NO163328B

NO163328B - Analogifremgangsmaate til fremstilling av terapeutisk aktive fenyl-eller tiofen-substituerte aminometylbenzen-derivater.

Info

Publication number: NO163328B
Application number: NO84841170A
Authority: NO
Inventors: David M Stout; William L Matier
Original assignee: Du Pont
Priority date: 1982-07-26
Filing date: 1984-03-23
Publication date: 1990-01-29
Also published as: NO841170L; NO163328C

Description

Hjertearytmi representerer en klinisk betydelig for-styrrelse av hjertets normale rytme og krever vanligvis øyeblikkelig og spesiell behandling. En vanlig årsak til hjertearytmi er sykdom i kransarteriene hvor en stor hyppig-het av arytmi er blitt observert under akutt hjertemuskelinfarkt. For tidlige ventrikulære sammentrekninger og sinus-tachycardi er de to vanligste typer arytmi som er forbundet med hjertemuskelinfarkt. Skjønt disse og andre typer arytmi kan undertrykkes ved bruk av antiarytmi-midler, er det ofte nødvendig å forebygge tilbakefall av tachyarytmi i lange perioder eller til og med på ubestemt tid. Følgelig må disse antiarytmi-medikamenter ikke bare være virksomme og pålitelige-, men de må også ha et minimalt antall uheldige bivirkninger forbundet med seg.

Hjertet er utstyrt med et spesialisert stimulerende

system til dannelse av rytmiske impulser som bevirker rytmisk sammentrekning av hjertemuskelen, og et ledesystem til å lede disse impulser gjennom hjertet. En stor del av alle hjerteforstyrrelser skyldes abnormiteter i dette spesialiserte stimulerende lede-system, hvilket fører til uregelmessig sinusrytme. Hjertearytmi som beskrevet ovenfor og særlig tachyarytmi skyldes forstyrrelser i dannelsen av elektriske impulser, forstyrrelser i ledningen av impulser eller en kombinasjon av disse to. Medikamenter som anvendes til behandling av tachyarytmi, reduserer eller undertrykker generelt stimuleringen av hjertemuskelen ved å svekke den spontane diastoliske avpolarisering og virker inn på ledningen ved å forandre ledningshastigheten gjennom hjertemuskelvevet og varigheten av den refraktoriske periode.

Antiarytmi-medikamenter blir vanligvis tilført over en lengre periode for å opprettholde normal sinusrytme etter elektrisk kardioversjon etter at normal hjertevirksomhet er blitt gjenopprettet som angitt ovenfor. Quinidin, dvs. 6-metok-sy-a-(5'-vinyl-2-quinuklidinyl)-4-quindinmetanol, og disopyramid, dvs. a-[2-(diisopropylamino)-etyl]a-fenol-2-pyridin-acetamid, er to antiarytmi-midler som svekker impulsdannelse, reduserer ledningshastigheten og øker varigheten av den refraktoriske periode av hjertecellene, og er således nyttige ved behandling av supraventrikulær og ventrikulær tachyarytmi. Foruten den direkte virkning på hjerterytmen oppviser imidler-tid begge disse midler indirekte anticholinergiske virkninger som kan virke inn på den vågale stimulering av hjertet og påvirke den perifere parasympatiske stimulering.

Både quinidin og disopyramid har uheldige bivirkninger når de gis til pasienter for beherskelse av rytmeforstyrrelse i hjertet. Bivirkningene forbundet med quinidin omfatter bl.a. cardiotoksisitet, diaré, kvalme, oppkast, feber, høyt blodtrykk og nedsettelse av hjertemuskelens sammentreknings-evne. På samme måte omfatter bivirkningene forbundet med disopyramid bl.a. tørr munn, sløret syn, forstoppelse og urinretensjon samt nedsettelse av hjertemuskelens sammentrek-ningsevne.

Changrolin, dvs. 4-[3',5'-bis[N-pyrolidinylmetyl]-4'-hydroksy-anilino]quinazolin, som er et virksomt antiarytmi-middel, er også i besittelse av betydelig anticholinergisk aktivitet sammen med evne til å bevirke misfarging av huden hos noen pasienter.

Der har derfor ikke vært tilgjengelig et virksomt antiarytmi-middel som ikke har vært beheftet med en eller flere av disse uønskede uheldige bivirkninger, hvorav mange er forårsaket av for stor anticholinergisk virkning. I henhold til oppfinnelsen tas der sikte på å skaffe forbindelser som har effektiv antiarytmi-virkning med mindre av den uønskede anticholinergisk aktivitet som er forbundet med disse antiarytmi-medikamenter .

I henhold til den foreliggende oppfinnelse er det funnet at forbindelser med formelen

hvor X er eller

idet R er hydrogen eller iaverealkyl,

n og m er valgt hver for seg blant hele tall fra 0 til 5 og Ar er fenyl, tiofen eller substituert fenyl med formelen

idet Z er valgt hver for seg blant halogen, Iaverealkyl, laverealkoksy, haloalkyl, amino og nitro og p er et helt tall fra 1 til 5 med de forbehold at når p er 1 og Z er anordnet i parastilling i forhold til -(CH.2)n-, så er Z ikke Iaverealkyl, og når p er 3 eller mer, så er Z ikke laverealkoksy, og Y er valgt hver for seg fra pyrrolidinylmetyl, morfolinometyl og piperidinometyl, med det forbehold at når Ar er usubstitue fenol, så er Y pyrrolidinylmetyl, og de farmasøytisk akseptable salter herav er nyttige som hj ertearytmi-midler. Strukturelt er forbindelsene genereltkarakterisert vedto aromatiske regioner som er koblet sammen ved hjelp av en forbindelseregion slik det er vist nedenfor

Den første aromatiske region innbefatter en para-substituert fenylgruppe med to pyrrolidinylmetyl-, morfolinometyl- eller piperidinometyl-substituenter som er anordnet i orto-stilling i forhold til hydroksygruppen.

