NO155023B - Etterblandingsbrennerinnretning samt fremgangsmaate for aa tenne en forbrennbar gassblanding. - Google Patents

Abstract

tterblandingsbrennerinnretning for tenning av en brennbar gassblanding av brensel og oksydasjonsmiddel ved utløpet fra brenneren og fremgangsmåte for utførelse av denne.Sylindre 1 og 2 er anordnet slik at den ene omgir den andre for å bevirke en konsentrisk sylindrisk passasje. Avstanden mellom den ytre sylinderen og veggen (3) til den indre sylinderen er i hovedsaken den samme langs deres hele lengde med unntak ved utlpsenden (4) hvor avstanden er avkortet med en flik (5). 1 stedet for å benytte en flik kan rrene være adskilt fra hverandre ved hjelp av isolasjonsmaterialer slik at det oppstår et punkt ved utføringsenden (4) hvor en spenning påført sylindrene via en transformator (15) vil ha sin laveste overslagspenningsverdi ved utløpsenden (4). Ved denne flikanordningen tilveiebringes den elektriske utladningen som er i. hovedsaken rettlinjet.

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en etterblandingsbrennerinnretning av den art som angitt i innledningen til krav 1.

Videre angår foreliggende oppfinnelse en fremgangsmåte for å tenne en forbrennbar gassblanding.

Brennerne er generelt delt i to typer, forblanding og etterblanding. En forblandingsbrenner er en hvor brensel

og oksydasjonsmiddel blir blandet før de går inn i brenner-'dysen og før de blir ført inn i forbrenningssonen. En etterblandingsbrenner er en hvor brensel og oksydasjonsmidlet blir holdt separat inntil det føres inn i forbrenningssonen.

Forbrenningssystemene blir vanligvis konstruert med hensyn primært til to kriterier: (1) pålitelig tenning av brenseloksydasjonsmiddelblandingen, og (2) beskyttelse av tenningen. Det skal bemerkes at elementene til et tenningssystem lett

vil bli ødelagt ved temperaturene til en forbrenningssone.

Et typisk etterblandingsbrennertenningssystem innbefatter normalt innretning til å skjerme tenningssystemet fra for-brenningssonens høye temperaturer siden tenningssystemet må levere tenningsflammen til brensel-oksydasjonsmiddel-blandingen i forbrenningssonen. En vanlig benyttet innretning anvender en separat pilotflamme som blir tent i et område beskyttet fra den intense varmen til forbrenningssonen og så ført til forbrenningssonen for å tenne hovedforbrennings-komponentene. Hovedulempen ved et slikt system er kravet med

å ha et dobbelt brensels- og oksydasjonsmiddeltilførsels-system festet til hovedbrennerenheten.

Et annet typisk etterblandingsbrennertenningssystem er

en som trekker tilbake tenningssystemet umiddelbart etter avleveringen av tennflammen. En slik innretning er mekanisk komplisert og krever høye startkostnader så vel som høye operasjons- og vedlikeholdskostnader.

Et annen typisk etterblandingsbrennertenningssystem er et

som anvender innretning for å tilveiebringe god brensel-oksydas jonsmiddelblanding i området av gnisten. Som tidligere nevnt er etterblandingsbrenneren en hvor brensel og oksyda-

sjonsmiddel ikke blir blandet inntil de- blir ført inn i forbrenningssonen. Slike etterblandingsbrennere fremmer god blanding av brensel og oksydasjonsmiddel i området av gnisten i stedet for å tilveiebringe gnistene til området med god blanding, som ved en tilbaketrekningsanordning. Ulempen med dette systemet er behovet for en god blandingsfremmer, slik som en avbøyningsanordning, forstøvningsinnretning, etc. som kan være svær og ellers uhåndterlig og det faktumet at gnistelektrodeslitasje blir merkbart øket når brenningen forekommer nær den, som skjer når god brensel-oksydasjonsmiddelblanding forekommer ved dens nærhet.

