NO179388B - Mobilt kommunikasjonsnettverk - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører mobilt kommunikasjonsnettverk, samt basisstasjonsstyrer, av den type som er angitt i den innledende del av henholdsvis vedføyde patentkrav 1 og 6.

I Europa foreligger det for tiden en flerhet av forskjellige mobilnett-kommunikasjonsstandarder, som ikke er forenlige med hverandre, slik at en mobilterminal som er konstruert for ett system, ikke kan brukes sammen med et annet. Det er oppsatt en såkalt Groupe Speciale Mobile (GSM) for å utvikle en eneste cellulær standard for Europa. Et GSM systemnettverk omfatter i hovedsak et basisstasjon-system (BSS) som innbefatter en basisstasjon-styrer (BSC) og en eller flere basisstasjon-sender/- mottager-stasjoner (BTS), et svitsjesenter for mobil-tjenester (MSC), et hjemmelokaliseringsregister (HLR) samt et gjestelokasjonsregister (VLR). Hver abonnent (mobilstasjon MS) blir tilvist et hjemmenettverk, og eventuelt et MSC innenfor dette nettverk, idet dette oppnås ved en innføring i HLR. Når en mobilstasjon blir slått på og ved jevne intervaller deretter, vil det re-gistrere seg med systemet og oppgi sitt lokalitetsområde (gruppe av celler). Dersom mobilstasjonen ikke befinner seg i sitt hjemmeområde, vil abonnentens data bli til-føyet besøkslokasjonsregisteret for den da lokale MSC. Innenfor GSM systemet, vil MSC ta vare på ruteopplegget for samtalen til dennes destinasjon, idet hver MSC er forbundet med andre MSCer, samtidig som de omfatter grensesnitt for tilkobling til PSTNer (Public Switched Telephone Network, f.eks. BT eller Mercury) og andre tjenestefrembringere, samt andre funksjoner som knytter seg til nettverksstyring, osv.

Nettverk som er betegnet Personal Communication Networks (PCN) blir nå utviklet i UK, og er basert på GSM standarder, men vil virke ved 1,8 GHz istedet for 900 MHz for de grunnleggende GSM standarder. PCN systemene oppstod som et resultat av det britiske regjerings Department of Trade and Industry's dokument betegnet "Phones on the move", som i hovedsak tar sikte på forbedring av foreliggende mobilkommunikasjonsnettverk (cellulære radiotele-foner) . Sistnevnte er analoge og begrensede hva angår kapasitet på grunn av det begrensede bølgelengdebånd som for tiden er tilgjengelig. Som et resultat av den britiske regjernings frigivelse av et høyere bølgelengdebånd, nominelt 2 GHz, og bruken av digitalteknikker, kan man oppnå forbedret kommunikasjon. PCNer vil imidlertid ikke bli begrenset til slike mobile kommunikasjonsnettverk, men heller ha til hensikt å understøtte kommunikasjoner til og fra et hvilket som helst standard radio-nettverk eller fiksert telekommunikasjonsnettverk, og således fremskaffe et eneste kommunikasjonsnettverk med en uni-versell personlig kommunikator, dvs. en virkelig personlig bærbar telefon som tillater kommunikasjon til en hver tid. Fordi de foreslåtte PCNer er basert på GSM standarder, kan de innbefatte lignende komponenter som det som vedrører de ovenfor omtalte GSM nettverk, eller kan innbefatte varianter som er kompatible med både GSM og PCN nettverk.

Fra en artikkel "Aurora" - Automotive Mobile Telephone System", ICC81, vol 2, 14. juli 81, kjent teknikk av den innledningsvis angitte art, nemlig et mobilt kommunikasjonsnettverk som omfatter minst en basis-sender/mottag-er-stasjon (Local Mobile Centre) som er tilkoblet en basisstasjonstyrer (Single Cell Controller) via et første grensesnitt, idet nevnte basisstasjonstyrer er tilkoplet et mobilt svitsjesenter (Region/Master MObile Centre) via et andre grensesnitt, hvor nevnte basisstasjonstyrer har tilknytning til et lokalt offentlig svitsjet telefonnett (Local Telephone system) og er slik innrettet at den kan direkte håndtere lokale samtaler mellom mobile abonnenter som er tilknyttet nevnte basisstasjonstyrer og nevnte lokale offentlige telefonnett samtidig som grensesnittene bibeholdes.

