NO159564B - Innretning for mottak av tomflasker. - Google Patents

Description

Fremgangsmåte og apparat for fremstilling av benløst oppdelt eller knust kjøtt.

Foreliggende oppfinnelse går ut på en mat-fremstillingsprosess, spesielt en metode og en

anordning for fremstilling av benfritt, pulverisert kjøtt av høy kvalitet av fugl, fisk- eller deler

av disse.

I den moderne næringsmiddelindustri anvendes store mengder pulverisert råmateriale av

fugl, fisk eller andre dyr for fremstilling av

næringsmiddelprodukter som f. eks. pølser, på-legg, supper, sauser, barnemat osv. Det er ønske-lig at fremstillingen av slik mat automatiseres.

Dette har ennå ikke kunnet skje i den ønskede

utstrekning som følge av at det kreves meget

manuelt arbeide for å fjerne de spiselige substanser fra benene. Derved økes omkostningene

for fremstillingen av slike næringsmidler.

De store omkostninger som det manuelle

arbeide medfører foranlediger også at næringsmiddelprodusentene utelukker visse råmaterialer

fra næringsmiddel-fremstillingsprosessen. Slike

deler av dyrene som ikke anvendes, f. eks. fiske-skjeletter fra hvilke filéene er skåret ut, males ofte og anvendes i billige produkter, som f. eks. hundemat, til tross for at disse inneholder visse bestanddeler av høy kvalitet. Frasepareringen av slikt matkjøtt fra blandingen av kjøtt og fragmenter av ben, brusk, sener og lignende matprodukter har hittil vist seg ikke å kunne utføres. Næringsmiddelprodusentene har derfor hittil vært tvunget til å regne med et visst tap på disse mindre verdifulle substanser.

Et annet problem ved fremstillingen av benfri pulverisert mat oppstår ved pakningen etter at skrotten er delt og det anvendbare kjøtt er skåret fra benene. Disse skrapes deretter for å få med så meget som mulig av det gjenværende anvendbare kjøtt. Derunder fører sagen, kniven og andre redskapsdeler fragmenter av ben, brusk, sener eller lignende inn i kjøttet. Slike fragmenter er visstnok uskadelige ernæringsmessig sett, men de minsker verdien av matprodukter. Hittil er det ikke funnet noen praktisk vei til å fjerne slike fragmenter, uten å innføre vann eiler ia koke kjøttet, eller på annen måte sterkt endre dets karakter eller smak. Hovedformålet med foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe en fremgangsmåte og en anordning for fremstilling av benfri, pulverisert kjøttmat med høy kvalitet av en dyreskrott, f. eks. en fugl eller fisk, eller fra deler av slike dyr i en kontinuerlig, og med forholdsvis høy virkningsgrad arbeidende fullt automatisk prosess.

Med uttrykket «benfri pulverisert mat» menes pulverisert eller knust kjøtt hovedsakelig uten noen medførte ben, bruskpartikler eller sener eller lignende, som lett kan kjennes når man kjenner det med fingrene. Råmaterialet kan stamme fra fjærkræ, f. eks. kalkuner, kyl-linger, eller fra fisk med skinn og finner. Med «del» av en skrott menes her hvilken som helst kroppsdel, f. eks. et fiskeskjelett.

I Oppfinnelsen angår også en fremgangsmåte og en anordning av ovennevnte art, ved hvilken det behandlede materiale ikke skades og hvorunder vann eller andre tilsetninger ikke behøver å anvendes. Fremgangsmåten og anordningen oppfyller også høye hygieniske krav. Anordningen arbeider videre automatisk og kontinuerlig med stor effektivitet og uten å tilstoppes. Anordningen er forholdsvis enkel og stabil og kan] lett demonteres for rengjøring og vedlikehold. Oppfinnelsen skal beskrives nærmere under henvisning til vedlagte tegninger. Fig. 1 viser skjematisk fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen. Fig. 2, 2A og 2B viser visse detaljer i større målestokk. Fig. 3 viser skjematisk en annen utførel-isesform. Fig. 4 viser i perspektiv en anordning for separering av benfragmenter. Fig. 5 og 5A viser denne anordning fra siden og forfra. Fig. 6 er et snitt etter linjen 6—6 på fig. 5 i større målestokk. Fig. 7 og 8 er snitt etter linjene 7—7 og 8—8 på fig. 5 i større målestokk. Fig. 9 viser i større målestokk formen av rotormantelen og visse tilstøtende deler. Fig. 10 er et lengdesnitt gjennom en del av rotoren etter linjen 10—10 på fig. 7. Fig. 11 er et snitt gjennom en del av rotoren etter linjen 11—11 på fig. 10. Fig. 12, 13 og ! 14 er fotografier i normalstørrelse av noen prø-ver, som er tatt under fremstillingsprosessen. Fig. 12A, 13A og 14A er fotografier, som viser deler av prøven ifølge fig. 12, 13 og 14 i fordoblet størrelse. Fig. 15, 16 og 17 er fotografier i nor-målstørrelse av noen andre prøver, som er tatt under prosessen. Fig. 15A, 16A og 17A er fotografier av prøven ifølge fig. 15, 16 og 17 i fordoblet størrelse. Fig. 1 viser metoden ifølge oppfinnelsen skjematisk. Råmaterialet består av en dyreskrott i eller en del av denne, f. eks. en fugl Cf, en skrott , Ca, en fisk Cwf og et fiskeskjelett Sf. Råmaterialet er ikke kokt. Materialet knuses i trinn R til et forholdsvis grovt agglomerat av fragmenter av myke og hårde vevsdeler. Hvis råmateri alet er en dyreskrott, blir størsteparten av agglomeratet kjøtt, andre spiselige myke vevsdeler og fett, hvilket alt er betegnet med M, mens resten er medrevne fragmenter F av ben og hår-

