NO158092B

NO158092B - Beholder med lokk.

Info

Publication number: NO158092B
Application number: NO824053A
Authority: NO
Inventors: Ole Ingemann
Original assignee: Hastrup Plastic A S
Priority date: 1981-12-07
Filing date: 1982-12-03
Publication date: 1988-04-05
Also published as: SE8107310L; FI824173L; CA1184150A; FR2517636B1; FR2517636A1; BE895255A; FI73643C; GB2161461A; AU9112482A; JPS58125467A; NZ202669A; DE3244459C2; IT8224644A1; GB2161461B; NL8204730A; IT1153380B; IT8224644A0; US4434907A; NL190234C; GB8502098D0

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en beholder som er anordnet for originallukking og for deretter å kunne åpnes og lukkes. Beholderen består av et beholderlegeme og et lokk. Beholderlegemet omfatter en beholdervegg med et kantparti, hvor det inngår en flens som strekker seg ut fra beholderveggen og som er forsynt med en svekkelsessone eller et spor og et ytre holdeparti utenfor svekkelsessonen. Lokket omfatter et sentralt-parti, et ytre festeparti, som er tett fiksert til flensens holdeparti og et mellomliggende låseparti som begrenser et om-gitt rom som er åpent nedad. Låsepartiet omfatter en øvre vegg, en indre sidevegg og en ytre sidevegg og låsepartiet er anordnet for å samvirke med kantpartiet av beholderlegemet, når beholderen er lukket etter første gangs åpning.

En beholder av ovenfor omtalte type er beskrevet i US-PS

2 998 158, som omtaler en beholder med et beholderlegeme og et lokk, hvor beholderlegemet har en omkretsflens som er forbundet med et omkretsparti av lokket og hvor det er anordnet en svekkelsessone i flensen og i lokkpartiet. Beholderen åpnes ved avrivning av en ytre strimmel, som ligger radialt utenfor svekkelsessonen og som må kastes. Tetningen ved senere tillukking oppnås utelukkende ved ren flatekontakt mellom det spor-forsynte, mellomliggende partiet av lokket og det tilsvarende utformede kantparti og deres respektive flenser. Ved originallukking og ved senere lukking inntar lokket samme stilling i forhold til beholderlegemet. Det betyr at lokket både før åpning av beholderen og etter gjentatt lukking ligger i flatt anlegg mot beholderlegemet. Dessuten er det vanskelig å få tak rundt lokket etter gjentatt lukking. Dette skyldes svekkelsessonens plassering og utformning, som medfører at lokkets og beholderens ytterkanter ligger inntil hverandre og sammen danner en i det vesentlige jevn flate. En annen ulempe ved den løsning som er vist i US-PS 2 998 158 er at svekkelsene i lokket og i beholderlegemets flensorgan skal ha korrekt orientering i forhold til hverandre for å muliggjøre avrivning i svekkelsessonen. Dette stiller store krav til presisjon ved fremstillingen av både lokk og beholder.

GB-PS 1 473 905 viser en løsning, hvor åpning av beholderen etter gjentatt lukking lettes ved at lokket har en kant som rager frem utenfor beholderens munningskant. Dette oppnås ved at svekkelsessonen er anbrakt nær beholderlegemets munningskant-parti i et nedadvendt spor i lokket. Denne løsning har den ulempe at den ikke gir noen mulighet for tetning mellom lokket og beholderens flensorgan ved en permanent forbindelse av typen sveis, limfuge e.l. Dessuten har denne beholder alle de svakhe-ter som er nevnt ovenfor i forbindelse med den beholder som er beskrevet i US-PS 2 998 158.

Et formål med foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe en beholder som eliminerer de ovennevnte mangler, som er hermetisk originallukket, som ved åpning etter originallukkingen ikke danner noen løse deler som skal kastes, som kan lukkes igjen med sikker fastholding av lokket mot beholderlegemet i et godt tilpasset og tett forhold og som har lettilgjengelige gripeor-ganer, slik at åpningen av en beholder som er lukket på nytt blir lettet.

Et annet formål med oppfinnelsen er å tilveiebringe en beholder, hvor åpning av den originallukkede beholder lettes av en vektstangeffekt.

Ved åpning av beholderen ifølge oppfinnelsen oppnås en for-sterkning av lokkets omkretsflens ved at en del av beholderlegemets flens forblir fiksert til lokkets flens selv etter at svekkelsessonen er revet opp. Dette tillater materialbesparel-se, idet i det minste den del av lokket som beholderflensen er fiksert til kan gjøres forholdsvis tynn.

Ved en utførelsesform foreligger en forhøyelse i kantområdet, nær eller i det vesentlige nær svekkelsessonen. Denne for-høyelse er anordnet for å samvirke med en sneppertorgandannen-de del av lokket og for derved å fremkalle ovenfor nevnte vektstangeffekt ved åpning av beholderen.