Den mest foretrukne substituent er pyrrolidin.

Den annen region av interesse for de nye forbindelser er arylgruppen (Ar) som er tiofen eller enten usubstituert eller substituert fenyl. Det er funnet at antiarytmi-virkningen tapes, skjønt anticholinergisk aktivitet opprettholdes, i fravær av arylet (Ar) som vist ved inaktiviteten av det usubstituerte eller acetyl-substituerte para-aminofenol-derivat.

Det foretrekkes at arylgruppen (Ar) er fenyl med formelen

hvor Z er valgt hver for seg blant halogen, Iaverealkyl, laverealkoksy, haloalkyl, amino og ni tro. (3 kan være fra 0 tilv'5, og fortrinnsvis fra 0 til 3. Det er funnet at forbindelser som inneholder fenyl substituert med tre metoksy-grupper, er uønskede som antiarytmi-midler på grunn av lav antiarytmi-aktivitet. Det er uventet funnet at en ønskelig farmakologisk aktivitet er knyttet til forbindelser som har et forskjellig antall fenyl-substituenter og substituenter i forskjellige stillinger. Videre er det funnet at fenyl som er mono- eller di-substituert (P = 1 eller 2) hver for seg med halogen såsom klor, Iaverealkyl såsom metyl og haloalkyl såsom trifluormetyl, skaffer meget virksomme antiarytmi-forbindelser og således er foretrukket. Helst er substituenten

eller substituentene anordnet i orto-stilling i forhold til

-(CH2)n-, og fortrinnsvis er de di-substituerte.

Den tredje region av interesse er det kovalente bindeledd

-(CH2)n-(X)-(CH2)n~mellom de aromatiske grupper. Det er funnet at dette bindeledd tåler å modifiseres uten vesentlig tap av farmakologisk aktivitet, særlig antiarytmisk evne. Bindeleddene er slike hvor X er

idet R er hydrogen eller Iaverealkyl. De mest foretrukne bindeledd er de Alkylengruppene i bindeledd-delen av disse forbindelser kan hver for seg ha fra 0 til 5 karbonatomer, fortrinnsvis 0, 1 eller 2. Helst er bindeleddet slik at m + n er 0, 1 eller 2, og helst er m + n lik 0 eller 1, slik at m er enten 0 eller 1 og n er 0. Eksempler på bindeledd-deler som har formelen innbefatter således, men er ikke begrenset til X,

Virksomme antiarytmi-forb.i ndelser kan ha bindeledd-regioner som mangler evnen til forlenget konjugasjon fra para-hydroksysubstituenten til arylgruppen (Ar) som angitt ovenfor. En måte å eliminere denne konjugasjon på, er ved innsetting av metylener mellom X og den aminometyl-substituerte fenoliske gruppe, slik at -(CH2)m- ikke er null. En annen måte er å bytte ut X slik at forlenget konjugasjon ikke er mulig.

Eksempler på foretrukne forbindelser er de som er representert ved listen nedenfor, hvor Z er halogen, Iaverealkyl, laverealkoksy, haloalkyl, amino eller nitro, idet arylet er bundet til bindeledd-delen enten ved den stilling som er angitt ved en heltrukket linje eller ved den stilling som er angitt ved en stiplet linje.

Forbindelsene og ekvivalenter til disse med hovedsakelig samme farmakologiske egenskap kan fremstilles i henhold til flere generelle skjemaer I-VI. I alle disse er fenylgruppen vist substituert med pyrrolidin, men den kan som nevnt isteden være substituert med morfolin eller piperidin.

Skjema I

Arylamid-derivatene av de substituerte aminofenoler fremstilles ved aminometylering av acetaminofen ved Mannichs reaksjon, fjerning av acetylgruppen og omsetning av anilin-derivatet med det passende aromatiske syreklorid.

Skjema III

Aryloksy-derivatene av de substituerte aminofenoler fremstilles ved aminometylering av det passende p-aryloksyfenol.

Skjema IV

Keto-derivatene av de substituerte fenoler fremstilles ved aminometylering av det passende p-hydroksybenzo-aryl-keton.

Arylamid-derivater av de substituerte fenoler fremstilles ved demetylering av p-metoksybenzylamin fulgt av omsetting med det passende aromatiske syreklorid og aminometylering.

De mono-substituerte aminoalkylforbindelser fremstilles samtidig med de di-substituerte forbindelser og separeres fra disse ved væske-kromatografi ved middels trykk (MPLC) på silikagel-kolonner.

Oppfinnelsen går således ut på en analogifremgangsmåte som angitt i krav 1. Fremstillingen av foretrukne forbindelser er angitt i kravene 2-8.

