NO158492B - Apparat for aa kutte av porsjoner av frosne matvarer. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører et apparat for å kutte av porsjoner av frosne matvarer, særlig frossenfisk, fra endene av to blokker av matvarene, omfattende føringer for å holde blokkene parallelle og innbyrdes adskilt, i en første retning, en understøttelse med flater som er vinkelrett på blokkenes lengdeakser, et langstrakt knivblad med to innbyrdes motsatt rettede egger, anordnet over understøttelsen og parallelt med flatene, idet bladets lengderetning er hovedsakelig vinkelrett på den første retning, innretninger for å bevirke innbyrdes bevegelse mellom bladet og blokkene, slik at en av eggene har en bevegelseskomponent på tvers av endepartiet til den ene blokk, i den første retning, og samtidig har en bevegelseskomponent i en annen retning vinkelrett på den første retning, for kutting av enden til den ene blokk, innretninger for å bevirke en motsatt innbyrdes bevegelse mellom bladet og blokkene, slik at den annen egg bevirker kutting av enden til den annen blokk, samt innretninger for å bevirke bevegelse av understøttelsen i forhold til blokkene samtidig med bevegelsen av bladet.

Et apparat som angitt ovenfor er i prinsippet kjent fra GB-patent 231.274. Det kjente apparat er imidlertid beregnet for brødskjæring. Skiver skjæres løs fra to brød som an-bringes i hver sin føring. For å bestemme tykkelsen av skivene, d.v.s, den lengde hvert brød faller ned i sin føring for hver avkappet skive, benyttes plater som beveges resipro-kerende sammen med en tveegget kniv. Skriftet beskriver ikke hvordan brødskivene fjernes etter skjæringen, bortsett fra at det angis at skivene faller ned gjennom et mellomrom mellom platene, under kniven. Det skjer ingen styring av brød-skivene, og disse blir liggende i en uregelmessig "haug" under kniven og må fjernes manuelt.

Formålet med den foreliggende oppfinnelse er å komme frem til et apparat som er særlig egnet for kapping av frosne matvarer, idet apparatet skal bevirke både en understøttelse under kuttingen som hindrer "krølling" av de enkelte porsjoner og anbrinrae porsjonene i et veldefinert mønster etter kuttingen.

Med/"krølling" menes her den tendens skiver som kuttes fra frosne blokker har til å bøye seg etterhvert som de kuttes dersom skivene ikke understøttes.

I henhold til oppfinnelsen er det ovenfor angitte formål oppnådd med et apparat som angitt i det etterfølgende patent-krav 1.

I apparatet i henhold til oppfinnelsen vil hver blokk under-støttes av henholdsvis den første og annen flate på understøt-telsen. Etterhvert som en skiveformet porsjon kuttes fra en av blokkene understøttes porsjonen av den forsenkede flaten, og de helt avkuttede porsjoner faller gjennom åpningene som er anordnet for hver av de to blokker. Porsjonene kan oppsamles i renner, fra hvilke porsjonene kan skyves ut på en trans-portør .

De resulterende porsjoner vil være ensartet dimensjonert og også ensartet orientert når de slippes ned gjennom åpningene i bordet.

Oppfinnelsen skal i det følgende beskrives nærmere med hen-visning til de vedføyde tegninger, som viser en utførelses-form av oppfinnelsen. Fig. 1 er et grunnriss av et apparat i henhold til oppfinnelsen, og viser et antall fiskeblokker som føres frem for kutting, idet deler av apparatet i den ene ende er fjernet for å vise deler som ellers ville være skjult,

Fig. 2 . er et sideriss som viser apparatet i fig. 1,

Fig. 3 er et enderiss sett fra høyre i fig. 1 og 2,

Fig. 4 er et grunnriss av knivbladmontasjen i den ene ende av dens slag, idet risset er sett i retning fra linjen 4-4 i fig. 2, Fig. 5 er et grunnriss av knivbladmontasjen i den andre ende

av dens slag,

Fig. 6 er et enderiss sett i retning fra linjen 6-6 i fig. 4,

og viser hvordan bordet reguleres, og viser dessuten renner som tjener som kollektorer for de avkuttede porsjoner, idet noen av de skyvere som skyver porsjonene ut fra rennene er avbildet til venstre,

Fig. 7 er et snitt sett i retning fra linjen 7-7 i fig. 4,

idet snittet i noen grad ligner det som er vist i fig. 6, men viser tydeligere hvordan porsjoner kuttes fra de nedre ender av de frosne fiskeblokker,

Fig. 8 er et forstørret riss sett i retning fra linjen 8-8 i fig. 4, og viser hvorledes knivmontasjen er glidbart montert slik at bladene utøver sin kuttevirkning på

en effektiv måte,

Fig. 9 er et snitt sett i retning fra linjen 9-9 i fig. 4,

og viser hvordan bordet heves og senkes, samt den tverrsnittsmessige oppbygning av apparatet som elimi-nerer en hvilken som helst krølling av porsjonene under deres avkutting fra den nedre ende av en frossen fiskeblokk,

Fig. 10 er et grunnriss sett i retning fra linjen 10-10 i

fig. 9, idet deler er fjernet for å gjøre en del av bordet,, som ellers ville være skjult, synlig,

Fig. 11 er et riss noe i likhet med fig. 10, idet risset i sin

helhet illustrerer oversiden av bordet.

Fig. 12 er et forstørret delriss tilsvarende en del av fig. 1,

idet formålet med risset er mer klart å illustrere hvordan skyverne beveges,

Fig. 13 er et snitt sett i retning fra linjen 13-13 i fig. 12,

idet snittet viser hvorledes en skyver beveges, og hvorledes en porsjon kuttes av fra den nedre ende av en frossen fiskeblokk.

