NO155482B - Fremgangsmaate for aa befri sponplater for formaldehyd, samt anordning for utfoerelse av fremgangsmaaten. - Google Patents

Description

Som bekjent har man i de senere år blitt oppmerksom på fore-komst av formaldehyd i boliger. Blant de produkter som inn-går i en moderne bygning utgjør sponplater en eller flere mulige kilder for at frittformaldehyd kan forekomme i luften.

I henhold til dagens teknikk anvendes kondensasjonsprodukter

av formaldehyd og ureaforbindelser, fenol eller melamin som bindemiddel i sponplater/ og i praksis anvendes et visst over-skudd av formaldehyd.

Dette formaldehydoverskudd utgjør 0,02 - 0,2% av det ferdige produkts vekt og antas å foreligge i gassfase i sponplatene. Avgivelse av det frie formaldehyd skjer usedvanlig langsomt,

og det kan eksempelvis nevnes at 3 år etter oppførelse har man kunnet påvise fritt formaldehyd i bolighus.

Det kjente forhold at formaldehyd reagerer med ammoniakk

under dannelse av heksametylentetraamin, som ved romtemperatur er en stabil forbindelse i fast form, har vært anvendt i boliger med høyt innhold av frittformaldehyd i luften.

Foreliggende oppfinnelse angir en fremgangsmåte ved industriell fremstilling av sponplater av det slag som er angitt i krav l's ingress, hvor det frie formaldehyd bindes i form av heksametylentetraamin ved behandling med ammoniakkgass. Det er funnet at sponplater med et overflatesjikt av relativt store spon utviser en relativt stor gasspermeabilitet slik at en ammoniakk/luftblanding ved atmosfæretrykk kan suges gjennom sponplaten ved hjelp av vakuum, tilstrekkelig hurtig til at

det kan være teknisk mulig å innarbeide prosessen i en normal sponplatelinje.

Ved at ammoniakkgassen suges gjennom platene er man garantert at platenes indre deler tilføres ammoniakk i tilstrekkelig mengde.

Fra US-patent nr. 3.362.080 er det kjent å tørke papir ved å presse varm luft under overtrykk gjennom papiret, idet det ønskede trykk tilveiebringes ved hjelp av en kompressor som tilfører tørkeluften det ønskede trykk og en forhøyet temperatur. Det er imidlertid uventet at man gjennom en relativ tykk sponplate ved hjelp av et passende undertrykk kan trekke ammoniakkgass eller en blanding av ammoniakk-

gass og luft under anvendelse av et moderat undertrykk på

én side av platen, mens den andre side tilføres ammoniakkgassen ved tilnærmet atmosfæretrykk. Ved en slik gjennom-føring av ammoniakkgass eller en ammoniakk-luftblanding vil omsetningen mellom formaldehyd og ammoniakken skje relativt raskt.

Den foreslåtte metode erstatter en langvarig behandling under trykk i autoklav, hvilket medfører store tetningsproblemer og betydelige investeringer.

I forhold til tidligere kjent teknikk utmerker fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse seg ved at den er velegnet ved løpende produksjon av sponplater, i motsetning til tidligere fremgangsmåter ved autoklavering, som •bare kan utføres trinnvis og under problematiske beting-elser som angitt ovenfor.

For å oppnå de fordelaktige trekk ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, hvor disse trekk består av at det er mulig ved fremgangsmåten å anvende meget store pressformater, at formaldehyd kan fjernes raskt og effektivt ved hjelp av ammoniakkgass som tilføres sponplaten under atmosfæretrykk fra den ene siden av platen ved samtidig å sette den andre side av platen under et undertrykk, samt at fremgangsmåten kan utføres kontinuerlig, kan det anvendes en fremgangsmåte av det slag som er angitt i krav l's karakteriserende del. For utførelse av denne fremgangsmåte kan det anvendes en anordning av det slag som er angitt i krav 2, 3 og 4.

I praksis kan foreliggende fremgangsmåte utføres kontinuerlig eller diskontinuerlig avhengig av platestørrelsen som frem-stilles. Moderne sponplatefabrikker arbeider ofte med meget store pressformater eksempelvis 2,5 x 5 - 7 m, hvorfor en mulighet for å gjennomføre en kontinuerlig behandling av sponplatene er meget verdifull.

