NO161449B - Trippeltraad-kjedesting for sying av baner over kanten, fremgangsmaate for og maskin for slik sying. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører syteknologi, mer særskilt et trippeltråd-kjedesting, en fremgangsmåte for fremstilling av et slikt sting og en maskin for utførelse av denne fremgangsmåte .

Det er kjent et trippeltråd-kjedesting hvor den første tråd er plassert på den ene siden av banene som sys og danner en serie av rette løkker parallelt med kanten til banene, idet denne første tråd er vevet sammen med den andre tråd, som danner en lignende serie av løkker på den andre siden av banene, mens den tredje tråd danner rette overkastløkker eller kasteløkker som hver forbinder to hosliggende løkker i en serie og har sine ben opptatt i en løkke i den andre serie (F.I. Christyakov,, A.M. Nikolaenko, "Sewing Machines", Moskva, Mashinostrojenie Publishers, 1976, side 380). De knuter som dannes ved sammenvevingen av de første og andre tråder er plassert på den ene siden av banene, mens de knuter som tilveiebringes ved sammenvevingen av overkastløkkene med løkkene til de første og andre tråder enten er anordnet på motliggende sider av banene eller slik forskjøvet at en rekke av disse løkker befinner seg utenfor kantene, ved grense-linjen mellom de baner som sys. Benene til de rette over-kastløkker går enten parallelt med hverandre eller med en liten skråvinkel mot hverandre.

En kjent metode for fremstilling av et slikt trippel-kjedesting, utført med en synål som bærer nåltråden, og med første og andre løkkedanner som bærer.henholdsvis første og andre løkketråder, innbefatter følgende trinn: gjennomtrenging av banene med nålen, idet nåltråden først

er ført gjennom en løkke i den første løkketråd,

trekking av den andre løkketråd gjennom løkken i nåltråden, som er trukket gjennom banene,

trekking av den første løkketråd gjennom løkken i den

andre løkketråd, og

kasting av løkkene av løkkedannerne og stramming av stinget.

Erfaring har imidlertid vist at bruk av et slikt sting for sying av fiskenett gir for dårlig styrke i sømmene, hvilket gir seg utslag i ikke sjeldene mekaniske skader på fiskeutstyret. Den ødeleggende virkning av en slik skade forsterkes av det faktum at dersom en av trådene brytes, så vil kjedestinget hvor alle de tre serier av løkker er rette, lett løsne i retningen motsatt dannelsesretningen.

Det er også kjent et trippeltråd-kjedesting for sammensying av baner langs deres kanter, hvor den første tråd danner en serie av rette løkker på en side av banene som sys, den andre tråd danner en serie av rette løkker som drives gjennom løkkene i den første tråd og gjennom banene som sys og til deres andre side, mens den tredje tråd danner en serie av kryssløkker med kryssende ben som går gjennom løkkene i den andre tråd og griper om løkkene i den første tråd (NO-PS 147.760).

Det er videre kjent en fremgangsmåte for tilveiebringelse av et slikt trippeltråd-kjedesting for sammensying av baner, eksempelvis nettlngbaner, langs deres kanter, derved at nåletråden drives gjennom en løkke i løkkenåltråden og gjennom banene, hvoretter en kryssløkke i løkkekroktråden drives gjennom løkken i nåletråden. Dette gir et trippeltråd-sting med to serier av rette løkker og en serie av kryss-løkker med kryssende ben.

Denne metode gjennomføres med en maskin som innbefatter en ramme, midler for styring av banene inn i en sysone, midler for holding av de sammensydde banekanter, en innretning for fremføring av banene, og en hovedaksel som er drivforbundet med mekanismer for driving av nålen montert på en nålestang, løkkenålen montert på en stang og løkkekroken montert på utragende måte på en teleskopisk, roterbar stang (NO-PS 150.365).

Den teleskopiske roterbare stang har løkkekroken montert derpå på en utragende måte og strekker seg over den hori-sontale nålestang, parallelt med denne og 1 samme plan. Løkkekroken vil i sin ekstreme stilling ligge over nålen på yttersiden av innretningen for holding av kantene til de baner som sys, med nålens øye for utløp av synåltråden rettet oppover. Nålen er fritt opptatt i gapet mellom midlene som styrer banene inn i sysonen og midlene som holder de sammensydde banekanter.

Spissen til løkkekroken, som er i form av en rett hul stamme, peker oppover. Styrekammen i mekanismen som driver løkke-kroken er i form av en sylindrisk skive med en fordypning som går Jevnt over i skivens sylinderflate.

Som følge av kryssløkkene er den tredje tråd i et kjedesting av denne type noe bedre forbundet med den andre tråd. Dersom den tredje tråd brytes så vil dens kryssløkker ha en tendens til å stramme seg om løkkene på den tredje tråd, hvorved det i en viss grad oppnås en hindring av en rakning av kjedestinget. Dette gir definitive fordeler sammenlignet med den førstnevnte stingtype, og nettbaner som er forbundene ved hjelp av slike sting, bennyttes derfor i stor utstrekning under fremstillingen av industrielt fiskeutstyr.

