NO157369B - Fremgangsmaate for fremstilling av en dipyridamol-retardform. - Google Patents

Abstract

Fremstilling av nye dipyridamol-retardformer som består av virkestoff-inneholdende, sfæroide partikler forsynt med et overtrekk, idet disse partikler ved siden av virkestoffet også inneholder sure stoffer, f.eks. organiske, spiselige syrer, og er omgitt av en i det vesentlige syreuløselig,. tarmsaftløselig lakk, idet overtrekk-andelen er 3 til 30. vekt%, basert på vekten av de sfæroide partikler.

Description

Stikk-kontakt.

Ved stikk-kontakter hvor til samme pol hørende kontakthylser er festet til en fel-'

les tilkoblingsklemme og dannes av armer som fjærer fra hverandre ved stiftens inn-føring er det kjent å la armene ha anlegg mot sokkelen på steder i avstand fra det kontaktdannende område og fra festeste-

det, hvorved de i uvirksom stilling er elas-

tisk deformert i retning hvor hverandre i tilstrekkelig grad til å gi en forspenning som sikrer at der oppnås tilfredsstillende kontakttrykk og at hylsen holder seg på plass i sokkelen utelukkende ved friksjon ved uttrekning av stiften. Herved kan der oppnås utførelser som lar seg montere me-

get lettvint og kan fremstilles av et fåtall av deler og bli tilsvarende billige.

Et forhold som byr på vanskeligheter i denne forbindelse, er imidlertid at støpsel-stiftene kan ha forskjellige dimensjoner og en og samme stikk-kontakt bør kunne bru-

kes skiftevis for grovere og finere stifter og allikevel gi et tilfredsstillende kontaktut-trykk under bruk i ubegrenset tid. Vanske-ligheten ligger her i at fjærarmene ved samvirkning med grove stifter blir tilbøye-

lige til efterhvert å undergå en varig deformasjon i en slik grad at kontakttrykket på finere stifter blir for svakt.

Ved løse skjøtekontakter bestemt for samvirkning med tre eller fire støpsler og utført for løs anbringelse på gulv og med sokkel av bakelitt har dette problem kun-

net løses på tilfredsstillende måte ved at man under anvendelse av bladfjærer av fjærbronse lar disse ha støtte mot sokkelen såvel på strekningene mellem kon-

taktstedene som ved endene, eventuelt med undtagelse av det sted hvor de holdes sam-

men av klemmen. Anvendelsen av bakelitt i sokkelen muliggjør en meget nøyaktig di-mensjonering, og i forbindelse med en fast sammenklemning av bladfj ærene lar det seg da forholdsvis lettvint gjøre å la disse holde seg på plass utelukkende ved frik-

sjon og allikevel oppnå en tilfredsstillende fj æring selv ved skiftevis samvirkning med

fine og grove stifter.

Anvendelsen av denne løsning er imid-

lertid begrenset fordi en effektiv støtte mot sokkelen ved fjærendene utenfor kontakt-stedene krever en øket lengde av sokkelen medmindre denne skal bli uheldig svekket. Løsningen lar seg derfor ikke anvende ved dobbelte stikk-kontakter for fast montasje,

hvor sokkeldimensj onene er standardisert av hensyn til at sokkelen skal kunne mon-

teres i en veggboks av standardiserte dimensjoner og under overholdelse av til-strekkelige kontaktavstander, foruten at der her av sikkerhetsgrunner gjerne fore-trekkes keramisk sokkelmateriale som be-tinger relativt grove toleranser.

For slike anvendelser er der derfor ik-

ke kjent noen konstruksjon som egner seg for skiftevis bruk av fine og grove stifter,

og hvor hylsene samtidig holder seg på

plass i sokkelen utelukkende ved friksjon.

For slike anvendelser har man derfor

vært henvist til å feste klemmen til en særskilt nagle eller sørge for at kontakt-armene efter fjærende sammentrykning kan låse seg bak underskårne flater i sokkelen, eller også klemme fjærarmene sam-

men med en bøyle like innenfor hylsepartiet. Alle disse forholdsregler medfører svekkelse av sokkelen og krever særskilte arbeidsoperasjoner som fordyrer utførel-sen.

