NO167778B

NO167778B - Fiberoptisk undervanns-telekommunikasjonskabel.

Info

Publication number: NO167778B
Application number: NO851557A
Authority: NO
Inventors: Paolo Gazzana Priaroggia
Original assignee: Pirelli Cavi Spa
Priority date: 1984-04-19
Filing date: 1985-04-18
Publication date: 1991-08-26
Also published as: GB8509948D0; AU3927585A; IT8420621A1; NO167778C; NO851557L; DE3513858C2; CA1254418A; NZ211334A; IT1175835B; GB2157848B; SE8501923L; AU567795B2; DE3513858A1; SE462006B; ES8608181A1; US4690498A; IT8420621A0; ES542998A0; BR8501643A; FR2563346A1

Description

Oppfinnelsen angår en fiberoptisk undervanns-telekommunikasjonskabel som er egnet for å legges på store dyp, omfattende et aksialt og sentralt anbrakt, strekkbeståndig, tvinnet rep som er innstøpt i et rørformet lag av plastmateriale som er tett omgitt av en metallisk, vannugjennomtrengelig mantel, idet det rørformede plastlag på sin ytre overflate har et antall innbyrdes atskilte, skruelinjeformede spor som strekker seg i kabelens lengderetning og åpner seg radialt utover, idet sporene løst opptar minst én optisk fiber og er fylt av et i hovedsaken inkompressibelt fluidum.

De strenge omgivelsesforhold under hvilke en fiberoptisk undervannskabel må fungere, gjør det nødvendig å dra maksimal omsorg for.å unngå en eventuell sammenklemmingsfare for kabelen og altså en fare for sammenbrudd i kabelkonstruk-sj onen.

Et sammenbrudd i kabelen ville i virkeligheten frembringe endringer i strukturutformingen av kabelens tverrsnitt, og i tilfelle disse strukturendringer skulle omfatte den del hvor de optiske fibrer er anbrakt, ville disse bli utsatt for mekaniske påkjenninger. Konsekvensen kunne være et brudd i de optiske fibrer som som kjent er meget ømtålige, og dermed at kabelen settes ut av drift.

En driftsutkopling av kabelen kunne dessuten også forekomme uten et brudd i de optiske fibrer dersom de mekaniske påkjenninger som disse utsettes for, skulle forårsake en dempning av de overførte signaler.

Av denne grunn er en metallstruktur tilveiebrakt i konstruksjonen av de kjente fiberoptiske undervannskabler rundt den sone hvor det er optiske fibrer. Tykkelsen av metallstrukturen øker avhengig av den dybde på hvilken kabelen skal legges, for å gjøre kabelen motstandsdyktig mot den hydrostatiske trykkvirkning.

Et eksempel på disse kjente, fiberoptiske undervanns-telekommunikasjonskabler er beskrevet i GB patentskrift 2 021 282. Denne kjente kabel, som anses for å være særlig velegnet for å legges på store dyp, er rundt en kjerne som inneholder de optiske fibrer, forsynt med en metallkonstruk-sjon som er motstandsdyktig mot trykkspenningene i radial retning av kabelen. I kabelen er dessuten en konstruksjon som er motstandsdyktig mot strekkspenninger og som er nødvendig i hvilken som helst undervannskabel for å utføre leggingsoperasjonene, anordnet rundt metallkonstruksjonen som er motstandsdyktig mot trykkspenningene i kabelens radialretning.

Ut fra de kjente fiberoptiske undervanns-telekommunikasjonskabler er det åpenbart et behov, som føles av fagfolk på området, for å tilveiebringe en mekanisk motstandsdyktig armering som omgir bunten av optiske fibrer, hvor armeringen må ha desto større dimensjoner jo større dybden er der hvor kabelen skal legges.

