NO153740B - Fremgangsmaate for langs en jernbanelinje aa avrette hodet av jernbaneskinner samt et apparat for utfoerelse av fremgangsmaaten - Google Patents

Abstract

FREMGANGSMÅTE FOR LANGS EN JERNBANELINJE A AVRETTE HODET AV JERNBANESKINNER SAMT ET. APPARAT FOR UTFØRELSE AV FREMGANGSMÅTEN.

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte for langs en jernbanelinje å avrette hodet av jernbaneskinner, samt et apparat for utførelse av fremgangsmåten.

Det er allerede kjent fremgangsmåter av den type hvor et gitt antall avrettingsverktøy beveges langs generatriser av skinnehodets overflate, hvor verktøyet plasseres slik relativt tan-gentene for skinneseksjonen at overflaten avrettes ved elimi-nering av uregulariteter enten medfødte eller som stammer fra slitasje på grunn av belastninger bevirket av det rullende ma-teriell.

Disse uregelmessigheter er hovedsakelig formet som bølgeform-ede deformasjoner som har en amplitude og en bølgelengde som varierer i overensstemmelse med den involverte årsak såvel som deres plassering rundt skinnenes hodekontur.

Det er derfor nødvendig, ved ethvert tilfelle, å justere metallfjerningsevnen for avrettingsverktøyet i proporsjon med variasjonene av disse deformasjoner.

For dette formål bringes verdien av i det minste en parameter som virker på metallfjerningsevnen for et enkelt eller en gruppe av avrettingsverktøy, under styring av en innstillings-styreverdi for å tilpasse slipedybden for nevnte verktøy til dens faktiske tilstand for overflaten. Således blir hviletrykket, slipehastigheten, helningsvinkelen og forskyvningshastigheten av avrettingsverktøyet langs skinnene effektivt styrt.

Innstillingen av -styreverdien som er tilegnet disse forskjellige parametre utføres i overensstemmelse med en personlig bedømmelse som foretas av operatørene, og kvaliteten av slipingen som ut-føres ifølge fremgangsmåten avhenger fremdeles i stor grad av operatørens erfaring og dyktighet.

Når kvantitative bedømmelser skal tas i betraktning, vil den rene kvalitative bedømmelsen fra operatørenes side ikke være tilstrekkelig, og det blir nødvendig å styre den utfør-te avretting ved å måle de uregelmessigheter som forblir på hodeoverflaten av de avrettede skinnene. Disse målinger er for nærværende samlet ved hjelp av uavhengig styrte kjøretøy som utfører, ettersom de beveger seg frem langs jernbanen, en. grafisk registrering i form av et diagram som viser middelverdien av amplituden og bølgelengden av de bølgeformede deformasjoner. Det resulterende diagram blir deretter gransket for å trekke ut verdiene av rest-deformasjonene for å etablere den nødvendige sammenligning med forutbestemte verdier av akseptable deformasjoner. Endelig, basert på resultatene av slik sammenligning, av-gjør operatørene muligheten for å utføre en andre avret-tingsoperasjon av det samme skinnesegmentet og med hensyn til innstilling av nye styreverdier for det andre kuttet. Sluttresultatet av en slik fremgangsmåte er tilfredsstil-lende, men den er langvarig, den krever utallige manipu-lasjoner og avhenger fremdeles ganske meget av operatør-enes erfaring.

