NO171089B - Overfoeringssystem for audio/data-signaler som foelger utsendte videosignaler - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinelse vedrører et overføringssystem for audio/data-signaler som skal følge utsendte videosignaler, i hvilket system audio/data-signalene omfatter en strøm av digitale elementer som er tildannet i en flerhet av rammer, idet hver ramme omfatter minst tre seksjoner, nemlig en seksjon som indikerer starten av en ramme, en seksjon som inneholder styreinformasjon, og en seksjon som inneholder audio/data-informasjon, hvorved audiosignalet overføres med audio/data-informasjonsseksjonen.

Oppfinnelsen vedrører også en mottaker og en sender for et slikt overføringssystem.

Et foreslått overføringssystem for stereosignaler som følger sammen med vanlige televisjonssendinger, skaffer en seriedatastrøm som er oppdelt i 728-biter rammer, idet hver ramme overføres i løpet av et millisekund. Hver ramme omfatter: en første seksjon med 8 biter omfattende et rammeinnstillingsord ("Frame Alignment Word" FAW) som markerer starten av rammen, en annen seksjon på 4 biter som skaffer styreinformasjon omfattende en flaggbit (nemlig C0, som alternerer mellom 0 og 1 hvert 8. millisekund for å bestemme uliketallige og liketallige rammer over en sekvens på 16 rammer), og tre-modus-biter (nemlig C-\ , C2 og C3 som indikerer naturen av det overførte signal, f.eks. mono, stereo, dualspråk, data), en tredje seksjon på 12 biter med ytterligere data, uavhengig av styreinformasjonsbitene, og sluttelig en fjerde seksjon på sekstifire 11-biter ord svarende til den lyd (eller eventuelt data) som overføres, idet den siste seksjon omfatter totalt 704 biter.

I hver ramme som overføres, blir der i forbindelse med blokken på 720 biter som følger den overnevnte FAW, benytter interfoliering for å sikre at tilstøtende biter ikke overføres sekvensielt, for derved å minimere virkningen av multippel-biter feil. Interfolieringsmønsteret plasserer databiter, som befinner seg ved siden av hverandre i rammekonstruksjonen som utgang ved televisjonsmottakeren, i posisjoner som ligger minst 16 klokkeperioder fra hverandre i den overførte bitstrøm (dvs. at minst 15 andre biter opptrer mellom de biter som lgger ved siden av hverandre i den utgående rammekonstruksjon).

Ved fremskaffelsen av lydsignaler blir de samplet ved 32 kHz og til å begynne med kodet med en oppløsning på 14 biter per sampel. For overføring vil antallet av biter per sampel bli redusert til 10, idet det benyttes tilnærmet øyeblikkelig kompandering, og en paritetsbit blir tilføyet ved enden av hvert 10-biter sampleord for feildetektering og skalafaktor-signaliseringsformål, noe som derved resulterer i 11-biter ordene i den fjerde seksjon av rammen.

Under drift av en televisjonsmottaker for fremskaffelse av den passende områdeverdi (svarende til skalafaktoren) av det overførte signal, vil fremskaffelsen av interfoliert konstruksjon innebære at en paritetsbit kan mottas før noen av bitene i det relevante ord, og følgelig vil en ramme være de-interfoliert og lagret før den område-bestemte operasjon blir startet.

Fra NO utlegningsskrift 166 309 er det kjent en anordning for omkastning av audiosignaler og for gjenopprettelse av disse i forbindelse med overføring sammen med datasignaler og videosignaler, hvor signalene omfatter en strøm av digitale elementer som er tildannet i en flerhet av rammer, som igjen omfatter seksjoner som indikerer rammestart, styre/paritetsinformasjon samt audio/data-informasjon, hvorved audiosignalet overføres med audio/data-informasjonsseksjonen ved innbyrdes innfelling av biter slik at de digitale elementer befinner seg i en forskjellig, men relatert sekvens i forhold til televisjonssignalet.

Videre er det fra JP patentpublikasjon 59-17750 kjent en omkaster for innbyrdes innfelling av biter i en blokk av digitale signalsekvenser, hvor det inngår lagringsorganer, som rommer en flerhet av de digitale sekvenser av audio/- data-signalsampler, tellerorganer som påstyrer lagerorganene, samt logikk-kretser som bevirker omkonfigurering av tellerorganene mellom en modus for å bevirke innføring av signalene til lagerorganene, og en annen modus for å bevirke deres utgang derfra.