Når det dessuten tas i betraktning at den metalliske armering for omgivelse av de optiske fibrer ligger langt fra kabelens bøyningsnøytrale akse, som som kjent er sammenfal-lende med kabelens geometriske akse, påvirkes kabelens fleksibilitet på negativ måte, hvilket gjør leggingsoperasjonene kompliserte.

De store mengder metall som er til stede pr. løpe-meter i de kjente fiberoptiske undervanns-telekommunikasjonskabler, øker også faren for blending av de optiske fibrer som følge av det hydrogen som kan utvikle seg fra metallene og komme i kontakt med de optiske fibrer.

Fra GB patentskrift 2 064 811 er det kjent en fiberoptisk undervannskabel som i sin radialt innerste sone er forsynt med et rep som er omgitt av et rørformet metall-legeme. I den ytre overflate av det rørformede metallegeme er det anordnet skruelinjeformede spor for opptakelse av optiske fibrer. Sporene er lukket av en metallkappe som kleber til det rørformede metallegeme. Det rørformede metallegeme og metallkappen utgjør en mekanisk armering som er motstandsdyktig mot hydrostatisk trykk og omgir og omslutter de optiske fibrer. De fiberopptakende spor kan være delvis fylt av et inkompressibelt fluidum, f.eks. et silikonfett eller liknende, for å redusere vibrasjoner og kontakt av de optiske fibrer med sporveggene. Det dreier seg imidlertid ikke om en fullstendig fylling med inkompressibelt fluidum av eventuelle mellomrom

som eksisterer i kabelkonstruksjonen.

GB patentskrift 2 040 063 viser en fiberoptisk kabel som omfatter en forsterket, sentral kjerne på hvilken det er skruelinjeviklet innbyrdes tilstøtende understøttelser for optiske fibrer. Hver understøttelse har spor for optiske fibrer i sin ytre, konvekse overflate, og er innesluttet i en elastisk deformerbar kappe som holder fibrene på plass i sine spor. Understøttelsene er videre omsluttet av en utvendig beskyttelseskappe for kabelen. Denne kabelkonstruksjon er ikke egnet for undervannsanvendelser, idet den ikke inneholder elementer for å motstå hydrostatisk trykk.

Fra EP patentsøknad 0 026 952 er det videre kjent en fiberoptisk kabel som er forsynt med et sentralt rep av tvin-nede tråder som er innstøpt i en kjerne av plastmateriale, hvor kjernen på sin ytre overflate er forsynt med spor som løst opptar optiske fibrer og som er fylt av et vannavstøtende smørefett. Sporene strekker seg i skruelinjeform langs kabelen, og en ekstrudert mantel som er anbrakt rundt kjernen, lukker sporene utvendig. Ved denne kabel dreier det seg om en jordkabel, og ikke om en undervannskabel, og det er derfor ikke til stede noe problem med hensyn til motstand mot hydrostatisk trykk. Det er derfor heller ikke sørget for noen anordning for å hindre sammenbrudd på grunn av hydrostatisk trykk.

Formålet med den foreliggende oppfinnelsen er å tilveiebringe en fiberoptisk undervanns-telekommunikasjonskabel som er uten de foran omtalte ulemper ved de kjente fiberoptiske undervanns-telekommunikasjonskabler, og særlig de kjente kabler av denne type for store dyp.

Ovennevnte formål oppnås med en fiberoptisk kabel av den innledningsvis angitte type som ifølge oppfinnelsen er kjennetegnet ved at ethvert rom mellom repets tråder er fylt av et i hovedsaken inkompressibelt fluidum, og at kabelen er uten noen mekanisk motstandsdyktig struktur radialt utenfor den sone hvor de optiske fibrer er anbrakt.

