyl-4,6-metano-1,3,2-benzodioksaborol-2-yl] -3-metylbutyl] amino] karbonyl] -2-hydroksypropyl]

Dekansyre (220 mg, 1,28 mmol, 1,2 ekv.) ble løst i DMF tørr (15 ml) ved romtemperatur, TBTU (410 mg, 1,28 mmol, 1,2 ekv.) ble tilsatt og den resulterende blandingen ble rørt i 10 min. Blandingen ble avkjølt til 0-5 °C, NMM (0,35 ml, 3,2 mmol, 3 ekv.) ble tilsatt og deretter ble (2S)-amino-(3R)-hydroksy-smørsyreamid, N-[(1S)-1-[[[(1R)-1-[(3aS,4S,6S,7aR)-heksahydro-3a,5,5-trimetyl-4,6-metano-l,3,2-benzodioksaborol-2-yl]-3-metylbutyl]amino]karbonyl]hydrokloridsalt, fra eksempel C.3 (430 mg, 1,067 mmol, 1 ekv.), tilsatt. Løsningen ble rørt i 2 timer og deretter helt over i vann (200 ml) og ekstrahert med etylacetat (100 ml). Det organiske sjiktet ble vasket med følgende løsninger: sitronsyre 2 % (20 ml), natriumbikarbonat 2 % (20 ml), NaCl 2 % (25 ml). Den organiske løsningen ble tørket over natriumsulfat vannfri, filtrert og fordampet under redusert trykk som ga 600 mg av en olje som ble renset med silikagelkromatografi (etylacetat/n-heksan 1/1) som ga 540 mg av et hvitt faststoff som ble suspendert over natten i dietyleter (5 ml) og n-heksan (20 ml). Suspensjonen ble filtrert som ga 110 mg av et hvitt faststoff. Utbytte 20 %.

Analysedata: smp. 108-110 °C, TLC silikagel (n-heksan/etylacetat 1/1 r.f 0,33).

^-NMR (DMSO-d6) 5H: 8,81 (1H, br); 7,68 (1H, d, J=8,80 Hz);D D4,93 (1H, d, J=5,2); 4,28 (1H, dd, J=8,8, 4,3); 4,05 (1H, dd, J=8,6, 1,8); 3,92 (1H, m); 2,52 (1H, m); 2,20 (1H, m), 2,17 (2H, t, J=7,l); 2,00 (1H, m); 1,83 (1H, t, J=5,8); 1,78 (1H, m); 1,64 (1H, m); 1,62 (1H, m); 1,49 (2H, m); 1,34 (1H, d, J=10,0); 1,31-1,17 (21H, m); 1,04 (3H, d, J=6,4); 0,91-0,83 (9H, m); 0,81 (3H, s).

Ytterligere forbindelser fremstilt i henhold til fremgangsmåten ovenfor inkluderer følgende: Eksempel D.8.1 (2S)-2-[(benzyloksykarbonyl)amino]-4-metylpentanamid,N-[(lS,2R)-l-[[[(lR)-l-[(3aS,4S,6S,7aR)-heksahydro-3a,5,5-trimetyl-4,6-metano-l,3,2-benzodioksaborol-2-yl] -3-metylbutyl] amino] karbonyl] -2-hy droksy propyl]

Analysedata: TLC (CHC139/MeOH 1, R.f. 0,63), smp. 38-40 °C.

^NMR (DMSO-d6) 5H: 8,78 (1H, br); 7,82 (1H, d, J=8,60 Hz);D 7,52 (1H, d, J=8,l); 7,40-7,27 (6H, m); 5,02 (2H, br s); 5,00 (1H, d, J=5,l); 4,28 (1H, dd, J=8,6, J=4,2); 4,12 (1H, q, J=7,8); 4,05 (1H, dd, J=8,6, J=l,8); 3,94 (1H, m); 2,52 (1H, m); 2,19 (1H, m); 2,01 (1H, m); 1,83 (1H, t, J=5,8); 1,78 (1H, m); 1,74-1,55 (5H, m); 1,46 (2H, m); 1,32 (1H, d, J=10,l); 1,24 (3H, s); 1,22 (3H, s); 1,04 (3H, d, J=6,2); 0,91-0,82 (12H, m); 0,80 (3H, s). Eksempel D.8.2 10-(l,3-diokso-l,3-dihydroisoindol-2-yl)-dekanoinsyreamid-N-[(lS),(2R)-2-hydroksy, l-[[(lR)-l-[(3aS,4S,6S,7aR)-heksahydro-3a,5,5-trimetyl-4,6-metanol,3,2-benzodioksaborol-2-yl]-3-metylbutyl]aminokarbonyl]propyl]

Analysedata: TLC (CHC139/MeOH 1 R.f. 0,83).

^NMR (DMSO-d6) 5H: 8,80 (1H, br); 7,85 (4H, m), 7,67 (1H, d, J=8,80 Hz);D 4,93 (1H, d, J=5,5), 4,28 (1H, dd, J=8,6, 4,0); 4,04 (1H, dd); 3,92 (1H, m); 3,56 (2H, t, J=8,l); 2,49 (1H, m); 2,23-2,12 (3H, m); 2,00 (1H, m); 1,82 (1H, t, J=6,6); 1,78 (1H, m); 1,73-1,53 (5H, m); 1,48 (2H, m); 1,33 (1H, d, J=10,l); 1,31-1,17 (20H, m); 1,03 (3H, d, J=6,2); 0,84 (6H, d, J=6,6); 0,80 (3H, s).

Ytterligere forbindelser fremstilt i henhold til fremgangsmåtene ovenfor for eksempel D.8, D.8.1 og D.8.2, er rapportert i tabell D-8.

Intermediatkarboksylsyrer for syntese av eksempel D.8.3, D.8.7, D.8.11, D.8.12 og D.8.13 ble fremstilt i henhold til litteraturfremgangsmåter. Forbindelse 2,2-dimetyl-dekansyre ble fremstilt som beskrevet av Roth et al. i J. Med. Chem. 1992, 35, 1609-1617. Forbindelsene 4-(3-pyridyl)benzosyre, 3-(3-pyridyl)benzosyre og 6-fenyl-2-pyridinkarboksylsyre ble fremstilt i henhold til fremgangsmåten beskrevet av Gong et al. i Synlett, 2000, (6), 829-831. Forbindelse 3-propoksybenzosyre ble fremstilt i henhold til fremgangsmåten beskrevet av Jones i J. Chem. Soc. 1943, 430-432.

Eksempel D.8.18

2-pyrazinkarboksamid,N-[(lS)-l-[[[(lR)-l-[(3aS,4S,6S,7aR)-heksahydro-3a,5,5-trimetyl-4,6-metano-l,3,2-benzodioksaborol-2-yl]-3-metylbutyl]amino]karbonyl]-

2-karbamoyletyl]

Denne forbindelsen ble fremstilt i det vesentlige i henhold til fremgangsmåtene ovenfor for eksemplene D.8, D.8.1 og D.8.2 med utgangspunkt i (2S)-2-amino-3-karbamoyl-propanamid, N-[(lR)-l-[(3aS,4S,6S,7aR)-heksahydro-3a,5,5-trimetyl-4,6-metano-l,3,2-benzodioksaborol-2-yl]-3-metylbutyl]; hydrokloridsalt fra eksempel C.3.

^-NMR (DMSO-d6): 9,20 (1H, d, J=l,29 Hz); 9,02 (1H, d, J=8,52 Hz); 8,91 (1H, d, J=2,45 Hz); 8,81-8,76 (2H, m); 7,42 (1H, s); 6,95 (1H, s); 5,00-4,80 (1H, m); 4,30-4,08 (1H, m); 2,85-2,72 (1H, m); 2,62-2,56 (2H, m); 2,25-2,15 (1H, m); 2,06-1,98 (1H, m); 1,84 (1H, t, J=5,54 Hz); 1,81-1,76 (1H, m); 1,72-1,58 (2H, m); 1,32-1,26 (1H, m); 1,23 (8H, d, J=5,36 Hz); 0,85-0,79 (9H, m).

Eksempel D.8.19

Dekanamid,N-[(lS)-l-[[[(lR)-l-[(3aS,4S,6S,7aR)-heksahydro-3a,5,5-trimetyl-4,6-metano-1,3,2-benzodioksaborol-2-yl] -3-metylbutyl] amino] karbonyl] -2-karbamoyl-

etyl]

Eksempel D.8.20

4-butylbenzamid,N-[(lS)-l-[[[(lR)-l-[(3aS,4S,6S,7aR)-heksahydro-3a,5,5-tri-metyl-4,6-metano-l,3,2-benzodioksaborol-2-yl]-3-metylbutyl]amino]karbonyl]-2-karbamoyletyl]

Eksempel D.9

Dekanamid,N-[(lS)-l-[[[(lR)-l-[(3aS,4S,6S,7aR)-heksahydro-3a,5,5-trimetyl-4,6-metano-1,3,2-benzodioksaborol-2-yl] -3-metylbutyl] amino] karbonyl] -2- [(4-metyl-benzoyl)amino] etyl]

Dekansyre (330 mg, 1,95 mmol, 1,2 ekv.) ble løst i tørr DMF (20 ml) og TB TU

(620 mg, 1,95 mmol, 1,2 ekv.) ble tilsatt ved romtemperatur under nitrogen. Løsningen ble rørt i 10 min, avkjølt til 0-5 °C og NMM (0,53 ml, 4,9 mmol, 3 ekv.) og (2S)-2-amino-3-[(4-metylbenzoyl)amino]propanamid, N-[(lR)-l-[(3aS,4S,6S,7aR)-heksa-hydro-3a,5,5-trimetyl-4,6-metano-l,3,2-benzodioksaborol-2-yl]-3-metylbutyl], hydrokloridsalt (800 mg, 1,58 mmol, 1 ekv.) fra eksempel C.4, ble tilsatt og den resulterende blandingen ble rørt ved romtemperatur i 3 timer. Løsningen ble helt over i vann (200 ml), ekstrahert med etylacetat (100 ml), vasket med løsninger av sitronsyre 2 %

(50 ml), natriumbikarbonat 2 % (50 ml) og NaCl 2 % (50 ml). Den organiske løsningen ble tørket over natriumsulfat vannfri, filtrert, fordampet og suspendert i dietyleter

(20 ml) i 30 min. Suspensjonen ble filtrert og tørket som ga 330 mg av et hvitt faststoff. Utbytte 33 %.

Smp.: 134 °C-136 °C, TLC, silikagel (eluent n-heksan/etylacetat, r.f. 0,5).

^NMR (DMSO-d6) 8,74 (1H, d, J=3,5 Hz); 8,25 (1H, t, J=5,6); 7,95 (1H, d, J=7,9); 7,71 (2H, d, J=8,l); 7,25 (2H, t, J=8,l); 4,59 (1H, m); 4,1 (1H, dd, J=l,8, 8,8); 3,49 (2H, m); 2,59 (1H, m); 2,35 (3H, s); 2,20 (1H, m); 2,09 (1H, t, J=7,3); 2,02 (1H, m); 1,83 (1H, t, J=5,5); 1,78 (1H, m); 1,62 (2H, m); 1,44 (2H, m); 1,36-1,21 (17H, m); 1,25 (3H, s), 1,22 (3H, s); 0,85 (3H, t, J=6,8); 0,80 (9H, m).

Eksempel D.10

2-S-dekanoylamino-3-(heksanoylamino)-propionamid, N-[(1S)-1-[[(1R)-1-[(3aS,4S,6S,7aR)-heksahydro-3a,5,5-trimetyl-4,6-metano-l,3,2-benzodioksaborol-2-yl] -3-metylbutyl] amino] karbonyl]

Dekansyre (170 mg, 0,98 mmol, 1.2 ekv.) ble løst i tørr DMF (15 ml) og TB TU

(310 mg, 0,98 mmol, 1,2 ekv.) ble tilsatt ved romtemperatur under nitrogen. Løsningen ble rørt i 20 min, avkjølt til 0-5 °C og NMM (0,271 ml, 2,46 mmol, 2,5 ekv.) og 2-S-amino-3-(heksanoylamino)-propionamid, N-[(lS)-l-[[(lR)-l-[(3aS,4S,6S,7aR)-heksa-hydro-3a,5,5-trimetyl-4,6-metano-l,3,2-benzodioksaborol-2-yl]-3-metylbutyl]amino]-karbonyl], hydrokloridsalt (400 mg, 0.82 mmol, 1 ekv.) fra eksempel C.5, ble tilsatt og den resulterende blandingen ble rørt ved romtemperatur i 3 timer. Løsningen ble helt over i vann (150 ml) og ekstrahert med etylacetat (100 ml), vasket med løsninger av sitronsyre 2 % (50 ml), natriumbikarbonat 2 % (50 ml), NaCl 2 % (50 ml). Den organiske løsningen ble tørket over natriumsulfat vannfri, filtrert, fordampet og suspendert i etylacetat (20 ml) i 30 min. Suspensjonen ble filtrert og tørket som ga 230 mg av et hvitt faststoff. Utbytte 47 %.

Analysedata: smp. 135-137 °C, TLC silikagel (eluent heksan/etylacetat 2/1, R.f. = 0,27).

<*>HNMR (DMSO-d6) 5H: 8,67 (1H, d, J=2,9 Hz); 7,83 (1H, d, J=8,2); 7,67 (1H, t, J=5,5); 4,41 (1H, m); 4,10 (1H, dd, J=l,5, 8,6); 3,25 (2H, m); 2,56 (1H, m); 2,20 (1H, m); 2,13-1,95 (5H, m); 1,84 (1H, t, J=5,5); 1,78 (1H, m); 1,64 (2H, m); 1,46 (4H, m); 1,35-1,15 (27H, m); 0,84 (9H, m); 0,79 (3H, s).

Eksempel D.ll

2-S-dekanoylamino-3-(4-fluorsulfonylamino)propionamid, N-[(1S)-1-[[(1R)-1-[(3aS,4S,6S,7aR)-heksahydro-3a,5,5-trimetyl-4,6-metano-l,3,2-benzodioksaborol-2-yl] -3-metylbutyl] amino] karbonyl]

Dekansyre (160 mg, 0,94 mmol, 1,2 ekv.) ble løst i tørr DMF (20 ml) og TB TU

(300 mg, 0,94 mmol, 1,2 ekv.) ble tilsatt ved romtemperatur under nitrogen. Løsningen ble rørt i 20 min, avkjølt til 0-5 °C og NMM (0,259 ml, 2,36 mmol, 2,5 ekv.) og 2-S-amino-3-(4-fluorsulfonylamino)propionamid,N-[(lS)-l-[[(lR)-l-[(3aS,4S,6S,7aR)-heksahydro-3a,5,5-trimetyl-4,6-metano-l,3,2-benzodioksaborol-2-yl]-3-metylbutyl]-amino]karbonyl], hydrokloridsalt (430 mg, 0,78 mmol, 1 ekv.) fra eksempel C.6, ble tilsatt og den resulterende blandingen ble rørt ved romtemperatur i 2 timer. Løsningen ble helt over i vann (200 ml), ekstrahert med etylacetat (100 ml) og vasket med følgende løsninger: sitronsyre 2 % (50 ml), natriumbikarbonat 2 % (50 ml), NaCl 2 % (50 ml). Den organiske løsningen ble tørket over natriumsulfat vannfri, filtrert, fordampet og renset ved silikagelkromatografi (eluent n-heksan/etylacetat 2/1). Løsemidlet ble fordampet og n-heksan ble tilsatt som ga 100 mg av et faststoff. Utbytte 19 %.

Analysedata: smp. 83-85 °C, TLC silikagel (eluent heksan/etylacetat 2/1, R.f. = 0,53).

<*>HNMR (DMSO-d6) 5H: 8,45 (1H, d, J=3,8 Hz); 7,83 (3H, m); 7,63 (1H, t, J=6,2); 7,42 (2H, t, J=8,8); 4,40 (1H, m); 4,12 (1H, dd, J=l,5, 8,6); 2,95 (2H, m); 2,64 (1H, m); 2,21 (1H, m); 2,17 (2H, t, J=7,3); 2,01 (1H, m); 1,83(1H, t, J=5,5); 1,78 (1H, m); 1,62 (2H, m); 1,45 (2H, m); 1,4-1,1 (23H, m); 0,87-0,8 (9H, m); 0,79 (3H, s).

Eksempel D.12

2-S-dekanoylamino-3-(3,4-dimetoksyfenylacetamido)propionamid, N- [(1 S)-l-[[(lR)-l-[(3aS,4S,6S,7aR)-heksahydro-3a,5,5-trimetyl-4,6-metano-l,3,2-benzo-dioksaborol-2-yl] -3-metylbutyl] amino] karbonyl]

Dekansyre (80 mg, 0,48 mmol, 1,2 ekv.) ble løst i tørr DMF (20 ml) og TB TU (150 mg, 0,48 mmol, 1,2 ekv.) ble tilsatt ved romtemperatur under nitrogen. Løsningen ble rørt i 20 min, avkjølt til 0-5 °C og NMM (0,13 ml, 1,2 mmol, 2,5 ekv.) og 2-S-amino-3-(3,4-dimetoksyfenylacetamido)propionamid, N-[(lS)-l-[[(lR)-l-[(3aS,4S,6S,7aR)-heksa-hydro-3a,5,5-trimetyl-4,6-metano-l,3,2-benzodioksaborol-2-yl]-3-metylbutyl]amino]-karbonyl], hydrokloridsalt (230 mg, 0,4 mmol, 1 ekv.) fra eksempel C.7, ble tilsatt og den resulterende blandingen ble rørt ved romtemperatur i 2 timer. Løsningen ble helt over i vann (200 ml), ekstrahert med etylacetat (100 ml), vasket med følgende løsninger: sitronsyre 2 % (50 ml), natriumbikarbonat 2 % (50 ml) og NaCl 2 % (50 ml). Den organiske løsningen ble tørket over natriumsulfat vannfri, filtrert, fordampet og renset med silikagelkromatografi (eluent n-heksan/etylacetat 1/1). Løsemidlet ble fordampet som ga 100 mg av et glassaktig faststoff. Utbytte 35,7 %.