Ved den foreliggende oppfinnelse unngås i stor grad disse ulempene. Oppfinnelsen vedrører en fremgangsmåte for avretting av overflaten av skinnehodeprofilene på utlagte jernbaneskinner, hvor et bestemt antall verktøy føres langs generatrisen av de flater som skal bearbeides som er bøyet tilsvarende hodets profil, og idet arbeidsydelsen av i det minste ett av verktøyene som f.eks. arbeidstrykk , bearbeidelseshastighet, helningsvinkel for verk-tøyene og for flytningshastighet på skinnen gjøres avhengig av en gitt ønsket verdi som fastslås i avhengig-

het av bearbeidelsesdybden kjennetegnet ved at man måler størrelsene som karakteriserer skinnehodets tilstand, nemlig middelamplituden av korte bølger, amplituden av lange bølger, amplituden av feil i skinnehodeprofilen

før avretting, at man bestemmer den ønskede verdi som tilstrebes, og at man ved hjelp av disse data justerer middelbart eller umiddelbart den innstilte verdi i avhengighet av de resultater som tilsvarer skinnelengden etter bearbeidelsen av i det minste ett verktøysett.

Ved å gå frem på denne måte ved logisk å. bestemme styreverdien som skal innstilles fra kjente og målte kvantitative data relativt til avrettingsverktøyets evne og til overflateuregelmessigheter som skal elimineres, unngås uvissheten som stammer fra de manuelle fremgangsmåtene nevnt ovenfor. Det blir så mulig å tilpasse tilstrekkelig nøyaktig arbeidet av avrettingsverktøyene på de uregelmessigheter som møtes ved den absolutte begynnelse av avrettingsoperasjonen for således å bli kvitt disse uregelmessigheter i en enkelt operasjon, eller å redusere til et minimum antallet operasjoner når uregelmessighetene krever fjerningen av mer materiale enn avrettings-verktøyenheten muliggjør. Når dat er nødvendig, vil innstillingen av styreverdien som er bestemt i overensstemmelse med fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen bli justert med hensyn til resultatene av det utførte arbeid.

I en fordelaktig form av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen blir justeringen av styreverdien indirekte oppnådd som følger. Etter avretting av en skinnelengde korresponderende med lengden som opptas av avrettingsverktøy-enheten, måles amplituden av de resterende deformasjoner forskjellen mellom denne målte verdi og den for den mak-simale amplitude som er tillatelig for nevnte deformasjoner bestemmes, og verdien av denne forskjell, eventuelt bærende en proporsjonalitetskoeffisient som bestemmes eksperimentalt, adderes til deformasjonsamplituden som måles før avretting.

På denne måte blir justeringen av styreverdien også logisk utført, idet det henføres til de målte og kjente kvantitative data, hvilket tillater å optimalisere avrettingsope-

rasjonen.

Til sist er det, innenfor omfanget av denne avrettnings-fremgangsmåte, fordelaktig å justere fremføringshastigheten av avrettingsverktøyene langs skinner ved å innstille styreverdien for denne hastigheten bestemt av målinger av uregelmessigheter av overflaten av skinnestrekningen hvor-på de største uregelmessigheter detekteres.

Oppfinnelsene vedrører også en anordning for å utføre den beskrevne fremgangsmåte bestående av en anordning til ut-føring av fremgangsmåten som angitt i krav 1, bestående av minst ett kjøretøy som bærer et bestemt antall verktøy for bearbeidelse av skinnehodet som er forbundet med en styring, hvor i det minste én parameter virker på ydelsen av i det minste ett verktøy som f.eks. arbeidstrykk, bearbeidelses-hasigheten, helningsvinkelen og forflytningshastigheten langs skinnen, og som er avhengig av en ønsket verdi som er valgt tilsvarende den ønskede bearbeidelsesdybde og som vises av et organ kjennetegnet ved at en anordning for måling av middelamplituden av den korte bølge, amplituden av den lange bølge og amplituden av skinnehodets profilfeil, hvilken anordning er anordnet i det minste på forsiden av kjøretøyet og avgir signaler som tilsvarer de respektive amplituder, en fremvisningsanordning for bearbeidelsesdybden (34) og en innretning som bestemmer parameterens ønskede verdi, som fører til en ønsket bearbeidelsesdybde og/eller for bestemmelsen av verktøyets posisjon i avhengighet av den angitte verdi av amplituden og verktøyets ydelse.