I den foreliggende beskrivelse betyr uttrykket "inkompressibelt fluidum" flytende stoffer, fortrinnsvis viskøse, også med høy viskositet, med unntagelse av gass.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere i det følgende i forbindelse med utførelseseksempler under henvisning til tegningen, der fig. 1 viser et perspektivriss av en del av en fiberoptisk undervanns-telekommunikasjonskabel ifølge oppfinnelsen, med deler bortbrutt for å fremheve konstruksjonen, fig. 2 viser et snittriss av en alternativ utførelse av en kabel ifølge oppfinnelsen, og fig. 3 viser i forstørret måle-stokk og i snitt en detalj av en kabel ifølge oppfinnelsen i en ytterligere, alternativ utførelse.

Fig. 1 viser en fiberoptisk undervanns-telekommunikasjons kabel ifølge oppfinnelsen som er særlig egnet for å legges på store dyp, idet det med dette uttrykk menes dyp som er større enn 1000 m.

Som vist på figuren, omfatter kabelen en sylindrisk kjerne 1 av plastmateriale som innhyller og er fastgjort til en armering 2 som er anbrakt slik at den opptar den radialt innerste posisjon av kjernen, og armeringens akse faller sammen med kabelens akse 3.

Armeringen 2 er planlagt og derfor dimensjonert for å tåle i hovedsaken alle de strekkpåkjenninger som utøves på kabelen under dennes legging, og utgjøres av et kompakt antitorsjonsrep som er dannet av et antall tråder 4 av et materiale med meget høy mekanisk motstand mot strekking, som f.eks. stål.

Trådene 4 som danner repet som utgjør armeringen 2, er anbrakt i skruelinjeform i overlappende, koaksiale lag, og viklingsretningen for trådene i ett lag er motsatt av viklingsretningen for trådene i de tilstøtende lag. På denne måte gjennomgår ikke repet vridning når det utsettes for strekking, og det har meget god fleksibilitet. Trådene 4 kan videre ha sirkulær tverrsnittsform eller en form som er i stand til å redusere de mellomrom som er til stede mellom de tilstøtende tråder, som f.eks. trapesform, Z-liknende form og liknende.

Mellomrommene 5 som uunngåelig er til stede mellom trådene 4, er fylt med et i hovedsaken inkompressibelt fluidum, som f.eks. en vaselin, et silikonsmørefett eller liknende.

Rundt det kompakte antitorsjonsrep som utgjør kabelens armering 2 og som opptar den radialt innerste posisjon i den sylindriske kjerne 1, er det anordnet et lag 6 av plastmateriale. Laget 6 er fastgjort til armeringens 2 ytre overflate, og eventuelle mulige mellomrom som i tilfelle kunne være til stede mellom de nevnte elementer, er fylt med et i hovedsaken . inkompressibelt fluidum, som f.eks. det samme inkompressible fluidum som fyller mellomrommene 5 mellom trådene 4.

Et plastmateriale for dannelse av laget 6 kan f.eks. være en polyolefin, såsom polyetylen. Plastmaterialet for laget 6 blir fortrinnsvis, selv om dette ikke må forstås i begrensende betydning, valgt blant de materialer som har den laveste varmeutvidelseskoeffisient, såsom polypropylen, polyvinylklorid, nylon og liknende.

Kjernens 1 ytre overflate er forsynt med skruelinjeformede spor 7 som er fylt med et inkompressibelt fluidum som er likt det fluidum som fyller de mellomrom som er til stede mellom armeringens 2 tråder 4.

Hvert skruelinjeformer spor 7, hvis egenskaper skal omtales nærmere senere, rommer på løs måte i det minste én optisk fiber 8.

En vanntett metallmantel 9 er anordnet rundt den sylindriske kjerne 1 og i kontakt med dennes ytre overflate. Metallmantelen 9 frembringer en lukkende vegg for sporene 7 som er fullstendig fylt med et inkompressibelt fluidum der hvor de optiske fibrer er løst opptatt, og mellom metallmantelen 9 og den sylindriske kjerne 1 finnes det derfor ingen mellomrom som er uten materiale.