Den kjente teknikk ifølge JP patentpublikasjon 59-17750 vedrører således en scrambler eller omkaster. Denne teknikk som har å gjøre med "scrambling" eller en "scrambler"

(tilsvarende omkasting og omkaster) skiller seg på grunn-leggende måte fra "interleaving" eller en "interleaver"

(henholdsvis interfoliering og interfolierer). Scrambling eller omkasting er en spesiell form for databearbeiding, som

har en betydelig rolle hva angår kodifiserings- eller chiffreringsteknikk. Interfoliering er en spesiell form for kanalkoding, ved hvilken bestemte biter blir blandet inn i en datastrøm i henhold til en fastlagt algoritme, for således å redusere muligheten for utbrudds-feil. Ved scrambling eller omkasting vil man i henhold til en kontinuerlig foranderlig algoritme (permutering, permuta-sjon) endre bitverdiene (modulasjon) og samtidig bytte disse om innbyrdes, hvilket innebærer at synspunkter på kanalkod-ingen ikke spiller noen rolle. I forbindelse med betalings-TV-systemer blir det hovedsakelig alltid benyttet et scrambling eller omkasting av fjernsynsdelen i henhold til en stadig foranderlig algoritme, noe som ikke har med interfoliering å gjøre. Innenfor digital signalbehandling er det et sterkt skille mellom disse to begreper, idet de benyttes for forskjellige oppgaver. Ved hjelp av scrambling blir overføringsegenskapene hos datastrømmen ikke forbedret, slik som ved interfoliering.

Den foreliggende oppfinnelse skaffer således et overførings-system for audio/data-signaler som skal følge utsendte videosignaler, nemlig av den innledningsvis angitte art, som er karakterisert ved at systemet omfatter organer for interfoliering av bare audio/data-informasjonsseksjonen i hver ramme, hvorved audio/data-informasjonsseksjonen blir overført i et interfoliert format, slik at de digitale elementer befinner seg i den forskjellige, men relaterte sekvens i forhold til den for uttak ved en televisjonsmottaker, mens de øvrige seksjoner i hver ramme blir overført i et ikke-interfoliert format.

Fortrinnsvis går et trekk ved systemet ut på at det innbefatter utstyr som omfatter lagringsorganer som kan romme en flerhet av rammer av audio/data-signaler, tellerorganer som tjener til innføring av audio/data-signaler til, samt deres utføringer fra lagringsorganene, samt logikk-kretsorganer for utførelse av re-konfigurasjon av tellerorganene mellom en første modus for utførelse av innføring av signalene til lagringsorganene og en andre modus for å effektuere deres utføring derfra.

Den foreliggende oppfinnelse skaffer også en televisjonsmottaker for et overføringssystem for fremskaffelse av audio/data-signaler som følger utsendte videosignaler, idet televisjonsmottakeren omfatter organer for innføring av et overført interfoliert audio/data-signal omfattende en strøm av digitale elementer som er dannet til en flerhet av rammer, idet hver ramme omfatter minst tre seksjoner, nemlig en seksjon som indikerer starten av en ramme, en seksjon som inneholder styreinformasjon, og en seksjon som inneholder audio/data-informasjonen, samt organer til å føre ut det resulterende audio/data-signal i tilknytning til et videosignal, som er karakterisert ved at televisjonsmottakeren omfatter organer for de-interfoliering av bare audio/data-informasjonsseksjonen i hver ramme, idet de-interfolieringsorganene omfatter organer for endring av sekvensen av digitale elementer, slik disse overføres i henhold til en forhåndsbestemt relasjon, for således å fremskaffe en sekvens for uttagning ved televisjonsmottakeren, mens de øvrige seksjoner i hver ramme overføres ikke-interfoliert.

Et ytterligere trekk ved en slik mottaker går ut på at de-interfolieringsorganene omfatter lagringsorganer som kan romme en flerhet av rammer av audio/data-signaler, tellerorganer som skal bevirke innføring av audio/data-signaler til, og utføring fra lagringsorganene, et logikk-kretsorgan for utførelse av re-konfigurasjon av tellerorganene mellom en første modus for utføring av innføring av signaler til lagringsorganene og en andre modus for å bevirke deres utføring derfra.