Fig. 14A, 14B og 14C er detaljriss av to av de øvre skyvere,

idet fig. 14A er et grunnriss, fig. 14B er et sideriss og fig. 14C er et enderiss. Fig. 15A, 15B og 15C er riss tilsvarende fig. 14A, 14B, henholdsvis 14C, men viser de nedre skyvere. Fig. 16, 17, 18 og 19 er skjematiske riss som viser hvorledes

to porsjoner kuttes av,

Fig. 20 er et forstørret snitt sett i retning fra linjen 20-20 i fig. 16, for enda klarere å vise hvorledes kutting av en porsjon gjennomføres.

Apparatet i henhold til oppfinnelsen er generelt gitt hen-visningstallet 10 i fig. 1, 2 og 3. Inkludert i apparatet er en ramme 12, idet rammen er sammensatt av et antall rør-elementer som gir understøttelse for de heretter beskrevne mekanismer. Føttene 14 utgjøres av nivåskruer, slik at ved individuell regulering av føttene kan hele apparatet settes i riktig høyde, selv om nøyaktig høydeinnstilling av apparatet ikke er noen absolutt betingelse.

Apparatet omfatter en knivbladmontasje 16 omfattende en knivbladbærer 18 og et bord 19 anordnet under denne. Som det vil fremgå av det etterfølgende føres bladbæreren 18 og bordet 19 frem og tilbake i takt med hverandre via en rettlinjet bane som danner en spiss vinkel med apparatets ene hovedretning.

Knivbladbæreren 18 omfatter et par vinkelprofiler 20a og 20b. Vinkelprofilene 20a, 20b holdes ved hjelp av braketter 22a, 22b festet til endene av vinkelprofilene 20a, 20b ved hjelp av skruer 24. Det sees at de to vinkelprofiler 20a, 20b og de to braketter 22a, 22b utgjør en kasse eller rektangulær ramme-enhet.

Bæreren 18 anvendes for å bære et flertall knivblader 26. I den illustrerte situasjon anvendes ti slike knivblader, men det spesifikke antall er selvfølgelig ikke kritisk. Fra tverrsnittsfremstillingen i fig. 7, og enda tydeligere fra fig. 20 som også er i snitt, sees det at hvert blad 26 har en avskrådd knivegg 28a og 28b langs hver side av bladet. Kniv-eggene 28a, 28b er parallelle med hverandre. Oversiden av hvert knivblad 26 er videre plan, og undersiden er også plan, idet undersiden er av noe mindre utstrekning enn oversiden på grunn av de avskrådde knivegger 28a, 28b.

Bladene 26 er festet til de vannrette flenser av vinkelprofilene 20a, 20b ved hjelp av skruer 30 som strekker seg nedover gjennom klem- eller holdeskinner 32a, 32b som ligger over de motsatte ender av de forskjellige blader 26. I og med at de vannrette flenser av vinkelprofilene 20a, 20b vises i fig. 9 og 13, kan muligens den måte hvorpå bladene 26 fast-holdes i forhold til vinkelprofilene 20a og 20b best sees fra disse to riss, men klem- eller holdeskinnene 32a, 32b fremgår også i andre riss, f. eks. fig. 4 og 5.

Bladene 26 er montert i en spiss vinkel på 2° med apparatets ene hovedretning. Det skjematiske riss i fig. 16 som skal forklares mer detaljert i det følgende, viser en vinkel på 2° for det spesielle blad som vises i denne figur.

Nærmere studium av fig. 4 og 5 vil også vise vinkelen på 2°, riktignok forstørret i noen grad slik at den lettere kan sees.

Det skal nå forklares hvorledes knivbladbæreren 18 påvirkes slik at den fremfører og tilbaketrekker bladene 26 i et vannrett plan. Bordet 19 er anordnet under bladbæreren 18 og er loddrett regulerbart på en måte som nå skal beskrives. Tykkelsen av bladene 26 kan fordelaktig være omtrent 3 mm mens tykkelsen av bordet 19 fordelaktig er omtrent 10 mm. Bordet 19 er i praksis en stålplate tildannet med et første sett av hull eller åpninger 34a og et tilsvarende annet sett av slike hull eller åpninger 34b, og formen til disse åpninger 34a og 34b kan sees fra fig. 11.

Fig. 11 viser også at åpningene 34a og 34b i hvert sett har en forsenket flate 36 mellom seg. Tykkelsen av bordet 19 under flaten 36 er omtrent 6 mm. Den reduserte tykkelse av bordet 19 under flaten 36 er vist i fig. 9 og 13.

For å heve og senke bordet 19 i forhold til bladbæreren 18, og følgelig i forhold til det vannrette plan hvori bladene 26 beveges, anvendes.skruer 38 for å feste hjørnene av bordet 19 til de vannrette flenser av vinkelprofi lene 40a, 40b, idet vinkelprofilet 40a har sin loddrette flens bevegbar opp og ned i forhold til den.loddrette flens av vinkelprofilet 20a, og den loddrette flens av vinkelprofi let 40b er tilsvarende be-grenset for loddrett bevegelse i forhold til den loddrette flens av vinkelprofilet 20b. Gjennom hver loddrett spalte 42 er ført en skrue 44, idet skruene 44 passerer gjennom hull 46 tatt ut i de loddrette flenser av vinkelprofilene 20a og 20b. Dette er illustrert i fig. 9.

I fig. 9 sees også innoverrettede fliker eller ører 48 som er festet til de loddrette flenser av vinkelprofilene 40a og 40b. En tapp 50 bæres av hver flik eller øre 48, idet tappen 50 )passerer gjennom de øvre ender av et par leddarmer 52, idet det er anordnet en leddarm inntil hver flate av de innoverrettede fliker eller ører 48. De nedre ender av leddarmene 52 har ytterligere tapper 54 som strekker seg derigjennom og også gjennom innvendig gjengede reguleringsklosser 56. I reguler-ingsklossene 56 er festet motsatt gjengede endedeler 58 i ett med en reguleringsstang 60. Reguleringsstangen 60 har en lengde slik at den strekker seg hele lengden mellom de adskilte reguleringsklosser 56, slik det fremgår av fig. 9. Fra fig. 11 kan det sees at det faktisk er to reguleringsstenger 60, en ved hver ende av bordet 20.