Metallmantelen 9 har bare en vanntettende funksjon og utgjør således ikke, og må heller ikke i praksis utgjøre, en armering for kabelen som er motstandsdyktig mot påkjennin-gene både i langsgående retning og i tverrgående retning.

Metallmantelen 9 har en tykkelse på f.eks. noen tidels millimeter. Generelt har mantelens 9 tykkelse den minimumsverdi som kreves av de konstruktive behov, og den nevnte tykkelse forblir i hovedsaken konstant uansett hva dybden kan være der hvor kabelen skal legges og drives.

Dersom mantelen 9 er av aluminium, kan den oppnås ved ekstrudering. Alternativt kan mantelen 9 oppnås ved at det på kjernen i lengderetningen vikles et metallbånd, f.eks. et bånd av aluminium eller andre metalliske materialer,slik at de langsgående kanter av båndet anbringes i innbyrdes kontakt idet de fastgjøres ved hjelp av en loddingsoperasjon, eller ved at de forsegles på tett måte med mastiks e.l. dersom de langsgående kanter av båndet overlapper hverandre.

Rundt metallmantelen 9 finnes et lag 10 av plastmateriale, f.eks. en polyolefin, såsom polyetylen.

Andre lag som ikke er vist på fig. 1, kan være til stede på laget 10, som f.eks. en anti-pæleormbeskyttelse av i og for seg kjent type, men ingen av disse lag må i praksis med sin tilstedeværelse frembringe en mekanisk motstandsdyktig armering for kabelen.

På denne måte er en fiberoptisk undervanns-telekom-munikasjon skabel ifølge oppfinnelsen uten noen armering som er motstandsdyktig mot de mekaniske påkjenninger og er anbrakt radialt utvendig i forhold til den sone som opptas av de optiske fibrer, og derfor også i forhold til sin vanntette mantel.

Slik som tidligere angitt, er de optiske fibrer 8 løst opptatt i de skruelinjeformede spor 7 som er fylt med et praktisk talt inkompressibelt fluidum. De skruelinjeformede spor 7 har en bredde i overensstemmelse med den ytre overflate av kjernen i hvilke de er anordnet, og en dybde som ikke er større enn 5 mm.

De optiske fibrer 8 som rommes løst i de skruelinjeformede spor 7 som er fylt med et inkompressibelt fluidum, kan være udekkede eller forsynt med en beskyttelse av den "tette" type eller den løse type.

I denne beskrivelse skal det med uttrykket beskyttelse av "tett" type for en optisk fiber forstås at den optiske fiber er dekket av i det minste et lag av plastmateriale som hefter til fiberen.

I det tilfelle hvor de optiske fibrer har en beskyttelse av løs type, dvs. når en optisk fiber rommes i et rør, kan røret være av plastmateriale eller metallisk materiale, og røret er fylt med et praktisk talt inkompressibelt fluidum, som f.eks. en vaselin, et silikonsmørefett e.l.

Tykkelsen av rørveggen avhenger av størrelsen av

de rom som er uten det praktisk talt inkompressible fluidum og som av en eller annen grunn kan være til stede i selve røret.

En ikke fullstendig fylling av røret med et praktisk talt inkompressibelt fluidum tvinger i virkeligheten røret til å ha en mekanisk motstandsevne mot de radiale trykkspenninger som er desto større jo mindre den understøt-telse er som kan tilføres til rørets innervegg ved hjelp av det praktisk talt inkompressible fluidum.

Fig. 2 viser en alternativ utførelse av en fiberoptisk undervanns-telekommunikasjonskabel ifølge oppfinnelsen. Den på fig. 2 viste kabel er forskjellig fra kabelen på fig. 1 bare på den måte at det mellom metallmantelen 9 og kjernens 1 ytre overflate er innskutt et lag 11 av plastmateriale. Det plastmateriale som danner laget 11, kan være likt eller forskjellig fra det materiale som danner kjernens 1 lag 6.