Måleanordningen som er montert ved den fremre enden kan gjøres til del av enten et avrettingskjøretøy eller et uavhengig målekjøretøy.

Elementet for å bestemme styringsverdien kan bestå av

enten en serie forutetablerte diagrammer eller en kalkulator integrert med styrekretsen for avrettingsverktøyene

avhengig av graden av ønsket automatisert arbeide;

Disse utførelsesformer av anordningen ifølge oppfinnelsen, såvel som andre som tillater utførelse av forskjellige former av fremgangsmåten vil klart fremgå av den etterfølgende beskrivelse og de tilhørende tegninger som vedrører en foretrukket utførelsesform gitt som et eksem-pel.

Fig. 1 er et generelt riss av dette apparatet.

Fig. 2 viser et delvis snitt av en utslitt skinne.

Fig. 3 er et diagram av kretsen for etablering av styreverdien fra målingen som er tatt ved den fremre enden. Fig. 4 er et diagram som viser et slipeverktøy i aktiv operasjon. Fig. 5 er et diagram av kretsen for bestemmelse av juster-ingsverdien fra målingen tatt ved den bakre enden. Fig. 6 er et diagram av en krets for styring av hviletrykket og posisjonen av et slipeverktøy.

I fig. 1 er et avrettingskjøretøy 1 vist som går på jernbaneskinner 2 over hvilke det hviler ved hjelp av to akselmidler 3 og 4. Kjøretøyet er selvdrevet og således utstyrt med en kraftenhet som også tilfører energien som er nødvendig for å energisere og styre avrettingsverk-tøyene .

Disse verktøy, som har sylindriske slipeorganer, er seks

i antall på hver skinnestrekning, vinkelmessig innstill-bare i et plan som forløper på tvers av skinnen, er montert på slipeenheter 6 og 7 som er koblet til rammen av kjøretøyet ved hjelp av hydrauliske jekker 8, 9, 10 og 11. I aktiv drift hviler disse enheter på skinnen ved ruller 12, 13, 14 og 15. Fire av disse verktøy, angitt

med henvisningstallene 16, 17, 18 og 19 orienteres pro-gressivt til å følge profilen av skinnehodets kjøreflate og to verktøy, angitt med henvisningstallene 20 og 21 er orientert til å følge profilen av den indre siden av nevnte hode.

Ved fremre og bakre ende av slipekjøretøyet er det montert en anordning for å måle amplituden av bølgeformede deformasjoner på skinnehodet. Denne måleanordning omfatter, på kjent måte, et sett av avfølere montert side ved side rundt kjøreflaten og den indre side av skinnehodet, hvor den første er utvendig plassert og angitt med henvisningstallet 22 ved den fremre ende og 22<1> ved den bakre ende. Disse avfølere er henholdsvis understøttet ved hjelp av løpere 23 og 23', som opprettholdes i kon-takt mot kjøreflaten og den indre siden av skinnehodene.

Hvileoverflaten av disse løpere er av en slik lengde at

de kontinuerlig påtrykkes i det minste to på hverandre følgende topper av de bølgeformede deformasjoner.

Et oppstillingseksempel av disse avfølere er vist i fig.

2, hvor det er vist, i delvis snitt, en utslitt skinne hvis aktuelle form C2 oppviser viktige profilfeil sammenlignet med den opprinnelige profil C^. Denne oppstilling velges således at den er i stand til å avføle de mest representative soner omkring tilstanden av skinnehodet, ikke kun langsgående på samme data vedrørende de bølgeformede deformasjoner, men også tverrsnittsmessig for data vedrør-ende feil om profilen. I sistnevnte tilfellet bestemmes feilene i profilen, deretter ved sammenligning med en re-feranseprofil C3 som kan være tilsvarende den originale profil C-^ eller en middels slitt profil.

De relative forskyvninger av hver avføler med hensyn til stort sett vertikale og horisontale plan definert ved hvileflåtene av løperne, detekteres ved hjelp av henholdsvis en måleavføler 25 og 25' av kjent type som er i stand til å levere et utgangssignal som er proporsjonalt med nevnte relative forskyvninger.