Hvor tenningssystemet ikke er et direkte system, slik som

en mellom- eller avbrutt pilotflamme kan brenningen nær elektroden bli tolerert, på grunn av at mange slike systemer ikke er konstruert for å brenne kontinuerlig. Disse systemene er således i stand til å tolerere forbigående høye temperaturer rundt elektroden bevirket av brenningen av den vel-blandede brenseloksydasjonsmiddelblandingen i deres nærhet.

Et direkte tenningssystem som er nødvendig for kontinuerlig brenning kan ikke tolerere slike høye temperaturer nær elektroden uten faren for høy slitasje eller ødeleggelse.

Ytterligere andre typiske etterbrenningsblandertenningssystem tilveiebringer gnister til et område med god brensel-oksydasjonsmiddelblanding uten anbringelse av gnistfrembringelses-systemet i det området ved projektering kun av gnisten til det området. Dette kan bli gjort ved å øke spenningen benyttet for å produsere gnisten slik at gnisten bukter seg ut fra frembringelsessysternet til området med god blanding, alternativt kan gnisten være gjort slik at den bukter seg utover ved å anbringe den i en bane av hurtig seg bevegende gasstrøm. Det skal bemerkes at slike metoder som denne krever en betydelig økning i den benyttede energien.

Det er ønskelig med et tenningssystem for en etterblandingsbrenner, som gir en pålitelig tenning mens det er beskyttelse mot den varme forbrenningssonen og hvor det ikke er behov

for ytterligere deler for brennerenheten og høy energi for

å bevirke tenningen.

Det er derfor et formål med foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe et tenningssystem for etterblandingsbrennere.

Et ytterligere formål med foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe et tenningssystem for etterblandingsbrennere som vil tenne brennbar blanding av brensel og oksydasjonsmiddel ut fra brenneren.

Der er ennå et annet formål med foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe et tenningssystem for en etterblandingsbrenner som vil gi beskyttelse for tennsystemet mot de varme forbren-ningssonebetingelsene.

Det er ennå et annet formål med foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe et tennsystem for en etterblandingsbrenner som er relativt fritt for kompliserte og kostbare deler og mekani-smer .

Et annet formål med oppfinnelsen er å tilveiebringe et tennsystem for en etterblandingsbrenner som har høy energivirk-ningsgrad.

Ovenfor nevnte blir ifølge foreliggende oppfinnelse løst ved en etterblandingsbrenner av den art som angitt i innledningen til krav 1 og hvis karakteristiske trekk fremgår av krav 1.

Et annet trekk ved tenningssystemet ifølge foreliggende oppfinnelse innbefatter en fremgangsmåte for å tenne en brennbar gassblanding og dens karakteristiske trekk fremgår av krav 10.

Ytterligere trekk ved etterblandingsbrennerinnretningen

samt fremgangsmåten fremgår av underkravene.

Uttrykket overslagsspenning blir benyttet i den betydning av at spenningen eller forskjellen i potensialet mellom to ledere er nødvendig for å bevirke en elektrisk gnist til å utlades mellom to ledere.

Uttrykket direkte tenning blir benyttet i den betydning av

å tenne en hovedbrenner uten behov for en pilotbrenner eller annen hjelpeanordning.

Oppfinnelsen innbefatter delvis en passasje gjennom hvilken blir ført enten brenselsgass eller oksydasjonsmiddelgass. Passasjen deler gasstrømmen i passasjen fra den andre gassen som er i en strøm på utsiden av passasjen. Dvs. dersom gass-strømmen på innsiden av passasjen er oksydasjonsmiddelgass er strømmen på utsiden av passasjen brenselsgass og dersom strømmen på innsiden av passasjen er brenselsgass så er strømmen på utsiden av passasjen oksydasjonsmiddelgass. Når strømmen på innsiden av passasjen strømmer ut fra utførings-enden blandes de to tidligere nevnt adskilte gasstrømmene for å danne en brennbar blanding.

Et annet element ved foreliggende oppfinnelse er en andre passasje anbrakt med avstand fra den første passasjen slik at overslagsspenningen mellom dem er lavest ved utføringsenden.