Det "Aurora" system som er beskrevet i nevnte publika-sjon, skiller seg fra de fleste konvensjonelle mobilnett-verk. Alle innkommende anrop blir rutet via det høye nivå for "Regional Mobile Center" (en ekvivalent til MSC) og, alle utgående anrop blir rutet via lokale "Mobile Centres" (ekvivalent med BSCer). Det omtalte "Aurora" system sondrer ikke mellom lokale og ikke-lokale anrop og vil derfor ikke gi anvisning på det nettverk som den foreliggende oppfinnelse tilstreber. Anrop som kommer inn fra nevnte PSTN blir rutet via nevnte RMC enten de invol-verer abonnenter som er lokale i forhold til hverandre, eller ikke.

I henhold til én side av den foreliggende oppfinnelse er det således skaffet et mobilt kommunikasjonsnettverk av den innledningsvis angitte art som er karakterisert ved at den første BSC er slik innrettet at den håndterer direkte lokale anrop mellom mobilabonnenter assosiert med nevnte første BSC og den lokale PSTN ved opprettholdelse av nevnte standard grensesnitt, og uten å opprette kommunikasjon med den første MSC for anropsprosessering.

I henhold til en annen side av den foreliggende oppfinnelse er det fremskaffet en basisstasjonstyrer av den innledningsvis angitte art som er karakterisert ved at nevnte BSC under bruk har tilknytning til et lokalt offentlig svitsjet telefonnettverk PSTN ("Public Switched Telephone Network") nettverk (1) og tjener til å håndtere direkte lokale anrop mellom mobilabonnenter assosiert med nevnte BSC og nevnte lokale PSTN ved opprettholdelse av nevnte grensesnitt, og uten å opprette kommunikasjon med nevnte MSC for anropsprosessering.

I det følgende vil nå utførelsesformer for oppfinnelsen bli beskrevet under henvisning til de vedføyde tegnings-figurer. Figur 1 illustrerer et grunnleggende GSM nettverk. Figur 2a beskriver et konseptuelt PSN nettverk som den foreliggende oppfinnelse baserer seg på, og figur 2b illustrerer en del av nettverket ifølge figur 2a i et alternativt format, og spesielt en intelligent BSC i henhold til den foreliggende oppfinnelse. Figurene 3-8 illustrerer signaleringsmeldinger som har å gjøre med et PCN nettverk som innlemmer den intelligente

BSC.

Figur 9 anskueliggjør et eksempel på PSTN til PCN lokal samtalesignalering. Figur 10 anskueliggjør et lokalt adkomst-skjema for en stor by. Figur 11 anskueliggjør lokal adkomst for høykapasitets-noder. Figur 12 anskueliggjør tre forskjellige lokale samtale-scenarier. Figur 13 viser sammenligninger mellom de tre scenarier ifølge figur 12. Figurene 14 og 15 anskueliggjør sider ved de fordelte infrastruktur BSS systemer. Figur 16 anskueliggjør en mulig anvendelse av en intelligent BSC.

Det grunnleggende nettverk GSM som er anskueliggjort på figur 1, omfatter de elementer som man har referert til ovenfor, dvs. mobilstasjoner MS, basisstasjonsystemer BSS som innbefatter basisstasjon-sendere/mottagere BTS og basisstasjon-styrere BSC, et svitsjesenter MSC for mobil-tjenester, et hjemmelokasjonsregister HLR, et gjestelokasjonsregister VLR og grensesnitt til andre MSCer, til andre nettverk og tjenester og til funksjoner som ved-rører nettverksstyring (NM) osv. GSM anbefalingene spesi-fiserer et 16 kbit/s stemmekodeskjerna (9,6 kbit/s data-transmisjon) og benytter et 64 kbit/s PCN standardmeld-ingsformat for trafikk innenfor GSM nettverket utover nevnte A grensesnitt, som utgjør et punkt som definert mellom BSC og MSC. Dette krever en transkoder i nettverket for understøttelse av disse signalformatendringer. Ved det grunnleggende GSM arrangement som er vist her, kan en samtale utføres ved hjelp av en mobilstasjon MS til en fiksert telefon forbundet med et PSTN nettverk, og denne samtale må behandles via de relevante BTS, BSC og MSC til PSTN selv om den fikserte telefon i virkeligheten er lokal i forhold til mobilstasjonen MS eller heller den tilknyttede BSC. De beløp som gjør seg gjeldende ved utførelse av slike samtaler vil således være høye, fordi overføring til MSC, som befinner en betydelig avstand fra BSC, vil finne sted via fikserte linjer (2Mbit/s linker) som er dyre å fremskaffe eller leie fra eksisterende offentlige telefonforvaltninger (f.eks. BT eller Mercury).