Avfølerenheten, løperen og avføleren for hver av disse to måleanordninger er forbundet med slipekjøretøyet ved hjelp av henholdsvis en teleskopisk stamme 24, og 24' for dens hevning, ved opptreden av gap slik som. brytningspunkter ,

og for å skjule dem i belastningsmåleren for den avløping.

I fig. 3 i tegningene er det vist, skjematisk illustrert over et tverrsnittsriss av skinnen 2 avføleren 22 som allerede er vist i fig. 1 sammen med fire andre avfølere for skinnehodet, og også måleavføleren 2 5 som avleverer et utgangssignal proporsjonalt med forskyvningene av hver av disse avfølere.

Disse målte signaler fra avføleren 25 sendes til en behand-lings anordning 26 som omfatter, på kjent måte, integrer-ingsfor sterkere og filterne som er nødvendig for å oppnå utgangssignaler som er representative for amplituden av de målte verdier. Disse verdier, som er middelamplituden av de bølgeformede deformasjoner med kort bølgelengde a^, amplituden av bølgeformede deformasjoner med lang bølge-lengde A]_ og amplituden av feil i skinnehodeprof ilen 7T^, fremvises på fremviseranordninger som henholdsvis angitt med henvisningstallene 27, 2 8 og 29 i overensstemmelse med de nevnte verdier. Disse fremvisesanordninger er ikke essensielle for operasjonen av den viste kretsen og tjener her som et synlig kontrollmiddel.

Signalene som er representative for amplituden av verdien al' Al °9 TTi sendes enten direkte eller gjennom justerings-anordninger 30, 31 og 32, hvis eventuelle operasjon vil bli beskrevet senere, til en kalkulator 33.

En fremvisesanordning 34 for de kjente verdier som korresponderer med metallfjerningsevnen for slipeverktøyene som anvendes, er koblet til kalkulatoren 33, tillater å huske nevnte verdier og er også nyttig for deres synlige kontroll.

Med de huskede verdier og inngangssignalene som representerer verdier av amplituden a^, A-^ ogTTi fra måleanordningen, er denne kalkulator 33 organisert til å beregne,

i overensstemmelse med en beregningsprosess også i hu-kommelse, utgangssignaler som representerer styreverdier som råder over kretsene som styrer slipeverktøyene.

Disse utgangssignaler leveres til respektive fremviseranordninger i nevnte styrekretser, angitt med henvisningstallet 35 for verdien av hviletrykket P, angitt med 36

for den for slipehastighéten C, med henvisningstallet 37 på helningsvinkelen cx- for slipeverktøyene. Disse forskjellige operasjonskarakteristika for nevnte verktøy er symbolsk vist på fig. 4 hvor det er vist et slipeverktøy påført mot skinnen 2 med et trykk P. Motoren 39 for dette verktøy driver ved rotasjon et slipehjul 40 med en vinkel-hastighet som er henført til den innstilte kuttehastig-heten V. Dette verktøy er orientert i henhold til en helningsvinkel»*'.

En fjerde innstillingsanordning 41 for styreventilen V for den fremoverrettede hastighet av slipeverktøyene er koblet til en krets som styrer den fremadrettede hastighet for slipekjøretøyet 1. Disse forskjellige styrekretser, ganske enkelt vist her ved en ramme av stiplede linjer, er av den kjente type som omfatter, for hvert verktøy eller grupper av verktøy, anordninger for å styre hviletrykkene på skinnene, slipehastighéten og helningsvinkelen og som opererer ved variasjoner i karakteristikkene for nevnte kretser.

Fig. 6 viser diagrammet for en slik styrekrets som anven-der hydraulisk energi.

