NO176532B - Kopling - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en kopling, som angitt i ingressen til det etterfølgende krav 1.

Hydrauliske undervannskoplinger har lenge vært kjent. Som eksempler på kjent teknikk kan nevnes GB 2 183 310 og 2 201 211. Koplingene består i hovedsak av en tappdel og en muffedel som står i forbindelse med hverandre gjennom avtet-tete fluidkanaler. Muffedelen er stort sett sylindrisk med en langsgående kanal av relativt stor diameter i den ene ende og en langsgående kanal av relativt liten diameter i den annen. Den trange kanalen letter sammenkoplingen med hydrauliske ledninger, mens den vide kanalen omslutter koplingens tappdel tettende og glidbart. Tappdelens ene ende omfatter et sylindrisk parti med en ytterdiameter av tilnærmelsesvis samme stør-relse som diameteren av den vide kanal i koplingens muffedel. I tappdelens annen ende er det anordnet en tilknytning som letter sammenkoplingen med hydrauliske ledninger. Ved ulike versjoner av anordningen opprettes en fluidstrøm mellom tappdelen og muffedelen, når tappdelen innskyves i den vide kanal i muffedelen.

Anvendelsen av hydrauliske koplinger i systemer med relativt høye trykk er forbundet med vanskeligheter grunnet de store aksialkrefter som utøves mot tappdelen og muffedelen, når disse sammenkoples og er i bruk. Ved slike koplinger må fluidtrykket som virker mot forsiden av tappdelen eller muffedelen, overvinnes innen fluidforbindelse kan opprettes mellom delene. I et system med relativt høyt trykk kan store krefter som utøves mot ventildelene, i høy grad vanskeliggjøre tilkop-lingen av tappdelen. Mellom tappdelen og muffedelen vil det dessuten under drift utøves et trykk som tilstreber adskilling av delene. Den nødvendige kraft for sammenføying av koplingsdelene og den resulterende tendens hos disse til å adskilles representerer typiske problemer ved den kjente teknikk. Ved undervannsanvendelse av systemer med høye trykk oppstår dessuten vanskeligheter i forbindelse med avtetting av skjøten mellom tappdel og muffedel.

Ideelt bør hydrauliske koplinger, i den grad det er mulig, være trykkutlignet, slik at fluidtrykk ikke vil hindre sammenkopling av tappdel og muffedel, eller tvinge delene fra hverandre. For å forebygge fluidtap under tilkopling eller fråkopling, bør delene fortrinnsvis være utstyrt med ventil-anordninger som åpnes automatisk ved tilkopling og lukkes automatisk ved fråkopling. Endelig bør koplingen være forsynt med pakninger som kan tåle såvel høye trykk som de nedbrytende innvirkninger fra undervannsomgivelser eller andre, ugunstige miljøer. Alle disse behov og krav vil imøtekommes ifølge foreliggende oppfinnelse.

Formålet med oppfinnelsen er å komme frem til en kop-lingskonstruksjon som ikke er beheftet med de ovenfor omtalte problemer, og dette formål oppnås ifølge oppfinnelsen ved de nye og særegne trekk som er angitt i den karakteriserende del av krav 1. Fordelaktige utføringsformer av oppfinnelsen fremgår av de øvrige etterfølgende krav.

En slik konstruksjon har således fluidkanaler som er slik plassert i forhold til hverandre at koplingen kan sammenføyes eller løsgjøres uten at det utøves aksialtrykk av vesentlig størrelse mot tappdelens forside. Videre er fluidkanalenes innbyrdes plassering slik at det stort sett ikke vil oppstå separasjonskrefter mellom tappdel og muffedel, når kanalene bringes under fluidtrykk. Det anvendes metallpakninger for avtetting av ringkanalen som dannes, når tappdelen innføres i muffedelen.

Det henvises til tegningene, hvori:

Figur 1 viser et snitt av en kopling ifølge oppfinnelsen, hvor tappdelen er delvis innskjøvet i muffedelen. Figur 2 viser et snitt av en kopling ifølge oppfinnelsen, hvor tappdelen er fullstendig innskjøvet i muffedelen. Figur 3 viser et snitt, langs linjen 3-3 i figur 2, av koplingen. Figur 4 viser et snitt, langs linjen 4-4 i figur 2, av en kopling. Figur 5 viser et uttrukket perspektivriss av tappdelen i en kopling ifølge oppfinnelsen. Figur 6 viser et snitt av tappdelen helt innskjøvet i muffedelen som ifølge oppfinnelsen er forsynt med metallpakninger. Figur 7 viser et snitt av metallpakningene ifølge figur 6.