Et ytterligere trekk går ut på at televisjonsmottakeren omfatter organer for å bestemme en kompanderingsområdeverdi for en ramme av audio/data-signalet, kompanderingsområde-bestemmelsesorganer som behandler rammen når denne føres inn deri, samt organer til å føre inn det resulterende audio/- data-signal i tilknytning til videosignalet.

Hensiktsmessig går en videreutvikling ved en slik mottaker ut på at televisjonsmottakeren omfatter organer til å sammenligne etter overføringen den ikke-interfolierte seksjon med et antall av tilstøtende rammer, for derved å bestemme eventuelle feil i de ikke-interfolierte seksjoner.

Den foreliggende oppfinnelse fremskaffer også en sender for et overføringssystem for fremskaffelse av audio/datasignaler som skal følge overførte videosignaler, idet senderen omfatter organer til å føre inn et overført audio/data-signal omfattende en strøm av digitale elementer tildannet til en flerhet av rammer, idet hver ramme omfatter minst tre seksjoner, nemlig en seksjon for indikering av starten av en ramme, en seksjon som inneholder styreinformasjon og en seksjon som inneholder audio/data-informasjon, som er karakterisert ved at senderen omfatter organer til å interfoliere bare audio/data-informasjonsseksjonen for hver ramme, idet interfolieringsorganene omfatter organer for å endre sekvensen av digitale elementer som innføring i henhold til en forhåndsbestemt relasjon, for derved å fremskaffe sekvensen for overføringen, mens de øvrige seksjoner i hver ramme overføres ikke-interfoliert.

Fortrinnsvis er senderen utført slik at interfolieringsorganene omfatter lagringsorganer som kan romme en flerhet av rammer av audio/data-signaler, tellerorganer for å bevirke innføring av audio/data-signaler til, og deres utføring fra lagringsorganene, samt logikk-kretsorganer for å bevirke re-konfigurering av tellerorganene mellom en første modus for å bevirke innføring av signalene til lagringsorganene og en andre modus for å bevirke deres utføring derfra.

Søkerene har således kunnet registrere at interfoliering av alle rammene unntatt nevnte FAW er ikke nødvendig, f.eks. kan bare audio/data-informasjonsseksjonen være interfoliert under transmisjonen. En reduksjon i antallet av rammer som blir overført i interfoliert form, resulterer i en reduksjon av den grad av behandling som er nødvendig i televisjonsmottakeren, noe som forenkler den deri anordnede krets og reduserer produksjonsomkostningene.

Hensiktsmessig er systemet utført sluk at hver ramme omfatter en seksjon av ytterligere data, uavhengig av styreinformasjonsseksjonen, idet disse ytterligere dataseksjoner ikke befinner seg i et interfoliert format under overføring.

Fortrinnsvis innbefatter systemet da organer til å sammenligne, etter transmisjonen, de ikke-interfolierte seksjoner hos et antall av tilstøtende rammer, for derved å oppdage eventuelle feil i ikke-interfolierte seksjoner (f.eks. de som opptrer under overføring). På denne måte kan de ikke-interfolierte seksjoner i en ramme beskyttes like godt, eller til og med bedre, enn de interfolierte seksjoner, samtidig som det fremskaffes en forenklet behandling ved televisjonsmottakeren.

For at oppfinnelsen lettere skal kunne forstås, vil det nå bli gitt en beskrivelse av et eksempel, idet det henvises til de vedføyde tegningsfigurer. Fig. 1 er et blokkdiagram over et overføringssystem utført i henhold til den foreliggende oppfinnelse. Fig. 2 er en skjematisk representasjon av oppbygningen av et stereosignal som benyttes ved systemet ifølge fig. 1. Fig. 3 er et skjematisk diagram av en del av en televisjonsmottaker i systemet i henhold til fig. 1. Fig. 4 er et strømløpsskjerna av en del av en televisjonsmottaker i systemet i henhold til fig. 1. Fig. 5 er et skjematisk diagram av en ytterligere del av televisjonsmottakeren i systemet i henhold til fig. 1. Fig. 6 er en anskueliggjøring av bølgeformene i forbindelse med trekkene i henhold til fig. 5.