Ved denne stingtype vil imidlertid også knutene som forbinder den første tråd (nåletråden) med de andre og tredje tråder (løkkenål- og løkkekroktråd) utelukkende dannes som følge av sammenvevingen av rette løkker. Når derfor enten første eller andre tråd brytes vil kjedestinget løsne like lett som i det førstnevnte tilfelle. Kryssløkkene i den tredje tråd, som forbinder parene av hosliggende rette løkker i den andre tråd, er dessuten uvanlig store og kan ikke gjøres mindre som følge av selve sømstrukturen. Kryssløkkene kan derfor sammenlignes med rette løkker og vil derfor være like ineffektive. Når nemlig den tredje tråd brytes, vil noen løkker stramme seg, men i de fleste tilfeller vil de løsne og bevirke at sømmen rakner. For å hindre en selvrakning av et trippeltråd-kjedesting av denne type anvendt for sammensying av nettbaner beregnet for industrielt fiskeutstyr, blir en slik tilformet søm stukket i visse intervaller med en ekstra andre søm som tilveiebringes manuelt med intermitterende sting som legges på ovenfra på hovedsømmen. Dette betyr øket arbeidsinnsats under fremstillingen av fiskeutstyret.

Det er en hensikt med foreliggende oppfinnelse å tilveie-bringe et trippeltråd-kjedesting for sammensying av baner over deres kanter, en fremgangsmåte for tilveiebringelse av slike sting og en maskin for utførelse av fremgangsmåten. Løkkene som tilformes skal være vevet sammen slik at det oppnås en raknefri søm ved brudd av en, to eller samtlige tre tråder, slik at man derved unngår behovet for en ekstra sikkerhetssøm og oppnår mulighet for øking av produktiviteten ved sammensying av baner, eksempelvis nettlngbaner.

Denne hensikt oppnås med et trippeltråd-kjedesting for sammensying av baner langs kantene, hvor en tråd danner en

serie av rette løkker på en side av banene som sammensyns, den andre tråd danner en serie av løkker som er drevet gjennom løkkene i den første tråd og gjennom banene og til disses andre side, mens den tredje tråd danner en serie av kryssløkker med kryssende ben, innført gjennom løkkene i den andre tråd og omgripende løkkene i den første tråd, i hvilket sting, i samsvar med oppfinnelsen, løkkene i den andre tråd også er kryssløkker, med ben som krysser hverandre.

Ved fremgangsmåten for tilveiebringelse av et trippeltråd-kjedesting for sammensying av baner langs deres kanter, innbefattende driving av nåletråden gjennom en løkke i løkkenåltråden og gjennom banene, og deretter driving av en kryssløkke i løkkekroktråden gjennom en løkke i nåletråden, blir i samsvar med oppfinnelsen nåletråden, før kryssløkken til løkkekroktråden drives gjennom nåletrådens løkke, beveget rundt nålen for dannelse av en kryssløkke med kryssende ben. En slik utførelse av et trippeltråd-kjedesting og fremgangsmåten for tilveiebringelse av stinget, vil gi en raknefri søm ved brudd av en eller samtlige tre tråder. Muligheten for at en av de tre trådene skal kunne trekkes ut utilsiktet, er også utelukket. Slik uttrekking vil gi krymper i sømmen, noe som vil ha en negativ påvirkning på de sammensydde gjen-standers bruk. Denne fordel oppnås som følge av at nåletråd-kryssløkkene i sømstingene, hvilke løkker drives gjennom banene, er trange og vil ta godt tak rundt de kryssende ben i kryssløkkene i løkkekroktråden langs praktisk talt hele deres utstrekning. Dersom en av trådene enten brytes eller trekkes ut fra sømmen, vil nåletråd-kryssløkkene stramme rundt kryssløkkene i løkkekroktråden og derved sikre hverandre mot selvrakning og gi fast holding av løkkene i løkkekroktråden, slik at sømmen ikke vil rakne.

Når det fremstilles fiskenett, kan dette gjøres uten at det er nødvendig å legge en ekstra intermitterende sikkerhetssøm manuelt på trippeltråd-stingene i nettingbanesømmen, for å hindre selvrakning. Dette gir øket produktivitet under fremstillingen, redusert forbruk av tråd og bedring av egenskapene til de sammensydde gjenstander.