Det er i figur 1 vist en foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen, omfattende en tappdel 10, en muffedel 20 og fluidkanaler for opprettelse av fluidforbindelse mellom tappdelen og muffedelen, når tappdelen er innført i muffedelen. Fluidforbindelsen opprettes uten at det utøves vesentlig trykk mot tappdelens forside under eller etter innføringen. Fluidforbindelsen mellom tappdel og muffedel opprettes mellom en langsgående radialkanal i tappdelens yttervegg og en motsvarende, radial fluidkanal i muffedelens opptakerkammer.

I den versjon som er vist i figur 1 og figur 2, omfatter tappdelen 10 en sokkel 31, en midtkanal 32, en ventilanordning 33 og en radialkanal 34. Tappdelsokkelen 31 er utstyrt med et håndtak 41 som etter ønske er fastskrudd eller på annen måte forbundet med en manifoldplate 11. Tappdelen 10 og muffedelen 20 er generelt forbundet med motsatte plater i en manifold og sammenholdes med bolter eller hydrauliske elementer som er fastgjort til manifoldplatene. Tappdelen er vanligvis fastgjort til en plate 11, mens muffedelen er fastgjort til en motsatt plate 21, og er vendt mot tappdelen, i flukt med denne. Tappdelen og muffedelen kan være festet til manifoldplatene på forskjellige måter, f.eks. ved hjelp av settskruer eller gjenger. Metoder for fastgjøring av delene til slike manifoldplater vil være velkjent for fagkyndige.

Som vist i figur 1 og figur 2, innbefatter tappdelen 10 et håndtak 41 som ender i en flens 42, samt et konisk skulderparti 43. Skulderpartiet 43 avsmalner nedad til den første ende av en sylindrisk sondevegg 44 som ender i en sondeflate 45. Den sylindriske sondevegg 44 kan ligge glidbart an mot muffedelen, som beskrevet i det etterfølgende. Den sylindriske tappdelsokkel 31 omfatter følgelig håndtaket 41, flensen 42, skulderpartiet 43, sondeveggen 44 og soneflaten 45.

I tappdelsokkelen er det videre anordnet en midtkanal 32. Kanalen 32 strekker seg med forskjellige diametre gjennom tappdelens 10 sokkel. I en foretrukket versjon omfatter midt-kanalens første endeparti en innvendig gjenget seksjon 50 for sammenkopling med en hydraulisk ledning. I tilgrensning til den gjengete seksjon og innenfor denne er det anordnet en sylindrisk kanal 51 som forløper i langsgående retning i tappdelsokkelen og ender ved et ventilsete 52 i form av en skrå-flate. Fra ventilsetet utgår en sylindrisk kanal 53 av redu-sert diameter, som tjener for opptakelse av ventilstammen 65. Ved utførelsesformen ifølge figur 1 er ventilstammekanalen 53 trangere enn den sylindriske kanalen 51, for glidbar opplagring av den gjennomgående ventilstamme 65.

Som det fremgår av figur 1, er ventilanordningen 33 glidbart opplagret i tappdelens midtkanal 32. I figur 5 er de ulike deler av tappdelens ventilanordning også vist i et uttrukket perspektivriss. Ventilanordningen omfatter et hult, sylindrisk ventilhode 61 med en ytterdiameter som er dimensjonert for glidebevegelse i tappdelens sylindriske kanal 51, og en hul, sylindrisk sokkelseksjon 62 med en ytterdiameter som er noe mindre enn ventilhode-diameteren. Den sylindriske sokkelseksjon 62 innbefatter sokkelåpninger 63 som kan gjen-nomstrømmes av fluid fra ventilens hulparti til ventilens ytterside. Den sylindriske sokkelseksjon 62 ender i en konisk ventilflate 64 som er dimensjonert for å bringes i anlegg i ventilsetet 52 ved enden av tappdelkanalen. Fra ventilsetet 64 utgår en sylindrisk ventilstamme 65 som strekker seg langs tappdelens lengdeakse. Ventilstammen 65 er plassert i toppunktet for den koniske ventilflate, og opptas glidbart i tappdelens ventilstammekanal 53, og strekker seg gjennom ventilåpningen 66.