På fig. 1 er det vist et overføringssystem 1 for overføring av PAL system-I televisjonssignaler som ledsages av et tilleggs-stereosignal for forbedret lydgjengivning. Systemet innbefatter en senderstasjon 2 og en flerhet av televisjons-mottakere, idet bare én er vist, her med henvisningtall 3. Mottakeren kan være en PAL-televisjonsmottaker forbundet med en dekoderenhet som er spesielt konstruert for behandling av stereosignalet og reprodusere stereolyd ved eller for mottakeren, men alternativt kan mottakeren være spesielt konstruert for å behandle stereosignalet i tillegg, eller i stedet behandle det audiosignal som er innlemmet i PAL System-I signalet.

Senderstasjonen 2 omfatter et studio 4 som skaffer en opptegning bestående av en kanal med videosignaler (innbe-fattet den normale audiokomponent) i henhold til system-I PAL standard, og en kanal med stereosignaler med et format som er vist på fig. 2. Signalene i denne stereokanal blir ført til en interfolieringsenhet 5 som interfolierer audiodataene innen hver ramme, og fører deretter de resulterende signaler til en sender 6 som sender ut PAL-videokanalen og stereokanalen, idet sistnevnte har en baerefrekvens på 6,552 MHz over den frekvens som benyttes for den overførte billedbærer.

Det kombinerte signal blir ført til en mottakerenhet 7 ved televisjonsmottakeren 3, og blir der separert til PAL-videokanalen (idet den etterfølgende behandling ved videobehandlingsenheten 8 er kjent og derfor gjør en beskrivelse overflødig) og stereokanalen som utgjør inngangen til en de-interfolieringsenhet 9 for om-arranger-ing av bitene, i audiodataseksjonen for hver ramme, til deres opprinnelige sekvens før de ble ført inn i interfolieringsenheten 5. En områdegjenvinningsenhet 10 inspiseresr hvert ord og den tilhørende paritetsbit for å bestemme hvorvidt det foreligger overensstemmelse, idet den fra denne informasjon avleder en tre-biters områdeverdi for denne ramme. Deretter vi en paritetskorrigeringsenhet 11 bevirke eventuelle nødvendige endringer av ordene i lys av resul-tatene med hensyn til kompatibilitet-inspeksjonen, samtidig som en tidsekspansjonsenhet 12 øker varigheten av audio-ordene for å gjøre opp for de andre seksjonene i en ramme, og det resulterende signal føres til en høyttalerenhet 13 for utsending synkront med fremvisningen av signalet på videokanalen ved katodestrålerør-skjermen 14.

Fig. 2 viser oppbygningen av en ramme av signaler i stereokanalen i transmisjonssystemtet 1 før interfoliering. De sekstifire ord i audioinformasjonsseksjonen er slik anord-net at de alternerer mellom de to utgangssignaler fra stereokanalen, dvs. de første, tredje og etterfølgende ulike tallige ord er tilknyttet utgangssignalet A (dvs. den venstre side av signalet) av stereokanalen, mens de andre, tredje og følgende liketallige ord er tilknyttet utgangssignalet B (dvs. den høyre side av signalet) i stereokanalen. Således vil 32 ord fra hver utgangssignal fra stereokanalen overføres i hver ramme.

Systemet 1 er i stand til å overføre signaler som er forskjellige fra stereosignalene på denne kanal, f.eks. kan denne kanal bære mono-audio-signaler (idet disse er av bedre kvalitet enn dem som er innlemmet i vanlige PAL videosignaler) i et språk eller flere, eller datasignaler som repre-senterer informasjon forskjellige fra lyden og eventuelt relatert til televisjonsfremvisningen.

Etter interfoliering ved enheten 5 vil oppbygningen av 728 biter i en ramme være som i tabell 1 som fremgår i det følgende, hvor nummerene relaterer til den opprinnelige posisjon før interfoliering. I denne tabell er bitene i audioinformasjonsseksjonen lagt ut i gitterform for å vise klart oppbygningen av interfolieringen, men selvsagt har denne seksjon, i selve signalet, en kontinuerlig sekvens av biter tildannet når man leser fra venstre til høyre langs en rad, idet radene blir tatt fra toppen og nedover.

De-interfolieringsenheten 9 omfatter en bryterenhet for å dirigere inkommende rammer alternativt til de to RAM-lagre, idet hver av disse svarer til arrangementet vist på fig. 3, idet en 11 ved 64 RAM blokk 20 omfatter en teller 21 som dividerer med 11, en teller 22 som dividerer 4, samt en teller 23 som dividerer med 16.