Som vist på fig. 2, er laget 11 av plastmateriale et rørformet lag med en indre overflate som har sirkulær-sylindrisk form og er i direkte kontakt med kjernens 1 ytre overflate. Den indre overflate av det rørformede lag 11 frembringer følgelig en lukkende vegg for sporene 7 som er fullstendig fylt med et inkompressibelt fluidum og løst opptar de optiske fibrer.

I en alternativ utførelse som ikke er vist på tegningen, fyller lagets 11 plastmateriale delvis sporene 7 som inneholder et praktisk talt inkompressibelt fluidum og løst rommer de optiske fibrer. Ifølge denne alternative ut-førelse rager ribber som er innført i sporene 7, ut fra lagets 11 indre overflate.

I den alternative utførelse på fig. 2 og i den alternative utførelse som ikke er vist og nettopp er omtalt foran, kan de optiske fibrer som rommes løst i de skruelinjeformede spor 7, også være udekkede eller forsynt med en beskyttelse av den "tette" type eller den løse type.

Når de optiske fibrer i en kabel ifølge oppfinnelsen er forsynt med en beskyttelse av løs type, finnes det en ytterligere, alternativ utførelse som er forskjellig fra den kabelutførelse som er vist på fig. 2, med hensyn til de egenskaper som er vist på fig. 3.

Som vist på fig. 3, er det i det skruelinjeformede spor 12 som er til stede på kabelkjernens 1 ytre overflate, anordnet et rør 13 av plast eller metallisk materiale og som er fylt med et praktisk talt inkompressibelt fluidum, som f.eks. en vaselin, et silikonsmørefett e.l., og som opptar en optisk fiber 14.

Det skruelinjeformede spor 12 har i tverrsnitt en bunn med sirkulær profil hvis radius er den samme som radien av rørets 13 ytre overflate, og dette rør er derfor i perfekt kontakt med bunnen av det skruelinjeformede spor.

I direkte kontakt med den ytre overflate av kjernen 1 er det videre anordnet et rørformet lag 15 av plastmateriale som er forsynt med ribber 16 som rager opp fra lagets indre overflate og trenger inn i de skruelinjeformede spor 12, idet de fyller alle de rom som er etterlatt frie av røret 13, og antar en profil som er komplementær til profilen av dette rør.

I overensstemmelse med sitt eget topparti har føl-gelig ribbene 16 en sirkulær fordypning hvis radius er den samme som radien av den ytre overflate av røret 13.

Både plastmaterialet i laget 15 og materialet i røret 13, dersom sistnevnte er av plastmateriale, er f.eks. en polyolefin, såsom polyetylen, eller de er av forskjel-lige plastmaterialer, f.eks. en polyolefin for laget 15 og nylon for røret 13.

På laget 15 av plastmateriale og i direkte kontakt med dette er det anordnet en vanntett metallmantel 17 som er identisk med mantelen i de utførelser som er vist på fig. 1 og 2, og som på sin side er dekket med et lag 18 av plastmateriale.

I alle de tidligere beskrevne utførelser av den fiberoptiske undervanns-telekommunikasjonskabel ifølge oppfinnelsen er trådene 4 i armeringen 2 som utgjøres av et kompakt antitorsjonsrep, av et materiale med meget høy mekanisk motstand, som f.eks. stål.

I stedet for å danne det kompakte antitorsjonsrep som utgjør armeringen 2, av ståltråder, er det mulig å benytte tråder av et materiale med en mekanisk motstandsevne som kan sammenliknes med motstandsevnen for stål, som f.eks. tråder av aromatisk polyamid eller tråder av karbonfibrer.

Også når det dreier seg om en armering som er dannet av tråder av aromatisk polyamid eller av karbonfibertråder, er de mellom disse tilstedeværende mellomrom fullstendig fylt med et praktisk talt inkompressibelt fluidum, som f.eks. en vaselin, et silikonsmørefett e.l.