På skinnen 2 er det vist et slipeverktøy tilsvarende verk-tøyet 16 i fig. 1 og omfattende en sliper eller sten 42

som drives i. rotasjon av en elektrisk motor 43 av den asyn-krone typen som har en stort sett konstant rotasjonshastig-het. Denne motor er montert på et hus 44 dreibart innstilt rundt en aksel 45 som bæres av et støtteelement 46. Denne

støtte 46 er koblet til rammen 47 for slipeenheten ved hjelp av en dobbeltvirkende hydraulisk jekk 48 av opp-hengningstypen og ved hjelp av et leddet paraleilogram-system 49 som tillater vertikale oscillasjoner av slipe-verktøyet uten å variere dets arbeidsvinkel.

Den øvre ende av huset 44 for slipeverktøyet. er koblet til understøttelsen 46 via en dobbeltvirkende hydraulisk jekk 50.

Den hydrauliske jekken 48 er nyttig til å regulere hviletrykket for slipeverktøyet og den hydrauliske jekken 50 verktøyets helningsvinkel. Disse to jekker mates ved hjelp av en hydraulisk krets som omfatter en hydraulisk pumpe 51 som har konstant kapasitet og som trekker fluidumet fra en tank 52 gjennom et filter 53, og mater det inn i en hydraulisk akkumulator 55 som er forsynt med et separatorstempel og gass under trykk gjennom en tilbake-silagsventil 54. Trykkbryteren 56 er koblet til matekret-sen for akkumulatoren, og er koblet til den elektriske motoren 5 7 som driver pumpen 51 for å aktivere den eller stoppe den innenfor forutbestemte akkumulator trykkgren-ser. Utgangstrykket P, for denne krets justeres ved hjelp av en trykkreguleringsventil 58. En utslippsven-til 59 er tilveiebragt med retur til tanken som sikker-het i tilfelle kretsoverbelastning eller feil i trykkbryteren 56.

En første gren av denne basiskrets mater de to kamrene

i opphengningsjekken 48 for slipeverktøyet. Det nedre kammeret av denne jekk er direkte matet under trykket P-L som er styrt av trykkreguleringsventilen 58 og det øvre kammeret mates under et trykk P2 som er forskjellig fra P]_ ved hjelp av en andre trykkreguleringsventil 60 som er innført i materørledningen for nevnte øvre kam-mer .

Hviletrykket for slipeverktøyet er her avhengig av forskjellen mellom trykkene P-j_ og P2 som virker på de mot-stående overflater av det hydrauliske jekkstempelet, og den ønskede verdi P for dette hviletrykk bestemmes ved å innstille verdien som korresponderer med trykket P2 på trykkreguleringsventilen 60.

En andre gren av basis hydraulikk-kretsen mater de to kamrene i jekken 50 for orientering av slipeverktøyet. En elektrisk styrt hydraulisk ventil 61 er tilveiebragt i denne gren for å dirigere fluidum under trykk i det ene eller det andre av de to kammere i nevnte jekk 50 inntil den rette helningsvinkel for slipeverktøyet er oppnådd, korresponderende med den nøytrale posisjon som vist.

Denne styrte ventil beherskes av en elektrisk kxets som omfatter en synkro-emitter 62 som danner innstillingsanordningen for den ønskede helningsvinkelen cx for slipe-verktøyet, en synkro-mottager 6 3 som drives i en passende utstrekning ved hjelp av slipeverktøyhuset 44 ved hjelp av en hensiktsmessig mekanisk forbindelse 6 4 montert på ak-selen 45, et filter 65 og en forsterker 66. I denne sty-ringskrets genereres synkro-mottageren 6 3 et utgangssig-

nal som er representativ for retning og størrelsen av forskjellen som eksisterer mellom den ønskede vinkelmes-

sige posisjon for verktøyet innstilt på synkro-emitteren 62 og den aktuelle posisjon for nevnte verktøy sendt til synkro-mottageren 63. Dette signal, filtrert og forsterk-et, aktiverer den styrte ventilen i ønsket retning inntil nevnte forskjell er kansellert. En strupeventil 67 er innført i returbanen for den styrte ventilen til tanken for å begrense forskyvningshastigheten for fluidumet under trykk i denne andre kretsen.