En tredje del av oppfinnelsen er en innretning for å tilføre

et elektrisk potensial over passasjene.

Begge passasjeveggene er ledende, men de er imidlertid isolert fra hverandre. Når et elektrisk potensial san blir ført over veggene i passasjene vil den elektriske strømmen bevege ;seg gjennom veggene til begge passasjene, men ikke passere fra den ene til den andre. Når potensialet tilført over passasjene imidlertid er større enn overslagsspenningen ved utføringsenden,

som tidligere nevnt er den laveste overslagsspenningen mellom passasjene ved hvert punkt langs deres lengde vil en elektrisk utladning oppstå over passasjene ved utføringsenden.

Buen eller gnisten blir således tilveiebrakt ved et område eller en sone hvor der er hovedsakelig kun enten brenselsgass eller oksydasjonsmiddelgass og hvor der ikke er noen betydelig mengde med de to gassene. Brensel og oksydasjonsmiddelgassblan-dingen eller brennbar blanding i forbrenningssonen blir imidlertid tent ved den elektriske utladningen mellom de to passasjene og formålet med foreliggende oppfinnelse blir således tilveiebrakt. Gnistutladningen utføres vesentlig rett over de to lederne med ikke noe krav for bukting av gnisten og således unngås kravet om høyere energi som et tilfelle ved systemer hvor gnisten må buktes eller forlenges.

Pålitelig tenning blir tilveiebrakt ved et relativt lavt ener-giforbruksnivå. Som nevnt må det tilføres et potensial over passasjen som kun overskrider den laveste overslagsspenningen mellom dem ved utføringsenden. Dette medføres i en utladning mellom disse to lederne kun ved utføringsenden. Dersom det tilføres et større økende potensial over lederne kan det observeres utladning mellom dem ved andre steder langs deres lengde dersom det økede potensialet overskrider overslagsspenningen ved disse punktene eller det kan observeres bukting av gnisten utover i et område av god brensel-oksydasjonsmiddelblanding. Den pålitelige tenningen som tilveiebringes ved relativt lavt energiforbruk krevd ved denne oppfinnelsen er fordelaktig ved fremgangsmåten og innretningen for foreliggende oppfinnelse.

Som nevnt ovenfor forekommer gnisten i et område ikke kjenne-tegnet av god brensel-oksydasjonsmiddelblanding og således forekommer ikke noen stor forbrenning rett rundt gnistfrem-bringelsespunktene. Slitasjen og vedlikeholdskravene til disse delene av brenneren blir således betydelig redusert. Dette er spesielt viktig ved kontinuerlig drift av direkte tenningssystemer.

Tenningssystemet innbefatter vesentlig kun brennerdelene. Tenningssystemet ifølge foreliggende oppfinnelse unngår således behovet for en separat gnistplugg eller pilotflamme eller ytterligere elektroder eller avbøyere etc. som danner et vesentlig element ved mange kjente tenningssystemer for etterblandingsbrennere. Dette er fordelaktig sett fra flere standpunkter, slik som reduserte kostnader og vedlikehold av systemet ifølge foreliggende oppfinnelse og reduserte romkrav som kan være svært viktig ved visse spesielle an-vendelser.

En slik anvendelse hvor romkravet er av betydning er tenningen av brenneren som er beskrevet i US-søknad nr. 138.759. Direkte tenningsinnretning og fremgangsmåte ifølge foreliggende oppfinnelse er spesielt velegnet for bruk i forbindelse med en slik brenner.

Passasjene for tenningssystemet ifølge foreliggende oppfinnelse er fortrinnsvis rør og kan ha ethvert egnet tverrsnitt. Dette kan således være sirkulært eller halvsirkulært, rektangulært etc. En foretrukket tverrsnittsform for passasjene er en sirkel, dvs. passasjene er fortrinnsvis sylinderformet.

Som tidligere nevnt er passasjeveggene elektrisk ledende. Det er ikke kritisk med hensyn til hva for et materiale passas jeveggene er konstruert av sålenge materialet er elektrisk ledende.