For oppnåelse av hermetisk lukking av den originallukkede beholder er flensen på beholderlegemet permanent og tett fiksert til omkretsflensen på lokket, f.eks. ved sveising. Mellom et midtparti av lokket og omkretsflensen av lokket er det anordnet et mellomliggende parti som ved en originallukket beholder inntar en øvre stilling, hvor øvre vegg av det mellomliggende parti ligger ovenfor og i avstand fra beholderlegemets flens. Det mellomliggende parti avgrenser et omsluttet rom sammen med beholderlegemets flens. Svekkelsessonen eller sporet avgrenser en låsedel som forblir forbundet med beholderlegemet etter opprivning av sporet. Sporet er i det vesentlige anordnet på linje med en ytre sidevegg av det mellomliggende parti. Den del av flensen på beholderlegemet som er beliggende utenfor sporet og omkretsflensen på lokket som er fiksert til denne flens danner sammenbundne partier som er permanent forbundet for å danne et gripeorgan ved åpning av beholderen. Etter at den originallukkede beholder er åpnet, danner den del av beholderlegemets flens som ligger utenfor sporet en enhet med lokket. Både det mellomliggende parti av lokket og låsedelen av beholderlegemet er anordnet med organer for å holde lokket tett fast på beholderlegemet etter at beholderen er lukket på nytt. Lokket inntar derved en lavere posisjon, hvor låsedelen opptas i rommet i lokkets mellomliggende parti.

Ytterligere et trekk ved oppfinnelsen er at det ved åpning av beholderen ved at forbindelsen blir brutt i sporet, dannes en posisjoneringsflate på en av de fraskilte beholderdeler og i tilknytning til sporet. Denne flate samvirker med holdeorganer for opprettelse av en sneppertfunksjon når lokket igjen blir satt på beholderen.

Ved en spesiell utførelsesform av oppfinnelsen forblir låsedelen fiksert til beholderlegemet etter at beholderen er åpnet ved at forbindelsen blir brutt i sporet. Denne låsedel blir' ført inn i et hulrom i lokket for opprettelse av sneppertforbindelsen.

Ved ytterligere en utførelsesform samvirker beholderlegemets vegg med lokket for dannelse av et annet område for samvirke når lokket igjen lukker beholderen. Det andre område for samvirke innebærer i visse utførelsesformer en snepperteffekt i tillegg til den først omtalte sneppertvirkning mellom posisjoneringsflaten og låsedelen.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere nedenfor under henvisning til tegningen, hvor

fig. 1 og 2 i snitt viser deler av en beholder ifølge et ut-førelseseksempel av oppfinnelsen før hhv. etter beholderens originallukking,

fig. 3 i snitt viser deler av en beholder ifølge et annét ut-førelseseksempel av oppfinnelsen og deler av sveiseutstyr,

fig. 3 i snitt viser deler av en beholder ifølge et annet ut-førelseseksempel av oppfinnelsen og deler av sveiseutstyr,

fig. 4 i snitt viser deler av en beholder ifølge ytterligere et utførelseseksempel av oppfinnelsen og deler av sveiseutstyr,

fig. 5 i vertikalsnitt viser deler av en beholder ifølge enda

et utførelseseksempel av oppfinnelsen,

fig. 5A.viser et snitt etter linjen 5A-5A i fig. 5,

fig. 5B viser en modifikasjon av snittet ifølge fig. 5A,

fig. 6 viser et vertikalsnitt av deler av beholderen ifølge

fig. 5 for å anskueliggjøre hvordan beholderen åpnes,

fig. 7 og 8 i vertikalsnitt viser deler av en beholder ifølge

ytterligere et utførelseseksempel av oppfinnelsen,

fig. 9 viser en gjengivelse i perspektiv av enda en utførel-sesf orm av en beholder ifølge oppfinnelsen,

fig. 10 viser en gjengivelse i perspektiv som anskueliggjør hvordan en beholder ifølge fig. 9 åpnes og

fig. 11 viser et snitt av deler av en beholder i enda en ut-førelsesform av oppfinnelsen.

Under henvisning til fig. 2 vises en del av en hermetisk lukket beholder, som omfatter et beholderlegeme 1 og et lokk 2, begge bestående av et egnet plastmateriale. Beholderlegemet omfatter en beholdervegg 3 med en munning, hvor det foreligger en flens 5, som i det vesentlige rager radialt ut fra beholderveggen og forløper rundt hele munningen. Flensen danner en enhet med beholderveggen og er forbundet med denne via et indre kantparti 4. Beholderen kan ha en hvilken som helst passende form, som sirkulær, rektangulær med avrundede hjørner eller oval.

Flensen på beholderlegemet har plan form og er i fig. 1 og 2 vinkelrett mot beholderlegemets midtakse. Alternativt kan flensen være nedad- eller oppadrettet for å danne en vinkel som avviker fra 90° med midtaksen. Flensen er forsynt med en rundt-løpende svekkelsessone 6, som virker som opprivningsmarkering, og som i den utførelsesform som er vist i tegningen dannes av et spor 7 i flensen, anordnet i en på forhånd bestemt avstand fra beholderlegemets midtakse eller beholderveggens 3 innerflate 8. Ved den utførelsesform som er vist i fig. 1 og 2 er svekkelsessonen 6 gitt formen av et spor 7 i flensens 5 under-flate, men svekkelsessonen kan alternativt dannes ved at et slikt spor utformes i øvre flate eller som et spor i hver av flensens flater. Når flensen blir revet av i sporet 7, blir den delt i to funksjonelle partier, som omfatter en indre låsedel 9 og en ytre holdedel 10. På indre låsedel 9 dannes en ytre posisjoneringsflate ved opprivning av sporet. Denne flate samvirker med lokket for opprettelse av en lukket, tett forbindelse mellom lokk og beholderlegeme når beholderen blir lukket på nytt. Dette vil bli nærmere forklart nedenfor.