Denne første krets for å bestemme styreverdiene ifølge fig. 1 er justerbar som funksjon av målet av aplituden for uregelmessighetene av skinnehodene før sliping utføres, i denne foretrukne utførelses form av anordningen ifølge oppfinnelsen, ved hjelp av en krets for korrigering av styreverdier som bestemmes fra målinger som tas ved den fremre enden, som funksjon av stør-relsen av den resterende amplitude av uregelmessighetene av skinnehodene etter sliping.

I fig. 5, som skjematisk representerer denne korrigerende krets, er de samme numeriske henvisninger blitt anvendt for å angi i elementene som danner den bakre måleanordningen som på fig. 2, men til hvilke henvisningstall et primtegn er blitt tilføyet. Disse elementer følere, avføler, behand-lings anordning og innstillingsanordninger har de samme funk-sjoner som de som allerede er beskrevet i forbindelse med fig. 1.

Utgangssignalene fra den bakre måleanordningen, som er representativ for den resterende amplitude a2, A2 og Tr^ £

de samme verdier målt ved den fremre enden av slipekjøre-tøyet, dirigeres hver til et komparator element angitt med henvisningstallet 68 for signalet a2, 69 for signalet A2

og 70 for signaletlT^-

Til hvert av disse komparator elementer er det også koblet

en anordning for å styre i maksimalt akseptable amplitude-verdier (ag, Ag og W 0) av nevnte verdier som anses eller bedømmes akseptable for den slipte skinneseksjon: Styrean-ordningene 71 for verdien ag, 72 for Aq og 73 forfTo-

Hvert komparator element er anordnet til å levere et utgangssignal som er representativt for den algebraiske verdi av differansen mellom inngangsverdiene nevnt tidligere.

Disse utgangssignaler, som er representative for forskjellsverdiene: ^ a = a2 - Sq/^a <=> A2~ A0 °9 Aft- = ^ 2 dirigeres hver til en innstillingsanordning koblet til utgangskretsen av den fremre måleanordningen som korresponderer med den samme målte verdi. For dette formål er komparator element-

et 68 koblet til innstillingsanordningen 30, komparator elementet 69 er koblet til innstillingsanordningen 31 og komparator elementet 70 er koblet til innstillingsanordningen 32 .

InnstiIlingsanordningen er anordnet til å levere utgangssignaler som er representative for det algebraiske tillegg (Sa, SA og S<T>T" ) av de ovenfornevnte inngangssignaler som er representative for amplituden av de målte uregelmessigheter før sliping og for forskjellsverdiene mellom den resterende amplitude og den maksimalt akseptable amplitude for nevnte uregelmessigheter, ifølge formlene:

Til sist, på hver av kretsene som sammenkobler en innstil-lingsanor dning med et komparator element, er det vist en anordning for innstilling av proporsjonalitets-koeffisientene Ka, KA og Kyr som respektive bestemmes eksperimentalt. Denne innstillingsanordning, angitt med henvisningstallet 74 for verdien a, 75 for verdien A og 76 for verdien//^, danner et eventuelt middel for f in juster ingen av den send-' 3 differan-severdien.

Modifikasjoner kunne innføres i utførelsesformen av denne anordning uten å avvike fra kjernen i fremgangsmåten iføl-ge oppfinnelsen. Nærmere bestemt kan elementet for å bestemme styreverdiene, her kalkulatoren 33, erstattes på

en mindre vidløftig modifikasjon ved eksperimentalt forutetablerte diagrammer som gir forholdene mellom slipedybden for slipeverktøyene og de kjente karakteristikker relativt metallfjerningsevnen for verktøyene det er tale om.