Ved hjelp av en skrueformet ventilfjær 71 tvinges ventilflaten 64 til lukket stilling mot ventilsetet 52. Ventilskruefjæren 71 er innmontert i den sylindriske kanalen 51 og forankret til en hul fjærflens 72 som fastholdes i stilling med en flensklemme 73 som er innført i fjærflenskanalen 69 ved innerveggen av den sylindriske kanal 51 i tappdelen 10, som vist i figur 1. Den motsatte ende av ventilskruefjæren 71 ligger an mot skulderpartiet 67 mellom det hule ventilhodet 61 og den hule, sylindriske sokkelseksjon 62. Under påvirkning av ventilskruefjæren 71 tvinges ventilflaten 64 til lukket stilling mot ventilsetet 52.

Som det videre fremgår av figur 1 er det, for avtetting av ventilstammen mot fluidtap gjennom ventilstammekanalen 53, anordnet en ringformet ventilstammepakning 74 som omslutter yttersiden av ventilstammen 65 og er fastgjort i et ventilstamme-tetningsspor 75.

Når ventilflaten 64 befinner seg i lukkestilling mot ventilsetet 52, som vist i figur 1, vil ventilanordningen 33 forhindre fluidgjennomstrømning mellom tappdelens midtkanal 32 og dens radialkanaler 34. En eller flere radialkanaler 34 i tappdelsokkelen strekker seg utad mellom baksiden eller innersiden av ventilsetet 52 og yttersiden av tappdelens sondevegg 44. Ringformete sondepakninger 76 og 77 som strekker seg rundt innerveggen av muffedelens opptakerkanal, forebygger fluidlekkasje ved den fremre eller bakre side av radialkanalene 34 og 85 i tappdelen og muffedelen. Den indre sondepakning 76 og den ytre sondepakning 77 medvirker til å sikre at fluidet strømmer direkte og radialt mellom tappdelen 10 og muffedelen 20. Sondepakningene 7 6 og 77 kan være i form av O-ringer av elastomer e.l., eller bestå av metallpakninger som under trykkpåvirkning vil avtette ringkanalen mellom tappdel og muffedel. Dette metallpaknings-alternativ er nærmere beskrevet i det etterfølgende.

Ifølge figur 2 vil både ventilanordningen 33 i tappdelen 10 og ventilanordningen 82 i muffedelen 20 tvinges til åpen stilling når tappdelens ventilstammeflate 68 bringes i kontakt med den overforliggende ventilstammeflate 108 i muffedelen. Ventilåpningen 66 i muffedelen 10 avgrenses mellom ventilflaten 64 og ventilsetet 52, når ventilanordningen 33 befinner seg i åpen stilling. Fluid kan da gjennomstrømme tappdelen 10 gjennom midtkanalen 32, ventilsokkelåpningene 63, ventilåpningen 66 og radialkanalene 34. Fluidstrømmen ledes derved inn i radialkanalene 85 i muffedelen 20, mellom den indre og den ytre sondepakning 7 6 og 77.

Muffedelen 20 omfatter en sokkel 80, en midtkanal 81, en ventilanordning 82 og en kanal med radialseksjoner 84 og 85 samt en langsgående seksjon 83 for fluidgjennomstrømming. Muffedelens sokkel 80 er forsynt med et håndtak 90 som om