I en maskin egnet for utførelse av fremgangsmåten, innbefattende et rammeverk hvorpå det er montert midler for styring av banene inn i sysonen, midler for holding av banekantene, en innretning for fremføring av banene, og en hovedaksel som er drivforbundet med mekanismer for driving av nålen montert på nålestangen, løkkenålen montert på dens stang og løkkekroken montert på en utragende måte på en teleskopisk, roterbar stang, idet løkkekroken er montert for bevegelse om nålen på siden av innretningen for fremføring av banene, dens teleskopiske roterbare stang er forskjøvet fra nålestangen mot innretningen for fremføring av banene og nålen har et spor på samme side, men bak øyet, er i samsvar med oppfinnelsen den teleskopiske roterbare stang skråstilt i forhold til et tenkt plan som Innbefatter aksen til nålen og stlngllnjen langs banekantene, samtidig som nålen har et spor på samme side, men bak øyet.

Det er fordelaktig dersom den nevnte skråvinkel for den teleskopiske roterbare stang for løkkekroken ligger innenfor 5-15° , og at forskyvningsgraden for den teleskopiske roterbare stang for løkkekroken relativt nålestangen ligger innenfor en halvdel av lengden til løkkekrokens arbeidsparti.

Med en slik maskin er det mulig å gjennomføre fremgangsmåten for tilforming av et raknefritt trippeltråd-kjedesting ved kryssing av løkkene i nåletråden før den kryssede løkke i løkkekroktråden innføres deri.

Under nålen, mellom midlene for styring av banene og løkke-kroken, er det mulig å anordne et anslag for nåletråden, montert på midlene for holding av banekantene, for derved å sikre de nødvendige betingelser for jevnt strekk i løkkene i løkkenåltråden og løkkekroktråden når kryssløkken i nåletråden dannes.

Arbeidspartiet til løkkekroken er fortrinnsvis sadelformet med en nedoverbøyet spiss, og spissen har fordelaktig en skjærformet skråning med en vinkel på mellom 20-30°, idet øyet til løkkekroken for utløpet av tråden fortrinnsvis ligger under den skjærformede skråning og på dens ytterside. Den bøyede spissen til løkkekroken sørger for et pålitelig samvirke med nåletråden når den trekkes nedover under nålen under dannelsen av en kryssløkke i nåletråden og innføring av denne i en kryssløkke i løkkekroktråden. Etter at løkkenålen har utført sitt samvirke med løkkekroktrådens kryssløkke vil løkkekroken lett kaste av nåletråd-kryssløkken som følge av arbeidspartiets sadellignende form. Plogskjærformen til spissen og utløpsøyet for løkkekroktråden er anordnet under denne spiss og vil gi pålitelig passasje for løkkekroken over dens egen tråd når løkkekroken beveger seg fra banenes innerside og til deres ytterside. Herunder utelukkes enhver legging av denne tråd rundt løkkekrokens arbeidsparti og eventuelt tap av dens løkke, slik at det derved oppnås større pålitelighet i forbindelse med kjedestingdannelsen.

Det er også hensiktsmessig for løkkekroken å ha et langsgående spor over øyet, beregnet for opptak deri av løkke-kroktråden når løkkekroken går inn i nåletrådløkken, slik at denne løkke lett kan gli på løkkekrokens arbeidsparti.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere i forbindelse med eksempler på dannelse av et trippeltråd-kjedesting for kantsammensying av baner, en fremgangsmåte for tilveiebringelse av slike sting, og en utførelse av en maskin for gjennomføring av fremgangsmåten, under henvisning til tegningene, hvor: Fig. 1 viser et skjematisk utfoldet riss av et

trippeltråd-kjedesting ifølge oppfinnelsen,

fig. 2-8 viser suksessive trinn under dannelsen av det i

fig. 1 viste trippeltråd-kjedesting,

fig. 9 viser det mekaniske diagram for en maskin for gjennomføring av fremgangsmåten for tilforming av et trippeltråd-kjedesting for sammensying av

baner over kantene,

fig. 10 viser den relative plassering av løkkemekanis-mene, i samsvar med utgangssti11 ingen til

løkkekroken,

fig. 11 viser et skjematisk sideriss med den relative plassering av nålen, løkkenålen og løkkekroken,

med løkkekroken fullt utskjøvet,

fig. 12 viser en relativ plassering av nålen, løkke-nålen, løkkekroken og anslaget for nåletråden,

sett fra fronten,

fig. 13 viser et snitt etter linjen XIII-XIII i fig. 12,

og

fig. 14 viser maskinens aktiveringskam.

I fig. 1 er det vist et segment av et trippeltråd-kjedesting for sammensying av baner over deres kanter, vist i et utfoldet riss. I stinget danner en av trådene - tråden 2 - en serie rette løkker 3 på den ene siden av banene 1 som skal sys sammen (det er ved denne løkkeserie at risset er utfold-et). Den andre tråd 4 danner en serie av kryssløkker 5 med kryssende ben, og disse løkker er ført inn gjennom løkkene 3 i den første tråd 2 og gjennom banene 1 og til deres andre side. Den tredje tråd 6 danner en serie av kryssløkker 7 med kryssende ben, ført inn gjennom kryssløkkene 5 i den andre tråd 4 og rundt løkkene 3 i den første tråd 2.

