NO164242B

NO164242B - Fremgangsmaate for fremstilling av pyrido-imidazo-rifamycin-derivater.

Info

Publication number: NO164242B
Application number: NO851921A
Authority: NO
Inventors: Vincenzo Cannata; Egidio Marchi; Gian Franco Tamagnone; Silvano Piani
Original assignee: Alfa Farmaceutici Spa
Priority date: 1984-05-15
Filing date: 1985-05-14
Publication date: 1990-06-05
Also published as: PT80446A; AU568934B2; JPS60252483A; FI81101C; EP0161534A3; IT1199374B; US4557866A; DK162647B; ES543115A0; DK214685A; FI851907A0; IE58392B1; ES8603489A1; CA1215708A; DE3573120D1; FI851907L; ZA852971B; PH22007A; NO164242C; PT80446B

Abstract

Det beskrives en ny fremgangsmåte for syntese av pyrido-imidazo-rifarayciner med formel I, hvor R er hydrogen eller acetyl, Rog R2 uavhengig av hverandre utgjer hydrogen, (C 4)-alkyl, benzyloksy, mono- eller di-(C_)-alkylamino-(Cj^l-alkyl, (C-alkoksy-IC-alkyl, hydroksymety 1, hydroksy-IC_)-alkyl, cyano, halogen, nitro, merkapto, (C)-alkyltio, fenyltio, karbamoyl, mono- eller di-(C_)-alkyl-karbamoyl, eller R 1 ogsammen med to påfølgende karbonatomer i pyridinkjernen, danner en benzenrmg som eventuelt kan være substituert med en eller to metyl- eller, etyl-grupper.Fremgangsmåten består i å omsette rifamycin O med formel II med et 2-amir.o-pyridin med formel III, hvor Rog P.har de ovenfor angitte betydninger.

Description

Platestabel for anvendelse i en ekstraksjonssentrifuge

for motstrøm.

Foreliggende oppfinnelse vedrorer en platestabel for anvendelse i en ekstraksjonssentrifuge for motstrbm, i hvilken dråpedispersjonen og blandingsenergien har slike egenskaper at de kan forandres suksessivt gjennom apparatet.

Effektiviteten av ethvert ekstråksjonsapparat er avhengig av den grad, i hvilken de forskjellige væsker blandes intimt, og dette oppnår man i sin tur ved finfordeling eller såkalt dispersjon av væskene til meget små dråper. Regulering av arten av denne dråpedispersjon samt den utstrekning, i hvilken den finner sted, gir et middel for variasjon av ekstraksjonsener-gien i apparatet. Som en generell regel kan det sies, at jo mindre drå<p>ene er, desto intimere kontakt oppstår mellom de to medier.

Oppfinnelsen baserer seg i en visrs utstrekning på en riylig iakfeatt foreteelse, som ikke tidligere synes å ha vært kjent, nemlig at når man behandler to forskj ellige væsker i et med motstrdna virkende ekstEaksjonsappaE&t, og disse væsker har til-bbyelighet til å inngå emulsjon, så kan dannelsen avemulsjonen, unngås,i om-egenskapene for dannelse- a\r dråpedispersj-on for væskene varieres, suksessivt eller progressivt i radial refcning; gjennom eks tr aksjonsappara tet. - Som eksempel kan anf ores- at man ofte: anvender amylacetat. for ekstraksjon av penicillin fra deR. moder lut sont fåes fra.penicillinmuggarten. Dette ekstrak.-sjonsopplosnlngsmiddel, i det valgte tilfelle således, amylacetat, innmates i apparatet ved den ytre eller perif eriellé- del av dets rotor,, mens derimot penieillinluten- samt alle dertil horende forurensninger som har hbyere spesifikk vekt enn ekstraksjons-opplbsningsmidlet, innmates i rotoren i- nærheten av dennes akse. Når penieillinluten har maksimal tetthet, foreligger også den stbrste tendens for væskene til å inngå gjensidig emulsjon.

For å hindre sådan emulsjon i nærheten av rotorens akse, hvor tettheten for penieillinluten er stbrst, bor således også dråpedispersjonen for væskene være stbrst i nærheten av rotorens akse. Alt efterhvert som penieillinluten beveger seg utad mot periferien av- rotoren og kommer i berbring med ekstraksjonsopp-Ibsningsmidlet, minsker dets tetthet suksessivt. Når penieillinluten med- sin hbyere spesifikke, vekt endelig når den stilling hvor ekstraksjonsmidlet med lavere spesifikk vekt innfores, har. tettheten av penieillinluten; minsket betraktelig i forhold til den tetthet som luten hadde, da den forst ble til-fort. I denne radialstilling inne i retoren skjer ved hjelp av den friske^ nytilrorte ekstraksjonsopplbsning en utlesning, av gjenværende penicillin fra luten. Da tettheten av penieillinluten således har nådd minimum- i nærheten av rotorens periferi, foreligger det ikke lenger noen tilbøyelighet for væsken til å inngå emulsjon. Man kan fblgelig utfore apparatet således at dråpedispersjonen innenfor dette område blir minimum, hvorved-det kan oppnås maksimal væskekontakt. Eftersonu ekstraksjonen av det bnskede mediet fra luten således finner sted progressivt gjennom rotoren, minsker tendensen for væsken til å inngå emul-

sjon, alt efterhvert som luten beveger seg mot periferien.

Fblgen herav blir at man er fullt berettiget til å la dråpedispersjonen oke gradvis eller progressivt fra aksen i retning mot periferien på rotoren, fortrinnsvis i direktesamsvar med minskningen av lutens tetthet.