Lokket 2 omfatter tre funksjonelle partier, nemlig et lukkende og tettende midtparti 11, et festende omkretsparti 12 og et mellomliggende låseparti 13. Det festende omkretsparti 12 er med hensyn til form og stilling tilpasset det ytre holdeparti 10 av beholderlegemet og lokket er ved originallukket beholder permanent fiksert til beholderlegemet ved hjelp av det festende omkretsparti 12. Dette kan oppnås ved fiksering (f. eks. sveising) av festepartiet 12 til beholderlegemets ytre holdeparti. En således fremstilt beholder er anskueliggjort i fig. 2. Sammenføyningen skjer fortrinnsvis langs en kontinuer-lig kontaktflate i omkretsretningen. Under sammenføyningen tilføres energi til kontaktområdet f.eks. ved hjelp av varme, ultralyd, høyfrekvent vibrasjon eller kombinasjoner av disse.

Ved den utførelse som er vist i fig. 1 og 2 har ytre holdedel 10 en plan øvre flate, mens festepartiet 12 i underflaten er forsynt med en rundtløpende sveismarkering 15. Denne anordning muliggjør bruk av ultralydsveising under lukkeoperasjo-nen. Sveismarkeringen kan selvsagt alternativt anordnes på flensen 5. Den permanente lukking av beholderen kan som nevnt alternativt tilveiebringes med varmesveising eller et hensiktsmessig bindemiddel, som anbringes på de nevnte kontaktflater, skjønt forsegling ved ultralydsveising foretrekkes. Uansett hvilken fremgangsmåte som tas i bruk, oppnås en hermetisk tett lukking som i seg selv danner en originallukking. Dessuten har beholderen en egenskap som i mange tilfelle er ønske-lig, nemlig at åpning ved uvedkommende vises ved brudd i svekkelsessonen 6 og eventuelt også ved at lokket helt eller delvis har en stilling nærmere beholderlegemet enn ved en originallukket beholder.

Lokkets midtparti 11 omfatter en vertikal vegg 16, som ved en originallukket beholder (jfr fig. 2) danner en klaring (sikker hetsmellomrom) 17 med den indre flate 8 av beholderlegemets vegg 3. Dermed unngår man uønsket sammensveising mellom veggen 16 og veggen 3, når den ytre holderdel 10 forbindes med det festende omkretsparti 12 ved hjelp av ultralydsveising. Alternativt og spesielt når beholderen brukes til væsker, er veggen 16 og veggen 3 ved visse utførelsesformer i kontakt med hverandre, f.eks. friksjonskontakt, for oppnåelse av en viss tet-ningseffekt. Teknikken for forbindelse av holdedelen 10 og festepartiet 12 blir da tilpasset den foreliggende kontakt mellom veggene 16 og 3. Veggen 16 er i det vesentlige beliggende inntil øvre del av beholderveggen og er i det vesentlige vertikal i den utførelsesform som er vist i fig. 1. Foru-ten å virke stabiliserende på lokkonstruksjonen, bidrar veggen 16 til en korrekt orientering av lokket og beholderlegemet i forhold til hverandre i forbindelse med lukkeprosessen.

Det mellomliggende låseparti 13 er U-formet og danner en for-høyelse i forhold til kantpartiet 4 for å ligge med øvre vegg 20 i avstand fra flensen 5, når beholderen er uåpnet, dvs når originallukkingen er intakt. Lokket inntar da en første, høye-re stilling. En indre sidevegg 21 av mellomliggende låseparti 13 forbinder øvre vegg 20 med veggen 16 av midtpartiet 11. Låsepartiet omfatter videre en ytre sidevegg 22, som er anordnet rett overfor og i en bestemt avstand fra indre sidevegg 21. Den ytre sidevegg 22 er nedadrettet fra øvre vegg og går over i det utadvendte, festende omkretsparti 12. De tre nevnte veggene 20, 21, 22 avgrenser mellom seg et rundtløpende, nedadvendt, i det vesentlige U-formet spor eller rom 23 med bestemt størrelse, som skal motta kantpartiet 4 av beholderlegemet når beholderen skal lukkes igjen etter at originallukkingen er brutt. Kantpartiet 4 danner således et låseorgan som går inn i rommet 23, når beholderen blir lukket på nytt. Ytre sidevegg 22 har en innerflate 24 som vender mot og hovedsakelig forlø-per på linje med svekkelsessonen 6, dvs sporet 7 i flensen 5, og har en utbuktning i form av en innadrettet vulst 25, som fortrinnsvis er rundtløpende for å danne en første del av et sneppertorgan for lukking av en åpnet beholder.