de vevsdeler. Hvis råmaterialet er en del av en skrott, blir forholdet mellom kjøtt og ben og hårde vevsdeler noe mindre. Etter knusningstrinnet underkastes det grove agglomerat en se-pareringsprosess S. I dette trinn oppdeles agglomeratet kontinuerlig i benfritt pulverisert kjøtt Ml og fragmenter av ben og hårde vevsdeler. Som resultat av denne kontinuerlige separering blir det benfri kjøtt Ml ytterligere pulverisert og fragmentene F fjernes, hvoretter det benfri kjøtt og fragmentene oppsamles kontinuerlig hver for seg. Det benfri pulveriserte kjøtt Ml, som i hovedsaken ikke inneholder noen fragmenter, som lett kan føles ved berøring, kan deretter pakkes eller behandles på forskjellige måter for fremstilling av sluttproduktene. Fragmentene F kan omdannes til biprodukter.

Knusningsprosessen R kan utføres på forskjellige måter, f. eks. ved hjelp av en kvern av snekketypen. Tilfredsstillende resultater er oppnådd med en anordning av denne art, som har vært utrustet med en grovhullet plate med utmatningsåpninger på ca. 3/8" diameter. Åp-ningenes størrelse kan variere, men størrelsen skal ikke være så liten at kjøttet blir en emul-sjon eller at betydelige mengder ben pulverise-res. Hvis noe slikt skulle skje, ville kjøttets kon-sistens og smak forringes. Etter gjennomførin-gen av reduksjonstrinnet inneholder det dan-nede grove agglomerat av knuste myke og hårde vevsdeler kjøtt, ben, brusk og fett. Ved behandling av fugl kan agglomeratet også inneholde muskler og skinn, ved behandling av fisk kan det også inneholde skinn, skjell og finner. Denne del av agglomeratet, som inneholder kjøtt, andre spiselige myke vevsdeler og fett, skal kalles «kjøtt» og gis betegnelsen bokstav «M» i be-skrivelsen.

For gjennomføring av separeringstrinnet S utbres det grove agglomeratet av fragmenter av kjøtt, ben, hårde velsdeler M, F, som fåes i reduksjonstrinnet som bevegelige skikt med minskende tykkelse. Når dette skikt beveger seg fremover, foretas en separering mellom kjøtt og følbare medrevne fragmenter av ben eller andre hårde vevsdeler. Ved denne prosess passerer separeringsorganene kjøttet, men fasthol-der de følbare medrevne fragmenter F. Derunder blir kjøttet ytterligere knust og befridd for ben. Det benfri pulveriserte kjøtt Ml føres kontinuerlig mot en utmatningssone, hvor det oppsamles. Fragmentene F føres kontinuerlig mot en avfallsutmatningssone og samles der.

For utførelse av fremgangsmåten anordnes et antall forholdsvis tynne skjære-elementer 20 tett inntil hverandre sammen med organer 21, som presser kjøttet M mot skjære-elementene med tilstrekkelig stort trykk til å trykke det gjennom disse. Skjære-elementenes flate rett overfor presseorganene danner en pressflate 22. Skjære-elementenes flater på den andre siden av trykkorganene utgjør en felles utmatnings-flate 23. Avstanden mellom skjære-elementene er mindre enn gjennomsnittsdiameteren for de minste fragmenter som skal fjernes.

