NO155907B

NO155907B - Bildebetraktningsapparat.

Info

Publication number: NO155907B
Application number: NO783168A
Authority: NO
Inventors: Max Baur; Peter Ackeret
Original assignee: Licinvest Ag
Priority date: 1977-09-20
Filing date: 1978-09-19
Publication date: 1987-03-09
Also published as: NO850441L; JPS6032597B2; PT68570A; YU221278A; AT389955B; DK150418C; IT7869159A0; MX145420A; NO783168L; NL7809572A; CS231961B2; BE870626A; IN151509B; FR2403207A1; HK33482A; IT1109560B; IE781827L; GR66050B; GB2005638A; SE430873B

Description

Oppfinnelsen angår et bildebetraktningsapparat med en bilde-vekslingsmekanikk. Slike apparater har vært kjent i mange årtier (DT-PS 179.675, DT-PS 224.700, DT-PS 873.908). Disse bygger samt-lige på følgende prinsipp: I et flatt hus med et eventuelt ved hjelp av en rute dekket betraktningsvindu befinner seg en stabel bilder, hvorav det øverste ligger fritt for betraktning gjennom vinduet, og er støttet ved kantene. En mottrykkanordning under fjærforspenning holder stabelen trykket oppover mot vinduet hhv. mot dettes ramme. På

sidene har huset en åpning, gjennom hvilken en skyver kan trekkes ut. Dens uttrekksbevegelse begrenses ved anslag. Nær husets åpning er anordnet en her og i det følgende som separator betegnet del som strekker seg på tvers over åpningen, hvilken lar det stå fritt oppe og nede respektive en smal sliss for bildegjennomgang. Ved uttrekning av skyveren blir det øverste bilde av en hakelik-nende medbringer trukket av gjennom den øvre sliss, idet resten av stabelen støtter seg mot separatoren og ved returslaget av skyveren skyves bildet igjen gjennom den nedre sliss inn under stabelen, mer nøyaktig sagt mellom mottrykkanordningen og det underste bilde i stabelen. Det nest øverste bilde ligger nå foran betraktningsvinduet og operasjonen kan gjentas vilkårlig mange ganger.

Dette prinsipp er ganske brukbart for nøyaktig plane, tykke plater slik som nevnt i begge de førstnenvnte publikasjoner,

fordi medbringerhaken da angriper tilstrekkelig lavt på platekan-ten og ikke sklir av. Ved papirbilder derimot, f.eks. fotokopier, med en tykkelse på f.eks. 25/100 mm eller sogar mindre, består en stor sansynlighet for at haken - som jo selv må ha en mindre inn-greps dybde enn det som tilsvarer den minste bildetykkelse -

sklir av fra bildekanten eller sogar over hodet ikke griper denne, særlig ikke da når bildene har skrått skårne kanter eller i seg selv er buet eller vridd. Avglidning av haken fører til at denne skraper over bildesiden på bildet og derved skader dette. Videre vil selv ved mykt bildemateriale haken i tidens løp slipe bort sine skarpe spisser og da gripe så meget mindre, mens omvendt de myke bildebærerne deformeres på den kant haken angriper, blir bøyd eller evt. sogar rives opp med det resultat at apparatet overhodet ikke lenger funksjonerer med disse bilder.

Det er fordelaktig ved denne utformning at byggehøyden er relativt liten i stabeltykkelsens retning.

Ved en stereobetraktningsanordning ifølge DT-PS 864.759 blir et bilde trukket av fra stabelen ved hjelp av en for hånden dreiet valse og ved hjelp av en annen valse igjen ført inn under stabelen. Her er riktignok skader på bildene unngått, men bygge-høyden er uunngålig meget større enn ved konstruksjonen med skyver.

Til grunn for oppfinnelsen ligger den oppgave å skaffe et bildebetraktningsapparat med de i innledningen til etterfølgende hovedkrav nevnte trekk, hvilket ved en byggehøyde som bare lite overstiger tykkelsen av bildestabelen er driftssikker når det gjelder medbringerfunksjonen, også ved forholdsvis tynne papirbilder, særlig ved fotokopier og unngår en skade på bildekantene, men også på bildeflåtene på grunn av medbringeren.

Løsningen av denne oppgave ifølge oppfinnelsen fremgår av karakteristikken til det etterfølgende krav 1. Denne løsning beror på følgende overlegninger: Vekslingsoperasjonen består egentlig av to enkelte trinn: Adskillelsen av det bilde som skal veksles fra stabelen og transporten av det adskilte bilde parallelt med seg selv. Ved de kjen-te apparater går disse to trinn umiddelbart over i hverandre, idet det riktignok skal bemerkes at - da jo bindefriksjonen alltid er større enn den glidende friksjon - den umiddelbare innledning av bildebevegelsen krever mer kraft enn videretransporten og således utgjør det nevnte første trinn. Det er innlysende at den fortsatte transport av bildet,når det først er adskilt fra stabelen, ikke lenger medfører noe spesielt problem.

Ved apparatet ifølge oppfinnelsen tjener altså det flate bindende organ i hvert tilfelle til å skille eller løsne bildet fra stabelen, idet den relative bevegelse av bildet fra stabelen kan bevirkes ved forskyvning, dreining, støt, løfting av hele bildet eller hevning bare av en kant eller et hjørne. Dessuten kan man imidlertid samtidig benytte det bindende organ, som innen-for teknikkens stand, til å utføre transporten av bildet, altså samtidig som medbringer eller i det minste en del av medbringeren i samme betydning som definert ovenfor.

I den utstrekning organet skal løfte bort bildet vinkelrett på sin flate fra stabelen - eller også bare heve det -, må organets bindekraft være temmelig stor. Her kommer klebemidler på tale, hvilke selvsagt ikke må etterlate seg noen rester, og videre organer som arbeider med undertrykk, såsom sugekopper eller slike som beror på magnetisk eller statisk tiltrekningskraft.

Hvis bildet skal beveges parallelt med sitt eget plan, er de fleste organer tilstrekkelige, hvor det bare utvikles en tilstrekkelig stor friksjon mellom organets materiale og bildets, idet "tilstrekkelig stor" betyr at bindevirkningen må være større enn den som foreligger mellom det angjeldende bildet og resten av stabelen.

Her kan man altså arbeide med materialer som av naturen har høye friksjonskoeffisienter, såsom gummi og gummierstatninger, bindende kunststoffer (salgsvare), men selvsagt også med alle organer som er nevnt ovenfor og kjent for stor bindekraft.

I bestemte konstruksjoner vil det være ønskelig at den bindende virkning er selektiv i den forstand at den er tilstrekkelig stor i den ønskede bevegelsesretning, men derimot i den motsatte retning er mindre enn friksjonen mellom bildet og stabelen. Man kan da snakke om et organ med friløpsvirkning. Til dette hører riflede lister, skråttstående børster eller lignende, men man kan også løse denne oppgave konstruktivt hvis f.eks. det bindende organ bare står i inngrep med bildet i den adskillende bevegelsesfase, og så ved returbevegelsen holdes i en avstand fra bildet.

Endelig skal henvises til at ved alle eller nesten alle

de nevnte typer av flate bindende organer består også muligheten for å la den bindende virkning inntreffe eller bli tilstrekkelig stor i det tilfelle hvor de bilder som skal veksles, på sin side er tilsvarende behandlet. Med andre ord danner det flate bindende organ bare en komponent i et bindesystem, hvis annen komponent befinner seg på bildet. Typisk for dette er magnetisk arbeidende systemer, hvor for eksempel det flate bindende organ er en permanent magnet og bildene har en magnetiserbar komponent. I et annet eksempel er helt flate eller bare på noen punkter oppruede bilder, på hvilke en komplementært til samme utformet flate på et bindende organ angriper, hvilket ville gli av på en glatt flate.

Når det i det følgende rent forenklet snakkes om et "bindende element" skal dermed forståes et flatt bindende eller klebende, men igjen løsbart organ. I den utstrekning det i det følg-ende beskrives eksempler på løsninger hvor det flate bindende organ samtidig er medbringer, skilles ikke mellom disse to be-greper. Ved utførelser hvor disse to funksjoner er adskilt, skilles likevel mellom begrepene.

Det bindende element kan altså være aktivt virksomt anbragt på det øverste eller underste bildet i stabelen både i huset og på vekslingsskyveren eller endelig også på en mottrykkanordning, hvis en slik er anordnet. Jo større den bindende friksjon er, desto mindre er den påkrevede mottrykkraft som vanligvis påføres ved hjelp av en fjær. Når mottrykkraften hvormed det øverste bilde påføres betraktningsåpningen gjennom stabelen fra en oppover-pressende mottrykkanordning og det øverste bilde skal gripes av et bindende belegg, må kraften være større enn når det underste bildet gripes.

Hvis man anvender et bindende element som har stor frik-sjonskoeffisient i begge bevegelsesretninger, er det uomgjenge-lig at ved gjeninnføring av skyveren bringes det bindende element ut av inngrep med det angjeldende bilde i stabelen som ligger vendt mot dette. Dette kan skje ved at det bindende element svinges vekk, trykkes bort, skyves vekk eller dekkes over, på en slik måte at f.eks. dets virksomme flate ligger lavere enn en an-leggsflate over hvilken bildet da kan gli. Omvendt kan stabelen ligge fjernt fra det bindende element og bare for uttrekk av skyveren bringes bildet nærmere det bindende element. Endelig kan også det bindende element ved tilbakeføringen være vendt bort fra stabelen.

Inaktiveringen foregår automatisk ved skyverens tilbake-føring, idet denne eller huset eller en annen mottrykkanordning har for dette formål bestemte styreorganer.

Man kan ved hjelp av et som eksempel manuelt betjenbart tilleggsorgan sørge for at det bindende element er inaktivt også ved skyverens uttrekning. Dette letter eller muliggjør først ut-veksling av hele bildestabelen. I dette tilfelle er imidlertid foretrukket at det bindende element etter uttrekning av skyveren ved inaktivt bindende element under returføringen igjen blir aktivert og dermed, kobler om apparatet igjen til vekslingsfunksjon.

Det kan foretas ytterligere forandringer på apparatet som alternativ eller i kombinasjon, hvilke vil forbedre eller fremme bruksformålet.

Hertil hører på baksiden anordnede utsvingbare støtter, opphengningsmuligheter som ramme, utskiftbare, påstikkbare eller på annen måte festede pynterammer med forskjellig form og over-flatebearbeidning, forspenning av skyveren ved hjelp av en fjær til åpnings- eller stengeposisjon, oppdeling av feltet som betraktningsskiven har i flere betraktningsfelter, hvorav det ene har en tilhørende bildestabel og et annet har en tilhørende stabel med tekstkort, idet bilde og tekst eventuelt også kan være anordnet på en felles informasjonsbærer. Videre kan den flate på apparatet som har betraktningsskiven, også være forsynt med tekst-ingsfelter.

Det foreligger også de muligheter å utforme i det indre av apparatet, fortrinnsvis stasjonært i huset, et opptaksrom f.eks. for negativer som hører til fotokopier anordnet i skyveren, og man kan endelig forsyne kassetten på forsiden og baksiden med et betraktningsvindu, hvorved naturligvis også to adskilte skyvere må anordnes.

Eksempler på utførelse av gjenstanden ifølge oppfinnelsen er vist på tegningene, hvor fig. 1 til 70 alle angår utførelser hvor det ikke er skilt skarpt mellom adskillelsen av et bilde fra stabelen og medbringerfunksjonen. De etterfølgende figurer viser tydelig begge trinn i vekslingsoperasjonen og delvis er der også vist og beskrevet spesielle elementer for adskillelsen av bildet ved hjelp av flate bindende organer og medføring av bildet ved hjelp av et ytterligere organ.