Ved åpning av en originallukket beholder forflyttes holdedelen 10 og det dermed forbundne festeparti 12 i det vesentlige i beholderens aksialretning, slik at svekkelsessonen brister. Den beste forflyttingsretning er da oppad. Ved lukking av en åpnet beholder blir lokkets låseparti 13 trykket ned i retning av kantpartiet 4, slik at dette går inn i rommet 23 i låsepartiet 13. Når den originallukkede beholder åpnes, dannes ingen løs del som må kastes. Ved åpningen blir videre flensens 5 låsedel 9 frigjort fra flensens ytre parti og danner en posisjoneringsflate som samvirker med vulsten 25 på låsepartiet 13 for dannelse av et sneppertorgan når beholderen igjen skal lukkes. Etter lukking av en åpnet beholder inntar lokket en andre, nedre stilling. Den posisjoneringsflate på omkretsen av flensens låsedel 9 som oppnås når originallukkingen blir brutt, danner da en flate på den ene delen av nevnte sneppertorgan, hvilken ene del snepper låsende inn bak vulsten 25 mot innerflaten 24 av ytre sidevegg 22, samtidig som motstående, indre flate 8 av veggen 3 danner et tettende anlegg mot flaten 26 av indre sidevegg 21. I det minste øvre del av indre flate 8 av veggen 3 er tilpasset til indre flate 26 av indre sidevegg 21 for sikring av god flatekontakt. Slik flatekontakt er oppnådd i den utførelsesform som er vist i fig. 2 ved at flaten 26 av indre sidevegg 21 er noe forskutt radialt utad i forhold til nedenforliggende ytterflate av veggen 16.

Dersom beholderen er beregnet på f.eks. ostmasse e.l. som i forbindelse med påfylling blir skåret av med en tråd eller en lignende anordning, er det hensiktsmessig å utforme kantpartiet 4 med en vulst eller et lignende organ som strekker seg noe oppover forbi flensens 5 øvre flate. Vulsten danner da en føring eller en støtte for nevnte avskjæringsorgan og medfø-rer at f.eks. en tråd ved kutting av fyllmassen går klar av beholderens sveiseflater. Dermed oppnås at sveiseflåtene ikke blir forurenset med fyllmateriale, noe som kunne føre til en utilfredsstillende forsegling av beholderen når denne får sin originallukking.

Ved en alternativ utførelsesform anordnes et andre sneppertorgan i form av spor og fremspring ved de samvirkende innsi-der 8-, 26, når det kreves spesielt sterk fiksering av lokket på en åpnet beholder. Ved de fleste anvendelser oppnås dog fullstendig tilstrekkelig låsing og tetting med førstnevnte sneppertorgan. Det er selvsagt også mulig å erstatte hele den omtalte utførelsesform med en utførelsesform hvor sneppertorganet dannes i form av spor og fremspring i tilknytning til flatene 8, 26.

Ved siden av de ovennevnte fordeler har den omtalte utførel-sesform også den store fordel at låsepartiet 13 og tilstøten-de midtparti 11 ved en originallukket beholder blir aksialt bevegelige, dvs fjærende som følge av det omsluttede rommet 23 i låsepartiet 13 og et innvendig spor 18 i midtpartiet 11 som foreligger ved visse utførelser. Denne bedrede elastisitet er gunstig ut fra et lagrings- og transportsynspunkt, idet en> lukket beholder ikke så lett tar skade ved naturlig eller ufor-siktig håndtering eller når det oppstår et overtrykk i beholderen. 1 fig. 3 og 4 er det vist alternative utførelsesformer av en beholder ifølge oppfinnelsen. Samme henvisningstall angir likeverdige deler i figurene og lignende, men modifiserte deler er merket med apostrof.

Ved utførelsen ifølge fig. 3 er beholderlegemets flens 5' utformet med to plane, parallelle partier 30, 31 som er beliggende på forskjellige nivåer og i en bestemt innbyrdes avstand. De to parallelle partier er forbundet via en forbindelsesdel 32. Lokkets låseparti 13' blir da mottatt i den lomme eller avsats som dannes av forbindelsesdelen 32 og nedre del 31 av flensen 5'. Lokkets festende omkretsparti 12 er forankret i øvre parti 3 0 av flensen og ligger i samme plan som øvre vegg 20' av det mellomliggende låseparti 13' på lokket. Funksjonen er den samme som ved utførelsesformene ifølge fig. 1 og 2. Ut-førelsen ifølge fig. 3 gjør det mulig å benytte en plan, øvre sveisebakke 33, slik at orienteringen av beholderlegemet og lokket i forhold til sveisebakken blir forenklet. Beholderlegemet og lokket blir støttet av et nedre verktøy eller motverk-tøy 34. Ved den utførelsesform av oppfinnelsen som er vist i fig. 3 er beholderlegemet forsynt med et nedre styreorgan som har en forsterkende virkning og omfatter en krage 35 og et antall radialt forløpende vegger 3 6 som er anordnet mellom kragen og beholderveggen. Disse radiale vegger har nedadvendte, skrå styreflater 37 som samvirker med verktøyet eller andre styreor-ganer når beholderen blir anbrakt i stilling for tillukking, f.eks. plassert i en sveisekasett. Styreflaten kan også få rett form, avhengig av beholderens konisitet.