Et foretrukket materiale er jern når oksydasjonsmiddelgassen er luft, det foretrukne materialet er kobber når oksydasjonsmiddelgassen inneholder høyere konsentrasjoner av oksygen.

Ved hjelp av en brenselgass er det ment en hver gass som

vil brenne slik som naturgass, metan, koksovngass, generator-gass og lignende.

En foretrukket brenselgass er naturgass eller metan.

Ved en oksydasjonsmiddelgass er ment luft, oksygenanriket

luft eller rent oksygen.

En foretrukket oksydasjonsmiddelgass vil avhengé av den spe-

sielle bruken som brenneren er tiltenkt.

Veggene til passasjene er elektrisk isolert fra hverandre. Som velkjent for fagmannen på området er det mange måter å bevirke effek-tiv isolasjon. Når mekaniske krav forlanger en skjøting av passasjene for å danne en enkel forbundet konstruksjon er der anordnet mellom dem elektrisk isolasjonsmateriale.

Et hvert effektivt isolasjonsmateriale er adekvat, et slikt foretrukket isolasjonsmateriale er fluorkarbonisolasjon.

Et elektrisk potensial blir tilført over passasjenes vegger. Det elektriske potensialet blir tilført fra en hver egnet kilde slik at sekundærviklingene til en vanlig høyspenriingstrans-formator (typisk fra 5000 til 9000 volt) forbundet med en 120 volts vekselstrømskilde.

Det er viktig at overslagsspenningen mellom passasjene er et minimum ved utføringsenden. Dette kan tilveiebringes på mange forskjellige måter. F.eks. kan passasjene anordnes parallelt i forhold til hverandre, dvs. med lik avstand ved alle punktene langs deres lengde. Véd utføringsenden kan det være skåret ut to slisser i veggen til en passasje for således å definere en flik og så kan fliken være bøyd mot veggen til den andre passasjen slik at avstanden mellom passasjene er minst ved utføringsenden. En annen måte å tilveiebringe samme resultatet er å sveise en liten flik til ene passasje-

veggen ved utløpsenden. Både utskåret flik og sveiset flik kan naturligvis være anbrakt på begge passasjeveggene for således å forkorte avstanden mellom passasjene ved utføringsenden. En ytterligere måte å tilveiebringe dette ønskede resultatet på, dvs. overslagsspenningen mellom røret og veggen til et minimum ved utføringsenden er å anbringe isolasjonsmaterialet ved alle punkter mellom passasjene unntatt ved utføringsenden. Fagmannen på området vil naturligvis se flere andre måter å tilveiebringe dette viktige trekket ved foreliggende oppfinnelse.

Den nøyaktige utformingen av passasjen kan variere betrakte-lig og kan ha mange forskjellige former. For illustrasjon av oppfinnelsen er to slike sammenstillinger blitt beskrevet nedenfor.

Ved den ene utførelsen er passasjen et sylindrisk rør og den andre passasjene dannes ved en sylinder som omgår røret langs dens lengde, således er denne formen to konsentriske sylindere. Passasjene er anordnet med.avstand fra hverandre som frem-satt i kravene. Enten brenselgass eller oksydasjonsmiddelgass strømmer gjennom midtrøret mens den andre gassen strømmer gjennom mellomrommet mellom midtsylinderen og den ytre sylinderen.

Ved en annen utførelsesform er ene passasjen et sylindrisk rør og den andre passasjen er også en sylinder som ligger ved siden av røret og anordnet med avstand fra røret som anvist i kravene. Enten brenselgass eller oksydasjonsmiddelgass strømmer gjennom røret mens den andre gassen strømmer gjennom mellomrommet mellom røret og den andre sylinderen.

Oppfinnelsen skal nå beskrives nærmere ved hjelp av en utførel-sesform av tenningssystemet ifølge foreliggende oppfinnelse med henvisning til tegningene, hvor: Fig. 1 viser et tverrsnitt i lengderetningen av denne ut- førelsesformen. Fig. 2 viser et snitt gjennom utførelsesformen på fig. 1

sett:fra forbrenningssonen.