På tegningene viser fig. 1 et planriss sett ovenfra av huset med fjernet deksel og innført skyver sterkt skjematisk, fig. 2 til 5 viser et skjematisk lengdesnitt av apparatet med forløpet av vekslingsoperasjonen for å gjøre tydeligere samvirket av skyver og fjærplate, fig. 6 til 9 viser de samme faser ved bildevekslingen, men med innlagt bildestabel, fig. 10 til 13 viser i likhet med fig. 2 til 5 forløpet av uttaket av hele stabelen, fig. 14 til 17 viser i likhet med fig. 6 til 9 uttaket av stabelen med fremstilling av bildestabelen, fig. 18 er et skjematisk tverrsnitt av apparatet, fig. 19 er en i forhold til fig. 18 i større målestokk vist fremstilling i snitt med noen deler fjernet, fig. 20 viser under henvisning til fig. 19 omtalte detaljer av huset i perspektivisk fremstilling, fig. 21 viser i ytterligere skjematisk lengdesnitt en annen utførelse av apparatet, fig. 22 er en fremstilling analog til fig. 21 ved uttrukket skyver, fig. 23 er et planriss av husets bunnplate ved uttrukket skyver for apparatet ifølge fig. 21 og 22, fig. 24 viser et snitt etter linjen 24-24 på fig. 21, fig. 25 og 26 viser detaljer av denne utførelse, fig. 27 til 30 viser en annen utførelse, fig. 31 til 36 angår en ytterligere utførelse og fig. 37 og 38 viser en ytterligere ut-førelse, fig. 39 til 44 angår en ytterligere utførelse, fig. 45 til 51 angår en annen utførelse, fig. 52 og 53 viser en ytterligere utførelse og fig. 54 viser i delsnitt en avvikende utformning av separatoren. Videre viser fig. 55 til 58 en utførelse hvor den aktive og inaktive stilling av det bindende element styres ved hjelp av en skyverdel som i skyverens uttrekksretning er forskyvbar i forhold til skyverens hoveddel, fig. 59 og 60 viser en modifisert utformning av det bindende element i utførelsen på fig. 55 til 58, fig. 61 og 62 viser en utførelse hvor det bindende element er utformet som dobbelt friløpsrulle,. fig. 63 til 66 viser en utførelse hvor det som friløpsrulle utformede bindende element for uttak av hele bladstabelen kan gjøres uvirksomt, og fig. 67 til 70 viser en modifisert utførelse av anordningen på fig. 4 5 til 51, hvor et samlet uttak av bladstabelen er mulig ved hjelp av en skuff. Videre viser fig. 71 til 76 en annen utførelse, idet fig. 71 til 73 viser forskjellige faser under vekslingsoperasjonen i lengdesnitt og fig. 74 til 76 er snitt i retning av de tilsvarende nummererte piler på fig. 71 til 73, fig. 77 til 81 viser en annen utførelse, idet fig. 79 til 81 viser i lengdesnitt tre faser av vekslingsoperasjoner og fig. 77 og 78 er tverrsnitt etter de tilsvarende nummererte piler på fig. 79 hhv. 80, fig. 82 til 85 viser fire faser av vekslingsoperasjonen ved en annen utførelse, fig. 86 viser i større målestokk en detalj av fig. 83, fig. 87 til 89 viser tre vekslingsfaser av en ytterligere utførelse, fig. 90 til 95 angår en annen utførelse, idet fig. 90, 93 og 95 er tre faser av bildevekslingen, fig. 91 er et planriss av fig. 90 og fig. 92 og 94 viser i større målestokk styring og virkemåte for enkeltbilde-medbringeren, fig. 96 og 99 til 101 viser fire faser av bildevekslingen for en ytterligere utførelse i lengdesnitt, mens fig. 97 er et delvis bortskåret planriss av fig. 96 og fig. 98 er en perspektivisk skjematisk fremstilling, fig. 102, 104 og 105 viser i lengdesnitt tre faser av bildevekslingen ved den siste utførelse, mens fig. 103 er en skjematisk fremstilling av fig. 102 ved helt innskjøvet skyver.

Fig. 1 til 20 angår et første eksempel på en utførelse.

Huset 100 omfatter en bunnplate 102, sidevegger 104, en bakvegg 106 og en dekkplate 108 med et vindu 110. Den i huset glidebevegelig mellom anslag som er utformet i sideveggene 104, bevegelig førte skyver 112 omfatter bunnsteg 114, sidesteg 116, et endesteg 118 og et separatorsteg 120. På endesteget er utformet et håndtak-122 for trekk og skyvebevegelse og man ser en nedholderflik 124 likeledes utformet på endesteget.

I huset foreligger et par oppover buede forspente fjærer 126, hvis ene ende respektive er forankret i husets bunnplate 102, mens den annen ende kan utføre en begrenset utjevningsbevegelse langs bunnplaten. Fjærene 126 ligger på siden av hovedbenet 13 0

i en mottrykkplate 128 og trykker denne oppover. Som antydet på fig. 1 er fjærene 126 her utformet i trykkplaten og deres mot bakveggen 106 vendende ben ligger lengre ute enn de ben som vender mot skyverens endesteg 118.

Mottrykkplatens 128 to hovedben 130 er forbundet med hverandre ved hjelp av et tverrgående ben 132, på hvilket er utformet et midtre ben 134. Endelig utgår fra det tverrgående ben 132 også et hjelpeben 136.Funksjonen av disse elementer blir forklart detaljert senere.

I bunnplaten 102 er innarbeidet en føring 138 parallelt med skyverens bevegelse, hvori en trykknapp 14 0 er glidebevegelig. Knappen 140 trekkes av en hjelpefjær 142 i retning av bakveggen 106 til et ikke vist anslag og har en på midten gjennomgående åpning, hvori det midtre ben 13 4 av trykkplaten rager glidebevegelig inn.

På skyverens sidesteg er utformet styreknaster 144 og 146, hvis funksjon likeledes skal forklares senere.

På hovedbenet 130 på mottrykkplaten er som et bindende belegg påført strimler av et kunststoffmateriale tilgjengelig på markedet f.eks. i selvklebende utførelse og som klebes meget godt fast for varig feste uten behov for et stort påklebingstrykk.

Som det vil forståes skal mottrykkplaten ved uttrekking av skyveren holde fast det underste bilde i stabelen mens separatorsteget tar med seg de andre bilder. Ved tilbakeføring av skyveren derimot skal platens mottrykkvirkning oppover være sterkt redusert. Funksjonens forløp skal nå forklares med henvisning til fig. 2 til 5 uten innlagt stabel.

Fig. 2 viser utgangstilstanden. Mottrykkplaten ligger an mot vinduet 110 hhv. dekkplaten 108 under virkningen fra fjærene 126, separatorsteget 120 befinner seg mellom mottrykkplaten og bakveggen 106. Trekker man nå i skyveren 112, trykker separatorstegets skråttstående flate mot de tilstøtende kanter av hovedbenet 130 og disse viker unna nedover, hvorved fjærene 126 gir etter. De andre endekanter av hovedbenet blir imidlertid nå som før trykket oppover. Styreknastene 144 støter i dette tilfelle ikke i mot noen styrekant 150 på hovedbenet 130 som er utformet på dette som en siderettet utvidelse, fordi den glir bort under samme. I skyverens sluttstilling (fig. 4) trykker separatorsteget 120 nå de forreste kanter av hovedbenet nedover og ved hjelp av en "gyngebevegelse" løfter de bakre kanter av samme seg tilsvarende. Hvis nå skyveren støtes inn igjen trykker separatorsteget mottrykkplaten igjen lenger ned, men dens laveste stilling er nå nær de forreste kanter,altså på skyverens side. Derfor griper styreknastene 144 nå over styrekanten 150 på mottrykkplaten og holder denne nede til skyveren nesten har nådd sin utgangsstilling igjen, hvor styreelementene igjen kommer ut av inngrep og mottrykkplaten igjen smetter oppover (se fig. 1 og 5).

Den egentlige bildevekslingsoperasjon forløper som følger (fig. 6 til 9): Først er mottrykkplaten fyllt med en stabel 152

på f.eks. tyve bilder og står derfor lavere enn på fig. 2. Ved uttrekking av skyveren tar separatoren med seg alle bildene i stabelen fordi separatorsteget "feier" over mottrykkplaten. Det underste bilde 152', mot hvilket det med et bindende belegg 148 forsynte hovedben 130 trykker umiddelbart nedenfra, blir imidlertid fastholdt av belegget og forblir liggende på mottrykkplaten 128. Operasjonen forløper forøvrig som beskrevet ovenfor med henvisning til fig. 3. Endelig når skyveren sin sluttstillinq på fig. 8, hvori bildene i stabelen 152 faller fremover mot skyverens bunnsteg 114 mens de med sine bakre kanter fortsatt ligger på mottrykkplaten. Straks separatorsteget 120 er glidd bort over de noe op-

pover bøyde forspente ender av hjelpebenene 136, trykker dette det gjenværende bilde 152' noe opp ved denne kant, slik at ved ny innskyvning av skyveren støter den bakre kant av separatorsteget 120 mellom mottrykkplaten og dette bildet 152' og løfter dermed dette såvidt at det bringes opp over separatorstegets overkant. Ved den fortsatte bevegelse av skyveren glir altså dennes separatorsteg gjennom under bildet 152', som i sluttstillingen legger seg som øverste bilde på stabelen 152. Innskyvningen av stabelen blir derved ikke hindret av det bindende belegg 148 fordi - som nevnt ovenfor - mottrykkplaten holdes nede ved hjelp av styreelementene 144, 150.

Hvis hele stabelen skal tas ut, forskyver man trykknappen 140 i retning fremover. Som det sees av fig. 10 til 13, er det midtre ben 134 på mottrykkplaten slik bøyd nedover at det fremkommer en i sideriss flat S-form, hvis nedre ende strekker seg inn i knappen. Forskyver man knappen fra stillingen på fig. 10 til den på fig. 11, trykker den mot den øvre skrå flate 154 på det midtre ben 134 og trekker derved hele mottrykkplaten 128 nedover mot kraften fra fjærene 126, og nærmere bestemt så langt at oversiden av det bindende belegg 148 ligger lavere enn overflaten av bunnsteget 114 på skyveren 112. Dette fører til at nå ved uttrekning av skyveren blir hele stabelen 15 2 tatt med, fordi denne nå ligger på selve skyveren. Gjennom fjærenes 126 forspenning og friksjonskoplingen for det midtre ben 134 i knappen 140 blir denne ikke trukket tilbake av den sammenligningsvis svakere fjær 142. Støter imidlertid styreknasten 14 6 med sin skrå styreflate 156 mot styrekanten 150, blir mottrykkplaten trykket ytterligere nedover og dermed slutter fastklemmingen mellom knappen 14 0 og det midtre ben 134, slik at knappen av fjæren 142 kan trekkes tilbake til sin hvilestilling (fig. 12). Allikevel holder styreknasten 146 mottrykkplaten under nivået for skyverens bunnsteg, slik at stabelen uhindret kan trekkes helt ut. Nær slutten av bevegelses-strekningen frigir styreknasten 146 igjen styrekanten 150, fjærene 126 kan igjen trykke mottrykkplaten oppover ved dens bakre kant, mens den forran fortsatt holdes nede av separatorsteget 120.

Etter de ovenstående forklaringer kan man på grunnlag av fig. 14 til 17 ennå en gang følge forløpet når en fullstendig stabel skal tas ut. Skyverens stillinger ifølge fig. 14 til 17 er analog med de på fig. 10 til 13.

Fig. 18 viser i dette tilfelle ennå en gang de relative posisjoner av bunnsteget 114 på den ene side, mottrykkplaten 128 på den annen side, når trykknappen er i uttaksstilling.

Det ville i prinsippet også være mulig å føre knappen tilbake igjen til hvilestillingen ganske enkelt ved skyverens returbevegelse og av denne ved hjelp av et (ikke vist) styreelement. Det vil imidlertid forståes at ved den viste utførelsesform foreligger den fordel ved å holde fast knappen i uttaksposisjonen holdes apparatet vedvarende koplet for uttaksfunksjon, eventuelt under transport av ømfintlige bilder eller ved innsetning av apparatet i et stablestativ. De funksjoner som mottrykkplaten utfører, skal ennå en gang sammenfattes summarisk.

Ved bildeveksling blir mottrykkplaten alltid holdt i anlegg med det underste bilde nettopp med den "linje" (på tvers av skyverens bevegelse), hvor separatorsteget løper over. Det bilde som skal holdes fast, blir følgelig med sikkerhet klemt inn der hvor det er nødvendig. Ved returføring av skyveren derimot holder styreelementene 144 til 150 mottrykkplaten under nivået for skyverens bunnsteg (eller annet anlegg, evt. på husets bunnplate), slik at det bindende belegg 148 ikke berører undersiden av bildet.