ønskelig er fastskrudd til manifoldplaten 21. Muffedelsokke-len 80 er videre utstyrt med et skulderparti ved håndtaket 90 og den sylindriske hoveddel 92 som ender ved muffedel-forsiden 93. Midtkanalen 81 som strekker seg gjennom muffedelens 20 sokkel 92, har flere forskjellige diametre. I et første eller ytre endeparti av midtkanalen 81 er det anordnet en gjenget innerkanal 95 for sammenkopling med en gjenget, hydraulisk ledning. Den gjengete del 95 av midtkanalen 81 ender i en sylindrisk kanal 96 for glidbar opplagring av en ventilanordning 82. Den sylindriske kanalen 96 ender innvendig i et ventilsete 97 hvorimot ventilflaten 104 kan bringes i anlegg. En innsnevret ventilstammekanal 98 er anordnet innenfor ventilsetet 97, for glidbar opplagring av ventilstammen 106 i

muffedelens 20 ventilanordning 82. Tappdelens 10 sonde opptas glidbart i et sylindrisk opptakerkammer 107 i tilgrensning til ventilstammekanalen 98. Det fremgår av figur 2, at når forsiden 68 av tappdelens 10 ventilstamme 65 og den overforliggende forside 108 av muffedelens 20 ventilstamme 106 ligger glidbart an mot hverandre, vil ventilanordningene 3 3 og 82 tvinges til stillinger hvori de åpner for fluidgjennomstrømming i radialkanalene mellom tappdelen og muffedelen.

I en foretrukket versjon ifølge oppfinnelsen er muffedelens 20 ventilanordning 82 stort sett identisk med tappdelens 10 ventilanordning 33, og omfatter et hult ventilhode 110 som er glidbart opplagret i den sylindriske kanalen 96 i muffedelen 20. Muffedelens ventilanordning 82 innbefatter videre en hul, sylindrisk sokkelseksjon 111 i tilgrensning til ventilhodet 110. Ytterdiameteren av den sylindriske sokkelseksjon 111 er noe mindre enn ytterdiameteren av det hule ventilhodet 110. I den sylindriske sokkelseksjon 111 er det anordnet åpninger 112 for fluidgjennomstrømming mellom innersiden og yttersiden av den sylindriske sokkelseksjon 111. En ventilflate 104 umiddelbart ved den sylindriske sokkelseksjon 111 er stort sett konisk, for å ligge an mot ventilsetet 97, og den langstrakte, sylindriske ventilstamme 106 ender i en forside 108. Ventilstammen 106 er plassert i toppunktet for den koniske ventilflate 104, og strekker seg gjennom ventilåpningen 90. Ventilstammen 106 i muffedelen 2 0 er videre forsynt med en ventilstammepakning 114 som er innført i et ringformet spor 115 i ventilstammen. Ventilstammpakningen 114 vil derved forebygge fluidlekkasje gjennom ventilstammekanalen 98.

For å tvinge muffedelens ventilanordning 82 til lukket stilling er det mellom ventilhodets 110 skulderparti 18 og fjærflensen 120 innmontert en ventilskruefjær 119 med en flensklemme 121 i et klemmespor 122. Ventilanordningen 82 i muffedelen 20 og ventilanordningen 33 i tappdelen 10 er stort sett identiske i komponenter og funksjon. Når hver av venti-lene befinner seg i åpen stilling med de to ventilstammers innbyrdes motvendte flater 68 og 108 i kontakt med hverandre, som vist i figur 2, er kraften fra ventilskruefjæren util-strekkelig til å fastholde reguleringsventilene i lukket stilling. Kanalene for fluidforbindelse mellom tappdelen og muffedelen tillater derved fluidgjennomstrømming uten vesentlig trykkutøvelse mot forsiden 45 av tappdelen 10. Fluid-kanalsystemet i muffedelen 2 0 omfatter en første radialkanal 84 som utgår i radialretning fra innerenden av ventilsetet 97, en andre radialkanal 85, plassert ved opptakerkammeret 107 i muffedelen 20, og en langsgående kanal 83 som danner forbindelse mellom den første og den andre radialkanal 84 og 85. Når tappdelen 10 innskyves fullstendig i muffedelen 20, vil radialkanalen 3 4 i yttersiden av tappdelens 10 sondevegg 44 anpasses til den andre radialkanal 85 i muffedelen 20, for fluidgjennomstrømming mellom kanalene. Gjennom en utfrest, ringformet sliss 87 i sideveggen av muffedelens 20 opptakerkammer 107 kan det opprettes fluidforbindelse mellom tappdel og muffedel, uten at nevnte deler befinner seg nøyaktig i flukt med hverandre eller at tappdelen befinner seg i nøyaktig dreiestilling i forhold til muffedelen. De indre og ytre sondepakninger 76 og 77 i sidene av muffedelens 20 opptakerkammer 107 stenger for fluidgjennomstrømming unntatt mellom de respektive radialkanaler 34 og 85 i tappdel og muffedel. Fluidstrømmen i berøringspunktet mellom tappdel og muffedel forløper perpendikulært mot tappdelens og muffedelens lengde-akser der hvor radialkanalen 34 i tappdelen 10 og den andre radialkanal 85 i muffedelen 20 står i forbindelse med hverandre. Fluidet vil derfor ikke utøve noen langsgående kraft mellom tappdelen og muffedelen.