I fig. 4 er det vist en utførelsesform som ligner den som er gjengitt i fig. 3, bortsett fra at beholderlegemet mangler nedre styreorgan. Beholderlegemet er forsynt med en øvre forsterk-ning 38, samtidig som verktøyet 39 har en utformning som fører til at beholderlegemet blir styrt ned i kasetten.

En modifisert utførelsesform av beholderen ifølge fig. 1 og 2 er vist i fig. 5. Tidligere definerte henvisningstall angir likeverdige deler i figurene. Kantpartiet 4 med låsedelen 9 på flensen 5 er utformet med en forhøyelse 42, som begynner i yt-re del av låsepartiet 9 for å danne motholderorgan nær svekkelsessonen 6. Forhøyelsen strekker seg oppover til en høyde h ovenfor øvre flate av ytre holdedel 10 i svekkelsessoneområ-det. Forhøyelsen har en bredde eller radial utstrekning som hensiktsmessig i alt vesentlig svarer til låsedelens 9 bredde eller radiale utstrekning. En passende høyde h av forhøyelsen har vist seg å være ca. 0,3 mm ved normale beholdertyper. Forhøyelsen på låsepartiet 9 i tilslutning til svekkelsessonen 6 danner et motholderorgan for den innadrettede vulsten 25 på lokket, slik at det dannes en vektarmeffekt ved oppbøyningen av holdepartiet 10 og festepartiet 12. Vulsten og forhøyelsen, 42 er i en originallukket beholder, som vist i fig. 5, beliggende i innbyrdes avstand, og når holdepartiet 10 sammen med festepartiet 12 som er forankret til partiet 10 blir brutt opp, vil vulsten 25 og forhøyelsen 42 føres i kontakt med hverandre for å danne vektarmstøtte og for å opprette ovennevnte vektarm-ef f ekt. Dermed forsterkes den kraft som bryter forbindelsen i sporet 7 og dermed deler flensen. Det har vist seg mulig å re-dusere den nødvendige kraftutøvelse ved åpning med ca. 30%. En slik reduksjon er dog ikke negativ for utilsiktet åpning, for-di holdepartiet 10 og festepartiet 12 skal bøyes opp en forholdsvis lang strekning før kontakt oppstår mellom vulstens 25 og forhøyelsens 42 flater dannes og den gunstige vektarm-ef f ekt for åpning blir opprettet. Forhøyelsen er derfor utformet med en skrå ytterflate, slik at et lite mellomrom, f.eks.

i størrelsesorden 0,5-1,5 mm, dannes mellom forhøyelsen og vulsten 25 . Dette mellomrom avtar til null når vektarmeffekten inntreffer, slik det fremgår av fig. 6. I tilfelle hvor det ikke anses å være fare for utilsiktet åpning, kan et slikt mellomrom elimineres ved at forhøyelsen 42 gjøres høyere eller

radialt nærmer seg vulsten, slik at forhøyelsen og vulsten i det vesentlige er i kontakt med hverandre i den originallukkede beholder. Vektarmeffekten vil da inntreffe så å si umiddelbart, når gripeorganet som dannes av holdedelen 10 og festepartiet 13 løftes opp. Ved anordning med den viste forhøyel-se som skal samvirke med vulsten 25, er det mulig å gjøre'

svekkelsessonen 6 tykkere i visse utførelser og/eller tillate større toleranser når det gjelder svekkelsessonens dimensjo-ner .

Ved en foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen er beholderen forsynt med en avgrenset sone eller et avgrenset område

som danner startparti når beholderen skal åpnes. Dette område er markert med en grepsmarkering i form av en flik eller tun-ge 41 som rager frem fra flensens 5 ytre holdedel 10. Normalt har åpningsområdet en slik omkretslengde at det ligger innenfor en sirkelsektor på ca. 20-4 5°. I denne utførelsesform anordnes den åslignende forhøyelse 42' ved visse utførelser ba-re i startområdet, som vist i fig. 5A. Den nettopp beskrevne grepmarkering anordnes ved enkelte utførelsesformer selv om forhøyelsen 4 2 har samme høyde rundt hele omkretsen.

Ved en alternativ utførelsesform av beholderen som er vist i fig. 5, er kantområdet 4, som vist i fig. 5B, forsynt med en endeløs forhøyelse 42', dvs en forhøyelse som forløper rundt hele omkretsen, hvor forhøyelsen 42' omfatter et første parti 4 2a, som ligger innenfor eller ved nevnte startområde og som har en bestemt, større høyde, og en andre del 42b<1>, som ut-gjør resten av forhøyelsen rundt kantpartiets omkrets og som har en bestemt lavere høyde i forhold til forhøyelsens første del. Hensiktsmessige mål på nevnte større høyde er ca. 0,3 mm og ca. 0,2 mm på nevnte mindre høyde ved en beholder av nor-mal type. Disse forskjeller er betinget av at det kreves mindre kraft etter første brudd på beholderens svekkelsessone i startområdet, hvor det foreligger større og tidligere vekt-stangef f ekt.