Fremgangsmåten for tilveiebringelse av et trippeltråd-kjedesting ifølge oppfinnelsen innbefatter de følgende arbeldstrinn.

Stinget tilformes ved hjelp av enn synål 8 (fig. 2) som bærer tråden 4, en løkkenål 9 og en løkkekrok 10. Løkkenålen og løkkekroken bærer henholdsvis tråden 2 og 6. Løkkenålen 9 bennyttes for å tilforme løkken 3 i tråden 2 og er plassert på den ene side av banene 1 som sys sammen langs stinglinjen. Nålen 8 brukes for suksessiv innføring av tråden 4 gjennom løkken 3 i nålen 2 og gjennom banene 1 og til deres andre side. Løkkekroken 10' senkes ned på tråden 4 og tjener til å drive denne tråd 4 til under nålen 8, samtidig som den i tråden 4 dannede løkke 5 krysses. Deretter føres løkkekroken 10 inn i kryssløkken 5 i nåletråden 4, med løkkekroken liggende under nålen 8 og tråden 4 i nålen 8 liggende under løkkekroken 10 (fig.3). Samtidig drives løkkenålen 9 oppover for dannelse av løkken 3 i tråden 2 i nålen 8. Den tidligere formede foregående kryssløkke 7 i tråden 6 holdes av løkke-nålen. Det er på de kryssede ben av denne løkke 7 i tråden 6 at lukkingen av denn foregående kryssløkke 5 i nåletråden 4 begynner. Deretter trekkes nålen 8 bakover samtidig som løkkekroken 10 beveges om punktet til nålen 8 i retning oppover (fig. 4).

Den suksessive kryssløkke 5 i tråden 4, tilformet under nålens 8 returslag, bringes over banenes 1, eksempelvis nettlngbaner, sykanter 11, dvs.til banenes andre side. Dette skjer ved hjelp av løkkekroken 10 (fig. 5). For oversiktens skyld er banekantene i fig. 2-8 vist som tredimensjonale firkantlegemer. I mellomtiden lukkes foregående kryssløkke 5 i tråden 4, med benene i kryss. Løkken 3 i tråden 2 kastes av nålen 8 og beveges over på tråden 4 som trekkes av nålen 8. Kryssløkken 7 1 tråden 6 i løkkekroken 10 kastes av løkke-nålen 9 og går over på de vertikale benene til løkken 3 i tråden 2, og griper om disse ved deres øvre del. Den nettopp dannede løkke 5 i tråden 4 føres så inn gjennom løkken 3 1 tråden 2. Tråden 6, som strammes av løkkekroken 10, vil danne sin kryssløkke 7, med kryssede ben. Samtidig strammes de kryssede ben i foregående løkker 5 1 tråden 4.

Samtidig med dannelsen av kryssløkken 7 i tråden 6 og den avsluttende kryssing og stramming av de kryssede ben i foregående løkke 5 i tråden 4, skjer det en avsluttende stramming av det allerede dannede, foregående sting. Denne understøttes av fremføringen av nettingbanene 1 som sys, hvilken fremføring skjer når nålen 8 er trukket tilbake fra sitt samvirke med banene 1.

Løkkekroken 10 beveges under løkkenålen 9 (fig. 6). Deretter beveges løkkenålen 9 nedover og føres inn mellom løkkekroken 10 og dens tråd 6. Tråden 2 i løkkenålen 9 ligger over løkkekroken 10, mens banene 1 fremdeles mates fremover tilsvarende en stinglengde. Etterat løkkenålen 9 har gått inn i den suksessive løkke 7 i tråden 6, trekkes løkkekroken 10 tilbake mot høyre (på tegningen), idet herunder den nettopp dannede løkke i tråden 6 i løkkekroken 10 holdes av løkke-nålen 9. Foregående kryssløkke i tråden 6 i løkkekroken 10 og den rette løkke 3 i tråden 2 strammes (fig.7). Strekket 12 som forbinder de foregående og nettopp dannede løkker 3 i tråden 2 og kryssløkken 5 i tråden 4, holdes i mellomtiden på det bevegede ben i den nettopp dannede løkke 7 1 tråden 6, som tas med av løkkekroken 10 over kantene til banene 1 1 nålens 8 arbeidsslagretnlng (flg. 8). Løkkenålen 9 med tråden 2 føres dypere Inn 1 løkken 7 1 tråden 6 1 løkkekroken 10, mens nålen 8 med sin tråd 4 beveges mellom løkkenålen 9 og dens tråd 2 og deretter gjennom banene 1. Deretter gjentas de foran beskrevne arbeidstrlnn.