Ved stabelveksling blir mottrykkplaten brakt til samme stilling som for veksling-returbevegelse, men ved hjelp av en adskilt betjenbar trykknapp. Denne kan vedvarende holdes i stabel-vekslingsposisjon, men springer uten ytterligere håndtering også automatisk tilbake til bildevekslingsposisjon. Det vil være klart at apparatet på denne måte er "idiotsikkert".

Mottrykkplaten er slik utformet at den sikkert holder fast også sterkt bøyde bilder og muliggjør vekslings- og uttaksopera-sjon. På grunn av slike krumme bilder er imidlertid også anordnet en rekke ytterligere forholdsregler for å hindre feilfunksjoner.

Bilder som er buet nedover om den tverrgående akse - vinkelrett på skyverens bevegelse - kan ved bildeveksling føre til at det øverste eller noen øvre bilder ikke støtes tilbake av skyverens endevegg 118, men ved at de står oppover kunne klemmes fast mellom skyverens endevegg og husets dekkplate. Derfor er der anordnet en nedholderflik 124, under hvilken man kan la bildene smette inn ved innlegging. Ytterligere muligheter skal omtales senere.

Bilder som er omvendt buet, kan ved vekslingsprosessen ikke tillate gjennomgang av separatorsteget, men støte mot dette. Her kan man anordne et særlig friksjonsfattig materiale for separatorsteget og i stedet for å fremstille hele skyveren i ett stykke som sprøytestøpegods, innsette separatorsteget som en separat del.

Bilder som er buet nedover om sin lengdeakse, kunne ved skyverens returbevegelse riktignok ligge an mot skyverens bunnsteg på siden og dermed forbli fri for mottrykkplatens bindende belegg, men på midten støte mot den tilstøtende kant av det midtre ben 132 på mottrykkplaten. Av denne grunn er den angjeldende,

av fjærene 126 og hjelpebenene 136 avbrutte kant utformet spisst forløpende innover slik det kan sees av fig. 1. En omvendt bue-form på bildene fører ikke til noen forstyrrelse.

Riktignok må bildene selvsagt ligge med klaring i skyveren, men det kunne inntreffe forstyrrelser hvis bildene la seg skjevt. Derfor er det på bakveggen 106 utformet anslagneser 160 og 162

som stikker frem nedenfra hhv. ovenfra så meget at de rager gjennom utsparinger 164, 166 i separatorsteget 120 i dettes indre sluttstilling (fig. 19). I dette tilfelle står en nese 160 respektive nær husets sidevegger fra dettes dekselplate innover og nedover, lenger inne en nese 162 fra bunnplaten oppover og innover. Nesen ligger i skyverens uttrekksretning i plan med et av de bindende belegg 148 med det resultat at den tilsvarende utsparing 166

i separatorsteget selv sørger for at separatoren ikke kan berøre det bindende belegg. En ytterligere utsparing 168 som er innarbeidet ovenfra i skyveren, lar det bli plass for gjennomgang av nedholderknasten 170 som stikker frem nedover fra dekkplaten og er bedre synlig på fig. 20, mens den på de andre figurer er utelatt for å gjøre disse mer oversiktlige. Deres oppgave er det å trykke det øverste bilde ved innskjøvet skyver så langt under dennes overkant at skyveren med sikkerhet også tar med det øverste bildet. Liknende nedholderknaster som strekker seg ennå lenger ned, likeledes antydet på fig. 20, befinner seg nær dekkplatens forreste kant. De har til oppgave å trykke den ved veksling uttrukne stabel så langt under nivået for undersiden av det på mottrykkplaten liggende bilde 152', at dens glidebevegelse over separatorsteget foregår mest mulig uten bremsing. På fig. 19 er oversiden av bildene antydet under knastene 170 hhv. 172 med brutte linjer 170', 172' .

Endelig vil man av fig. 19 kunne se, hvor denne effekt selvsagt er tegnet sterkt overdrevet, hvordan det ene på de bindende belegg 148 fastholdte bilder strammes av separatorsteget 120 og dermed fastholdes sikkert klemt.

Separatorstegets nøyaktige profil sett i tverretningen av-henger av typen av de bilder som skal stables, materialvalget og andre komponenter. Man må her inngå et kompromiss mellom plass-behovet på grunn av den nødvendige skråstilling av separatorsteget, langs hvilket jo på skyversiden mottrykkplatens kant, på bakveggsiden det fastholdte bilde må gli, og en optimal vinkel

for disse flater. For noenlunde glatt kunststoff har en vinkel på ca. 4 5 til 60° vist seg egnet, hvorved denne vinkel ikke -

som bare skjematisk antydet på fig. 2 til 17 - på noen måte behøver være konstant, men også kan være forskjellig langs de skråttlig-gende flater eller innvendig og utvendig.

Det bindende belegg er særlig gunstig som medbringer i

det tilfelle hvor av en eller annen grunn, f.eks. for spesiell skå-ning av ytterst tynne bilder, det plant på bildene utøvede trykk bare må være lite, fordi det bindende belegg likevel holder bildene sikkert fast, slik erfaringen har vist. Et slikt apparat er vist på fig. 21 til 26.

Man ser på fig. 21 et hus 201 med en bunnplate 220, et betraktningsvindu 222, sidevegger 224 (fig. 23) og et uttaksdeksel 202, som på fig. 22 er antydet løst fra huset. I huset er skyveren 203 glidebevegelig lagret med en bunnplate 226, sidesteg 228 og et endesteg 230. I huset er separatoren 204 stasjonær og festet ved at den er anordnet mellom to fra husets tak nedover ragende fliker 212. Separatorens tverrsnittsform lar seg best se av fig. 21 og 22.

På midten langs skyveren strekker seg en anordning som her består av en bladfjær, og som kan defineres som en enkeltbildemedbringer 210 på hvilken er påført et bindende belegg 232. Skyverens sidesteg 228 er ført mellom flikene 212 og sideveggene 224 i huset. Det bindende belegg er i det minste påført på den ende som er nærmest dekselet 202.

I to stolper 211 nær sideveggene 224 og husets deksel 202

er respektive opptatt et nedover ragende endeavsnitt av en blad-f jaer 206, hvilken er bueformet krummet mot midten av huset og med sin annen, likeledes nedover bøyde ende 212 er løst opptatt i en sliss 234 som er blitt igjen mellom sidesteget 228 på skyveren og sideveggen 224 på huset. På den bakre, altså mot dekselet 202 vendende ende av skyverens sidesteg 228 er utformet en utover til sideveggen 224 fremspringende knast 209.

Dekselet 202 kan f.eks. være festet ved hjelp av knapper

205 på huset 201.

La det være antatt at et enkelt bilde 208 ligger mellom skiven 222 og fjærbøylene 206. I huset befinner seg mellom medbringeren 210 hhv. dennes bindende belegg 232 og undersiden av fjærbøylene 206 en (ikke vist) bildestabel. Trekker man nå i skyveren 203, blir stabelen av separatoren 204 holdt tilbake i huset, men ikke det underste bildet, mot hvilket det bindende belegg 232 ligger an. Dette bildet blir av separatoren ført med ut og glir derved under separatoren 204 fremover. Som det sees av fig. 24, er separatoren der utformet todelt, slik at det midtre området av apparatet forblir fritt og dermed kan medbringeranord-ningen tre gjennom mellom de to separator-delseksjoner. Når hak-ene 209 støter mot de fritt bevegelige ben 207 på fjærene 206, blir disse trukket med utover, hvorved fjærbøylene trekkes rette. Det enkelte bilde 208 som hittil lå på fjærbøylene, blir derfor ikke lenger støttet og kan falle ned. Det legger seg da som øverste bilde på den av separatoren tilbakeholdte stabel.

Medbringeren 210 har som bærer for det bindende belegg 232 en svakt oppover forspent fjær 236, hvis mottrykkraft akkurat er tilstrekkelig til å føre med et enkelt bilde. I den helt uttrukne stilling av skyveren (fig. 22) trykker mellom det bare på midten av fjærene anordnede bindende belegg anordnede små hjelpefjærer (ikke vist) kanten av det medbragte bilde nær separatoren noe oppover, slik at ved tilbakeskyvning av skyveren glir denne kant langs den utover vendende skråflate av separatoren oppover og legger seg derved på fjærbøylene 206, hvilke ved skyverens tilbakebevegelse igjen spriker innover på grunn av fjærbøylens 206 egen fjæring.

Ved skyverens returbevegelse må medbringeren gli bort under den i huset foreliggende stabel. Selv om fjærens 236 forspenning er meget svak, kunne dette returslag likevel være tungtgående når det bindende belegg 232 blir langs det underste bildet. Derfor er det sørget for at fjæren under returslaget trykkes ned. Man ser på fig. 26 den bakerste ende 238 av bladfjæren 236, som i området for denne ende f.eks. ved svekkelse av tverrsnittet eller lignende er gjort ennå mykere enn den øvrige del av fjæren. Denne tverr-snittssvekkede seksjon har både i området for den forreste kant en i sideretning utstikkende føringsdel 240 (se også fig. 25) og fra husets bunn 220 rager to knaster 213 oppover med innover vendende føringskanter 242. I området for disse knaster 213 er skyverens bunn 226 utspart.

Ved uttrekk av skyveren kommer til slutt endeseksjonen 238 under separatoren 204 og blir av denne trykket nedover slik at føringsdelen 240 ved ny innskyvning av skyveren kommer under føringskantene 24 2 og således trykker det bindende belegg 232 under oversiden 244 av knastene 213. Knastene 213 kan være så lange at fjæren 236 først nær den indre sluttstilling av skyveren igjen blir frigitt og legger seg sammen med det bindende belegg 232 nedenfra an mot det nå underste bilde i stabelen.

For uttak av stabelen blir dekselet 202 åpnet og stabelen rystes ut, idet også det respektive øverstliggende bilde 208 faller ut. For at ikke det underste bilde i stabelen skal fastholdes av det bindende belegg 232 eller bare med møye må trekkes ut,

kan det bindende belegg gjøres inaktivt ved åpning av dekselet 202, idet f.eks. fjæren 236 trekkes ned under nivået for flaten. For dette kan man f.eks. koble en stanginnretning med dekselet 202.

Fig. 27 til 30 er begrenset til de elementer som er viktige for funksjonen av utførelsen.

I huset 300 er der i begge sidevegger 301 innarbeidet respektive en styrekulisse 302, hvori de til siden fremstikkende frie ender av en dobbelt buet bøyle 303 føres glidebevegelig. På undersiden av disse ender 304 er anordnet et bindende element 305. Det skal her bemerkes at dette bindende element 305, såvel som tilsvarende elementer i tilknytning til senere omtalte utførelses-eksempler, er alternative utformninger til det hittil omtalte bindende belegg, og begge kategorier omfattes av det løsbare organ i karakteristikken til det etterfølgende krav 1.

Trekker man i bøylens forbindelsesseksjon 306 som rager ut foran av huset 300, glir bøyleendene 304 først parallelt med bildestabelen 308, blir deretter ført nedover av kulissen 302 og trykker til slutt, når det bindende element 305 støter mot det øverste bildet, stabelen mot kraften av en fjærmottrykkanordning 309 nedover. Bøyleendene 304 med det bindende element 305 fører da det øverste bilde i stabelen gjennom en åpning 310 i huset og utover, hvorved imidlertid den bakre bildekant forblir innklemt mellom det bindende element 305 og stabelen hhv. en separator 311 og derfor ikke kan falle ut. Etter separatoren løper bildet på en hjelpefjær 312 og kan nå ved ny innskyvning av bøylen 303 bli ført av denne, som løper langs den følgende skrått nedover for-løpende seksjon av kulissen 302, føres under separatoren 311 og gjennom til mottrykkanordningen 309, men under stabelen 308. På oversiden av bøyleendene 304 befinner seg ikke noe bindende element, slik at disse kan gli gjennom under stabelen med minste friksjon (fig. 30). En trykknapp 315 gjør det mulig som ved fig. 1 til 20, med inaktivering av mottrykkanordningen 309 når stabelen 308 skal tas ut - eventuelt gjennom en ellers lukket åpning overfor separatoren 311.