Et tverrsnitt langs linjen 3-3 i figur 1 viser fluidkanalene ved en foretrukket versjon av koplingen ifølge figur 3. Det fremgår at fire radialkanaler 34 strekker seg mellom innerenden av ventilsetet 52 i tappdelen 10 og yttersiden av sondeveggen 44. Det bør bemerkes at det ifølge oppfinnelsen kan anvendes hvilke som helst antall fluidkanaler 34, i avhen-gighet av de ønskete fluidstrøm-karakteristika.

Som det videre fremgår av figur 3 som viser et tverrsnitt av tappdelen 10, innskjøvet i muffedelen 20, omfatter muffedelen 2 0 andre radialkanaler 85 som strekker seg mellom slissen 87 i muffedelens 20 opptakerkammer 107 og de langsgående kanaler 83. Gjennom den ringformete sliss 87 som er anordnet rundt sideveggen av muffedelens 20 opptakerkammer 107, kan det opprettes fluidforbindelse mellom tappdel og muffedel, selv om hver radialkanal 34 i tappdelen 10 ikke flukter i langsgående retning eller er dreiet i flukt med en andre radialkanal 85 i muffedelen 20. Som tidligere nevnt, kan det ifølge oppfinnelsen anvendes én, to, fire eller hvilket som helst annet antall fluidkanaler, uten at det avvikes fra oppfinnelsens ramme. Det behøver i realiteten ikke å være anordnet et like antall radialkanaler 34 og 85, selv om den foretrukne versjon omfatter et like antall radialkanaler 34 og 85.

Når tappdelen innskyves i muffedelen, vil fortrinnsvis hver radialkanal 34 i tappdelen 10 anpasses til en separat, andre radialkanal 85 i muffedelen 20, slik at kanalene 34 og 85 får en innbyrdes plassering som letter fluidforbindelsen mellom delene. På grunn av den ringformete slissen 87 kan imidlertid tappdelen 10 dreies og beveges i aksialretning i forhold til muffedelen 20, under opprettholdelse av den radiale fluidforbindelse mellom delene.

I fremstillingen av tappdelen og muffedelen inngår utfre-sing eller utboring av de gjennomgående fluidkanaler. Fordi fluidkanalenes radialseksjoner 84 og 85 og langsgående seksjo-ner 83 er utfrest eller utboret i muffedelen 20, vil kanalene strekke seg gjennomgående til henholdsvis muffedelens ytterside og muffedelflaten 93. For å unngå fluidtap er disse for-lengelser av de radiale og langsgående fluidkanaler i muffedelen tettet med plugger 141. Det påpekes at disse kanalforlen-gelser og motsvarende plugger 141 ikke er av betydning for oppfinnelsens idé. Hvis anordningen fremstilles ved bruk av annen teknikk, f.eks. støping, blir kanalforlengelsene og pluggene 141 overflødig og kan utelates.

Som vist i figur 2 og i tverrsnittet ifølge figur 4, er muffedelen 20 videre utstyrt med én eller flere avløpskanaler 131 for utstøting av vann fra muffedelens 2 0 opptakerkammer 107. Hver avløpskanal 131 danner forbindelse mellom det midtre opptakerkammer 107 og yttersiden av muffedelen 20. En ringformet avløpskanal-pakning 13 2 i et pakningsspor 13 3 tillater fluidgjennomstrømming utelukkende utad fra opptakerkammeret 107 når tappdelen 10 er innført i muffedelen 20, og fluid presses ut fra det midtre opptakerkammer 107.