De fremstilte forbindelser besitter fordelaktige farmakologiske egenskaper som er nyttige i behandlingen av hjerterytmeforstyrrelser og særlig for undertrykkelse av supraventrikulær og ventrikulær tachyarytmi. Det anses at disse forbindelser foruten å opprettholde normal sinusrytme ved undertrykkelse av tachyarytmi, vil være meget nyttige når de anvendes profylaktisk for forebyggelse av prematur ventrikulær kompleksdannelse i menneskelige pasienter som gjennomgår langtidsbehandling. Videre er det i henhold til en utførelsesform av oppfinnelsen funnet at disse forbindelser effektivt undertrykker ventrikulær arytmi når de gis gjennom munnen eller parenteralt ved infusjon til hunder, mens de uventet oppviser gunstig lav anticholinergisk virkning i tynntarmforsøk med marsvin. Disse forbindelser oppviser videre overlegne antiarytmiske egenskaper i forhold til andre antiarytmi-midler. Således blir den ønskede antiarytmiske evne av disse forbindelser bragt på et maksimum i forhold til de uønskede bivirkninger som er forbundet med anticholinergisk aktivitet. Videre er det funnet at en lav negativ inotropisk aktivitet er forbundet med visse av forbindelsene, hvilket med fordel og uventet reduserer hyppigheten av en funksjonsned-settende virkning på hjertet. Forbindelser som ikke har denne ugunstige virkning på hjertet, er mindre tilbøyelige til å bevirke hjertesvikt. Det anses videre at disse forbindelser kan anvendes som middel mot malaria.

Forbindelsene er fremstilt slik at de er farmakologisk tilfredsstillende, f.eks. ved nøytralisering av de frie amin-grupper av forbindelsene med ikke-giftige, farmasøytisk akseptable, uorganiske eller organiske salter ved vanlige metoder. Farmasøytisk akseptable salter av disse forbindelser omfatter (men er ikke begrenset til) salter av saltsyre, svovelsyre, fosforsyre, hydrobromsyre, eddiksyre, melkesyre, sitronsyre, oksalsyre, eplesyre, salicylsyre og lignende. Videre kan de farmasøytisk akseptable salter av forbindelsene anvendes i blanding med vanlige, faste eller flytende, farmasøytiske bærere eller fortynningsmidler. Disse blandinger kan gis gjennom munnen eller parenteralt ved vanlige metoder. For tilførsel gjennom munnen kan fine pulvere eller granuler av forbindelsen inneholde fortynningsmidler, bindemidler, smøremidler og disper-gerende og overflateaktive midler og lignende og kan foreligge i tørr tilstand i tabletter med eller uten belegg eller i suspensjon. For parenteral tilførsel kan forbindelsene foreligge i vandige injeksjons- eller infusjonsoppløsninger som kan inneholde antioksidasjonsmidler, buffermidler, bakterie-hindrende midler, oppløseliggjørende midler og lignende eller oppløste midler som gjør saltene isotoniske med blodet, f.eks. i isotonisk medisinsk saltoppløsning (saline).

Dosen av de nye forbindelser avhenger av en rekke faktorer som kan bestemmes på samme måte som for vanlige antiarytmi-midler. Doser i området 1-20 mg pr. kg kroppsvekt ble funnet å være effektive i voksne hunder av blandingsrase (10-15 kg) når de ble infusert intravenøst ved en kumulativ hastighet på 0,3 mg/kg/min. Videre er orale doser i området 20-40 mg pr. kg kroppsvekt funnet virksomme i disse hunder.

De følgende eksempler på forbindelser fremstilt iht. oppfinnelsen er angitt for å belyse oppfinnelsen.

EKSEMPEL I

4- benzyloksy- 2, 6- bis( pyrrolidinylmetyl) fenol Dette eksempel beskriver syntesen av en forbindelse

med formelen

oppløsning av formaldehyd og 4,5 ml pyrrolidin i 3 ml etanol ble omrørt ved oppvarming i 3 timer. Oppløsningsmiddelet ble fjernet i en roterende inndamper, produktet oppløst i CHCl^og oppløsningen vasket med vann, tørket (MgS04)

og mettet med tørt hydrogenklorid, hvilket gav en olje. Kromatografi i en hurtigfordampningskolonne (CHCl^/MeOH/Nr^OH; 9:2:0,1) gav igjen en olje. HCl-saltet ble krystallisert fra i-PrOH/EtOAc, hvilket gav hvite krystaller: smp. 139-141°C. IR- og NMR-spektrene var i overensstemmelse med den angitte struktur, og grunnstoffanalysen var i overensstemmelse med den empiriske formel (C23<H>30<N>2°2<*2>HC1'°'5H2°)'

EKSEMPEL II

4- hydroksy- 3, 5- bis( pyrrolidinylmetyl) benzofenon Dette eksempel beskriver syntesen av en forbindelse

med formelen

En blanding av 5 g p-hydroksybenzofenon, 6,5 ml av en 37%'s oppløsning av formaldehyd og 4,5 ml pyrrolidin i 3 ml etanol ble omrørt ved oppvarming i 3 timer. Oppløsningsmiddelet ble fjernet i en roterende inndamper, produktet oppløst i CHCl-j og oppløsningen vasket med vann, tørket (MgSO^)

og mettet med tørt hydrogenklorid, hvilket gav en olje. Hurtigfordampningskolonne-kromatografi (CHCl3MeOH/NH4OH; 9:2:0,05) gav igjen en olje. HCl-saltet ble krystallisert fra MeOH/EtOAc, hvilket ga hvite krystaller: smp. 211-212°C. NMR-spektrene

var i overensstemmelse med den antatte struktur, og grunnstoffanalysen var i overensstemmelse med den empiriske formel (<C>23<H>28<N>2°2'<2>HC1)-