Grunnen til at det er to reguleringsstenger 60 er at begge ender av bordet 19 da kan heves eller senkes samtidig, slik at det sikres at bordet 19 forblir vannrett, uansett hvilken høyde det reguleres til. For samtidig rotering av stengene 60 er det anordnet et snekkedrev 62 ved hver ende av reguleringsstengene 60, og i inngrep med hvert snekkedrev 62 er skruer 64 festet i avstand fra hverandre på en reguleringsstang 66, som det best fremgår av fig. 3 og 6.

Av fig. 1 fremgår at stangen 66 har et ratt 68 som stangen 66 kan roteres med, for i sin tur å rotere reguleringsstengene 60 og derved heve og senke bordet 19 via forbindelsesleddene 52.

Fra den beskrivelse som er gitt i det foregående fremgår det at delene 40 - 68 sammen utgjør en mekanisme for å heve og senke bordet 19. For imidlertid å avlaste bordregulerings-mekanismen fra å måtte motstå skjærebelastningene er det anordnet midler for å fastklemme bordet 19 i den høyde som det reguleres til. Dette gjøres ved hjelp av et par klemstaver 70, idet konstruksjonen av disse staver 70 best fremgår av fig. 11. På motsatte ender av klemstavene 70 er det skrå bakker 70a og 70b idet hver skrå bakke 70a og 70b har et hull 72. Den loddrette flens av vinkelprofilet 20a har et par av skrå bakker 74a, 74b og tilsvarende har den loddrette flens av vinkelprofilet 20b et par skrå bakker 74a og 74b. De skrå bakker 70a og 74a virker sammen med hverandre. Skruene 46 rager gjennom de skrå bakker 70a, 74a og 70b, 74b. L-formede braketter 76 er sveiset til de loddrette flenser av vinkelprofilene 20a og 20b idet skruene 46 også passerer gjennom hull nær de fri ender av brakettene 76.

Ved hjelp av pneumatiske eller hydrauliske sylindre 78 kan klemstavene 70 beveges slik at bakkene 70a, 74a og 70b, 74b kiles tett sammen slik at bordet 19 holdes i sin innstilte høyde. Et øre 80 er sveiset til den loddrette flens av hver av vinkelprofilene 20a, 20b, og en tapp 82 forbinder øret 80 med den lukkede ende av den hydrauliske sylinder 78 på hver side av bordet. Stempelstangen 84 som strekker seg fra hver sylinder 78 er tilsvarende forbundet med et øre 86 ved hjelp av en tapp 88 idet ørene 86 er festet til klemstaven 70.

Når følgelig stempelstangen 84 trekkes innover ved hjelp av hydraulisk fluid eller luft som virker mot stempelet inne i den hydrauliske sylinder 78 beveges hver klemstav 70 til venstre som vist i fig. 11 slik at de skrå bakker 70a, 70b derved presses tett mot de skrå bakker 74a, 74b. Hydraulisk fluid eller luft under trykk som føres inn i den motsatte ende av hver hydraulisk eller pneumatisk sylinder 78 presser stem-pelstengene 84 utover til å løsgjøre bordet 19 i forhold til vinkelprofilene 20a og 20b.

Det er tidligere nevnt at knivbladene 26 er montert på bladbæreren,18 med en vinkel på 2° i forhold til apparatets ene hovedretning. Angitt på en noe annen måte er de motsatte ender av bladene 26 forsatt i forhold til hverandre hva angår deres festepunkter til vinkelprofilene 20a, 20b. Hele knivbladmontasjen 16 føres dessuten fremover og trekkes tilbake i en spiss vinkel. Bevegelsesretningen for hele knivbladmontasjen 16 danner en vinkel på 6° med apparatets ene hovedretning. Denne vinkel er vist i fig. 16, 18 og 19.

Skråaksler 90a og 90b hjelper til med å holde knivbladmontasjen 60 på plass for bevegelse frem og tilbake i den ønskede spisse vinkel på 6°.

Det er to aksler 90a, som det kan sees av fig. 8, den ene innrettet på linje over den annen. Tilsvarende er der to slike aksler 90b, den ene over den annen. En monteringskloss 92a er sveiset til vinkelprofilet 20a. Ved hjelp av skruer 94a som strekker seg gjennom monteringsklossen 92a bæres en ende av hver aksel 90a av monteringsklossen 92a, som det kan sees av fig. 8.

i På lignende måte er de tilsvarende ender av akslene 90b festet til en kloss 92b ved hjelp av skruer 94b, slik det fremgår av fig. 4, 5 og 11. Fig. 8 viser at de andre ender av akslene 90a holdes på plass ved hjelp av en kloss 96a som er sveiset til vinkelprofilet 20b idet skruer 98a holder endene av akslene 90a på plass i forhold til vinkelprofilet 20b. En kloss 96b forankrer på lignende måte de andre ender av akslene 90b via skruer 98b.

.Begge par av aksler 90a og 90b er montert i den samme spisse

vinkel, mer spesifikt 6°, med en linje som strekker seg loddrett på vinkelprofilene 20a, 20b. Sagt på noe annen måte kan akslene 90a og 90b sies å rage i en vinkel på 6° i forhold til brakettene 22a, 22b (og i forhold til linjen 238 som det senere refereres til ved beskrivelse av fig. 16 og 18). Det vil forstås at akslene 90a og 90b er en fast del av knivmontasjen 16 og mer spesifikt knivbladbæreren 18. Selvfølge-lig omfatter knivbladmontasjen 16 både bladbæreren 18 og bordet 19, idet bæreren 18 og bordet 19 beveger seg i takt i den spisse vinkel som bestemmes ved vinkelstillingen av akslene 90a, 90b.