I dette tilfellet er det operatøren som får styreverdiene

P, C, V og cx., hvilke korresponderer på diagrammene med verdier målt og fremvist på fremviseranordningene 27, 28

og 29, eventuelt justert ved hjelp av innstillingsanord-ningene 30, 31, 32 som så også ville omfatte en fremviser-anordning på den justerte verdi.

Endelig er oppfinnelsen ikke begrenset til bruk ved roterende verktøy slik som slipere eller driller, men kan anvendes likeledes innenfor modifikasjoner som er forenlige med deres materialfjerningsevner, i forbindelse med ikke roterende maskinerende verktøy, slik som f.eks. abrasjons-blokker, slitesko, elektroabrasjonsverktøyer.

Claims (10)

1. Fremgangsmåte for avretting av overflaten av skinnehodeprof ilene på utlagte jernbaneskinner (2), hvor et bestemt antall verktøy (16, 17, 18, 19, 20, 21) føres langs generatrisen av de flater som skal bearbeides som er bøy-et tilsvarende hodets profil, og idet arbeidsydelsen av i det minste ett av verktøyene (16, 17, 18, 19, 20, 21), som f.eks. arbeidstrykk (P), bearbeidelseshastighet (C), helningsvinkel (ot.) for verktøyene (16, 17, 18, 19, 20,

21) og for flytningshastighet (V) på skinnen gjøres avhengig av en gitt ønsket verdi som fastslås i avhengighet av bearbeidelsesdybden, karakterisert ved at man måler størrelsene som karakteriserer skinnehodets tilstand, nemlig middelamplituden (a^) av korte bølger, amplituden (A-^) av lange bølger, amplituden (T<T>^ ) av feil i skinnehodeprof ilen før avretting, at man bestemmer den ønskede verdi som tilstrebes, og at man ved hjelp av disse data justerer middelbart eller umiddelbart den innstilte verdi i avhengighet av de resultater som tilsvarer skinnelengden etter bearbeidelsen av i det minste ett verktøysett (6,7).

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, hvor den ønskede verdi som bestemmer den ønskede bearbeidelsesdybde og/ eller stilling av i det minste ett verktøy (16, 17, 18,

19, 20, 21) innstilles middelbart, karakterisert ved at man etter avretting ved en skinnelengde som tilsvarer verktøysettet (6,7) måler den stør-relsen som karakteriserer skinnehodets tilstand som f.eks. middelamplituden ( a. 2) av den vedvarende korte bølge og/eller middelamplituden (A2) av den vedvarende lange bølge og/eller amplituden { Jf 2) av de vedvarende feil i skinnehodeprofilen, at man beregner differansen (A a og/eller ^A og/ellerd-jf) mellom denne målte verdi og den største tillatte amplitude (ag og/eller Ag og/ eller T^g) og adderer denne differanse til den respektive før avrettingen målte størrelse av middelamplituden (a^) av den korte bølge og/eller amplituden (A^) av den lange bølge og/eller amplituden ( TT^) av feil i skinnehodeprofilen, eventuelt etter anvendelse av en proporsjonalitets-koeffisient (Ka, KA, Kfj-) som bestemmes etter erfaringer.

3. Fremgangsmåte som angitt i krav 1 eller 2, hvor forflytningshastigheten av i det minste ett verktøy (16, 17, 18, 19, 20, 21) langs skinnen bestemmes i avhengighet av en ønsket verdi, karakterisert ved at man bestemmer denne ønskede verdi på grunn av målingene av amplituden av de bølgeformede feil og/eller profil-feilene av skinnehodet, som gir de største verdier.