Maskinen for gjennomføring av den foran beskrevne fremgangsmåte Innbefatter et rammeverk 13 (flg. 9) hvorpå det er anordnet midler 14 for styring av banene 1 inn i sysonen 15 (dvs.Inn i plasserlngsområdet og det tredimensjonale beveg-elsesområde for de løkkedannede elementer: synålen 8, løkkekroken 10 og løkkenålen 9, midler 16 for holding av banenes 1 sammensydde kanter, en innretning 17 for fremføring av banene 1 og maskinens hovedaksel 18. Hovedakselen er drlvforbundet med mekanismer 19,20,21 for driving av henholdsvis synålen 8, løkkenålen 9 og løkkekroken 10.

Midlene 14 for styring av banene 1 inn i sysonen 15 er montert på rammeverket 13 ved hjelp av en brakett 22 og innbefatter en vegg 23, en leppe 24 og et tverrstykke 25 mellom veggen og leppen.

Midlene 16 for holding av de sammensydde banekanter 11 er i form av en omvendt U-formet klemdel 16 som er plassert bak banestyremidlene 14 i banenes 1 fremføringsretning, idet det mellom midlene 14 og 16 dannes en sysone 15. Midlene 16 for holding av de sammensydde banekanter 11, er på utsiden forsynt med et anslag 26 for tråden 4 i synålen 8. Anslaget 26 ligger under nålen 8 og griper om nålen 8 på siden av banestyringen 14.

Innretningen 17 for fremføring av banene 1 innbefatter en drevet tannskive 27, en henger 28 med to fjærbelastede vektruller 29 montert på en felles aksel 30, og et eksenter 31 med en driver. Skiven 27 er ved hjelp av en friløpskopling 32, en koplingsstang 34 og sfæriske ledd 35 drivforbundet med en veiv 36. Veiven drives via en stang 37 av et eksenter 38 på hovedakselen 18. Ved å variere lengden til veivarmen til veiven 36, dvs. det sfæriske ledds 35 plassering på armen, kan stinglengden i en søm varieres.

Mekanismen 19 for drift av synålen 8 Innbefatter en nålestang 39 som er montert perpendikulært på veggen 23 i banestyringen 14. Stangen 39 strekker seg inn i sysonen 15, gjennom en ramme 40 som drives av et eksenter 41 på hovedakselen 18. Nålestangen 39 bærer en holder 42 hvor nålen 8 er løsgjørbart fastgjort. Nålen 8 har et øye 43 for tråden 4 og et spor 44 for passering av løkkekroken 10. Som vist ligger sporet mellom øyet 43 og holderen 42 og på øyeslden. Nålen 8 er festet til holderen 42 slik at øyet 43 vender mot banefrem-føringsinnretningen 17.

Mekanismen 20 for drift av løkkenålen 9 innbefatter en stang 45 som er montert for bevegelse frem og tilbake i en styre-ramme 46. Videre innbefatter mekanismen et ledd 47, en vippearm 48 og en stang 49, idet disse komponenter er svingbart forbundne med hverandre. Hovedakselen 18 bærer et eksenter 50 som går i en ring tilknyttet stangen 49. Stangen 45 bærer løkkenålen 9. Løkkenålen 9 har et fremspring 51 (fig. 10 og 11) for styring av tråden 2 normalt fra løkke-nålen 9 og mot banekantholderen 16.

Mekanismen 21 for drift av løkkekroken 10 innbefatter en stang 52 med en knast 53, en rørføring 54 med et knastspor 55, slik at det derved tilveiebringes en roterbar og teleskopisk stang, en tverrarm 56 med en følger 57 montert på den rørformede føring 54, og en mellomarm 58 som bærer en følger 59 i samvirke med en kam 60 på hovedakselen 18. Føringen 54 bærer dessuten en innstillingsskive 61, og en hylse 62 montert ved hjelp av en svinganordning 63 i en brakett 64 i maskinen, samt en fjær 65 mellom innstillingsskiven 61 og hylsen 62. Hylsen 62 har en åpning 66 for å muliggjøre rotasjonsbevegelse av tverrarmen 56. Stangen 52 bærer en bevegbar hylse 67 som ved hjelp av en svlngeanordnlng 68 er tilknyttet en gaffel 69. Denne gaffel horer til en vlppearm 70 som med en forbindelsesstang 71 er tilknyttet en veiv 72 på hovedakselen 18. Låseskiver 73 ved begge ender av hylsen 67, holder hylsen fast mot langsgående forskyvning på stangen 52.