Hvis man istedenfor anvender kloroform som ekstråksjonsopp-lbsningsmiddel, blir egenskapene for å fremkalle dråpedisper-

sjonen de motsatte. Eftersom kloroform har hbyere spesifikk vekt enn den fremdeles penicillinrike lut, må kloroformen inn-

fores i nærheten av rotorens akse, idet den fremdeles penicillinrike lut må innfores i nærheten av rotorens periferi.

Liksom i det ovennevnte eksempel blir imidlertid tendensen til

å inngå emulsjon stbrre innenfor det radiale område hvor den penicillinrike lut forst innfores, men dette område ligger nå

ved rotorens periferi. Som en direkte folge av dette må man for å unngå væskeemulsjon og for å få hbyest mulig effektivitet for hele apparatet la dråpedispersjonsmbnsteret suksessivt variere fra minimal dråpedispersjon eller med andre ord fra maksimum av dråpestbrrelse i nærheten av rotorens periferi til maksimal dråpedispersjon i nærheten av rotorens akse, d.v.s.

minimum av dråpestbrrelse.

Fortsatte undersbkelser har vist at lignende fenomener inntrer

ved alle andre kjente væskeekstråksjonsapparater, f.eks. gravitasjonskolonner, blandere og separatorer, roterende platekolonner, sentrifuger osv.

Foreliggende oppfinnelse angår således en platestabel for anvendelse i en sentrifuge for motstrbm og for å frembringe en mer effektiv væskeekstråksjon. Dette foregår ved at man lar et medium, som inneholder en gitt væske, komme i berbring med en annen væske som skal tjene som ekstraksjonsopplbsningsmiddel uten at man tillater at emulsjon dannes på det sted hvor de to væsker kommer i kontakt med hverandre for ekstraksjon.

Det Tigger innenfor oppfinnelsens ramme at. man herunder effektivt varierer kontaktflaten mellom de; to med-hverandre blandede væsker for derved å oppnå stbrst mulig effektivitet ved ek-straks j onen: av et bestemt stoff fra den ene væske for opplbsning i den andre væske, slik at stbrst mulig mengde av det aktuelle stoff, kan utlbses. per tidsenhet. Det er særlig av betydning for oppfinnelsen at ekstraksjonen finner sted ved" væskekontakt i et sådant sentrifugalekstraksjonsapparat, i hvilket væskene beveger seg i mqtstrbm. Man går derved ut fra. at stbrrelsen av de ved dråpedispersjonen dannede dråper suksessivt skal. minskes, og. at dette skal skje i forhold til det igjenværende innhold av det utlbste mediet i den væske som forst inneholdt dette medium.

Et ekstraksjonsapparat av her omhandlede slag inneholder vanlig-vis vegger som ligger på en viss- avstand fra. hverandre. I veggene er det anordnet hull, og de samlede flater av disse hull innenfor hver enkelt vegg velges således at de progressivt varierer fra innmatningsstedet for den ene væske til innmatningsstedet for den andre væske. Forholdet mellom det totale hullareal bestemmer forholdet mellom kontåctflåtene mellom de to væsker på forskjellige steder mellom de steder hvor den ene resp. den annen væske innfores.

Det har tidligere vært foreslått i ekstraksjonsapparater av her omhandlede generelle type, hvilke arbeider med sentrifugalkraft og i motstrbm, å variere egenskapene for dråpedispersjonen i apparatet ved at man i veggene har innskutt avtagbare platesbyler, idet man har kunnet velge hensiktsmessig monster for platene i disse stabler, særlig med hensyn til de der foreliggende hull.. Disse ekstraksjonsapparater har omfattet en rotor med et antall på" avstand fra hverandre anbragte, konsentriske separatorbånd, i hvilke rekker av på linje, med hverandre liggende hull har vært anordnet, : hvorved der er dannet brbnner som strekker seg radielt fra den nederste del til den ytterste del av rotoren. Platesbylene har da vært demonterbart innsatt i disse brbnner. Dråpedispersjonsmbnsteret har da kunnet varieres ved at- man har byttet ut platesbylene eller eventuelt ved at man har anordnet platesbyler med parvis i forhold til hverandre dreibare plater, anordnet på i lengderetningen forlbpende styrestaver. Platene har således kunnet velges med hensyn til monster, eller de har kunnet dreies i forhold til hverandre, slik at man derved har endret stbrrelsen av åpningene eller dråpedispersjonsmbnsteret. Selv om anordningen av disse plater innebærer en vesentlig fordel, så hadde de allikevel visse ulemper. Som eksempel kan nevnes, at om det viste seg nbdvendig å endre monsteret for åpningene i en platesbyle, så var det også nbdvendig å ta ut hele det individuelle platesett inklusive styrestaven og derpå endre platenes stilling samt igpn sette inn hele aggregatet. Dertil kom at innstillbarheten for platene var begrenset ved antall sider i den polygonale figur, som bestemmes av styrestavens gjennomskjæringsareal. Videre tillot ikke anordningen av disse platestabler at man varierte hullmbnsteret langsefter den radiale retning av rotoren på enhver bnsket særskilt måte, og fblgen ble at disse ekstraksjonsapparater som regel arbeidet med mindre enn optimalt utbytte.