Skjære-elementene og trykkorganene er bevegelige i forhold til hverandre, og de er anordnet med trykkflaten 22 på skjære-elementene og flaten på trykkorganene rett overfor hverandre og divergerende fra en sone med liten avstand mellom disse. Avstanden i denne sone kan f. eks. sammenlignes med avstanden mellom nærliggende skjære-elementer. Det grove agglomerat av kjøtt og fragment M, F føres inn i det utvidede mellomrom mellom disse divergerende flater og deres relative bevegelse fører dette agglomerat mot sonen med den minste avstand mellom disse flater. Derunder utbres agglomeratet til et fremmatet lag av vevsdeler med minskende tykkelse, hvilket lag av vev ender ved sonen med den minste avstand mellom skjære-elementene og trykkorganene. Når vevs-laget mates frem mot denne sone, trykkes kjøt-tet M inn inn mellom skjære-elementene og presses og skjæres i enda finere beter. Fragmentene F av ben og sener utskilles og oppsamles på skjære-elementets trykkside, og det pressede og oppskårne benfri pulveriserte kjøtt M på den motsatte utmatningsside av skjære-elementene. Som resultat av denne relativbe-vegelse av skjære-elementene og trykkorganene mates det oppsamlede kjøtt Ml, eller det styres bort fra skjære-elementene 20 og fragmentene F mates likeledes og styres bort fra skjære-elementene. Fragmentene F mates i en retning (som vist ved hjelp av pilene på fig. 2B), og oppsamles på transport- eller mottagelsesorga-ner FC, mens det benfri pulveriserte kjøtt Ml mates i motsatt retning (likeledes vist med pilene på fig. 2B), og samles på transport- eller oppsamllngsorganene MC.

Hensiktsmessig lettes fremmatningen av fragmentfritt kjøtt Ml mellom skjære-elementene 20. Dette oppnåes derved at skjære-elementene 20 anordnes på den måte at avstanden mellom disse er liten i nærheten av trykkflaten 20, og at de suksessivt utvides mot utmatningsflaten 23. Derved får man i hvert mellomrom mellom to nabo-skjæreelementer en kanal t med minimalt tverrsnitt i nærheten av trykkflaten 22 og en utgang e med et noe større tverrsnitt i nærheten av utmatningsflaten 23. Etterat kjøttet Ml er matet gjennom kanalen t, passerer det lett mellom skjære-elementene og gjennom utgangen e, uten å klumpe seg sammen.

Fremgangsmåten kan også utføres med andre skjære-elementer 20a som vist på fig. 3. Elementene 20a ligner elementene 20 og er anordnet tett ved siden av hverandre for samvirk-ning med trykkorganene 21 på den beskrevne måte. Hvert mellomrom mellom elementene 20a er innsnevret til en kanal t i nærheten av itrykkflaten 22a og utvides til en større utgang e i nærheten av utmatningsflaten 23a. I dette tilfelle har hvert av skjære-elementene imid-lertid en blind-uttagning 24 i trykkflaten. Ut-tagningen 24 er litt bredere enn kanalen t mellom nabo-skjæreelementer og løper konisk utover slik at den største bredde er ved trykkflaten. Ved anvendelse av slike elementer oppnår man en ytterligere skjærevirkning på kjøtt-massen M. Videre øker uttagningene 24 arealet for inngrep med og utmatning av fragmentene F.

Fig. 4—11 viser en anordning 25, som er spesielt egnet for utførelse av fremgangsmåten. Anordningen 25 mottar et agglomerat av malt eller pulverisert kjøtt M med medrevne fragmenter F av ben, brusk, sener eller lignende for separering av fragmentene fra kjøttet. Anordningen 25 omfatter en fundamentplate av U-profiler eller lignende, for befestigelse på gul-vet eller på en konsoll eller lignende. Funda-mentplaten 26 bærer en motor 28, som bærer en separator 29 på en flens. Separatoren drives ved hjelp av motoren 28 og reguleres ved hjelp av brytere 30.

Separatoren 29 (fig. 4, 6, 7, 8) omfatter et hus 31 som f. eks. har sylindrisk form. Huset 31 er forsynt med en forholdsvis lang innmat-ningsåpning 32 ved sin øvre sone i form av et trau 34 med nedover konvergerende sider 35, 36 og 37. Huset 31 er forsynt med en litt kortere kjøttutmatningsåpning 38 i sin nedre del i nærheten av elektromotoren 28. Etter passasjen gjennom bearbeidingssonen i separatoren 29 utmates det anvendbare kjøtt og mindre fragmenter til en oppsamlingsanordning f. eks. et trans-portorgan Mc, mens fragmenter med en ubety-delig andel anvendbart kjøtt utmates via den åpne ytre ende av huset 31 til en annen oppsamlingsanordning, f. eks. transport anordnin-ger FC (fig. 5).