Stangen 52 bærer en holder 74 hvori løkkekroken 10 er fastgjort på utragende måte, for bevegelse om synålen 8 på den siden hvor banefremføringsinnretningen 17 befinner seg (fig. 9). Den teleskopiske roterbare stang, som dannes i hovedsaken av stangen 52 og dens rørformede føring 54, er forskjøvet relativt nålestangen 39 i retning mot banefrem-føringsinnretningen 17, og er skåstilt i forhold til et imaginært plan a (flg. 10) som inneholder aksen a-a til nålen 8 og linjen b-b, som er stinglinjen for banekantene 11. Vinkelen a er lik 5-15°, mens avstanden "1" (fig. 12) for forskyvningen mellom den teleskopiske roterbare stang for løkkekroken 10 og nålestangen 39, er valgt slik at den ikke overskrider en halvdel av lengden til løkkekrokens 10 arbeidsparti 75. Vinkelen a, som ligger mellom 5-15°, er valgt slik at løkkekroken 10 i sin utgangsstilling bak løkkenålen 9 vil være over nålen 8, og i sin stilling på utsiden av banestyrIngen 14 vil være under nålen 8.

Forskyvningen "1" mellom løkkekrokstangenog nålestangen er valgt slik at løkkekroken skal dreie seg vekselvist over like vinkler om en vertikal linje som innbefatter dens rotasjon-akse, for derved å gi optimale betingelser for både opptaging og avkasting av løkken 5 i tråden 4.

For at løkken 5 i tråden 4 skal gli lettere langs løkke-krokens 10 arbeidsparti 75 er dette parti 75 sadelformet og reproduserer den bue langs hvilken løkkekroken 10 dreier seg om aksen til den teleskopiske stang. Spissen 76 til løkke-kroken 10 er bøyet nedover og har en skjærformet skråning 77 med en vinkel e i forhold til spissens bunngeneratrise. Denne vinkel p ligger mellom 20-30°.

Verdien av vinkelen p i området 20-30° er valgt slik at kanten til den skjærformede skråning 77 på den nedoverbøyede spiss 76 på løkkekroken 10 enten vil være i høyde med eller litt over øyet 78 for tråden 6, slik at tråden 6 kan gå under løkkekroken 10 og ikke vikles om krokens arbeidsparti 75 når løkkekroken 10 beveges til yttersiden av banene 1, dvs. mot synålens 8 arbeidsbane.

Trådøyet 78 i løkkekroken 10 er plassert mellom dens arbeidsparti 75 og dens nedadbøyede spiss 76, bak den skjærformede skråning 77 og ved dennes bunndel. Løkkekroken 10 har videre et spor 79 (fig. 13) som går i arbeidspartiets

75 lengderetning, over øyet 78.

Kammen 60 er i form av en skive med to motllggende konsen-triske buer 80 og 81. Radien til buen 80 er større enn radien til buen 81 og forskjell mellom disse radier er valgt slik at løkkekroken 10 under sitt arbeidsslag skal kunne gå inn i kryssløkken 5 i tråden 4 med sitt arbeidsparti 75,og dreie seg over en vinkel tilstrekkelig for avkasting av løkken 5 i utgangsst111 ingen.

Buene 80 og 81 går over i hverandre med glatte overgangsom-råder 82. Det ene overgangsområde 82 er, se fig. 14, brattere 1 samsvar med avkastingsstillingen for løkken 5 dannet i tråden 4 på nålen 8, dvs. denne løkkes avkasting fra løkke-kroken 10. Det andre overgangsfelt 82 skrår ikke fullt så bratt, i samsvar med stillingen for samvirket med den suksessive løkke 5 1 tråden 4 når denne formes.

Maskinen har tre trådføringer 83 (fig. 9) tilknyttet tilhør-ende innretninger 84 for innstilling av spenningen i henholdsvis tråden 4 til synålen 8, tråden 2 til løkkenålen 9 og tråden 6 til løkkekroken 10.

Synålen 8 har et hakk 85 ved sin basis for å muliggjøre passering av løkkenålen 9 på den siden som vender fra sporet 44 .

Maskinen virker på følgende måte.

De tre trådene 2,4,6 (eller tau, alt avhengig av den type nettlngbaner som skal sys sammen) tres gjennom maskinen fra de respektive boblner eller spoler. Trådene går først gjennom de respektive strammeinnretninger 84 og trådføringer 83. Tråden 4 går så gjennom synålen 8, tråden 2 går gjennom løkkenålen 9, og tråden 6 går gjennom løkkekroken 10. Deretter trekkes endene av de på denne måten tredde tråder ut, bringes sammen og legges under holderen 16 for banekantene og rundt kanten til tannskiven 27 i banefremførings-innretningen 17. Trådene presses mot tannskiven ved hjelp av vektrullene 29, ved at den fjærbelastede henger 28 frigjøres ved hjelp av eksenteret 31.

Fjernbare stropper - enten av tråd eller av tau - bundet til de ytterste maskene i nettingbanene 1 som skal sys sammen, benyttes for å styre banene 1 mellom veggen 23 og leppen 24 og inn i sysonen, og for å plassere banekantene skikkelig i forhold til tverrstykket 25. Deretter blir endene til de løsgjørbare stropper på samme måte som endene til trådene lagt inn mellom kanten på tannskiven 27 og vektrullene 29, idet rullene 29 først trekkes litt vekk fra tannskiven 27 ved hjelp av eksenteret 31, hvoretter rullene bringes tilbake til klemstillingen.