I forbindelse med oppfinnelsen vil nå en forbedret anordning bli beskrevet, med hvilken det er mulig på en enkel og nbyaktig måte gjennom hele ekstraksjonsapparatet å tilveiebringe bnsket graduering av dråpedispersjonsmbnsteret. Den forbedrede platestabel som benyttes for dette formål inneholder et antall plater, og hver sådan plateenhet består av en fast plate og en over denne bevegelig plate anordnet således at de to plater kan beveges i forhold til hverandre uten at man behbver å ta bort platene fra stabelen. En innstillingsstav er forenet med enhver av de bevegelige plater, og derved muliggjbres dreining av samtlige plater samtidig, slik at man får et ensartet perforeringsmbnster, men allikevel individuell rotasjon, slik at man oppnår et gradert perforeringsmbnster. Ved en annen utfbrelsesform inneholder platestabelen en bevegelig plate med et stort antall graderte hull, hvilke samarbeider med et gradert fremspring på en fast plate, slik at man ved deres hjelp kan oppnå enhver bnsket innstilling av hullmbnsteret i platene.

Oppfinnelsen angir således en platestabel for anvendelse i en ekstraksjonssentrifuge for motstrbm, hvilken inneholder en rotor, dreibar om en drivaksel, samt et antall konsentriske separatorbånd, i hvilke er anordnet hull i flukt med hverandre for å oppta platestabelen, slik at det dannes bronner.. Ifblge oppfinnelsen består platestabelen av en stbttestav samt et antall platesett, anordnet på stbttestaven på rad efter hverandre, slik at hvert platesett ved platestabelens innsatte stilling i eir bronn faller sammen méd flaten for et separator— bånd, og at hvert platesett består av en fast plate og en bevegelig plate som begge er forsynt med hull, i det minste tilnærmelsesvis ifblge ett og. samme monster, idet den bevegelige plate i hvert slikt platesett da er anordnet for å kunne dreies i forhold til den tilhorende faste plate for variasjon av den felles del for hullene i den faste plate og i den bevegelige plate, og^ at det i den faste plate er anordnet, en efter periferien gående bueformet åpning, og at i det minste en justeringsstav er anordnet for å gå gjennom denne bueformede åpning i de. faste plater likesom gjennom en efter justeringsstaven tilpasset åpning i periferien til hver enkelt bevegelig plate, slik at samtlige -platesett forbindes med hverandre for felles men av den grunn ikke like stor bevegelse, idet den perifere uttagning i de faste plater er forsynt med på et slikt sted beliggende ender, at derved bevegelsesmuligheten mellom en bevegelig plate og en tilhorende fast plate begrenses.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere i det efterfblgende i forbindelse med tegningene. Det vil imidlertid forstås at oppfinnelsen ikke er begrenset til de på tegningene viste utfbrel-seseksempler, men kan modifiseres på mange måter innenfor oppfinnelsens ramme.

På tegningene viser fig. 1 en del av et vertikalt snitt gjennom et motstrbms sentrifugalekstraksjonsapparat med utskiftbare platestabler ifblge oppfinnelsen. Fig. 2 viser i storre målestokk, en slik platestabel som anvendes i overensstemmelse med oppfinnelsen. Fig. 3 er et planriss av platestabelen ifblge fig 2, og fig. 4 viser den sett underifra. Fig. 5 er et tverrsnitt efter linjen 5-5 i fig. 2, vist i den med piler markerte retning. Fig. 6 er et tverrsnitt efter linjen 6-6 i fig. 2, vist på samme måte. Fig. 7 er sterkt skjematisert en illustrasjon i likhet med fig. 2, men her er bare vist en innstillingsstav. Anordningen ifblge fig. 7 befinner seg i åpen stilling.

Fig. 8 er et snitt efter linjen 8-8 i fig. 7.

Fig. 9 er et oppriss i likhet med fig. 7, men i dette tilfelle er platene i lukket stilling.

Fig. 10 er et snitt efter linjen 1O-10 i fig. 9.

Fig. 11 er et oppriss tilsvarende det i fig. 7 og 9, men ved helling av innstillingsstaven har man bevirket en suksessiv gradering av åpningsmbnsteret i platesettet. Fig. 12 er et snitt gjennom anordningen i fig. 11 efter linjen 12-12. Fig. 13 og 14 svarer helt til fig. 11 og 12, men ved hellingen av innstillingsstaven i den annen retning er en gradering av hullfordelingen skjedd i motsatt retning. Fig. 15 viser i plan en modifikasjon av den faste plate som anvendes i en platestabel ifblge oppfinnelsen. Fig. 16 viser tilsvarende modifikasjon av den bevegelige plate.

Fig. 17 er endelig et snitt efter linjen 17-17 i fig. 15.

I fig. 1 betegnes sentrifugalékstraksjbnsapparatet under mot-strbmsfprhold generelt med 10. Eftersom slike sentrifugal-ekstraksjonsapparater er velkjente, skulle det bare være nbdvendig for forståelse av oppfinnelsen her å gi én kort beskrivelse. Apparatet inneholder således en aksel 12, som på passende måte er lagret for rotasjon i et stativ 14. En rotor 16 er fast anordnet på akselen 12, slik at den roterer med denne, og hele anordningen er innesluttet i et avtagbart be-skyttende hus 17.

Passende kanaler 18 og 20 er anordnet i akselen 12 for å til-fore den tyngre væske til den midterste del av rotoren 16 resp. for å fjerne den lettere væske derifra. På tilsvarende måte er anordnet kanaler 22 og 24 for tilfbrsel av den lettere væske under trykk til omkretsområdet i rotoren 16 resp. for å fjerne den tyngre væske derifra. En kanal 26 står i forbindelse med kanalen 24 for å fjerne den tyngre væske. Den er forsynt med kantstrbmningsplater 28. Separatorbåndene 32 er enten svakt perforert eller fortrinnsvis helt uperforert over hele sin flate bortsett fra et antall hull som er anordnet i flukt med hverandre, og er beregnet på å oppta en serie platestabler,

for hvilke formål brbnner dannes ved 34, 36, 38 og 40.