For automatisk og kontinuerlig separering av ben og andre ikke ønskelige fragmenter fra det anvendbare pulveriserte eller malte kjøtt, uten at kjøttet på noen måte skades er separatoren 29 ved sin arbeidssone forsynt med en enkel men ef-fektiv separatormekanisme 39 (fig. 6 og 7). Denne mekanisme omfatter en drevet rotor 40 med en på spesiell måte utformet periferiflate og en spesielt utformet trykkskinne eller plate 41, som samvirker med rotoren for å muliggjøre passasjen av anvendbart kjøtt, men ikke av hårdere fragmenter av ben, brusk eller sener. Under ar-beidsoperasjonen kan mekanismen 39 frembrin-ge en suksessiv utmatning av anvendbart kjøtt fritt for slike fragmenter, samt en kontinuerlig utmatning av de fraseparerte fragmenter. Av hygieniske årsaker skal samtlige deler av anordningen hensiktsmessig være utført av rustfritt stål eller et annet materiale som er motstandsdyktig mot korrosjon, og de er konstru-ert for rask demontering og sammensetning.

Rotoren 40 (fig. 6, 7 og 8) er utformet som en hul sylinder 42, som ved sine ender bæres av et par konsentriske endeplater 44, 45. Platen 44 er stivt festet på den ene ende av legemet 42, f. eks. ved sveising, og omfatter et nav 46. Dette inneslutter drivakslen 48 for motoren 28 og er ved 49 fastskilt på akslen 48. Endeplaten 45 er utformet med en med avsatser forsynt side, og griper fritt inn i den motsatte ytre ende av legemet 42. Platen 45 er også forsynt med et nav 50, som er roterbart festet i husets endevegg 51 ved hjelp av et lager 52.

Separatanordningen 39 er utformet for passasje av knust eller pulverisert kjøtt M og for å holde tilbake og utmate fragmenter F av ben, brusk, sener, som er medrevet med kjøttet. For dette formål er rotoren utformet med et antall forholdsvis tynne og tett inntil hverandre anordnede skjære-elementer 53, som er spiralformet anbragt i rotorens ytre mantel-flate. Mellomrommene mellom skjære-elementene! står i forbindelse med det indre av rotoren, og de har en bredde av størrelsesorden 0.2—0.3 mm, hvilket er noe mindre enn gjennomsnitts-dianieteren av de minste fragmenter som skal fjernes. Trykkskinnen 41 er utformet som en samvirkende trykkflate, som suksessivt nærmer seg rotorens periferi, men som slutter i en viss avstand fra denne, hvilken avstand likeledes er noejmindre enn gjennomsnittsdiameteren av de minste fragmenter som skal fjernes. Avstanden kan|f. eks. gå opp til 0.1—0.12 mm.

:Av fig. 4—11 fremgår det at rotorlegemet 42 omfatter skjære-elementer 53, hovedsakelig med spiralform. For å øke skjære virkningen på kjøttet M, og for å øke kapasiteten for behandling og utmatning av ikke ønskede, medrevne fragmenter F, er skjære-elementenes 53 ytre periferiplater utformet med i liten innbyrdes avstand anordnede dobbeltribber 54. Mellom hvert par av nærliggende skjære-elementer 53 dannes et åpent spor 55, som står i forbindelse med det indre av rotoren, samt et forholdsvis grunt blindspor 56 mellom dobbeltribbene 54 for hvert skjære-element. Skjære-elementene 53 er anordnet i flere spiraler, av hvilke hvert og ett har en stigning på to viklinger per tomme med seks elementer 53 i samme vinkelavstand omkring omkretsen ved rotorens ene ende. Dette betyr fireogtyve ribber per tomme rotorlengde ved den ytre periferi av rotorlegemet.

Hvert av de åpne spor 55 er anbragt i nærheten av trykkflaten, som begrenses av de ytre periferiflater på ribbene 54, og åpne i nærheten av utmatningsflaten, som begrenses av de indre periferiflater av skjære-elementene 53. Derved oppnåes i hvert av de åpne spor 55 en kanal t i nærheten av trykkflaten og en utgang e med noe større tverrsnitt i nærheten av utmatningsflaten, slik at fremmatningen av kjøttet gjennom sporet 55 lettes. Kanalen t kan ha en bredde av 0.2—0.3 mm og utgangen e en bredde av 0.4^-0.45 mm. Hvert blindspor 56 er betydelig bredere enn kanalen i hvert av de åpne spor 55, slik at opptagningen og utmatnlngen av fragmenter F lettes. Hvert blindspor 56 er ca. 1.25 mm dypt og avtar utover fra en minste bredde på> 0.4—0.45 mm ved bunnen til en maksimal bredde av 0.5—0.6 mm ved trykkflaten slik at tendensen til tilstopning minskes.

Det indre av rotorlegemet 42 er utformet med et antall i lengderetningen forløpende slisser, f. eks. fireogtyve, av hvilke hver og en strekker seg til fotdiameteren av skjæreelementene, og står i forbindelse med det åpne spor 55, som vist på fig. 7, 8, 10 og 11. Man får således et tilsvarende antall i lengderetningen forlø-pende massive deler 58 i legemet, slik at dets mekaniske styrke opprettholdes.