Fig. 3 viser et snitt i lengderetningen av en annen utførel-sesform av tenningssystemet ifølge foreliggende oppfinnelse. Fig. 4 viser et snitt gjennom utførelsesformen på fig. 3

sett-fra forbrenningssonen.

Fig. 5 viser et snitt i lengderetningen av en ytterligere utførelsesform av tenningssystemet ifølge foreliggende oppfinnelse.

På fig. 1 er vist at hver av veggene 1 og 2 er sylindrisk utformet og anordnet slik at en passasje omgir den andre passasjen for å danne en konsentrisk sylinderanordhing. Avstanden mellom den ytre passasjeveggenog veggen 3 til den indre passasjen er i hovedsaken den samme ved alle punktene langs deres lengde med unntak ved utløpsenden 4 hvor avstanden er avkortet ved hjelp av fliken 5. Avstanden mellom fliken og overflaten til den ytre sylinderen kan således bli kalt gnistgapet 6. Passasjeveggene er ved alle punktene fysisk i avstand fra hverandre med unntak hvor mekaniske forbindelser er nødvendig.

Ved disse stedene er brukt fluorkarbonisolasjon 7 mellom deres ledende overflater.

Oksygen 8 blir tilført i mellomrommet mellom den ytre sylinderen og den indre sylinderen og naturgassen 9 blir tilført til innsiden av den indre sylinderen. Begge disse gassene strømmer mot utføringsenden 4 og er ved alle punktene langs røret adskilt av rørveggen 3. Når gasstrømmene strømmer forbi utføringsenden 4 blandes de generelt i området 10 for å danne en forbrennbar blanding. Dette området 10 kan bli kalt forbrenningssonen.

Et elektrisk potensial blir påført over passasjeveggene ved hjelp av den elektriske kretsen vist i skjematisk form. Transformatoren 15 er forbundet ved 11 og 12 med en 110 volts veksel-strømsstrømforsyning, med 60Hz eller med en annen strømfor-syning tilsvarende vanlig husholdningsnett. Transformatoren 15 er en vanlig opptransformeringstransformator. Høyspennings-utgangene 13 og 14 til transformatoren er forbundet med den indre passasjeveggen og den ytre passasjeveggen henholdsvis. Når spenningen tilført over passasjeveggene overskrider overslagsspenningen over gnistgapet, og det oppstår en elektrisk utladning mellom passasjeveggene ved dette punktet, dvs. ved utløpsenden,

og den forbrennbare bladningen i forbrenningssonen tennes. Denne tenningen blir tilveiebrakt selv om gnisten beveger seg over et område som i det vesentlige var fylt kun med oksygen og ikke inneholdt noen betydelig mengde med forbrennbar blan-

ding.

Henvisningstallene på fig. 3 og 4 tilsvarer de benyttet på fig.

1 og 2 med unntak av at flikene på fig. 1 og 2 ikke er vist.

I stedet er vist en sveiset flik 25. Denne fliken er sveiset på den ytre sylinderen ved denne utførelsesformen. På denne måten blir overslagsspenningen mellom passasjeveggene et minimum ved utløpsenden.

Henvisningstallene benyttet i forbindelse med beskrivelsen

av fig. 5 er de samme med unntak av at her ikke er vist noen flik. I stedet er her vist elektrisk isolasjon 45 som er anordnet mellom passasjeveggene for hovedsakelig deres hele lengde ved utløpsenden. På denne måten blir overslagsspenningen mellom passasjeveggen gjort til et minimum ved utløpsenden.

De følgende eksempler tjener til å vise de fordelaktige resultatene tilveiebrakt ved bruk av tenningssystemet ifølge foreliggende oppfinnelse. Ved disse eksemplene ble tenningssystemet vist på fig. 1 benyttet.

Midtrøret hadde en ytre diameter på 2,67 cm og det ytre røret hadde en indre diameter på 3,51 cm. Avstanden mellom passasjenes hhv. indre og ytre vegg ved alle punktene langs deres lengde med unntak av ved utløpsenden var minst 0,42 cm. To fliker ble skåret ut i midten av røret ved utløpsenden og begge ble bøyd utover mot overflaten til det ytre røret slik at den korteste avstanden fra passasjenes resp. vegger ved utløpsenden, dvs. gnistgapet, var 0,16 cm.