Analysedata: TLC silikagel (eluent heksan/etylacetat 1/1, R.f. = 0,53).

<*>HNMR (DMSO-d6) 5H: 8,65 (1H, d, J=3,5 Hz); 7,84 (2H, m); 6,83 (2H, m); 6,72 (1H, dd, J=l,7, 8,1); 4,43 (1H, m); 4,10 (1H, dd, J=l,8, 8,6); 3,72 (3H, s); 3,70 (3H, s); 3,30 (2H, s); 3,27 (2H, m); 2,58 (1H, m); 2,19 (1H, m); 2,02 (3H, m); 1,84 (1H, t, J=5,5); 1,78 (1H, m); 1,63 (2H, m); 1,43 (2H, m); 1,35-1,15 (23H, m); 0,87-0,8 (9H, m); 0,79 (3H, s).

Eksempel D.13

2-S-dekanoylamino-3-(fenylureido)propionamid, N-[(1S)-1-[[(1R)-1-[(3aS,4S,6S,7aR)-heksahydro-3a,5,5-trimetyl-4,6-metano-l,3,2-benzodioksaborol-2-yl] -3-metylbutyl] amino] karbonyl]

Dekansyre (170 mg, 0,99 mmol, 1,2 ekv.) ble løst i tørr DMF (20 ml) og TB TU

(310 mg, 0,99 mmol, 1,2 ekv.) ble tilsatt ved romtemperatur under nitrogen. Løsningen ble rørt i 20 min, avkjølt til 0-5 °C og NMM (0,27 ml, 2,4 mmol, 2,5 ekv.) og 2-S-amino-3-(fenylureido)propionamid,N-[(lS)-l-[[(lR)-l-[(3aS,4S,6S,7aR)-heksahydro-3a,5,5-trimetyl-4,6-metano-l,3,2-benzodioksaborol-2-yl]-3-metylbutyl]amino]-karbonyl], hydrokloridsalt (420 mg, 0,82 mmol, 1 ekv.) fra eksempel C.8, ble tilsatt og den resulterende blandingen ble rørt ved 0 °C i 2 timer. Løsningen ble helt over i vann (200 ml) ekstrahert med etylacetat (100 ml) og vasket med følgende løsninger: sitronsyre 2 % (50 ml), natriumbikarbonat 2 % (50 ml), NaCl 2 % (50 ml). Den organiske løsningen ble tørket over natriumsulfat vannfri, filtrert, fordampet og suspendert i dietyleter (20 ml) i 1 time, filtrert og tørket under vakuum som ga 140 mg av et hvitt faststoff som ble renset ved silikagelkromatografi (n-heksan/etylacetat 1/1). Utbytte 25 %.

Analysedata: TLC silikagel (eluent heksan/etylacetat 1/1, R.f. = 0,4).

'HNMR (DMSO-d6) 5H: 8,73 (1H, d, J=3,l Hz); 8,64 (1H, br s); 7,97 (1H, d, J=8,2); 7,36 (2H, d, J=8,l); 7,19 (2H, t, J=8,l); 6,87 (1H, t, J=8,l); 6,1 (1H, t, J=6,0); 4,44 (1H, m); 4,10 (1H, dd, J=l,8, 8,6); 3,41 (1H, m); 3,22 (1H, m); 2,59 (1H, m); 2,19 (1H, m);

2,10 (2H, t, J=7,3); 2,02 (1H, m); 1,84 (1H, t, J=5,5); 1,78 (1H, m); 1,64 (2H, m); 1,46 (2H, m); 1,35-1,15 (23H, m); 0,87-0,8 (9H, m); 0,79 (3H, s).

Eksempel D.14

2-aminoacetamid, N-[(lS)-l-[[[(lR)-l-[(3aS,4S,6S,7aR)-heksahydro-3a,5,5-tri-metyl-4,6-metano-l,3,2-benzodioksaborol-2-yl]-3-metylbutyl]amino]karbonyl]-4-[[imino(nitroamino)metyl]amino]butyl], hydrokloridsalt

Til en løsning av N-Boc-glysin (383 mg, 2,18 mmol) i vannfri diklormetan (20 ml), ble N-metylmorfolin tilsatt (275 ul, 2,5 mmol). Blandingen ble avkjølt til -15 °C og deretter ble isobutylklorformat (286 ul, 1,2 mmol) sakte tilsatt. Etter 15 min ble (2S)-2-amino-5-[[imino(nitroamino)metyl]amino]pentanamid, N-[(lR)-l-[(3aS,4S,6S,7aR)-heksahydro-3a,5,5-trimetyl-4,6-metano-l,3,2-benzodioksaborol-2-yl]-3-metylbutyl]-hydrokloridsalt fra eksempel Cl (1,00 g, 2,0 mmol) og ytterligere N-metylmorfolin (275 ul, 2,5 mmol) tilsatt. Reaksjonsblandingen ble rørt ved -15 °C-10 °C i 4 timer og deretter konsentrert til et lite volum og fordelt mellom etylacetat (100 ml) og vann (50 ml). Vannfasen ble ytterligere ekstrahert med etylacetat (20 ml). De kombinerte, organiske fasene ble tørket over natriumsulfat og konsentrert. Residuet ble tatt opp med etylacetat (5 ml) og løsningen ble dråpevis tilsatt til heksan (120 ml) under røring ved romtemperatur. Faststoffet ble samlet opp ved dekantering og tørket under vakuum (1,18 g, 95 %). Del av dette Boc-beskyttede intermediatet (1,08 g, 1,73 mmol) ble løst i THF (15 ml) og deretter ble en 4 N løsning av HC1 i dioksan tilsatt. Etter røring i 5 timer ved romtemperatur ble blandingen konsentrert og residuet triturert med dietyleter (50 ml). Det resulterende, hvite faststoffet ble samlet opp ved filtrering, vasket med dietyleter og tørket under vakuum som ga 856 mg av tittelforbindelsen (88 % utbytte). ^NMR (DMSO-d6): 8,76 (1H, d, J=3,lHz); 8,68 (1H, d, J=8,l); 8,56 (1H, br); 8,06 (3H, m); 7,91 (2H, br); 4,43 (1H, m); 4,14 (1H, dd, J=8,6, J=l,6); 3,60 (2H, m); 3,15 (2H, br); 2,67 (1H, m); 2,23 (1H, m); 2,04 (1H, m); 1,87 (1H, t, J=5,8); 1,81 (1H, m); 1,75-1,60 (3H, m); 1,52 (3H, m); 1,41-1,28 (3H, m); 1,27 (3H, s); 1,23 (3H, s); 0,86 (3H, d, J=6,4); 0,84 (3H, d, J=6,4); 0,81 (3H, s). Eksempel D.15 3- aminopropanamid,N-[(lS)-l-[[[(lR)-l-[(3aS,4S,6S,7aR)-heksahydro-3a,5,5-trimetyl-4,6-metano-l,3,2-benzodioksaborol-2-yl]-3-metylbutyl]amino]karbonyl]-4- [[imino(nitroamino)metyl] amino] butyl]; hydrokloridsalt

Til en løsning av 3-[[(l,l-dimetyletoksy)karbonyl]amino]propanamid, N-[(1S)-1-[[[(lR)-l-[(3aS,4S,6S,7aR)-heksahydro-3a,5,5-tirmetyl-4,6-metano-l,3,2-benzo-dioksaborol-2-yl]-3-metylbutyl]amino]karbonyl]-4-[[imino(nitroamino)metyl-]-amino]butyl] i eksempel D.3.118 (42 mg, 0,075 mmol) i dietyleter (1,0 ml), avkjølt til 0 °C, ble en 10 % volum/volum løsning av hydrogenklorid i dietyleter (2 ml) tilsatt. Blandingen ble rørt i 5 timer mens den ble varmet opp til romtemperatur. Det resulterende faststoffet ble samlet opp ved filtrering, vasket med dietyleter (3x3 ml) og tørket under vakuum som ga 33 mg av tittelforbindelsen (76 % utbytte).

LC-MS 538,7, MH+. ESI POS; AQA; spray 4 kV/skimmer: 20V/probe 250 °C.

Ytterligere forbindelser fremstilt i henhold til eksemplet ovenfor med utgangspunkt i den korresponderende Boc-beskyttede forbindelsen i tabell D.3, er rapportert i følgende tabell D-15.

Eksempel D.16

Syntese av ytterligere forbindelser

Ved å følge fremgangsmåtene i eksempler D.9-D. 13, kan følgende forbindelser fremstilles ved reaksjon mellom dekansyre og intermediatene i eksempel C.9.

Eksempel D.17 4-butylbenzamid,N-[(lS)-l-[[[(lR)-l-[(3aS,4S,6S,7aR)-heksahydro-3a,5,5-tri-metyl-4,6-metano-l,3,2-benzodioksaborol-2-yl]-3-metylbutyl]amino]karbonyl]-2-(aminoetyl)-hydrokloridsalt

4-butylber^amid, N-[(1S)-1-^ 4,6-metano-l,3,2-benzodioksaborol-2-yl]-3-metylbutyl]amino]karbonyl]-2-[(benzyl-oksykarbonylamid)etyl] fra eksempel D.16.6 (400 mg, 0,62 mmol, 1 ekv.), ble løst i 1,4-dioksan (10 ml) og metanol (5 ml). Til denne løsningen ble Pd/C 10 % (40 mg) og HC1 4 N 1,4-dioksan (1,1 ekv.) tilsatt. Blandingen ble hydrogenert ved 1 bar. Ved slutten av reaksjonen ble Pd/C filtrert over celitt, løsemidlet fjernet under redusert trykk og dette ga et hvitt skum. Utbytte 95 %, 320 mg.

Analysedata:

^NMR (DMSO-d6): 8,76 (1H, d); 8,55 (1H, d); 8,15 (3H, br s); 7,95 (2H, d); 7,25 (2H, d); 4,8 (1H, m); 4,2 (1H, d); 2,80 (1H, m); 2,62 (2H, t); 2,23 (1H, m); 2,04 (1H, m); 1,87 (1H, t); 1,80 (1H, m); 1,75-1,50 (2H, m), (2H, m); 1,41-1,20 (6H, d), (6H, m); 1,0-0,80 (3H, d); (3H, d); (3H, s), (3Ht). Eksempel D.18 2-S-(4-butylbenzoylamino)-3-(2-pyrazinokarbonylamino)-N-[(lS)-l-[[(lR)-l-[(3aS,4S,6S,7aR)-heksahydro-3a,5,5-trimetyl-4,6-metano-l,3,2-benzodioksaborol-2-yl] -3-metylbutyl] amino] karbonyl]

2-pyrazinkarboksylsyre (76 mg, 0,61 mmol, 1,1 ekv.) ble løst i tørr DMF (5 ml) og TBTU (200 mg, 0,61 mmol, 1,1 ekv.) ble tilsatt ved romtemperatur under nitrogen. Løsningen ble rørt i 15 min, avkjølt til 0-5 °C og NMM (0,20 ml, 1,85 mmol, 3,3 ekv.) og4-butylbenzamid,N-[(lS)-l-[[[(lR)-l-[(3aS,4S,6S,7aR)-heksahydro-3a,5,5-trimetyl-4,6-metano-l,3,2-benzodioksaborol-2-yl]-3-metylbutyl]amino]karbonyl]-2-(aminoetyl)-hydrokloridsalt, fra eksempel D. 17 (310 mg, 0,56 mmol, 1 ekv.) ble tilsatt og den resulterende blandingen ble rørt ved 25 °C i 4 timer. Løsningen ble helt over i vann (100 ml), ekstrahert med etylacetat (50 ml) og vasket med følgende løsninger: sitronsyre 2 % (50 ml), NaCl 2 % (50 ml), natriumbikarbonat 2 % (50 ml) og NaCl 2 % (50 ml). Den organiske løsningen ble tørket over natriumsulfat vannfri, filtrert, fordampet og suspendert i dietyleter-n-heksan i 1 time som ga et hvitt faststoff som ble filtrert og tørket under vakuum som ga et hvitt pulver. Utbytte 52 %. 180 mg.

Analysedata: Smp. 70-72 °C.

^NMR (DMSO-d6): 9,20 (1H, s); 9,0 (1H, t); 8,85 (1H, d); 8,8 (1H, d); 8,78 (1H, d); 8,60 (1H, d); 7,82 (2H, d); 7,35 (2H, d); 4,8 (1H, m); 4,1 (1H, d); 3,80 (1H, m); 3,62 (1H, m); 2,82 (1H, b); 2,65 (2H, m); 2,2-2,0 (2H, m); 1,80 (1H, m); 1,75-1,50 (2H, m), (2H, m); 1,41-1,20 (6H, d), (6H, m); 1,0-0,80 (3H, d); (3H, d); (3H, s), (3Ht).

Eksempel D.19

4-butylbenzamid,N-[(lS)-l-[[[(lR)-l-[(3aS,4S,6S,7aR)-heksahydro-3a,5,5-tri-metyl-4,6-metano-l,3,2-benzodioksaborol-2-yl]-3-metylbutyl]amino]karbonyl]-2-[4-fluor-benzensulfonamid]etyl]

4-butylbenzamid,N-[(lS)-l-[[[(lR)-l-[(3aS,4S,6S,7aR)-heksahydro-3a,5,5-tirmetyl-4,6-metano-l,3,2-benzodioksaborol-2-yl]-3-metylbutyl]amino]karbonyl]-2-[(benzyloksy-karbonylamid)etyl], fra eksempel D.17 (2,75 g, 5,02 mmol, 1 ekv.), ble løst i tørr metylenklorid ved 0-5 °C. Til denne løsningen ble det tilsatt 4-fluorbenzensulfonyl-klorid (1,07 g, 5,52 mmol, 1,1 ekv.) og N-metylmorfolin (NMM) (1,11 g, 11,04 mmol, 2,2 ekv.) ble tilsatt dråpevis etter noen få minutter. Blandingen ble rørt ved 0-5 °C i 30 min og deretter ved 10 °C i 1 time. Løsemidlet ble fjernet under redusert trykk, det urene materialet løst i etylacetat og vasket med en løsning av sitronsyre 2 % (50 ml) og deretter med en løsning av natriumbikarbonat 2 % (50 ml) og en løsning av natriumklorid 2 % (50 ml). Løsningen ble tørket over vannfri natriumsulfat og løsemidlet fordampet under redusert trykk. Det urene materialet ble renset med silikagelkromatografi (eluent etylacetat/n-heksan 1/2), og de oppsamlede fraksjoner ble fordampet under redusert trykk og det oppnådde, hvite faststoffet ble suspendert i dietyleter, filtrert og tørket under vakuum som ga en hvit voks. Utbytte 60 %, 2 g.

Analysedata:

^NMR (DMSO-d6): 8,60 (1H, d); 8,30 (1H, d); 7,85 (3H, m); 7,8 (2H, d); 7,38 (2H, d); 7,30 (2H, d); 4,62 (1H, m); 4,15 (1H, d); 3,25 (2H, br); 2,61 (3H, m); 2,3-2,0 (1H, m); (1H, m); 1,80 (1H, m); 1,75-1,50 (2H, m), (2H, m); 1,41-1,20 (6H, d), (6H, m); 1,0-0,80 (3H,d); (3H,d); (3H, s), (3Ht). Eksempel D.20 4-butylbenzamid,N-[(lS)-l-[[[(lR)-l-[(3aS,aS,6S,7aR)-heksahydro-3a,5,5-tri-metyl-4,6-metano-l,3,2-benzodioksaborol-2-yl-]-3-metylbutyl]amino]karbonyl]-2-[(2,5-dimetyl-2H-pyrazol)karbonylamino]etyl]

4-butylber^amid,N-[(lS)-l-[[[(lR)-l-[(3aS,4S,6S,7aR)-heksahydro-3a,5,5-trimetyl-4,6-metano-l,3,2-benzodioksaborol-2-yl]-3-metylbutyl]amino]karbonyl]-2-[(benzyl-oksykarbonylamid)etyl], fra eksempel D.17 (0,9 g, 1,64 mmol, 1 ekv.), ble løst i tørr diklormetan (10 ml). Den resulterende løsningen ble avkjølt til 0° < T < 5 °C og N-metylmorfolin (0,381 g, 3,78 mmol, 2,3 ekv.) ble tilsatt. Til blandingen ble 1,3-dimetyl-lH-pyrazol-5-karbonylklorid (Rn [55458-67-8]) (0,286 mg, 1,8 mmol, 1,1 ekv.) tilsatt. Blandingen ble rørt i 1 time og deretter ble temperaturen hevet til 20 °C. Blandingen ble fordampet under redusert trykk, suspendert i etylacetat (50 ml), vasket med 2 % sitron-syreløsning (30 ml), 2 % natriumbikarbonat (30 ml) og 2 % natriumklorid (30 ml). Det organiske sjiktet ble tørket over vannfri natriumsulfat og fordampet under redusert trykk. Det urene materialet ble renset med silikagelkromatografi (eluent etylacetat/n-heksan 8/2). De oppsamlede fraksjoner ble fordampet som ga et hvitt pulver, som ble suspendert i dietyleter og filtrert som ga den ønskede forbindelsen. Utbytte 65 %,

650 mg. Rf. 0,62.

Analysedata: Smp. 62-64 °C.

^NMR (DMSO-d6): 8,82 (1H, d); 8,40 (2H, m); 7,85 (2H, d); 7,3 (2H, d); 6,5 (1H, s); 4,8 (1H, m); 4,15 (1H, d); 3,9 (3H, s); 3,61 (2H, m); 2,65 (3H, m); 2,25 (1H, m); 2,15 (3H, s); 2,0 (1H, m); 1,80 (1H, m); 1,75-1,50 (4H, m), 1,41-1,20 (5H, m), (6H, m); 0,90 (3H,t); 0,8 (9H, m).