Trykkstangen eller platen 41 (fig. 5, 6 og 7) er et forholdsvis tynt organ, som hensiktsmessig er fremstilt av rustfritt stål eller ett eller annet materiale som er motstandsdyktig mot korrosjon, og har L-formet tverrsnitt. Platen 41 er anbragt på plattformen 59 på huset 31 og fastholdes i en bestemt stilling ved hjelp av skruer 60, og er utformet med justeringsslisser 61, som opptar skruene 60 og muliggjør en jus-tering av platen 41 hen mot eller bort fra den ytre periferi av rotoren 40. Platen 41 er med sin nedre, venstre hjørnekant 62 (fig. 7) anordnet like i nærheten av rotorens periferiflate. Trykkplatens 41 stilling ved rotorens periferi kan varieres. For å oppnå det beste resultat er skinnens stilling slik at dens kant 62 ligger i nærheten av et horisontalt plan gjennom rotor-akslen.

Oppover mot Innmatningsåpningen 32 og i en retning hovedsakelig som en sekant til rotoren 62 er anbragt en konkav flate eller skinne 64 på stangen eller platen 41. Flaten 64 begrenser sammen med rotorens ytre periferi en traktformet lomme 65. Kjøttbiter M, som er matet til rotorens med ribber forsynte flate, på-skynnes ved hjelp av denne og får etter å være kommet inn i lommen 65 et litt større friksjons-inngrep med rotorflaten enn med flaten av trykkskinnen 64. På grunn av den koniske form av trykkskinnens flate 64, trykkes kjøttet mot skjæreribbene 54 på rotoren, slik at kjøttet skjæres og trykkes inn i det indre av rotorlegemet 42 og føres derfra til oppsamlingsorga-nene. Dette kjøtt, som kan bestå av fint for-delte tbiter, er fritt for ødeleggende elementer av ben, brusk eller lignende, og utgjør et produkt av høy kvalitet.

Lommen 65 omfatter også et sted ved sin indre ende hvor fragmentene samles når de suksessivt drives i lengderetningen av rotorens og trykkplaten 41. Denne bevegelse frembringes av stigningen av de spiralformede ribber på rotoren og bevegelsens retning bestemmes av stig-ningsretningen og rotorens rotasjonsretning. Ved den beskrevne utførelsesform er ribbene ut-ført med høyrestigning, og rotoren 41 roterer i urviserretningen, sett fra den ende som ven-der bort fra rotoren på 'fig. 1, 5 og 7. Dette med-fører at fragmentene F beveger seg mot den høyre ende av trykkskinnen 41 på fig. 1, 6 og 9, og at disse mates ut via den ytre åpne ende av lommen 65 på en transportanordning FC (fig.

5). En ringformet skjerm 67 (fig. 6) er anbragt

på huset 31 i nærheten av kjøttutmatningsåp-ningen 38 og i liten avstand ved og omkring den indre eller venstre ende av rotoren 40 og denne skjerm hindrer at kjøtt med fragmentbestanddeler la passerer forbi lommen 65.

Anordningen omfatter organer for kontroll av den hastighet med hvilken materialet mates

inn i lommen 65 og for å lette inngrepet mellom kjøttet og rotorens skjæreribber 54. Dette oppnåes ved anvendelse av et reguleringsblad 63 (fig. 5A og 7) på eller i nærheten av bak-siden av innmatningsåpningen 32. Bladet 63 er hensiktsmessig justerbart anbragt på traupla-ten 35 ved hjelp av skruer og kan forskyves hen mot eller fra rotoren og kan innstilles etter ønske.

Det kjøttprodukt som er befridd for fragmenter oppsamles og utmates kontinuerlig fra det indre av rotorlegemet som følge av rotorens rotasjon. Dette oppnåes ved anvendelse av en snekke 66 (fig. 6 og 7) med et spiralblad 68 i liten avstand fra innerflaten av fremspringene 58. Snekken er anordnet i rotorlegemets 42 indre og er sikret mot rotasjon. Når rotoren 40 roterer, opptrer det således en relativsbevegelse mellom rotorlegemets 42 innervegg og snekkens blad 68, hvorunder kjøttet skrapes bort fra inn-siden av rotorlegemet og mates frem i en spiralformet bane langs bladet 68. Spiralformret-ningen av bladet 68 bestemmer hvilken vei rå-produktet skal mates frem i, og ved utførelses-eksemplet fremmates produktet til venstre på fig. 4 og 6. For å lette utmatningen av produktet fra snekken er endeplaten 44 forsynt med et antall store sektorformede åpninger 69 (fig. 8). Produktet passerer gjennom disse åpninger ut av rotorlegemet 42, og deretter ut av utmat-ningsåpningen 38 i maskinhuset (fig. 4, 5 og 8). Fra åpningen 38 faller kjøttet ned på utmat-ningstransportanordningen.