Da en utførelsesform av foreliggende oppfinnelse er spe-sielt innrettet for undervannsanvendelse, vil adskilling av

tappdelen og muffedelen under vann medføre at sjøvann inntrenger i muffedelens opptakerkammer 107. Selv om ventilanordningene 33 og 82 forhindrer at dette sjøvann inntrenger i hydrauliske ledninger, kan det, når tappdelen 10 begynner å innskyves i opptakerkammeret 107, oppstå et hydraulisk "lås" i kam-meret, og dette vil hindre fullstendig innføring av tappdelen 10. Gjennom avløpskanalen 131 kan det innestengte sjøvann presses ut fra opptakerkammeret 107 ved innskyving av tappdelen 10. Hvis det oppstår en fluidlekkasje med den ringformete sondepakning 77 eller ved ventilstammepakningene 74 og 114, vil dessuten en derav følgende økning av det hydrauliske

fluidtrykk i opptakerkammeret 107 unngås på grunn av avløps-kanalen 131. Fluidet kan unnvike gjennom avløpskanalen, og trykket kan derfor ikke øke og utøve en kraft som vil adskille tappdel og muffedel.

Muffedelen 20 kan modifiseres med henblikk på anvendelse av metallpakninger for avtetting mellom tappdelen 10 og opptakerkammeret 107. Som vist i figur 6, er det rundt sideveggen av opptakerkammeret 107 anordnet et første, ringformet skulderparti 201, hvorved opptakerkammeret 107 får en sone av større diameter, avgrenset av veggen 202, og en sone av mindre diameter, avgrenset av veggen 203. Slissen 87 er anordnet i veggen 2 02 i sonen av større diameter, og den andre radialkanal 85 ender i slissen 87, som før.

Sonen av større diameter, som avgrenses av veggen 202, kan ha flere forskjellige diametre på sin strekning mellom det første, ringformete skulderparti 2 01 og muffedelens forside 93. På grunn av de varierende diametre avgrenses en eller flere, ringformete skulderpartier i tillegg til det første, ringformete skulderparti 201. Ved en foretrukket versjon som vist i figur 7, omfatter veggen 202 et første innerveggparti 220 mellom det første, ringformete skulderparti 201 og et andre, ringformet skulderparti 222. Et andre innerveggparti 221 befinner seg mellom det andre skulderparti 222 og innerenden av slissen 87. Et tredje innerveggparti 230 strekker seg mellom ytterenden av slissen 87 og et tredje, ringformet skulderparti 2 32. Et fjerde innerveggparti 231 er anordnet mellom det tredje, ringformete skulderparti 232 og muffedelens forside 93. Det andre skulderparti 222 og tredje skulderparti 232 danner anslagsflater for plassering av metallpakningshol-dere 204 og 207 i opptakerkammeret 107.

Metallpakningsholderne omfatter en indre holder 204 og en ytre holder 2 07 som hver for seg er innrettet for plassering av henholdsvis den indre metallpakning 2 08 og den ytre metallpakning 2 09. Den indre holder 204 består av et sylindrisk, hylselignende element med en ytterdiameter som tilnærmelsesvis tilsvarer diameteren av opptakerkammeret 107 i sonen ved veggen 202. Den indre holder 204 kan følgelig beveges glidende i opptakerkammeret 107, idet den langsgående bevegelse begrenses av det første skulderparti 2 01. Innerdiameteren av den indre holder 204 er tilnærmelsesvis lik diameteren av opptakerkammeret 107 i sonen ved veggen 203. Den indre holder 204 har en veggtykkelse som er litt større enn bredden av det første skulderparti 201.

Den indre holder 204 er utstyrt med radialtrettete åpninger 205 som strekker seg gjennom holderveggen. Holderens innervegg 204 er forsynt med en ringformet holdersliss som tjener samme formål som den ringformete slissen 87 i opptakerkanalen 107, som nærmere beskrevet i det etterfølgende. Fluidet kan følgelig strømme gjennom slissen 206, og det er derfor unødvendig at radialkanalene 34 i tappdelen 10 dreies og innstilles i langsgående retning nøyaktig i flukt med åpningene 205 i holderen 204.