Eksempel D.21

4-butylbenzamid,N-[(lS)-l-[[[(lR)-l-[(3aS,aS,6S,7aR)-heksahydro-3a,5,5-tri-metyl-4,6-metano-l,3,2-benzodioksaborol-2-yl-]-3-metylbutyl]amino]karbonyl]-2-(4-metylfenyluriedosulfonylamino)etyl]

4-butylbenzamid,N-[(lS)-l-[[[(lR)-l-[(3aS,4S,6S,7aR^^ metano-l,3,2-benzodioksaborol-2-yl]-3-metylbutyl]amino]karbonyl]-2-[(benzyloksy-karbonylamid)etyl], fra eksempel D.17 (0,7 g, 1,27 mmol, 1 ekv.), ble løst i tørr THF (10 ml) og løsningen ble avkjølt til 0-5 °C. Trietylamin (0,4 ml, 1,8 mmol, 2,2 ekv.) og (4-metylfenyl)-ureidosulfonylklorid (0,34 g, 1,38 mmol, 1,09 ekv.) fra eksempel G.1X ble tilsatt. Suspensjonen ble rørt ved 25 °C i 1 time og deretter helt over i en sitronsyre 1 % løsning (30 ml) og ekstrahert med etylacetat (50 ml). Den organiske løsningen ble vasket med natriumklorid 2 % løsning, tørket over vannfri natriumsulfat, filtrert og fordampet under redusert trykk som ga et urent materiale som ble renset med silikagelkromatografi (eluent etylacetat/n-heksan 1/1) Rf 0,64. De oppsamlede fraksjonene ble fordampet og den oppnådde oljen ble kofordampet med dietyleter som ga et hvitt skum. Utbytte 31 %, 280 mg.

Analysedata: Smp. 115-120 °C.

^NMR (DMSO-d6): 8,80 (1H, s); 8,40 (1H, d); 7,82 (2H, d); 7,3 (2H, d); 7,25 (2H, d); 7,00 (2H, d); 4,62 (1H, m); 4,15 (1H, d); 2,61 (3H, m); 2,3-2,0 (3H, s); 1,80 (1H, m); 1,75 (2H, m), 1,6 (4H, m), 1,2 (13H, m); 0,9 (3H, s), 0,8 (9H m).

Eksempel D.22

4-fenoksybenzamid,N-[(lS)-l-[[[(lR)-l-[(3aS,4S,6S,7aR)-heksahydro-3a,5,5-tri-metyl-4,6-metano-l,3,2-benzodioksaborol-2-yl]-3-metylbutyl]amino]karbonyl]-2-(3-fenylureido)etyl]

4-fenoksybenzamid, N-[(lS)-l-[[^ 4,6-metano-l,3,2-benzodioksaborol-2-yl]-3-metylbutyl]amino]karbonyl]-2-(amino)-etyl]-hydrokloridsalt, fra eksempel D.25.2 (1 g, 17 mmol, 1 ekv.), ble løst i tørr diklormetan (30 ml) og N-metylmorfolin (0,2 g, 18,8 mmol, 1.1 ekv.) ble tilsatt. Løsningen

ble avkjølt til 0-5 °C og fenylisocyanat (0,22 g, 17,7 mmol, 1,1 ekv.) i diklormetan, ble tilsatt. Blandingen ble rørt i 1 time ved 0-5 °C. Løsningen ble vasket med natriumklorid 2 % løsning (50 ml), tørket over vannfri natriumsulfat og fordampet under vakuum. Det urene produktet ble suspendert i dietyleter (20 ml), rørt i 2 timer, filtrert og tørket under vakuum ved 50 °C som ga et hvitt pulver. Utbytte 74,3 %, 0,84 g.

Analysedata: Smp. 143-145 °C.

^NMR (DMSO-d6): 8,9 (1H, d); 8,75 (1H, s); 8,59 (1H, d); 7,95 (2H, d); 7,45 (2H, t); 7,35 (2H, d); 7,2 (3H, m); 7,1 (4H,m); 6,9 (1H, m); 6,25 (1H, t); 4,65 (1H, m); 4,10 (1H, d); 3,65 (1H, m); 3,4 (1H, m); 2,6 (1H, m); 2,2 (1H, m); 2,1 (1H, m); 1,85 (2H, m); 1,65 (2H, m), 1,3 (3H, m); (6H, d); 0,80 (9H, t).

Eksempel D.23

4-butylbenzamid,N-[(lS)-l-[[[(lR)-l-[(3aS,aS,6S,7aR)-heksahydro-3a,5,5-tri-metyl-4,6-metano-l,3,2-benzodioksaborol-2-yl-]-3-metylbutyl]amino]karbonyl]-2-(4-metylfenylsulfonylureido)etyl]

4-butylber^amid,N-[(lS)-l-[[[(lR)-l-[(3aS,4S,6SJaR)-heksahydro-3a,5,5-trimetyl-4,6-metano-l,3,2-benzodioksaborol-2-yl]-3-metylbutyl]amino]karbonyl]-2-(aminoetyl)-hydrokloridsalt, fra eksempel D.17 (560 mg, 1,07 mmol, 1 ekv.), ble løst i diklormetan tørr (20 ml), og løsningen ble avkjølt til 0-5 °C. N-metylmorfolin (0,125 ml,

1,129 mmol, 1,1 ekv.) og 4-toluensulfonylisocyanat (0,22 g, 1,12 mmol, 1,1 ekv.) ble tilsatt og blandingen ble rørt ved romtemperatur i 2 timer. Blandingen ble vasket med en løsning av sitronsyre 2 % (20 ml) og en natriumklorid 2 % løsning (25 ml). Det organiske sjiktet ble tørket over vannfri natriumsulfat, filtrert og fordampet under redusert trykk. Det urene produktet ble løst i dietyleter (40 ml) og løsemidlet fordampet. Det urene produktet ble suspendert i n-heksan (20 ml), rørt i 1 time ved romtemperatur, filtrert og tørket under vakuum ved 50 °C som ga et hvitt pulver. Utbytte 75,6 %,

0,55 g.

Analysedata: Smp. 168-170 °C.

^NMR (DMSO-d6): 10,8 (1H, s); 8,75 (1H, d); 8,35 (1H, d); 7,75 (4H, m); 7,35 (5H, m); 6,65 (1H, t); 4,5 (1H, t); 4,1 (1H, d); 3,5 (1H, m); 3,25 (1H, m); 2,65 (3H, m); 2,3 (3H, d); 2,2 (1H, m); 2,1 (1H, m); 1,80 (2H, m); 1,65 (4H, m), 1,3 (12H, m); 0,80 (12H, m).

Eksempel D.24

Syntese av ytterligere forbindelser

Ved å følge fremgangsmåtene i eksempler D. 18 - D.23, kan følgende forbindelser fremstilles ved reaksjon mellom intermediatene i eksempel D.17 eller D.25 og passende kommersielt tilgjengelige karboksylsyrer, acylhalider, sulfonylhalider, isocyanater, sulfonylisocyanater eller med forbindelsene i eksempler G.14, G.15 og Gl6. Alle de oppnådde forbindelsene blekarakterisertmed ^-NMR.

Eksempel D.25

Syntese av ytterligere forbindelser

Ved å følge fremgangsmåtene i eksempel D17, kan følgende forbindelser fremstilles med utgangspunkt i forbindelsene i eksempel D.16.8 og D.16.9.

Eksempel D.26 4-butylbenzamid,N-[(lR)-l-[[[(lR)-l-[(3aS,4S,6S,7aR)-heksahydro-3a,5,5-tri-metyl-4,6-metano-l,3,2-benzodioksaborol-2-yl]-3-metylbutyl]amino]karbonyl]-2-[(4-metylbenzoyl)amino] etyl]

Ved å følge de samme fremgangsmåtene anvendt for fremstilling av forbindelsen i eksempel D.17, ble intermediatet 4-butylbenzamid, N-[(1R)-1-[[[(1R)-1-[(3aS,4S,6S,7aR)-heksahydro-3a,5,5-trimetyl-4,6-metano-l,3,2-benzodioksaborol-2-yl]-3-metylbutyl]amino]karbonyl]-2-(aminoetyl)-hydrokloridsalt fremstilt ved anvendelse av D-asparagin som utgangsmateriale. Dette intermediatet ble omsatt med 4-metylbenzosyre ved å følge fremgangsmåten beskrevet i eksempel D.18 som ga tittel - forbindelsen.

*H NMR (MeOD-d4): 8,88 (2H, d); 8,45 (2H, m); 7,8 (2H, d); 7,7 (2H, d); 7,35 (2H, m); 7,25 (2H, d); 4,75 (1H, m); 4,1 (1H, d); 3,8 (1H, m); 3,65 (2H, m); 2,65 (3H, m); 2,2 (lH,m); 2,1 (1H, m); 1,8 (2H, m); 1,6 (4H, m); 1,3-1,1 (2H, m); 0,9-0,80 (14H, m).

Eksempel E.l

Borsyre, [(lR)-l-[[(2S)-5-[[imino(nitroamino)metyl]amino]-2-[(2-naftoyl)amino]-l-oksopentyl]amino]-3-metylbutyl]

En blanding av naftalen-2-karboksamid, N-[(lS)-l-[[[(lR)-l-[(3aS,4S,6S,7aR)-heksahydro-3a,5,5-tirmetyl-4,6-metano-l,3,2-benzodioksaborol-2-yl]-3-metylbutyl]-amino]karbonyl]-4-[[imino(nitroamino)metyl]amino]butyl] fra eksempel D.l.l (564 mg, 0,90 mmol), 2-metylpropylborsyre (222 mg, 2,19 mmol) og 4 N hydrogen-kloriddioksanløsning (225 ul) i en 40:60 heterogen blanding av metanol:heksan (10 ml) ble rørt ved romtemperatur i 4 timer. Heksan (4 ml) ble tilsatt, blandingen ble rørt en stund og deretter ble heksanlaget fjernet. Ny heksan (5 ml) og 2-metylpropylborsyre (100 mg, 0,99 mmol) ble tilsatt og blandingen ble rørt ved romtemperatur i 3 timer. Heksanlaget ble fjernet og metanolfasen ble vasket med heksan (2x5 ml). Residuet som ble oppnådd etter konsentrasjon av metanolfasen, ble renset ved silikagelkolonne-kromatografi eluert med etylacetat og deretter med 40:40:20 aceton:metanol:heksan-blanding. Produktet ble oppløst en gang til i en blanding av etylacetat (250 ml) og metanol (6 ml) og den organiske fasen ble vasket med vann (2 x 25 ml), tørket over natriumsulfat og konsentrert. Residuet ble tørket under vakuum ved 80 °C i 3 timer som ga produktet som et hvitt faststoff (280 mg, 64 % utbytte).

Smp. 170-190 °C.

^NMR (DMSO-d6): 8,76 (1H, m); 8,51 (2H, br); 8,09-7,09 (5H, m); 7,88 (2H, br); 7,60 (2H, br); 4,67 (1H, m); 3,17 (2H, m); 2,58 (1H, m); 1,81 (2H, m); 1,56 (3H, m); 1,38-1,11 (4H, m); 0,83 (1H, m); 0,81 (1H, m); 0,74 (3H, d, J=6,4); 0,74 (3H, d, J=6,4).

Elementanalyse:

Ytterligere forbindelser fremstilt i det vesentlige i henhold til de ovenfor angitte eksperimentfremgangsmåtene, er rapportert i tabell E-I.

Ytterligere forbindelser fremstilt i henhold til fremgangsmåten ovenfor for eksempel E.l, er rapportert i tabell E-I A.

Ytterligere forbindelser fremstilt i henhold til fremgangsmåten ovenfor for eksempel E.l, er rapportert i tabell E-1B. Ytterligere forbindelser fremstilt i henhold til fremgangsmåten ovenfor for eksempel E.l, er rapportert i tabell E-1C med utgangspunkt i forbindelsene i eksempel D.8.19 og D.8.20.

Ytterligere forbindelser fremstilt i henhold til fremgangsmåten ovenfor for eksempel E.l er rapportert i tabell E-1D, med utgangspunkt i forbindelsene i eksempel D.2.9 og D.2.10.

Eksempel E.2

Borsyre, [(lR)-l-[[(2S)-5-[[imino(nitroamino)metyl]amino]-2-[(dekanoyl)amino]-l-oksopentyl]amino]-3-metylbutyl]

Dekanamid,N-[(lS)-l-[[[(lR)-l-[(3aS,4S,6SJaR)-heksahydro-3a,5,5-trimetyl-4,6-metano-l,3,2-benzodioksaborol-2-yl]-3-metylbutyl]amino]karbonyl]-4-[[imino(nitro-amino)metyl]amino]butyl] fra eksempel D.l (77 mg, 0,12 mmol), ble løst i Et20 (1 ml) og HC1 37 % (2 ml) ble tilsatt forsiktig ved 0 °C. Reaksjonsblandingen ble varmet opp til romtemperatur og ristet over natten. Blandingen ble konsentrert til tørrhet og residuet, løst i MeOH (1 ml), ble passert gjennom ISOLUTE PSA-beholder og vasket med MeOH. Løsemidlet ble fordampet og det urene produktet ble renset med ISOLUTE SPE-DIOL-beholdere (DCM:MeOH 1:1) som ga tittelforbindelsen (19 mg, utbytte 33 %).

NMR (DMSO+D20, 343 K): 4,20 (m, 1H); 3,13 (m, 2H); 3,05 (m, 1H); 2,10 (t,

J=6,2 Hz, 2H); 1,69 (m, 1H); 1,53-1,40 (m, 4H); 1,39-1,20 (m, 14H); 0,84 (m, 9H).

LC-MS 468,9, MH+. ESI POS; AQA; spray 4kV/skimmer: 20V/probe 250 °C.

Ytterligere forbindelser fremstilt i det vesentlige i henhold til eksperimentfremgangsmåtene ovenfor, er rapportert i tabell E-2.

Ytterligere forbindelser fremstilt i henhold til fremgangsmåten ovenfor for eksempel E.2, er rapportert i tabell E-2A.

Eksempel E.3

Borsyre, [(lR)-l-[[(2S,3R)-3-hydroksy-2-[(4-butylbenzoyl)amino]-l-oksobutyl]-amino]-3-metylbutyl]

En blanding av 4-butylbenzamid, N-[(lS,2R)-l-[[[(lR)-l-[(3aS,4S,6S,7aR)-heksa-hydro-3a,5,5-trimetyl-4,6-metano-l,3,2-benzodioksaborol-2-yl]-3-metylbutyl]amino]-karbonyl]-2-hydroksypropyl] fra eksempel D.3.179 (1,38 g, 2,63 mmol), 2-metylpropylborsyre (0,75 g, 7,37 mmol) og 2 N vandig saltsyre (2 ml) i en heterogen blanding av metanol (20 ml) og heksan (20 ml) ble rørt ved romtemperatur i 16 timer. Blandingen ble fortynnet med metanol (20 ml) og heksan (20 ml) og deretter ble heksansjiktet fjernet. Etylacetat (50 ml) ble tilsatt til metanol sjiktet som deretter ble konsentrert. Residuet ble tatt opp med etylacetat og blandingen ble konsentrert. Dette trinnet ble gjentatt (2-3 ganger) til et amorft, hvitt faststoff ble oppnådd. Faststoffet ble deretter triturert med dietyleter (10-15 ml) og supernatanten ble fjernet ved dekantering. Dette trinnet ble gjentatt 4 ganger. Etter en ytterligere triturering med dietyleter (15 ml) ble det hvite faststoffet samlet opp ved filtrering og tørket under vakuum ved romtemperatur (0,724 g, 70 % utbytte).

JH NMR (MeOH-d4): 7,83 (2H, d, J=8,2); 7,34 (2H, d, J=8,2); 4,77 (1H, d, J=6,4); 4,36-4,28 (1H, m); 2,77 (1H, t, J=7,6); 2,71 (2H,t, J=7,6); 1,72-1,58 (3H, m); 1,46-1,32 (4H, m); 1,29 (3H, d, J=6,4); 0,97 (3H, t, J=7,34); 0,94 (6H, dd, J=l,l, 6,6)

Ytterligere forbindelser fremstilt i henhold til fremgangsmåten ovenfor for eksempel E.3, er rapportert i tabell E-3.

Eksempel E.4

Borsyre, [(lR)-l-[[(2S,3R)-3-hydroksy-2-[[4-(3-pyridyl)benzoyl]amino]-l-okso-butyl] amino]-3-metylbutyl]

En blanding av 4-(pyridin-3-yl)benzamid, N-[(lS,2R)-l-[[[(lR)-l-[(3aS,4S,6S,7aR)-heksahydro-3a,5,5-tirmetyl-4,6-metano-l,3,2-benzodioksaborol-2-yl]-3-metylbutyl]-amino]karbonyl]-2-hydroksypropyl] fra eksempel D.8.3 (155 mg, 0,283 mmol), 2-metylpropylborsyre (81 mg, 0,793 mmol) og 2 N vandig saltsyre (0,3 ml) i en heterogen blanding av metanol (3 ml) og heksan (3 ml) ble rørt ved romtemperatur i 24 timer. Heksansjiktet ble fjernet og metanol sjiktet ble vasket med ny heksan (ca. 5 ml). Etylacetat (10 ml) ble tilsatt til metanol sjiktet som deretter ble konsentrert. Residuet ble tatt opp i etylacetat og blandingen ble konsentrert. Dette trinnet ble gjentatt (2-3 ganger) til et amorft, hvitt faststoff ble oppnådd. Faststoffet ble triturert med dietyleter (5 ml) og supernatanten ble fjernet ved dekantering. Dette trinnet ble gjentatt. Residuet (126 mg) ble kombinert med produktet i en tilsvarende fremstilling (140 mg) og løst i etylacetat (ca. 40 ml) og en liten mengde metanol (2-3 ml). Løsningen ble vasket med en blanding av NaCl-mettet løsning (7 ml) og 10 % NaHC03(2 ml). Sjiktene ble separert og vannfasen ble ytterligere vasket med etylacetat (2 x 20 ml). De kombinerte, organiske fasene ble tørket over natriumsulfat og konsentrert. Residuet ble tatt opp i etylacetat (ca. 20 ml) og minimumsmengde av metanol, og deretter konsentrert til et lite volum (ca. 5 ml). Det resulterende, hvite faststoffet ble samlet opp ved filtrering og tørket under vakuum ved

50 °C (160 mg, 65 % totalutbytte).

