NO177432B

NO177432B - Blekemiddelblanding omfattende en peroksygenforbindelse, et oksygenoverföringsmiddel og en blekemiddelforlöper, samt anvendelse av blekemiddelblandingen

Info

Publication number: NO177432B
Application number: NO910996A
Authority: NO
Inventors: David John Batal; Stephen Alan Madison
Original assignee: Unilever Nv
Priority date: 1990-03-16
Filing date: 1991-03-13
Publication date: 1995-06-06
Also published as: EP0446982A3; ES2062662T3; CA2038209C; NO910996L; KR910016911A; JPH0770597A; JPH08920B2; AU7287391A; BR9101037A; CA2038209A1; DE69104751D1; EP0446982B1; EP0446982A2; US5047163A; NO910996D0; KR950003427B1; ZA911938B; AU635620B2; DE69104751T2; MY105345A

Description

Oppfinnelsen angår en blekemiddelblanding og anvendelse av

den.

Mange husholdningsprodukter og produkter for personlig hygiene er utformet med et aktivt oksygenfrigjørende materiale for fjerning av flekker og smuss. Oksygenfrigjørende materialer har en vesentlig begrensning; deres aktivitet er sterkt temperatur-avhengig. Temperaturer på over 60°C er normalt nødvendig for oppnåelse av en blekeeffektivitet i et vandig vaskesystem. Særlig når det gjelder vasking av tøy, er høytemperatur-prosesser både økonomisk og praktisk ufordelaktige.

På fagområdet er forannevnte problem delvis blitt løst ved anvendelse av aktivatorer. Disse aktivatorer, også kjent som blekemiddelforløpere, finnes ofte i form av karboksylsyreestere eller -amider. I en vandig væske reagerer anioner av hydrogenperoksyd med esteren eller amidet under dannelse av den til-svarende peroksysyre, som oksyderer det flekkede underlag.

Kommersiell anvendelse av denne teknologi finnes i visse tøybleke/vaskemiddelpulvere som innbefatter tetraacetyletylen-diamin (TAED) og natriumnonanoyloksybenzensulfonat (SNOBS).

TAED er bare effektivt under varme/kokvarme vaskebetingelser, d.v.s. over 30°C. Selv om dette materiale anvendes i stor utstrekning i Europa i tøyvaskemidler, har forbruker-vaner med vasking i kaldt vann ikke tillatt anvendelse av det i USA. SNOBS kan virke ved lavere temperaturer enn TAED. Av denne grunn er det blitt markedsført i USA, men dets ytelse kan fremdeles forbedres.

Et annet problem med karboksylsyreester- eller -amid-blekemiddelforløpere så som TAED og SNOBS er at omdannelsen til persyre er ineffektiv. En ytterligere vanskelighet er at de ikke er katalytiske. Når esteren eller amidet er blitt perhydrolysert, kan det ikke lenger resirkuleres. Følgelig er det nødvendig med forholdsvis store mengder forløper. Mengder så store som 8% kan være nødvendige i et vaskemiddelpreparat for bleking av tøy. Omkostningene for disse forholdsvis kostbare kjemikalier er en hovedsak ved slike nivåer.

Utenfor området for forbruker-produkter har det vært rapportert om katalytiske oksydasjonsmidler. F.A. Davis og medarbeidere rapporterte i en serie av artikler fremstilling av en ny klasse av stabile oksydasjonsmidler, nemlig 2-arensulfonyl-3-aryl-oksaziridiner. Se Davis, Nadir og Kluger, J.C.S. Chem. Comm. 1977, 25; Davis, Lamendola Jr., Nadir, Kluger, Sederjarn, Panunto, Billmers, Jenkins Jr., Turchi, Watson, Chen og Kimura, J. Amer. Chem. Soc. 1980, 102, 2000; og Davis, Chattopadhay, Towson, Lal og Reedy, J. Org. Chem. 1988, 53, 2087. Disse oksaziridiner ble fremstilt ved persyre- eller monopersulfat-oksydasjon av et til-svarende sulfonimin under alkaliske betingelser. I slutten av 1988 publiserte Davis en artikkel med tittelen "Selective Catalytic Oxidation of Sulfides to Sulfoxides Using N-sulfonyloxaziridines", J. Org. Chem. 1988, 53, 5004. I denne er det beskrevet et system hvor sulfonimin reagerer med monopersulfat under dannelse av en bifasisk in situ-toluen-vann-blanding. Oksaziridin omdanner så sulfidet til et sulfoksyd og danner utgangs-sulfonimin, hvorved prosessen får katalytisk beskaffenhet. Ut over anvendelse som et syntetisk verktøy, er det ingen forslag til noen mulig anvendelse for sulfoniminkjemi når det gjelder problemet med fjerning av flekker ved forbrukeranvendelser, så som ved vasking av tøy.

Det er et formål med den foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe en blekemiddelblanding som er virksom over et vidt temperaturområde innbefattende området under 60°C.

Det er et annet formål med den foreliggende oppfinnelse å forbedre yteevnen hos blekemiddelforløpere som normalt ville være uvirksomme under lavtemperatur-vaskebetingelser.

Et ytterligere formål med den foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe blekeforbedring ved katalysatorer som er effektive i forholdsvis små mengder for unngåelse av eventuelle vesentlige tilleggsomkostninger.

Enda et formål med den foreliggende oppfinnelse er å gjøre det mulig å bleke flekkede underlag så som tøy, harde husholdnings-overflater innbefattende vasker, toaletter og liknende, og til og med tannproteser.

Det er tilveiebrakt en blekemiddelblanding som omfatter:

(i) fra 1 til 60 vekt% av en peroksygenforbindelse,

(ii) fra 0,05 til 10% av et oksygenoverføringsmiddel hvis struktur er:

hvor:

R1 er hydrogen eller C1-C6-alkyl; R<2> er fenyl, eventuelt substituert med én eller flere funksjonelle grupper valgt fra gruppen som består av karboksy, halogen, C^-Cg-alkoksy, hydroksy, cyano, nitro og -CH=N-S02Ph-p-C02H, eller R<2> er pyridyl;

R<3> er R<2> med unntagelse av pyridyl, eller

R<2> og R<3> danner sammen med -CR<1>=NS02- en 1,2-benziso-tiazol-1,1-dioksygruppe hvor R<1> er som angitt ovenfor; og (iii) fra 0,1 til 40% av en blekemiddelforløper som reagerer med peroksyd-anion og med dette danner en persyre eller en perimidsyre.

Dessuten vedrører oppfinnelsen anvendelse av ovennevnte blekemiddelblanding for bleking av et flekket underlag, idet bleking skjer i et væskeformig medium som inneholder 0,05-250 ppm aktivt oksygen fra peroksygenforbindelsen, 0,05-200 ppm bleke-middel forløper og 0,01-300 ppm oksygen-overføringsmiddel pr. liter medium.