Fig. 27a er et skjematisk tverrsnitt og viser anordingen

av bøylen i husets kulisse.

Skyveren er her bare en betjeningsbøyle og kunne eventuelt sogar erstattes av en i sideretning ut av huset ragende trykknapp.

Fig. 31 til 36 angår en ytterligere utførelse. Her er skyveren 400 uttrekkbar i forhold til huset 402, men skyverhåndtaket 404 er likeledes bevegelig i forhold til selve skyveren. Håndtaket 4 04 griper som trekkelement leddforbundet ved 406 til

en i skyverbunnen 408 ved 410 svingbart festet vektarm 412, som ved den annen ende er leddforbundet med en mottrykk- og medbringer-plate 414. I hviletilstand (fig. 31) ligger platen 414 under skyverens bunnsteg 416. Ved trekk i håndtaket 404 stiller vektarmen 412 seg opp, løfter derved platen 414 over bunnsteget og støter endelig stabelen 418 oppover til anslag 420. Dermed blir den relative bevegelse mellom håndtak og skyver blokkert, og ved fortsatt trekk i skyverhåndtaket kommer hele skyveren utover.

Ved tilbakeføring blir stabelen senket under omlegging av vektarmen og det bindende element ligger inaktivert under bunnstegene. Det av det bindende element medførte bilde kommer på den resterende stabel som ligger på bunnen av huset. Fig. 36 viser en variant med to vektarmer 412' i stedet for den ene vektarm 412. Fig. 3 7 og 38 viser i snitt utgangs- og medbringerstillingen for en siste utførelse. Som vanlig er skyveren 500 glidebevegelig ført i huset 502. På undersiden av den rammeseksjon 506 som omgir et betraktningsvindu 504 i huset, er, forskjøvet bakover i forhold til en rammekant 508 som trykker bildestabelen nedover, det bindende element 510 anordnet, som derfor i hviletilstand ikke står i inngrep med det øverste bildet. Ved begynnelsen av skyverens uttrekk blir det øverste bildet 512 ved hjelp av en ikke vist hjelpeinnretning løftet ved kantene til berøring med det bindende element 510, hvoretter så separatoren 514 som er utformet komplementær til rammeseksjonen 506, klemmer dette bildet mot separatoren, slik at det blir tilbake i huset mens stabelen av skyveren 500 tas med utover (fig. 38). For tydelighetens skyld er denne deformering av bildet vist noe overdrevet. Fig. 39 viser i skjematisk lengdesnitt en utførelse, ved hvis anvendelse foruten uttrekksbevegelsen av skyveren 601 også medbringerfunksjonen betjenes adskilt.

Skyveren 601 som kan trekkes ut av huset 6 02 på et kort reststykke nær, har føringsdeler 603 som strekker seg praktisk talt langs hele skyveren 602 i dennes bevegelsesretning og på sine yttersider har ikke nærmere betegnede føringsflater, ved hjelp av hvilke de føres på innersiden av husets bunn og/eller husets sidevegg. Disse føringsdeler er fortrinnsvis,som vist på fig. 39, utformet som vinkelprofiler, slik at de på sine inner-sider har første transportflater 607 på hvilke et ut av bildestabelen 604 gjennom uttaksslissen 605 uttrukket bilde ligger an med sin underside. Dessuten har føringsdelene 603 på sin innerside to føringsflater 606 som strekker seg vinkelrett på de første føringsflater 607 og danner siderettede anleggsflater for det ut av bildestabelen trukne bilde, ved hjelp av hvilke det sikres mot å falle ut av skyveren 601 i sideretningen. Disse andre føringsflater 606 behøver ikke ubetinget å strekke seg over hele skyverens høyde, de kan imidlertid være kompletert ved hjelp av ikke viste siderettede anleggsflater som fører helt til husets deksel 608 eller er utformet på dette deksel. Disse ytterligere siderettede føringsflater behøver på samme måte som de øvrige føringsflater på ingen måte å strekke seg over hele skyverens lengde. Tvert i mot er det tilstrekkelig hvis de er anordnet på noen steder, hvis posisjon er slik valgt at et uttatt bilde holdes sikkert i skyveren 601 og hindres i å falle ut av denne før det over innføringsslissen 609 over separatoren 610 igjen føres inn i bildestabelen.

Husets deksel 608 som dannes av en gjennomsiktig plate,

er fast forbundet med den øvrige konstruksjon av skyveren 601 og danner derfor en del av skyveren.

Uttaksslissen 605 avgrenses nedentil ved hjelp av de første føringsflater 607, mens den oventil begrenses ved yttersiden av spissen av den med V-formet tverrsnitt forsynte separator 610. Analogt blir innføringsslissen 609 begrenset på den ene side av

en bevegelig del, nemlig den indre flate i husets deksel 608 og på den annen side av en stasjonær flate, nemlig den øvre ende av det på fig. 39 venstre ben av separatoren 610.

Et eller flere skilleanslag 612 er anordnet på en føring 613, hvori husets deksel 608 er ført. Ved uttrukket deksel blir bildestabelen sikret mot å falle ut ved hjelp av flater 614 som griper over stabelens øvre kantområde som vender bort fra separatoren. Disse flater 614 tjener som nedholder fordi de holder bildestabelen nede mot trykkraften fra fjæren 615. De er utformet i ett stykke med en klaff 616, på hvis innerside bildekantene ligger an, men som kan svinges om en parallelt med uttaksslissen 605 forløpende akse 617 i retning av pilen 618 fra den viste stengestilling mot motstanden fra en ikke nærmere vist sperreanord-ning, slik at bildestabelen ved uttrykket skyver 601 lett kan tas ut. Klaffen 616 virker som en dreiekile fordi den kilelig-nende griper under det kantområde av bildestabelen som vender mot klaffen, når den som nettopp forklart, dreies.

I skyverens 601 bunnområde er lagret en tunge 619 som er svingbar om en tapp 620. Denne er lagret i det i uttrekksretningen forreste område av skyveren og i området for denne tapp går tungen 619 over i en vinkelvektarm 621. Tungen er fortrinnsvis utformet i ett stykke med vinkelvektarmen 621. Vektarmen 622 av vinkelvektarmen 621 som vender bort fra tungen 619, tjener som trykkvektarm, da den ved hjelp av et fingertrykk på denne tungen 619 blir svinget ut av sin hvilestilling, hvori den forreste ende 623 ikke befinner seg i inngrep med bildestabelen, mot trykket av en fjær 624 til sin medbringerposisjon, i hvilken en bindende enkeltbildemedbringer 625 anbragt ved den forreste ende 623 av tungen 619 kommer i medbringerinngrep med den bakre ende av det underste bilde i bildestabelen, sett i skyverens uttrekksretning, og tar dette med ved uttrekning av skyveren 601, slik at bildet føres ut gjennom uttaksslissen 605, hvorved fjæren 615 med sin i uttrekksretningen forreste ende 626 virker som skilleanslag. Den bakre ende av fjæren 615 er festet nær den frie ende av tungen 619. Ved svingning av tungen til medbringerstilling blir derfor også denne festede ende av fjæren 619 svinget med oppover, mens dens frie ende nær tungens lager går nedover. Denne posisjon er på tegningen antydet med 615. I hvilestillingen eller uvirk-

som stilling av tungen kan bildestabelen hvile på steg 627 utformet på sidene på huset. Skyveren 601 kan etter hel uttrekning igjen skyves inn under stabelen uten at de underste bilder stukes, idet man selvsagt ikke lenger trykker på vektarmen 622. Som et alternativ eller i tillegg kan tungen inklusive den bindende medbringer 625 være lavere enn bunnen av skyveren 601 som også i helt uttrukket stilling ennnå griper med sin innerste ende under bildestabelen og således forhindrer at medbringeren ved tilbake-føring av skyveren kommer i kontakt med det underste bildet.

Den bindende medbringer 625 kan være utformet som en gummistrimmel, liten sugekopp, rulle eller valse med returløpssperring eller lignende. Den blir ved hjelp av flaten 628 som vender utover fra huset, av det på fig. 39 høyre ben av separatoren som omslutter en spiss vinkel E. med de første føringsflater 607, ved ny innskyvning av skyveren 601 i huset 600 ført under uttaksslissen 605, og nærmere bestemt f.eks. i en utsparing i bunnområdet av skyveren eller i det frie rom mellom føringsdelene 603. Da trykket på trykkvektarmen 62 2 ennå før ny innskyvning av skyveren 601 tas fullstendig bort, kommer den forreste ende 623 av tungen under virkningen av fjæren 624 inn i nevnte utsparing hhv. det nevnte frie rom.

Det skal nevnes at fjæren 615 også rent generelt har en funksjon som mottrykkinnretning for å trykke bildestabelen mot husets deksel.

Fjæren 615 kan ved utførelsen på fig. 39 være en bladfjær

av kunststoff eller metall. For å sikre et jevnt trykk på bildestabelen mot innersiden av det gjennomsiktige deksel 608,kan i stedet for fjæren 615 også fire fjærarmer være festet på midten langs tungen 619 og strekke . seg i spiss vinkel til tungens lengderetning oppover, slik at de ved siden av tungen trykker bildestabelen oppover mot dekselet 608. Utførelsen kan imidlertid også være slik modifisert at det i huset 600, på sidene ved siden av skyveren 601 og parallelt samt i skyverens bevegelsesretning, er anordnet fjærer som trykker bildestabelen oppover og på hvilke er anordnet et uttaksanlegg eller elementer som danner dette uttaksanslag, hvilke kompletterer eller erstatter bøyningen 629 av fjæren 615 som likeledes virker som uttaksanslag. Ved et slikt utførelseseksempel kan da eventuelt fjæren 615 fullstendig bort-falle.

Det skal dessuten også nevnes at utførelsen på fig. 39

også kan være slik utformet at den veksler bildestabelen i omvendt retning, idet bildene trekkes ut fra stabelen med en tilsvarende

i dekselet 608 foreliggende tunge ovenfra og føyes til igjen nedenfra.

Ved en på fig. 40 bare antydet, modifisert utførelse av

fig. 39, som bortsett fra de nedenfor nevnte forandringer er byg-get opp i likhet med denne, er fjæren 624 slik anordnet og/eller utformet at den normalt trykker tungen 619 med sin frie ende oppover, altså aktiverer den. Derved gir seg en helautomatisk ar-beidsmåte fordi medbringeren 625 normalt trykkes mot det underste bilde i bildestabelen, slik at den ved uttrekking av skyveren 601 tar med seg det underste bilde uten at det ville være påkrevet

med noen som helst øvrig betjening av tungen for hånden. Når det medbragte bilde er fullstendig overført på skyveren 601, trykker medbringeren 625 bildet ennå stadig under virkningen av fjæren

624 oppover, slik at det ved ny innskyvning av skyveren 601 kommer inn i huset 600 i innføringsslissen 609, mens medbringeren 625 trer inn i huset 600 igjen gjennom en i og/eller under innførings-slissen 609 anordnet utsparing, etter at den gjennom flaten 628

er blitt avbøyd fra sin øvre stilling nå mot kraften av fjæren 624

nedover. Den videre kraft til innskyvning av det uttatte bildet blir, etter at medbringeren 625 har løst seg fra dettes underside, overført til dette bildet ved hjelp av ett eller flere anslag som er anordnet på den i innskyvningsretningen bakre ende av skyveren 601 og mot hvilke bildet som skal skyves inn, ligger an med sin tilstøtende kant. Fig. 4 0 viser perspektivisk innenfra hvordan medbringeren løper gjennom under separatoren 610.

Som det fremgår av ovenstående forklaring av den sammenlig-net med fig. 39 modifiserte utførelse, er en for hånd betjenbar trykkvektarm, i likhet med trykkvektarmen 622 på fig. 39, her ikke lenger nødvendig fordi skyverens bevegelse frem og tilbake er tilstrekkelig til betjening. Fjæren som forspenner tungen, kan i dette tilfelle også være anordnet som trykkfjær f.eks. under tungen. På samme måte som på utførelsen på fig. 39, kan også utførelsen på fig. 40 modifiseres slik at medbringeren virker inn på den øvre side av bildestabelen og således bildene tas ut ovenfra samt tilføres stabelen igjen nedenfra.