Fordi RAM blokken har 64 rader gange 11 kolonner, er det nødvendig for adressering å ha en teller som dividerer med 64 og teller som dividerer med 11. I skrivemodus blir telleren som dividerer med 64 tildannet av telleren 23 og telleren 22. Når alle tellerene til å begynne med innholder 0, vil skrive-klokkepulsen endre nummeret i telleren 23 til 1 og dekoderen selekterer rad 4, mens dekoderutgangen fra telleren 21 selekterer kolonne 0. Den annen klokkepuls endrer tallet i telleren 23 til 2, som blir dekodet som rad 8, den tredje klokkepuls endrer tallet til tre som blir dekodet som rad 12, også videre. På denne måte vil radene 0,4,8,16 osv. til 60 bli adressert etter tur, mens kolonne 0 forblir adresserbar. Etter at rad 60 kolonne 0 er blitt adressert, vil den klokkepuls tilbakestille telleren 23 til 0, og mentepulsen vil klokke telleren 21 til 1. Radene 0,4,8 og 16 osv. til 60 blir nå på nytt adressert etter tur, men med kolonne 1 adressert. Dette fortsetter inntil rad 60 kolonne 10 er blitt skrevet. Den neste klokkepuls skaffer en mente fra telleren 21, som klokker 1 inn i telleren 22. Nummeret blir tilføyet radtellingen for telleren 23, slik at de adresserte rader nå er rader 1,5,9,17 osv. til 61. Når rad 61 kollonne 10 er blitt skrevet, vil menten fra telleren 21 endre nummeret i 22 til 2, osv. På denne måte blir databiter lagret i RAM i de-interfoliert orden og kan leses ut ved enkelt å adressere hver av radene etter tur under bruk av telleren som dividerer med 64, og som er tildannet av telleren 23 som dividerer på 16 og telleren 22 som dividerer med 4. Fordi de 11 biter i et ord blir lest ut i parallell, vil telleren 21 som dividerer med 11 ikke være nødvendig for utlesning, og den samme teller kan derfor benyttes for adressering av den annen RAM som skriver samtidig som den første leses.

På fig. 4 er der vist et kretsskjema for lagerorganisasjonen og adresselogikken for lageret 20 og de tilhørende elektron-iske kretser og komponenter, idet der her er vist ytterligere detaljer sammenliknet med fig. 3. Lageret 20 innbefatter to 64 x 3 ROM, henholdsvis 30 og 31, idet den ene benyttes for områdegjenvinning i monosignaler, og den annen brukes for områdegjenvinning i stereosignaler.

I en modifikasjon blir der bare benyttet én teller som dividerer med 11, idet denne multiplekseres mellom alle lagrene. Der brukes også en ROM som er tilknyttet RAM-området, for områdeord-testing. Bruken av ROM reduserer mengden av brikkeområde som ellers ville vært nødvendig å bruke i logikken for testing av områdeord. Informasjonen i ROM blir også holdt i. binær form, slik at bare tre i steden for seks selekterte linjer er nødvendig for ruteopplegg rundt den integrerte krets til hoved-logikk tellerene. Dette vil på sin side gi en innsparing av brikkeområdet. Dessuten vil en ROM/RAM-konstruksjon ha en oppbygning slik at et hvert ord i RAM også vil ha adkomst til et seksbiters ord I ROM. Ved å skreddersy et ROM/RAM-system trenger man bare å innlemme en rad dekoder. Ved multipleksering av områdetestkretsen trenger man bare et sett av hoved-logikk tellere i den integrerte krets.

Dersom man benytter den interfolierte oppbygning som vist på tabell 1, vil informasjons- og paritetsbitene i hvert ord bli overført i den korrekte rekkefølge, dvs. den minst signifikante bit først og paritetsbiten til slutt. Så snart som paritetsbiten er blitt mottatt vil således verdien for dets område kunne bestemmes og sendes til hovedlogikken. Dersom lagrene er organisert i et format omfattende 64 rader og 11 kolonner, vil alle de mottatte paritetsbiter kunne lagres i den samme kolonne og virkningen av å skrive inn i denne kolonne indikerer at paritetskontrollen kan utføres på ordet i denne rad. Områdebitene blir derfor bestemt i reell tid i steden for etter at den fullstendige ramme er lagret, hvilket innebærerer at utlesning kan starte umiddelbart og lageret vil være fritt på det tidspunkt den tredje ramme be-gynner å ankomme, noe som i den forbindelse sikrer at en tredje lagring er unødvendig for behandlingen av stereosignaler. En tredje lagring eller lager er nødvendig for be-handlig av "sammtidig dual-språkmottakning"-signaler, men også her vil det beskrevne arrangement fremskaffe en reduksjon i nødvendig lager, fordi vanlige behandlingsteknikker for slike signaler krever fire lagre.