Ved anordningen med et vektstangorgan som vist i fig. 5 og 6, har låsepartiets 13 vulst 25 en dobbelt funksjon, idet den dels samvirker med forhøyelsen 42 av kantpartiet for opprettelse av en brytende vektstangeffekt på svekkelsessonen, og dels inngår i et sneppertorgan sammen med låsedelen 9, som dannes når svekkelsessonen i sporet 7 blir brutt. Forhøyelsen kan også anordnes på andre beholdere som faller innenfor opp-finnelsens ramme, f.eks. i forbindelse med beholdere som vist i fig. 3 og 4, hvor vulsten 25 er anbrakt i nærheten av eller umiddelbart innenfor svekkelsessonen 6.

Fig. 7 og 8 viser utførelsesformer hvor indre begrensningsfla-te av det omsluttede område 23 begrenses av flater 46 av et antall skiver 45, som hører sammen med lokket og er jevnt for-delt rundt lokket 2. Flatene 46 av skivene 45 samvirker med indre flate 8 på veggen 3, når låsedelen 9 smetter inn i sporet eller rommet 23 bak vulsten 25. Åpning av en originallukket beholder, etterfølgende ny lukking og åpning av en beholder som har vært åpnet og er blitt lukket igjen, skjer som om-talt i forbindelse med tidligere omtalte utførelsesformer av oppfinnelsen. Flatene 46 på skivene 45 er ved enkelte utførel-sesformer komplettert med eller erstattet av sneppertorganer som er anordnet for samvirke med beholderveggen 3.

Av fig. 7 fremgår at indre flate av veggen 3 er forsynt med et steg 8a, slik at flatene 46 på skivene 45 befinner seg i avstand fra veggen på den originallukkede beholder. Når svekkelsessonen er revet opp og beholderen deretter " lukkes, oppnås sneppertforbindelsen mellom vulsten 25 og låsedelen 9 samtidig som flatene 46 på skivene 45 samvirker med indre flate 8 bortenfor steget 8a. På denne måte oppnås et tettpassende og sikkert anlegg mellom flatene 46 og veggens 3 innerflate 8 når beholderen på nytt er lukket. Den utførelsesform som er vist i fig. 8 har en lignende effekt som den som er vist i fig. 7, bortsett fra at flatene 46a på skivene 45a er utformet med steget 8a og bortsett fra at veggens 3 innerflate 8 er }évn.

Som ovenfor angitt, har beholderen og lokket som samvirker med beholderen ved visse utførelsesformer aksiale tverrsnitt som varierer mellom de forskjellige utførelsesformer. Fig. 9 og 10 viser en utførelsesform med en rektangulær omkrets og hvor det aksiale tverrsnitt svarer til det som er vist i fig. 2.

De tverrsnitt som vises for øvrige utførelsesformer kan også tilsvare den utførelsesform som er vist i fig. 9 og 10. I den sistnevnte utførelsesform er svekkelsessonen som dannes av sporet 7a bare anordnet rundt halve beholderomkretsen. Sporet 7a strekker seg omtrent mellom to motstående hjørner av beholderen og rundt beholderens halve omkrets. Når beholderen åpnes, blir forbindelsen mellom lokket og beholderlegemet brutt langs svekkelsessonen, dvs langs sporet 7a i sporets utstrekning. Lokket blir deretter brettet opp, som vist i fig. 10, slik at beholderens innhold kan tømmes. For å lukke beholderen på nytt blir lokket brettet ned for sneppertvirkning mellom låsedelen 9 på beholderveggen og vulsten 25 på lokket.

Fig. 11 viser enda en utførelsesform av oppfinnelsen hvor snep-perteffekten er noe avvikende fra den som oppnås ved de hittil omtalte utførelsesformene.

Mer detaljert viser fig. 11 beholderlegemet 1 med sin beholdervegg 3 med en utformning som stort sett svarer til den tidligere omtalte. Men i stedet for flensen 5, som ved de omtalte utførelsesformer inngår som en del av beholderlegemet 1, har dette en sammenhengende, utadvendt kant 49, hvortil et separat element 50 med L-formet tverrsnitt er fiksert. Kanten 49 og elementet 50 danner sammen en flens 51 for beholderlegemet. Svekkelsessporet 7 er anordnet i nedre flate av elementet 50 for å danne svekkelsessonen 6 for flensen 51. Innerflaten 8'

av elementet 50 danner flaten for anlegg mot innerflaten 26

av lokkets 2 vegg 21. Kanten 49 har en omkretsdel 52, som strekker seg utenfor svekkelsessonen for oppnåelse av en snep-pertforbindelse som skal beskrives nærmere nedenfor. Som ved tidligere omtalte utførelsesformer, er en ytre holdedel 10 av flensen her fiksert, f.eks. ved sveising, til festepartiet 12 av lokket 2. Forbindelsen av kanten 49 med elementet 50 opp-rettes ved en foretrukket utførelsesform ved hjelp av ultralydsveising.