En vanlig høyspenningstransformator med primærsidetilføring på 120 volt vekselstrøm ved 60Hz og 150 VA og sekundærspen-ning på 6000 V ble anvendt for å tilføre et elektrisk potensial større enn overslagsspenningen ved den tidligere nevnte korteste avstanden ved utløpsenden og over passasjeveggene for således å bevirke en elektrisk utladning over gnistgapet.

Fire eksempler ble utført. Ved eksempel 1 var gassen i midt-røret naturgass som har en stor varmeverdi på omkring 8600 kcal/nm 3 som brensel og gassen i mellomrommet mellom midt-røret og det ytre røret var i hovedsaken rent oksygen som oksydasjonsmiddel. Ved eksempel 2 ble stillingene til brensel og oksydasjonsmidlet reversert fra det ved eksempel 1. Ved eksempel 3 var gassen i midtrøret naturgass som som brensel og gassen i mellomrommet mellom midtrøret og det ytre røret var luft som oksydasjonsmiddel. Ved eksempel 4 ble posisjonen til brensel og oksydasjonsmiddel reversert fra det på eksempel 3.

Hvert eksempel ble utført ved forskjellige strømningshastig-heter for brensel og oksydasjonsmiddel og en heldig eller mislykket tenning av den brennbare blandingen ble notert. Resultatene er vist i tabellene I-IV tilsvarende eksemplene 1-4. I tabellen er strømningshastigheten angitt i normal kubikkmeter pr. time (n*m 3/t).

Tabell III og IV innbefatter en spalte merket utblåsnings-hastighet. Dette uttrykket blir benyttet i den betydning av at hastigheten til luftstrømmen ved den spesielle brensel-sestrømhastigheten hvor luftstrømmen slukker flammen på grunn av at hastigheten overskrider flammehastigheten. Som vist ved disse eksemplene utgjør innretning og fremgangsmåte ifølge oppfinnelsen en pålitelig tenning for etterblandingsbrennere ved lave energiforbruksnivåer uten behovet for vesentlig modifikasjoner på brennerenheten og uten behov for å tilveiebringe gnist til et område med god brensel-oksydas jonsmiddelblanding . Det antas at mangel på tenningen med noen av de høye brenselstrømningshastighetene når luft ble anvendt som oksydasjonsmiddel kan være på grunn av energien til gnisten tilgjengelig for å starte tenningen blir hurtig spredt. I en slik situasjon kan tenningen bli tilveiebrakt ved å tenne brenneren ved en lavere strømnings-hastighet og øke strømningshastigheten mens brenningen fort-setter. Denne prosedyren blir ofte benyttet ved industriell anvendelse for å brenne en brenner ved høye hastigheter uten hensyn til det anvendte tenningssystemet, siden man ønsker å unngå store og farlige mengder av brensel i forbrennings-kammeret dersom tenningen ikke blir tilveiebrakt.

For dette har det blitt antatt at pålitelig tenning av en brensel-oksydasjonsmiddelblanding krever at tenningskilden dvs. gnisten blir tilveiebrakt ved et punkt karakterisert ved en god blanding av brensel og oksydasjonsmiddel. Som det fremgår av beskrivelsen tilveiebringer systemet ifølge foreliggende oppfinnelse en gnist til et område hvor der ikke er noen god blanding av brensel og oksydasjonsmiddel. På tross av dette er det tilveiebrakt og blitt observert en pålitelig tenning. Dette var egentlig ikke å vente.

Mens det her er beskrevet tenningssystem med henvisning til flere forskjellige utførelsesformer skal det bemerkes at der er mange andre utførelsesformer ifølge foreliggende oppfinnelse som ligger innenfor rammen av oppfinnelsen som beskrevet i kravene.