Av fig. 8 sees det at et par lagerklosser 100a er anordnet loddrett over hverandre og holdes fast i forhold til rammen 12. Mer spesifikt bærer den rørformede del av rammen 12 som vises i fig. 8 en monteringsplate 102 hvorigjennom de nedre ender av skruer 104 rager, idet skruene 104 har muttere 106. Skruene 104 holder lagerklossene 100a fast i forhold til rammen 12. Lagerklossene 100a og også lagerklossene 100b er orientert i den tidligere nevnte spisse vinkel på 6°, slik at knivmontasjen 16 kan beveges i en rettlinjet bane i den samme spisse vinlel, idet akslene 90a styres ved hjelp av de faststående lagerklosser 100a, og akslene 90b på den annen side er styrt av de faststående lagerklosser 100b.

Brakettene 22a og 22b er hver forsynt med motsatt utstående ører 110 som er festet til brakettene 22a, 22b ved hjelp av skruer 112. Hvert øre 110 bærer en tapp 114 som i hvert tilfelle svingbart er forbundet med en veivarm 116, idet det er en veivtapp 118 ved den annen ende av armen 116 i hvert tilfelle.

For å utbalansere massekrefter når knivmontasjen 16 føres frem og tilbake og å bevege veivarmene 116 via veivtappene 112 anvendes et par roterende motvekter 120, som roteres i motsatte retninger som antydet ved pilene 122 og 124 vist i fig. 1. Motvektene 120 roteres med andre ord omkring loddrette akser og veivtappene 118 er forsatt eller eksentrisk anbragt i forhold til disse loddrette akser idet disse akser er forsynt med loddrette aksler 126 som er opplagret i lagre 128. Hver aksel 126 strekker seg nedover til en kobling 130 og en annen aksel 132 strekker seg nedover til en gearkasse 134 .

Selvfølgelig må motvektene 120 roteres med samme omdreinings-hastighet. For dette anvendes en hydraulisk motor 136 med en aksel 138 som strekker seg til en kobling 140 idet denne kobling har en aksel 142 som fører til en gearkasse 144. Aksler 146 og 148 strekker seg fra gearkassen 144 til de respektive gearkasser 134. Følgelig drives ved hjelp av akslene 146 og 148, som hver roteres med samme hastighet, begge aksler 126 med samme hastighet, men i motsatte rotasjonsretninger som allerede forklart, idet disse motsatte retninger er angitt ved hjelp av pilene 122 og 124 i fig. 1.

På grunn av det forsatte forhold mellom veivtappene 118 og de loddrette aksler 126, bringes knivmontasjen 16 til å bevege seg fra en ytterstilling til en annen. I denne henseende oppnås en ytterstilling når motvektene 120 er i den vinkel-stilling som er avbildet i fig. 1, idet fig. 4 også avbilder den samme ytterstilling. Når imidlertid motvektene 120 har rotert 180° oppnås den ytterstilling for knivmontasjen 16

som er vist i fig. 5.

Apparatet omfatter et magasin 150 bestående av ti loddrette rør eller kanaler 152, idet hvert rør eller hver kanal har en delevegg 154 som deler opp røret til et par føringer 152a og 152b anordnet side ved side og med åpne ender. De nedre ender av rørene eller kanalene 152 er forankret til en bunnplate 166. Bunnplaten 166, som er vannrett, opprettholder således de forskjellige rør eller kanaler 152 i deres oppstående eller loddrette stilling. Bunnplaten 166 har sine motsatte ender festet til de øvre lagerklosser 100a og 100b, idet tre av de tidligere nevnte skruer 104 anvendes for å feste bunnplaten 166 til den øvre lagerkloss 100a på en side av apparatet 10 og til den øvre lagerkloss 100b ved den annen side av apparatet 10. Følgelig er magasinet 150 fast montert, og knivmontasjen

16 beveger seg i forhold til dette.

Rørene eller kanalene 152 i magasinet 150 er med hensikt anordnet med sideveis avstand i forhold til hverandre. Deleveggen 154 som deler hvert rør eller hver kanal 152 opp i de to ovennevnte loddrette føringer 152a og 152bv side ved side er forholdsvis tynn.

Når således en frossen fiskeblokk 170a føres nedover gjennom toppen av hver føring 152a, og en tilsvarende frossen fiskeblokk 170b føres nedover gjennom den øvre ende av den annen føring 152b i hvert rør eller hver kanal 152 vil således de frosne fiskeblokker 170a og 170b utgjøre par av frosne fiskeblokker. De to blokker 170a og 170b i hvert par ligger tett inntil hverandre, idet de har avstand fra hverandre bare tilsvarende tykkelsen av deleveggen 154. Blokkene 170a og 170b har en rektangulær form når de sees ovenfra og dette bestemmer to av dimensjonene av de skiveformede porsjoner som deretter oppnås ved oppkutting av blokkene 170a og 170b.

Umiddelbart under bunnplaten 166 er anordnet en støtteplate 174 (fig. 7). Støtteplaten 174 har et antall oppoverrettede gjengede knotter 176 som strekker seg gjennom hull i bunnplaten 166. Muttere 178 på knastene 176 holder støtteplaten 174 tett mot undersiden av bunnplaten 166.