Det PCN nettverk som er anskueliggjort på figurene 2a og 2b er slik innrettet at for lokale samtaler vil MSC ikke bli innvolvert i den aktuelle samtalebehandling, men i stedet vil BSC gjenkjenne at en lokal samtale er innvolvert og kobler samtalen direkte til det lokale PSTN nettverk 1. Den sekundære node i henhold til figur 2a utgjør svitsjesenteret som utgjør rollen for BSC i henhold til GSM anbefalingen. Den sekundære node styrer et nummer for BTSene og ruter trafikk til den primære node som inneholder en transkoder-funksjon, en MSC og noen tilhørende nodespesielle funksjoner. Den inneholder også lokasjonsregistrene som blir benyttet for å lokalisere og oppspore abonnenttilhørende MSer innenfor PCN. Hele nettverksarki-tekturen er som vist på figur 2a. I dette tilfellet vil transkoderen være realisert eksternt i forhold til BSC ved A grensesnittet til MSC. Linken mellom BTS og BSC funksjonene innbefatter A bis grensesnittet. BTS/BSC og BSC/MSC linkene er typisk leide 120 kanals 2Mbit/s mega-satrømslinker. Fleksible multipleksere, f.eks. levert av Northern Telecom Europe Limited (tidligere STC PLC) PDMX, kan også benyttes for å kombinere linker fra områder med lav trafikk for å bibeholde 120 kanaler pr. megastrøm. For å gjenkjenne at en lokal samtale er innvolvert, vil BSC elementet for GSM nettverket bli erstattet med en såkalt intelligent BSC (2 figur 2b) som innbefatter den grunnleggende GSM BSC funksjon 3, en lokal MSC funksjon 4 og et slavelokasjonsregister LR. Det lokale PSTN nettverk 1 er forbundet med en port for den intelligente BSC og således til den lokale MSC funksjon 4 via link 5. En transkoder (ikke vist) vil også være nødvendig ved BSC i link 5 for å komme ut til PSTN nettverk 1 (lokal setral). Den lokale adkomstsignalering via link 5 kan være CCITT Q931 eller nasjonal variant, f.eks. DASS 2, eller CCITT nr. 7 NUP (National User Part). Den grunnleggende betingelse bak driften av den intelligente BSC er at all normal signalering fra MSC til MS og vice versa, blir ført gjen-nom den intelligente BSC og deretter ved overvåkning av de meldinger som passerer derigjennom, vil den intelligente BSC være istand til å slave sitt lokasjonsregister utifrå hovednettverks-lokasjonsregistrene, uten at sistnevnte blir oppmerksom på at dette finner sted, og ved hjelp av den lokale MSC funksjon er det mulig å identifi-sere samtaler fra nevnte MS som utgjør lokale sådanne og avslutte den i det lokale PSTN nettverk 1. Således kan lokale samtaler bli belastet med en lokal tellerskritt-rate, dvs. belastning av samtaler mellom en mobilstasjon og en fiksert nettverkstelefon kan skreddersys til den mobile stasjons fysikalske plassering.

De signaleringsbehandlinger som er innvolvert for å oppnå dette, skiller seg fra dem som kreves i henhold til GSM signaleringsstandard (GSM 09,09) i visse henseender, og forskjellige eksempler på oppsetting av samtaler osv. som innbefatter den intelligente BSC vil nå bli beskrevet under henvisning til figur 3-8.

