NO175684B - Stavrakel - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en stavrakel som er angitt i krav l's innledning. En slik rakel er kjent fra US-PS 3.084.663.

De i hovedsaken i omkrets-retningen forløpende overflateriller på disse rakelstaver virker som et ganske nøyaktig doseringsmiddel. De mellom rillene forblivende henholdsvis rilledannende ribber er riktignok underkastet ganske hurtig nedslitning i drift. Man tilstreber derfor å fremstille rakelstavene av et mest mulig slitasjefast materiale, men av fremstillingstekniske årsaker støter man her raskt på visse grenser.

Hensikten med oppfinnelsen er å tilveiebringe en med omkretsriller forsynt rakel, såkalte rullerakelstaver, med meget slitasjefast overflate. Dette oppnås ifølge oppfinnelsen under utnyttelse av de trekk som er fremhevet i karakteristikken i krav 1. En fordelaktig fremstillingsmetode går frem av krav 6.

Oppfinnelsen skal nedenfor forklares nærmere under henvisning til tegningen, hvor

Fig. 1 viser et sideriss, og

fig. 2 viser et tverrsnitt av en rakelstav ifølge

oppfinnelsen.

På en sylindrisk bærerstav 3 er det etter hverandre radet opp rlngskiver 1 og 2 av ulike materialer. Skivene 2, som har en mindre diameter, består i denne forbindelse eksempelvis av et normalt stål, mens skivene 1, som har større diameter, fortrinnsvis er av keramikk, særlig oksydkeramikk. Diameterforskjellen fastlegges etter den ønskede dybde i rillene 6. Den utgjør vanligvis mindre enn 1,5 mm, og det tenkes her fortrinnsvis på en anvendelse av staven med rilledybder på maksimalt 0,2 mm. Disse rillene er vanskelige å fremstille, og dessuten vil slitasjen spille en stor rolle, nettopp på grunn av den lille rilledybde. Normale, eksempelvis totalt av stål fremstilte staver vil ha en alt for liten levetid.

Tykkelsen til ringskivene vil vanligvis i disse anvendelses-tilfeller utgjøre mellom 0,1 og 0,5 mm. Fortrinnsvis fremstilles mellomringskivene 2 av et elastisk materiale, eksempelvis stål, eller av en fast aluminium. Man kan også fortrinnsvis gjøre dem noe tykkere enn keramikkskivene 1. Derved blir hele staven elastisk, slik at det ved nedbøyning-er av staven ikke så lett kommer til overbelastninger av de relativt sprø keramikkskiver 1. Man vil av fig. 2 se at keramikkskivene 1 er fastlagt i omkretsretningen på bærerstaven 3 ved hjelp av not 5 og fjær 4. Hele pakken av rlngskiver fastspennes i begge eller den ene enden av bærerstaven 3 eksempelvis ved hjelp av en mutter 8. Man kan imidlertid også klebe ringskivene fast til hverandre og til bærerstaven 3.

En annen fremstillingsmetodikk består i at skivene 1,2 av ulike materialer, men med lik ytterdiameter settes vekselvist på bærerstaven 3. Skivene fastspennes og det foretas så en sliping av ytterdiameteren. Deretter kan avstandskivene 2 reduseres i ytterdiameter ved etsing, ned til den krevede rilledybde, idet man eksempelvis delvis dykker staven ned i et etsebad og roterer staven helt til den ønskede rilledybde er oppnådd. Man kan også foreta en tilsvarende materialfjern-ing ved gnisterrosjoner eller elektrokjemisk errosjon.

Består mellomskivene 2 eksempelvis av en fast aluiminium, så bør av hensyn til mest mulig like varmeutvidelses-koeffisienter også bærerstaven 3 være av dette materiale.

Claims (7)

1. Stavrakel med i hovedsaken i omkretsretningen forløpende overflateriller, karakterisert ved et antall rlngskiver i to ulike utførelser (1,2), hvilke rlngskiver adskiller seg både med hensyn til materiale såvel som ytterdiameter, sistnevnte maksimalt 1,5 mm, og er plassert vekselvist og tett ved siden av hverandre på en sylindrisk bærerstav (3), idet ringskivene med mindre diameter (2) består av et i hovesaken elastisk materiale, mens ringskivene (1) med den større diameter består av et meget slitasjefast materiale, særlig keramikk.

2. Stavrakel ifølge krav 1, karakterisert ved at ringskivenes (1,2) tykkelse utgjør mellom 0,1 og 0,5 mm.

3. Stavrakel ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at diameterforskjellen mellom ringskivene (1,2) utgjør maksimalt 0,2 mm.

4. Stavrakel ifølge et av kravene 1-3, karakterisert ved at i hvertfall skivene med større diameter er fastlagt i omkretsretningen på bærerstaven (3) ved hjelp av not og fjær.

5. Stavrakel ifølge et av kravene 1-4, karakterisert ved at skivene (1,2) er spent sammen innbyrdes på bærerstaven (3).

6. Fremgangsmåte for fremstilling av en stavrakel ifølge et av kravene 1-5, karakterisert ved at først skiver av ulike materialer, men med like ytterdiametre fastlegges ved siden av hverandre på bærerstaven (3), hvoretter skivenes ytterdiameter slipes og til slutt materialet i skivene med den mindre diameter etses vekk eller erroderes bort ad elektrisk vei, helt til det er oppnådd en ønsket dybde av de mellom skivene med større diameter foreliggende riller (6).

7. Fremgangsmåte ifølge krav 6, karakterisert ved at ringskivene klebes til hverandre på bærerstaven (3).