Den foreliggende oppfinnelse tar sikte på å løse det innledningsvis belyste problem uten behov for å øke sokkelens lengde som ved de kjente skjøtekontakter og uten å være bundet til særlig snevre toleranser.

Ved en hensiktsmessig utførelsesform av oppfinnelsen oppnås dette ved at armene, som er uten støtte mot sokkelen ved sine frie ender utenfor kontaktstedet, under skråning fra hverandre er utvidet i sin bredderetning fra kontaktstedet mot bunnen av en i sokkelen utformet hulning til å oppta endepartiet av den respektive stift og har anlegg mot veggen av hulningen nær bunnen.

Ved • denne utførelsesvariant nyttig-gjør man seg således sokkelens dimensjon i dybderetningen til å oppnå en tilfredsstillende f jæring av kohtakthylsene.

Ved en annen hensiktsmessig utførel-sesform løses problemet ved at de med samme klemme forbundne armer, som er uten støtte mot sokkelen med sine frie ender utenfor kontaktstedet, er utført av forskjellig materiale, hvorav det ene har den beste ledningsevne og det annet de beste f j æringsegenskaper.

Ved således å fordele funksjonene på de to bladfjærarmer i hylsen har man mu-lighet for i kombinasjon med en tilfredsstillende strømledning vesentlig gjennem den ene arm å overvinne vanskelighetene med å oppnå god kontakt og også sikker holdefriksjon både ved fine og grove stifter uten støtte av armene utenfor kontaktstedet, ved at der for den annen arm kan velges et materiale med særlig gode fj æringsegenskaper uavhengig av kravene til ledningsevne.

Ytterligere trekk ved oppfinnelsen vil fremgå av den følgende beskrivelse under henvisning til tegningen, som viser to hen-siktsmessige utførelsesformer. Fig. 1 er et grunnriss av stikk-kontak-tens sokkel med innsatte kontaktorganer i den første utførelsesform. Fig. 2 viser snitt efter linjen II—II på fig. 1. Fig. 3 viser snitt efter linjen III—III på fig. 1. Fig. 4 er et lengdesnitt av en tilkoblingsklemme før den forbindes med hylse-kontaktene i utførelsene på fig. 1—3. Fig. 5 er et grunnriss svarende til fig. 1 av den annen utførelsesform, og

fig. 6 viser snitt efter linjen VI—VI på

fig. 5.

Fig. 1—3 viser en dobbelt stikk-kontakt hvor sokkelen 1 på hver side av midtplanet mellem klemmene 2 har en forsenkning 3, som ved endene er utvidet til betydelig dybde i form av lommer 4, som strekker seg ned på hver sin side av en tversgående hulning 5 på baksiden av sokkelen. I forsenk-ningen 3 er der innlagt en messingskinne 6 som klemmen 2 er utformet på, og som

ved hver ende bærer en kontakthylse 7 som opptas i den respektive lomme 4. Hver kontakthylse 7 har form av et stort sett U-formig bøyet platestykke av fjærbronse, som med sitt åkparti 8 strekker seg ned langs den vegg av lommen 4 som står rett under skinnen 6, og ved forkanten har en flik 9 innfestet i skinnen 6, mens åkpartiet med sin bakre kant kan støtte seg mot bunnen av lommen 4. Fra åkpartiet 8 strekker fjærarmene, altså benene av U'en, seg i retning mot enden av sokkelen, idet de fra en innsnevring 10 forløper videre med mot hinannen vendende konkave fla-•ter som danner kontakthylsen, og samtidig skråner fra hverandre i retning mot bunnen av lommen fra et trangeste sted 11 nær forkanten til et sted 12 hvor de har fjærende anlegg mot sideveggene av lommen 4 i kort avstand fra bunnen. Ovenfor stedet 11 vider hylsen seg ut igjen, idet armene skråner fra hverandre for å mulig-gjøre innføring av stiften, som i innført stilling danner kontakt på stedet 11. Inn-festningen av hylsene 7 i skinnen 6 skjer hensiktsmessig på den måte at der av skinnens gods stanses ut tunger 13 som bøyes opp som vist på fig. 4, hvorefter tungen 9 stikkes igjennem og tungen 13 igjen presses ned på plass med makt og dermed under sammenpresning på langs — og under samtidig tøyning av skinnens sidepar-tier — klemmer tungen 9 urokkelig fast. Innmonteringen av klemmestykket, altså skinnen 6 med klemmen 2, sammen med kontakthylsene 7 skjer ved at disse rett og slett føres ned i lommene 4 i sammenklemt stilling, hvorunder innføringen lettes ved avfasninger 14 ved forkanten av lommene. Derefter bevirker det elastiske anlegg under forspenning på stedene 12 at hylsene med klemmestykket holder seg fast på plass ved friksjon selv under uttrekning av kontaktstiftene, og at der til stadighet opp-rettholdes et tilfredsstillende kontakttrykk selv ved bruk av stifter med forskjellig tverrmål.