I hver av brbnnene 34, 38, 36 og 40 er innsatt en av platestablene 42. Platestabelen 42 vises i detalj i fig. 2 og inneholder en midtstav 41, som i tverrsnitt er sekskantet efter hele sin lengde unntatt endepartiene 43 og 44. Endepartiet 43 inneholder en overgangsdel 43a med stbrre tykkelse, samt en tet-ningsdel 43b> som er anbragt mellom overgangsdelen 43a og selve platesettet 45. Av fig. 2 sees hvorledes delen 43 avsluttes med en del 43c med mangekantet form, hvilken er dimensjonert således at den kan opptas i på passende måte formede åpninger i drivakselen 12 for den indre del av rotoren 16. Endepartiet 44

i hver av platestablene er forbundet med den ytre vegg av rotoren 16 på en måté som skal forklares nærmere i det efterfblgende. Selv om tverrsnittet av stbttestaven 41 er vist sekskantet, se f.eks. fig. 3 og 4, kan man også anvende andre ikke sirkulære former for denne stbttesfav 41.

På stbttestaven 41 er flere platesett 45 anordnet, se fig. 2. Hvert av platesettene 45 inneholder en bevegelig plate 46 og en fast plate 48 som ligger an mot hverandre. De bevegelige plater 46 er forsynt med sirkulære åpninger 50, fig. 5, i midten, hvilke er anordnet for å omslutte den sekskantede stav 41. De er dimensjonert således at de tillater rotasjon av platen som stbtte staven for innstilling av platene i platesettene 45. De faste plater 48 er derimot forsynt med en sekskantet midtåpning 52, som har identisk samme form som tverrsnittet av stbttestaven 41. Efterat en fast plate 48 således er blitt påtredd stbttestaven 41, slik at denne går gjennom dens midthull 52, kan denne plate ikke lenger dreies.

Platene 46 og 48 er fortrinnsvis utformet med flere hull av innbyrdes forskjellig stbrrelse slik som 57 og 58, se fig. 4. Stbrrelsen og formen av disse hull er stort sett den samme i hvert platesett. Hullene 57 resp. 58 i hver av platene ligger på en for hvert slag av hull felles radial avstand fra sentrum av dette platesett 45 og således på en bueformet avstand fra hverandre, slik at såvel sentrumsavstanden som bueavstanden er like. Når platesettet 45 ligger i en slik stilling at hullene 57, 58 i den bevegelige plate 46 er i flukt med hullene 57,58

i den faste plate, kan platesettet sies å befinne seg i åpen stilling, d.v.s. den stilling som vises i fig. 8. Omvendt gjelder, at når den bevegelige plate 46 er dreiet til en slik stilling,at hullene i den ene av de to plater i samme platesett er helt dekket av mellomliggende broer i den andre, så befinner platesettet seg i lukket stilling, d.v.s. den stilling som er vist i fig. 10. Avstandsorgan 54 er anbragt mellom hvert par av nærbeliggende platesett 45, og disse avstandsorgan er demonterbart anordnet på stbttestaven 41, slik at man kan innstille avstanden mellom platesettene til å stemme overens med avstanden mellom separatorbåndene 32.

Platesettene 45 fastholdes ved hjelp av en overgangsdel 43a ved endedelen 43. Den andre endedel 44 er forsynt med organ for lbsbart å låse fast platene, slik at de befinner seg i riktig innbyrdes stilling. Man finner således i fig. 2 en låsemutter 44a, som samarbeider med stbttestaven 41 ved at den griper inn i den gjengede skrue 44b, som igjen er innskrudd i enden av stbttestaven 41. Låsemutteren 44a er adskilt fra det ytterste platesett 45 ved hjelp av en låsering 44c. Når de bevegelige plater 46 ligger på sine tilsiktede plasser, forer fblgelig tiltrekningen av låsemutteren 44a til at platesettene 45 låses i bnsket stilling, dog således at de igjen kan frigjbres derifra. Låseskruen 44b tjener likeledes som et middel for innstilling av lengden av stbttestaven 41, slik at den kan innstilles på riktig plass i rotorhuset.

Efterat platestablene 42 er blitt innstillet og låst på plass, fastholdes de i rotoren 16 ved hjelp av sine endedeler 43, som ligger i hull i akselen 12 på den måte som fremgår av fig. 1.

Et antall sirkulære utslusningshull 68 er dessuten anordnet i den sylindriske ytre vegg av rotoren, slik at de ligger i flukt med brbnnene 34, 36, 38 og 40. I disse utslusningshull 68 er inngjenget propper 160, og disse ligger fortrinnsvis an mot hodene av låseskruene 44b, for hvilket formål man må innstille aksialbeliggenheten for disse skruer 44b, således at de under drift fastholder platestablene 42 i deres riktige stilling i rotoren. I det fblgende vil for forenkling av forklaringen de platesett som befinner seg nærmest akselen 12, bli betegnet som de indre platesett. Fblgelig vil de platesett 45 som befinner seg nærmest rotorens ytre omkrets, bli betegnet som de ytre platesett.