Som det kan sees av fig. 7, 10 og 20, spesielt den sistnevnte figur, har støtteplaten 174 fingre 180 som (vist i fig. 20) danner en loddrett overflate 180a ved en side og en loddrett overflate 180b ved den annen side. Overflatene 180a og 180b har samme avstand fra hverandre som sidene av hvert rør eller hver kanal 152 har avstand fra hverandre slik at hver overflate 180a er loddrett på linje med en side av hver blokk 170a, og overflaten 180b er tilsvarende på linje under den motsatte side av den annen blokk 170b. Det forstås at det er overflater 180a og 180b forbundet med den nedre ende av hvert rør eller hver kanal 152. På denne måte er overflatene 180a og 180b i stand til å absorbere den sideveis trykkpåkjenning som oppstår ved oppkuttingen til de forskjellige porsjoner 172a og 172b, som nærmere forklart i det etterfølgende. En loddrett overflate 181a (fig. 10 og 20) strekker seg på tvers mellom hver ende av overflatene 180a, 180b slik at også den langsgående trykkpåkjenning som oppstår ved kuttingen absorberes. Støtteplaten 174 er bearbeidet til en mindre tykkelse ved 181b og danner en vannrett overflate som strekker seg utover fra hver av de loddrette flater 181a slik at den ligger under bladet 26 og således understøtter bladet 26 når dette beveges under sitt tilhørende rør 152. Denne anordning anvendes selvfølgelig for hvert blad 26 slik at det forhindres nedoverbøyning av den del av bladet 26 som gjennomfører en kutteoperasjon. Sagt med andre ord, selv om bladene 26 har en betraktelig lengde, av størrelsesorden omtrent 55 - 60 cm, forblir bare omtrent 15 cm av hvert blad 26, d.v.s. den del som faktisk foretar kuttingen ved ethvert gitt tidspunkt, ikke understøttet. Denne relativt korte lengde bøyes derfor bare ubetydelig. Sagt på en noe annen måte glir bladene 26 over de forskjellige overflater 181b i sideveis avstand fra hverandre, og bladene 26 understøttes således under rørene eller kanalene 152 når bladene beveges under disse.

Når de forskjellige porsjoner 172a og 172b er kuttet av fra de respektive blokker 170a, 170b faller de av egen tyngde ned i en oppsamlingsenhet 182 bestående av et antall vinklede renner 184a, 184b. Sagt på en annen måte er det en vinklet renne 184a under hver føring 152a og en vinklet renne 184b under hver føring 152b.

Fig. 1 og 2 viser flere porsjoner 172a og 172b som er kuttet fra blokkene 170a og 170b, og porsjonene beveges på en trans-portør 186 omfattende et endeløst trådnettingbelte 188 som løper omkring adskilte vannrette valser 190.

Transportøren 186 drives av en hydraulisk motor 192 som arbeider uavhengig av motoren 136, slik at trådnettingbeltet 188 kan drives med hvilken som helst foretrukket hastighet, tilpasset den takt som porsjonene 172a og 172b fremstilles med og den avstand mellom disse som ønskes. Den hydrauliske motor 192 har en drivaksel 196 hvortil er festet en drivskive 196. En fleksibel drivrem 198 passerer omkring skiven 196 og passerer også omkring en skive 200 på valsen 190 til høyre i f ig. 2 .

Det øvre løp av trådnettingbeltet 188 har omtrent samme høyde som de vinklede renner 184a, 184b. De forskjellige porsjoner 172a og 172b må imidlertid etter at de er falt ned i oppsamlingsenheten 182 og ligger i de respektive vinklede renner 184a, 184b bli flyttet eller overført fra oppsamlingsenheten 182 ut på trådnettingbeltet 188 til transportøren 186.

For å oppnå overføringen av porsjonene 172a, 172b ut på trådnettingbeltet 188 til transportøren 186 anvendes øvre og nedre skyveinnretninger 202a, 202b. Gruppen av figurer 14A, 14B og 14C viser detaljert konstruksjonen av den øvre skyveinnretning 202a. Konstruksjonen av skyveinnretningen 202a kan imidlertid også forstås av fig. 12 og 13. Innretningen 202a inkluderer en kanalformet tverrbjelke 204a med et antall ut-ragende stenger 206a, idet det er en slik stang 206a for hver vinklet renne 184a. Ved den frie ende av hver stang 206a er det en sko 208a. Som det kan sees fra fig. 14C er de nedre ender av skoene 208a tilspisset eller avskrådd slik at de tilsvarer den vinklede form til rennene 184a.

I det følgende skal den tilsvarende konstruksjon av innretningen 202b forklares. Denne er avbildet i fig. 15A, 15B og 15C, idet den kanalformede tverrbjelke 204b tilsvarer bjelken 204a og de forskjellige stenger 206b tilsvarer stengene 206a, og skoene 208b tilsvarer skoene 208a. Skoene 208b beveges i de vinklede renner 184b.

Som angitt ovenfor beveges skyveinnretningene 202a og 202b i et ute-av-fase-forhold. Dette ute-av-fase-forhold er syn-kronisert med den frem og tilbakegående bevegelse av knivbladmontasjen 16. Den samme hydrauliske motor 136 som virker til å føre knivbladmontasjen 16 frem og tilbake i en skrå retning bestemt av skråstillingen av akslene 90a, 90b og selv-følgelig lagerklossene 100a og 100b styrt av disse, anvendes derfor for å bevege både den øvre skyveinnretning 202a og den nedre skyveinnretning 202b.

Bevegelsen av skyveinnretningene 202a, 202b skjer via en driv-mekanisme som nå skal forklares. Fra fig. 13 sees det at en ende av en veivarm 210a opptas i kanalen av den øvre tverrbjelke 204a, idet det. er en tapp 212a som bevirker den nød-vendige forbindelse, og en veivarm 210b er tilsvarende forbundet med den nedre tverrbjelke 204b ved hjelp av en tapp 212b. De andre ender av veivarmene 210a og 210b er forbundet ved hjelp av tapper 214a, 214b med en ekssenterskive 216, idet tappen 214a er forbundet med ekssenterskiven 216 indirekte ved hjelp av en arm 218. Når ekssenterskiven 216 roterer beveges tappen 214a forover eller til venstre i fig. 13, mens en motsatt bevegelse foregår med hensyn til tappen 214b. Følgelig, når den øvre innretning 202a beveges til venstre som vist i fig. 12 og 13, trekkes den nedre innretning 202b til høyre. Ekssenterskiven 216 bæres som antydet i fig. 3 ved den øvre ende av en loddrett aksel 220a som strekker seg nedover til en gearkasse 222, idet den nedre ende av akselen 220a har et første konisk drev 224a i inngrep med et annet konisk tannhjul 226a festet til en vannrett aksel 228. Akselen 228 har et annet konisk tannhjul 226b i inngrep med et konisk tannhjul 224a på den nedre ende av en ytterligere loddrett aksel 220b. Den øvre ende av den loddrette aksel 220b har en annen ekssenterskive 216 som påvirker de andre ender av tverr-bjelkene 204a, 204b med deler identiske med dem som nettopp er forklart.