Figur 3 anskueliggjør en vellykket ikke-lokal samtale som er opprettet mellom en PCN abonnent (MS) og en PSTN abonnent, dvs. en samtale som skriver seg fra en MS. Den første melding er CM SERV REQ (CM Services Request) som nevnte MS sender til BSS, og som i GSM deretter blir sendt til MSC. Denne melding inneholder ikke noen konfi-densiell informasjon, men heller inneholder den tjeneste-identitet, klassemerking og mobil identitet. Imidlertid, i nevnte PCN vil CM SERV REQ meldingen bli sendt til den lokale MSC der som et resultat sender PROSESS ACCESS REQ meldingen (access request) til slaven LR som deretter for å bestemme hvorvidt mobilstasjonen MS er en lokal stasjon. Dersom så ikke er tilfelle (N) vil CM SERV REQ meldingen bli ført videre til MSC slik det foregår i en normal GSM prosedyre og en adkomst forespørsel til MSCer VLR modus på normal GSM måte og samtalen fortsetter som normalt. MSC vil ikke være oppmerksom på at den intelligente BSC hadde avbrutt samtalemeldingen. Dersom samtalen var (Y) fra en lokal MS, ville GSM autentiseringsprose-dyren bli fulgt, men aktivisert ved hjelp av slaven LR i stedet for MSCernes VLR. Dette omfatter en autentitets-forespørselsmelding (REQ), fra slaven LR til MS og en autentiseringsresponsmelding (resp) fra MS til slaven LR. Dersom autentiseringen var vellykket, forespør slaven LR den lokale MSC for å starte chifreringsprosedyrer. Meldingen innholder chifreringsinformasjon og indikerer også hvorvidt chifrering blir benyttet eller ikke. En siffermodus-kommandomelding blir sendt fra den lokale MSC til MS, som returnerer en siffermodus-kompletteringsmelding til den lokale MSC for å indikere at den relevante bear-beiding vedrørende chifrering og dechifrering er blitt startet ved hjelp av MS og BSC.

MS sender så en oppsettingsmelding, som inneholder konfi-densiell samtaleinformasjon, f.eks. kalt paritetsadresse (identitet), til den lokale MSC som kontrollerer om det er en lokal samtale eller ikke. Hvis det ikke er en lokal samtale, gjentas hele prosedyren, men BSC etterligner rollen til MS, som vist på figur 3, slik at grensesnittet til MS ikke forandres, men etterlignes i BSC for å bevare A grensesnittet. I dette tilfellet er det også en fore-spørsel fra MSCens VLR til MSC for å sende ny TMSI (fore-løping mobilabonnentidentitet), dersom reallokering av TMSI er ønskelig. TMSI reallokeringskommandoen for MSC til BSC overfører verdien av den nye TMSI i chifrert modus. TMSI blir også overført fra BSC til slaven LR, som vist, og blir brukt i frigjøringsprosedyren beskrevet heretter og under henvisning til figur 7. BSC sender så en TMSI reallokeringskompletteringsmelding til MSC, og en TMSI reallokeringsbekreftelsesmelding blir sendt til MSC VLR. Oppsettingsmeldingen går fra BSC til MSC og MSC sender en sendeinformasjon for O/G-samtaleoppsettings-melding til sin VLR, dvs. en forspørsel om abonnentpara-metre. VLR sender en komplettert samtalemelding til MSC, dvs. den sender abonnentinformasjon til MSC, og MSC sender en samtalefortsettelsesmelding til MS for å indikere at samtalen fortsettes. Denne MSC sender en tillegg-elsesforespørsel til BSC, idet MSC griper en jordbundet kanal og ber BSC om å gripe en radio kanal som resultat. Samtalefortsettelse og -frigjøring fortsetter nå som i GSM 09,09.

Figur 4 illustrerer det tilfellet hvor det er en vellykket PCN til PSTN lokal samtale. Den første delen av signaleringsprosedyren, idet det fastslås at MS er lokal, autentisering, chifferprosedyre og oppsetting er det samme som på figur 3. Svaret på spørsmålet "er samtalen lokal?" er i dette tilfellet "ja", og samtalefortset-telsesmeldingen blir sendt fra den lokale MSC til MS sammen med tilleggelsesforespørselen til BSC som svarer med en komplettert tilleggelsesmelding til den lokale MSC. Den lokale MSC benytter da CCITT Q931 eller en nasjonal variant, f.eks. DASS 2, eller CCITT nr. 7 NUP signalering for å sette opp samtalen til det lokale PSTN nettverk 1, som resulterer i en svarmelding når den oppringte abonnent svarer, en forbindelsesmelding fra den lokale MSC til MS for å informere den sistnevnte om at samtalen er blitt akseptert av den oppringte abonnent, og en forbindelsebekreftelsesmelding fra MS til den lokale MSC. Samtalefrigjøring fortsetter som i GSM 09,09. MSC er i dette tilfellet ikke klar over at en oppringning er blitt gjort.