Snekken 66 fastholdes ved hjelp av en ak-sel 70, på hvilken snekken er festet. Akslens høyre ende (fig. 6) er utformet med et par rett overfor hverandre avplanede flater 71, og er glidbart festet i en åpning med tilsvarende form i en konsoll 72. Den motsatte ende av akslen med mindre diameter er innskutt i navet 46 på den indre endeplate 44. Lageret 74, 75 i endebæreplatene 44, 45 bærer rotoren dreibart i forhold til snekken 66 og akslen 70.

Anordningen 25 er utformet på den måte at dens arbeidende deler, som er i berøring med kjøttet, lett kan demonteres for rengjøring. En eller flere av traktveggene 37 fjernes ved å løsne festeorganer, f. eks. skruene 76 (fig. 4, 5 og 5A). Den ytre ende 51 av huset kan fjernes etter løsningen av skruer 78. Derved får man adgang til rotoren 40 og snekken 66, som kan fjernes ved at de trekkes ut slik at navet 46 løsnes fra drivakslen 48. Huset 31 kan deretter frakobles fra motoren 28 ved å løsne skruer 79.

For optimal anvendelse av anordningen for de forskjellige behandlingsprosesser må man ta hensyn til et antall faktorer. Disse tilhører hovedsakelig to kategorier, nemlig de fysikalske egenskaper hos anordningen, og sammensetnin-gen av materialet, som består av pulverisert kjøtt og fragmenter av ben, brusk eller sener, som skal behandles i anordningen. Med fysikalske egenskaper menes faktorer som f. eks. rotorens lengde og diameter, rotorens hastighet, drivkraften, formen og den innbyrdes avstand av skjæreelement-ribbene, samt plaseringen av trykkskinnen såvel i periferiretningen som i ra-diell retning; samtlige disse faktorer innvirker på anordningens kapasitet med henblikk på de materialmengder som behandles per time. Disse faktorer påvirker også anordningens effekt ut-trykt i prosentforholdet mellom anvendbart kjøtt og den totale behandlede materialmengde. En kjøttmengde med et høyt forhold mellom fragmentbestanddeler og anvendbart kjøtt kre-ver en annen behandlingstid enn en kjøtt-mengde med et lavt forhold mellom fragmenter og anvendbart kjøtt. Hårdheten av musklene, fettinnholdet, samt fuktighetsinnholdet i kjøt-tet er ytterligere faktorer som påvirker behand-lingstiden.

Fig. 12—17A er fotografier av to serier av materialprøver, som er tatt på forskjellige sta-

dier under gjennomføringen av fremgangsmåten etter oppfinnelsen. Den ene serien av prø-ver som er vist på fig. 12—14A stammer fra hele legemer av råmateriale. Den andre serien, som er vist på fig. 15—17A stammer fra fisk som råmateriale.

Fig. 12 viser en prøve av det grove agglomerat av fragmenter av myke og hårde vevsdeler ved slutten av reduksjonstrinnet R (fig. 1). I dette tilfelle er knusningen foretatt ved hjelp av en snekke-kvern med en munningsplate med åpninger av 3/8" størrelse. Strukturen av det knuste kjøtt, benene, brusk, fett og skinn i dette grove agglomerat fremgår av fig. 12 og fig. 12A, som viser en del av prøven ifølge fig. 12 i dobbelt målestokk. Fig. 13 viser en prøve av benfritt knust kyllingkjøtt, som er fremstilt av agglomeratet ifølge fig. 12 og 12A. Prøven som er tatt ved slutten av separeringstrinnet S (fig. 1) inne-holdt hovedsakelig ingen fragmenter av ben eller andre hårde vevsdeler, som lett kunne føles ved berøring med fingrene. Fig. 13A viser en del av denne prøve i dobbelt målestokk. Det benfri pulveriserte kjøtt kan i den viste tilstand pakkes for umiddelbar anvendelse, eller det kan anvendes for frémstilling av forskjellige næringsmidler. Fig. 14 viser fragmenter av ben og hårde vevsdeler F eller vraket materiale, som er fjernet fra agglomeratet ifølge fig. 12 og 12A. Prø-ven er tatt ved utmatningsenden for vraket materiale i separeringstrinnet S. Fig. 14A viser en del av denne prøve i fordoblet målestokk. Materialet kan i denne tilstand brukes til fremstilling av biprodukter, som hundemat. Fig. 15 viser en prøve av det grove agglomerat av fragmenter av hårde vevsdeler ved utgangen av knusningstrinnet med fisk som råmateriale. Likesom ved behandling av fugl er knusningen foretatt ved hjelp av en snekke-kvern med en munningsplate med 3/8" store åpninger. Strukturen av fragmenter og kjøtt, ben, skinn, finner og skjell i dette agglomerat fremgår av fig. 15, og særlig av fig. 15A, som viser en del av prøven etter fig. 15 i fordoblet målestokk. Fig. 16 viser en prøve av benfritt pulverisert fiskekjøtt som er fremstilt av det grove agglomerat, som er vist på fig. 15 og 15A. Denne prøve er tatt ved utgangen av separeringstrinnet S, og inneholder hovedsakelig ingen fragmenter av ben eller hårde vevsdeler som lett ville kunne føles ved berøring med fingrene. Fig. 16A viser en del av prøven ifølge fig. 16 i fordoblet målestokk. Det benfri fiskekjøtt kan i den viste tilstand pakkes for umiddelbar anvendelse, eller det kan anvendes for fremstilling av forskjellige næringsmidler. Fig. 17 og 17A viser en prøve av fragmenter F av ben og hårde vevsdeler eller av vrak-materiale som er fjernet fra agglomeratet ifølge fig.