Det sees nå av fig. 5 hvorledes de bevegelige plater 46 har periferielle uttagninger 46a, 46b. Et par justeringsstaver 56, 56 er forenet med de bevegelige plater 46 ved at de lbper gjennom disse periferielle uttagninger 46a, 46b i samtlige bevegelige plater tilhorende hver enkelt platestabel 42. I det valgte utfbrelseseksempel er således justeringsstaver 56 vist fast anordnet i uttagningene 56a i de bevegelige plater for det innerste platesett. Dette befinner seg således nærmest anordningens 10 aksel 12, når platestabelen 42 er innmontert i denne anordning. Justeringsstavene 56, 56 er imidlertid lbsbart forenet med samtlige bvrige periferielle åpninger i de bevegelige plater 46 i platesettene 45. Justeringsstavene 56 har en lengde svarende til avstanden mellom de innerste og ytterste bevegelige plater i platestabelen 42. De er dessuten et lite stykke lengre, slik at de strekker seg utenfor den siste bevegelige plate 46, og slik at de er tilgjengelige utenfor.denne plate.

Av fig. 6 sees nå at hver av de faste plater 48 også er forsynt med en periferiell uttagning 48a, 48b, men denne strekker seg over en mere betydelig bue av den faste plates periferi. Justeringsstavene 56 befinner seg i disse uttagninger. Uttagningene begrenses av kanter 48c, 48d, hvilke også begrenser bevegelsen av justeringsstavene 56 i disse periferielle uttagninger. Om nå hullene i platene befinner seg på lik avstand, vil en dreining av de bevegelige plater i forhold til de faste plater med en vinkel svarende til halvdelen av vinkelavstanden mellom sentrum for nærbeliggende hull, bevirke fullstendig inn-stillingsovergang i kontinuerlig forlbp for platesettene fra helt åpen stilling, som vist i fig. 8, til helt lukket stilling, som vist i fig. lo. I det viste utfbrelseseksempel er det seks hull 57 og seks hull 58. Fblgen er at det perifere spor 48 er så langt at justeringsstaven 56 kan bevege seg i dette spor nbyaktig en tolvtedel av en omdreining eller med andre ord 30°. Derved får man fullstendig innstillbarhet mellom de bevegelige plater 46 og de faste plater 48.

I fig. 4 er imidlertid den faste plate i det ytterste platesett vist som om det ikke hadde noe sådant spor som ovenfor nevnt. Dette er gjort med hensikt, da denne ytterste faste plate derved muliggjbr at man innspenner justeringsstavene 56 bedre i riktig stilling, når låsemutteren 44a trekkes til. For forenkling av fremstillingen skal det imidlertid her antas at samtlige faste plater har samme form.

Platestabelen 42, utfort på den ovenfor angitte måte, muliggjbr mange forskjellige innstillinger. Betrakter man forst fig. 7

og 8, ser man at justeringsstavene er blitt vridd på en sådan måte at platesettene befinner seg i åpen stilling, samtidig som justeringsstavene 56 befinner seg i den ene ende av innstil-

lingssporene 48a, 48b. De bevegelige plater 46 tvinges da til å vri seg i forhold til de faste plater 48, og de vil da bli liggende således med hensyn til sine hull 57, 58 at disse faller helt sammen med tilsvarende hull i de faste plater, og platesettene befinner seg i åpen stilling. Om derpå justeringsstavene 56 vris til motsatt stilling, d.v.s. til lukket stilling, hvor de befinner seg i den andre ende av de perifere uttagninger 48a, 48b, som vist i fig. 9 og IO, er hullene 57 og 58

i de faste plater helt dekket av broene i de bevegelige plater og omvendt. Det antas at ved den oppstilling som er vist i fig. 2, ligger justeringsstavene 56 omtrent midtveis mellom endene på den bueformede uttagning 48a, 48b. De beveglige plater 46 er fblgelig blitt dreiet, men de er bare delvis dreiet i forhold til de faste plater 48, slik at hullene bare delvis dekker hverandre. Denne stilling er vist i fig. 5 og 6.

En vesentlig anderledes anordnet innstilling kan imidlertid fås ved at man dreier platesettene i forskjellig grad, slik at justeringsstavene vris i spiral- eller skrueform. Dette vises f.eks. i fig. 11 og 13. Man kan derved bevirke at det ene ytterste platesett 45 i en platestabel befinner seg i åpen stilling, mens det motsatte ytterste platesett 45 i samme stabel befinner seg i lukket stilling. I disse stillinger er de bevegelige plater 46 i platestabelen forskjbvet i forhold til de faste plater 48 i suksessivt tiltagende grad, slik at settene av hull 57, 58 blir i tilsvarende grad suksessivt mer eller mindre dekket, avhengig av i hvilken retning av platestabelen man betrakter den. Om man således har latt justeringsstavene vris skrueformet således som angitt i fig. 11, vil det innerste platesett 45 befinne seg i lukket stilling, d.v.s. dets hull er helt dekket på den måte som fremgår av fig. IO. Det ytterste platesett, som befinner seg nærmest periferien av rotoren 16, har derimot hullene helt åpne. Dette platesett befinner seg derfor i sin i fig. 8 viste åpne stilling. Det er da også na-turlig at de platesett som ligger mellom det innerste og det ytterste sett, er suksessivt i tiltagende grad men stadig delvis dekket. Fig. 12 viser f.eks. et platesett som ligger tem-melig nær det ytterste platesett. Hullene er da bare relativt lite dekket, men stort sett er de stadig åpne. Skulle man imidlertid istedenfor dreie platesettene således at justeringsstavene skyves i motsatt retning så langt det går, vil hullbildet ifblge fig. 12 gå over til hullbildet ifblge fig. 14.