For å lette gjeninnføring av tungen 619 i utførelsen på fig. 39, kan dens forreste ende 630 være utformet avrundet og stik-ke frem i forhold til medbringeren 625 i skyverens 601 innskyvningsretning, slik at medbringeren ikke støter mot den forreste skrå flate 628 på separatoren 610. (Fig. 41). Dessuten har tungen 619 ved sin forreste ende siderettede kanter hhv. fremspring 631 utover den bindende medbringer 625, og som glir over den nedre kant av separatoren, hvori er anordnet en utsparing 632 som er såvidt høy og bred at medbringeren 625 overhodet ikke berører separatoren.

Alternativt kan,som antydet på fig. 42, den bindende medbringer også være utformet som spindel- hhv. tønneformet rulle 633 og nærmere bestemt som friløpsrulle som ikke dreier seg ved uttrekning av skyveren, men som ved gjeninnføring av skyveren er dreibar og således ruller bortover den flate 634 som vender mot skyveren av en tilsvarende utsparing i det midtre område av separatoren 610.

Ytterligere muligheter for å lette innføringen av tungen 619 er vist på fig. 43 og 44. Her er den nedre del av separatoren 610 utformet som en større eller mindre, fritt dreibar valse, som da dreies av medbringeren 625 ved gjeninnføring i huset 600.

På fig. 45 til 51 er vist en annen utførelse av oppfinnelsen som bortsett fra forandringer forklart i det etterfølgende, forøvrig er utformet som utførelsen på fig. 39. Ved denne ut-førelse er i stedet for tungen 619 og fjæren 615 ved utførelsen på fig. 39 anbragt bladfjærer 711 på bunnen av skyveren 712, ved hvis frie ender en griperkant 714 er festet for hver medbringer, som består av et materiale med bindeevne, f.eks. gummi og har en tynn ende 715, som ved uttrekking av skyveren legger seg om den øvre kant 716 av fjæren 711 og ved friksjon mot det underste bilde i stabelen understøtter bladfjærens 711 virkning og således danner en bindende ende på denne bladfjær ved uttrekning av skyveren, hvorved en utmerket bindende virkning oppnåes med minste sluring (fig. 49). Derimot bøyer den forreste ende av kanten 715 seg ved tilbakeslaget (fig. 50) mot høyre og glir på grunn av sin svakere fjærkraft praktisk talt "kraftløst" over bildet som forøvrig er støttet av den øvre kant 716 av bladfjæren 711.

På fig. 49 og 50 angir pilen 717 retningen ved uttrekning av skyveren 712, mens pilen 718 antyder den motsatte retning.

I det ene tilfelle er omlegningen av griperkanten 714 om den øvre kant 716 av fjæren 711 vist, mens det av fig. 50 kan sees at ved gjeninnskyvning av skyveren 712 legger den øvre kant 716 av fjæren 711 seg mot det respektive bildet 719 og griperkanten 714 glir kraftløst hen over undersiden av bildet 719.

Denne automatiske virksomme, altså selvaktiverende hhv. in-aktiverende griperkant har,sammenlignet med en transportrulle slik den skal beskrives senere, den fordel at den er ganske flat slik at det oppnås en særdeles liten byggehøyde for det hus som opp-tar bildestabelen,i tillegg til at en slik griperkant er overor-dentlig billig. De to fjærer 711 trykker dessuten på det fra stabelen uttatte bildet i skyveren på høyde med innføringsslissen, slik dette er vist på fig. 45. Fig. 48 er et planriss av fjærene 711 og man kan se at fjærene 711 kan være utstanset som tunger av en bladfjær 720 som på sin side er festet på skyverens bunn hhv. i den underste del av skyveren. Fig. 46 og 47 viser en fjær 711 perspektivisk hhv. i lengdesnitt .

Griperkanten eller leppen 714 må allerede i hviletilstand ligge forran kanten av fjæren 711,men samtidig være meget svakt elastisk, altså myk, slik at den ved tilbakeglidning av skyveren i huset unnviker og hovedkraften fra fjæren 711 virker inn på bildestabelen. En av den frie ende av fjæren 711 utstanset tunge 711a, hvormed griperkanten eller leppen med sin nedre ende klemmes fast, er kortere enn den øvre del 711b av fjæren 711 og nærmere bestemt i en grad som er avhengig av friksjonsmaterialet som griperleppen eller kanten 714 består av. Uttrykt på en annen måte er fjærkraften for det bindende materialet i griperkanten 714 liten i forhold til den for den støttende fjær 711. Ved tilbakeglidning av skyveren i huset blir den sterke kraft av den støtt-ende fjær 711 virksom, slik at friksjonen for den forreste ende 715 av griperkanten blir sterkt redusert og støttevirkningen av fjæren 711 består da i det vesentlige mellom metallet i denne fjær og bildematerialet. Fjærens ende er som vist ved 716 avrundet, slik at den forreste ende 715 av griperkanten 714 ikke blir av-skåret etter hvert ved den vekslende påkjenning.

Fig. 46a, 47a, 49a og 50a viser analogt til fig. 46, 47,

49 hhv. 50 en utformning av fjæren 711, hvor det på sidene av griperkanten 714 også er utformet i hvert tilfelle en meie 700. Under disse meier 700 vipper den forreste ende 715 av leppen eller kanten og det uttatte bildet ligger ved tilbakebevegelsen an på meiene.

Et gjeninnføringsanslag 728 er ved utførelsen på fig. 45 anordnet på den i uttreksretningen av skyveren bakre ende av det med skyveren fast forbundne deksel 713 i huset. Da dette anslag før uttrekking av skyveren befinner seg ved den venstre ende av huset på fig. 45, er som vist på fig. 51, ytterligere anslag 721 anordnet i kantområdet 722 av huset i nærheten av innføringsslis-sen, hvilke holder bildene i bildestabelen, hvis kantområder gripes over av kantområdet 722 på huset, så langt nede at ved uttrekking av skyveren 712 kan ikke noe bilde trekkes med ut gjennom innføringsslissen.

Fig. 52 viser perspektivisk uten innlagt bildestabel en ytterligere utførelse. Et lengdesnitt er vist på fig. 53 i innskyvningsposisjon. Også her trykkes stabelen fjærende oppover, idet for dette formål fjærende armer 873 likeledes er festet på skyveren 872. Armene bærer ruller 869, 870. Disse ruller 869,

870 trykker bildestabelen fjærende mot det gjennomsiktige deksel 860 på huset. De er utformet som friløpsruller,. hvis dreining er hemmet ved uttak av et bilde fra stabelen, slik at de skyver bildet som skal tas ut, ved hjelp av det friksjonsinngrep som foreligger mellom dem og bildet, gjennom uttaksslissen. Ved inn-føring av det uttatte bildet i stabelen er friløpsrullene 869, 870 fritt dreibare,slik at de uten hindring skal kunne løpe gjennom under separatoren 878 på hvilken bladkantanleggsflaten 811 befinner seg, i en utsparing 872a i skyverbunnen.

Bremsingen av friløpsrullene 869, 870 mot en dreiebeve-gelse ved uttrekning av skyveren 872 blir sikret ved at deres aksler er lagret i slisser 875 og i det minste akselen for den på fig. 52, 53 venstre friløpsrulle 870. Disse slisser 875 strekker seg i det vesentlige i skyverens bevegelsesretning. Dessuten er i hvert tilfelle en motløpskant 874 anordnet ved siden av fri-løpsrullen 869, 870, hvilken befinner seg bakenfor den respektive friløpsrulle i skyverens 872 uttrekksretning og hindrer en dreining av denne når friløpsrullen hhv. valsen støter mot denne kant, hvilket sikres ved hjelp av slissen 875.

Disse friløpsruller 869, 870 har dessuten den funksjon å trykke det gjennom den nedentil foreliggende uttakssliss 810 ut-tredende bilde i uttrukket skyver oppover, slik at det bringes på høyde med ■ innføringsslissen 816.

Den i skyverens 872 innskyvningsretning forreste friløps-rulle 870 er komplettert med en i denne retning bakenfor anordnet valse 871, slik at.disse til sammen danner en dobbeltrulle. Derved oppnåes at friløpsrullen 870,etter at den ved tilbakebevegelsen har passert under separatoren 878, ikke for tidlig trykker oppover og dermed ikke stenger innføringsslissen 816 for tidlig ved å løfte stabelen. Denne vanskelighet kan ikke avhjel-pes ved at friløpsrullen 870 på fig. 53 forskyves noe mot høyre, fordi den da ikke lenger ville trekke ut bildet under stabelen.

Her behøver bildet i skyveren bare være grepet over ved hjelp av noen på høyre kantområde oppe fremstikkende, fortrinnsvis gjennomsiktige tunger og eventuelt sikres mot utglidning i sideretning ved på siden anordnede anleggsflater 877. Bildet blir her bare dekket litt.

Fig. 54 viser sterkt skjematisk en annen utførelse av separatoren. I huset G er en glatt valse W dreibart lagret. Den har på siden en tannkrans Z som er i inngrep med en av skyveren S medført tannstang Z'.

Det øverste bildet B i stabelen skal her tas ut. Ved uttrekking av skyveren blir valsen W drevet i pilens P retning,

slik at dens omkretsflate fører med den resterende stabel nedover, mens det øverste bildet B tvangsmessig tas med. Ved tilbakefør-ingen sørger et friløp (ikke vist) mellom tannkransen Z og valsen W for at ikke det nå øverst liggende bildet skyves for tidlig ut. Som et alternativ kan man utforme valsen W uten friløp, hvilket understøtter innskyvningen av det uttatte bildet under stabelen, men man må da holde fast det øverst liggende bildet ved hjelp av (ikke viste) midler.

Ut fra de ovenstående beskrivelser kan en fagmann uten videre overføre denne variant av separatoren til utførelsesformer hvor det underste bildet i stedet for det øverste tas ut og/eller separatoren er anordnet på skyveren.

Fig. 55 til 60 viser to utførelser hvor det bindende element gjøres aktivt og inaktivt ved hjelp av en relativ bevegelse mellom to skyverdeler. I detalj viser fig. 55 og 58 lengdesnitt av denne utførelse og nærmere bestemt ved forskjellige stillinger av skyveren, mens fig. 56 er et planriss på utførelsen og fig. 57 et tverrsnitt av denne utførelse. Fig. 59 og 60 viser et i forhold til fig. 55 til 58 modifisert bindende element.

Det bindende element 901 er anbragt i en utsparing 902 i dekselet 903 for den generelt med 904 betegnede skyver. Dette bindende element 901 er en svakt konvekst mot bladstabelen 905 buet gummistrimmel som ved sin i skyverens uttrekksretning forreste ende 906 er stasjonært anbragt på skyverens deksel 903, mens dens bakre ende 907 er begelig i forhold til kapslingens deksel 903 og forbundet med en stang 908.

I den inaktive stilling av det bindende element 901 er dettes konvekse del fremdeles forsenket i utsparingen 902, slik at det ikke kan komme i inngrep med det øverste blad på bladstabelen 905, som det sees av fig. 55. Når nå ved trekk i stangen 908 den bakre ende 907 trekkes i retning av den forreste ende 906, buer den konvekse del av det bindende element 901 seg ut, trer ut av utsparingen 902 og legger seg an mot det øverste bildet

i bildestabelen 905 som det sees av fig. 58.

For styring av denne bevegelse av det bindende element 901 fra sin inaktive stilling til sin aktive stilling og igjen tilbake består skyveren 904 av to deler 909 og 910, som i skyverens uttrekksretning er forskyvbar i forhold til hverandre og nærmere bestemt fra en i uttrekksretningen av skyveren bakre del 909, som danner skyverens 9 04 hoveddel, og en i skyverens uttrekksretning forreste del 910 som er forskyvbart lagret i den første del 909

og hvortil den forreste ende 911 av stangen 908 er festet.