<J>HNMR (MeOH-d4): 8,90 (1H, s); 8,49 (1H, d, J=4,0); 8,20 (1H, d, J=8,l); 8,06 (2H, d, J=8,l); 7,85 (2H, d, J=8,l); 7,58 (1H, tbr., J=6,0); 4,80 (1H, d, J=3,9); 4,40-4,29 (1H, m); 2,78 (1H, t, J=7,5); 1,73-1,61 (1H, m); 1,38 (2H, t, J=6,9); 1,31 (3H, d, J=6,3); 0,94 (6H, d, J=6,31).

Ytterligere forbindelser fremstilt i henhold til fremgangsmåten ovenfor for eksempel E.4, er rapportert i tabell E-4.

Eksempel E.5

Borsyre, [(lR)-l-[[(2S)-3-(2-pyrazinkarbonylamino)-2-[(4-butylbenzoylamino)]-l-oksopropyl]amino]-3-metylbutyl]

2-S-(4-butylbenzoylamino)-3-(2-pyrazinokarbonylamino)-N-[(lS)-l-[[(lR)-l-[(3aS,4S,6S,7aR)-heksahydro-3a,5,5-trimetyl-4,6-metano-l,3,2-benzodioksaborol-2-yl]-3-metylbutyl]amino]karbonyl], fra eksempel D.18 (120 mg, 0,19 mmol, 1 ekv.), ble løst i metanol (2 ml) og n-heksan (2 ml). Til denne løsningen ble isobutylborsyre (60 mg, 0,57 mmol, 3 ekv.) og HC1 4 N 1,4-dioksan (0,07 ml, 0,28 mmol, 1,5 ekv.) tilsatt. Den resulterende tofaseblandingen ble rørt ved romtemperatur i 20 timer og deretter ble n-heksan fjernet, metanolløsningen ble vasket med n-heksan (2 ml) og fordampet under redusert trykk. Det urene produktet ble suspendert i dietyleter/n-heksan (4 ml) og blandingen ble rørt ved romtemperatur og filtrert som ga et hvitt pulver. Utbytte 65 %, 69 mg.

Analysedata: Smp. 145-150 °C.

*H NMR (MeOD-d4): 9,3 (1H, s); 8,85 (1H, s); 8,75 (1H, s); 7,8 (2H, d); 7,3 (2H, d); 5,1 (2H, t); 4 (2H, dd); 2,8 (1H, t); 2,75 (2H, t); 1,65 (3H, m); 1,4 (4H, m); 1,0 (3H, t), 0,9 (6H, dd).

Ytterligere forbindelser fremstilt i henhold til fremgangsmåten ovenfor for eksempel E.5, er rapportert i tabell E-5.

Eksempel F.l Dekanamid,N-[(lS)-l-[[[(lR)-l-[(4R,5R)-4,5-disykloheksyl-[l,3,2]dioksaborolan-2-yl] -3-metylbutyl] amino] karbonyl] -4- [[imino(nitroamino)metyl] amino] butyl]

Til en suspensjon av borsyre, [(lR)-l-[[(2S)-5-[[imino(nitroamino)metyl]amino]-2-[(dekanoyl)amino]-l-oksopentyl]amino]-3-metylbutyl] (125 mg, 0,26 mmol), oppnådd som i eksempel E.2, i en blanding av dietyleter (0,5 ml) og diklormetan (1 ml), ble noen få dråper metanol tilsatt til fullstendig oppløsning av faststoffet. (lR,2R)-l,2-disyklo-heksyl-l,2-etandiol (61 mg, 0,26 mmol) ble tilsatt og blandingen ble rørt ved romtemperatur i 5 timer. Reaksjonsblandingen ble konsentrert til tørrhet og residuet renset ved kolonnekromatografi (silikagel) eluert med en 50:50 etylacetatheksan-blanding. Produktet ble deretter triturert med heksan og løsemidlet ble fjernet ved dekantering. Tritureringen ble gjentatt to ytterligere ganger. Produktet ble oppnådd som et voksaktig faststoff (65 mg, 37 % utbytte).

Smp. 75-100 °C.

^NMR (DMSO-d6): 8,99 (1H, d, J=2,5 Hz); 8,52 (1H, br); 7,98 (1H, d, J=8,05); 7,88 (2H, br); 3,48 (2H, d, J=5,7); 3,14 (2H, m); 2,55 (1H, m); 2,19 (1H, m); 2,10 (2H, m); 1,79 (2H, m); 1,74-1,35 (16H, m); 1,24 (22H, m); 1,12 (5H, m); 0,89 (4H, m); 0,84 (9H, m).

Eksempel F.2

4-fenylbutanamid,N-[(lS)-l-[[[(lR)-l-[13,15-dioksa-14-bora-dispiro[5.0.5.3]-pentadec-14-yl] -3-metylbutyl] amino] karbonyl] -4- [[imino(nitroamino)metyl]-amino]butyl]

Tittelforbindelsen ble fremstilt i henhold til fremgangsmåten ovenfor for eksempel F.l ved anvendelse av passende borsyreutgangsmateriale og bisykloheksyl-l,l'-diol.

Analysedata:

^NMR (DMSO-d6): 8,79 (1H, d, J=2,5 Hz); 8,52 (1H, br); 8,00 (1H, d, J=7,94); 7,85 (2H, br); 7,31-7,23 (2H, m); 7,20-7,14 (3H, m); 4,40-4,30 (1H, m); 3,15 (2H, m); 2,55 (3H, m); 2,14 (2H, t, J=7,3 Hz); 1,78 (2H, q, J=7,3 Hz); 1,70-0,97 (27H, m); 0,84 (3H, t, J=6,7 Hz); 0,83 (3H, t, J=6,7 Hz). Eksempel F.2.1 4-butylbenzamid,N-[(lS,2R)-l-[[[(lR)-l-[13,15-dioksa-14-bora-dispiro[5.0.5.3]-pentadec-14-yl] -3-metylbutyl] amino] karbonyl] -2-hy droksy propyl]

Analysedata:

^NMR (DMSO-d6): 8,98 (1H, s br,); 8,00 (1H, d, J=8,5); 7,81 (2H, d, J=8,2); 7,31 (2H, d, J=8,2); 5,03 (1H, d, J=6,2); 4,49 (1H , dd, J=8,5, 5,0); 4,07-3,98 (1H, m); 2,64

(1H, t, J=7,6); 2,57-2,50 (1H, m); 1,65-1,21 (21H, m); 1,14-1,00 (9H, m); 0,90 (3H, t, J=7,4); 0,85 (6H, d, 6,5).

Eksempel G.l

10-(l,3-diokso-l,3-dihydroisoindol-2-yl)-dekansyre

Trinn 1: 2-undec-10-enyl-l,3-diokso-l,3-dihydroisoindol

Til en blanding av 10-undecen-l-ol (4,23 g, 24,8 mmol), ftalimid (3,65 g, 24,8 mmol) og trifenylfosfin (6,51 g, 24,8 mmol) i vannfri tetrahydrofuran (30 ml), ble en løsning av DEAD (3,9 ml, 24,8 mmol) i vannfri tetrahydrofuran (10 ml) tilsatt sakte mens temperaturen ble holdt under 8-10 °C. Etter 2 timer ble ytterligere DEAD (1,0 ml, 6,37 mmol) og trifenylfosfin (1,3 g, 4,96 mmol) tilsatt og blandingen ble rørt ved romtemperatur over natten. Reaksjonsblandingen ble konsentrert og residuet ble triturert med dietyleter (50 ml). Faststoffet ble fjernet ved filtrering og vasket med dietyleter (2 x 50 ml). De kombinerte filtratene ble konsentrert og residuet ble triturert med heksan (50 ml) ved 40 °C. Det resulterende faststoffet ble fjernet ved filtrering og vasket med heksan (2 x 50 ml). De kombinerte filtratene ble konsentrert og residuet ble renset ved kolonnekromatografi eluert med 10:2 heksan:etylacetatblanding. Produktet ble oppnådd som et lavtsmeltende, hvitt faststoff (4,9 g, 66 % utbytte).

Smp. 25-30 °C.

^NMR (DMSO-d6) 7,83 (4H, m); 5,76 (1H, m); 4,96 (1H, dq, J=17,2, 1,6 Hz); 4,90 (1H, ddt, J=10,2, 2,2, 1,1); 3,54 (2H, t, J=7,l), 1,97 (2H, q, J=6,7); 1,56 (2H, m); 1,35-1,15 (14H,m).

Trinn 2: 10-(l,3-diokso-l,3-dihydroisoindol-2-yl)dekansyre En løsning av 2-undec-10-enyl-l,3-diokso-l,3-dihydroisoindol (2 g, 6,68 mmol) fra trinn 1 og Aliquat<®>336 (0,2 g) i en blanding av heksan (20 ml) og eddiksyre (6 ml) ble tilsatt dråpevis til en løsning av kaliumpermanganat (2,76 g, 20 mmol) i vann (28 ml) under kjøling til 0 °C. Reaksjonsblandingen ble rørt ved romtemperatur i 7 timer, og deretter ble en vandig løsning av natriumbisulfitt tilsatt til den purpurfargede fargen forsvant. Blandingen ble deretter ekstrahert med etylacetat og den organiske fasen ble tørket over natriumsulfat og konsentrert. Residuet ble renset ved silikagelkolonne-kromatografi eluert med 2:1 heksan:etylacetatblanding. Produktet ble oppnådd som et hvitt faststoff (1,29 g, 61 % utbytte).

Smp. 58-60 °C.

^NMR (DMSO-d6) 11,95 (1H, br); 7,85 (4H, m); 3,55 (2H, t, J=7,2 Hz); 2,17 (2H, t, J=7,2 Hz); 1,7-1,4 (4H, m); 1,22 (10H, m).

Eksempel G.2

6-(benzensulfonylamino)heksansyre

Benzensulfonylklorid (2,5 ml, 19 mmol) ble tilsatt til en løsning av 6-aminoheksansyre (1 g, 7,62 mmol) i 2 N NaOH (22 ml) og dioksan (3 ml) under røring ved 0-5 °C. Blandingen ble varmet opp til romtemperatur og rørt i 1 time. Reaksjonsblandingen ble vasket med etylacetat (50 ml) og deretter surgjort til pH 2 med 37 % saltsyre og ekstrahert med etylacetat (2 x 50 ml). De kombinerte, organiske sjiktene ble tørket over natriumsulfat og konsentrert. Residuet ble triturert med heksan. Faststoffet ble samlet opp ved filtrering og tørket under vakuum ved 50 °C som ga 1,1 g av tittelforbindelsen (55 % utbytte).

Smp. 113-115 °C.

^NMR (DMSO-d6): 11,96 (1H, s); 7,79 (2H, m); 7,60 (4H, m); 2,71 (2H, m); 2,13 (2H, t, J=7,14 Hz); 1,38 (4H, m); 1,21 (2H, m).

Eksempel G.3

6-(etylsulfonylamino)heksansyre

En løsning av etansulfonylklorid (3,9 ml, 41,1 mmol) i dioksan (10 ml) ble tilsatt til en løsning av 6-aminoheksansyre (2 g, 15,2 mmol) i 1 N NaOH (56 ml) og dioksan (10 ml) under røring ved 0-5 °C. pH til reaksjonsblandingen ble justert til 8-9 ved tilsetting av 25 % natriumhydroksidløsning. Blandingen ble varmet opp til romtemperatur og rørt i 30 min. Ytterligere 25 % NaOH-løsning ble tilsatt for å justere pH til ca. 11. Etter 3,5 timer ble 1 N saltsyre (15 ml) og etylacetat (60 ml) tilsatt. Det organiske sjiktet ble tørket over natriumsulfat og konsentrert. Residuet ble triturert med en blanding av dietyleter (5 ml) og heksan (15 ml). Faststoffet ble samlet opp ved filtrering og tørket som ga 1,3 g av tittelforbindelsen (40 % utbytte).

^NMR (DMSO-de): 11,9 (1H, s); 6,97 (1H, t, 1=5, 1 Hz); 2,97 (2H, q, J=7,l); 2,88 (2H, q, J=6,6); 2,2 (2H, t, J=7,3); 1,47 (4H, m); 1,29 (2H, m); 1,18 (3H, t, J=7,3).

Eksempel G.4

8-(etylsulfonylamino)oktansyre

En løsning av etansulfonylklorid (1,5 ml, 15,7 mmol) i dioksan (5 ml) ble tilsatt til en løsning av 8-aminooktansyre (1 g, 6,28 mmol) i 1 N NaOH (22 ml) og dioksan (5 ml) under røring ved 0-5 °C. Blandingen ble varmet opp til romtemperatur og rørt i 3,5 min. I løpet av denne perioden, ved 1 times intervaller, ble pH justert til 7-8 ved tilsetting av 25 % NaOH-løsning. Reaksjonsblandingen ble vasket med dietyleter (30 ml). pH ble justert til 1-2 ved tilsetting av 1 N HC1 og blandingen ble ekstrahert med etylacetat (70 ml). Det organiske sjiktet ble tørket over natriumsulfat og konsentrert. Residuet ble triturert med en blanding av dietyleter. Faststoffet ble samlet opp ved filtrering og tørket under vakuum som ga 600 mg av tittelforbindelsen (38 % utbytte).

^NMR (DMSO-d6): 11,9 (1H, s); 6,96 (1H, t, J=6 Hz); 2,96 (2H, q, J=7,l); 2,88 (2H, q, J=6,6); 2,2 (2H, t, J=7,3); 1,45 (4H, m); 1,26 (6H, m); 1,18 (3H, t, J=7,3).

Eksempel G.5

3-amino-2-S-[(l,l-dimetyletoksykarbonyl)amino]-propionsyre, benzylester

Trinn 1: N-tert-butoksykarbonyl-L-asparagin [kommersielt tilgjengelig] L-asparagjn (15 g, 0,113 mol, 1 ekv.) og natriumkarbonat (12 g, 0,113 mol) ble løst i vann (225 ml) og 1,4-dioksan (225 ml) ved romtemperatur. Til denne løsningen ble di-tert-butyldikarbonat (30 g, 0,137 mol, 1,2 ekv.) tilsatt og blandingen ble rørt over natten. Løsemidlet ble fordampet under redusert trykk til 1,4-dioksanet var destillert fra og pH justert til 2 med HC1 37 % for å gi et hvitt faststoff som ble filtrert, vasket med vann og tørket. Utbytte 91 %. 24 g.

Analysedata: smp. 175-180 °C (lit. 175 °C).

^NMR (DMSO-d6) 12,5 (1H, br); 7,31 (1H, br);D 6,91 (1H, br); 6,87 (1H, d, J=8,4 Hz); 4,23 (1H, q, J=7,7 Hz); 2,56-2,36 (2H, m); 1,38 (9H, s).

Trinn 2: N-[(l,l-dimetyletoksykarbonyl)amino]-L-asparagin, benzylester

Forbindelsen ble fremstilt i henhold til Bioorg. Med. Chem., 6 ( 1998) 1185- 1208. N-[(l,l-dimetyletoksykarbonyl)amino]-L-asparagin (20,7 g, 89,1 mmol, 1 ekv.) i trinn 1,

ble løst i metanol (500 ml) og cesiumkarbonat (15,97 g, 49 mmol, 0,55 ekv.) ble tilsatt. Løsemidlet ble fordampet som ga et hvitt faststoff som ble løst i N,N-dimetylformamid (200 ml). Til suspensjonen ble benzylbromid (11,6 ml, 98 mmol, 1,1 ekv.) tilsatt dråpevis og blandingen ble rørt over natten. Løsemidlet ble redusert under redusert trykk, vann (300 ml) ble tilsatt og blandingen ble ekstrahert med etylacetat (200 ml), vasket med saltvann (50 ml) og løsemidlet fjernet under redusert trykk som ga et urent produkt som ble suspendert i n-heksan (160 ml), filtrert og tørket under vakuum som ga 14,68 g av et hvitt faststoff. Utbytte 51 %.

Analysedata: smp. 113°-115 °C.

^NMR (DMSO-d6) 7,35 (6H, m); 7,13 (1H, d, J=7,9 Hz); 6,94 (1H, br s); 5,10 (2H, s); 4,39 (1H, q, J=7,4 Hz); 2,6-2,4 (2H, m); 2,03 (2H, t, J=7,3); 1,37 (9H, s).

Trinn 3: 3-amino-2-S-[(l,l-dimetyletoksykarbonyl)amino]-propionsyre,

benzylester

N-[(l,l-dimetyletoksykarbonyl)amino]-L-asparagin, benzylester (2 g, 6,3 mmol, 1 ekv.) i trinn 2, ble løst i acetonitril (80 ml) og vann (80 ml). Løsningen ble avkjølt til 0-5 °C og jodbenzendiacetat (3 g, 9,3 mmol, 1,5 ekv.) ble tilsatt porsjonsvis. Blandingen ble rørt ved 0 °C i 30 min og deretter ved romtemperatur i 4 timer. Det organiske løsemidlet ble fjernet under vakuum, dietyleter og HC11 N ble tilsatt. Vannsjiktet ble separert og ekstrahert med diklormetan (100 ml) og natriumbikarbonat (3,5 g). Det organiske løse-midlet ble tørket over natriumsulfat vannfri og fordampet under redusert trykk og dette ga 0,65 g av en fargeløse olje. Utbytte 36 %.