Figur 5 illustrerer en vellykket PSTN til PCN ikke-lokal samtale. PSTN er vist mellom MSC og dens VLR siden den er ikke-lokal til BSC, mens PSTN nettverk 1 i figur 4 ble vist mellom den lokale MSC og slaven LR siden den var lokal til BSC. GSM 09,09 prosedyrene følges i dette tilfellet, men det er en mulig betingelse som normalt ikke forekommer innen GSM, dvs. at den oppringte MS er opptatt uten at MSC er klar over det, noe som skyldes at den lokale samtalen er blitt satt opp av den intelligente BSC. For å imøtekomme dette, er prosedyren som følger. PSTN nettverket sender en IAM (initial adresse melding) til MSC som så spør spørsmålet "er dette en lokal samtale?". Dersom det ikke er en lokal samtale sender MSC en "send informasjon for l/C oppkalling"-beskjed til sin VLR for å forespørre den oppringte abonnentens parametre. VLR sender da en side MS-beskjed til MSC for å starte pagi-ner ingsprosedyren, og MSC sender en paginert melding til BSC for å initiere paginering av MS, men hvilken BSC først må besvare spørsmålet "er brukeren MS opptatt?" siden MSC muligens ikke er oppmerksom på dette. Dersom svaret er "ja", følges prosedyren illustrert på figur 6. Hvis brukeren ikke er opptatt, initierer BSC paginering og når den oppringte MS har svart, blir en komplettert lag-3-informasjonsmelding sendt til MSC. Autentisering og fortsettelse er som GSM 09,09.

Figur 6 anskueliggjør den ikke-lokale samtale (mobil abonnent opptatt) prosedyre. Brukerens opptatt "ja"-svar får BSC til å sende en falsk lag-3-informasjonsmelding til MSC, hcilket som et resultat av dette, sender en prosessadgangsforespørsel til VLR. Prosedyren er da lik den som er beskrevet under henvisning til figur 3, idet den ender med en frigjøring komplettert-melding (bruker opptatt) fra BSC til MSC ifølge GSM 04,08 paragraf 5,4. Figur 7 anskueliggjør prosedyren på slutten av en samtale for å kunne behandle den mulige mottagelsen av en ny TMSI i løpet av samtaleoppsettet. Når BSC sender en samtale-frigjøringsmelding til slaven LR, spør den sistnevnte om en ny TMSI er blitt mottatt. Hvis "nei" slutter prosedyren. Hvis "ja" blir den mobile enhet paginert og den svarer med en "komplettert lag-3-informasjon"-melding. En chifreringsmodus-kommandomelding blir sendt til MS og en chifreringsmodus-kompletteringsmelding blir sendt tilbake for å indikere at en passende handling av chifrering og dechifrering har startet hos MS og BSS. TMSI realloker-ingskommandomeldingen sender verdien av den nye TMSI i chifrert modus og kompletteringsmeldingen bekrefter allo-kering i MS. Slaven LR sender så en frakoblingsmelding til MS som svarer med en f rigjøringsmelding, ved hvilken samtalen frigjøres, og dette blir bekreftet av en fri-gjøring komplettert-melding. Dette er i realiteten en ny samtale som leverer den nye TMSI, men rekker ikke snakke-fasen. Figur 8 anskueliggjør en vellykket PSTN til PCN lokal samtale. Som i prosedyren på figur 5 blir IAM meldingen sendt fra PSTN hovedsvitsjeenheten (MSU) til MSC, som så svarer med en sendeinformasjon for lokal samtaleoppset-tingsmelding til VLR, og VLR svarer med å sende en paginert melding "side MS" til MSC. Spørsmålet "er samtalen lokal?" blir spurt og hvis MSC svarer "ja", blir det sendt instruksjoner til den lokale PSTN (PSTN (BT) LE) via MSU for å foreta den nødvendige handling. Dette er "tilbakefall" som er en signaleringsmekanisme definert i CCITT nr. 7-signalering, National User Part. Fra PSTN LE, DASS 2-signalering, f.eks., til den lokale MSC blir bruken av DDI kode benyttet. Den lokale MSC initierer paginering av MS og den oppringte MS svarer på paginer-ingen ved å sende en komplettert lag-3-informasjonsmeld-ing til den lokale MSC, som så sender en prosesstilgangs-forespørsel til slaven LR. Dette blir fulgt av autentisering mellom slaven LR og MS og en startchifreringsmelding fra slaven LR til dsen lokale MSC hvis autentiseringen er vellykket. Da kommuniserer den lokale MSC og MS om chifr-eringsmoduskommando og -komplettering, oppsetting (for

samtaleetablering til MS), samtalebekreftelse ved MS, tilleggelsesforespørsel og -komplettering, oppvekking som fortsettes til PSTN LE, forbindelse og forbindelsesbe-kreftelse og svar som blir sendt til PSTN LE. Et eksempel på hvordan denne lokale oppringningen foregår innen ram-men til en intellingent BSC, vil nå bli beskrevet under henvisning til figur 9.