Ved uttrekning av skyveren 904 fra sitt hus, hvorved man angriper på siden på den forreste skyverdel 910, blir i første omgang på grunn av friksjonsmotstanden som den bakre skyverdel 909 får gjennom huset, bare den forreste skyverdel 910 beveget, inntil det bindende element 501 har trykket seg såvidt meget mot det øverste bildet i stabelen 905 at en fortsatt bevegelse av skyverdelen 910 i forhold til skyverdelen 909 ikke lenger er mulig. Motstanden hos det bindende element som dette utsettes for gjennom det øverste bildet i bildestabelen 905 mot en fortsatt deformering, virker til en viss grad som et anslag som begrenser den relative bevegelse av de to skyverdeler fra hverandre. Nå beveger de to skyverdeler 909 og 910 seg sammen, fordi det øverste bildet i stabelen 905 tas med og trekkes ut av huset som skyveren befinner seg i. Ved ny innskyvning av skyveren beveger seg nå igjen først og fremst bare den forreste skyverdel 910, hvorved det bindende element 901 igjen trekkes ut, slik at det forsvinner fullstendig i utsparingen 902 og ikke kan tre forstyrrende i inngrep med bildestabelen 905. Denne bevegelse av den forreste skyverdel 910 begrenses ved hjelp av et på denne anordnet anslag 912 som samvirker med et motanslag 913 på den bakre skyverdel 909.

Det skal her gjøres oppmerksom på at selvsagt er oppdelingen mellom de to skyverdeler også mulig i det bakre området av skyveren og nærmere bestemt slik at den bakre ende 9 07 av det bindende element 901 er anbragt på den ene skyverdel og den forreste ende 906 er anbragt på den annen skyverdel og trekkraften til uttrekning av skyveren fra huset 914 og trykket for innskyvning av skyveren i huset utøves over et forbindelseselement som angriper på den del av skyveren hvor enden 907 er festet. I hvert tilfelle er det vesentlig at det bindende element styres automatisk ved hjelp av skyverbevegelsen, idet for hver bevegelse av skyveren i første omgang bare en første del av skyveren beveges, hvilken bringer det bindende element fra sin inaktive til sin aktive stilling eller omvendt, hvoretter først den annen del av skyveren tas med.

Som vist på fig. 59 og 60 kan også et bindende element 915 anvendes, hvilket er anbragt på en liten kloss 916 som ved hjelp av stangen 908 kan beveges langs en skråflate 917 som er anordnet i en utsparing 918 i husets deksel 903, ut av denne utsparing og inn i denne, slik at i prinsippet fremkommer den samme virkemåte som er beskrevet med henvisning til fig. 55 til 58.

En annen modifisert utførelse som ikke er vist på tegningen, kan f.eks. bestå i at en i seg selv fjærende del er anordnet i en kanal i husets deksel 903, idet denne kanal er slik laget at delen ved trekk i skyveren med sin forreste ende, på hvilken er anbragt et bindende element, trer ut av kanalen og kommer i inngrep med det øverste bilde i stabelen, mens denne forreste ende forsvinner ved ny innskyvning av skyveren i kanalen.

Fig.61 og 62 viser i et delriss skjematisk en utførelse hvor det øverste bildé "eller blad i en stabel tas med ved hjelp av to rulle-formede bindende elementer 919 og 920. Akslene for rullene 919

og 920 er lagret i slisser 921 og 922 og på respektive én side er anordnet en bremse 923 og 924 og nærmere bestemt stasjonær på

den generelt med 925 betegnede del, på hvilken også rullene er lagret.

Når rullene ved hjelp av delen 925 beveges i retning av

pilen 926 , hvori de bare skal rulle over '..stabelen 905, er deres i slissene 922 fritt bevegelige aksler forskjøvet inntil de ender av slissene som vender bort fra bremsene 923 og 924, slik at rullene ikke hindres av bremsene. Derimot forskyver akslene for rullene 919 og 920 seg i slissene 921 og 922 så langt at deres omkretsflater trer i inngrep med bremsene 923 og 924 når delen 925 beveges i den motsatte retning antydet ved pilen 927. Derved kan rullene ikke dreie seg og tar med seg det øverste bilde 928

fra stabelen 905.

Selvsagt er det også mulig å anvende bare en friløpsanord-ning av denne art, altså bare én rulle 919 med en bremse 923, anvendelsen av to slike friløpsruller er her bare anordnet av hensyn til større sikkerhet for griping og transport av det repsek-tivé øverste bilde. De ovenfra på stabelen 905 innvirkende friløpsruller blir naturligvis trykket fjærende mot stabelen.

Fig. 63 til 66 viser en utførelse hvor likeledes en ovenfra på stabelen 905 innvirkende friløpsrulle 929 er anordnet, hvilken består av et bindende materiale f.eks. gummi, og hvis aksel 930 er slik forskyvbar i en sliss 931 at rullen 929 når den skal ta med et bilde fra stabelen 905, løper mot en bremse 932, mens den i den annen forskyvningsretning, hvori den ikke skal ta med seg noe bilde er fri fra bremsen 932 og ruller over stabelen. Slissen 931 befinner seg i en del 933 som er svingbar om en aksel 934, hvorved rullen 929 kan beveges ut av sin utsparing 935 til kontakt med det øverste bilde på stabelen 905 eller inn i denne utsparing og ut av inngrep med stabelen. For dette formål er det på delen 9 33 hhv. på den bakre ende av den dermed fast forbundne bremse 932 anordnet en nese 936 som griper inn i en skrått i forhold til akselen for et innstillingshjul 938 forløp-ende sliss 937.

Denne innstillingsmulighet er anordnet for det formål å kunne ta ut hele stabelen 905, hvilket kan finne sted ved at man trekker ut en skuff 939 fra huset 940. Hvis ikke rullen 929 før uttrekning av skuffen 939 ble bragt ut av inngrep med stabelen, ville det øverste bilde forbli i huset når skuffen 9 39 ble trukket ut. For uttak av bladstabelen er det i bunnen av skuffen 939 anordnet en utsparing 941, gjennom hvilken en finger kan stikkes inn for å løfte stabelen. I stedet for denne utsparing eller i tillegg til denne utsparing kunne det i sideveggen og i bunnen av skuffen være anordnet motstående utsparinger 942 på sidene (se fig. 63) gjennom hvilke stabelen 905 kan gripes mellom tommel og pekefinger og kan skyves ut.

Endelig er det på fig. 67 - 70 vist en modifisert utfør-else av anordningen på fig. 45, hvormed et samlet uttak av stabelen er gjort mulig og nærmere bestemt viser fig. 67 og 68 planriss av denne utførelse. Skyveren for bildevekslingen og skuffen for samlet uttak av stabelen befinner seg på fig. 67 i innskjøvet tilstand, mens disse to elementer på fig. 68 er vist i uttrukket tilstand. Fig. 69 og 70 viser lengdesnitt. Det skal her bare gås nærmere inn på avvikelsene i forhold til utførelsen på fig. 45:

For det formål å ta ut hele stabelen 905 av skyveren

943 er der anordnet et tilleggselement 944 med bindeevne på en vektarm 945, som er svingbar om en aksel 946. På enden 947 av vektarmen 945 som befinner seg på den motsatte side av akselen 946 i forhold til det bindende element 944, virker et kileformet fremspring 948 på et innstillingshjul 949, slik at det bindende element 944 alt etter dreiestillingen av hjulet 949 enten forblir i en utsparing i bunnen av skyveren og skuffen, hvilken stilling er vist på fig. 70 med heltrukne linjer, eller det bindende element 944 blir trykket så kraftig mot undersiden av stabelen 905 at det utøver en sterkere bindekraft enn de bindende tunger 715. Denne siste stilling er på fig. 70 vist med brutte linjer og i denne stilling tar det bindende element 944 også med seg det underste bilde i stabelen, slik at dette ikke som vist på fig. 69, forblir i huset. Også ved denne utførelse kan skuffen 950 som danner den forreste del av skyveren og er uttrekkbar i skyverens uttrekksretning fra denne, som det godt kan sees på fig. 68, være forsynt med på siden anordnede utsparinger, hvilke utsparinger tilsvarer utsparingene 942 på fig. 63.

Endelig skal også nevnes at rullen 929 i utførelsen på fig. 63 til 66 også kan forminskes sterkt hvis det i stedet for den klingeformede bremse 932 velges en panneformet bremse som med halvmåneformet tverrsnitt omgir rullen 929, hvorved der fremkommer en tilsvarende reduksjon av anordningens byggehøyde.

Fig. 71 til 76 viser en første utførelse, hvor det bilde som skal veksles løftes i det vesentlige vertikalt fra stabelen.

I huset 1000 er skyveren 1002 glidebevegelig opptatt. Skyveren bærer separatorsteget 1004, mens det i huset er anordnet en fjærmottrykkanordning 1006. I husets bunn 1010 er glidebevegelig anordnet en styreknapp 1008 som griper over et fritt ben 1012 på fjæranordningen slik at i hvilestilling (fig. 71 og 76 øvre del) trykker fjæranordningen stabelen 1014 mot det i huset 1000 anordnede betraktningsvindu 1016, mens ved forskyvning mot høyre av knappen 1008 (på fig. 71 til 73) blir fjærmottrykkanordningen 1006 trukket vekk fra stabelen. I dette tilfelle tar et klebebelegg 1018 som er anordnet tilnærmet på midten på den side av fjærmottrykkanordningen som vender mot stabelen, det bilde 1020 som vender mot belegget, med nedover. Kantene på siden av dette bilde støttes imidlertid av steg 1022 som rager oppover fra husets bunn 1010, slik at bildet buer seg (fig. 75). Dette nedover buede område av bildet ligger nå foran anslagblokker 1024, hvis overkant ligger lavere enn stegenes 102 2 overkant, men høyere enn overflaten av klebebelegget 1018.

På knappen 1008 er utformet skrått utover pekende skyve-stenger 1026 som kan fjære innover. I hvilestillingen (fig. 76, øvre del) ligger deres ender foran skyvehaker 1028 som er utformet på skyveren. Ved trekk i skyveren blir derfor knappen 1008 først tatt med mot høyre, hvoretter imidlertid skyvestengene stø-ter mot stegene 1022 og derved blir trykket innover, slik at skyvehakene på skyverne går klar av dem. Først i denne posisjon treffer separatorsteget 1004 på stabelen, fra hvilken nå det underste bildet er buet ut og ikke kan tas med av separatorsteget, fordi dets motkant er støttet mot blokkene 1024. Ved "forbikjøring " av dette bildet med de hornliknende separatorforlengelser 1030 blir det underste bildet ytterligere kraftig buet, men ikke tatt med. Med utgangspunkt i uttrekksstillingen på fig. 72 griper nå ved returbevegelsen hornene 1030 under kanten av det i huset 1000 gjenværende bilde, løfter dette fra klebebelegget og lar det gli over separatorsteget på stabelen. En tilbakeføringstunge 1032 på skyveren støter til slutt mot knappen 1008 og forskyver denne igjen til sin utgangsstilling. Nesene 1034, 1036 nær husets bakvegg 1035 tjener som stabelanslag. Det samme gjelder nesene 1038 nær skyverens endevegg 1040.

Fig. 77 til 81 viser en utførelse, hvis funksjon er lik den for den sist beskrevne utførelse.

I huset 1100 er skyveren 1102 glidebevegelig mellom sin indre sluttstilling (fig. 79) og sin ytre sluttstilling (fig. 80). Tverrsnittet av apparatet hvilket kan sees på fig. 77 og 78 er tilnærmet linseformet. I huset er en sneppfjær 1104 klemt inn i spor 1106 og står fordi dens sideben 1108 er forspent innover,

med sin mottrykkplatedel 1110 enten forspent oppover (fig. 77 og 79) eller nedover (fig. 78, 80, 81). Ved vipping fra den oppover buede posisjon til den nedover buede posisjon tar platedelen 1110 med seg nedover det bildet 1112 som ligger vendt mot samme, ved binding av klebebeleggene 1114. Da disse belegg er anordnet på begge sider nær midten, legger bildet 1112 seg tett inntil den nedover buede plateform. Som for den forrige utførelse kan man i huset for sikkerhetsskyld anordne en anslagblokk for bildenes

forreste kant. Denne blokk er imidlertid ikke vist og heller ikke utformningen av anslagnesene i huset for stabelen og deres gjen-nomgangsslisser i separatorsteget 1116. I denne forbindelse kan vises til de foregående figurer.