Der foreligger mange tilfeller i mottakeren 3, hvor hoved-logikk må utføres, idet man oppnår denne ved bruk av en teller som kan innkremiteres hver gang inngangssignalet ut-gjøres av en "1" og dekrementert når inngangssignalet ut-gjøres av et "0". Ved enden av innføringssekvensen vil en test for positiv eller negativ tallverdi gi en hovedavgjør-else med hensyn til innføringssekvensen.

Alternativt kan telleren rett og slett økes når inngangssignalet f.eks. inntar verdien "1", samtidig som der ikke gjøres noe når inngangssignalet befinner seg i den alternative tilstand. Ved enden av innføringssekvensen kan utgangssignalet fra telleren kontrolleres for å se om dette er større enn en spesiell verdi, f.eks. halvparten av tallet av inngangspulser. Dersom dette er større, vil utgangssignalet befinne seg i tilstand 1, mens dersom det er mindre, vil majoriteten befinne seg i den alternative tilstand.

Lyddempning som ungår uakseptabel klikking i høyttaleren, kan man oppnå ved skifting av utgangssignalet til høyre eller venstre i forhold til den minst signifikante bit, ved hjelp av en parallell-til-serie-utgangskrets som er program-ert til å skifte til venstre eller høyre avhengig av hvorvidt der kreves en dempning eller det motsatte.

Pga. oppbygningen av et vanlig interfolieringssystem, var det tidligere ikke mulig å utføre en operasjon som gikk på testing av område bit, inntil hele rammen hadde blitt over-ført, fordi det ikke var kjent når et fullstendig informa-sjonsord var skrevet inn i lageret. Imidlertid, med den nye interfolieringskonstruksjon, vil radene i lageret fylle seg opp fra venstre mot høyre i et hvert tilfelle når skriving til den siste kolonne er nødvendig, og det er da implisit i interfolieringen at alt det øvrige av dataene for dette ord tidligere er overført. Dersom et detekteringssystem blir benyttet for å identifisere en skrivning av siste kolonne ved rett og slett å betrakte et utgangssignal fra adressedekod-eren på den siste kolonne, så vil følgelig les/skriv-opera-sjonen kunne utformes og der kan fremskaffes en testområde-bit. Når alle radene er blitt skrevet, dvs. ved enden av rammen, vil det nødvendige antall av testområdebiter alle-rede være fremskaffet og således vil hovedlogikken nå inne-holde den korrekte områdeord-informasjon. Det innebærer at fordi RAM nå kan benyttes for en ut-operasjon, trenger man en RAM mindre enn hva tilfellet ellers ville være, noe som gir en besparelse med hensyn til brikkeområde og pris.

En alternativ måte å fremskaffe områdegjenvinning er å ut-nytte et behandlingssystem med høy hastighet for å beregne de korrekte områdeord under det tidsintervall som er opptatt av rammeinnrettingsord, styrebiter og hjelpedata. Dersom områdebitene kan beregnes riktig under dette intervall, kan man spare inn en RAM i forhold til hva man ellers måtte trenge. Dersom denne beregningsperiode skulle strekke seg inn i de overførte rammeinnrettings-styrebiter og ytterligere dataintervaller, vil imidlertid behovet for en ekstra RAM være tilstede.

Der foreligger et iboende problem i det vanlige system når der foreligger overføring av audioinformasjon som ikke endrer seg (f.eks. stillhet). Under disse forhold vil sampl-ingssystemene bruke dette stasjonære bittmønster (sansynlig-vis alle "0") og multiplisere det med en kvasi-tilfeldig sekvens. Denne forholdsregel fremskaffer falske rammeinnrettings-kodepulser. Rammeinnrettings-kodepulser fremkommer imidlertid ellers på naturlig måte, fordi sansynligheten for at de opptrer er 1 i forhold til 256, idet der i en ramme av informasjon foreligger et gjennomsnitt på 2,8 rammeinnrett-ingskoder som er fremskaffet på slump. Imidlertid vil ramme-innrettingsordene være anordet på avstand med intervaller på 728 klokkepulser, dvs. en ramme. Detekteringssystemet vil da vente i 728 klokkesykler (ImS) før der kontrolleres hvorvidt det samme bittmønster opptrer. På denne måte vil sjansen for å få et suksessivt FAW mønster være meget lav (1/256 )n

hvor n eir antallet av suksessive forsøk).