Analysedata:

^NMR (DMSO-d6) 7,45-7,20 (7H, m); 7,20 (1H, d, J=7,7 Hz); 5,13 (2H, AB q, J=12,8); 4,01 (1H, m); 2,80 (2H, m); 1,38 (9H, s). Eksempel G.6 (2S)-2-[(l,l-dimetyletoksykarbonyl)amino]-3-[(4-metylbenzoyl)amino]propionsyre Trinn 1: 2-S-[(l,l-dimetyletoksykarbonyl)amino]-3-(4-metylbenzoylamino)- propionsyre, benzylester

3-amino-2-S-[(l,l-dimetyletoksykarbonyl)amino]-propionsyre, benzylester (690 mg, 2,34 mmol, 1 ekv.) fra eksempel G.5, ble løst i DMF tørr (20 ml) og TB TU (900 mg, 2.98 mmol, 1,2 ekv.) ble tilsatt. Blandingen ble rørt ved romtemperatur i 10 min, avkjølt til 0-5 °C på isbad og NMM (0,51 ml, 4,68 mmol, 2 ekv.) og 4-metylbenzosyre (380 mg, 2,81 mmol, 1,2 ekv.) ble tilsatt. Blandingen ble rørt ved romtemperatur i 3 timer, helt over i vann (100 ml) og ekstrahert med etylacetat (100 ml). Det organiske sjiktet ble vasket med en løsning av sitronsyre 2 % (50 ml), natriumbikarbonat 2 %

(50 ml), NaCl 2 % (50 ml), tørket over natriumsulfat vannfri og fordampet ved redusert trykk som ga lg av en olje. Utbytte kvantitativt.

Analysedata:

^NMR (DMSO-d6) 8,46 (1H, br t, 1=5, 1 Hz ); 7,70 (2H, d, J=8,0); 7,35-7,2 (8H, m); 5,07 (2H, s); 4,29 (1H, m); 3,67 (1H, m); 3,58 (1H, m); 2,36(3H, s); 1,37 (9H, s). Trinn 2: (2S)-2-[(l,l-dimetyletoksykarbonyl)amino]-3-(4-metylbenzoylamino)- propionsyre

2-S-[(l,l-dimetyletoksykarbonyl)amino]-3-(4-metylbenzoylamino)-propionsyre, benzylester (930 mg, 2,25 mmol) fra trinn 1, ble løst i metanol (25 ml) og Pd/C 10 %

(90 mg) ble tilsatt. Blandingen ble hydrogenert ved atmosfæretrykk i 1 time. Pd/C ble filtrert og løsningen ble fordampet under redusert trykk som ga 650 mg av et hvitt skum. Utbytte 86 %.

Analysedata:

^NMR (DMSO-d6): 12,5 (1H, br); 8,40 (1H, t, J=5,7 Hz); 7,71 (2H, d, J=8,05 Hz), 7,27 (2H, d, J=8,05 Hz); 7,09 (1H, d, J=7,9), 4,17 (1H, m); 3,57 (2H, m); 2,35 (3H, s); 1,37 (9H, m). Eksempel G.7 2-S-[(l,l-dimetyletoksykarbonyl)amino]-3-(heksanoylamino)propionsyre Trinn 1: 2-S-[(l,l-dimetyletoksykarbonyl)amino]-3-(heksanoylamino)- propionsyre, benzylester

Heksansyre (450 mg, 3,87 mmol, 1,2 ekv.) ble løst i DMF tørr (15 ml) og TB TU (1,24 g, 3,87 mmol, 1,2 ekv.) ble tilsatt og blandingen ble rørt ved romtemperatur i 20 min og deretter avkjølt til 0-5 °C med isbad. 3-amino-2-S-[(l,l-dimetyletoksy-karbonyl)amino]propionsyre, benzylester (950 mg, 3,22 mmol, 1 ekv.) fra eksempel G.5, og NMM (1,06 ml, 9,61 mmol, 2,5 ekv.) ble tilsatt. Blandingen ble rørt ved romtemperatur over natten, helt over i vann (150 ml) og ekstrahert med etylacetat (100 ml). Det organiske sjiktet ble vasket med en løsning av sitronsyre 2 % (50 ml), natriumbikarbonat 2 % (50 ml), NaCl 2 % (50 ml), tørket over natriumsulfat vannfri og fordampet under redusert trykk som ga et uret produkt som ble renset med silikagel-kolonnekromatografi (eluent: n-heksan/etylacetat 2/1, R.f = 0,52) som ga 0,5 g av en fargeløs olje. Utbytte 40 %.

Analysedata:

*H NMR (DMSO-de).

8H: 7,87 (1H, brt, J=6,2 Hz); 7,35 (5H, m); 7,14 (1H, d, J=8,2); 5,07 (2H, s); 4,14 (1H, m); 3,37 (2H, m); 2,00 (2H, t, J=7,l); 1,43 (2H, m); 1,36 (9H, s); 1,3-1,1 (4H, m); 0,83 (3H,t, J=7,l Hz).

Trinn 2: 2-S-[(l,l-dimetyletoksykarbonyl)amino]-3-(heksanoylamino)-propionsyre

2-S-[(l,l-dimetyletoksykarbonyl)amino]-3-(heksanoylamino)propionsyre, benzylester (500 mg, 1,27 mmol) fra trinn 1, ble løst i metanol (15 ml) og Pd/C 10 % (50 mg) ble tilsatt. Blandingen ble hydrogenen ved atmosfæretrykk i 1 time. Pd/C ble filtrert og løsningen fordampet under redusert trykk som ga 300 mg av et hvitt faststoff. Utbytte 78 %.

Analysedata:

Smp. 123-125 °C.

JH NMR (DMSO-de).

8H: 12,6 (1H, br); 7,84 (1H, brt); 6,87 (1H, d, 1=1, 5 Hz); 4,00 (1H, m); 3,32 (2H, m); 2,04 (2H, t, J=7,5); 1,47 (2H, m); 1,38 (9H, s); 1,3-1,1 (4H, m); 0,85 (3H, t, J=7,l Hz)

Eksempel G.8

2-S-tert-butoksykarbonylamino-3-(4-fluorsulfonylamino)propionsyre

Trinn 1: 2-S-[(l,l-dimetyletoksykarbonyl)amino]-3-(4-fluorsulfonylamino)-propionsyre, benzylester

3-amino-2-S-[(l,l-dimetyletoksykarbonyl)amino]propionsyre, benzylester (1,25 g, 4,24 mmol, 1 ekv.) fra eksempel G.5, ble løst i diklormetan tørr (20 ml) og løsningen ble avkjølt til 0-5 °C under nitrogen. TEA (0,65 ml, 4,67 mmol., 1,1 ekv.) og 4-fluor-sulfonylklorid (0,9 g, 4,67 mmol., 1,1 ekv.) i diklormetan tørr (10 ml) ble tilsatt. Blandingen ble rørt ved romtemperatur i 1 time, fordampet under redusert trykk og dietyleter (25 ml) ble tilsatt og et hvitt faststoff ble oppnådd som ble filtrert og tørket under vakuum som ga 1,89 g av produkt. Utbytte 99 %.

Analysedata:

Smp. 105-107 °C. TLC silikagel (eluent: n-heksan/etylacetat 1/1, R.f = 0,55).

*H NMR (DMSO-de).

8H: 7,91 (1H, t, J=6,2 Hz); 7,85 (2H, dd, J=5,3, 8,8); 7,43 (2H, t, J=8,8); 7,35 (5H, m); 7,15 (1H, d, J=8,2); 5,09 (2H, s); 4,14 (1H, m); 3,10 (2H, m); 1,36 (9H, s).

Trinn 2: 2-S-[(l,l-dimetyletoksykarbonyl)amino]-3-(4-fluorsulfonylamino)-propionsyre

2-S-[(l,l-dimetyletoksykarbonyl)amino]-3-(4-fluorsulfonylamino)propionsyre, benzylester (1,8 g, 3,98 mmol) fra trinn 1, ble løst i metanol (30 ml) og Pd/C 10 % (180 mg) ble tilsatt. Blandingen ble hydrogenen ved atmosfæretrykk i 1 time. Pd/C ble filtrert og løsningen ble fordampet under redusert trykk som ga 1,39 g av en fargeløs olje. Utbytte 97 %.

Analysedata:

*H NMR (DMSO-de).

8H: 12,7 (1H, br); 7,83 (2H, dd, J=5,3, 8,8); 7,78 (1H, brt, J=5,5); 7,42 (2H, t, J=8,8); 6,87 (1H, d, J=8,6); 3,99 (1H, m); 3,03 (2H, m); 1,36 (9H, s).

Eksempel G.9

2-S-[(l,l-dimetyletoksykarbonyl)amino]-3-(3,4-dimetoksyfenylacetamido)-propionsyre

Trinn 1: 2-S-[(l,l-dimetyletoksykarbonyl)amino]-3-(3,4-dimetoksyfenylacet-amido)-propionsyre, benzylester

3,4-dimetoksy-fenyleddiksyre (720 mg, 3,66 mmol, 1,2 ekv.) ble løst i DMF tørr (20 ml) og TB TU (1,17 g, 3,66 mmol, 1,2 ekv.) ble tilsatt og blandingen ble rørt ved romtemperatur i 20 min og deretter avkjølt til 0-5 °C på isbad. 3-amino-2-S-tert-butoksykarbonylaminopropionsyre, benzylester (0,9 g, 3,05 mmol, 1 ekv.) fra eksempel G.5, og NMM (1,0 ml, 9,15 mmol, 2,5 ekv.) ble tilsatt. Blandingen ble rørt ved 0 °C i 2 timer og deretter helt over i vann (200 ml) og ekstrahert med etylacetat (100 ml). Det organiske sjiktet ble vasket med følgende løsninger: sitronsyre 2 % (20 ml), natriumbikarbonat 2 % (20 ml), NaCl 2 % (20 ml), tørket over natriumsulfat vannfri og fordampet ved redusert trykk som ga et urent materiale som ble renset med silikagelkromatografi (eluent: n-heksan/etylacetat 1/1, R.f = 0,57) som ga 1 g av en fargeløs olje. Utbytte 69 %.

Analysedata: *H NMR (DMSO-d6). 5H: 8,02 (1H, t, J=5,7 Hz); 7,34 (5H, m); 7,17 (1H, d, J=7,7); 6,82 (2H, m); 6,71 (1H, dd, J=l,5, 8,2); 5,03 (2H, s); 4,14 (1H, m); 3,71 (3H, s); 3,69 (3H, s); 3,39 (2H, m); 1,36 (9H, s).

Trinn 2: 2-S-[(l,l-dimetyletoksykarbonyl)amino]-3-(3,4-dimetoksyfenylacet-amido)-propionsyre

2-S-[(l,l-dimetyletoksykarbonyl)amino]-3-(3,4-dimetoksyfenylacetamido)-propionsyre, benzylester (1 g, 2,1 mmol.) fra trinn 1, ble løst i metanol (30 ml) og Pd/C 10 %

(10 mg) ble tilsatt. Blandingen ble hydrogenert ved atmosfæretrykk i 1 time. Pd/C ble filtrert og løsningen ble fordampet under redusert trykk som ga 0,73 g av et hvitt skum. Utbytte 91 %.

Analysedata: *H NMR (DMSO-d6). 5H: 12,7 (1H, br); 8,06 (1H, t, J=5,9 Hz); 7,00 (lH,d, J=8,05); 6,91 (2H, m); 6,80 (1H, dd, J=l,5, 8,4); 4,08 (1H, m); 3,80 (3H, s); 3,78 (3H, s); 3,5-3,3 (2H, m); 1,36 (9H, s).

Eksempel G.IO

2-[(l,l-dimetyletoksykarbonyl)amino]-3-(3-fenylureido)propionsyre

Trinn 1: 2-[(l,l-dimetyletoksykarbonyl)amino]-3-(3-fenylureido)propionsyre,

benzylester

3-amino-2-S-[(l,l-dimetyletoksykarbonyl)amino]propionsyre, benzylester (1,14 g, 3,87 mmol, 1 ekv.) fra eksempel G.5, ble løst i diklormetan (20 ml) ved romtemperatur. Løsningen ble avkjølt til 0-5 °C og fenylisocyanat (0,42 ml, 3,87 mmol, 1 ekv.) i diklormetan (5 ml) ble tilsatt dråpevis. Løsningen ble rørt ved romtemperatur i 1 time, fordampet under redusert trykk og renset med silikagelkromatografi (eluent n-heksan/etylacetat 1/1) som ga 0,71 g av et glassaktig faststoff som ble suspendert i dietyleter for å gi et hvitt faststoff. Utbytte 44 %.

Analysedata:

TLC silikagel (eluent n-heksan/etylacetat 1/1 R.f. = 0,44), smp. 48-50 °C.

^NMR (DMSO-d6) 5H: 8,68 (1H, s); 7,4-7,27 (8H, m); 7,22 (2H, t, J=8,2 Hz); 6,90 (1H, t, J=7,3); 6,26 (1H, t, J=5,7); 5,11 (2H, s); 4,12 (1H, m); 3,58 (1H, m); 3,28 (1H, m); 1,38 (9H, s).

Trinn 2: 2-[(l,l-dimetyletoksykarbonyl)amino]-3-(3-fenylureido)propionsyre

2-S-[(l,l-dimetyletoksykarbonyl)amino]-3-(3-fenylureido)propionsyre, benzylester (0,7 g, 1,7 mmol.) fra trinn 1, ble løst i metanol (25 ml) og Pd/C 10 % (70 mg) ble tilsatt. Blandingen ble hydrogenen ved atmosfæretrykk i 1 time. Pd/C ble filtrert og løsningen ble fordampet under redusert trykk som ga 0,47 g av det ønskede produktet. Utbytte 87 %.

Analysedata:

^NMR (DMSO-d6) 5H: 12,6 (1H, br); 8,66 (1H, s); 7,37 (2H, d, J=8,l Hz); 7,21 (2H, t, J=7,50); 7,08 (1H, d, J=7,9); 6,89 (1H, t, J=7,3); 6,21 (1H, t, J=5,9); 3,98 (1H, m); 3,54 (1H, m); 3,22 (1H, m); 1,38 (9H, s).

Eksempel G.ll

Syntese av ytterligere forbindelser

Følgende forbindelser kan fremstilles med utgangspunkt i 3-amino-2-S-[(l,l-dimetyl-etoksykarbonyl)amino]propionsyre, benzylester fra eksempel G.5, med fremgangsmåtene beskrevet i trinn 1 og trinn 2 i eksemplene G.6-G.10.

Eksempel G.12 2-[(l,l-dimetyletoksykarbonyl)amino]-3-(3-benzyloksykarbonylamino)propionsyre Trinn 1: N<2->(tert-butoksykarbonyl)-L-2,3-diaminopropionsyre

N-tert-butoksykarbonyl-L-asparagin, fra trinn 1 i eksempel G.5 eller kommersielt tilgjengelig (8 g, 0,034 mol, 1 ekv.), ble suspendert i etylacetat (72 ml), acetonitril

(72 ml) og vann (36 ml) og jodbenzendiacetat (13,3 g, 0,041 mol, 1,2 ekv.) ble tilsatt ved 5 °C. Blandingen ble rørt ved 10-25 °C i 3-4 timer og ble det dannet et hvitt faststoff. Faststoffet ble filtrert, vasket med dietyleter og tørket under vakuum som ga et hvitt pulver. Utbytte 57 %. 4 g.

Analysedata:

Smp. 210-211 °C. Silikagel (diklormetan/metanol/eddiksyre 5/3/1) Rf 0,5. ^NMR (DMSO-d6) 4,15 (1H, t); 3,15 (2H, m); □ 1,45 (9H, s); Trinn 2: 2-[(l,l-dimetyletoksykarbonyl)amino]-3-(3-benzyloksykarbonyl- amino)propionsyre

N<2->(tert-butoksykarbonyl)-L-2,3-diaminopropionsyre fra trinn 1 (3,8 g, 0,018 mol,

1 ekv.), ble løst i vandig natriumkarbonat 10 % (2,2 ekv.) ved 25 °C og 1,4-dioksan (38 ml). Til denne løsningen ble benzylklorformat (3 ml, 0,020 mol, 1,1 ekv.) tilsatt dråpevis og løsningen ble rørt ved 25 °C i 3 timer. Ved slutten av reaksjonen ble blandingen helt over i vann (100 ml) og vasket med dietyleter (100 ml). Til den vandige løsningen ble HC1 37 % (6 ml) tilsatt til pH 2 og den oppnådde blandingen ble ekstrahert med etylacetat (100 ml). Det organiske sjiktet ble separert, vasket med saltvann og tørket over natriumsulfat vannfri. Løsemidlet ble fjernet under redusert trykk som ga en fargeløs olje som under vakuum ga et hvitt skum. Utbytte 93 %, 5,9 g.

Analysedata: silikagel (diklormetan/metanol/eddiksyre 5/3/1) Rf 1.

^NMR (DMSO-d6) 12,6 (1H br s); 7,35 (5H m); 6,94 (1H, d); 5 (2H, s); 4,1 (2H, m)D;l,4 (9H, s).

Eksempel G.13

2-(tert-butoksykarbonilamino)-3-pyrazol-l-yl-propionsyre

Intermediatet ble fremstilt i henhold til fremgangsmåten beskrevet i Vederas, J. Am. Chem. Soc, 1985, 707, 7105-7109.