I dette eksempelet blir det antatt at PCN-nummeret er på den form som vist på figur 9, men dette er ikke den eneste muligheten. Nummeret har fire hovedelementer, en PCN- designasjon, en PCN operatordiskriminator-siffer, en BSC diskriminasjonskode og et abonnentnummer innen BSC. Følgelig, som vist, er et PCN-nummer av formen

01 X YYY ZZZZZ

Valget av 01 for PCN-designasjonen er bare én mulighet, selv om det er spesielt attraktivt nå som det ikke lenger benyttes for London-numre.

Når PSTN LE mottar en samtale for 01 XYYYZZZZZ, oversetter den 01X for å være en PCN sonetariff og gir det passende MSC-forbindelse. Et nummer 7 signalisermeldinger IAM(01X YYY ZZZZZ), blir så sendt til MSC via MSU som vist. Hvis samtalen er en sonesamtale er det intet pro-blem, men hvis det ikke er en sonesamtale (dvs. det er en lokal samtale) oversetter MSC meldingen til å gi en DDI kode som omfatter en del av PCN-nummeret (DDI kode YZZZZZ) og som blir sendt tilbake (tilbakefall) til den lokale sentral som identifiserer en PCN lokaltariff og en BSC-forbindelse (den intelligente BSC i dette eksempelet), som kan bli sendt til den intelligente BSC som en DASS 2-melding eller en nr. 7-melding, slik at samtalen fortsetter ved å bruke en lokaltariff.

Et eksempel på hvordan dette kan anvendes i større by, slik som London, vil nå bli beskrevet under henvisning til figur 10. Det antas at innen en bygrense, slik som definert ved M25-motorveien rundt London, er byen oppdelt i fem soner (sentrum, nord, sør, øst og vest). En lokaltariff blir benyttet når en MS er innenfor en passende mobilitetssone. F.eks. viser figur 10 en nordlig mobilitetssone som har tilknytning til en MS hvis hjemmesone er den nordlige sonen, eller hvis base er på en nordlig sonegrense, f.eks. nord/øst sonegrense. Hver BSC har et tilpasset nummer av BTSer for å dekke de respektive områder i hver sone. "Handoff" ("handover") er fastsatt innen en BSC. Billige lokale samtaler avsluttes når man forlater en mobilitetssone. Disse billige lokale samtal-ene er en spesialtjeneste og det kan være to klasser abonnenter, nemlig klassen "personlig" hvor billige lokale samtaler antas, men hvis full mobilitet er krevet, slik at man ikke mister samtalen når man forlater en mobilitetssone, kan det oppringte nummeret bli fastsatt på forhånd ved hjelp av en "hash" (#). Et alternativ er "spesial" klassen hvor full mobilitet antas, men en "hash" prefiks er lagt til når billige lokale samtaler er ønskelig. Et antall DDI koder blir allokert per sone, f.eks. 10. I London ville det involvere 150. Til å begyn-ne med vil en DDI kode per BSC være tilstrekkelig, idet kapasiteten i en BSC er 20000 linjer. Med systemvekst kunne tilgjengelig kapasitet raskt overskrides, i hvilket tilfelle det ville være nødvendig, f.eks. for å identifi-sere en lokal tandem for retur-trafikk, som vist på figur 11, i hvilket tilfelle det ville være én DDI kode per

tandem..

De lokale samtaletariffer gjelder for samtaler mellom MSer innenfor en sone, MS til en byfiksert nettverk og byfiksert nettverk til MS. Dersom det er påkrevet, vil MS til MS innenfor den hele by kunne implementeres med den lokale samtaletariff fra nevnte MSC. Om nødvendig kunne en mobilitetssone dekke hele byen med utjevning mellom en BTS og en BSC for å dele BTS kanaler over mer en BSC.