Den ytre holder 207 er lik den indre holder 204, idet den består av et sylindrisk, hylselignende element med en ytterdiameter som tilnærmelsesvis tilsvarer diameteren av opptakerkammeret 107 i sonen ved veggen 202, og en innerdiameter som tilnærmelsesvis tilsvarer diameteren av opptakerkammeret 107 i sonen ved veggen 203. Den ytre holder 207 har følgelig en veggtykkelse som er litt større enn den samlete bredde av skulderpartiene 201, 222 og 232, og kan innføres glidende i opptakerkammeret 107.

Både den indre metallpakning 2 08 og den ytre metallpakning 209 består av C-formete elementer med innerdiametre som avgrenses av innerkantene 210, ytterdiametre som avgrenses av ytterkantene 211 og hulrom 212. Yttediametrene av pakningene 208 og 209 er tilnærmelsesvis lik ytterdiameteren av holderen 204 og 207. Innerdiametrene av pakningene 208 og 209 er tilnærmelsesvis lik innerdiametrene av holderne 204 og 207.

Den indre metallpakning 2 08 innføres i opptakerkammeret 107 til anlegg mot det første skulderparti 201. Pakningen 208 plasseres slik at dens hulrom 212 utmunner i retning fra det første skulderparti 2 01, som vist i figur 7.

Den indre holder 204 innføres deretter i opptakerkammeret 107, og dens innerende 213 bringes i anlegg mot den indre pakning 208 stort sett ved pakningens inner- og ytterkanter 210 og 211. Den indre holder 2 04 hviler mot det andre, ringformete skulderparti 222. Skulderpartiet 222 medvirker til å forebygge feilinnretting av holderen og forhindrer dessuten overdreven komprimering eller knusing av metallpakningen 208 under montering og fastgjøring av koplingen. Når den indre holder 2 04 er innført i opptakerkammeret og ligger an mot skulderpartiet 222, plasseres metallpakningen 208 for trykkpåvirkning, som nærmere beskrevet i det etterfølgende. Når den indre holder 204 er slik plassert, vil åpningene 205 stort sett flukte i aksialretning, selv om en viss feilinnretting kan kompenseres av slissen 87.

Den ytre metallpakning 209 innføres deretter i opptakerkammeret til anlegg mot enden 214 av den indre holder 204. Den ytre pakning 209 innstilles slik at dens hulrom 212 utmunner mot enden 214 av den indre holder 2 04.

Den ytre holder 2 07 innføre i opptakerkammeret 107 med holderenden 215 i anlegg mot den ytre pakning 209. Den ytre holder 207 hviler mot det tredje, ringformete skulderparti 232. Skulderpartiet 232 medvirker til nøyaktig innretting av holderen og forhindrer uønsket, overdreven komprimering eller knusing av metallpakningen 210 under montering og sammenføying av koplingsdelene. Derved oppnås sikkerhet for at metallpakningen 209 er plassert for å avtette under fluidtrykk-påvirkning.

En holderklemme 217 opptas i et holderklemmespor 216 i veggen 2 02. Holderklemmen 217 har en innerdiameter som er noe mindre enn ytterdiameteren av den ytre holder 207 og vil, inn-ført i sporet 216, forankre holderen 2 07 i opptakerkammeret 107. Innerpakningen 2 08, innerholderen 2 04, ytterpakningen 209 og ytterholdere 2 07 fastholdes således i opptakerkanalen 107. Posisjonene for det andre, ringformete skulderparti 222 og det tredje, ringformete skulderparti 232, lengdene av holderne 2 04 og 2 07 og høydene av pakningene 208 og 209 kan vel-ges slik at et svakt aksialtrykk overføres på pakningene 208 og 2 09, når holderklemmen 217 befinner seg i stilling. Under påvirkning av et slikt aksialtrykk vil pakningene 208 og 209 ekspandere svakt i radialretning, og dette kan være ønskelig i visse tilfeller.