Den vannrette aksel 228 strekker seg til en gearkasse 230 idet akselen 228 har et konisk tannhjul 232 som er i inngrep med et annet konisk tannhjul 234 i gearkassen 230. Det koniske tannhjul 234 er festet til en ende av en annen vannrett aksel 236 koblet ved sin annen ende til den tidligere nevnte aksel 146 via gearkassen 134 som akselen 146 forbindes med. På denne måte drives skyveinnretningene 202a og 202b ved hjelp av den samme hydrauliske motor 136 som også driver knivbladmontasjen 16. Skyveinnretningene 202a, 202b beveges i motsatte retninger. Grunnen til dette vil fremgå tydeligere av den etter-følgende beskrivelse av hvorledes apparatet arbeider.

Bladet 26 er som tidligere nevnt montert på en bladbærer 18 som inkluderer de to vinkelprofiler 20a, 20b. Den vinkel 2° som vises i fig. 16 indikerer den vinkel som bladet 26 er montert med på bæreren 18, d.v.s. den spisse vinkel på 2° målt i forhold til linjen 238, som angir en av apparatets hovedretninger.

Som nevnt er akslene 90a, 90b og lagerklossene 100a, 100b anordnet i en vinkel på 6°. Denne vinkel er vist i fig. 16 idet pilen 240 danner en vinkel på 6° i forhold til linjen ,238.

Når følgelig bladet 26 beveges under røret eller kanalen 152 fra stillingen vist i fig. 16 til stillingen vist i fig. 17, vil bladet 26 først slå an mot det nedre venstre hjørne av den frosne fiskeblokk 170b, som vist i fig. 16. Det er viktig å forstå at bladet 26, mer spesifikt dets skrå knivegg 28b, ikke kommer i kontakt med den flate side av blokken 170b parallelt med denne side. Ved at eggen treffer den nedre del av blokken 170b ved et hjørne, som nettopp beskrevet, nedsettes slag-virkningen av det initiale skjæreslag i betraktelig grad. Bladet 26 skjærer et snitt gjennom hele den nedre ende av blokken 170b, hvoretter bladet 26 ankommer til den stilling som er avbildet i fig. 17.

Fig. 20 er et snitt sett i retningen fra linjen 20-20 i fig. 16, og det fremgår at den frosne blokk 170a ved dette tidspunkt hviler på oversiden av knivbladet 26, mens blokken 170b hviler på bordet 19. Følgelig, ettersom bladet 26 beveger seg i et vannrett plan fra stillingen vist i fig. 16 til stillingen vist i fig. 17, vil det kutte fra den nedre ende av blokken 170b en porsjon 172b med en tykkelse tilsvarende avstanden for bordet 19 under nivået for knivbladet 26 .

Når således knivbladet 26 når den stilling som er vist i

fig. 17 er porsjonen av blokken 170b blitt fullstendig av-kuttet fra den nedre ende av blokken og den nedre ende av blokken 170b vil av egen tyngde hvile på oversiden av bladet 26.

Tilbakeføringen av bladet 26 begynner som vist i fig. 18, som er hovedsakelig den samme som fig. 17, men det sees at pilen 244 innsatt i denne figur peker i den motsatte retning i forhold til pilen 240 i fig. 16. Følgelig vil bladet 26 ved bevegelsen i retningen av pilen 244 komme i kontakt med det øvre høyre hjørne av den frosne blokk 170a, som vist i fig. 18. Bladet 26 treffer ikke en side av blokken 170a med eggen parallell med denne siden, men kutter på skrå gjennom blokken.

Fig. 19 viser bladet 26 etter at dette har fullført et fullt tilbaketrekkingsslag. Porsjonen er således blitt fullstendig fraskilt og har falt ned fra den nedre ende av blokken 170a. På grunn av dette h<y>iler blokken 170a på nytt på toppen av bladet 26 på samme måte som den gjorde det i fig. 16.

Det skjer således en gjentatt avkutting av porsjoner som det kan sees fra fig. 16 - 20, idet kuttingen foregår på en vekselvis måte. Med andre ord avkuttes en porsjon når bladet 26 beveger seg fra stillingen i fig. 16 til stillingen i fig. 17, og en porsjon avkuttes når bladet beveges fra stillingen i fig. 18 til stillingen i fig. 19.

Det sees av fig. 20 at de loddrette overflater 180a og 180b, som tilveiebringes av forbindelsesfingrene 180 på støtteplaten 174, absorberer de sideveis krefter som frembringes under kuttingen. I denne henseende sees det av fig. 20 at når bladet 26 begynner å bevege seg vil dets knivegg 28b gå inn i blokken 170b og tvinge den nedre ende av blokken 170b mot overflaten 180b. Når bladet beveges i motsatt retning vil kniveggen 28a presse den hedre ende av den frosne blokk 170a mot overflaten 180a etter som en porsjon kuttes løs. Langsgående skjære-krefter absorberes av de tverrgående loddrette overflater 181a, idet det er en slik overflate 181a som strekker seg på tvers mellom overflatene 180a og 180b ved hver ende av disse.

Av fig. 20 fremgår det at de vannrette overflater 181b, idet en slik vannrett overflate 181b strekker seg i en lengderetning forover og bakover fra hver loddrett overflate 181a, glidbart understøtter bladet 26 slik at dette ikke bøyes eller buer seg nedover ved avkutting av porsjonene og dette gjelder for alle blader 26.

Porsjonene som dannes kan f. eks. ha en lengde på omtrent

9 - 22 mm og en bredde på omtrent 22 mm. Selvfølgelig er rørene eller kanalene 152 dimensjonert slik at de glidbart opptar blokkene 170a, 170b i de respektive føringer 152a, 152b som er adskilt av deleveggen 154.