På figurene 12 og 13 er det anskueliggjort tre scenarier for oppnåelse av lokale samtaler. Antallet av primære noder, sekundære noder og radiosamtalesentre som er angitt, utgjør bare eksempler. Scenarium 1 har standard BSC sekundær-noder, og samtaler til et PSTN nettverk går via 30 kanaler pr. megastrømlinker forbundet direkte med en stor MSC, idet dette er et eksempel på et vanlig arrangement i følge figur 1, som har A bis og A grensesnitt over 120 kanaler pr. megastrømlinker. Alternativt (scenarium 2), er det ved de sekundære noder plassert en ytterligere liten MSC som er forbundet med PSTN nettverket. I dette tilfellet vil linkene mellom den sekundære node og den store MSC innebære 30 kanaler pr. megastrøm, mens linkene til BTS utgjør 120 kanaler pr. megastrøm, hvilket innebærer at A og A bis grensesnittene ikke blir bibeholdt i dette tilfellet, og transkoderen må beveges til den sekundære node. Det arrangement som blir foreslått ifølge den foreliggende oppfinnelse (scenarium 3) og som omfatter en intelligent BSC ved den sekundære node, hvis intelligente BSC er forbundet med PSTN nettverket, tillater at A og A bis grensesnittene blir bibeholdt, samtidig som transkoderen befinner seg ved den primære node, og således muliggjør at visse vanlige GSM utstyrselementer kan benyttes. Signaleringen må varieres noe, slik dette er eksemplifisert ved det ovenstående, for å kunne ta vare på den intelligente BSC. Figur 13 anskueliggjør estimater over kapitalkostnader (i Pund Sterling) for de sekundære noder i henhold til scenarier 1-3 for de tre forskjellige stadier av BSCer, de tilhørende årlige megastrømutgifter og amortisering over 10 år, samtidig som disse utgjør kostnader for det å eie de sekundære noder, og det vil således være klart at scenarium 3 er fordelaktig hva angår kostnadsvurderinger.

Det skal forstås at det foreligger mer enn én PCN operator, men at de mobile stasjoner som abonnerer på én operator kan tilkobles via en andre operator, hvilket innebærer at en intelligent BSC vil ha behov for å skilne mellom forskjellige håndsett. Figur 14 anskueliggjør en BSS infrastruktur som benytter en intelligent BSC som blir fordelt mellom tre PCN operatorer (PCN 1, PCN 2, PCN 3, f.eks. av typen Unitel, Microtel og Mercury), hvilket innebærer at den intelligente BSC er tilkoblet respektive MSCer for de tre PCN operatorer. En slik infrastruktur-fordeling er spesielt fordelaktig i områder med lav trafikk. Driften av en slik delt BSS infrastruktur er anskueliggjort skjematiske på figur 15. Autentiserings-prosedyren vil i dette tilfellet også innbefatte be-slutning om hvilken operator som er inne i bildet og vedrører også en passende ruting av meldinger, og faktu-reringsprosedyren vil også innbefatte passende avgifts-harmonisering. Den intelligente BSC kan også være slik at den virker som en omformingsfunksjon for standarder mellom forskjellige radiostandarder (vist på figur 16 som tre forskjellige typer BTS (PCN, CT2 og DECT) og dessuten understøtter diskriminering mellom to separate svitsje-nettverk, idet det anskueliggjorte eksempel har én MSC for et generelt PCN nettverk og én for et mobilt nettverk av typen Centrex.

Det skal gjøres oppmerksom på søkerens GB patentsøknad 9013596.3 (Serienummer )(R H Mauger 3) som vedrører en fleksibel innbyrdes kobling for PCN, og til søkerens GB patentsøknad 9013605.2 (Serienummer )(R H Mauger - Wilton - C Field 4-1-1) som har å gjøre med en PCN tråd-løs PABX, idet innholdet av begge disse publikasjoner herved innlemmes som referanser.

Den foreliggende oppfinnelse foreslår således bruken av en intelligent BSC som er plassert mellom A bis og A grensesnitt for det grunnleggende GSM nettverk, idet PCN nettverket er en spesialutgave, hvis intelligente BSC muliggjør at lokale samtaler kan avsluttes i et lokalt PSTN nettverk uten å ha vært ført via en MSC til en PSTN MSU og deretter og deretter til en PSTN LE. Dette mulig-gjør en rimelig lokalsamtaletariff, mens man fremdeles bibeholder GSM A bis og A grensesnittene. Idet den foreliggende oppfinnelse er blitt omtalt i lys av GSM, er dette ikke den eneste anvendelse, idet det skal forstås at den kan anvendes i forbindelse med andre kommunikasjonsstandarder eller -systemer som benytter elementer i likhet med BTS, BSC og MSC ved nevnte GSM system, samtidig som BSC har tilknytning til et lokalt PSTN nettverk og er slik innrettet at det direkte kan håndtere lokale samtaler mellom mobile abonnenter som har tilknytning til BSC og den lokale PSTN, samtidig som grensesnittene mellom BTS og BSC, og BSC og MSC bibeholdes.