EKSEMPLER III- XX

EKSEMPEL III

N- benzoyl- 3, 5- bis( N- pyrrolidinylmetyl)- 4- hydroksyanilin Dette eksempel beskriver syntesen av en forbindelse med

En blanding av 4 g 4-acetamidofenol, 6,4 ml av en 37%'s opp-løsning av formaldehyd og 4,5 ml pyrrolidin i 3 ml etanol ble omrørt ved oppvarming i 3 timer. Oppløsningsmiddelet ble fjernet på en roterende inndamper, oppløst i CHCl^, vasket med vann, tørket (MgSO^) og mettet med tørt hydrogenklorid. Oppløsningsmiddelet ble fjernet, og krystallisasjonen ble utført med isopropanol/eter, hvilket ga hvite krystaller.

En oppløsning av 100,0 g (0,315 mol) av disse krystaller i 200 ml 6 M HC1 ble oppvarmet til tilbakeløpstemperatur i 3 timer. Oppløsningen ble gjort basisk med fast KOH til en pH-verdi på 11. Det resulterende faststoff ble samlet opp ved filtrering og vasket med vann og kald eter. Krystallisasjon fra eter ga blekgule nåler.

En oppløsning med ekvimplare mengder av disse blekgule krystaller, benzoylklorid og trietylamin i dioksan ble omrørt i 6 timer. Etter at oppløsningsmiddelet var fjernet, ble produktene tatt opp i CHC13, vasket med vann, tørket (MgSO^), og oppløsningsmiddelet fjernet. Oljen som fremkom ved denne og krystallisert fra EtOAC: smp. 160-161 C. IR- og NMR-spektrene var i overensstemmelse med den angitte struktur,

og grunnstoffanalysen var i overensstemmelse med den empiriske formel (C23H29<N>3°2^'

De ytterligere forbindelser ifølge tabell I ble fremstilt som angitt ovenfor, men med den unntagelse at de følgende aroylklorider ble substituert for benzoylklorid. IR- og NMR-spektrene av hver forbindelse i tabell I var i overensstemmelse med den angitte struktur, og grunnstoffanalysen var i overensstemmelse med de empiriske formler.

EKSEMPEL XXI

N-(2-tiofenmetyl-karbonyl)-3, 5- bis( N- pyrrolidinylmetyl)- 4- hydroksyanilin Dette eksempel beskriver syntesen av en forbindelse med formelen

En oppløsning med ekvimolare mengder av 3,5-bis(N-pyrrolidinylmetyl )-4-hydroksyanilin, 2-tiofenacetylklorid og trietylamin i dioksan ble omrørt i 6 timer. Etter at oppløsningsmiddelet var fjernet, ble produktet tatt opp i CHCl^»vasket med vann og tørket (MgSO^) og oppløsningsmiddelet fjernet. Den olje som fremkom ved denne fremgangsmåte, ble renset ved MPLC (EtOAc/ MeOH/NH^OH, 9:1:0,05) og krystallisert fra EtOAc: smp. 182°C. IR- og NMR-spektrene var i overensstemmelse med den angitte struktur, og grunnstoffanalysen var i overensstemmelse med den empiriske formel (<C>22<H>29<N>3°2S'"

EKSEMPLER XXII- XXVII

EKSEMPEL XXII

N- <penzoyl) - 3 , 5- bis ( pyrrolidinylmetyl) - 4- hydroksybenzylamin

Dette eksempel beskriver syntesen av en forbindelse

med formelen

En oppløsning med ekvimolare mengder av p-hydroksybenzylamin, benzoylklorid og trietylamin i dioksan ble omrørt i 6 timer. Etter at oppløsningsmiddelet var fjernet, ble produktet tatt opp i CHC13, vasket med vann og tørket (MgS04),

og oppløsningsmiddelet ble renset ved MPLC og krystallisert fra EtOAc. Det krystalliserte produkt ble aminometylert ved blanding av 6 g av produktet, 6,5 ml av en 37%'s oppløsning av formaldehyd og 4,5 ml pyrrolidin i 3 ml etanol og omrøring i 3 timer med oppvarming. Oppløsningsmiddelet ble fjernet på en roterende inndampei; og produktet ble oppløst i CHC13, vasket med vann, tørket (MgSO^) og mettet med tørt hydrogenklorid, hvilket gav en olje. Oppløsningsmiddelet ble fjernet, og krystallisasjon ble utført med isopropanol/eter, hvilket ga ikke helt hvite krystaller: smp. 94-95°C. IR- og NMR-spektrene var i overensstemmelse: med den angitte struktur,

og grunnstoffanalysen var i overensstemmelse med den empiriske formel<<C>24<H>31<N>3°2}•

De ytterligere forbindelser i tabell II ble fremstilt som angitt ovenfor med den unntagelse at de følgende aroylklorider ble substituert for benzoylklorid. IR- og NMR-spektrene av hver forbindelse i tabell II var i overensstemmelse med den angitte struktur, og grunnstoffanalysene var i overensstemmelse med de empiriske formler.