Antall maskerader i nettingbanene 1 som kal sys sammen, valgt for dannelsen av en søm, innstilles og bestemmes ved å bevege banestyringen 14 relativt synålen 8. Den ønskede trinnfrem-føring av banene innstilles på kjent måte ved å variere arbeidslengden til den nedre armen på veiven 36.

Når maskinen startes vil hovedakselen 18 settes i bevegelse og drive mekanismene 19,20,21 hvorved synålen 8, løkkenålen 9, løkkekroken 10 og også banefremføringsinnretningen 17 settes i drift.

Samvirket mellom de respektive mekanismer 19,20,21 for drift av synålen 8, løkkenålen 9 og løkkekroken 10 gir rette åpne løkker 3 (fig. 1) i tråden 2. Denne tråd 2 tilføres løkke-nålen 9. Tråden 4 som tilføres synålen 8, danner kryss-løkker med kryssende ben. Tråden 6 som tilføres løkkekroken 10, vil danne kryssløkker 7 med kryssede ben, og løkkene veves sammen for dannelse av en trippeltråd-kjedestlngsøm. Løkkene 3 i tråden 2 vil være plassert på den ene siden av banen 1 som sammensys, løkkene 5 1 tråden 4 går gjennom maskene i banene 1, og løkkene 7 i tråden 6 går over banekantene og kastes altså over disse ovenfra.

Når veiven 36 vippes under påvirkning av eksenterbøyle-stangen 37 vil tannskiven 17 dreies trinnvist ved hjelp av friløpskoplingen 32. Dreiebevegelsen skjer i vinkeltrinn i samsvar med den ønskede sømdeling, idet trådene og banene 1 bringes frem i samsvar med de suksessive sting.

I det øyeblikk tannskiven 27 stopper og derved også banene 1 stopper, vil løkkenålen 9 bevege seg ned i et vertikalplan plassert på innsiden av banene 1, parallelt med banenes fremføringsretning (fig. 7). Nålen 8, som likeledes er plassert på banenes 1 innside, drives i sitt arbeidsslag og går først inn i den rette åpne løkke 3 i tråden 2, tilformet ved løkkenålens 9 nedadgående bevegelse, går så gjennom kryssløkken 7 i tråden 6 i løkkekroken 10, og går så gjennom banene 1 og tar med seg tråden 4 til banenes ytterside. Når nålen 8 dukker frem på yttersiden av banene 1 vil løkkekroken 10 bevege seg over banekantene 11, i fra banenes 1 innerside og til yttersiden (fig. 2), kjøre sin spiss 76 inn i sporet 44 i synålen 8, plassert bak synålens øye 43, og vil så påvirke tråden 4 og trekke den ned til under nålen 8. Løkkenålen 9 går ned og Inn 1 rommet mellom løkkekrokens 10 arbeidsparti 75 og dens tråd 6. Tråden 2 i løkkenålen 9 vil nå ligge over løkkekrokens 10 arbeidsparti 75 med strekket 12 hvorav den ene enden går gjennom øyet i løkkenålen 9 og den andre enden ovenfra går inn i den foregående tilformede lukkede kryssløkke 7 i tråden 6. Banene 1 føres i mellomtiden frem ved hjelp av tannskiven 27, og synålen 8 begynner sitt arbeidsslag.

Etterat løkkenålen 9 er gått til samvirke med løkken 7 i tråden 6 i løkkekroken 10, trekkes løkkekroken tilbake fra løkkenålen 9 mot høyre (på tegningen), dvs. i fremførings-retningen for banene 1, som følge av at tverrarmen 56 tilhørende den teleskopiske stang beveger seg i fra buen 80, som har den største radius, og over på buen 81 med den mindre radius (fig. 14,kammen 60).

Den nettopp dannede løkke 7 (fig. 7) i tråden 6 i løkkekroken 10 holdes av løkkenålen 9, mens foregående kryssløkke 7 i tråden 6 og løkken 3 I tråden 2 i løkkenålen 9 strammes.

Strekket 12 av tråden 2 i løkkenålen 9 og løkken 5 i tråden 4 holdes på det bevegbare ben i den nettopp formede løkke 7 i tråden 6 som av løkkekroken 10 bringes over banekantene 11 i nålens 8 arbeidsbaneretning (flg. 8). Løkkenålen 9 med sin tråd 2 beveger seg videre inn i løkken 7 1 tråden 6. Synålen 8 med tråden 8 går inn i rommet mellom løkkenålen 9, tråden 2 og banekantene 11 og går så gjennom maskeradene som skal sys sammen. Tannskiven 27 stopper og trinnfremføringen av banene 1 brytes. Spissen 76 på løkkekroken 10 nærmer seg sporet 44 i nålen 8, over tråden 4 som går fra øyet 43 i nålen 8.