Når knivmontasjen 16 er til høyre som vist i fig. 1, idet dette er den samme ytterstilling som er illustrert i fig. 4, vil blokkene 170a ha sine nedre ender understøttet på over-sidene av et tilsvarende antall knivblader 26. Under disse forhold understøttes de øvrige blokker 170b direkte på bordet 19. Fig. 7 viser de forskjellige blokker 170a hvilende på bladene 26 og også hvorledes blokkene 170b hviler på bordet 19.

Det forutsettes at bordet 19 er blitt regulert til den ønskede høyde slik at det fremstilles porsjoner 172a, 172b med den ønskede tykkelse, som f. eks. kan være omtrent 6 mm. Selv-følgelig kan det kuttes tykkere porsjoner. Hvis imidlertid en annen tykkelse ønskes, som kan oppnås mens apparatet 10 er i drift, er alt som behøver å gjøres å rotere rattet 68. Rotering av rattet 68 fører til rotasjon av reguleringsstangen 60. I og med at de gjengede seksjoner 58 har motsatt stigning vil leddarmene 52 beveges til enten å heve eller senke bordet 19.

Hvis høyden av bordet 19 skal endres fra en høyde til en annen må de hydrauliske eller pneumatiske sylindre 78 arbeide slik at klemstavene 70 beveges i en retning for å frigi den klem-virkning som normalt opprettholder bordet 19 i en låst stilling med hensyn til sin høyde. Bevegelse av bakkene 70a, 70b mot høyre som vist i fig. 11 fjerner klemtrykket som normalt utøves mellom disse bakker og bakkene 74a, 74b. Når bordet 19 er løskoblet anvendes rattet 68 for å regulere bordet til ønsket høyde. Som nevnt vil høyden av bordet 19, d.v.s. avstanden under det vannrette plan hvori bladene 26 beveges, bestemme tykkelsen av de resulterende porsjoner 172a, 172b.

De to blokker 170a, 170b i hvert par av slike blokker ligger nær inntil hverandre på grunn av at deleveggen 154 er forholdsvis tynn. På den annen side er den sideveis avstand mellom de enkelte rør eller kanaler 152 mye større, og denne større avstand, som kan sees fra fig. 1, 4 og 5, fremhever pardannelsen av porsjoner fra de to blokker 170a, 170b.

Med apparatet 10 ferdig for drift igangsettes den hydrauliske motor 136. Den hydrauliske motor 136 utfører to basisdriv-funksjoner hvorav bare den ene skal beskrives detaljert i det umiddelbart etterfølgende avsnitt. Den hydrauliske motor 136 bevirker at motvektene 120 roteres i retningen av pilene 122, 124, som det kan sees i fig. 1. Da den vinkelmessige stilling av motvektene 120 i fig. 1 er slik at den bevirker at knivbladmontasjen 16 beveges så langt til høyre i fig. 1 som mulig, d.v.s. ved den ene ende av kutteslaget, følger det at rotasjon av motvektene 120 vil bevirke at veivarmene 116 beveges mot venstre i fig. 1. Dette har den samme virkning som å bevege knivmontasjen 16 fra den stilling som den inntar i fig. 4 til den stilling den inntar i fig. 5.

Når bladene 26 har fullført sin fremføringsbevegelse, d.v.s. at de har beveget seg fra stillingen i fig. 4 til stillingen i fig. 5, faller de avkuttede porsjoner 172b av egen tyngde ned gjennom åpninger 34a i bordet 19. Bordet 19 beveges i takt med bladene 26, idet bæreren 18 og bordet 19 sammen utgjør knivmontasjen 16.

Ettersom avkuttingen av porsjonene 172b går fremover, d.v.s. når knivmontasjen 16 beveges fra dens stilling vist i fig. 4 til den som er vist i fig. 5, sees det at en forsenket flate 36 mellom hver åpning 34a og 34b tillater at porsjonen etterhvert som den skjæres av beveges nedover til den forsenkede flate 36 på bordet 19, idet flaten 36 er forsenket til en dybde lik tykkelsen av de forskjellige knivblad 26 i forhold til overflaten av bordet 19 forøvrig. Under kuttingen vil følgelig porsjonene 172b hverken knuses eller krølles, idet de understøttes på flaten 36 etterhvert som de kuttes.

Ettersom bladene 36 presses gjennom de nedre ender av de forskjellige blokker 170b vil også de krefter som frembringes som et resultat av den sideveis skjærekraft bli absorbert av de forskjellige fingre 180 på støtteplaten 174, mer spesifikt av overflatene 180a og 180b. Støtteplaten 174 er festet til undersiden av bunnplaten 166 og er følgelig stasjonær i forhold til knivmontasjen 16 og i sin tur stasjonær i forhold til knivbladene 26 montert på bæreren 18. Den langsgående skjære-virkning absorberes av den loddrette overflate 181a som strekker seg mellom overflatene 180a og 180b ved hver ende av disse,

Når de avkuttede porsjoner 172 faller ned gjennom åpningene 34a i bordet 19 fortsetter de nedover til oppsamlingsenheten 182, mer spesifikt rennene 184b. De porsjoner 172b som har resultert fra en tidligere kutteoperasjon er allerede blitt skjøvet ut fra rennene 184b og til transportøren 186, d.v.s. trådnettingbeltet 188.

Når knivmontasjen 16 beveges fra stillingen i fig. 5 tilbake til den stilling hvori den er vist i fig. 4 avkuttes en gruppe porsjoner 172a fra de nedre ender av de frosne blokker 170a, idet de faller ned i rennene 184a gjennom bordåpningene 34b.