Et og samme platesett kan på denne måte reguleres fra en stort sett fullstednig, men ikke helt åpen, stilling til en stort sett om enn ikke helt lukket stilling. Det innerste platesett vil fblgelig ved den i fig. 13 skjematisk viste anording være helt åpen, mens det ytterste platesett vil være helt.lukket. Noe som beror på at justeringsstavene 56 befinner seg i motsatte stillinger av hva som er angitt i fig. 11.

I fig. 11 og 13 er vist justeringsstavene vridd i skrueform til sine ytterste endestillinger. Det er selvsagt mulig å vri dem i andre enn disse ytterstillinger, og da får man en annen gradering av hullene gjennom platestabelen. Man kan på denne måte innenfor de videst tenkbare muligheter gradere hullenes åpning gjennom en platestabel på enhver adskilt måte, som kan vise seg bnskelig på grunn av de spesielle forhold som gjelder ved ekstraksjonen.

Det er imidlertid mulig å tilveiebringe en tilsvarende innstilling mellom platene i de forskjellige platesett uten at man av den grunn behbver å anvende justeringsstaver 56. Dette skjer f.eks. ved den modifikasjon av anordningen ifblge oppfinnelsen som vises i fig. 15 og 16. En særskilt fordel med denne modi-fiserte anordning er at den kan innstilles uten at man behbver å ta platestabelen ut av dens bunn. Fig. 15 viser således en modifisert fast plate 60 som inneholder et sett av stbrre hull 62 og et sett av mindre hull 63. Hvert sett av hull er sirkulært ensartet fordelt omkring platens sentrum og seks hull fore-kommer i hvert sådant sett. Hullene svarer således helt til de ovenfor nevnte hull 57 og 58. Den faste plate har en sekskantet midtåpning 64, som muliggjbr at den faste plate forenes med stbttestaven 41 på samme måte som ovenfor beskrevet. En inn-stillingsstift 60a er imidler tid utformet i den faste plate 60. Fortrinnsvis bor den ligge nær platens periferi, og derved diametralt falle sammen med innbyrdes diametralt motstående hull 62, 63. Den bevegelige plate 65 har en serie bueformet fordelte uttagninger 65a, på den måte som fremgår av fig. 16. I likhet med hva som gjelder for de tidligere beskrevne platesett 45 kan den faste plate 60 og den bevegelige plate 65 dreies i forhold til hverandre resp. fastlåses ved at fremspringet 6oa griper inn i noen av hullene 65a. Også den bevegelige plate 65 er forsynt med to sett av hull, nemlig de stbrre hull 62 og de mindre hull 63 som er jevnt fordelt om resp. periferier. Liksom ved den ovenfor beskrevne bevegelige plate 46 er også platen 65 forsynt med et sirkulært midthull 66. Dette er dimensjonert således at det omgir stbttestaven 41 og muliggjbr fri rotasjon omkring denne. Derved kan således platen 65 innstilles i en hvilken som helst bnsket stilling i forhold til den faste plate 60, men man må selvsagt ved fastlåsning av platene til hverandre påse at fremspringet 60a passer inn i ett eller annet bestemt hull 65a. Kransen av hull 65a omfatter også i dette tilfelle en 30° bue som strekker seg fra den diameter som går gjennom midten av hullet 62 eller 63 til midten av den mellomliggende bro. Denne bue omfatter således også i dette tilfelle 30°. Den har med andre ord samme buelengde som de ovenfor beskrevne bueformede periferispor 48a, 48b. Det er da innlysende at man kan innstille platene 60 og 65 i en hvilken som helst bnsket stilling fra helt åpen til helt stengt.

Av det ovenstående fremgår at om man bnsker å justere en platestabel i overensstemmelse med den siste utfbrelsesform av oppfinnelsen, så må man dreie hver av de bevegelige plater i forhold til de tilsvarende faste plater, hvorved de bueformede fremspring 60a bringes til å samvirke med suksessivt forskjellige hull 65a. Efterat man på denne måte har innstilt hele platestabelen korrekt, låses denne ved hjelp av låsemutteren 44a, og man kan da anvende den uten risiko for noen innvendige for-skyvninger.

Ovenfor er således beskreyet en forbedret platestabel, som er særlig egnet for å utfbreV'fremgångsmåte/

fremgangsmåte muliggjbr effektiv behandling av væsker, idet belbpet av væskeekstraksjon per tidsenhet kan gjbres til

optimalt. Fremgangsmåten er særlig egnet for effektiv ekstraksjon av et opplost middel fra en blanding, samtidig som det hindres at væsker som har en tendens til å inngå emulsjon, til-lates å gjore dette.

I store trekk innebærer fremgangsmåteflat man innforer

en fbrste mengde av en væske til et visst område, og at man tilforer en andre mengde av en væske til et annet område som befinner seg på avstand fra det fbrstnevnte område. Den fbrste væskemengde kan f.eks. bestå av en blanding av væsker, i hvilken inngår et bestemt stoff eller et bestemt opplost middel som skal ekstraheres fra denne. Den andre væskemengde bor da bestå av ekstraksjonsvæsken for å ekstrahere det aktuelle stoff fra den fbrste væskemengde. Væskene bringes til å blande seg intimt med hverandre. Ekstraksjonen finner sted i området mellom de to ytterområder, hvor de to væsker fores inn. Væskemengdene skal imidlertid tvinges til å spre seg til strbmraer eller små dråper av progressivt varierende stbrrelse mellom de områder hvor resp. væsker tilfores. De sterkeste strommer og fblgelig den svakest utformede fordeling av væskemengdene finner herunder sted i slike områder, hvor væsken er rik på det stoff som skal ekstraheres, og fblgelig på avstand fra det området, hvor man tilforer en væske som skal utfore ekstraksjonen. I