To forskjellige anlegg for å fjerne gassformig formaldehyd

i sponplater er vist skjematisk i de vedlagte tegninger, hvor fig. 1 viser en anordning for en intermittent behandling av en enkelt sponplate, og fig. 2 viser skjematisk en anordning for kontinuerlig behandling av på hverandre følgende lange sponplater.

I den i fig. 1 viste utførelsesform omsluttes en sponplate 1 av en øvre hette 2 til hvilken ammoniakk eller en blanding av luft og ammoniakk tilføres under atmosfæretrykk. På under-siden av sponplaten og bærende denne er anordnet en hette 3

i hvilken det hersker et undertrykk på 40000 - 90000 pascal. Herved suges ammoniakken eller en blanding av luft og ammoniakk gjennom sponplaten og suges ut fra den undre hette 3. Når behandlingen har skjedd tilstrekkelig lenge innføres

den neste sponplate 5 ved hjelp av matevalser 4 og skyver samtidig ut den foregående sponplate 1. Ved innmatning understøttes sponplaten 5 av bærevalser 7, og den utførte sponplate 1 opptas på transportvalser 6.

Fig. 2 viser en lignende anordning for kontinuerlig behandling av særskilt lange sponplater. Mellom den øvre hette 2' og den undre hette 3 hersker den samme trykkforskjell som i foregående tilfelle, nemlig 40000 - 90000 pascal. I dette tilfellet er de ved motsatte kanter av hettene anordnede transportvalser 8 omgitt av virer eller slisser, alternativt en perforert gummirem 9. Utsugning fra den undre hette 3 skjer i dette tilfellet gjennom et mot sideretningen anordnet uttak 10. Drive- og styre-valser er anordnet på omtrent samme måte som i henhold til fig. 1 og er forsynt med tilsvarende henvis-ningsnumre.

Ved at ammoniakkgassen eller ammoniakkgass-luftblandingen tilføres under atmosfæretrykk er det ingen risiko for at ammoniakkgass skal presses ut i omgivelsene og det herskende undertrykk i hetten 3, henholdsvis 3' tar hånd om de gasser som føres gjennom sponplaten. Disse gasser kan senere fjernes og nøytraliseres eller regenereres eventuelt i et lukket sy-stem som ikke medfører noen miljoskadelige følger.

Ved anvendelse av den kontinuerlig arbeidende anordning ifølge fig. 2 må hastigheten til de til venstre i figuren gående skiver tilpasses slik at tiden mellom hettene er tilstrekkelig for å oppnå en fullstendig avbinding av det frie formaldehyd.

På denne måte og med anordninger av det viste slag er det mulig å fremstille sponplater som uten videre kan anvendes ved innredning i bolighus o.l., hvilket er en stor fordel når man nå har fått øynene opp for formaldehydets skadelige egenskaper.

Claims (4)

1. Fremgangsmåte for å befri sponplater for formaldehyd ved behandling med ammoniakk under dannelse av heksametylentetraamin, karakterisert ved at de ferdigpressede platers ene side utsettes for ammoniakkgass eller en blanding av luft og ammoniakkgass og at platenes andre side samtidig utsettes for et gasstrykk som ligger 40000 - 90000 pascal under det trykk som utøves av ammoniakken eller av ammoniakk-luftblandingen.

2. Anordning for utførelse av fremgangsmåten ifølge krav 1, karakterisert ved at den omfat-ter to hetter, mellom hvilke platene (1) anordnes, hvortil den øvre (2) innmates ammoniakkgass eller en blanding av luft og ammoniakkgass ved atmosfæretrykk, og hvor den andre hette (3) ligger tettende an mot sponplatens (1) underside og står i forbindelse med en sugepumpe e.l..

3. Anordning ifølge krav 2, karakterisert ved at hettene (2,3) er utformet med slike di-mensjoner at de tilsammen omslutter en sponplate.

4. Anordning ifølge krav 2 eller 3, karakterisert ved at den er forsynt med anordninger, eksempelvis i form av en vire eller en perforert eller slis-set gummimatte (9) på to eller flere valser (8) for kontinuerlig eller intermittent å.transportere på hverandre føl-gende plater gjennom mellomrommet mellom de to hetter (2',3') .