Eksempel G.14

l-metansulfonylpiperidin-4-karboksylsyre

Trinn 1: l-[(l,l-dimetyletoksykarbonyl)amino]-piperidin-4-karboksylsyre

Piperidin-4-karboksylsyre (5 g, 38,7 mmol, 1 ekv.) ble løst i natriumkarbonatløsning (4,5 g, 42,61mmol, 2,2 ekv.), 70 ml, og 1,4-dioksan (30 ml). En løsning av di-tert-butyl-dikarbonat (9,3 g, 42,61 mmol, 1,1 ekv.) i 1,4-dioksan (40 ml) ble tilsatt dråpevis og den resulterende blandingen ble rørt over natten ved romtemperatur. Det organiske løse-midlet ble fjernet under redusert trykk og den resulterende løsningen ble surgjort med HC1 37 % til pH 2. Den oppnådde suspensjonen ble filtrert og det hvite faststoffet vasket med dietyleter (5 ml). Morluten ble deretter ekstrahert med etylacetat (120 ml) og det på forhånd faste stoffet ble tilsatt. Den organiske løsningen ble tørket over vannfri natriumsulfat, fordampet under redusert trykk som ga et hvitt faststoff som ble tørket ved 80 °C under vakuum for å gi tittelforbindelsen. Utbytte 93 %, 8,2 g.

Analysedata: Smp. 133-135 °C.

^NMR (DMSO-d6) 12,3 (1H br s); 3,85 (2H, d); 2,8 (2H, br); 2,35 (1H, t); 1,8 (2H,

d)D;l,4 (11H, m).

Trinn 2: l-[(l,l-dimetyletoksykarbonyl)amino]-piperidin-4-karboksylsyre-benzyl ester

l-[(l,l-dimetyletoksykarbonyl)amino]-piperidin-4-karboksylsyre (6 g, 26,16 mmol,

1 ekv.), fra trinn 1, ble løst i metanol (150 ml) og cesiumkarbonat (4,26 g, 13,08 mmol, 0,5 ekv.) ble tilsatt. Blandingen ble rørt ved romtemperatur i 2 timer og løsemidlet fjernet under redusert trykk. Det urene materialet ble løst i DMF (100 ml) og benzyl - bromid (5,37 g, 31,39 mmol, 1,2 ekv.) ble tilsatt dråpevis. Blandingen ble rørt over natten ved romtemperatur og helt over i vann (300 ml) og ekstrahert med etylacetat (900 ml). Det organiske sjiktet ble tørket over vannfri natriumsulfat og fordampet under redusert trykk som ga et hvitt faststoff. Utbytte 95 %, 7 g.

Analysedata:

^NMR (DMSO-d6) 7,3 (5H m); 5,1 (2H, s); 3,85 (2H, d); 2,8 (2H, br); 2,65 (1H, t); 1,8 (2H, d)D; 1,4 (11H, m). Trinn 3: Piperidin-4-karboksylsyre-benzylester, hydrokloridsalt l-[(l,l-dimetyletoksykarbonyl)amino]-piperidin-4-karboksylsyre-benzylester (7 g, 21,0 mmol), fra trinn 2, ble løst i 1,4-dioksan (20 ml). Til denne løsningen ble HC1 4 N i 1,4-dioksan (7,8 ml, 300 ml, 12 ekv.) tilsatt og den resulterende løsningen ble rørt over natten ved romtemperatur. Faststoffet ble filtrert, suspendert i n-heksan (50 ml) og filtrert som ga et hvitt faststoff. Utbytte 54 %, 2,5 g.

Analysedata:

^NMR (DMSO-d6) 8,9 (2H, br); 7,35 (5H, m); 5,1 (2H, s); 3,25 (2H, d); 2,9 (2H, t); 2,75 (1H, m); 2,0 (2H, m)D; 1,8 (2H, m). Trinn 4: l-metansulfonylpiperidin-4-karboksylsyre-benzylester

Piperidin-4-karboksylsyre-benzylester, hydrokloridsalt (1 g, 3,9 mmol, 1 ekv.) fra trinn 3, ble løst i DMF (15 ml), trietylamin (0,55 ml, 4 mmol, 1 ekv.) og metansulfonylklorid ble tilsatt. Blandingen ble rørt i 1 time ved romtemperatur og deretter helt over i vann (20 ml). Den vandige løsningen ble ekstrahert med etylacetat (90 ml) og det organiske sjiktet ble tørket over vannfri natriumsulfat og fordampet under redusert trykk som ga en fargeløs olje. Utbytte 78 %, 0,9 g.

Analysedata:

^NMR (DMSO-d6) 7,35 (5H, m); 5,1 (2H, s); 3,5 (2H, d); 2,8 (5H, m); 2,6 (1H, m); 2,0 (2H, m); 1,6 (2H, m).

Trinn 5: l-metansulfonylpiperidin-4-karboksylsyre

l-metansulfonylpiperidin-4-karboksylsyrebenzylester (0,8 g, 26,7 mmol) fra trinn 4, ble løst i etylacetat (100 ml) og metanol (10 ml), Pd/C 10 % (80 mg) ble tilsatt og den resulterende blandingen ble hydrogenen ved 1 bar. Katalysatorem ble filtrert over celitt og løsemidlet fjernet under redusert trykk som ga et hvitt faststoff. Utbytte 73 %, 0,4 g.

Analysedata:

^NMR (DMSO-d6) 12,4 (1H, br); 3,6 (2H, d); 2,9 (4H, m); 2,4 (1H, m); 2,0 (2H, m); 1,6 (2H, m).

Eksempel G.15

(4-metylfenyl)-ureidosulfonylklorid

Denne forbindelsen ble fremstilt i henhold til J. Med Chem. 1996, 39, 1243-1252. Kort fortalt ble en løsning av klorsulfonylisocyanat (1,62 g, 11,5 mmol, 1 ekv.) fortynnet i tørr dietyleter og den resulterende løsningen ble avkjølt til -50 °C < T < -40 °C. Til denne løsningen ble p-toluidin (1,23 g, 11,5 mmol, 1 ekv.) tilsatt. Løsningen ble rørt ved -35 °C i 10 min og det ble oppnådd en suspensjon. Faststoffet ble filtrert og vasket med dietyleter. Utbytte 80 %, 2,3 g.

Analysedata:

smp. 127-129 °C.

^NMR (DMSO-d6) 9,9 (1H, s); 7,3 (2H, d); 7,1 (2H, d); 2,25 (3H, s).

Eksempel G.16

Isoksazol-5-karboksylsyre

Den ønskede karboksylsyren ble fremstilt i henhold til fremgangsmåten til Wolfang et al., Synthesis, 1986, 69-70.

Foreliggende forbindelser kan inhibere proteasomaktivitet. Tabell F-l nedenfor gir data relatert til flere eksempelforbindelser ifølge oppfinnelsen for eksempel med hensyn til deres evne til å inhibere proteasomaktivitet.

Forbindelsene ifølge oppfinnelsen kan inhibere aktiviteten til proteasom som fører til inhibering eller blokkering av et antall intracellulære funksjoner med hvilke proteasomet er direkte eller indirekte assosiert. For eksempel kan proteasominhibitorer modulere, slik som indusere, apoptose i en celle. I noen utførelsesformer kan forbindelsene heri drepe tumorceller ved å indusere apoptose. Således kan foreliggende forbindelser anvendes for behandling av kreft, tumorer og andre proliferative forstyrrelser.

I ytterligere utførelsesformer kan inhibering av proteasomfunksjonen ved forbindelser ifølge oppfinnelsen inhibere aktiveringen eller prosesseringen av transkripsjonsfaktor NF-xB. Dette proteinet spiller en rolle når det gjelder regulering av gener involvert i immun- og inflammasjonsresponsene så vel som i cellelevedyktighet. Inhibering av proteasomfunksjon kan også inhibere den allesteds nærværende/proteolysereaksjons-veiene. Denne reaksjonsveien katalyserer blant annet selektiv nedbrytning av svært abnormale proteiner og kortlivede reguleringsproteiner. I noen utførelsesformer kan forbindelser ifølge oppfinnelsen hindre nedbrytning av p53 som blir typisk brutt ned ved den ubiquitin-avhengjge reaksjonsvei. Den allestedsnærværende/proteolyse-reaksjonsveien er også involvert i prosessering av internaliserte, cellulære eller virale antigener til antigenpeptider som binder til MHC-I-molekyler. Således kan forbindelsene ifølge oppfinnelsen anvendes for å redusere aktiviteten til cytosolisk ATP-ubiquitinavhengjg proteolytisk system i et antall celletyper.

Følgelig kan anvendelighetene av slike forbindelser inkludere behandling, slik som behandling av forskjellige sykdommer eller forstyrrelser assosiert med proteasom. Fremgangsmåtene inkludere administrering av en terapeutisk effektiv mengde av en forbindelse ifølge oppfinnelsen, eller en sammensetning derav, til et pattedyr, slik som et menneske som har en sykdom eller forstyrrelse assosiert med proteasom. Uttrykket "terapeutisk effektiv mengde" refererer til en mengde tilstrekkelig til å hindre, svekke eller lindre et hvilket som helst fenomen, slik som en årsak eller symptom, kjent i litteraturen og er assosiert med sykdommen eller forstyrrelsen.

Behandlbare sykdommer eller forstyrrelser (abnormale, fysiologiske tilstander) kan være assosiert med enten normale eller abnormale aktiviteter av proteasom, slik som regulering av apoptose. Et antall sykdommer eller forstyrrelser som er assosiert med proteasom eller som ønskelig behandles ved induksjon av apoptose, er kjent og inkluderer for eksempel forskjellige kreftformer og tumorer som inkluderer de som er assosiert med hud, prostata, kolorektal, bukspyttkjertel, nyre, eggstokk, bryst, lever, tunge, lunge og glattmuskelvev. Forretrukne tumortyper som kan behandles med proteasominhibitorer, inkluderer, men er ikke begrenset til, hematologiske tumorer, slik som for eksempel leukemier, lymfomer, ikke-Hodgkins lymfom, myelom, multippel myelom, så vel som faste tumorer slik som for eksempel kolorektal, bryst, prostata, lunge og bukspyttkjetreltumorer. For å oppnå terapeutiske effekter kan proteasominhibitoren administreres til pasientene som enkle midler eller i kombinasjon med ett eller flere antitumor- eller antikreftmidler og/eller radiobehandling. Eksempler på andre antitumor- eller andre antikreftmidler som kan fordelaktig administreres sammen med proteasominhibitoren, inkluderer, men er ikke begrenset til, adriamycin, daunomycin, metotreksat, vincristin, 6-merkaptopurin, cytosinarabinosid, syklofosfamid, 5-FU, heksametylmelamin, karboplatin, cisplatin, idarubycin, paclitaxel, docetaxel, topotecan, irinotecam, gemcitabin, L-P AM, BCNU og VP-16. Fremgangsmåter for å bestemme apoptose in vitro er godt kjent i litteraturen og kit er kommersielt tilgjengelig. Se for eksempel "Apo-ONE™ Homogeneous Caspase-3/7 Assay" fra Promega Corporation, Madison WI, USA (Technical Bulletin No. 295, revidert 2/02, Promega Corporation).

Ytterligere sykdommer eller forstyrrelser assosiert med proteasom, inkluderer akselerert eller forsterket proteolyse som opptrer i atrofymuskler, slik som ofte er assosiert med aktivering av en ikke-lysomal ATP-påkrevd prosess som involverer ubiquitin. Akselerert eller forsterket proteolyse kan være resultat av et antall årsaker som inkluderer sepsis, brannskader, traume, kreft, infeksjon, neurodegenerative sykdommer, slik som muskulær dystrofi, acidose eller spinal/nerveskader, kortikosteroid anvendelse, feber, stress og sult. Forbindelser ifølge oppfinnelsen kan testes for inhibering av muskelsvinn ved et antall fremgangsmåter kjent i litteraturen slik som ved å måle urin-utskillelse av modifisert aminosyre-3-metylhistidin (se for eksempel Young, et al., FederationProc, 1978, 37, 229).

Forbindelser ifølge oppfinnelsen kan ytterligere anvendes for å behandle eller hindre sykdommer eller tilstander assosiert med aktivitet til NF-xB som inkluderer for eksempel human immunsviktsvirus (HIV)-infeksjon og inflammasjonsforstyrrelser som for eksempel resultat av transplantatrejeksjon, artritt, infeksjon, inflammasjonstarm-sykdom, astma, osteoporose, osteoartritt, psoriasis, restenose og autoimmune sykdommer. Følgelig vil en fremgangsmåte som hindrer aktivering av NF-xB hos pasienter som lider av en slik sykdom, være terapeutisk fordelaktig. Inhibering av NF-xB-aktiviteten kan måles ved anvendelse av en DNA-bindingsundersøkelse slik som beskrevet i Palombella, et al., Cell, 1994, 78, 773.

Fagmannen vil lett kunne identifisere individer som er tilbøyelig for eller mottakelig for å lide av slike sykdommer eller forstyrrelser ved anvendelse av standarddiagnostiske teknikker.

Eksempel A

Undersøkelse for kymotrypsinlignende aktivitet til 20S human erytrocyttproteasom (HEP)

Proteasomkymotrypsinlignende aktivitet til forbindelser ifølge oppfinnelsen ble under-søkt i henhold til følgende fremgangsmåte.

196-brønns mikrotiterplater ble 20S human erytrocyttproteasom (HEP), levert av Immatics Biotechnologjes Inc., Tubingen, Tyskland, tilsatt ved 0,2 ug/ml (ca. 0,6 nM katalytiske seter) i 0,04 % SDS 20 mM Tris-buffer. Et fluorimetrisk substrat Suc-LLVY-AMC (succinyl-Leu-Leu-Val-Tyr-7-amido-4-metylcoumarin), levert fra Sigma Inc., St. Louis, MO, USA, ble tilsatt til en sluttkonsentrasjon på 100 uM fra en forråds-løsning på 10 mM i dimetylsulfoksid. Reaksjonsvolumene var 100 ul pr. brønn. Etter inkubering i forskjellige tidsperioder ved 37 °C ble konsentrasjonen av fri AMC (aminometylcoumarin) bestemt på en Perkin Eimer HTS 7 000 Pluss mikroplateavleser, eksitasjon 370 nM og emisjon 465 nM. Proteasomaktivitet ble bestemt under betingelser hvori substrathydrolyse økte lineært med tid, og forandring i fluorescenssignal var proporsjonalt med konsentrasjon av fri AMC.

Eksempel B

Undersøkelse for aktivitet av a-kymotrypsin

196-brønns mikrotiterplater ble bovin-a-kymotrypsin, levert fra Sigma Inc., tilsatt ved 10 ng/ml (ca. 2 pM katalytiske seter) i 0,5 M NaCl 50 mM Hepes-buffer. Et fluorimetrisk substrat Suc-AAPF-AMC (succinyl-Ala-Ala-Pro-Phe-7-amido-4-metyl-coumarin), levert fra Sigma Inc., St. Louis, MO, USA, ble tilsatt til en sluttkonsentrasjon på 25 uM fra en forrådsløsning på 10 mM i dimetylsulfoksid. Reaksjonsvolumene var 100 ul pr. brønn. Etter inkubering i forskjellige tidsperioder ved romtemperatur ble konsentrasjon av fri AMC bestemt på en Perkin Eimer HTS 7000 Plus mikroplateavleser, eksitasjon 370 nM og emisjon 465 nM. a-kymotrypsinaktivitet ble bestemt under betingelser hvori substrathydrolyse økte lineært med tid, og forandring i fluorescenssignal var proporsjonal med konsentrasjon av fri AMC.

Eksempel C

Bestemmelse av ICso-verdier for HEP og a-kymotrypsininhibitorer

ICso-verdier ble typisk definert som konsentrasjon av en forbindelse nødvendig for å gi 50 % inhibering av enzymaktiviteten. ICso-verdier er anvendelige indikatorer på aktiviteten av en forbindelse for dens tiltenkte anvendelse. Proteasominhibitorene ifølge oppfinnelsen anses å være aktive hvis de har ICso-verdier på mindre enn ca. 1 mikromolar for inhibering av human erytrocyttproteasom (HEP). I noen utførelsesformer viser inhibitorene noen grad av spesifisitet for HEP og forholdet mellom IC50for inhibering av bovin a-kymotrypsin og IC50for inhibering av HEP, det vil si IC50(a-kymotripsin)/IC5o(HEP), er mer enn ca. 100.

Inhibering av kymotrypsinlignende aktivitet av HEP og av bovin-a-kymotrypsin ble bestemt ved å inkubere enzymet med forskjellige konsentrasjoner av putative inhibitorer i 15 min ved 37 °C (eller romtemperatur for a-kymotrypsin) før tilsetting av substratet. Hver eksperimentelle betingelse ble evaluert i triplikat og gjentagende eksperimenter ble utført for inhibitorene beskrevet heri.

Forbindelser ifølge oppfinnelsen anses å være aktiv i den ovenfor angitte undersøkelsen hvis deres ICso-verdi for inhibering av HEP er mindre enn 1 000 nanoMolar. Foretrukket vil forbindelsene ifølge oppfinnelsen ha ICso-verdier for inhibering av HEP mindre enn 100 nanoMolar. Mer foretrukket vil forbindelsene ifølge oppfinnelsen ha ICso-verdier for inhibering av HEP på mindre enn 10 nanoMolar. Forbindelser ifølge oppfinnelsen har demonstrert, i den ovenfor angitte undersøkelsen, ICso-verdier for inhibering av HEP på mindre enn 1 000 nanoMolar.

Eksempel D

Cellulær undersøkelse for kymotrypsinlignende aktivitet av proteasom i Molt-4-cellelinje

Kymotrypsinlignende aktivitet til proteasom i Molt-4-celler (human leukemi) ble under-søkt i henhold til følgende fremgangsmåte. En kort beskrivelse av fremgangsmåten er tidligere publisert (Harding et al., J. Immunol., 1995, 755, 1767).