Som et alternativ (ikke vist) til alle de foran beskrevne utførelser, kan kabelens armering 2 som utgjøres av et kompakt antitorsjonsrep, videre omfatte et langsgående, metallisk element med høy elektrisk ledningsevne, slik at det frembringes en elektrisk leder i parallell for å mate de optoelektroniske forsterkere for de signaler som overføres av de optiske fibrer som er anordnet langs kabelen, idet den andre leder utgjøres av den metalliske mantel.

F.eks. utgjøres det langsgående, metalliske element med høy elektrisk ledningsevne av i det minste en tilknyttet kobbertråd som er innstøpt i eller viklet rundt repet som utgjør kabelens armering 2.

Ut fra den foregående beskrivelse av noen utførel-ser ifølge oppfinnelsen, og ut fra de betraktninger som skal gis i det følgende, innses det hvordan de tilsiktede formål oppnås.

Ved hjelp av løsningen ifølge den foreliggende opp-finnelse er det for det første mulig å redusere den mekanisk motstandsdyktige armering for en undervannskabel til et minimum, særlig for store dybder, idet man i motsetning til hva som hittil har vært betraktet som absolutt nødvendig for å unngå sammenbrudd av kabelen under virkningen av det hydrostatiske trykk, eliminerer tilstedeværelsen av enhver metallisk armering, som er i stand til å motstå i hovedsaken alle de mekaniske påkjenninger, rundt den sone som opptas av de optiske fibrer.

Dette overraskende resultat kan sannsynligvis til-skrives det faktum at man har konsentrert hele kabelens motstandsdyktige armering i form av et. antitors jonsrep i den radialt innerste sone av kabelkjernen av plastmateriale, ved å bringe kabelaksen til å falle sammen med armeringsaksen og ved å fylle ikke bare de mellomrom som er til stede mellom armeringens tråder, med et praktisk talt inkompressibelt flui-

dum, men ved også å fylle med et inkompressibelt fluidum et eventuelt mellomrom som er til stede mellom kabelkjernen og kabelens vanntette metallmantel, og særlig de skruelinefor-

mede spor som er til stede på kjernens overflate, idet hvert av sporene løst rommer i det minste en optisk fiber.

Dersom meget små, frie mellomrom skulle være igjen

i kabelkonstruksjonens komponenter som følge av uunngåelige ufullkommenheter under fremstillingen, og som ikke er opptatt av det inkompressible fluidum, oppstår på denne måte ingen sammenbruddsfare for kabelen, selv under de meget høye trykk som forekommer ved legging på store dybder, som f.eks. dybder som er større enn 1000 m.

Når de optiske fibrer rommes løst i rørene av plast eller metallisk materiale som er fylt med et praktisk talt inkompressibelt fluidum, kan dessuten også rørene ha en iboende, mekanisk motstandsevne mot de radiale trykkspennin-

ger, slik at man unngår eventuelle farer som skyldes en ikke fullstendig fylling av rørene med et praktisk talt inkompressibelt fluidum.

Det faktum at man har konsentrert hele armeringen

for en kabel i den radialt innerste sone av en kabel, idet man bringer armeringsaksen til å falle sammen med kabelaksen og dimensjonerer armeringen slik at den i praksis tåler alle de strekkspenninger som opptrer under leggingen, gjør det mulig å redusere volumet av det tilstedeværende metall til et minimum. Dette betyr at det er mulig å tilveiebringe kabler med en vekt som er redusert til et minimum, og med maksimal fleksibilitet.

Reduksjonen til et minimum av volumet av metallisk materiale pr. løpemeter kabel som er gjort mulig ved hjelp av løsningen ifølge oppfinnelsen, reduserer dessuten til et minimum den mengde hydrogen som kan avgis av de nevnte metal-ler, og demper følgelig farene for blending av de optiske fibrer på grunn av det nevnte hydrogen.