Det er nå funnet at forholdsvis små mengder av sulfoniminer kan forsterke yteevnen hos blekemiddelforløper-peroksygenforbindelse-systemer. Øket effektivitet er blitt observert for forbruker- og industriartikler, hvor flekker kan fjernes selv ved forholdsvis lave temperaturer. Således er sulfoniminkjemi mer enn en syntetisk kuriositet som ved omdannelse av sulfider til sulfoksyder, rapportert av Davis et al. I motsetning til tofase-systemet ifølge Davis et al., som fordrer et organisk løsnings-middel, kan sulfoniminer utvikles for anvendelse i fullstendig vandige vaskesystemer.

Sulfoniminer som dekkes av den foreliggende oppfinnelse, er slike som har strukturen

hvor:

R<1> er hydrogen eller C,-C6-alkyl; R<2> er fenyl, eventuelt substituert med én eller flere funksjonelle grupper valgt fra gruppen som består av karboksy, halogen, C.,-C6-alkoksy, hydroksy, cyano, nitro og -CH=N-S02Ph-p-C02H, eller R2 er pyridyl;

R<3> er R2 med unntagelse av pyridyl, eller

R2 og R<3> danner sammen med -CR<1>=NS02- en 1,2-benziso-tiazol-1,1-dioksygruppe hvor R<1> er som angitt ovenfor.

Nedenfor er det beskrevet nye sulfonimin-forbindelser hvor R<1 >er hydrogen, R<2> er fenyl med en X-substituent og R<3> er fenyl med en Y-substituent. Meget ofte er X- og Y-gruppene vannsolu-biliserende grupper, idet de mest vanlig er karboksylsyre eller salter av denne. Representative strukturer er som folger:

Henholdsvis SULF 11 og SULF 12 er illustrerende for cyklo-aromatiske og heterocykliske nitrogen-ringsulfoniminer, og strukturene av disse er angitt nedenfor.

Følgende ytterligere forbindelser er illustrerende for sulfoniminer innenfor den foreliggende oppfinnelse.

N-benzylidenbenzensulfonamid

N-(4-metylsulfinylbenzyliden)benzensulfonamid N-(4-metylsulfonylbenzyliden)benzensulfonamid N-(3-pyridinylmetylen)benzensulfonamid

N-(4-pyridinylmetylen)benzensulfonamid

N-(2-pyridinylmetylen)benzensulfonamid

N-benzyliden-3-pyridinsulfonamid 3-trimetylammoniometyl-l,2-benzisotiazol-l,1-dioksyd-kloridsalt

1,2-benzisotiazol-l,1-dioksyd

N-(N-metyl-3-pyridinylmetylen)benzensulfonamid-kloridsalt N-(4-trimetylammoniumbenzyliden)benzensulfonamid-kloridsalt N-benzyliden-4-trimetylammoniobenzensulfonamin-kloridsalt N-(4-cholyloksykarbonylbenzyliden)benzensulfonamid-kloridsalt N-benzyliden-4-cholyloksykarbonylbenzensulfonamid-kloridsalt N-(4-sulfoetylkarbonylbenzyliden)benzensulfonamid-natriumsalt metyl-N-(p-tolylsulfonyl)iminoacetat

fenylsulfonyliminoeddiksyre

N-(a-metylbenzyliden)benzensulfonamid

N-isopropylidenbenzensulfonamid

N-benzy1idenmetansulfonamid

N-(4-karboksybenzyliden)metansulfonamid

N-benzylidentrifluormetansulfonamid

N-(2,2,3,3,4,4,4-heptafluorbutyliden)benzensulfonamid N-(4-dimetylsulfoniumbenzyliden)benzensulfonamid-kloridsalt N-(2-furfuryliden)-4-karboksybenzensulfonamid N-(2-pyrrolylmetyl)benzensulfonamid N-(4-fenoksykarbonylbenzyliden)benzensulfonamid N-(2,6-dikarboksy-4-pyridinylmetylen)benzensulfonamid-dinatriumsalt

Ovennevnte oksygenoverføringsmidler kan innarbeides i blekemiddelblandinger i henhold til oppfinnelsen sammen med en ytterligere vesentlig komponent som er en peroksygenforbindelse som kan gi peroksyd-anion i vandig løsning.

Mengder av oksygenoverføringsmiddel som anvendes i foreliggende oppfinnelse, ligger i området fra 0,05 til 10 vekt%, fortrinnsvis fra 0,2 til 5 vekt%, optimalt mellom 0,5 og 1,5 vekt%, basert på blandingen.

Peroksygenforbindelsen anvendes i en mengde av fra 1 til

60 vekt%, fortrinnsvis fra 1,5 til 25 vekt%, optimalt mellom 2 og

10 vekt%.

Det molare forhold mellom peroksyd-anion (eller en peroksygenforbindelse som danner den ekvivalente mengde av peroksyd-anion) og oksygenoverføringsmiddel vil være i området fra 1500:1 til 1:2, fortrinnsvis fra 150:1 til 1:1, optimalt mellom 60:1 og 3:1.

Mengder av blekemiddelforløper i forhold til oksygenover-føringsmiddel vil være tilstede i det molare forhold fra 250:1 til 1:20, fortrinnsvis fra 100:1 til 1:1, optimalt mellom 25:1 og 2:1.

Peroksyd-anionkilder er velkjente på området. De innbefatter alkalimetallperoksydene, organiske peroksyder så som ureaperoksyd, og uorganiske persalter, så som alkalimetall-perboratene, -per-karbonatene, -perfosfåtene, -persilikatene og -persulfatene. Blandinger av to eller flere slike forbindelser kan også være egnet. Spesielt foretrukket er natriumperborat-tetrahydrat og særlig natriumperborat-monohydrat. Natriumperborat-monohydrat er foretrukket fordi det har overlegen lagringsstabilitet, mens det også oppløses meget hurtig i vandige løsninger.

Alkylhydroperoksyder er en annen egnet klasse peroksygen-forbindelser. Eksempler på disse materialer innbefatter kumenhydroperoksyd og t-butylhydroperoksyd.

Organiske peroksysyrer kan også være egnet som peroksygenforbindelsen. Slike materialer har den generelle formel: hvor R er en alkylen- eller substituert alkylengruppe som inneholder fra 1 til ca. 22 karbonatomer, eller en fenylen- eller substituert fenylengruppe, og Y er hydrogen, halogen, alkyl, aryl eller

De organiske peroksysyrer som er egnet ved den foreliggende oppfinnelse, kan inneholde enten én eller to peroksygrupper og kan være enten alifatiske eller aromatiske. Når den organiske peroksysyre er alifatisk, har den usubstituerte syre den generelle formel:

hvor Y for eksempel kan være H, CH3, CH2C1, COOH eller C000H, og n er et helt tall fra 1 til 20.

Når den organiske peroksysyre er aromatisk, har den usubstituerte syre den generelle formel:

hvor Y er hydrogen, alkyl, alkylhalogen, halogen eller COOH eller

COOOH.