Koplingstappdelen 10 som er beskrevet i det ovenstående og vist i figur 1, 2 og 5, kan uten modifisering benyttes sammen med muffedelen 20 ifølge figur 6. Ved å innskyves i opptakerkanalen 107 i muffedelen 2 0 som er vist i figur 6, vil tappdelen 10 strekke seg gjennom ytterholderen 207, ytterpakningen 2 09, innerholderen 204 og innerpakningen 2 08. Innerkantene 210 av pakningene 209 og 208 bringes i tettsluttende anlegg rundt yttersiden av tappdelen, og denne tilstand er oppnådd innen ventilstammene 65 og 106 berører hverandre. Ved hjelp av metallpakningene 208 og 209 vil det derfor, på samme måte som ved sondepakningene 76 og 77 ifølge figur 1 og 2, opprettes en fluidavtetning mellom tappdel og muffedel, innen delene bringes i gjensidig fluidforbindelse. I likhet med slissen 87 vil videre den ringformete sliss 206 kompensere eventuell uoverensstemmelse i langsgående retning eller i dreiestilling mellom tappdelens radialkanaler 34 og åpningene 205 i innerholderen 204.

Når en kopling med muffedel som vist i figur 6, sammen-føyes og bringes under trykk, opprettes fluidforbindelse mellom tappdelen og muffedelen gjennom radialkanalene 34, holder-slissen 206, åpningene 205, slissen 87, de andre radialkanaler 85, de langsgående kanaler 83 og de første radialkanaler 84. Etter at denne fluidbane er etablert, overføres fluidtrykk til hulrommene 212 i den indre og den ytre metallpakning 208 og 209. Fluidet er ikke avsperret mot hulrommene 212, og pakningene 208 og 209 blir følgelig trykkpåvirket. Fluidet vil inn-trenge i hulrommene 212 etter å ha passert forbi yttersiden eller innersiden av innerholderen 204, da holderens innerside og ytterside ikke befinner seg i tettende forbindelse med henholdsvis muffedelen og tappdelen. Under innvirkning av fluidtrykket i hulrommene 212 vil pakningenes innerkanter 210 og ytterkanter 211 beveges i radialretning slik at pakningene 208 og 209 tvinges til å ekspandere radialt og derved øke sine ytterdiametre og redusere sine innerdiametre. Ytterkantene 211 vil tvinges mot muffedelveggen 2 02 mens innerkantene 210 tvinges mot yttersiden av tappdelen 10. Tetningsvirkningen vil økes på grunn av det rådende fluidtrykk i pakningshulrom-mene 212.

Oppfinnelsen som er vist og beskrevet i det ovenstående, vil kunne endres og modifiseres innenfor rammen av de etter-følgende krav.

Claims (2)

1. Kopling, omfattende en tappdel (10) med en forside (45), en midtkanal (32), en fluidkanal (34) som strekker seg radialt fra midtkanalen til en sideflate av tappdelen, og en første ventilanordning (33) for styring av en fluidstrøm mellom midtkanalen og fluidkanalen, en muffedel (20) med et opptakerkammer (107) for opptakelse av tappdelen, en midtkanal (81), en fluidkanal med en første seksjon (84) som strekker seg radialt fra midtkanalen, en andre seksjon (85) som strekker seg radialt fra opptakerkammeret, og en langsgående seksjon (83) som sammenbinder den første og den andre seksjon, og med en ventilanordning (82) for styring av en fluidstrøm mellom midtkanalen og fluidkanalen i muffedelen, karakterisert ved indre og ytre metallpakninger (208, 209) for plassering i muffedelens opptakerkammer, for tettende anlegg mot opptakerkammer-veggen og mot tappdel-sideflaten, hvor metallpakningene er anordnet med langsgående avstand i opptakerkammeret, med den andre seksjon av muffedelens fluidkanal beliggende mellom pakningene i aksialretning, samt en indre holder (204) og en ytre holder (207) for anbringelse av pakningene, idet én av pakningene har en radialt rettet åpning (205), hvorved det opprettes fluidforbindelse mellom tappdelen og muffedelen gjennom den første og den andre ventilanordning og fluidkanalene i tappdelen og muffedelen.

2. Kopling ifølge krav 1, karakterisert ved at både den indre og ytre metallpakning omfatter en ringformet pakning med en innerside, en ytterside og et mellomliggende hulrom, hvor innersiden er utformet for å ligge an mot tappdelens sideflate og yttersiden er utformet for å ligge an mot opptakerkammerveggen, og hvor hver pakning er slik plassert at dens hulrom er tilgjengelig for fluidtrykk i tappdelens og muffedelens fluidkanaler, hvorved fluidtrykket i hulrommet vil bevirke at pakningene beveges i radialretning mot opptakerkammeret og mot tappdelens sideflate.