Imidlertid vil virkningen av den kvasitilfeldige sekvensgen-erator på de statiske bittmønstere ikke bare fremskaffe en FAW men dessuten vil det fremskaffe nevnte ved nøyaktig det riktige intervall, fordi der fremskaffes en FAW på samme punkt i hver ramme etter den virkelige FAW. Under disse forhold bør en TV slås på når der foreligger en periode med stillhet (eller når der forekommer dataoverføring og hvor der foreligger mono når dataene befinner seg i en konstant bittstrøm), idet stereo-dekoderbrikken kan låse seg på den falske FAW i steden for den riktige FAW i signalet. Der foreligger ingen måte å skjelne at dette var en falsk låse-betingelse.

For å rydde dette problem av veien har systemet en ytterligere tidtakerkrets innlemmet i seg. Dersom man betrakter låsekretsen å være i to deler, utgjør den første del en FAW detekteringskrets og den annen del en CO bittdetektor (i virkeligheten en digital faselåsesløyfe). I så fall ville den normale virkning av låsingen være: først vil rammeinnretningskoden oppnå en låsing og mulig-gjøre for CO detekteringskretsen å låse seg på CO bittbølge-formen, og for det annet, når CO og FAW oppsamlingskretsene indikerer at begge disse signaler er oppnådd, vil mottakeren bli klargjort for å fortsette med å dekode lyd.

Under falske låsebetingelser vil CO dekoderen ikke låse seg til et CO signal fordi denne bit nå er plassert feil og de data som skulle gå inn i CO dekoderen, utgjør ikke biten i overføringssekvensen. Således kan informasjonen benyttes for å tilbakestille FAW detekteringskretsen. Slik det fremgår av fig. 5, kan en FAW kodekrets 40 fremskaffe et utgangssignal som indikerer en gyldig detektering for et rammeinnrettings-kodemønster. Dette på sin side starter en tidtakerinnretning 41 som går i en viss periode som er tilstrekkelig for at CO detektoren 42 kan oppnå låsing under alle brukbare signalbe-tingelser. Ved enden av denne tidsperiode vil CO detektoren bli kontrollert for å bekrefte hvorvidt der er funnet sted en gyldig CO detektering. Dersom så er tilfelle, vil der ikke tas noen skritt, men dersom så /vikke er tilfelle, vil FAW detekteringskretsen bli tilbakestilt og der initieres en ny rammeinnretnings-låsesekvens. Fig. 6 viser de tilhørende bølgeformer.

Claims (10)

1. Overføringssystem (1) for audio/data-signaler som skal følge utsendte videosignaler, i hvilket system audio/data-signalene omfatter en strøm av digitale elementer som er tildannet i en flerhet av rammer, idet hver ramme (figur 2) omfatter minst tre seksjoner, nemlig en seksjon som indikerer starten av en ramme, en seksjon som inneholder styreinformasjon, og en seksjon som inneholder audio/data-inf ormas jon, hvorved audiosignalet overføres med audio/data-informas jonsseks jonen, karakterisert ved at systemet (1) omfatter organer (5) for interfoliering av bare audio/data-informasjonsseksjonen i hver ramme, hvorved audio/data-informasjonsseksjonen blir overført i et interfoliert format, slik at de digitale elementer befinner seg i den forskjellige/ men relaterte sekvens i forhold til den for uttak ved en televisjonsmottaker (3), mens de øvrige seksjoner i hver ramme blir overført i et ikke-interfoliert format.

2. System (1) som angitt i krav 1, karakterisert ved at systemet innbefatter utstyr som omfatter lagringsorganer (20) som kan romme en flerhet av rammer av audio/data-signaler, tellerorganer (21, 22, 23) som tjener til innføring av audio/data-signaler til, samt deres utføringer fra lagringsorganene, samt logikk-kretsorganer for utførelse av re-konfigurasjon av tellerorganene mellom en første modus for utførelse av innføring av signalene til lagringsorganene og en andre modus for å effektuere deres utføring derfra.