Molt-4-celler ble vasket og resuspendert i HEPES-bufret saltvann (5,4 mM KC1,

120 mM NaCl, 25 mM glukose, 1,5 mM MgSC^, 1 mM Na-pyruvat, 20 mM hepes) og tilsatt 96-brønns mikrotiterhvite plater til en sluttkonsentrasjon på 6 x IO6 celler/ml. Deretter ble forskjellige 5 X proteasominhibitorkonsentrasjoner (eller fortynnet DMSO for kontroller), fremstilt fra 250 X DMSO-løsninger ved fortynning 50 ganger ved

anvendelse av HEPES-bufret saltvann, tilsatt til platen ved en slutt IX-konsentrasjon. Etter 15 min inkubering ved 37 °C ble et fluorimetrisk cellepermeabelt substrat (MeOSuc-FLF-AFC) (metoksysuccinyl-Phe-Leu-Phe-7-amido-4-trifluormetylkumarin) levert fra Enzyme Systems Products, katalognr. AFC-88, tilsatt til hver brønn ved en sluttkonsentrasjon på 25 uM fra en forrådsløsning på 20 mM i DMSO. Reaksjons-volumer var 100 ul pr. brønn.

Konsentrasjonene av fri AFC ble overvåket hvert 1,5 min i 30 min (22 sykler) på en Polastar Optima, BMG Labtechnologjes mikroplateavleser, ved anvendelse av en eksitasjonsbølgelengde på 390 nm og emisjonsbølgelengde på 520 nm. Proteasomaktivitet ble bestemt under betingelser hvori substrathydrolyse økte lineært med tid og forandring i fluorescensens signal var proporsjonalt med konsentrasjon av fri AFC.

Eksempel E

Bestemmelse av ECso-verdier for proteasominhibitorer i MOLT-4-cellelinje ECso-verdier er typisk definert som konsentrasjon av en forbindelse som kreves for å gi en inhibering av enzymets aktivitet halvveis mellom minimums- og maksimums-responsen (0 % og 85-90 % respektivt for denne undersøkelsen). ECso-verdier er anvendelige indikatorer for aktiviteten til en forbindelse i den tiltenkte anvendelsen. Forbindelsene ifølge oppfinnelsen anses aktive hvis de har en EC50på mindre enn ca.

10 mikromolar.

Inhibering av kymotrypsinlignende aktivitet til proteasom i Molt-4-celler ble bestemt ved å inkubere celler med forskjellige konsentrasjoner av putative inhibitorer i 15 min ved 37 °C før tilsetting av substrat. Hver eksperimentbetingelse ble evaluert i triplikat, og replikate eksperimenter ble utført for inhibitorene beskrevet heri.

Forbindelser ifølge oppfinnelsen anses aktive i den ovenfor identifiserte undersøkelsen hvis deres ECso-verdier for proteasominhibering i MOLT-4 er mindre enn 10 mikroMolar. Fortrukne forbindelser ifølge oppfinnelsen vil ha ECso-verdier for proteasominhibering i MOLT-4 på mindre enn 2 mikroMolar. Mer foretrukket vil forbindelser ifølge oppfinnelsen ha ECso-verdier for proteasominhibering i MOLT-4 på mindre enn 200 nanoMolar. Forbindelser ifølge oppfinnelsen har vist, i den ovenfor identifiserte undersøkelsen, ECso-verdier for proteasominhibering i MOLT-4-celler på mindre enn 10 mikroMolar.

Eksempel F

Undersøkelse for trypsinlignende aktivitet av proteasom

Trypsinlignende aktivitet til humant proteasom kan undersøkes som beskrevet ovenfor ved følgende modifikasjoner. Reaksjoner kan utføres i tris-glyserolbuffer (pH 9,5) supplementert med 1 mM 2-merkaptoetanol, og substratet kan være et fluorgent substrat slik som benzyloksykarbonyl~Phe~Arg~AMC (100 uM).

Etter inkubering i forskjellige tidsperioder ved 37 °C kan konsentrasjonen av fri AMC bestemmes på et Fluoroskan Il-spektrofluorimeter med et eksitasjonsfilter på 390 nm og et emisjonsfilter på 460 nm. Proteaseaktiviteten kan bestemmes under betingelser hvori substrathydrolysen øker lineært med tid og forandring i fluorescens er proporsjonalt med konsentrasjonen av fri AMC.

Eksempel G

In v/vø-inhibering av cellulær muskelnedbrytning

Effekten av inhibitorene på ikke-veiende atrofi av soleus-muskelen hos juvenilrotter kan for eksempel bestemmes ved fremgangsmåtene beskrevet i Tischler, Metabolism, 1990, 39, 756. For eksempel kan juvenil-hunn-Sprague-Dawley-rotter (80-90 g) bli hale-merket og baklemmen suspendert som beskrevet i Jaspers, et al., J. Appl. Physiol, 1984, 57, 1472. Dyrenes baklemmer kan heves over gulvet i buret med hvert dyr innlosjert individuelt. Dyrene kan ha fri adgang til mat og vann og kan veies på suspensjonstids-punktet og termineringstidspunktet. I løpet av suspensjonsperioden kan dyrene sjekkes daglig for å forsikre at deres tær ikke berører gulvet i buret og at det ikke er noen svelling av halen på grunn av merkingen.

Eksperimentdesign - del 1

Hvert eksperiment kan begynne med suspensjon av 20 rotter som er randomisert inndelt i 4 grupper med 5 dyr i hver gruppe. Gruppe A kan suspenderes i 2 dager, som gir grunnlinjedata for tilnærmet soleus-muskelstørrelse hos andre dyr suspendert i lengre tid. Gjennomsnittlige kroppsvekter for gruppene ved begynnelsen av studien kan sammenlignes og anvendes som en korreksjonsfaktor for kroppsstørrelsesforskj eller. Gruppe B kan være en andre kontrollgruppe som har soleus til én lem behandlet med en vandig løsning av mersalyl etter to dager avlastning, for å demonstrere evnen til lang-som muskelatrofi i løpet av avlastning for hver gruppe av dyr. 2 dager etter avlasting ble avsluttet kan en vandig løsning av mersalyl (200 nM; 4 ul/100 g initial kroppsvekt) injiseres i en soleus. Den kontralaterale muskelen kan induseres med et tilsvarende volum av 0,9 % saltvann ("vehikkel"). Dyrene kan holdes under Innovar-vet

(10 ul/100 g kroppsvekt) trankilisasjon i løpet av in situ-injeksjonsprosedyren. Etter injeksjonene kan dyrene suspenderes i ytterligere 24 timer og soleus kan fjernes. Gruppe C og D for hvert eksperiment kan anvendes for å tese hver av de to utførelses-formene av de beskrevne forbindelsene. Dyrene kan behandles som i gruppe B, unntatt at 1 mM proteasominhibitor, innbefattet i dimetylsulfoksid (DMSO), kan injiseres i soleus til ett bein og DMSO kun til den kontralaterale soleus. Således består hvert eksperiment av to kontrollgrupper og testing av proteasominhibitorer ifølge oppfinnelsen. Fullføring av fem slike eksperimenter med forskjellige par av inhibitorer i en "n"-verdi på 10 for testing av hver inhibitor og hver kan testes i to forskjellige leveranser av dyr.

Prosessering av soleusmuskel - del 1

Etter avliving av dyrene kan soleus undersøkes, trimmet for fett og bindevev, og veies forsiktig. Muskelen kan deretter homogeniseres i 10 % eddiksyre (TCA) og det presipiterte proteinet pelletiseres ved sentrifugering. Pelletene kan deretter vaskes én gang med 10 % TCA og én gang med etanol:eter (1:1). De endelige pelletene kan løses i 4 ml 1 N natriumhydroksid. Prøven kan deretter analyseres for proteininnhold med en biuret-prosedyre, ved anvendelse av albumin som en standard.

Dataanalyse - del 1

Effekten av inhibitorer på totalt muskelproteininnhold kan undersøkes primært ved parvis sammenligning med ikke-behandlet, kontralateral muskel. Forholdet mellom innholdsstoffer kan beregnes og deretter analyseres statistisk ved analyse av varians ("ANOVA"). Venstre bein er alltid det behandlede beinet slik at proteininnholdsandelen kan sammenlignes med ikke-behandlede kontrolldyr i tillegg. På denne måten kan en signifikant forskjell vises ved å sammenligne proteininnholdet i de to beina, så vel som den relative forskjellen av de testede inhibitorene. En paret studenttest kan også utføres for effekten av hver separate behandling. Ikke-behandlet kontrolldata gir også et estimat på proteininnhold på dag 2. Dette muliggjør en tilnærmet fremstilling av protein-forandring i løpet av 24 timer med behandling for hver av gruppene B, C og D.

Eksperimentdesign - del 2

Hvert eksperiment kan bestå av 10 dyr med grupper på 5 dyr som testes med én av inhibitorene for deres effekt på proteinsyntese. Kontrolldyr er ikke nødvendig for dette aspektet ag studien idet den kontralaterale DMSO-behandlede muskelen tjener som den parede kontrollen for den inhibitorbehandlede muskelen, hver gruppe kan injiseres som beskrevet for gruppene C og D i del 1. 24 timer etter in situ-behandlingen kan den frak sjonelle andelen av proteinsyntesen analyseres i begge soleusmusklene. Hver muskel kan injiseres med 0,9 % saltvannsløsning (3,5 ul/100 g endelig kroppsvekt) som inneholder<3>H-fenylalanin (50 mM; 1 uCiH). 15 min senere kan midtre totredjedeler av muskelen undersøkes og muskelen kan prosesseres som beskrevet nedenfor.

Prosessering av soleusmuskel - del 2

Muskelen kan først vaskes i 10 min i 0,84 % saltvann som inneholder 0,5 mM syklo-heksimid, for å terminere proteinsyntesen og 20 mM sykloleucin, for å fange fenylalanin i cellen. Muskelen kan deretter homogeniseres i 2,5 ml iskald 2 % perklorsyre. Det presipiterte proteinet kan pelletiseres ved sentrifugering. Én alikvot av supernatanten kan tas for flytende scintillasjonstelling og en annen alikvot kan prosesseres for omdanning av fenylalanin til fenetylamin for å bestemme løselig fenylalanin-konsentrasjon fluormetrisk. Se for eksempel Garlick, et al., Biochem. J., 1980, 192, 719. Disse verdiene kan gi den intracellulære, spesifikke aktiviteten. Den spesifikke aktiviteten til fenylalanin i muskelproteinet kan bestemmes etter hydrolysering av proteinet ved oppvarming i 6 N HC1. Aminosyrene frigitt kan løses i buffer. Én alikvot kan tas for scintillasjonstelling og en annen for analyse av fenylalanin som for super-natantfraksjonen. Den fraksjonelle andelen av proteinsyntese kan beregnes som: proteinspesifikk aktivitet/intracellulær spesifikk aktivitet • antall • tid.

Dataanalyse - del 2

Analyser av proteinsyntese kan være på paret basis for hver inhibitor. Studentparet t-test-sammenligninger av kontralaterale muskler kan bestemme om det er noen effekt av inhibitoren på proteinsyntese. Proteinnedbrytning kan beregnes tilnærmet som fraksjonell andel proteinsyntese (fra del 2) pluss fraksjonell andel proteinakkresjon (fra del 1), hvor proteintap gir en negativ verdi for proteinakkresjon.

Kvalitativt indikerer evnen inhibitorene har til å sette ned proteintapet uten å berøre proteinsyntesen, en reduksjon av proteinnedbrytingen.

Eksempel H

In vivo- undersøkelse av antituntoraktivitet

Materialer

Proteasominhibitorer anvendt for in vzvo-studiene kan formuleres i passende medium for intravenøs (iv) eller oral (PO) administrasjon. For eksempel, for iv-administrasjon av forbindelsene, kan disse administreres oppløst i 0,9 % NaCl, eller i blandinger av 0,9 % NaCl, solutol HS15 og dimetylsulfoksid, for eksempel i et forhold 87:10:3 (v:v:v) respektivt.

Cellelinjer

Følgende humane og murine tumorcellelinjer med forskjellig, histologisk opprinnelse, kan anvendes for å teste antitumoraktiviteten til forbindelsene ifølge oppfinnelsen: H460 (human, lunge), A2780 (human, eggstokk), PC-3 (human, prostata), LoVo (human, kolon), HCT116 (human, colon), BXPC3 (human, bukspyttkjertel), PANC-1 (human, bukspyttkjertel), MX-1 (human, bryst), MOLT (human, leukemi), multippel myelom (human, myelom), YC8 (murin, lymfom), L1210 (murin, leukemi), 3LL (murin, lunge).

Dyrearter

5-6 uker immunokompetente eller immunodepriverte mus ble levert fra kommersielle kilder, for eksempel fra Harlan (Correzzana, Mi Italia). CD1 nu/nu-mus ble holdt under sterile betingelser; steriliserte bur, underlag, mat og surgjort vann ble anvendt.

Tumorcelleimplantering og vekst

Faste tumormodeller av forskjellig hystotype (lunge, eggstokk, bryst, prostata, bukspyttkjertel, kolon) kan transplanteres subkutant (sc.) på aksillærregionen til immunokompetente mus (murinmodeller) eller i immunodepriverte mus (humanmodeller). Humane tumorcellelinjer opprinnelig oppnådd fra ATCC, kan tilpasses til å vokse "in vivo" som fast tumor fra "in vitro-kultur".

Hematologiske, humane eller murine tumormodeller kan transplanteres til forskjellige seter (iv, ip, ic eller sc) på immunokompetente mus (murine tumorer) eller på immunodepriverte mus (human leukemi, lymfom og myelommodeller) i henhold til deres høyeste tumortoleranse.

Legemiddelbehandling

Mus som bærer faste (etappevis) eller hematologiske tumorer randomiseres i eksperimentgrupper (10 mus/gruppe). For faste tumorer ble en gjennomsnittlig tumorvekt på 80-100 mg for hver gruppe ansett som start av behandlingen; mus med minste og største tumorer ble kastet.

Eksperimentgrupper ble randomisert tildelt legemiddelbehandling og kontrollgruppe. Dyrene kan behandles iv eller oralt, avhengig av den orale biotilgjengeligheten hvor forbindelsene fulgte forskjellige behandlingsprotokoller: iv ukentlig eller to ganger ukentlig, eller ved daglig oral administrasjon.

På faste tumormodeller ble legemiddelbehandling begynt når tumorstørrelsen varierte mellom 80-100 mg etter turnortransplantasj on (dag 0).

Forbindelsene kan administreres i et volum på 10 ml/kg kroppsvekt/mus i passende løsemiddel.

Parametere for antitumoraktivitet

Følgende parametere kan bestemmes for evaluering av antitumoraktivitet:

vekst av primær fast tumor; i hver mus overvåket med kapillærmåling to

ganger ukentlig;

overlevelsestid for behandlet mus sammenlignet med kontrollmus;

to ganger ukentlig kroppsvektevaluering av individuelle mus.

Tumorvekstinhiberingen, TWI% (prosent av primær tumorvekstinhibering sammenlignet med vehikkelbehandlede kontrollgrupper) eller relativ tumorvekstinhibering, RTWI% i tilfellet tappevise tumorer, ble evaluert én uke etter siste legemiddelbehandling og tumorvekten (TW) kan beregnes som følger:

hvor a og b er lang og kort diameter av tumormassen i mm.

Antitumoraktiviteten kan bestemmes som tumorvektinhibering (TWI%) som beregnes i henhold til formelen:

RTWI % (relativ prosentandel primær tumorvekstinhibering sammenlignet med vehikkelbehandlede kontrollgrupper) ble evaluert én uke etter siste legemiddelbehandling i henhold til følgende formel:

Prosent tumorregresjon kan beregnes som regresjoner når det gjelder relativ tumorvekt, bestemt som tumrovekt på en gitt dag dividert med initiell tumorvekt med begynnelsen av eksperimentet.

Ved haematologiske tumormodeller kan antitumoraktiviteten bestemmes som prosentvis økning av medianoverlevelsestid av mus uttrykt som forholdet (T/C %) av medianoverlevelsestid for behandlet gruppe (T) i forhold til kontrollgruppe (C). Dyrene som er tumorfrie ved slutten av eksperimentet (60 dager etter transplantasjon) ekskluderes fra beregningen og anses som langtidsoverlevende (LTS).

Evaluering av toksisitet hos tumorbærende mus

Toksisitet kan evalueres daglig på basis av total autopsyfunn og vekttap. Mus anses å ha dødd av toksisitet når døden inntreffer for vehikkelbehandlede kontrolldyr eller når signifikante kroppsvekttap (> 20 %) og/eller milt- og leverstørrelsesreduksjon observeres.

BWC% (kroppsvektforandring %) bestemmes som følgende: 100 - (middelverdi kroppsvekt av mus på gitt dag/middelverdi kroppsvekt ved start av behandling) x 100. Denne verdien bestemmes én uke etter siste behandling med testforbindelsen.

Eksempel K

In v/<rø-levedyktighet av celler

ICso-verdier som måler in vzZro-levedyktighet av celler under nærvær av testforbindelser, kan bestemmes i henhold til følgende fremgangsmåte. Celler kan sås i 96-brønns plater ved forskjellige tettheter og deretter undersøkes ved anvendelse av calcein-AM-levedyktighetsundersøkelse etter 24 timer for å bestemme den optimale slutt-tettheten for hver celletype. Cellene kan deretter sås i 96-brønns plater ved den bestemte tetthet i 100 ul av et passende cellemedia kjent for fagmannen.

Seriefortynninger av testforbindelser kan gjøres slik at konsentrasjonene er to ganger ønsket konsentrasjon som skal evalueres. Når 100 ul av fortynningen deretter tilsettes til celleplatene i 100 ul media, kan en sluttkonsentrasjon på for eksempel 0, 11,7, 46,9, 187,5, 375 og 750 nM oppnås. Forbindelser kan tilsettes til platene tre til fire timer etter såing av cellene og deretter kan platene inkuberes ved 37 °C i ønsket tidslengde (for eksempel én, to eller tre dager).