EKSEMPEL XXVIII

N-( 4- aminobenzoyl)-3, 5- bis( pyrrolidinylmetyl)- 4- hydroksyanilin Dette eksempel beskriver syntesen av en forbindelse

med formelen

En oppløsning med ekvimolare mengder 3,5-bis(N-pyrrolidinylmetyl)-4-hydroksyanilin, p-nitrobenzoylklorid og trietylamin

i dioksan ble omrørt i 6 timer. Etter at oppløsningsmiddelet var fjernet, ble produktet tatt opp i CHCl^, vasket med vann og tørket (MgSO^) og oppløsningsmiddelet fjernet. Den olje som fremkom ved denne fremgangsmåte, ble renset ved MPLC (EtOAc/ Me0H/NH4O4, 9:1:0,05) og krystallisert fra EtOAc, hvilket

gav et produkt med et smeltepunkt på 158-159°C og en grunn-stoffanalyse i overensstemmelse med den empiriske formel C23<H>28<N>4°4' Dette produkt ble deretter hydrogenert (Pd/C, EtOH)

for å gi en forbindelse med smeltepunkt på 88-90°C. IR- og NMR-spektrene var i overensstemmelse med den angitte struktur, og grunnstoffanalysen var i overensstemmelse med den empiriske formel (C23H30N4°2* *

EKSEMPEL XXIX (mellomprodukt)

3, 5- bis( N- pyrroiidinylmetyl)- 4- hydroksyacetanilid

Dette eksempel beskriver syntesen av en forbindelse

med formelen

En blanding av 4 g 4-acetamidofenol, 6,5 ml av en 37%'s opp-løsning av formaldehyd og 4,5 ml pyrrolidin i 3 ml etanol ble omrørt ved oppvarming i 3 timer. Oppløsningsmiddelet ble fjernet på en roterende inndamper, og residuet ble oppløst i CHCI3, vasket med vann, tørket (MgS04) og mettet med tørt hydrogenklorid. Oppløsningsmiddelet ble fjernet, og krystallisasjon ble utført med isopropanol/eter, hvilket gav hvite krystaller: smp. 73-76°C. IR- og NMR-spektrene var i overensstemmelse med den angitte struktur, og grunnstoffanalysen var i overensstemmelse med den empiriske formel (Cl8H27N3°2•2,4HC1•0,5H20).

EKSEMPEL XXX (mellomprodukt)

3, 5- bis( N- pyrrolidinylmetyl)- 4- hydroksyanilin

Dette eksempel beskriver syntesen av en forbindelse

med formelen

En oppløsning av 100,0 g (0,315 mol) av forbindelsen fremstilt i eksempel XXIX i 200 ml av 6 M HC1 ble oppvarmet ved tilbake-løp i 3 timer. Oppløsningen ble gjort basisk med fast KOH

til en pH-verdi på 11. Det resulterende faststoff ble samlet opp ved filtrering og vasket med vann og kald eter. Krystallisasjon fra eter gav blekgule nåler: smp. 100-105°C. HCl-saltet dannet hvite krystaller: smp. 219-221°C. IR- og NMR-spektrene var i overensstemmelse med den angitte struktur,

og grunnstoffanalysen var i overensstemmelse med den empiriske formel (C1gH N 0).

EKSEMPEL XXXI

N-( benzoyl) 3, 5- bis( morfolinometyl)- 4- hydroksyanilin

Dette eksempel beskriver syntesen av en forbindelse

med formelen

Denne forbindelse ble fremstilt på samme måte som forbindelsen i eksempel III med den unntagelse at morfolin ble substituert for pyrrolidin, hvilket gav hvite krystaller: smp. 152-154°C. IR- og NMR-spektrene var i overensstemmelse med den angitte struktur, og grunnstoffanalysen var i overensstemmelse med den empiriske formel (<C>23<H>29<N>3<0>4<-2>.HC1•1,75H20).

EKSEMPEL XXXII

N-( benzoyl) 3, 5- bis( piperidinyImetyl)- 4- hydroksyanilin

Dette eksempel beskriver syntesen av en forbindelse

med formelen

Denne forbindelse ble fremstilt på samme måte som forbindelsen i eksempel III med den unntagelse at piperidin ble substituert for pyrrolidin, hvilket ga hvite krystaller: smp. 138-140°C. IR- og NMR-spektrene var i overensstemmelse med den angitte struktur, og grunnstoffanalysen var i overensstemmelse med den empiriske formel ( C~CH^ _,N000 ' 2HC1-2H„0) .

EKSEMPEL XXXIII

N-([ 3, 5- bis( pyrrolidinylmetyl)- 4- hydroksy] benzoyl)- anilin

Dette eksempel beskriver syntesen av en forbindelse

med formelen

Idet man fulgte metoden til Corey og Venkateswarlu J. Americ. 3hem. Soc 94, 6190 (1972) for beskyttelse av alkoholer og^arboksylsyrer, ble 19,7 g (0,290 mol) imidazol satt til sn oppløsning på 10 g (0,072 mol) av p-hydroksybenzoesyreDg 22,9 g (0,152 mol) tert-butyldimetyl-silylklorid i 20 ml DMF. Oppløsningen ble varmet opp ved 50-60°C i 5 timer, hvor-etter den ble helt opp i E^ O og ekstrahert med CH^ Cl^• DenDrganiske fase ble vasket med en mettet oppløsning av NaHCO^Dg tørket over"MgS04. Oppløsningsmiddelet ble fjernet under redusert trykk for å gi en klar, fargeløs olje som stivnetlår den fikk henstå.