Separatorsteget 1116 er over sidesteg 1118 forbundet med skyverens endevegg 112 0 som samtidig er forbundet med hunndelene 1122 og sideføringene 1124. Mellom de sistnevnte og sidestegene 1118 strekker seg sidebenene 1108 av fjæren 1104.

Det må fastholdes at fjærplaten 1110 er holdt stabilt av sine sideben i begge dens posisjoner, at imidlertid allerede et lite trykk ovenfra på platen er tilstrekkelig til å vippe fjæren om nedover, og omvendt et lite trykk nedenfra igjen lar fjæren smette oppover tilbake igjen. Dette trykk utøves av skyveren.

Ved skyverens uttrekning trykker separatorsteget 1116 på mottrykkplatedelens motløpskanter 1126 og løper deretter over disse med forholdsvis stor avstand, hvorved resten av stabelen 1128 tas med. Bare på midten rager et horn 1130 nedover fra separatorsteget, hvilket ved skyverens bevegelse tilbake griper under frontkanten av bildet 1112 og løfter dette oppover, for at det skal kunne gli inn på stabelen og over separatorsteget. Derved inntar fjæren 1104 fortsatt sin nedover buede form (fig. 81). Først når den på skyverens frontvegg 1120 utformede styrekile 1132 griper under platedelen 1110, vipper denne igjen oppover. Hornet kan ikke gjøre dette heller ikke når det foreligger større tole-ranse, fordi det støter mot platedelens 1110 skråflate 1134 og alltid trykker denne nedover.

På tegningene er utbuktningen av huset, skyveren, fjæren og bildene vist overdrevet, for å tydeliggjøre fremstillingen.

I virkeligheten blir fjæren og bildet bare ganske svakt buet, men tilstrekkelig til at apparatet vil kunne funksjonere på den beskrevne måte.

Fig. 82 til 86 viser et eksempel på en utførelse hvor riktignok organet som med flate angriper bildet, samtidig tjener som medbringer for enkeltbilder, men utfører funksjonen med å bevege bort bildet fra reststabelen i en annen fase av skyverens bevegelse .

I huset 1200 er skyveren 1202 glidebevegelig. Dens indre sluttstilling er vist på fig. 83, den ytre på fig. 84. Til bunnen av huset 1200 er ved 1204 festet en under fjærforspenning stående mottrykkanordning 1206, i hvis mottrykkplate 1208 nær dens indre ende et sylindersegment 1210 er dreibart mellom to vinkel-stillinger om en aksel 1212. Akselen 1212 strekker seg loddrett på skyverens bevegelsesretning og parallelt med betraktningsvinduet 1214.

Fig. 82 viser skyveren ved returbevegelsen kort før dens sluttstilling. Sylindersegmentet som rager oppover forbi mottrykkplatens 1208 flate, er forsynt med et klebebelegg og står i sin sluttstilling ved dreining i urviserens retning. Ved å løpe mot føringskanten på det underste bildet 1216 på segmentet 1210, vil kanten klebe og blir ved den derved bevirkede dreining av segmentet mot urviserens retning bøyd vekk fra resten av stabelen 1218. Dette er vist ennå en gang i større målestokk på fig. 86.

I den innerste sluttstilling (fig. 83) oppstår derved en temmelig bred spalte 1220 mellom enkeltbildet og reststabelen for at separatorsteget 1222 som er festet på skyveren, kan ta med reststabelen. Da sylindersegmentet bare strekker seg over en del av husets bredde hhv. mottrykkplatens bredde, kan man forsyne separatorsteget med en stor utsparing, hvor det løper ut over segmentet, mens det på begge sider av samme stryker over enkeltbildet 1216 og presser dette mot platen 1208. Enkeltbildet forblir imidlertid bundet til sylindersegmentet (fig. 84) som derved dreies tilbake og igjen kommer i sin utgangsposisjon.

I den utstrekning uttrykket "klebebelegg" er benyttet her og i det etterfølgende, skal forståes at det med dette uttrykk bare er ment funksjonen av dette element, fordi et klebemiddel

som ikke forbrukes og som har en praktisk talt ubegrenset levetid, i det minste ville etterlate seg spor på bildene. Følgelig er ment at det skal utvikles en sterk adhesjonskraft. For dette formål er det mulig å forsyne organet f.eks. med mikroskopisk små elastiske haker og bildene med et tilsvarende loddent belegg slik at der fåes en såkalt "borrelås". Det lodne belegg er pas-sivt overfor stabelens bildeside og ødelegger således ikke uttrek-ningen fra stabelen.

En annen mulighet består i å legge inn i bildene en stripe av magnetiserbart materiale eller å klebe en slik på bildet og utforme organet i apparatet som en permanent magnet. Ved.en slik løsning kan magneten allerede virke før bildet kommer til anlegg mot selve denne. Dette er virkeliggjort ved den neste utførelse.

Fig. 87, 88 og 89 viser i lengdesnitt apparatet i forskjellige faser av skyverens bevegelse. Man ser huset 1300, skyveren 1302, mottrykkanordningen 1304, en betraktningsskive 1306 og separatoren 1308. Funksjonen av disse elementer tilsvarer den ifølge de forutgående eksempler. Dekkveggen 1310 i huset har innover ragende, på siden av betraktningsskiven 1306 liggende og ved sine ender avrundede ribber 1312 som trykker stabelen 1314 nedover.

I innskyvningsretningen bak ribbene i huset 1300 er en permanentmagnet 1316 av materiale med høy koercitiv kraft festet på innersiden av husets dekkvegg 1310.

Bildene er forsynt med en strimmel eller stripe av magnetiserbart materiale nær sin innvendigliggende kant (eller for å kunne legge bildene vilkårlig inn, på begge kanter) og nærmere bestemt på den side som vender bort fra betraktningsskiven 1306.

I innskyvningsposisjon av skyveren ligger disse kanter foran magneten 1316 som er slik dimensjonert at den ennå kan trekke til seg kanten av det øverste bildet,men ikke kanten av det neste bildet. Separatoren kan følgelig passere mellom dette øverste bildet

og resten av stabelen og ved skyverens returbevegelse kommer den bildekant som vender bort fra magneten, under separatoren som til slutt river løs den kant som holdes av magneten. Det hittil nest øverste bildet blir nå tiltrukket av magneten og vekslingen kan <g>jentas.

I utførelsen på fig. 90 til 95 er enkeltbilde .-medbringeren anordnet på skyveren 1402 mens huset 1400 er forsynt med en reststabel-medbringér . 1404 som igjen er utformet som separatorsteg. Den under fjærforspenning stående mottrykkanordning 1406 er festet til husets bunn ved 1408.

Enkeltbilde .-medbringeren er her utformet som en hake 1410 som er svingbart lagret i skyveren 1402 om en tapp 1412. Svinge-., bevegelsen styres ved hjelp av en kam 1414 som rager gjennom eri åpning i skyverens sidesteg 1416 med klaring utover i en styre-kulissé l4l8, som er innarbeidet i de tilstøtende sidevegger 1420 i huset.

I den helt innskjøvne posisjon av skyveren 1402 ligger griperen 14 22 på haken i en avstand bak den innerste kant av det øverste bildet 1424, men mot bildet trykkes et bindende organ 1426. I denne posisjon ligger griperens 1422 arbeidskant 1428 over det øverste bildet. Under den første millimeter uttrekksbevegelse av skyveren blir det øverste bildet av det bindende organ for-skjøvet i uttrekksretningen, hvilket går forholdsvis lett.fordi den forreste kant av bildet fremdeles ligger forran separatorsteget 1404. Deretter løper kammen 1414 i styrekulissen 1418 oppover og svinger haken 1410 på en slik måte at griperen trykker nedover på resten av stabelen 1430, mens det bindende organ kommer fri fra det øverste bildet. Ved den fortsatte bevegelse av skyveren griper nå griperen 14 22 endekanten av det øverste bildet (fig. 94) og skyver det gjennom separatorsteget 1404. Man vil se at i denne fase ligger kanten 1428 høyere enn den avrundede flate 1432 på griperen, som er vendt mot reststabelen, slik at det neste bildet ikke skades, hverken ved skyverens uttrekk eller ved skyverens returbevegelse.

På fig. 96 til 101 er vist en utførelse, hvis virkemåte skjematisk best kan forståes av fig. 98: I huset 1500 er bladfjærer 1504 festet til stolper 1502, hvis frie ender bærer plugger med et bindende organ 1506. De bindende organer er vendt mot bladstabelen 1508 og under mottrykk-anordningens 1510 forspenning ligger det øverste bildet 1512 med sine to indre hjørner an hvert mot et av de bindende organer. Ved innoversvingning av bladfjærene 1504 blir derfor bildet 1512 stuket innover og buet oppover. Denne svingebevegelse bevirkes av styrekammene 1514 som er festet på skyveren 1516. Videre bærer skyveren en enkeltbilde-medbringer 1518 i form av et kraftig horn.

I utgangsstilling med helt innskjøvet skyver 1516 (fig. 96) står pluggene med det bindende organ 1506 i sin på siden utenfor-liggende hvilestilling. Ved begynnelsen av skyverens uttrekksbevegelse (fig. 99) trykker kammene 1514 pluggene 1506 innover mens bildet bues og i den således dannede spalte 1520 trenger medbringeren 1518 inn, hvis underside som vender mot stabelen, er avrundet og trykker stabelen nedover mot forspenningen fra mot-trykksanordningen. Ved fortsatt uttrekk tar medbringeren 1518

med seg enkeltbildet 1512 over reststabelmedbringeren 1522 utover,

hvilken på midten har et innsnitt som enkeltbilde-medbringeren kan gå gjennom. Umiddelbart etter at enkeltbildet er grepet av medbringeren 1518, gir styrekammene 1514 pluggen 1506 med det bindende organ igjen fri, og denne kan uten bremsing fra det etter-følgende bildet 1524 igjen fjære ut fordi medbringeren 1518 trykker stabelen bort. Tilsvarende gjelder ved skyverens returbevegelse, slik at bildet 1524 først blir stuket ved ny begynnelse av skyverens uttrekksbevegelse.

Det skal bemerkes at medbringeren 1518 ikke har noe innsnitt med skarpe kanter for at det medbragte enkeltbildet lett faller ned på skyverbunnen 1526 når det er ute og igjen kan skyves inn under stabelen. Videre er huset 1500 her utformet med en ramme uten betraktningsvindu, dette vindu er her anordnet på oversiden av skyveren 1516.

Ved dette eksempel er reststabelmedbringeren 1522 og organet 1506 som angriper bildet flatt, begge anordnet stasjonære i huset, mens enkeltbilde-medbringeren 1518 beveger seg i forhold til dem.

Det siste eksempel er vist på fig. 102 til 105.

I huset 1600 er anordnet en mottrykkplatebyggegruppe 1602 som ved hjelp av en forskyvbar knapp 1604 kan gjøres uvirksom på samme måte under styring ved hjelp av skyveren 1606 som dette ble beskrevet ovenfor med hensyn til fig. 71 til 76. Skyveren 1606 bærer separatorsteget 1608 samt innskyvningsneser 1610 som angriper nær midten av stabelen 1612. På oversiden av mottrykkplaten 1614 er eksentrisk festet, dvs. mellom nesene 1610 og husets sidevegger 1616 et organ 1620 som med friksjonskobling binder seg til det underste bildet 1618.

Fig. 102 viser innskyvningsfasen for skyveren kort før denne er fullstendig innskjøvet. Styremekanismen for mo.ttrykkplatens byggegruppe 1602 har nettopp frigitt denne og dermed aktivert den, slik at nå organet 1620 fastholder bildet 1618 i berøringspunktet.

Ved fortsatt innskyvning av skyveren 1606 blir derfor bildet 1618 dreiet i forhold til resten av stabelen, hvorved dets sidekant 162 2 treffer den meget myke og derfor unnvikende bladfjær 1624. Det hjørne 1626 som ligger diametralt overfor organet 1620 blir til slutt ved dreining av bildet skjøvet under separatorsteget 1608 (fig. 103). Det underste bildet er nå forberedt for veksling.