I den originallukkede tilstand som er vist i fig. 11, er lokket 2 utformet med et indre rom 23, som begrenses av veggene 20, 21, 22. Rommet 23 er nedad lukket av øvre flate av flensen 51. Beholderen åpnes ved at svekkelsessonen 6 i sporet 7 blir brutt opp, og dette oppnås ved løfting av det gripeorgan som dannes av holdedelen 10 og festepartiet 12. Når løfting er gjennomført, er det dannet et fraskilt endeparti 53 av ele-mentets 50 ytre holdeiarti 10. Ved bruddet i sporet dannes en posisjonerings- og anleggsflate i endepartiet 53 for festing av lokket til beholderlegemet med sneppertvirkning. Den del av flensen 51 som forblir fiksert til beholderlegemets 1 vegg 3, danner en del av det låseparti som trenger inn i lokkets rom 23 for opprettelse av en snepperteffekt mellom delen 52 på låsedelen og området 53 av lokket som er dannet ved opprivning i sporet. Dessuten er flaten 8' av låsedelen i anlegg mot lokkets flate 26 av veggen 21.

Utførelsesformen ifølge fig. 11 er i en viss henseende forenklet, sammenlignet med tidligere omtalte utførelsesformer, da lokket kan formes uten at man må tilfredsstille behovet for en vulst 25, og beholderlegemet kan formes uten at man må tilfredsstille behovet for et forsterket kantparti 4. Både lokk og beholderlegeme kan ved denne utførelsesform konstrueres med i det vesentlige enhetlig veggtykkelse. Det separate element 50 har en enkel form, er lett å fremstille, lar seg lett for-ankre i kanten 49 og kan deretter også lett fikseres til lokket etter at beholderen er fylt.

Av ovenstående beskrivelse fremgår klart at oppfinnelsen ved-rører kombinasjonen av en beholderdel og en lokkdel, hvor lokkdelen først er tett forseglet til beholderdelen og etter å ha vært fjernet fra beholderdelen for åpning av sistnevnte igjen kan settes på for lukking av beholderdelen. Kombinasjonen er konstruert slik at den uten videre gjør det klart for brukeren om uvedkommende helt eller delvis har åpnet beholderen, idet enhver åpning angis av brudd på svekkelsessonen og den originallukkede tilstand fremgår av at det i sporet 7 ba-re foreligger ubrutt materiale. Beholderdelen omfatter et le-geme 1 med en munning som omfatter en strimmel 10 med forløp i omkretsretning og festet til lokkdelen. Et første parti er forsynt med et rundtløpende svekkelsesspor 7 i nærheten av strimmelen, hvor beholderdelens munning er fiksert til lokkdelen. Ved opprivning i sporet er en del av munningen og <1 >lokkdelen sammen med strimmelen skilt fra legemet for dannelse av to atskilte deler som på nytt kan sammenkoples ved at lokkdelen igjen blir anbrakt på beholderdelen med den fraskilte strimmelen fiksert til lokkdelen.

Sporet ligger i radial retning innenfor strimmelen og ved opprivning i sporet dannes en posisjoneringsflate for ny påsetting av lokkdelen på beholderdelen. Posisjoneringsflaten dannes på beholderdelen dvs på beholderlegemet i utførelses-formene ifølge fig. 1-10 og på kantdelen ved utførelsesformen ifølge fig. 11. En av delene har et U-formet parti, f.eks. mellomliggende parti 13 av lokket strekker seg i det minste delvis rundt omkretsen av nevnte første del for innføring av en del av den andre delen i dette for opprettelse av den samvirkende posisjon for påsetting av lokkdelen på beholderdelen på nytt. Den del som er innført i det U-formede parti er be-tegnet som låsedel, som dannes av kantpartiet 4 i utførelses-formene ifølge fig. 1-10 og den del av flensen 51 som forblir fiksert til legemet 1 etter opprivning i sporet 7 ved utfø-relsesformen ifølge fig. 11.

Innføringen av låsedelen eller partiet i det U-formede parti fører til anlegg med respektive flater, hvorav den ene er posisjoneringsflaten og den andre omfatter organer for opprettelse av sneppertvirkning med posisjoneringsflaten.