Typiske monoperoksysyrer egnet i det foreliggende innbefatter alkylperoksysyrer og arylperoksysyrer så som: (i) peroksybenzosyre og ringsubstituerte peroksybenzosyrer, f.eks. peroksy-a-naftosyre, (ii) alifatiske, substituerte alifatiske og arylalkyl-monoperoksysyrer, f.eks. peroksylaurinsyre, peroksystearinsyre og N,N-ftaloylaminoperoksykapronsyre.

Typiske diperoksysyrer som er egnet ved foreliggende oppfinnelse, innbefatter alkyl-diperoksysyrer og aryl-diperoksysyrer så som:

(iii) 1,12-diperoksydodekandisyre,

(iv) 1,9-diperoksyazelainsyre,

(v) diperoksybrassylsyre, diperoksysebasinsyre og diperoksyiso-ftalsyre,

(vi) 2-decyldiperoksybutan-l,4-disyre,

(vii) 4,4'-sulfonylbisperoksybenzosyre.

Spesielt foretrukkede organiske syrer er pereddiksyre, monoperoksyftalsyre (magnesiumsalt-heksahydrat) og diperoksydodekandisyre. Under visse omstendigheter kan hydrogenperoksyd selv anvendes direkte som peroksygenforbindelsen.

Et tredje avgjørende element i produktet ifølge denne oppfinnelse er en blekemiddelforløper som reagerer med peroksyd-anion og derved danner en persyre, perkarbonsyre eller perimidsyre. Forløpere for anvendelse ved oppfinnelsen er vannløselige materialer som vanligvis er løselige i en utstrekning på minst 1 vekt% og fortrinnsvis minst ca. 5 vekt% ved 25°C og pH 7.

Visse forløpere for anvendelse her kan ytterligere defineres ved Persyre-dannelsestesten hvor forløperen vil ha en titer på minst 1,5 ml 0,1 N natriumtiosulfat. Denne test kan finnes i US-patent 3 177 148, som her er medtatt som referanse.

Forløpere som kan anvendes for den foreliggende oppfinnelses formål, innbefatter: a) N-diacylerte og N,N<1->polyacylerte aminer, så som N,N,N<*>,N'-tetraacetylmetylendiamin og N,N,N<1>,N<1->tetraacetyletylen-diamin, N,N-diacetylanilin, N,N-diacetyl-p-toluidin; 1,3-diacylerte hydantioner så som for eksempel 1,3-diacetyl-5,5-dimetylhydantoin og 1,3-dipropionylhydantoin; acetoksy-(N,N,N<!>)-polyacylmalonamid, for eksempel acetoksy-(N,N')-diacetylmalonamid; (b) N-alkyl-N-sulfonylkarbonamider, for eksempel forbindelsene N-metyl-N-mesylacetamid, N-metyl-N-mesylbenzamid, N-metyl-N-mesyl-p-nitrobenzamid og N-metyl-N-mesyl-p-metoksybenzamid; (c) N-acylerte cykliske hydrazider, acylerte triazoner eller urazoler, for eksempel monoacetylmaleinsyrehydrazid; (d) 0,N,N-trisubstituerte hydroksylaminer, så som 0-benzoyl-N,N-suksinylhydroksylamin, O-acetyl-N,N-suksinylhydroksylamin, 0-p-metoksybenzoyl-N,N-suksinylhydroksylamin, 0-p-nitro-benzoyl-N,N-suksinylhydroksylamin og 0,N,N-triacetyl-hydroksylamin; (e) N,N'-diacyl-sulfurylamider, for eksempel N,N<*->dimetyl-N,N'-diacetylsulfurylamid og N,N'-dietyl-N,N'-dipropionylsulfuryl-amid ; (f) triacylcyanurater, for eksempel triacetylcyanurat og tribenzoylcyanurat; (g) karboksylsyreanhydrider, så som benzosyreanhydrid, m-klor-benzosyreanhydrid, ftalsyreanhydrid, 4-klor-ftalsyreanhydrid; (h) estere, for eksempel glukosepentaacetat, xylosetetraacetat, natriumacetyloksybenzensulfonat, natriumnanoyloksybenzen-sulfonat og natriumbenzoyloksybenzensulfonat; (i) 1,3-diacyl-4,5-diacyloksyimidazolidin, for eksempel 1,3-di-formyl-4,5-diacetoksyimidazolin, 1,3-diacetyl-4,5-diacetoksy-imidazolin, 1,3-diacetyl-4,5-dipropionyloksyimidazolin; (j) tetraacetylglykoluril og tetrapropionylglykoluril; (k) diacylert 2,5-diketopiperazin så som 1,4-diacetyl-2,5-diketopiperazin, 1,4-dipropionyl-2,5-diketopiperazin og 1,4-di-propionyl-3,6-dimetyl-2,5-diketopiperazin; (1) acyleringsprodukter av propylendiurea eller 2,2-dimetyl-propylendiurea (2,4,6,8-tetraaza-bicyklo-(3,3,1)-nonan-3,7-dion eller dets 9,9-dimetylderivat), særlig tetraacetyl- eller tetrapropionylpropylendiurea eller deres dimetylderivater; (m) karbonsyreestere, for eksempel natriumsaltene av p-(etoksy-karbonyloksy)-benzosyre og p-(propoksykarbonyloksy)-benzen-sulf onsy re;

(n) acyloksy-(N,N')-polyacylmalonamider, så som alfa-acetoksy-(N,N<1>)-diacetylmalonamid og

(o) kvat.-ammonium-substituerte peroksykarbon- eller karboksylsyreestere så som 2-(N,N,N-trimetylammonium)-etylnatrium-4-sulfofenylkarbonat.

Forløperne nevnt under (a), (h) og (j) er av spesiell interesse, spesielt N,N,N<1>,N<1->tetraacetyletylendiamin (TAED), tetraacetylglykoluril (TAGU), glukosepentaacetat, xylosetetraacetat, natriumacetyloksybenzensulfonat (SABS) og natriumnonanoyloksybenzensulfonat (SNOBS).

Blekemiddelblandinger ifølge oppfinnelsen kan anvendes for mange forskjellige formål, men er særlig egnet ved vasking av tøy. Når de er påtenkt for slikt formål, vil peroksygenforbindelsen, oksygenoverføringsmidlet og forløperen vanligvis også være kombinert med overflateaktive materialer, vaskeevnebyggere og andre kjente bestanddeler i tøyvaskemiddelpreparater.

Det overflateaktive materiale kan ha naturlig opprinnelse, eller det kan være et syntetisk materiale valgt blant anioniske, ikke-ioniske, amfotere, zwitterioniske, kationiske aktive forbindelser og blandinger av disse. Mange egnede aktive forbindelser er kommersielt tilgjengelige og er beskrevet fullstendig i litte-raturen, for eksempel i "Surface Active Agents and Detergents", volum I og II, av Schwartz, Perry og Berch. Det totale nivå av det overflateaktive materiale kan være i området opp til 50 vekt%, idet det fortrinnsvis er fra 0,5 til 40 vekt%, basert på blandingen, mest foretrukket 4-25%.