Claims (15)

1. Etterblandingsbrennerinnretning som kan tenne en forbrennbar gassblanding av brensel og oksydasjonsmiddel utført fra brenneren som innbefatter en første passasje for tilførsel av brenselgass og en andre passasje for til-førsel av oksydasjonsmiddelgass, idet begge passasjene av-sluttes ved utløpsenden til innretningen, karakterisert ved et tenningssystem som består av: (1) den første passasjen (9) som er dannet av en elektrisk ledende passasjevegg, (2) den andre passasjen som er dannet av elektrisk ledende passasjevegger (3, 2) og anbrakt med avstand fra hverandre slik at overslagsspenningen mellom passasjens vegger er lavest ved utløpsenden til innretningen, og (3) innretning for å tilføre et elektrisk potensial over den andre passasjen dannet av elektrisk ledende passasjevegger,

hvorved, når et elektrisk potensial større enn den laveste overslagsspenningen blir påført over den andre passasjens vegger, forekommer en elektrisk utladning ved en i hovedsaken rett linje kun over mellomrommet mellom passasjeveggene ved utløpsenden.

2. Innretning ifølge krav 1, karakterisert ved at den første passasjen er et rør.

3. Innretning ifølge krav 2,karakterisert ved at den første passasjen er et sylindrisk rør.

4. Innretning ifølge krav 2, karakterisert ved at den andre passasjen ligger mellom sylindriske rør.

5. Innretning ifølge krav 2, karakterisert ved at både den første og andre passasjen er sylindriske rør.

6. Innretning ifølge krav 5, karakterisert ved at den første og andre passasjen er parallelle langs deres hele lengde.

7. Innretning ifølge krav 6, karakterisert ved at den første og andre passasjen er konsentrisk i sylindriske rør.

8. Innretning ifølge krav 1, karakterisert ved at en elektrisk ledende flik er forbundet ved minst den ene passasjens vegg ved utløpsenden for således å gjøre overslagsspenningen mellom den første og andre passasjens vegg ved utløpsenden til et minimum.

9. Innretning ifølge krav 1, karakterisert ved at elektrisk isolasjon er anordnet mellom den første og andre passasjens vegg med unntak ved utløpsenden for således å gjøre overslagsspenningen mellom den første og andre passasjens vegg ved utløpsenden til et minimum.

10. Fremgangsmåte for å tenne en forbrennbar gassblanding karakterisert ved(A) bevirkning av en brenselstrømgass og en strøm med oksy-das jonsmiddelgass til å strømme i samme retning gjennom den første og andre passasjen som er dannet av elektrisk ledende vegger og isolert fra hverandre, idet hver passasje har en utløpsende, (B) opprettholdelse av de strømmende strømmene adskilt fra hverandre ved hjelp av den første passasjen, (C) blanding av gasstrømmene ved utføring fra passasjene, (D) anbringelse av den andre passasjens vegger fra den første passasjens vegg i en avstand slik at overslagsspenningen mellom den andre passasjens vegger er lavest ved utløpsenden til den første passasjens vegg, og (E) tilførsel av et elektrisk potensial større enn den laveste overslagsspenningen over den første og andre passasjens vegger slik at en elektrisk utladning forekommer ved en hovedsakelig rett linje kun over mellomrommet mellom den andre <p>assasjens vegger ved utløpsenden til den første passasjen, idet mellomrommet inneholder i det vesentlige kun en av gassene.

11. Fremgangsmåte ifølge krav 10, karakterisert ved at brenselgassen strømmer gjennom den første passasjen og oksydasjonsgass strømmer gjennom den andre passasjen.

12. Fremgangsmåte ifølge krav 10, karakterisert ved at gassen strømmer gjennom den andre passasjen og oksydasjonsmiddelgass strømmer gjennom den første passasjen.

13. Fremgangsmåte ifølge krav 10, karakterisert ved at brenselgass er naturgass.

14. Fremgangsmåte ifølge krav 10, karakterisert ved at oksydasjonsmiddelgassen er i hovedsakelig ren oksygen.

15. Fremgangsmåte ifølge krav 10, karakterisert ved at oksydasjonsmiddelgassen er luft.