Claims

1. Anordning ved originallukket og gjenlukningsbar beholder, som omfatter et beholderlegeme (1) og et lokk (2), hvilket beholderlegeme omfatter en beholdervegg (3) og et munnings-kantparti (4,49), som omfatter et fra beholderveggen utad ut-skytende flensorgan (5,51), som oppviser en svekkelsessone (6) og et periferiskt av svekkelsessonen avgrenset festeelement (10), hvor nevnte lokk omfatter et midtparti (11), et periferiskt festeparti (12) som er anordnet for festing ved beholderlegemets festeelement (10) for originallukking av beholderen, samt et mellomliggende parti (13) som er anordnet for ved gjenlukking å samvirke med beholderlegemets munningsparti, hvor beholderlegemets festeelement (10) og lokkets festeparti (12) er permanent forenet til et bryteorgan for åpning av beholderen, og hvor beholderlegemets festeelement (10) etter første åpningen danner en enhet med lokket, karakterisert ved at lokkets mellomliggende parti (13) omfatter en øvre vegg (20) og en ytre sidevegg (22) samt en indre sidevegg (21) for avgrensing av et spor (23) mellom vegger (20,21,22) og munningskantpartiet (4,49); at lokkets mellomliggende parti (13) ved originallukket beholder derved er anordnet for å innta en første, øvre posisjon i hvilken dets øvre vegg (20) er beliggende ovenfor og på avstand fra munningskantpartiet (4, 49); og at lokkets mellomliggende parti (13) og beholderlegemets munningskantparti omfatter i det minste et sneppertorgan (25,9;52,53) som er anordnet for ved beholderens gjenlukking å fastholde lokket tettende til beholderlegemet ved å innta en andre, nedre posisjon i hvilken munningskantpartiet mottas i sporet (23) hos lokkets mellomliggende parti (13).

2. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved. at svekkelsessonen er anordnet i hovedsak på linje med det mellomliggende partiets (13) ytre sidevegg (22).

3. Anordning ifølge krav 2, karakterisert ved at svekkelsessonen (6) er anordnet i hovedsak på linje med innsiden (24) av den ytre sideveggen (22) til lokket.

4. Anordning ifølge ett av kravene 1-3, karakterisert ved at nevnte sneppertorgan dannes av dels et utspring (25), som er utformet på innsiden (24) av det mellomliggende partiets (13) ytre sidevegg (22) på avstand fra den øvre veggen (20), og dels et samvirkende låseelement (9) hos nevnte flensorgan (5), hvilket låseelement er beliggende innenfor svekkelsessonen (6) mellom denne og beholderveggen (3), hvorved låseelementet blir fritt for sneppertsamvirkning med utspringet (25) først etter svekkelsessonens (6) opprivning.

5. Anordning ifølge ett av kravene 1-4, karakterisert ved at nevnte utspring (25) ved originallukket beholder er beliggende i nærheten av svekkelsessonen (6).

6. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at sneppertorganet dannes av sneppertsamvirkende utspring på motstående flater hos innsiden av munningskantpartiet og innsiden av en indre sidevegg til lokkets mellomparti for samvirkning med hverandre i lokkets andre, nedre posisjon.

7. Anordning ifølge ett av kravene 1-6, karakterisert ved at lokkets midtparti omfatter en i hovedsak vertikal vegg (16), som er anordnet innenfor munningskantpartiet (4) med et mellomrom (17) til dette.

8. Anordning ifølge ett av kravene 1-3, karakterisert ved at den omfatter et første sneppertorgan og et andre sneppertorgan, hvilket første sneppertorgan er dannet av dels et utspring som er utformet på innsiden av det mellomliggende partiets ytre sidevegg på avstand fra den øvre veggen, og dels et samvirkende låseelement hos nevnte flensorgan, hvilket låseelement er beliggende innenfor svekkelsessonen mellom denne og beholderveggen, hvorved låseelementet blir fritt for sneppertsamvirkning med utspringet først etter at svekkelsessonen er opprevet, og hvilket andre sneppertorgan er dannet av sneppertsamvirkende utspring på motstående flater hos innsiden til munningskantpartiet og innsiden til den indre sideveggen hos lokkets mellomparti for samvirkning med hverandre i lokkets andre, nedre posisjon samtidig med det motstående første sneppertorganet.

9. Anordning ifølge ett av kravene 1-8, karakterisert ved at flensen (5) er forsynt med opphøyning (42,42'), som i det minste langs en del av munningsdelens omkrets utgjør munningskantpartiets (4,49) begrensning av sporet (23), og at opphøyningen danner en mot det mellomliggende partiets (13) ytre sidevegg (22) vendt flate, og da med en posisjon som innebærer at ved opprivning av svekkelsessonen (6) så bringes sideveggen til anlegg mot nevnte flate hos opphøyningen på en avstand fra svekkelsessonen, hvorved det oppnås en hevestangeffekt for opprivning av svekkelsessonen.

10. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at svekkelsessonen (6) er anordnet i et separat element (50) som er festet til beholderemnet, og som omfatter det festeelement (10) med hvis hjelp beholderlegemets munning fikseres til lokket (2).

11. Anordning ifølge krav 9, karakterisert ved at ved originallukket beholder så danner det separate elementet (50) munningskantpartiets (49) begrensning av sporet (23), og at svekkelsessonen (6) er anordnet i området for munningskantpartiets (49) ytre del (52).

12. Anordning ifølge krav 10, karakterisert ved at den ytre begrensningen av munningskantpartiets (49) ytre del er beliggende i hovedsak på linje med den indre begrensningsflaten til det mellomliggende partiets (13) ytre sidevegg (22), og at svekkelsessonen (6) er beliggende nærmere beholderlegemets sentrum enn den nettopp nevnte linje.