Syntetiske anionisk overflateaktive forbindelser er vanligvis vannløselige alkalimetallsalter av organiske sulfater og sulfonater med alkylradikaler som inneholder fra 8 til 22 karbonatomer. Eksempler på egnede syntetiske anioniske vaskemiddelforbindelser er natrium- og ammoniumalkylsulfater, særlig slike som fås ved sulfatering av høyere (C8-C18)-alkoholer fremstilt for eksempel ut fra talg- eller kokosolje; natrium- og ammoniumalkyl-(C9-C20-)benzensulfonater, natriumalkylglyceryletersulfater, særlig slike etere av de høyere alkoholer som stammer fra talg-eller kokosolje og syntetiske alkoholer som stammer fra petroleum; natrium-kokosolje-fettsyremonoglyceridsulfater og -sulfonater; natrium- og ammoniumsalter av svovelsyreestere av høyere (C9-C18)-fettalkohol-alkylenoksyd-, spesielt etylenoksyd-, reaksjonsprodukter; reaksjonsprodukter av fettsyrer så som kokosfettsyrer forestret med isetionsyre og nøytralisert med natriumhydroksyd; natrium- og ammoniumsalter av fettsyreamider av metyltaurin; alkanmonosulfonater så som slike som fås ved omsetning av a-olefiner (C8-C20) med natriumbisulfitt og slike som fås ved omsetning av paraffiner med S02 og Cl2 og deretter hydrolysering med en base under dannelse av et randomisert sulfonat; natrium-og ammonium-C7-C12-dialkylsulfosuksinater; og olefinsulfonater, hvilken betegnelse anvendes for beskrivelse av materialet som dannes ved omsetning av olefiner, spesielt C10-C20-a-olefiner, med S03 og deretter nøytralisering og hydrolysering av reaksjons-produktet. De foretrukkede anioniske vaskemiddelforbindelser er natrium- (C^-C^-) alkylbenzensul f onater, natrium- (C16-C18) -alkyl-sulfater og natrium-(<C>16<->C18)-alkyletersulfater.

Eksempler på egnede ikke-ionisk overflateaktive forbindelser som kan anvendes, fortrinnsvis sammen med de anionisk overflateaktive forbindelser, innbefatter spesielt produktene fra reaksjonen mellom alkylenoksyder, vanligvis etylenoksyd, og alkyl-(C6-C22-)fenoler, vanligvis 5-25 EO, d.v.s. 5-25 enheter etylenoksyd pr. molekyl; kondensasjonsproduktene fra reaksjonen mellom alifatiske, rettkjedede eller forgrenede (C8-C18) -prim.-eller sek.-alkoholer og etylenoksyd, vanligvis 2-30 EO, og produkter fremstilt ved kondensasjon av etylenoksyd med produktene fra reaksjonen mellom propylenoksyd og etylendiamin. Andre såkalte ikke-ionisk overflateaktive forbindelser innbefatter alkylpoly-glykosider, langkjedede tert.-aminoksyder, langkjedede tert.-fosfinoksyder og dialkylsulfoksyder.

Amfotere eller zwitterioniske overflateaktive forbindelser kan også anvendes i blandingene ifølge oppfinnelsen, men dette er normalt ikke ønskelig på grunn av at de er forholdsvis kostbare. Hvis det anvendes noen amfotere eller zwitterioniske vaskemiddelforbindelser, er det vanligvis i små mengder i blandinger basert på de mye mer vanlig anvendte syntetiske anionisk og ikke-ionisk aktive forbindelser.

Såper kan også innarbeides i blandingene ifølge oppfinnelsen, fortrinnsvis ved et nivå på under 30 vekt%. De er spesielt egnet ved lave nivåer i binære (såpe/anioniske) eller ternære blandinger sammen med ikke-ioniske eller blandede syntetiske anioniske og ikke-ioniske forbindelser. Såper som anvendes, er fortrinnsvis natrium-, eller mindre ønskelig kalium-, saltene av mettede eller umettede C10-C24-fettsyrer eller blandinger av disse. Mengden av slike såper kan varieres mellom 0,5 og 25 vekt%, idet lavere mengder på fra 0,5 til 5% vanligvis er tilstrekkelig for skum-regulering. Mengder av såpe på mellom 2 og 20%, særlig mellom 5 og 15%, anvendes for å gi en fordelaktig effekt på vaskeevnen. Dette er spesielt verdifullt i blandinger som anvendes i hardt vann når såpen funksjonerer som supplerende bygger.

Blandingene ifølge oppfinnelsen vil normalt også inneholde en vaskeevnebygger. Byggermaterialer kan velges blant (1) kalsium-sekvestreringsmaterialer, (2) utfellingsmaterialer, (3) kalsium-ionebyttermaterialer og (4) blandinger av disse.

Blandingene ifølge oppfinnelsen kan spesielt inneholde hvilket som helst av de organiske eller uorganiske byggermaterialer, så som natrium- eller kaliumtripolyfosfat, natrium- eller kaliumpyrofosfat, natrium- eller kaliumortofosfat, natriumkarbonat, natriumsaltet av nitriltrieddiksyre, natriumcitrat, karboksymetyl-malonat, karboksymetyloksysuksinat, tartrat-mono- og disuksinater, oksydisuksinat, krystallinske eller amorfe aluminiumsilikater og blandinger av disse.

Polykarboksylsyrehomo- og -kopolymerer kan også innarbeides som byggere og for å virke som pulverstruktureringsmidler eller bearbeidelseshjelpemidler. Spesielt foretrukket er polyakrylsyre-(tilgjengelig under varemerket Acrysol fra firmaet Rohm & Haas) og akrylsyre-maleinsyre-kopolymerer (tilgjengelige under varemerket Sokalan fra BASF AG) og alkalimetall- eller andre salter av disse.

Disse byggermaterialer kan være tilstede ved et nivå på for eksempel fra 1 til 80 vekt%, fortrinnsvis fra 10 til 60 vekt%.

Ved dispergering i et vaskevann bør begynnelsesmengden av peroksygenforbindelse være hvor som helst i området fra 0,05 til 250 ppm (deler pr. million) aktivt oksygen pr. liter vann, fortrinnsvis mellom 1 og 50 ppm. I vaskemediet bør mengden av oksygen-overføringsmiddel som i begynnelsen er tilstede, være fra 0,01 til 300 ppm, fortrinnsvis fra 5 til 100 ppm. Blekemiddelforløpere kan være til stede i vaskemediet i en mengde på fra 0,05 til 200 ppm, fortrinnsvis fra 5 til 100 ppm. Overflateaktive midler bør være tilstede i vaskevannet med fra 0,05 til 1,0 gram pr. liter, fortrinnsvis fra 0,15 til 0,20 gram pr. liter. Når til stede, vil byggermengden være i området fra 0,1 til 3,0 gram pr. liter.