15 og 15A. Fig. 17A viser en del av denne prøve

i fordoblet målestokk. Dette materiale kan i den viste tilstand omdannes til biprodukter.

Den beskrevne oppfinnelse kan med stor fordel anvendes ved bearbeidelse av fjærfe til næringsmidler. En automatisk fjernelse av ben kan nå utføres med stor hastighet og effektivitet, hvorunder anvendbart kjøtt av høy kvalitet kan oppnåes med ca. 60 vektprosent. Resultatet er av stor økonomisk betydning for nærings-middelindustrien.

Oppfinnelsen kan også anvendes i fiskefor-edlingsindustrien. Fisken kan automatisk be-jfries for ben, hvorunder anvendbart kjøtt med ca. 75 vektprosent utvinnes. En automatisk behandling av skjelettet kan likeledes gjennom-føres med noe mindre utbytte, idet det ellers bare som biprodukt anvendbare materiale kan anvendes som næringsprodukt med høyere verdi. Sluttproduktet som fiskemel, kan ved hjelp av i fremgangsmåten etter oppfinnelsen produseres økonomisk i stor utstrekning i en helautomati-sert prosess og på en hygienisk måte. Som følge av det høye protein-innholdt er slikt fiskemel et verdifullt produkt.

Claims (17)

1. Fremgangsmåte for fremstilling av benfritt, pulverisert kjøtt av en dyreskrott eller deler av en slik skrott, karakterisert ved følgende trinn: skrotten knuses og oppdeles innledningsvis til et grovt agglomerat av frag-

i menter av myke og harde vev- eller bestanddeler, som inneholder kjøtt, ben og brusk; agglomeratet oppdeles ytterligere ved kontinuerlig 1 mekanisk separering henholdsvis til benfritt pulverisert kjøtt, og fragmenter av ben, brusk o.l. ved at agglomeratet bres ut til et kontinuerlig skikt, som fremmates under avtagende tykkelse, hvorunder det benfrie kjøttet utsepareres, idet følbare fragmenter av ben, brusk og andre harde vevdeler holdes tilbake, slik at for frag- menter befridd pulverisert kjøtt føres til en utmatningssone og oppsamles, idet de tilbakeholdte fragmenter føres mot en annen utmatnlngssone og oppsamles.

2. Fremgangsmåte for fremstilling av benfritt, pulverisert fiskekjøtt under anvendelse av , fremgangsmåten etter krav 1, karakteri- sert ved at det som råmateriale anvendes en hel fisk eller en del av denne, som knuses til et grovt agglomerat av fragmenter av myke og hårde vevdeler, omfattende fiskjekjøttet, ben, brusk, skinn, skjell og finner.

3. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at fremgangsmåten gjen-nomføres slik at det kontinuerlig skilles mellom pulverisert kjøtt og følbare medrevne fragmenter av ben, brusk og andre hårde vevdeler under fremføringen av det pulveriserte kjøttet og det pulveriserte benfrie kjøttet.

4. Fremgangsmåte som angitt i krav 1 til 3, karakterisert ved at pulverisert kjøtt ved hjelp av trykkorganer trykkes mot den ene , siden av et antall tett inntil hverandre anord-nete skjæreelementer med tilstrekkelig stort trykk for å presse kjøttet mellom disse og at fragmentene oppsamles på den ene siden av skjæreelementene, at fragmentene fjernes fra skjæreelementene, idet presset og skåret pulverisert kjøtt oppsamles på den andre siden av skjæreelementene, idet det pressede og skårete pulveriserte kjøttet fjernes fra skjæreelementene.

5. Fremgangsmåte som angitt i krav 4, karakterisert ved at presseorganene og skjæreelementene anordnes for innbyrdes rela-tivbevegelse.