det område hvor væsken stadig er rik på det stoff som skal ekstraheres, er det nemlig ikke nbdvendig med en spesielt sterkt utviklet intim kontakt mellom de to væsker. Omvendt gjelder imidlertid at de minste delstrbmmer og den sterkest utviklede finfordeling av væskene skal tvinges frem i de områder hvor væsken, som opprinnelig er forsynt med et medium som skal ekstraheres, ennå har tilbake bare en meget ubetydelig mengde av dette medium. Dette er forholdet i nærheten av det område hvor ekstraksjonsmediet fores inn. I dette område er det derfor nbdvendig å tilveiebringe en ytterligere intim kontakt mellom, væskene foråt man skal kunne ekstrahere resterende andeler av det stoff som skal ekstraheres, ut av den fbrstnevnte væske.

Ved nå progressivt å variere dispersjonen for væskene, kan man oppnå optimal effekt for ekstraksjonsvæsken og den tilgjengelige blandingsevne for ekstraksjon av det bnskede stoff.

Denne fremgangsmåte, hvorved man således progressivt varierer dråpedispersjonen for væskene, kan også anvendes for andre typer av væskeekstraksjonsapparater, f.eks. roterende platekolonner, blandere, sentrifuger og gravitasjonskolonner. Ved disse slag av ekstraksjonsapparater tilveiebringes den intime kontakt mellom væskene for ekstraksjon av et gitt stoff ved den nedad-gående bevegelse av en væske med hbyere spesifikk vekt. De to væsker blandes herunder, og det stoff som skal ekstraheres fra den ene væske vil derved passere gjennom vegger forsynt med åpninger, hvilke vegger begrenser suksessivt efter hverandre fblgende blandingskamre. Den progressive variasjon av stbrrelsen av åpningene i disse skillevegger bevirker en tilsvarende variasjon av kontaktflatene mellom de to væsker i blandings-kamrene.

Den ovenfor nevnte fremgangsmåte er spesielt egnet for anvendelse ved en slik ekstraksjonssentrifuge som arbeider i motstrbm og som ovenfor er betegnet med 10. Når en slik ekstraksjonssentrifuge 10 anvendes, innfores en fbrste væske i nærheten av rotorens periferi, og en andre væske med hbyere spesifikk vekt enn den fbrstnevnte innfores i nærheten av rotorens aksel 12. Den ene av disse to væsker utgjor da ekstraksjonsvæsken, og den annen væske inneholder et stoff, f.eka i emulgert form, i blandet form, i opplost form e.l., hvilket stoff skal ekstraheres fra sin bærevæske. De anordnede vegger består da av separatorbåndene 32, som ligger på suksessivt tiltagende avstand fra akselen 12. Sammen med periferien av rotoren begrenser de et antall kontaktkamre for væskene. Hull er da anordnet i hvert separatorbånd 32 for å tillate kommunikasjon mellom disse kontaktkamre. Hullmbnsteret for båndene kan ved hjelp av oppfinnelsen progressivt varieres fra akselens ende ut til rotorens periferi. Stbrst mulig total flate av perforeringshullene vil fore til minst mulig dispersjon av væskene, og denne tilstand bor'råde i de områder hvor bærevæsken stadig er rik på det stoff som skal ekstraheres. Alt eftersom ekstraksjonsapparatets funksjon fortsetter, beveger væskene seg mellom akselen og rotorens periferi, og det aktuelle mediet ekstraheres suksessivt langs rotorens radiale retning.

I innledningen til denne beskrivelse ble nevnt som eksempel ekstraksjon av penicillin. Den sterkeste dispersjonen av penieillinluten finner da sted i nærheten av rotorens periferi, og fblgelig var stbrrelsen av hullene for å slippe gjennom både penieillinluten og ekstraksjonsopplbsriingsmidlet mindre i nærheten av rotorens periferi enn ved noe annet sted i rotoren.

På denne måte vil penieillinluten som i denne radialstilling inneholder ytterst små mengder penicillin, bringes i ytterligere intim kontakt med det friske opplbsningsmiddel som er beregnet for ekstraksjon, og hvilket opplbsningsmiddel i dette tilfellet består av amylacetat, og gjenværende rest av penicillinen vil derved lett ekstraheres. I tilslutning til dette vil væskene i nærheten av rotorens periferi benytte den bkede energi, som skyldes hbyere rotorperiferihastighet. Derved sikres også en bedre kontakt mellom den nå penicillinfattige lut på den ene side og opplosningsmidlet på den andre side, slik at resterende penicillin kan ekstraheres.

En platestabel 42 ifblge oppfinnelsen utgjor et særlig egnet

og passende samt effektivt middel for å tilveiebringe den bnskede progressive fordeling av hullmbnsteret i rotoren. Hullmbnsteret for platesettene 45 varieres således progressivt ved at den ovre del av en justeringsstav 56 anordnes i nærheten av den ene kant av et spor 48 i den faste plate, f.eks. i det ytterste platesett, mens den nedre ende av samme stav 56 ligger nær den motsatte kant av sporet 48 i den faste plate i det innerste platesett. På denne måte kan man tilveiebringe maksimal samlet flate for perforeringshullene ved den ene ytterende av platestabelen, og denne ytterende kan enten være den som ligger nærmest akselen, eller den som ligger nærmest rotorens periferi. Minst mulig samlet areal av hullene fåes ved den andre ytterende av platestabelen, hvilken således vil være enten den som ligger nærmest rotorens aksel, eller den som ligger nærmest rotorens periferi. Man kan på denne måte få frem praktisk talt alle bnskelige progressive fordelinger av mbnsterbildene gjennom platesettene. Dette oppnår man for hele platestabelens 42 vedkommende ved en meget enkel håndtering av justeringsstavene 56.