Bortsett fra de komponenter som allerede er nevnt, kan blandingene ifølge oppfinnelsen inneholde hvilke som helst av de vanlige additiver i de mengder hvor slike materialer normalt anvendes i tøyvaskemiddelblandinger. Eksempler på disse additiver innbefatter skumøkende midler så som alkanolamider, spesielt mono-etanolamidene som stammer fra palmekjernefettsyrer og kokosfettsyrer, skumdempende midler så som alkylfosfater og silikoner, anti-gjenavsettingsmidler så som natriumkarboksymetylcellulose og alkyl- eller substituert alkyl-celluloseetere, andre stabilisa-torer så som etylendiamintetraeddiksyre og fosfonsyrederivater (Dequest<®>), tøymykningsmidler, uorganiske salter så som natrium-sulfat og, vanligvis tilstede i meget små mengder, fluorescerende midler, parfymer, enzymer så som proteaser, cellulaser, lipaser og amylaser, germicider og fargestoffer.

Oksygenoverføringsmidlene i kombinasjon med en peroksygenforbindelse kan være egnet for fjerning av flekker både i forbruker-produkttyper og for industrielle anvendelser. Blant forbrukerprodukter som omfattes av denne oppfinnelse, er tøyvaske-midler, tøyblekemidler, rengjøringsmidler for harde overflater, toalettkum-rengjøringsmidler, vaskemidler for oppvaskmaskiner og til og med tannprotese-rengjøringsmidler. Flekkede forbruker-produkter som har fordel av behandling med blandinger ifølge denne oppfinnelse, kan innbefatte klær og annet tøy; faste husholdnings-innredninger og -anordninger så som vasker, toalettkummer og komfyrer; dekketøy så som drikkeglass, tallerkner, kokesaker og kjøkkenutstyr; og til og med tannproteser. Hårfargestoffer kan også utformes med blekemiddelblandingen ifølge denne oppfinnelse.

Blekesystemet ifølge denne oppfinnelse kan også anvendes for industrielle formål så som for bleking av tremasse.

Systemet ifølge den foreliggende oppfinnelse kan leveres i forskjellige produktformer innbefattende pulvere, på ark eller andre underlag, i poser, i tabletter, i vandige væsker eller i ikke-vandige væsker så som flytende ikke-ioniske vaskemidler.

Følgende eksempler vil mer fullstendig illustrere utførelses-formene av denne oppfinnelse. Alle deler, prosentandeler og forhold som er omtalt i det foreliggende og i de tilknyttede krav, er på vektbasis dersom ikke annet er illustrert.

EKSEMPEL 1

S yntese av N- sulfoniminer

Sulfoniminer anvendt for den foreliggende oppfinnelse ble fremstilt ved en modifisert versjon av fremgangsmåtene som er beskrevet av Davis et al. Syntese av iminene ble utført ved kondensering av kommersielt tilgjengelige aromatiske aldehyder og sulfonamider. Således ble sulfoniminer fremstilt ved oppvarming av ekvimolare mengder av det nødvendige sulfonamid og aldehyd i enten toluen eller klorbenzen som inneholdt en katalytisk mengde av toluensulfonsyre. Reaksjonsbeholderne ble enten utstyrt med et tørkerør (kalsiumsulfat) eller med et nitrogenstrømningssystem. Eventuelt vann som ble dannet ved disse kondensasjoner, ble fjernet ved at reaksjonsbeholderne ble utstyrt med et Soxhlet-ekstraksjonsapparat som inneholdt molekylsikter 3A. Dannelse av produkt-sulfoniminer ble overvåket ved hjelp av TLC- og <1>H-NMR-analyser. Fullstendige reaksjonstider varierte fra 1,5 timer til 2 dager. Karboksysulfonimin-produktene ble isolert ved filtrering av reaksjonsblandingene ved romtemperatur. Spesifikke synteser er angitt i følgende eksempler med fokusering på produktutbytte og spektroskopiske analyser.

N-benzylidenbenzensulfonamid ble fremstilt ved omsetning av en ekvimolar blanding av benzensulfonamid og benzaldehyddietyl-acetal som beskrevet av Davis et al. i J. Amer. Chem. Soc, 1980, 102, 2000.

EKSEMPEL 2

N-( 4- karboksybenzvliden)- 4- klorbenzensulfonamid ( SULF- 1)

En godt omrørt oppslemning som besto av 4,64 g (31 mmol) 4-karboksybenzaldehyd og 5,92 g (31 mmol) 4-klorbenzensulfonamid og 20 mg p-toluensulfonsyre (TsOH) i 130 ml toluen ble oppvarmet under tilbakeløp i totalt 5 timer. Vannet som ble dannet i reaksjonen, ble fjernet ved hjelp av et Soxhlet-ekstraksjons-apparat pakket med molekylsikter 3A som beskrevet ovenfor. Blandingen fikk avkjøle seg til romtemperatur og ble filtrert under tilveiebringelse av 9,76 g (98%) SULF-1 som et hvitt pulver: smp. >245°C; IR (Nujol) 3300-2300 (br), 3090, 1689, 1616, 1168, 1013 cm"<1>; <1>H-NMR (DMS0-d6, TMS ekst. standard, 60 MHz) S 9,15

(s, 1), 8,01 (s, 4), 7,79 (AB, 4, <J>AB<=> 11, av = 16).

EKSEMPEL 3

N-( 4- karboksvbenzyliden) benzensulfonamid ( SULF- 2)

På lignende måte som i eksempel 2 ble 1,00 g (6,6 mmol) 4-karboksybenzaldehyd, 1,05 g (6,6 mmol) benzensulfonamid og 20 mg TsOH i 120 ml toluen oppvarmet i 2" time under dannelse av 1,82 g (90%) SULF-2 som et hvitt pulver; IR (Nujol) 3400 - 2400 (br), 1680, 1605, 1283, 1160, 1083 cm'<1>; <1>H-NMR (DMSO-d6, TMS ekst. stand.) S 9,17 (s, 1), 8,1-7,3 (m, 9).

EKSEMPEL 4

N-( 4- klorbenzyliden)- 4- karboksybenzensulfonamid ( SULF- 3)

På lignende måte som i eksempel 2 ble 4,00 g (29 mmol) 4-klorbenzaldehyd, 5,72 g (29 mmol) 4-karboksybenzensulfonamid og 20 mg TsOH i 150 ml toluen oppvarmet i 24 timer under tilveiebringelse av 6,60 g (71%) SULF-3 som et lyst, gulbrunt pulver: IR (Nujol) 3400-2500 (br), 1685, 1595, 1285, 1215, 1005 cm"<1>; <1>H-NMR (DMSO-d6, TMS ekst. stand.) 6 9,15 (s, 1), 8,2-7,3 (m, 8).