Ved anvendelse av Wissners fremgangsmåte som angitt

i J. Org. Chem. 43, 3972 (1978) for fremstilling av karboksyl-syreklorid under nøytrale betingelser ble råproduktet oppløst i 26 ml Cr^Cl^ inneholdende 12 dråper DMF. Oppløsningen ble avkjølt ved 0 C og fikk tilsatt 4,1 ml

(0,049 mol) oksalylklorid. Oppløsningen ble omrørt i 1,5 h ved 0°C og i 40 h ved værelsetemperatur. Oppløsningsmiddelet ble strippet bort, hvilket etterlot en olje. Dette syreklorid ble anvendt øyeblikkelig uten ytterligere rensing.

En oppløsning av det rå syreklorid og 3,4 ml (0,042 mol) pyridin i CH2C12ble avkjølt til 0-15°C. Oppløsningen fikk tilsatt 3,2 ml (0,035 mol) anilin, idet temperaturen ble holdt på under 20°C. Etter omrøring av oppløsningen i 2,5 h ved værelsetemperatur ble oppløsningsmiddelet strippet av, hvilket gav en blanding av orange olje og hvite faststoffer. Residuet ble oppløst i H20 og ekstrahert med CH2C12. De kombinerte ekstrakter ble tørket over MgSO^og filtrert. Etter at oppløsningsmiddelet var blitt strippet bort under redusert trykk, ble et orange faststoff oppnådd.

Som beskrevet i Corey og Venkateswarlus fremgangsmåte

til avspalting av tert-butyldimetylsilylgruppen ble det orange faststoff behandlet med 70 ml av en 1 M-oppløsning av (n-Bu)4N+F~ i THF (0,07 mol F~) i 5 min ved 0°C og i 45

min ved 25°C. Etter bråkjøling av reaksjonen med H20 ble

den vandige blanding ekstrahert med CH2C12. CH2Cl2-ekstraktene ble tørket over MgS04og filtrert. Etter at oppløsningsmiddelet var blitt strippet bort, ble der oppnådd 6,5 g (87%) p-hydrok-sybenzanilid.

En blanding av 6,5 g (0,031 mol) av p-hydroksybenz-anilidet og 5,1 mol (0,067 mol) pyrrolidin i 100 ml etanol ble varmet opp med tilbakeløp i 11 h. Etter at reaksjonen var fullstendig, ble oppløsningsmiddelet fjernet på en roterende inndamper, hvilket gav en gul gjenværende olje. Rensing ved MPLC på silikagel (EtOAc/MeOH/NH4OH, 4:1:0,01)

og rekrystallisasjon fra EtOAc gav 2,25 g (19%) hvite faststoffer: smp. 154,5-155,5°C. HCl-saltet ble fremstilt ved oppløsing av 1,85 g (0,0049 mol) av den frie base iCH2C12-eter og bobling av HCl-gass inn.i oppløsningen. Etter fjerning av oppløsningsmiddelet ble der oppnådd 2,5 g hvitt faststoff: smp. 88-90°C. IR- og NMR-spektraene var i overensstemmelse med den angitte struktur, og grunnstoffanalysen var i overensstemmelse med den empiriske formel (C23H29N3°2' 2HC-!--11/4 H2°^ '

EKSEMPEL XXXIV

( N- benzoyl)- N-( metyl)- 3, 5- bis( pyrrolidinylmetyl)- 4 hydroksyanilin

Dette eksempel beskriver syntesen av en forbindelse

med formelen

En blanding av 10 g (0,073 mol) p-metoksyanisidin og 90 ml (0,80 mol) HBr (48% vandig oppløsning) ble varmet opp ved tilbakeløp i 6 h. Overskytende HBr ble fjernet på en roterende inndamper, hvilket etterlot et grått, krystallinsk, fast reststoff. Etter nøytralisering med konsentrert NH^OH ble den vandige oppløsning ekstrahert og filtrert. Fjerning av oppløsningsmiddelet under redusert trykk gav et fast reststoff.

Beskyttelse av hydroksylgruppen med tert-butyldimetylsilylgruppen ble utført som i eksempel XXXIII ovenfor.

Deretter fikk en avkjølt oppløsning (-10o<->0°C)

av 7,0 g (0,029 mol) av produktet med beskyttet fenol i 50 ml dioksan tilsatt 20,2 ml (0,145 mol) trietylamin og 4,1 g (0,029 mol) benzoylklorid. Blandingen ble tillatt å varme seg opp til værelsetemperatur og ble omrørt i 18 h. Hvite ut-fellinger av Et^N.HCl ble filtrert bort, og filtratet ble strippet bort for å gi en mørk olje som ble tatt opp i eter og vasket i rekkefølge med H2O, mettet NaHCO^-oppløsning og saltlake. Eterfasen ble tørket over MgSO^ og fjernet i en roterende inndamper for å gi en oljeaktig rest.