I utførelsen på fig. 5 og 6 er der vist en utførelse som må antas å falle billigere enn den på fig. 1—4 og allikevel gi en tilfredsstillende virkning. Her er sporene 15 i sokkelen 16 noe dypere enn ved den første utførelse, idet de opptar et par høykant-liggende armer 17 og 18, som har flatt anlegg mot hverandre og holdes sammen med en tilkoblingsklemme 19 ved sammenklin-king ved hjelp av en tapp 20 utformet på klemmen. Armene 17, 18 har praktisk talt konstant bredde over hele lengden og er ved endene utformet med krumme partier henholdsvis 21 og 22, som tilsammen danner kontakthylser, og som strekker seg i lommer 23 utformet i sokkelen på lignen-de måte som lommene 4 på fig. 1—3 og tje-ner til å oppta kontaktstiftene. Bunnen av sporet 15 og likeledes armene 17 og 18 skråner noe bakover, altså i retning ned-over på fig. 6, i retning utover mot lommene 23 for å danne kontakt i passende dybde uten at godset blir unødig svekket midt på lengden av sokkelen.

Når der i det foregående er talt om armer 17 og 18, så vil det selvsagt forstås at hver av disse platestrimler i virkelig-heten danner to armer som strekker seg til hver sin side fra klemmen 19, slik at en halvdel av de to strimler tilsammen danner et par samvirkende armer med kontakthylse i enden.

De samvirkende armer, resp. de to platestrimler, i hvert spor 15 er utført av forskjellig materiale, idet den ene, 17, har til hovedfunksjon å lede strømmen, og den annen, 18, å besørge det vesentlige av den fornødne fj æring. Armen 17 er avstivet med en utbuktet ribbe 24 på strekningen fra hylsepartiet 21 inn til i nærheten av klemmen 19, slik at den under deformasjon vesentlig vil bøye seg frem og tilbake i området nærmest klemmen. Denne arm kan f.eks. bestå av messing. Den annen arm 18 kan f.eks. bestå av fjærstål og har en langsgående utbuktning 25, slik at den ligger an mot armen 17 ved roten av hylsepartiet og i området nær klemmen 19, mens den på et mellemliggende sted har elastisk anlegg mot et innspringende parti 26 av sokkelen. Den vegg av sporet 15 som armen 17 støtter seg mot, danner en stump vin-kel med topp-punktet 27 omtrent rett over-for stedet 26.

Virkemåten blir da som følger: Når pluggen stikkes inn, sprenger stiften hylsepartiene 21 og 22 fra hverandre. Armen 18 vil da fjære utover i delen utenfor stedet 26, mens armen 17 vil søke å svinge om punktet 27 under bøyning i sitt innerste parti. Imidlertid motvirkes denne bøyning av fjæren 25, som på grunn av sin utsvingning vil øve et øket press på armen 17 på dette sted. Den resulterende deformasjon av armen 17 blir derfor ubetydelig. Når stiften trekkes ut igjen, vil den friksjon mot sokkelen som bevirkes av anleggs-trykket på stedene 26 og 27, bevirke at armene 17 og 18 med klemmestykket 19 blir sittende på plass.

Også ved denne utførelse får man sik-kerhet for at kontakttrykket alltid vil være tilfredsstillende selv ved skiftende stift-diameter, samtidig som utførelsen blir bil-lig fordi der ikke bare behøves et fåtall av deler, men disse kan fremstilles av relativt billige materialer og få en enkel form som egner seg godt for maskinell frem-stilling.