Hvis nå skyveren 1606 trekkes (fig. 104) så kan separatorsteget lett gli opp på bildet 1618 og føre resten av stabelen ut, mens organet 1620 som binder flatt, fortsatt fastholder det underste bilde. Da imidlertid ved uttrekk av skyveren nå også mottrykkplatens byggegruppe blir gjort uvirksom, ligger ved helt uttrukket skyver bildet 1618 løst på de indre steg 1628 i huset og blir igjen trykket av bladfjæren 1624 til i plan med stabelen, på hvilken det glir inn ved ny innskyvning (fig. 105).

Claims

1. Bildebetraktningsapparat med et hus (100; 201; 300) til opptak av en stabel (152; 308) bilder, hvorav det øverste (512) vender mot et betraktningsvindu (110) , og med en bildevekslings-mekanisme bestående av en i forhold til huset parallelt med betraktningsvinduet frem og tilbake bevegelig skyver (112, 1516) samt en enkeltbildemedbringer (210; 625; 1518) og en reststabel-medbringer (1404; 1522), hvorav én medbringer (1518) er anordnet på huset og den andre (1522) på skyveren på en slik måte at ved bevegelse av skyveren i én retning trekkes ett enkeltbilde (208) fra stabelens ene side og ved bevegelse av skyveren i motsatt retning blir bildet igjen tilføyd på den andre side av stabelen, karakterisert ved at et til bildevekslingsmekanis-men tilhørende organ (148; 232; 305; 510; 901, 915, 919, 920, 944, 1018; 1114; 1426; 1506; 1620) som styres ved hjelp av skyverens (112) bevegelse, er innrettet for å kunne bringes til en løsbar flateforbindelse med den side av enkeltbildet (208) som vender bort fra stabelen (152; 308) for bevegelse av dette bilde i forhold til resten av bildene i stabelen.

2. Apparat ifølge krav 1, karakterisert ved at organet (148; 232; 305; 510; 901, 915, 919, 920, 944; 1018;

1114; 1426; 1506; 1620) som kan bringes til løsbar forbindelse med enkeltbildet, er utformet for anlegg mot dette med frik-sjons forbinde Ise .

3. Apparat ifølge krav 1, karakterisert ved at organet (148; 232; 305; 510; 915, 919, 920, 944; 1018;

1114; 1425; 1506; 1620) som kan bringes til løsbar forbindelse med enkeltbildet, er utformet for å angripe dette med positivt inngrep.

4. Apparat ifølge krav 1, karakterisert ved at organet som kan bringes til løsbar forbindelse med enkeltbildet, har en første forbindelseskomponent (1316) innrettet for å kunne bringes til virksom forbindelse med en andre forbindelseskomponent anordnet på bildet (fig. 87).

5. Apparat ifølge krav 4, karakterisert ved at én av forbindelseskomponentene er en magnet (1316) og den andre er et magnetiserbart materiale.

6. Apparat ifølge krav 1, karakterisert ved at organet (148, 232; 305; 510; 901, 915, 919, 920, 944; 1018, 1114; 1426; 1506; 1620) som kan bringes til løsbar forbindelse med enkeltbildet, er elektrostatisk tilstrekkende.

7. Apparat ifølge krav 1, karakterisert ved at organet (148; 232; 305; 510; 901; 915, 919, 920, 944; 1018; 1114; 1426; 1506; 1620) som kan bringes til løsbar forbindelse med enkeltbildet, er utformet for forbindelse ved undertrykk.

8. Apparat ifølge krav 1, karakterisert ved at organet (1506) omfattes av den enkeltbildemedbringer (1518) som er anordnet i huset (1500), mens reststabel-medbringeren (1522) er anordnet på skyveren (1516) (fig. 96 - 101) .

9. Apparat ifølge krav 8, hvor stabelen (152; 308; 905) trykkes mot betraktningsvinduet (110) av en under fjærforspenning stående mottrykkanordning (309, 1006, 1206) og reststabel-medbringeren (1522) er et steg som strekker seg på tvers av enkeltbildets (208) uttrekksretning og danner en separator (120; 204; 311; 514; 610; 878; 1308) for begrens-ning av en bildeuttrekkssliss og en bildeinnskyvningssliss, karakterisert ved at organet (148; 2 32; 305; 510; 901; 915; 919; 920; 944; 1018; 1114; 1426; 1506; 1620) som kan bringes til forbindelse med enkeltbildet er anordnet på den side av mottrykkanordningen (309, 1006, 1206) som vender mot stabelen.

10. Apparat ifølge krav 9, karakterisert ved at organet som kan bringes til løsbar forbindelse med enkeltbildet, har et friløpsorgan (919, 920, 925) i forhold resten av bildene i stabelen (905) og i forhold til separatoren (120; 204; 311; 514; 610; 878; 1308) (fig. 61, 62).

11. Apparat ifølge krav 9, karakterisert ved at separatoren (120) i området for organets forskyvning har gjennomgående utsparinger (164, 166, 168) (fig. 19).

12. Apparat ifølge krav 9, karakterisert ved at organet (919, 920) er en rulle (919) som under med-føringen av enkeltbildet er avbremset og under resten av bevegelsesavsnittet er fritt dreibar (fig. 61, 62).

13. Apparat ifølge krav 9, karakterisert ved at organet er utformet som et bindende belegg (1018).

14. Apparat ifølge krav 9, karakterisert ved at mottrykkanordningen (309) omfatter en plate (414) som bærer det løsbare organ (232; 510), hvilken plate (414) også i bildeuttrekkssluttstillingen av skyveren (400) rager inn i en bildeuttrekkssliss (605) og har elastiske avkastelemen-ter (136) for det enkelte bilde.

15. Apparat ifølge krav 8, karakterisert ved at enkeltbilde-medbringeren (210) er innrettet for å aktiveres og/eller inaktiveres manuelt (fig. 1 - 20).

16. Apparat ifølge krav 8, karakterisert ved at enkeltbilde-medbringeren (210) er innrettet for å aktiveres og inaktiveres automatisk ved hjelp av samvirkende fjærelementer (144) og styreflater (150).

17. Apparat ifølge krav 14, karakterisert ved at enkeltbilde-medbringeren (625) er anordnet på en vektarm (622) som kan beveges i forhold til skyveren (601) i retning mot og bort fra stabelen (604).

18. Apparat ifølge krav 16, karakterisert ved at enkeltbilde-medbringeren (210) er forspent av en fjær (236) (fig. 21 - 26).

19. Apparat ifølge krav 12, karakterisert ved at rullen (919, 920) med sin e.ksel er lagret i slisser (921, 922) som er hovedsakelig parallelle med skyverretnin-gen og i medbringerretningen er anordnet for motløp mot en bremse (923, 924) (fig. 61, 62).

20. Apparat ifølge krav 8, karakterisert ved at enkeltbilde-medbringeren er utformet som en griper kant eller leppe (714) som i medbringerretningen påtrykkes et motpress av en mottrykkanordning (711, 715, 716) og i motsatt retning vipper løst (fig. 45 - 50a) .

21. Apparat ifølge ett av kravene 9, 10 eller 11, karakterisert ved at enkeltbilde-medbringeren (210; 625) som ved innskyvning av bildet passerer separatoren (204; 311; 514; 610; 878) har styreelementer (144, 150) eller armer (873) og ruller (869, 870) for hhv. å holdes i en avstand fra separatoren (fig. 1 - 20) eller rulle over den (fig. 52).

22. Apparat ifølge krav 1, karakterisert ved at skyveren (904) har to innbyrdes forskyvbare deler (909, 910) som forløper i dennes uttrekksretning og hvor et styreelement (908) er festet på den forreste del (909) av skyveren, sett i uttrekksretningen, idet dette styreelement bringer organet (901), som befinner seg i skyverens bakre del, i forbindelse eller ut av forbindelse med enkeltbildet (fig. 55, 58).

23. Apparat ifølge krav 22, karakterisert ved at organet er et bånd (901) som ved skyverteknikk bukter seg ut og trer i friksjonsforbindelse med stabelens (905) enkeltbilde samt ved skyverens (904) returbevegelse flater seg ut og trer ut av inngrep med stabelen (fig. 55).

24. Apparat ifølge krav 22, karakterisert ved at organet (915) er anbragt på en liten kloss (916) som ved hjelp av styreelementet (908) kan forskyves ut av en utsparing (918) langs en skrå flate (917) og derved kan bringes i friksjonsinngrep med stabelens enkeltbilde, (fig. 64 - 65).

25. Apparat ifølge krav 2, karakterisert ved at organet omfatter en vektarm (945) hvorpå det er anbragt et ytterligere friksjonsorgan (944) som ved hjelp av et kileformet fremspring (948) anordnet på et innstillingshjul (949) er svingbart om en akse, slik at det ytterligere friksjonsorgan (944) etter valg kan bringes til fast inngrep med undersiden av stabelen (905) slik at dets bindende kraft overskrider den for organet (945) (fig. 69, 70).

26. Apparat ifølge ett av kravene 1-8, karakterisert ved et anslagselement (1410, 1412) utformet som enkeltbildemedbringer og som på sin kant som vender bort fra skyveren (1402) (fig. 90 - 92) er innrettet for å gripe det enkeltbilde (1424) som ved hjelp av organet (1426) først beveges i forhold til stabelen (1430).

27. Apparat ifølge krav 26, karakterisert ved at anslagelementet (1410, 1412) er laget hakelignende (fig. 92).

28. Apparat ifølge krav 27, karakterisert ved at anslagselementet (1410, 1412) omfatter en griper-innretning (1422, 1428) for å trykke reststabelen bort fra enkeltbildet (1424) (fig. 94).

29. Apparat ifølge krav 28, karakterisert ved at organet (1426) er innrettet for å kunne bringes til friksjonsforbindelse med enkeltbildet og er anordnet på selve anslagselementet (fig. 92).

30. Apparat ifølge krav 29, karakterisert ved at anslagselementet (1410, 1412) omfatter en svingbar hake (1410) i forbindelse med en kam (1414) innrettet for at det for å trekke av enkeltbildet gjennomløpes en tomgangs-strekning under hvilken organet (1426) står i friksjonsforbindelse med enkeltbildet (fig. 90).

31. Apparat ifølge krav 26 - 30, hvor reststabel-medbringeren er et på tvers av enkeltbildets bevegelse for-løpende sted (1404) som danner separatoren og lar det stå fritt bildegjennomgangsslisser over og under seg, karakterisert ved at steget er utformet for passasje av anslagselementet (1410, 1412) (fig. 90 - 95).

32. Apparat ifølge ett av de foregående krav, karakterisert ved at skyveren (712; 16 06) er forspent ved hjelp av en fjær (711; 1624) mot lukke- eller åpningssti11ingen.

33. Apparat ifølge krav 9, karakterisert ved at organets bindende belegg (148) er utført som klebende strimler som strekker seg parallelt med skyverens (112) bevegelsesretning og hovedsakelig over skyverens fulle bevegelseslengde (fig. 1).

34. Apparat ifølge krav 33, hvorved reststabelmedbringeren er dannet av det tverrliggende separatorsteg (120) over det strimmelformede bindende belegg (148), karakterisert ved fjærer (126) som gir for spenning til det bindende belegg over hovedsakelig den fulle bevegelseslengde av skyveren, idet fjærene spenner mot separatorsteget (120) (fig. 2 - 5).

35. Apparat ifølge krav 34, karakterisert ved at separatorsteget (120) har utsparinger (164, 166) i området hvor det strimmelformede bindende belegg (148) krys-ses og at separatorsteget kan bringes til anlegg mot et område som ligger på siden av belegget (148) ved hjelp av fjærene (126).

36. Apparat ifølge krav 34, karakterisert ved at separatorsteget (120) ved begynnelsen av skyverens uttrekksbevegelse fører stabelen (152) til anlegg mot det strimmelformede bindende belegg (148).

37. Apparat ifølge krav 36, karakterisert ved at det på separatorsteget (120) er anordnet en kileformet flate som helt eller delvis, avhengig av skyverens stilling, ligger an mot stabelens (152) kant.

38. Apparat ifølge krav 33, karakterisert ved at det strimmelformede bindende belegg (148) er anordnet i huset (100) og overfor betraktningsvinduet (110), at skyveren (112) er innrettet for å oppta stabelen (152) slik at denne plasseres liggende i skyveren (112), og at separatoren som tjener som reststabelmedbringer er utformet med et endesteg (118) inne i huset.