Tert-butyldimetylsilylgruppen ble avspaltet ved (n-Bu)4N<+>F~ i THF som beskrevet i eksempel XXXIII.

Aminometylering ble oppnådd ved oppvarming ved tilbakeløp av det ikke lenger beskyttede mellomprodukt med 4,8 ml

(0,064 mol) formaldehyd (37%'s oppløsning) og 5,3 ml (0,064 mol) pyrrolidin i 100 ml etanol i 11 h. Etter full-føring av reaksjonen ble oppløsningsmiddelet strippet bort under redusert trykk, hvilket gav en mørk olje. Oljen ble renset ved MPLC på silikagel (EtOAc/MeOH/NH^OH, 4:1,0:0,01)

for å gi ikke helt hvite krystall-faststoffer. HCl-saltet

ble fremstilt ved oppløsning av det frie amin i eter og bobling av HCl-gass inn i oppløsningen: smp. 63-65°C. IR- og NMR-spektraene var i overensstemmelse med den angitte struktur,

og grunnstoffanalysen var i overensstemmelse med den empiriske formel (C24H31 N3C>2 • 2HC1 • 2 3/4H20) .

EKSEMPEL XXXV

N-( 4- trifluormetyl)- 3, 5-bis( pyrrolidinylmetyl)- 4- hydroksybenzylamin

Dette eksempel beskriver syntesen av en forbindelse

med formelen

Denne forbindelse ble fremstilt på samme måte som forbindelsen i eksempel XXII med den unntagelse at 4-trifluormetylbenzoyl-klorid ble substituert for benzoylklorid, hvilket gav hvite krystaller: smp. 85-87°C. IR- og NMR-spektrene var i overensstemmelse med den angitte struktur, og grunnstoffanalysen var i overensstemmelse med den empiriske formel (C25H3ON302F3«2HC1.H20).

Farmakologisk bedømmelse

FORSØK I

De følgende forsøk beskriver den farmakologiske be-dømmelse av forbindelsene fremstilt i henhold til den foreliggende oppfinnelse. Nærmere bestemt beskriver disse forsøk vurderingen av antiarytmisk aktivitet ved underbinding av hjertet i den velkjente Harris-hundemodell. Ventrikulære rytmeforstyrrelser ble indusert i voksne hunder av blandingsrase (10-15 kg) av begge kjønn ved to-trinns underbinding av den venstre forreste nedadgående kransarterie. Den etter-følgende dag var der en høy prosentandel (90-100%) av ektopiske hjerteslag. Forsøksforbindelsen i saltoppløsning ble infusert intravenøst ved en kumulativ hastighet på 0,3-1,2 mg/kg/min (base) til normal sinusrytme eller toksisitet inntraff. Normal sinusrytme ble definert som 90-100% normale komplekser over en 5 min periode. Resultatene av disse forsøk er angitt i tabell III.

FORSØK II

De følgende forsøk beskriver in vitro-bedømmelse

av anticholinergisk aktivitet i den isolerte nederste del av tykktarmen (ileum) hos marsvin. Hanner av Hartley-marsvin (300-400 g)som hadde fastet, ble drept ved et slag mot hodet. En segment på 1 cm av ileum ble fjernet og anbragt i et bad inneholdende fysiologisk saltoppløsning (i mmol/1: NaCl: 120, NaHC03: 25, KC1: 4,7, MgS04: 0,57, KH2P04: 1,2, CaCl2: 1,96, dekstrose: 11,1). En ende av ileum-strimmelen ble spiddet på en elektrode av platinatråd, og den andre ende ble bundet til en stasjonær glasstav. Basal-spenningen ble innstilt på 0,1-0,3 g, og den høyeste utviklede spenning som reaksjon på feltstimulering (100-150 V, varighet av puls 10 ms, 0,2 Hz) ble målt med en spennings-transduktor. Spenningsutviklingen ble deretter målt etter at forsøksmedikamentet var på en konsentrasjon på 4 mg/l. Da sammentrekningsspenningen i dette preparat skyldes cholinergisk aktivitet, ble den prosent-

vise inhibisjon betegnet som den anticholinergiske aktivitet av medikamentet; jo større prosentvis inhibisjon, desto større anticholinergisk aktivitet.Resultatene av disse forsøk er angitt i tabell III.

FORSØK III

Det følgende forsøk beskriver in vitro-evaluering

av negativ inotropisk aktivitet i kattens papillarmuskel. Hjertet til bedøvede katter (1-3 kg) ble fjernet ved thoracoto-mi på venstre side og anbragt i et bad inneholdende fysiologisk

saltoppløsning (i mmol/1: NaCl: 128, KC1: 4,0, NaHC03:

20, KH2P04: 1,8, CaCl2: 2,5, MgCl2: 0,5, dekstrose: 5,5) med en pH-verdi på 7,4 ved værelsetemperatur. Deretter ble hjertet overført til en disseksjonsskål inneholdende fysiologisk saltoppløsning ved 35°C og gjennomboblet med 95% O2/