Skjønt oppfinnelsen er anskueliggjort i forbindelse med stikk-kontakter i dobbelt utførelse, altså bestemt til å samvirke med to støpsler med to stifter hver, kan den godt anvendes i andre forbindelser, spe-sielt kan utførelsen på fig. 1—4 lett modi-fiseres derhen at flere enn to hylser festes til hvert klemmestykke.

Claims (10)

1. Stikk-kontakt hvor til samme pol hørende kontakthylser er festet til en felles tilkoblingsklemme og dannes av armer som fjærer fra hverandre ved stiftens inn-føring og i uvirksom stilling ved anlegg mot sokkelen på steder i avstand fra det kontaktdannende område og fra festestedet er elastisk deformert i retning mot hverandre i tilstrekkelig grad til å gi en forspenning som sikrer at der oppnås tilfredsstillende kontakttrykk selv ved minste forekommende stiftdimensjon og hylsen holder seg på plass i sokkelen utelukkende ved friksjon selv ved uttrekning av en stift med største forekommende dimensjon, karakterisert ved at armene, som er uten støtte mot sokkelen ved sine frie ender utenfor kontaktstedet, under skråning fra hverandre er utvidet i sin bredderetning fra kontaktstedet mot bunnen av en i sokkelen utformet hulning til å oppta endepartiet av den respektive stift og har anlegg mot veggen av hulningen nær bunnen.

2. Stikk-kontakt som angitt i påstand 1, karakterisert ved at armene for hver hylse er utformet av et felles stykke 1 form av en stort sett U-formig bøyet hylse med feste til et klemmestykke i forkanten av sitt åkparti.

3. Stikk-kontakt som angitt i påstand 2, karakterisert ved at hylsens åkparti baktil har støtte mot bunnen av hulningen.

4. Stikk-kontakt som angitt i påstand 2 eller 3, karakterisert ved at hylsen langs sin bunnlinje strekker seg tett langsetter en vegg av hulningen.

5. Stikk-kontakt som angitt i en av påstandene 2—4, karakterisert ved at klemmen er utformet på et skinneformet stykke som ligger flatt i et grunt spor på sokkelens forside, og som hylsen er festet til med en flik som går gjennom en åpning tildannet ved utbøyning av en flik av skinnen uten fjernelse av gods og holdes støtt innfestet ved at den sistnevnte flik er pres-set tilbake til skinnens plan.

6. Stikk-kontakt hvor til samme pol hørende kontakthylser er festet til en felles tilkoblingsklemme og dannes av armer som fjærer fra hverandre ved stiftens inn-føring og i uvirksom stilling ved anlegg mot sokkelen på steder i avstand fra det kontaktdannende område og fra festestedet er elastisk deformert i retning mot hverandre i tilstrekkelig grad til å gi en forspenning som sikrer at der oppnås tilfredsstillende kontakttrykk selv ved minste forekommende stiftdimensjon og hylsen holder seg på plass i sokkelen utelukkende ved friksjon selv ved uttrekning av en stift med største forekommende dimensjon, karakterisert ved at de med samme klemme forbundne armer, som er uten støtte mot sokkelen ved sine frie ender utenfor kontaktstedet, er utført av forskjellig materiale, hvorav det ene har den beste ledningsevne og det annet de beste fjæringsegenskaper.

7. Stikk-kontakt som angitt i påstand 6, hvor armene har støtte mot sokkelen på sine fra hinannen vendende sider på et mellom festepunktet på klemmen og kontaktstedet beliggende sted, karakterisert ved at armene strekker seg i inn-byrdes avstand ved sine anleggssteder mot sokkelen og har fri plass til å svinge fra hverandre i området mellom festestedet og kontaktstedet, så den godt ledende arm under innføringen av stiften stort sett vil svinge som en to-armet vektstang med svingepunkt på sokkelen og med anlegg mot stiften utenfor og mot den godt fjærende arm innenfor svingepunktet.

8. Stikk-kontakt som angitt i påstand 7, karakterisert ved at armene ved uttrukket stift har anlegg mot hverandre like ved sine hylsedannende partier.

9. Stikk-kontakt som angitt i påstand 7 eller 8, karakterisert ved at den godt ledende arm er avstivet i sitt sving-ende parti.

10. Stikk-kontakt som angitt i påstand 1 eller en av påstandene 6—8, karakterisert ved at armene skråner noe på høykant bakover i retning mot kontaktstedet.