Deretter gjentas den ovenfor beskrevne arbeidssekvens for fremstilling av suksessive sting.

Den her beskrevne maskin med horisontalt anordnet synål muliggjør sying av nettlngbaner 1 en vertikal stilling. Det skal Imidlertid her nevnes at den ovenfor beskrevne arbeids-prosess i forbindelse med dannelsen av kjedestingene kan skje i en maskin med en annen (eksempelvis vertikal) plassering av synålen, med bibehold av den relative plassering og samvirket mellom synålen, løkkedannerne og fremføringslinjen for nettingbanene.

Drivleddene i mekanismene som betjener nålen og løkkedannerne kan dreies tilsvarende for derved å oppnå en bedre plassering av enhetene i symaskinen.

Oppfinnelsen kan benyttes mest effektivt for sammensying av baner av fiskenett under fremstilling av trålposer, nøter og annet industrielt fiskeutstyr, såvel som i forbindelse med sammensying av posenettingbaner.

Claims (7)

1. Trippeltråd-sting; for sying av baner over deres kanter, hvor en tråd (2) danner en serie av rette løkker (3) på den ene siden av banene (1) som sammensys, den andre tråd (4) danner en serie av løkker (5) som er drevet gjennom løkkene (3) i den første tråd (2) og gjennom banene (1) og til deres andre side, mens den tredje tråd (6) danner en serie av kryssløkker (7) med kryssede ben, Innført gjennom løkkene (5) i den andre tråd og omgripende løkkene (3) i den første tråd (2), karakterisert ved at løkkene (5) 1 den andre tråd (4) også er krysset med benene i kryss med hverandre.

2 . Fremgangsmåte ved fremstilling av et trippeltråd-kjedesting ifølge krav 1, innbefattende driving av tråden (4) til synålen (8) gjennom løkken (3) i tråden (2) i løkkenålen (9) og gjennom banene (1) som sammensys, hvoretter en kryssløkke (7) i tråden (6) i løkkekroken (10) drives gjennom løkken (5) i tråden (4) i synålen (8), karakterisert ved at før kryssløkken (7) i tråden (6) i løkkekroken (10) drives gjennom løkken (5) i nåletråden (4) blir nåletråden beveget rundt nålen (8) for derved av denne nåletråd (4) å danne en kryssløkke (5) med kryssende ben.

3. Maskin for gjennomføring av en fremgangsmåte ifølge krav 2, innbefattende et rammeverk (13) med derpå monterte midler (14) for styring av banene inn i sysonen, midler (16) for holding av banenes sammensydde kanter, en innretning (17) for fremføring av banene, og en hovedaksel (18) som er drivforbundet med mekanismer (19,20,21) for drift av henholdsvis synålen (8) montert på nålestangen (39), løkkenålen (9) montert på sin stang (45) og løkkekroken (10) montert på en utragende måte på en teleskopisk, roterbar stang, Idet løkkekroken (10) er montert for bevegelse om nålen (8) på den siden hvor Innretningen (17) for fremføring av banene befinner seg, dens teleskopiske roterbare stang er forskjøvet relativt nålestangen (39) i retning mot Innretningen (17) for fremføring av banene, og nålen (8) er slik montert i nålestangen (39) at dens øye (43) vender mot innretningen (17) for fremføring av banene, karakterisert ved at den teleskopiske roterbare stang er skråstilt i forhold til et tenkt plan som innbefatter aksen til nålen (8) og stingiinjen langs banekantene, og ved at nålen (8) har et spor (44) på samme side, men bak øyet (43).

4. Maskin ifølge krav 3,karakterisert ved at skråvinkelen for den teleskopiske roterbare stang for løkkekroken ligger i området 5-15°, og at forskyvnlngsstrek-ningen 1 mellom den teleskopiske roterbare stang for løkke-kroken (10) og nålestangen (39) er valgt slik at den ligger innenfor en halvdel av lengden til løkkekrokens (10) arbeidsparti (75).

5. Maskin ifølge krav 3,karakterisert ved at den innbefatter et anslag (26) for nåletråden, plassert under nålen (8), mellom midlene (14) for styring av banen og løkkekroken (10) samt montert på midlene (16) for holding av de sammensydde kanter.

6. Maskin ifølge krav 3 og 4, karakterisert ved at løkkekrokens (10) arbeidsparti (75) er sadelformet, med en spiss (76) som er bøyet nedover, hvilken spiss har en skjærformet skråning (77) med en vinkel innenfor området 20-30°, idet øyet (78) I løkkekroken for utløpet av tråden derfra ligger under den skjærformede skråning (77) og på yttersiden derav.

7. Maskin ifølge krav 6,karakterisert ved at løkkekroken (10) har et avlangt spor (79) over sitt øye (78).