o

Claims

1. Platestabel for anvendelse i en ekstraksjonssentrifuge for motstrom, hvilken inneholder en rotor, dreibar om en drivaksel, samt et antall konsentriske separatorbånd, i hvilke er anordnet hull i flukt med hverandre for å oppta platestabelen, slik at det dannes bronner, karakterisert ved at platestablene består av en stottestav (41) samt et antall platesett (45), anordnet på støttestaven (41) på rad efter hverandre, slik at hvert platesett (45) ved platestabelens innsatte stilling i en bronn (34, 36, 38, 40) faller sammen med flaten for et separatorbånd (32); og at hvert platesett (45) består av en fast plate (48) og en bevegelig plate (46) som begge er forsynt med hull, i det minste tilnærmelsesvis ifolge ett og samme monster; idet den bevegelige plate (46) i hvert slikt platesett (45) da er anordnet for å kunne dreies i forhold til den til- . horende faste plate (48) for variasjon av'den felles del for hullene i den faste plate (48) og i den bevegelige plate (46), og at det i den faste plate (48) er anordnet en efter periferien gående bueformet åpning (48a), og at i det minste en justeringsstav (56) er anordnet for å gå igjennom denne bueformede åpning (48a) i de faste plater (48) likesom gjennom en efter justeringsstaven (56) tilpasset åpning (46a) i periferien til hver enkelt bevegelig plate (46), slik at samtlige platesett (45) forbindes med hverandre for felles men av den grunn ikke like stor bevegelse; idet den perifere uttagning (48a) i de faste plater (48) er forsynt med på et slikt sted beliggende ender (48c), at derved bevegelsesmuligheten mellom en bevegelig plate (46) og en tilhorende fast plate (48) begrenses.

2. Platestabel som angitt i krav 1, karakterisert ved at stottestaven (41) har en gjennomskjærings-flate, som avviker fra den sirkulære flate, og at de faste plater (48) har et midthull (41), som i form er tilpasset efter tverrsnittsformen for stottestaven (41); idet de bevegelige plater (46) derimot er forsynt med et fortrinnsvis sirkulært midthull (50) i hvilket stottestaven (41) går fritt, når den bevegelige plate dreies.

3. Platestabel som angitt i krav 1, karakterisert ved at de bevegelige og de faste plater (46, 48) inneholder hull efter identisk samme monster, idet disse hull er ensartet fordelt langs en eller flere konsentriske sirkel-linjer; og at buelengden av uttagningen (48a) i periferien til den faste plate (48) er valgt således at den tillater en maksimal dreining av den bevegelige plate (46) med halvparten av vinkelavstanden mellom to i forhold til hverandre nærbeliggende hull, idet uttagningen (46a) i den bevegelige plate (46) og det perifere spor (48a) i den faste plate (48) er anordnet således i forhold til hverandre og til justeringsstaven (56), at ved maksimal bevegelse mellom den bevegelige plate (46) og den faste plate (48) varieres det samlede hullareal gjennom platesettene (45) fra maksimalt til minimalt eller omvendt.

4. Platestabel som angitt i krav 1 eller 3, karakterisert ved at justeringsstaven eller -stavene (56) er utfort av et slikt materiale at de kan gis skrueform for det formål at man skal kunne gi det inderste platesett en bestemt total hullflate og det ytterste platesett en bestemt annen total hullflate, mens mellomliggende platesett (45) skal kunne oppnå progressivt tiltagende resp. avtagende samlede hullflater mellom de nevnte maksimale resp. minimale verdier.

5. Platestabel som angitt i noen av kravene 2-4, karakterisert ved at den ene ende av justeringsstaven er fast forbundet med den bevegelige plate (46) i det ytterste platesett (45), mens derimot det inderste platesett (45) i sin faste plate (48) ikke inneholder noe periferielt spor (48a) for å hindre at justeringsstaven skal gli ut av sin korrekte stilling; idet et tillukningsorgan, fortrinnsvis i form av en gjenget propp (60) er anordnet for i ekstraksjons-sentrif ugens monterte stilling å gripe inn i stottestaven (41) resp. i den ytterste faste plate (48) for på denne måte å holde platestabelen i stilling i ekstraksjonssentrifugen.

6. Platestabel som angitt i noen av kravene 1-5, karakterisert ved at de bevegelige plater (65) er forsynt med et stort antall innstillingshull (65a), mens hver fast plate (60) er forsynt med et fremspring (60a), tilpasset efter de nevnte innstillingshull (65a); idet fremspringet (60a) og hullene (65a) er anordnet således i forhold til hverandre at storrelsen av den totale åpning gjennom fast plate og bevegelig plate bestemmes av det hull (65a), i hvilket fremspringet (60a) bringes til å gripe inn i.

7. Platestabel som angitt i noen av kravene 1-6, karakterisert ved at minst to sett av hull (57 og 58, 62 og 63) er anordnet på innbyrdes forskjellig radial avstand, men hver for seg på gitt radial avstand fra midten av de faste såvel som de bevegelige plater (48 og 46,

60 og 65).

8. Platestabel som angitt i noen av kravene 1-7, karakterisert ved at fremspringene (60a) og de til fremspringene svarende hull (65a) resp. uttagningen (46a) og den bueformede uttagning (48a) er anordnet ved eller nær periferien for platene.