EKSEMPEL 5

N- benzyliden- 4- karboksybenzensulfonamid ( SULF- 4)

På samme måte som i eksempel 2 ble 4,00 g (38 mmol) benzaldehyd, 7,58 g (38 mmol) 4-karboksybenzensulfonamid og 20 mg TsOH i 150 ml toluen oppvarmet i 36 timer under dannelse av 7,40 g (71%) SULF-4 som et lyst, gulbrunt pulver: IR (Nujol) 3800 - 2600 (br), 1685, 1600, 1283, 1155 cm'<1>, <1>H-NMR (DMSO-d6, TMS ekst.

stand.) 6 9,05 (s, 1), 8,2-7,2 (m, 9).

EKSEMPEL 6

N-( 4- Karboksybenzvliden)- 4- karboksybenzensulfonamid ( SULF- 5)

På samme måte som i eksempel 2 ble 0,60 g (4 mmol) 4-karboksybenzaldehyd, 0,80 g (4 mmol) 4-karboksybenzensulfonamid og 15 mg TsOH i 80 ml klorbenzen under nitrogen oppvarmet under tilveiebringelse av 80% SULF-5 som et lyst, gulbrunt pulver: IR (Nujol) 3400 - 2600 (br), 3082, 1688, 1614, 1160 cm'<1>; <1>H-NMR (DMSO-d6, TMS ekst. stand.) <S 9,17 (s, 1), 8,2-7,8 (m, 8).

EKSEMPEL 7

N-( 4- karboksybenzvliden)- 3- nitrobenzensulfonamid ( SULF- 6) På lignende måte i eksempel 2 ble 2,02 g (10 mmol) 3-nitro-benzensulf onamid, 1,50 g (10 mmol) 4-karboksybenzaldehyd og 20 mg TsOH i 150 ml toluen oppvarmet i 5 timer under dannelse av 3,23 g (97%) SULF-6 som et hvitt pulver: IR (Nujol) 3200 - 2500 (br),

1685, 1554, 1379, 1352, 1165 cm'<1>: <1>H-NMR (DMSO-d6, TMS ekst. stand.) 6 9,24 (s, 1), 8,47 (s, 1), 7,9-6,9 (m, 7).

EKSEMPEL 8

N-( 4- cyanobenzvliden)- 4- karboksybenzensulfonamid ( SULF- 7) På lignende måte som i eksempel 2 ble 1,25 g (9 mmol) 4-cyanobenzaldehyd, 1,91 g (9 mmol) 4-karboksybenzensulfonamid og 20 mg TsOH i 150 ml klorbenzen under nitrogen oppvarmet i 18 timer

under dannelse av 2,58 g (86%) SULF-7 som et hvitt pulver:

IR (Nujol) 3400-2400 (br), 2224, 1682, 1605, 1155 cm"<1>;

<1>H-NMR (DMSO-d6, TMS ekst. stand.) 6 9,35 (s, 1), 8,3-7,8 (m, 8).

EKSEMPEL 9

N-( 4- metoksybenzyliden)- 4- karboksybenzensulfonamid ( SULF- 8) På lignende måte som i eksempel 2 ble 1,28 g (9 mmol) anis-aldehyd, 1,89 g (9 mmol) 4-karboksybenzensulfonamid og 20 mg TsOH 1 150 ml klorbenzen og under nitrogen oppvarmet i 4,5 timer under dannelse av 2,86 g (96%) SULF-8 som et hvitt pulver: IR (Nujol) 3300 - 2700 (br), 1693, 1601, 1584, 1155 cm'<1>; <1>H-NMR (DMSO-d6, TMS ekst. stand.) S 8,91 (s, 1), 8,4-7,7 (m, 8), 3,92 (s, 3).

EKSEMPEL 10

K-( 3- hvdroksybenzvliden)- 4- klorbenzensulfonamid ( SULF- 9)

På lignende måte som i eksempel 2 ble 1,24 g (10 mmol) 3-hydroksybenzaldehyd, 1,94 g (10 mmol) 4-klorbenzensulfonamid og 2 0 mg TsOH i 150 ml toluen oppvarmet i 12 timer under dannelse av 0,29 g (10%) SULF-9 som et brunt pulver: IR (Nujol) 3400, 1658, 1556, 1458, 1155, 1025 cm"<1>; <1>H-NMR (DMS0-d6, TMS ekst. stand.)

S 8,85 (s, 1), 8,73 (s, 1), 7,7-7,2 (m, 8).

EKSEMPEL 11

Bis- N- tereftaliden- 4- karboksybenzensulfonamid ( SULF- 10)

På lignende måte som i eksempel 2 ble 0,50 g (4 mmol) tereftaldikarboksaldehyd, 1,50 g (8 mmol) 4-karboksybenzensulfonamid og 2 0 mg TsOH i 100 ml toluen oppvarmet i 18 timer under dannelse av 90% SULF-10 som et fint, lyst, gulbrunt pulver: IR (Nujol) 3400 - 2400 (br), 3081, 1689, 1597, 1154, 719 cm'<1>; <1>H-NMR (DMSO-d6, TMS ekst. stand.) S 9,17 (s, 2), 8,3-7,8 (m, 12).

EKSEMPEL 12

3- metvl- l. 2- benzisotiazol- l, l- dioksvd ( SULF- ll)

Dette cykliske sulfonimin ble fremstilt ved omsetning av sakkarin med 2 ekvivalenter metyllitium i tetrahydrofuran i henhold til en fremgangsmåte beskrevet i Journal of the Chemical Society. Perkin I, 2589 (1974).

EKSEMPEL 13

N-( 3- pvridinylmetylen)- 4- klorbenzensulfonamid ( SULF- 12)

På lignende måte som i eksempel 2 ble 18,5 mmol 3-pyridin-karboksaldehyd, 18,5 mmol 4-klorbenzensulfonamid og 20 mg TsOH i 100 ml toluen omsatt under tilbakeløpsbetingelser under dannelse av SULF-12 i et utbytte på 65% og med høy renhet: <1>H-NMR (DMSO-d6, TMS ekst. stand.) <5 9,3 (s, 1), 9,2 (d, 1), 8,9 (m, 1), 8,4 (m, 1), 8,0-7,8 (AB. 4).

EKSEMPEL 14

Aktivering av persyreforløper- perboratsystemer

ved hjelp av sulfoniminer

Flekkblekingsforsøk ble utført i et Terg-O-Tometer i 500 ml milli-Q-vann under anvendelse av to teflekkede bomullstøystykker som målte 7,6 x 10,2 cm. I en typisk test ble det tilsatt 0,75 g Surf til systemet, og løsningens pH ble konstant bufret til det angitte nivå ved tilsetting av fortynnet vandig natriumhydroksyd eller saltsyre. Et gitt oksydasjonsmiddel ble tilsatt til systemet, fulgt av en hensiktsmessig mengde sulfonimin. Det ble foretatt vaskinger ved 40°C i 15 minutter.

Flekkbleking ble målt reflektometrisk under anvendelse av et Colorgard System/05-reflektometer. Bleking ble påvist ved en økning i refleksjonskoeffisienten, angitt som aR. Vanligvis kan en aR på én enhet oppfattes i en parvis sammenlikning mens en aR på to enheter oppfattes enhetlig ("monadically").