De forskjellige porsjoner 172a, 172b skyves ut fra oppsamlingsenheten 182 umiddelbart etter at de er fremstilt. Skyveinnretningene 202a, 202b er tildelt denne funksjon, og skyveinnretningene drives av den samme hydrauliske motor 136 som driver knivmontasjen 16. Når derfor knivmontasjen 16 beveges fra stillingen vist i fig. 4 til stillingen vist i fig. 5, påvirkes skyveinnretningen 202a i samme retning til å skyve alle porsjonene 172a ut fra rennene 184a og ut på beltet 188 som hører til transportøren 186. På den annen side, når knivmontasjen 16 føres tilbake, beveges den annen skyveinnretning 202b i retningen av transportøren 186 for å skyve ut de porsjoner 172b som ligger i de vinklede renner 184b. Det er selvfølgelig skoene 208a, 298b i de respektive skyveinnretninger 202a, 202b som i rekkefølge kommer i kontakt med porsjonene 172a, 172b i rennene 184a, 184b.

Når transportøren 186 beveger porsjonene 172a, 172b til venstre som vist i fig. 1 beveges de fra området under magasinet 150 til en behandlingsstasjon til venstre eller ved utløpsenden av transportøren 186. Avstanden mellom påfølgende rader av porsjoner 172a, 172b kan bestemmes av den hastighet hvormed beltet 188 drives. Ved å redusere hastigheten av motoren 192 vil radene av porsjoner drives med en høyere hastighet. Hastigheten av den hydrauliske motor 136 bestemmer også den hastighet hvormed porsjonene 172a, 172b avkuttes.

Det vil forstås at frosne fiskeblokker er nevnt bare som et eksempel i denne beskrivelse, og at apparatet kan benyttes også for andre frosne matvarer.

Claims (14)

1. Apparat for å kutte av porsjoner av frosne matvarer, særlig frossenfisk, fra endene av to blokker (170a, 170b) av matvarene, omfattende føringer (152a, 152b) for å holde blokkene parallelle og innbyrdes adskilt, i en første retning, en understøttelse (19) med flater som er vinkelrett på blokkenes lengdeakser, et langstrakt knivblad (26) med to innbyrdes motsatt rettede egger (28a, 28b), anordnet over under-støttelsen og parallelt med flatene, idet bladets lengderetning er hovedsakelig vinkelrett på den første retning, innretninger (120 - 146) for å bevirke innbyrdes bevegelse mellom bladet og blokkene, slik at en av eggene har en bevegelseskomponent på tvers av endepartiet til den ene blokk, i den første retning, og samtidig har en bevegelseskomponent i en annen retning vinkelrett på den første retning, for kutting av enden til den ene blokk (170a), innretninger (136, 146) for å bevirke en motsatt innbyrdes bevegelse mellom bladet og blokkene, slik at den annen egg bevirker kutting av enden til den annen blokk (170b), samt innretninger for å bevirke bevegelse av understøttelsen i forhold til blokkene samtidig med bevegelsen av bladet, karakterisert ved at understøttelsen (19) omfatter en første flate på en side av bladet for å under-støtte den ene blokk (170a) før kuttingen samt det ukuttede parti av denne under kuttingen, en annen flate på den annen side av bladet for å understøtte den annen blokk (170b) før kuttingen samt det ukuttede parti av denne under kuttingen, en første åpning (34a) nær en ende av bladet, for bortføring av porsjoner (172a) kuttet fra den ene blokk (170a), en annen åpning (34b) nær den annen ende av bladet for bortføring av porsjoner (172b) kuttet fra den annen blokk (170b), samt en nedsenket flate (36) mellom de to åpninger for understøttelse av porsjoner (172a, 172b) kuttet fra hver blokk.

2. Apparat som angitt i krav 1, karakterisert ved at bladet (26) rager i en spiss vinkel med bladets bevegelsesretning.

3. Apparat som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at blokkene (170a, 170b) er anordnet vertikalt og at bladet (26) beveger seg i et horisontalplan.

4. Apparat som angitt i krav 3, karakterisert ved at den nedre ende av den første blokk hviler på bladet (26) mens bladet kutter den annen blokk, og at den nedre ende av den annen blokk hviler på bladet når bladet kutter den første blokk.

5. Apparat som angitt i krav 3 eller 4, karakterisert ved at understøttelsen (19) omfatter et horisontalt bord i avstand under bladet (26).

6. Apparat som angitt i krav 5, karakterisert ved at det omfatter innretninger (52, 54, 56, 58, 60, 62) for å innstille høyden av bordet (19) i forhold til bladet (26).

7. Apparat som angitt i krav 5 eller 6, karakterisert ved at føringene (152) for å holde blokkene omfatter et vertikalt rør med to gjennomgående kanaler i lengderetningen, idet en av blokkene opptas glidbart i hver sin kanal.

8. Apparat som angitt i krav 7, karakterisert ved at røret (152) har en sentral delevegg (154) mellom kanalene, idet oversiden av bladet (26) befinner seg hovedsakelig i det samme plan som den nedre ende av røret.

9. Apparat som angitt i krav 8, karakterisert ved at det omfatter midler (174) under røret (152) for å opprettholde bladet (26) i det samme plan som den nedre ende av røret.

10. Apparat som angitt i krav 9, karakterisert ved at innretningene (174) for å holde bladet (26) i det samme plan som den nedre ende av røret (152) inkluderer en plate festet til røret, idet platen har horisontale overflater (181b) som bladet glir langs.

11. Apparat som angitt i krav 10, karakterisert ved at platen har vertikalt adskilte overflater (181b) hvorimellom bladet (26) glir.

12. Apparat som angitt i krav 11, karakterisert ved at de nevnte overflater er innrettet vertikalt på linje under røret (152).

13. Apparat som angitt i krav 1 - 12, karakterisert ved at det omfatter en skyveinnretning (202a, 202b) for å skyve de kuttede porsjoner bort fra samlerenner (184a, 184b) anordnet under åpningene (34a, 34b) .

14. Apparat som angitt i krav 13, karakterisert ved at det omfatter innretninger som mekanisk forbinder bevegelsesinnretninger for skyveinnretningene med innretningene (120 - 146) for å bevege bladet (26) .