Calcein-AM-levedyktighetsundersøkelser kan utføres på ønskede tidspunkter som følger. Media kan utluftes ved anvendelse av en manifold og metallplate for å gi ca. 50 ul/brønn. Brønnene kan vaskes tre ganger med 200 ul DPBS, luftet hver gang med manifolden for å gi 50 ul/brønn. En 8 uM løsning av calcein-AM i DPBS kan fremstilles og 150 ul kan tilsettes til hver brønn. Platene kan deretter inkuberes ved 37 °C i 30 min. Etter inkubering kan calcein utluftes med manifolden og cellen kan vaskes med 200 ul DPBS som tidligere. Etter en siste utlufting kan fluorescens måles ved anvendelse av en Cytofluor 2300 fluorescensplateavleser. Negative kontroller kan inneholde media uten celler og eksperimenter kan utføres i triplikat.

Eksempel L

Kinetiske eksperimenter in vitro

Forbindelser ifølge oppfinnelsen kan testes for proteasominhiberingsaktivitet ved anvendelse av en protokoll beskrevet i Rock, et al., Cell, 1994, 78, 761. Ifølge denne fremgangsmåten etableres dissosiasjonskonstanter (BQ) for likevekt når proteasom og testforbindelse reagerer innbyrdes for å danne et kompleks. Reaksjonene kan utføres ved anvendelse av SDS-aktivert 20S-proteasom fra kaninmuskel og proteasomsubstratet kan være Suc-LLVY-AMC.

Eksempel M

Inhibering av aktivering av NF-xB

Forbindelser ifølge oppfinnelsen kan testes for inhibering av aktiviteten av NF-xB ved utføring av undersøkelsen beskrevet i Palombella, et al., Cell, 1994, 78, 773. For eksempel kan MG63-osteokarsinomceller stimuleres ved behandling med TNF-a for angitte tidsperioder. Hele celleekstrakter som fremstilles og analyseres ved elektro-foretisk mobilitetsskitfundersøkelser ved anvendelse av PRDII-probe fra human IFN-P-genpromoteren.

Eksempel N

Forbindelsesaktivitet

Ved anvendelse av undersøkelsene i eksempel C og eksempel E ovenfor demonstrerer følgende tabell F-l, anvendelsen av forbindelsene ifølge oppfinnelsen for proteasominhibering. I følgende tabeller for inhibering av HEP, eksempel C, er forbindelsene ifølge oppfinnelsen med en "+" mindre enn 1 000 nM; forbindelser ifølge oppfinnelsen med en "++" er mindre enn 100 nM; og forbindelsene ifølge oppfinnelsen med en "+++" er mindre enn 10 nM i IC50for HEP-inhibering. I følgende tabeller for inhibering av MOLT4, eksempel E, er forbindelser ifølge oppfinnelsen med en "+" mindre enn 10 000 nM; forbindelser ifølge oppfinnelsen med en "++" er mindre enn 2 000 nM; og forbindelser ifølge oppfinnelsen med en "+++" mindre enn 200 nM i EC50for HEP-inhibering. Hvor ">+" opptrer var aktiviteten større enn grensene i undersøkelsen. Hvor ingen ICso-verdi eller ECso-verdi er presentert, har data ennå ikke blitt fremskaffet.

Farmasøytiske formuleringer og doseringsformer

Når de anvendes som farmasøytiske midler kan forbindelsene med formel (I) administreres i form av farmasøytiske sammensetninger. Disse sammensetningene kan administreres ved et antall ruter som inkluderer oral, rektal, transdermal, subkutan, intravenøs, intramuskulær og intranasal og kan fremstilles på en kjent måte fra farmasøytisk litteratur.

Foreliggende oppfinnelse inkluderer også farmasøytiske sammensetninger som inneholder, som aktiv ingrediens, én eller flere forbindelser med formel (I) ovenfor i kombinasjon med én eller flere farmasøytisk akseptable bærere. Ved fremstilling av sammensetningene ifølge oppfinnelsen blir den aktive ingrediensen typisk blandet med en eksipient, fortynnet med en eksipiens eller innelukket i en slik bærer for eksempel i form av en kapsel, sachet, papir eller beholder. Når eksipienten tjener som et fortyn-ningsmiddel kan den være et fast, delvis fast eller flytende materiale som virker som en vehikkel, bærer eller medium for den aktive ingrediensen. Således kan sammen setningene være i form av tabletter, piller, pulvere, lozenger, sacheter, cacheter, eliksirer, suspensjoner, emulsjoner, løsninger, siruper, aerosoler (som et faststoff eller i et flytende medium), salver som for eksempel inneholder opp til 10 vekt% av den aktive forbindelsen, myke og harde gelatinkapsler, stikkpillere, sterile, injiserbare løsninger og sterile, pakkede pulvere.

Ved fremstilling av en formulering kan den aktive forbindelsen males opp for å gi en passende partikkel størrelse før kombinasjon med de andre ingrediensene. Hvis den aktive forbindelsen er i det vesentlige uløselig, kan den males opp til en partikkel-størrelse på mindre enn 200 mesh. Hvis den aktive forbindelsen er i det vesentlige vannløselig kan partikkel størrelsen justeres ved oppmaling for å tilveiebringe en i det vesentlige enhetlig fordeling i formuleringen, for eksempel ca. 40 mesh.

Noen eksempler på passende eksipienter inkluderer laktose, dekstrose, sukrose, sorbitol, mannitol, stivelser, gummi akasie, kalsiumfosfat, alginater, tragakant, gelatin, kalsium-silikat, mikrokrystallinsk cellulose, polyvinylpyrrolidon, cellulose, vann, sirup og metylcellulose. Formuleringene kan ytterligere inkludere: smøremidler, slik som talkum, magnesiumstearat og mineralolje; fuktemidler; emulgerings- og suspenderings-midler; konserveringsmidler slik som metyl- og propylhydroksybenzoater; søtnings-midler og smaksstoffer. Sammensetningene ifølge oppfinnelsen kan formuleres for å gi rask, vedvarende eller forsinket frigivelse av den aktive ingrediensen etter administrasjon til pasienten ved anvendelse av fremgangsmåter kjent i litteraturen.

Sammensetningene kan formuleres i en enhetsdoserringsform, hvor hver dosering inneholder fra ca. 5 til ca. 100 mg, mer vanlig ca. 10 til ca. 30 mg av den aktive ingrediensen. Begrepet "enhetsdoseringsformer" refererer til fysisk atskilte enheter egnet for enhetsdoseringer for humane subjekter og andre pattedyr, hvor hver enhet inneholder en forhåndsbestemt mengde av aktiv ingrediens beregnet for å gi ønsket terapeutisk effekt, sammen med en passende farmasøytisk eksipient.

Den aktive forbindelsen kan være effektiv over et bredt doseringsområde og blir generelt administrert i en farmasøytisk effektiv mengde. Det er imidlertid å forstå at

mengden av forbindelsen som i virkeligheten administreres, vanligvis vil bestemmes av en lege, i henhold til relevante omstendigheter som inkluderer tilstanden som behandles, valgt administrasjonsrute, forbindelsen som administreres, alder, vekt og respons til den individuelle pasienten, alvorligheten til pasientens symptomer og lignende.

For fremstilling av faste sammensetninger slik som tabletter, kan den viktigste, aktive ingrediensen blandes med en farmasøytisk eksipient for å danne en fast preformuler-ingssammensetning som inneholder en homogen blanding av en forbindelse ifølge oppfinnelsen. Med referanse til disse preformuleringssammensetningene som homogene, blir den aktive ingrediensen typisk dispergert enhetlig i sammensetningen slik at sammensetningen enkelt kan underoppdeles i like effektive enhetsdoseringsformer slik som tabletter, piller og kapsler. Denne fase preformuleringen blir deretter underoppdelt i doseringsformer av typen beskrevet ovenfor som for eksempel inneholder 0,1 til ca. 500 mg av den aktive ingrediensen ifølge oppfinnelsen.

Tablettene eller pillene ifølge oppfinnelsen kan belegges eller på annen måte sam-blandes for å tilveiebringe en doseringsform som gir fordelen med forlenget virkning. For eksempel kan tabletten eller pillen innbefatte en indre dose og en ytre dose-komponent, hvor sist nevnte er i form av en konvolutt over først nevnte. De to komponentene kan separeres med et enterisk lag som tjener til å motstå disintegrering i magen og muliggjør at den indre komponenten passerer intakt inn i tolvfingertarmen eller blir forsinket frigitt. Et antall materialer kan anvendes for slike enteriske lag eller belegg, hvor slike materialer inkluderer et antall polymere syrer eller blandinger av polymere syrer med slike materialer som skjellakk, cetylalkohol og celluloseacetat.

Væskeformene hvori forbindelsene og sammensetningene ifølge oppfinnelsen kan inkorporeres for administrasjon oralt eller ved injeksjon inkluderer vandige løsninger, egnede smakstilsatte siruper, vann eller oljesuspensjoner og smakstilsatte emulsjoner med spiselige oljer slik som bomullsfrøolje, sesamolje, kokosnøttolje eller peanøttolje, så vel som eliksirer og tilsvarende farmasøytiske vehikler.

Sammensetninger for inhalasjon eller insufflasjon inkluderer løsninger og suspensjoner i farmasøytisk akseptable, vandige eller organiske løsemidler eller blandinger derav og pulvere. Væske eller faste sammensetninger kan inneholde egnede farmasøytisk akseptable eksipienter som beskrevet ovenfor. I noen utførelsesformer blir sammensetningene administrert ved oral eller nasal respirasjonsrute for lokal eller systemisk effekt. Sammensetningene kan forstøves ved anvendelse av inerte gasser. Forstøvnings-løsninger kan pustes direkte fra forstøvningsinnretningen eller forstøvningsinnretningen kan tilfestes et ansiktsmasketelt, eller periodevis positiv trykkpustemaskin. Løsning, suspensjon eller pulversammensetninger kan administreres oralt eller nasalt fra innretninger som leverer formuleringen på en passende måte.

Mengden forbindelse eller sammensetning administrert til en pasient vil variere avhengig av hva som administreres, formålet med administrasjonen, slik som profylakse eller terapi, tilstanden til pasienten, administrasjonsmåte og lignende. Ved terapeutiske anvendelser kan sammensetningene administreres til en pasient som allerede lider av en sykdom i en mengde tilstrekkelig til å helbrede eller i det minste delvis arrestere symptomene til sykdommen og dens komplikasjoner. En adekvat mengde for å avsted-komme dette refererer til en "terapeutisk effektiv mengde". Effektive doser vil avhenge av sykdomstilstanden som behandles, så vel som bedømmelse fra ansvarlig lege avhengig av faktorer slik som alvorlighet til sykdommen, alder, vekt og generell tilstand til pasienten og lignende.

Sammensetningene administrert til en pasient kan være i form av farmasøytiske sammensetninger som beskrevet ovenfor. Disse sammensetningene kan steriliseres ved vanlige steriliseringsteknikker eller kan sterilfiltreres. Vandige løsninger kan pakkes for anvendelse slik de er eller lyofiliseres hvor det lyofiliserte preparatet kombineres med en steril, vandig bærer før administrasjon. pH til forbindelsespreparatene vil typisk være mellom 3 og 11, mer foretrukket fra 5 til 9 og mest foretrukket fra 7 til 8. Det er å forstå at anvendelse av visse av de foregående eksipientene, bærerne eller stabilisatorene vil resultere i dannelsen av farmasøytiske salter.

Den terapeutiske doseringen av forbindelsene ifølge oppfinnelsen kan variere for eksempel i henhold til den bestemte anvendelsen for hvilken behandlingen gjøres, administrasjonsmåte av forbindelsen, helsen eller tilstanden til pasienten og vurderingen av ansvarlig lege. Andel eller konsentrasjon av en forbindelse ifølge oppfinnelsen i en farmasøytisk sammensetning kan variere avhengig av et antall faktorer som inkluderer dosering, kjemiske karakteristikker, for eksempel hydrofobisitet, og administrasjonsrute. For eksempel kan forbindelsene ifølge oppfinnelsen tilveiebringes i vandig fysiologisk bufferløsning som inneholder ca. 0,1 til ca. 10 vekt/volum av forbindelsen for parenteral administrasjon. Noen typiske doseringsområder er fra ca. 1 ug/kg til ca.

1 g/kg kroppsvekt pr. dag. I noen utførelsesformer er doseringsområdet fra ca.

0,01 mg/kg til ca. 100 mg/kg kroppsvekt pr. dag. Doseringen vil trolig avhenge av slike variabler som type og omfang av progresjon av sykdommen eller forstyrrelsen, den totale helsestatusen til den bestemte pasienten, den relative biologiske effekten av forbindelsen som velges, formulering av eksi pi enten og administrasjonsrute. Effektive doser kan ekstrapoleres fra doseresponskurver avledet fra in vitro eller dyremodell-testsystemer.

Forbindelsen ifølge oppfinnelsen inkluderer farmasøytiske kit anvendelige for eksempel ved behandling eller hindring av inflammasjonssykdommer, som innbefatter én eller flere beholdere som inneholder en farmasøytisk sammensetning som innbefatter en terapeutisk effektiv mengde av en forbindelse med formel (I). Slike kit kan ytterligere inkludere, hvis ønskelig, én eller flere forskjellige, vanlige farmasøytiske kit-komponenter, slik som for eksempel beholdere med én eller flere farmasøytisk akseptable bærere, ytterligere beholdere, etc, som er kjent i litteraturen. Instruksjoner, enten som innsettinger eller som merker som indikerer mengder av komponentene som skal administreres, retningslinjer for administrasjon og/eller retningslinjer for sammen-blanding av komponentene, kan også være inkludert i kittet.

Forskjellige modifikasjoner ifølge oppfinnelsen, i tillegg til de som er beskrevet heri, vil være nærliggende for fagmannen etter gjennomgang av foreliggende beskrivelse. Slike modifikasjoner er også tiltenkt å falle innenfor omfanget av vedlagte krav. Hver referanse sitert i foreliggende søknad, som inkluderer patenter, publiserte patent-søknader og vitenskapelige artikler, er innbefattet heri med referanse i sin helhet.

Claims

1. En forbindelse, karakterisert ved formel (I)

eller farmasøytisk akseptabelt salt, stereoisomer- eller tautomerform derav, hvori: R <1> er Ci -Cs-alkyl, C2 -C8 -alkenyl, C2 -Cg-alkynyl eller C3 -C7 -sykloalkyl; R <2> erH; Q er -B(OH)2 , -B(OR <14> )2 eller en syklisk borsyreester, hvori nevnte sykliske borsyreester inneholder fra 2 til 20 karbonatomer, og eventuelt et heteroatom som kan være N, S eller O; R <14> er H, Ci -Gj-alkyl, sykloalkyl, sykloalkylalkyl, aryl eller aralkyl; X er R <A> C(=0)-, R <A> NHC(=0)-, R <A> S(=0)2 -, R <A> SC(=0)- eller RA; RA er Ci -C2o-alkyl eventuelt substituert med R <20> ; C2 -C2o -alkenyl eventuelt substituert med R <20> ; C2 -C2o -alkynyl eventuelt substituert med R <20> ; karbosyklyl eventuelt substituert med 1-5 R <22> ; eller heterokarbosyklyl eventuelt substituert med 1-5 R <22> ; R <20> er valgt fra gruppen som består av: -OR <20a> , -SR <20a> , -S(= O)R <20a> , -S(= O)2 R <20a> , -S(= O)2 -NHR <20a> , -SC(= O)R <20a> , -C(=O)R <20a> , -C(=O)NHR <20a> , -C(=O)O-R <20a> , ftalimido, -(0-alkyl)r , -O-alkyl-OH, -(0-alkyl)r -OH, -OR <20c> , -SR <2> 0c, -O -alky <l-> R <20c> , -S-alkyl-R <20c> , -S(= O)-R <20c> , -S(= O)2 -R <20c> , -S(= O)2 -NHR <20c> , -SC(=O)R <20c> , -C(= O)R <20c> , -C(= O) <OR20c> , -C(= O)NHR <2> 0c , karbosyklyl eventuelt substituert med 1-5 R22; og heterokarbosyklyl eventuelt substituert med 1-5 R <22> ; R <2> 0a er Ci- <C>2 0-alkyl, C2 -C20 -alkenyl eller C2-C2o-alkynyl; hvori nevnte alkyl, alkenyl eller alkynyl eventuelt er substituert med én eller flere halo, Ci-C4 -alkyl, aryl, heteroaryl eller -NHR 20b; R20b er en aminobeskyttende gruppe; R2 0 <c> er karbosyklyl eventuelt substituert med 1-5 R <22> ; eller heterokarbosyklyl eventuelt substituert med 1-5 R <22> ; R <22> er valgt fra gruppen som består av: Ci-Cio-alkyl, C2 -Cio -alkenyl, C2 -Cio -alkynyl, fenyl, halo, haloalkyl, alkoksy, tialkoksy, amino, alkylamino, dialkylamino, karboksyl, alkyl-OC(=0)-, alkyl-C(=0)-, aryl-OC(=0)-, alkyl-OC(=0)NH-, aryl-OC(=0)NH-, alkyl-C(=0)NH-, alkyl-C(=0)0-, (alkyl-0)r-alkyl, HO-(alkyl-0)r-alkyl-, -OH, -SH, -CN, -N3 , -CNO, -CNS, alkyl-S(=0)-, alkyl-S(=0)2 -, H2 NS(=0)- og H2 NS(=0)2 -; og r er 2, 3,4, 5, 6, 7, 8, 9 eller 10.

2. Forbindelse ifølge krav 1, karakterisert ved at XerR <A> C(=0)-.

3. Forbindelse ifølge krav 1, karakterisert ved at X er R <A> C(=0)- og RA er aryl eventuelt substituert med 1-3 substituenter valgt fra gruppen som består av Ci -Cio -alkyl, C2 -Ci0 -alkenyl, C2 -Ci0 -alkynyl, halo, haloalkyl, alkoksy, tialkoksy, amino, alkylamino, dialkylamino, alkyl-OC(=0)-, alkyl-C(=0)-, alkyl-OC(=0)NH-, alkyl-C(=0)NH-, -OH, -CN, alkyl-S(=0)- og alkyl-S(=0)2 .