Det faktum at man i en kabel ifølge oppfinnelsen benytter en elektrisk leder i parallell med den metalliske armering, hvilket forbedrer sistnevntes ledningsevne, gjør det endelig mulig å benytte den metalliske armering til å mate de optoelektroniske overdrag eller forsterkere for de signaler som overføres av de optiske fibrer, og å overlate funksjonen som returleder til metallmantelen i stedet for til sjøen som omgir kabelen. På denne måte utføres funksjonen som dielektrikum av det plastmateriale som er innskutt mellom armeringen og metallmantelen, og ikke av laget av plastmateriale som dekker sistnevnte.

Av dette følger at laget av plastmateriale som dekker mantelen, og som uunngåelig utsettes for virkningen av sjøen, ikke utsettes for elektriske spenninger slik som i de kjente kabler, og de elektrokjemiske fenomener som fører til dannelsen i laget av de såkalte "vann-tre" og til mulig korrosjon av metallmantelen, unngås.

Claims

Fiberoptisk undervanns-telekommunikasjonskabel som er egnet for å legges på store dyp, omfattende et aksialt og sentralt anbrakt, strekkbestandig, tvinnet rep (2) som er innstøpt i et rørformet lag (6) av plastmateriale som er tett omgitt av en metallisk, vannugjennomtrengelig mantel (9), idet det rørformede plastlag (6) på sin ytre overflate har et antall innbyrdes atskilte, skruelinjeformede spor (7) som strekker seg i kabelens lengderetning og åpner seg radialt utover, idet sporene løst opptar minst én optisk fiber (8) og er fylt av et i hovedsaken inkompressibelt fluidum, KARAKTERISERT VED at ethvert rom (5) mellom repets (2) tråder (4) er fylt av et i hovedsaken inkompressibelt fluidum, og at kabelen er uten noen mekanisk motstandsdyktig struktur radialt utenfor den sone hvor de optiske fibrer er anbrakt.
2. Undervannstelekommunikasjonskabel ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at trådene (4) er dannet av stål.
3. Undervannstelekommunikasjonskabel ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at trådene (4) er dannet av en aromatisk polyamid.
4. Undervannstelekommunikasjonskabel ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at trådene (4) er dannet av karbonfibrer.
5. Undervannstelekommunikasjonskabel ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at repet (2) videre omfatter en leder med en ledningsevne som er større en trådenes (4) ledningsevne.
6. Undervannstelekommunikasjonskabel ifølge krav 5, KARAKTERISERT VED at lederen er dannet av kobber.
7. Undervannstelekommunikasjonskabel ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at hvert av sporene (7) har en bredde ved den ytre overflate av det nevnte lag av plastmateriale (6) og en dybde som ikke er større enn 5 mm.
8. Undervannstelekommunikasjonskabel ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at hvert av sporene (12) rommer minst én optisk fiber (14) som har et beskyttende dekke rundt denne.
9. Undervannstelekommunikasjonskabel ifølge krav 8, KARAKTERISERT VED at det beskyttende dekke er et rør (13) som har en innerdiameter som er større enn ytterdiametereh av den optiske fiber (14) og er opptatt i et spor (12), idet rommet inne i røret er fylt av et i hovedsaken inkompressibelt fluidum.
10. Undervannstelekommunikasjonskabel ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at den vanntette metallmantels (9) indre overflate er i kontakt med laget (6) av plastmateriale.
11. Undervannstelekommunikasjonskabel ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at et ytterligere lag (11; 15) av plastmateriale er anbrakt rundt og i kontakt med det førstnevnte lag (6) av plastmateriale, og at den vanntette metallmantel (9; 17) er anbrakt rundt det ytterligere lag (11; 15) av plastmateriale.
12. Undervannstelekommunikasjonskabel ifølge krav 11, KARAKTERISERT VED at det ytterligere lag (15) av plastmateriale strekker seg i det minste delvis inn i sporene (12).