3. System som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at hver ramme omfatter en seksjon av ytterligere data, uavhengig av styreinformasjonsseksjonen, idet disse ytterligere dataseksjoner ikke befinner seg i et interfoliert format under overføring.

4. System som angitt i et av kravene 1-3, karakterisert ved at systemet omfatter organer (11, 12) som etter overføring sammenligner de ikke- i interfolierte seksjoner av et antall av tilliggende rammer, for derved å bestemme eventuelle feil i de ikke-interfolierte seksjoner.

5. Televisjonsmottaker (3) for et overføringssystem (1) for fremskaffelse av audio/data-signaler som følger utsendte videosignaler, idet televisjonsmottakeren (3) omfatter organer (7) for innføring av et overført interfoliert audio/data-signal omfattende en strøm av digitale elementer som er dannet til en flerhet av rammer, idet hver ramme omfatter minst tre seksjoner, nemlig en seksjon som indikerer starten av en ramme, en seksjon som inneholder styreinformasjon, og en seksjon som inneholder audio/data-informas jonen, samt organer (13) til å føre ut det resulterende audio/data-signal i tilknytning til et videosignal, karakterisert ved at televisjonsmottakeren omfatter organer (9) for de-interfoliering av bare audio/data-informasjonsseksjonen i hver ramme, idet de-interfolieringsorganene omfatter organer for endring av sekvensen av digitale elementer, slik disse overføres i henhold til en forhåndsbestemt relasjon, for således å fremskaffe en sekvens for uttagning ved televisjonsmottakeren (3), mens de øvrige seksjoner i hver ramme overføres ikke-interfoliert.

6. Mottaker som angitt i krav 5, karakterisert ved at de-interfolieringsorganene (9) omfatter lagringsorganer (20) som kan romme en flerhet av rammer av audio/data-signaler, tellerorganer (21, 22, 23) som skal bevirke innføring av audio/datasignaler til, og utføring fra lagringsorganene (20), et logikk-kretsorgan for utførelse av re-konfigurasjon av tellerorganene mellom en første modus for utføring av innføring av signaler til lagringsorganene og en andre modus for å bevirke deres utføring derfra.

7. Mottaker (3) som angitt i krav 5 eller 6, karakterisert ved at televisjonsmottakeren omfatter organer (10) for å bestemme en kompanderingsområdeverdi for en ramme av audio/data-signalet, kompander-ingsområde-bestemmelsesorganer (40, 41, 42) som behandler rammen når denne føres inn deri, samt organer til å føre inn det resulterende audio/data-signal i tilknytning til videosignalet.

8. Mottaker som angitt i et av kravene 5-7, karakterisert ved at televisjonsmottakeren omfatter organer (12) til å sammenligne etter overføringen den ikke-interfolierte seksjon med et antall av tilstøtende rammer, for derved å bestemme eventuelle feil i de ikke-interfolierte seksjoner.

9. Sender (2) for et overføringssystem for fremskaffelse av audio/data-signaler som skal følge overførte videosignaler, idet senderen (2) omfatter organer til å føre inn et overført audio-data-signal omfattende en strøm av digitale elementer tildannet til en flerhet av rammer, idet hver ramme omfatter minst tre seksjoner, nemlig en seksjon for indikering av starten av en ramme, en seksjon som inneholder styreinformasjon og en seksjon som inneholder audio/data-informas jon, karakterisert ved at senderen omfatter organer (5) til å interfoliere bare audio/data-informasjonsseksjonen for hver ramme, idet interfolieringsorganene (5) omfatter organer for å endre sekvensen av digitale elementer som innføring i henhold til en forhåndsbestemt relasjon, for derved å fremskaffe sekvensen for overfør-ingen, mens de øvrige seksjoner i hver ramme overføres ikke-interfoliert.

10. Sender som angitt i krav 9, karakterisert ved at interfolieringsorganene omfatter lagringsorganer som kan romme en flerhet av rammer av audio/data-signaler, tellerorganer for å bevirke innføring av audio/data-signaler til, og deres utføring fra lagringsorganene, samt logikk-kretsorganer for å bevirke re-konfigurering av tellerorganene mellom en første modus for å bevirke innføring av signalene til lagringsorganene og en andre modus for å bevirke deres utføring derfra.