4. Anordning til utføring av fremgangsmåten som angitt i krav 1, bestående av minst ett kjøretøy (1) som bærer et bestemt antall verktøy (16, 17, 18, 19, 20, 21) for bearbeidelse av skinnehodet (2) som er forbundet med en styring, hvor i det minste én parameter virker på ydelsen av i det minste ett verktøy som f.eks. arbeidstrykk, bearbei-delseshastigheten, helningsvinkelen og forflytningshastigheten langs skinnen, og som er avhengig av en ønsket verdi som er valgt tilsvarende den ønskede bearbeidelsesdybde og som vises av et organ, karakterisert ved en anordning (25, 25') for måling av middelamplituden (a^) av den korte bølge, amplituden (A-^) av den lange bølge og amplituden av skinnehodets profilfeil, hvilken anordning (25) er anordnet i det minste på forsiden av kjøretøyet og avgir signaler som tilsvarer de respektive amplituder, en fremvisningsanordning for bearbeidelsesdybden (34) og en innretning (33) som bestemmer parameterens ønskede verdi, som fører til en ønsket bearbeidelsesdybde og/eller for bestemmelsen av verktøyets posisjon i avhengighet av den angitte verdi av amplituden og verktøyets ydelse.

5. Anordning som angitt i krav 4, karakterisert ved at måleanordningen (25, 25') er anordnet på et målekjøretøy som er uavhengig av det kjøretøy som bearbeider skinnen.

6. Anordning som angitt i krav 4,karakterisert ved at i det minste ett arbeidskjøretøy bærer i det minste én måleanordning.

7. Anordning som angitt i krav 4,karakterisert ved at middelet som benyttes til bestemmelsen av den ønskede verdi av den valgte parameter for bestemmelse av bearbeidelsesdybde og/eller posisjon av i det minste ett verktøy, består av et nomogramm som er beregnet etter erfaring i avhengighet av bearbeidelsesdybden og/eller verktøyposisjon i relasjon til verktøyets ydelse.

8. Anordning som angitt i krav 4,karakterisert ved at middelet som tjener til bestemmelsen av den ønskede verdi av den valgte parameter til bestemmelsen av bearbeidelsesdybde og/eller posisjon av i det minste ett verktøy består av et beregningsorgan (33) som avgir et signal som tilsvarer denne ønskede verdi og som er beregnet ut fra en lagring basert på anordningen som avgir amplituden (a^ og/eller A^ og/eller ?T^) utgangssignal av skinnehodeprofilens feil og fra de angitte verdier av ydelsen av det respektive verktøy.

9. Anordning som angitt i ett av kravene 4 til 6, karakterisert ved at det bak på kjøretøyet er anordnet en måleanordning (25') som avgir et signal som fremstiller den midlere vedvarende amplitude (a-^) av den korte bølge og/eller den midlere vedvarende amplitude (A2) av den lange bølge og/eller den midlere vedvarende amplitude av skinnehodets profilfeil, dessuten et middel ( 21', 28', 29') som anviser verdien av denne vedvarende amplitude, et middel (71, 72, 73) til anvis-ning av den tillatte amplitude av disse bølger og hodeprofilfeil (ag og/eller Aq og/eller TTq)' et sammenligningsorgan (68, 69, 70) som avgir et signal som avgir den algebraiske verdi av differansen mellom denne vedvarende og tillatte amplitude (Aa og/eller /LA og/eller A jf) hvilket sammenligningsorgan er forbundet med et justeringsmiddel (30, 31, 32) som på sin side er forbundet med utgangen av anordningen (25) som er anordnet på forsiden av kjøretøyet for å fastslå verdien av amplituden av skinnens bølger og hodeprofilfeil før bearbeidelsen (a^ og/eller A^ og/eller 7Ti) ve<3 summering av denne verdi og de fastslåtte avvikelser (Sa = a-^ + AQ og/ eller SA <=> A± + qa og/eller Sir = TTj, + Aff .

10. Anordning som angitt i ett av kravene 4 til 9 , karakterisert ved at det er anordnet et anvisermiddel (74, 75, 76) for en ved erfaring fast-satt proporsjonalitets-koeffisient (Ka og/eller KA og/ eller Kt)~ mellom sammenligningsor ganet og juster ingsmid-delet.