Forløperen TAED tilveiebringer, når den utformes med natriumperborat-monohydrat, pereddiksyre når den anbringes i et alkalisk vandig medium. Tabell I viser resultater med TAED og forskjellige andre persyreforløper-perboratsystemer både i nærvær og fravær av SULF-1.

Når TAED (9 x 10"<4> M) ble anvendt i forbindelse med et stort overskudd av natriumperborat, ble det observert 4,1 enheter bleking på et teflekket tøystykke. Når imidlertid en liten mengde SULF-1 ble innarbeidet i systemet, ble den totale blekeytelse forbedret til 12,4 enheter, hvilket representerer en aktivering på over 200%.

Likeledes ga et sammenliknbart nivå av pereddiksyre, dannet ved forløperen natriumacetyloksybenzensulfonat (SABS) en aR på 4,7 enheter, som ble øket til 11,3 bleke-enheter ved tilsetting av SULF-1. Perbenzosyre-forløperen, natriumbenzoyloksybenzensulfonat (SBOBS) ble også undersøkt. Ved et lavt nivå (5 ppm) ga SBOBS 2,3 bleke-enheter ved pH 9,5. Når en støkiometrisk mengde av SULF-1 ble innarbeidet i testen, ble den totale bleking 3,8 enheter, hvilket viser at SBOBS-ytelsen kan økes lett ved hjelp av sulfoniminer. Persyreforløperen natriumnonanoyloksybenzensulfonat (SNOBS) ble også undersøkt ved pH 9,5 og 10,0. SNOBS ga 4,6 bleke-enheter ved pH 9,5, som kunne økes til 5,1 ved tilsetting av en støkiometrisk mengde av SULF-1. Når et liknende forsøk ble utført ved pH 10, sank SNOBS' ytelse til 3,2, men det ga fremdeles 5,1 enheter når det ble ledsaget av SULF-1.

Resultatene som er vist i tabell I, viser at forskjellige kjente persyreforløpere - perborat-blekesystemer kan gi øket ytelse ved innvirkning av sulfoniminer.

EKSEMPEL 15

Effekt av pH på aktiveringen av TAED med sulfoniminer Blekeytelsen av TAED i forbindelse med natriumperborat viste variasjon i aktiviteten avhengig av pH-betingelser. Ved lav pH ble blekingen maksimalisert. Ved høyere pH ble det observert en reduksjon i ytelsen. Tabell II viser dataene. Disse resultater ble akkumulert i et Terg-O-Tometer-forsøk under anvendelse av 9 x 10"<4> M TAED med et 12:1-perboratf orhold.

Forløperne SULF-1 - SULF-8 ble undersøkt i forbindelse med TAED - perborat ved varierende pH-nivåer mellom 8,0 og 10,5. Blekeforsøk ble utført i et Terg-O-Tometer under anvendelse av to teflekkede tøystykker (7,6 x 10,2 cm) i 500 ml vann som inneholdt 0,75 g P-Surf<®>. TAED ble dosert med 9 x 10"<4> M med et 12:1-natrium-perboratmonohydrat-forhold. Sulfoniminer ble tilsatt i en konsentrasjon på 6,0 x 10"<4> M. Det ble utført vaskinger ved 40°C i 15 minutter. Resultater av pH-profilen på TAED-SULF-systemet er vist i tabell III. De angitte AAR-verdier angir observert blekeforsterkning i forhold til bidraget fra bare TAED, d.v.s.:

aaR TAED-SULF = aR (TAED-SULF) - aR (TAED)

Av tabell III kan det ses at når det gjelder SULF 1-8, finner maksimal blekeforsterkning sted ved pH 9,5 eller 10,0. Sammenlikning av totale AR-verdier (ikke vist) for det nye blekesystem viser at et høyt flekkfjerningsnivå fås ved hvilket som helst punkt mellom pH 8,5 og 10,5. Dette trekk ved TAED-SULF-systemet er meget fordelaktig siden effektiv bleking kan oppnås selv når pH-regule-ringen er problematisk.

De fleste sulfoniminer ga betydelig aktivering av TAED. Sulfoniminene som inneholder elektrontiltrekkende deler (f.eks. Cl, N02 eller CN) ga maksimal TAED-forsterkning. Omvendt ga de sulfoniminer som inneholdt en elektron-donerende gruppe, så som SULF-5 og SULF-8, mindre blekeforsterkning. SULF-9 er den eneste viste aktivator som ikke inneholder en karboksygruppe, men som i stedet inneholder en hydroksylgruppe. Selv om det bare ble under-søkt ved pH 10, ble betydelig rengjøringsforbedring observert. SULF-10 er strukturelt særegent fordi det inneholder to sulfonimin-deler. Ved halvparten av konsentrasjonen av de andre sulfoniminer vist i tabell III fikk man en ekvivalent bleking, hvilket tyder på at begge imino-grupperinger utnyttes ved aktiveringsprosessen.

SULF-7 ga den største TAED-aktivering i tabell III-serien. Det er interessant at SULF-7 også viste en lett aktivering (aaR=2) ved natriumperborat alene uten TAED. Det antas at cyanogruppen er en hoved-bidragsyter til den høye aktivitet.

EKSEMPEL 16

Ett av de mest effektive oksygenoverføringsmidler ifølge

denne oppfinnelse er SULF-11. Terg-O-Tometer-rengjøringstester med et SULF-ll/TAED-system ble utført på teflekket tøy. pH-profil- og konsentrasjonsdata er vist i tabell IV. Selv ved en så lav konsentrasjon som 1-5 x 10"<5> M SULF-11, ble det oppnådd betydelig forsterkning av TAED-blekingen.

EKSEMPEL 17

Effektene av varierende konsentrasjoner av sulfonamin, TAED og natriumperborat på teflekk-bleking er rapportert i dette eksempel. Disse forsøk ble utført under betingelser som i eksempel 15. Resultatene er oppsummert i tabell VI.

De mest bemerkelsesverdige av alle dataene i tabell VI er kanskje de verdier som svarer til anvendelse av 1 x IO"<4> M sulfonamin. Ved denne konsentrajon tilveiebrakte SULF 1 og 6 en dobling i ytelse i forhold til en lav dosering (4,5 x IO"<4> M) av TAED.

Den store forbedring som ble oppnådd ved denne lille mengde SULF-materiale, understøtter kraftig den oppfatning at sulfonaminene oppfører seg katalytisk.

TAED-SULF-blekesystemet opererer, som det vil ses av dataene, effektivt ved TAED-konsentrasjoner mellom 4,5 og 9,0 x IO"<4> M og sulfonaminkonsentrasjoner på mellom 1 x 10"<5> M og 6 x 10"<4> M. Det faktum at slike meget små mengder sulfonaminer kan forsterke TAED-ytelsen, er meget uvanlig og overraskende.