5% CO2»hvor forkammervevet ble fjernet og kastet. Papillar-muskelén ble fjernet fra hjertet etter in situ måling av dens diameter, de apikale og seneaktige ender av muskelen ble bundet til den stasjonære glasskrok på en felt-stimuleringselektrode av platina med 4-0, 5-0 eller 6-0 silke- eller nylonsutur. Sti-muleringselektroden og den dertil festede muskel ble forsiktig overført til et 30 ml's bad inneholdende fysiologisk saltopp-løsning ved 35°C og gjennomboblet med 95% 02/5% C02, PH 7,4. Suturen som tidligere var bundet til den seneaktige ende

av muskelen, ble deretter festet til den ytre krok på en spennings-transduktor hvor muskelen ble forsiktig strukket til toppen av dens lengde/spenningskurve (Lmaks)/ idet den ble stimulert ved konstante strømpulser like over grenseverdiintensiteten med en varighet på 5 ms og en frekvens på 0,2

Hz. Muskelen ble ekvilibrert ved Lmak<g>med pulser like over grenseverdiintensiteten i 90-120 min. Forsøksforbindelsen ble tilført ved 4 mg/ml for fastsettelse av den prosentvise inhibisjon av spenningsutvikling.

Forsøk IV

De følgende forsøk beskriver den farmakologiske bedømmelse av forbindelsene i henhold til eksemplene. Særlig beskriver disse forsøk evalueringen av antiarytmisk aktivitet i Ouabain-hundemodellen. Ventrikulære rytmeforstyrrelser ble indusert i hunder ved intravenøs tilførsel av ouabain (g-strofantin)

til vedvarende ventrikulær tachycardia forelå (mer enn 95% ektopiske slag) i 10 min. Forsøksforbindelsen ble infusert intravenøst i saltoppløsning ved en hastighet på 0,3-5 mg/kg/min til normal sinusrytme eller toksisitet inntraff. Normal sinusrytme ble definert som 90-100% normale komplekser over en 5 min periode. Resultatene av disse forsøk er angitt i tabell III.

Claims

1. Analogifremgangsmåte til fremstilling av terapeutisk aktive forbindelser med formelen

hvor X er -

eller - idet R er hydrogen eller Iaverealkyl, n og m er valgt hver for seg blant hele tall fra 0 til 5 og Ar er fenyl, tiofen eller substituert fenyl med formelen

idet Z er valgt hver for seg blant halogen, Iaverealkyl, laverealkoksy, haloalkyl, amino og nitro og B er et helt tall fra 1 til 5 med de forbehold at når B er 1 og Z er anordnet i parastilling i forhold til -(CH2)n-, så er Z ikke Iaverealkyl, og når B er 3 eller mer, så er Z ikke laverealkoksy, og Y er valgt hver for seg fra pyrrolidinylmetyl, morfolinometyl og piperidinometyl, med det forbehold at når Ar er usubstituert fenol, så er Y pyrrolidinylmetyl, eller farmasøytisk akseptable salter herav, karakterisert vedat en fenol med formelen hvor B er CH3-CONH, Ar-X, ArCH2-0 eller Ar-CONH-CH2, omsettes med formaldehyd og med pyrrolidin, morfolin eller piperidin, og at acetylgruppen, når B er CH3-CONH, fjernes fra det oppnådde reaksjonsprodukt og det gjenværende derivat omsettes med et syreklorid med formelen Ar-COCl i nærvær av en syre-akseptor.

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1 til fremstilling av N-(benzoyl)-3,5-bis(N-pyrrolidinylmetyl)-4-hydroksyanilin eller farmasøytisk akseptable salter herav,karakterisert vedat man anvender tilsvarende substituerte utgangsmaterialer.

3. Fremgangsmåte som angitt i krav 1 til fremstilling av 4-(hydroksy)-3,5-bis(pyrrolidinylmetyl)-benzofenon eller farma-søytisk akseptable salter herav,karakterisertved at man anvender tilsvarende substituerte utgangsmaterialer.

4. Fremgangsmåte som angitt i krav 1 til fremstilling av N-(2,6-diklorbenzoyl)-3,5-bis(N-pyrrolidinylmetyl)-4-hydroksyanilin eller farmasøytisk akseptable salter herav,karakterisert vedat man anvender tilsvarende substituerte utgangsmaterialer.

5. Fremgangsmåte som angitt i krav 1 til fremstilling av N-(2-trifluormetylbenzoyl)-3,5-bis(N-pyrrolidinylmetyl)-4-hydroksyanilin eller farmasøytisk akseptable salter herav,karakterisert vedat man anvender tilsvarende substituerte utgangsmaterialer.

6. Fremgangsmåte som angitt i krav 1 til fremstilling av N-(2-metylbenzoyl)-3,5-bis(N-pyrrolidinylmetyl)-4-hydroksyanilin eller farmasøytisk akseptable salter herav, karakterisert vedat man anvender tilsvarende substituerte utgangsmaterialer.

7. Fremgangsmåte som angitt i krav 1 til fremstilling av N-(2-trifluormetylbenzoyl)-3,5-bis(pyrrolidinylmetyl)-4-hydroksybenzylamin eller farmasøytisk akseptable salter herav,karakterisert vedat man anvender tilsvarende substituerte utgangsmaterialer.

8. Fremgangsmåte som angitt i krav 1 til fremstilling av N-([3,5-bis(pyrrolidinylmetyl)-4-hydroksy]benzoyl)-anilin eller farmasøytisk akseptable salter herav,karakterisert vedat man anvender tilsvarende substituerte utgangsmaterialer.