6. Fremgangsmåte som angitt i krav 4 og 5, karakterisert ved at det anordnes faste organer, som presser det pulveriserte kjøtt mot den ene siden av skjæreelementene, og at det er anordnet organer som setter skjæreelementene i bevegelse 1 forhold til presseorganene.

7. Fremgangsmåte som angitt i krav 6 til 8, karakterisert ved at mellomrommet mellom skjæreelementene utføres sammentrengt i nærheten av deres ene side, og utvidet i nærheten av den andre siden, og at det anordnes organer som presser pulverisert kjøtt mot den ene siden av skjæreelementene, at fragmentene samles på den ene siden av skjæreelementene og at presset og skåret kjøtt samles på den andre siden av skjæreelementene.

8. Apparat for gjennomføring av fremgangsmåten etter krav 1 til 7, karakterisert ved at den omfatter et hus (31) med en rotor (40) i huset, organer (28) for drift av rotoren, en spiralformet ribbe (53) på rotorens ytre periferi, en trykkskinne (41) i rotorens lengderetning med en kant (62) tett inntil rotorens ytre periferi og nevnte ribbe for å hindre passasje av fragmenter mellom disse, organer (64) med heldende overflate på trykkskinnen, hvilke organer strekker seg fra rotoren, ved nevnte kant og divergerer derfra i retning motsatt rotorens rotasjonsretning, organer (65) som foran trykkskinnen begrenser en utsatt del av rotorens ytre periferi inklusive nevnte ribbe, samt organer (34) for fremmatning av pulverisert kjøtt mot den utsatte sone.

9. Apparat som angitt i krav 8, karakterisert ved at trykkskinnen (41) og rotorens ytre periferiflate begrenser en traktlignende lomme (65) med minskende tverrsnitt i retning av rotorens rotasjon samt at det er anordnet organer (63) for regulering av strømningen av pulverisert kjøtt inn i nevnte lomme.

10. Apparat som angitt i krav 8 og 9, karakterisert ved at en spiralformet ribbe (53) er anbragt i forholdsvis tette riller (55) på rotorens ytre periferiflate, idet avstanden mellom naborillene er mindre enn gjennomsnittsdiameteren av de minste fragmenter som skal separeres, samt at mellomrommet mellom nabo-riller (55) av den spiralformede ribbe står i forbindelse med rotorens indre.

11. Apparat som angitt i krav 8 til 10, karakterisert ved at det er anordnet organer, ved hjelp av hvilke rotoren bringes til å rotere i forhold til trykkskinnen, hvorunder pulverisert kjøtt presses mellom ribbene inn i rotoren og fragmentene fastholdes og utmates ved rotorens ytre periferi.

12. Apparat som angitt i krav 9 til 11, karakterisert ved at det er anordnet organer som begrenser avlange slisser (57) i rotorens indre periferivegg, hvilke strekker seg til bunnen av ribbene og står i forbindelse med de spiralformede riller i rotoren.

13. Apparat som angitt i krav 8 til 12, karakterisert ved at det omfatter et snekke-hus (31) i rotoren, som er anordnet for relativbe-vegelse i forhold til den indre periferivegg for å skrape bort pulverisert kjøtt, samt at det er anordnet åpninger (69) for utmatning av kjøttet fra snekken til rotorens ytre.

14. Apparat som angitt i krav 8 til 13, karakterisert ved at en snekkeaksel (70) er festet på snekken (66) med den ene ende roterbart festet i en konsoll (72), og den andre en-den forbundet med rotorlegemet (40) og roterbart anbragt ved den motsatte ende av snekke-akselen, samt at denne andre endestøtte er forsynt med åpningene (69) for utmatning av kjøtt fra snekken til det ytre av rotoren.

15. Apparat som angitt i krav 8 til 14, karakterisert ved ved at en avlang stang eller plate (41) er anbragt i nærheten av og pa-rallelt med en på en trykkskinne (64) anbragt roterbar sylinder, og at skinnen (64) er anordnet på den måte at den trykker kjøttet gjennom de spiralformede spor i sylinderen under sylinderens rotasjon.

16. Apparat som angitt i krav 8 til 15, karakterisert ved at et antall spiralformede skjæreelementer (53) begrenser en rekke spiralformede spor (55) i sylinderen, og at ytterligere en rad blindspor (56) er anordnet i sylinderens ytre periferi, at alle spor er innsnevret i den ytre periferi, at alle spor er innsnevret i nærheten av sylinderens ytre periferi for å la malt kjøtt passere, men ikke fragmenter, og at hvert blindspor er utvidet utover til maksimal bredde ved sylinderens ytre periferi.

17. Apparat som angitt i krav 11 til 16, karakterisert ved at skinnen (64) er anordnet i en avstand fra sylinderens ytre periferi som ikke overskrider bredden av nevnte spor.