EKSEMPEL 18

Tidsavhenqighet ved TAED- SULF- blekinq

Det ble utført en undersøkelse for bestemmelse av effekten av tiden på TAED-SULF-blekesystemet. Tabell VII viser dataene fra et forsøk utført under anvendelse av teflekket tøy i Terg-O-Tometeret med TAED og natriumperborat i nærvær og fravær av SULF-1. Flekk-fjerningsomfanget ble målt i atskilte tester etter 15, 30 og 45 minutter. Konsentrasjonen av sulfonimin ble variert mellom 3 og 6 x IO'<4> M med en konstant dosering av TAED på 9,0 x 10"<4> M. Ikke overraskende øket blekingen med TAED alene gradvis i løpet av et tidsrom på 45 minutter. Og enda mer betydningsfullt: bleke-ytelsen av det sulfonimin-holdige system øket også gjennom hele 45 minutters-tidsrommet, uansett SULF-konsentrasjon. Netto-resultatet etter 45 minutters vasking er en dobling av TAED-ytelsen frembrakt ved et forholdsvis lavt nivå av sulfonimin.

EKSEMPEL 19 TAED- SULF- blekesystem- vtelse ved variabel temperatur Blekeresultater for de foranstående forsøk ble samlet ved en vasketemperatur på 40°C. I dette eksempel er det vist at aktivering av TAED ved sulfoniminer også skjer ved lavere og høyere vaske-temperaturer. Forsøk ble utført i et Terg-O-Tometer under betingelser som var identiske med dem som er beskrevet tidligere, bortsett fra at vasketemperaturen ble holdt på 12-13°C eller 58-59°C. SULF-1 ble anvendt som oksygenoverføringsmiddel i disse forsøk med 6 eller 3 x IO"<4> M med en dosering av TAED på 9,0 x IO"<4>. I til-fellene med lav temperatur ble aktivering av TAED ved sulfoniminet observert ved mellom 15 og 45 minutter, uansett konsentrasjon. Analogt ble ytelsen av TAED forsterket ved høyere temperaturer (ca. 60°C) i løpet av et 30 minutters vasketidsrom. Det skal bemerkes at disse lavere temperaturer representerer de ytter-ligheter som finnes ved virkelige feltbetingelser for tøybleking. Sulfoniminers evne til forsterkning av TAED-ytelsen ved variable temperaturer kan være nyttig i land hvor både varm og kald vask praktiseres.

EKSEMPEL 20

Bleking av hydrofobe flekker

ved hjelp av sulfoniminer og TAED- perboratsysterner

En hydrofob spaghettiflekk ble laget ved at bomullstøy ble behandlet med spaghettisaus. Fjerning av denne flekk ble målt reflektometrisk som beskrevet i eksempel 14. Bleking av den olje-aktige flekk er rapportert som aaB, d.v.s. aaB = (Refleksjonskoeffisient for flekket tøy vasket med sulfonimin/TAED/perborat

- refleksjonskoeffisient for flekket tøy før vasking) -

(refleksjonskoeffisient for flekket tøy vasket med TAED/perborat alene - refleksjonskoeffisient for flekket tøy før vasking).

Resultatene fra anvendelse av N-benzylidenbenzensulfonamid som oksygenoverføringsmiddel sammen med 4,5 x 10"<4> M TAED og 6:1 natriumperborat-monohydrat i Surf<®> ved pH 9,5 og 40°C (15 minutters vasketid) er vist i tabell IX.

Ovenstående beskrivelse og eksempler illustrerer utvalgte utførelsesformer av den foreliggende oppfinnelse. I lys av dette vil en fagmann på området kunne finne forskjellige modifikasjoner, som alle er innenfor denne oppfinnelses prinsipp og ramme.

Claims

1. Blekemiddelblanding, karakterisert ved at den omfatter: (i) fra 1 til 60 vekt% av en peroksygenforbindelse, (ii) fra 0,05 til 10% av et oksygenoverføringsmiddel hvis struktur er: hvor: R<1> er hydrogen eller C,-C6-alkyl; R<2> er fenyl, eventuelt substituert med én eller flere funksjonelle grupper valgt fra gruppen som består av karboksy, halogen, C^-C^-alkoksy, hydroksy, cyano, nitro og -CH=N-S02Ph-p<->C02H, eller R<2> er pyridyl;R<3> er R<2> med unntagelse av pyridyl, ellerR<2> og R<3> danner sammen med -CR<1>=NS02- en 1,2-benziso-tiazol-1,1-dioksygruppe hvor R1 er som angitt ovenfor; og (iii) fra 0,1 til 40% av en blekemiddelforløper som reagerer med peroksyd-anion og med dette danner en persyre eller en perimidsyre.

2. Blekemiddelblanding ifølge krav 1, karakterisert ved at peroksygenforbindelsen er tilstede i en mengde på fra 1,5 til 25 vekt% og at oksygenover-føringsmidlet er tilstede i en mengde på fra 0,2 til 5 vekt%.

3. Blekemiddelblanding ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at peroksygenforbindelsen er et uorganisk materiale valgt fra gruppen som består av perborat, perkarbonat, perfosfat, persilikat og monopersulfat.

4. Blekemiddelblanding ifølge krav 1, karakterisert ved at oksygenoverføringsmidlet er valgt blant N-(4-karboksybenzyliden)-4-klorbenzensulfonamid, N-(4-karboksybenzyliden)-benzensulfonamid, N-(4-klorbenzyliden)-4-karboksybenzensulfonamid, N-benzyliden-4-karboksybenzensulfonamid, N-(4-karboksybenzyliden)-4-karboksybenzensulfonamid, N-(4-karboksybenzyliden)-3-nitrobenzensulfonamid, N-(4-cyano-benzyliden)-4-karboksybenzensulfonamid, N-(4-metoksybenzyliden)-4-karboksy-benzensulfonamid, N-(3-hydroksybenzyliden)-4-klor-benzensulf onamid, bis-N-tereftaliden-4-karboksybenzensulfonamid,

3- metyl-l,2-benzisotiazol-l,1-dioksyd og N-(3-pyridinylmetylen)-

4- klorbenzensulfonamid.

5. Blekemiddelblanding ifølge hvilket som helst av kravene 1-4, karakterisert ved at blekemiddelforløperen er N,N,N *,N'-tetraacetyletylendiamin.

6. Blekemiddelblanding ifølge hvilket som helst av kravene 1-4, karakterisert ved at blekemiddelforløperen er valgt fra gruppen som består av natriumnonanoylbenzensulfonat, natriumbenzoylbenzensulfonat og natriumacetyloksybenzensulfonat.

7. Blekemiddelblanding ifølge hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at blekemiddelforløperen er tilstede i en mengde på fra 1 til 10 vekt%.

8. Anvendelse av en blekemiddelblanding i henhold til krav 1, for bleking av et flekket underlag, idet bleking skjer i et væskeformig medium som inneholder 0,05-250 ppm aktivt oksygen fra peroksygenforbindelsen, 0,05-200 ppm blekemiddelforløper og 0,01-300 ppm oksygen-overføringsmiddel pr. liter medium.