Claims (8)

1 . Mobilt kommunikasjonsnettverk, omfattende i det minste én basis-sender/mottager-stasjon BTS som er tilkoblet en første basisstasjonstyrer BSC via et første standard grensesnitt Abis, idet den første BSC er koblet til et første mobilt svitsjesenter MSC via et andre standard grensesnitt A, hvilken første MSC har et grensesnitt til bruk ved kobling av den første MSC til andre MSCer med respektive BSCer og BTSer, og et grensesnitt til bruk ved kobling av den første MSC til andre nettverk, idet den første BSC er assosiert med et lokalt offentlig svitsjet telefonnettverk PSTN ("Public Switched Telephone Network") nettverk (1) hvori for anrop mellom mobilabonnenter assosiert med den første BSC og mobilabonnenter assosiert med en nevnte andre MSC, eller abonnenter assosiert med nevnte andre nettverk, blir anropsprosessering håndtert av i det minste nevnte første MSC, karakterisert ved at den første BSC er slik innrettet at den håndterer direkte lokale anrop mellom mobilabonnenter assosiert med nevnte første BSC og den lokale PSTN ved opprettholdelse av nevnte standard grensesnitt, og uten å opprette kommunikasjon med den første MSC for anropsprosessering.

2. Nettverk som angitt i krav 1, karakterisert ved at den første BSC (2) er i stand til å gjenkjenne nevnte lokale anrop og innbefatter en BSC-funksjon (3), en lokal MSC-funksjon (4) og et lokasjonsregister, idet den lokale MSC-funksjon diri-gerer nevnte lokale anrop mellom nevnte mobilabonnenter og den lokale PSTN.

3. Nettverk som angitt i krav 2, karakterisert ved at under bruk vil lokasjonsregisteret underlegges mobilabonnent-lokasjonsinformasjon fra det lokasjonsregister som har tilknytning

4. Nettverk som angitt i et av kravene 1-3, karakterisert ved at de første og andre standard grensesnitt er GSM ("Groupe Special Mobile"), henholdsvis Abis og A grensesnitt.

5. Nettverk som angitt i et av de foregående krav, karakterisert ved at mobilabonnenter som abonnerer på forskjellige nettverksoperatører kan akkom-mo deres, idet den første BSC innbefatter organer til å sondre mellom forskjellige nettverksoperatører og til å rute anrop på en passende måte til en respektive MSC som er assosiert med hver nettverksoperatør.

6. Basisstasjonstyrer BSC for innsetting mellom Abis og A grensesnitt for et GSM ("Groupe Special Mobile") - basert mobilkommunikasjonsnettverk, idet nettverket omfatter et basis-stasjons-system innbefattende nevnte BSC og én eller flere basis-stasjons-sender/mottager-stasjoner, et mobilsvitsjesenter MSC, et hjemmelokaliseringsregister og et besøkerlokaliseringsregister, hvilket A-grensesnitt er innrettet for kobling av nevnte BSC til nevnte MSC ved bruken av nevnte BSC, karakterisert ved at nevnte BSC under bruk har tilknytning til et lokalt offentlig svitsjet telefonnettverk PSTN ("Public Switched Telephone Network") nettverk (1) og tjener til å håndtere direkte lokale anrop mellom mobilabonnenter assosiert med nevnte BSC og nevnte lokale PSTN ved opprettholdelse av nevnte grensesnitt, og uten å opprette kommunikasjon med nevnte MSC for anropsprosessering.

7. Basisstasjonstyrer som angitt i krav 6, karakterisert ved at den er i stand til å gjenkjenne nevnte lokale anrop og innbefatter en BSC-funksjon (3), en funksjon (4) for et lokalt mobilt svitsjesenter MSC og et lokasjonsregister, idet under bruk vil lokasjonsregisteret underlegges mobilabonnent-lokasjonsinformasjon fra lokasjonsregisteret assosiert med nevnte MSC.

8. Basisstasjonstyrer som angitt i krav 6 eller 7, karakterisert ved at den innbefatter organer til å sondre mellom mobilabonnenter som abonnerer på forskjellige nettverksoperatører og til å rute anrop på en passende måte til et fjerntliggende respektive mobilt svitsjesenter MSC assosiert med hver nettverks-operatør (figur 14).