NO153736B - Toeyvaskemiddel inneholdende natriumcarbonat, natriumbicarbonat og vannbloetgjoerende zeolitt i form av sproeytetoerrede basiskorn - Google Patents

Description

Denne oppfinnelse angår et vaskemiddel for vasking

av tøy, som har forbedret vaskeevne, og som avsetter mindre restmateriale på det vaskede tøy. Det nye vaskemiddel har til felles med en tidligere kjent type vaskemiddel at det omfatter et partikkelformig, bygget, syntetisk, ikke-ionisk, organisk tensid som er bygget med natriumcarbonat, natriumbicarbonat og vannbløtgjørende zeolitt, og at blandingen av natriumcarbonatet, natriumbicarbonatet og zeolitten foreligger i form av sprøytetørrede basiskorn som er frie for syntetisk tensid.

Syntetiske organiske vaskemidler inneholdende vann-bløtg jørende aluminiumsilicater, såsom zeolitter, er blitt utviklet og markedsført i de senere år. I slike vaskemidler, som også inneholder et syntetisk organisk tensid eller overflateaktivt middel, virker zeolitten som et sekvestrerings-middel for calsium og som en bygger for det organiske tensid, hvilket forbedrer rengjøringseffekten, spesielt i hårdt vann.

I slike vaskemidler er også natriumsilicat blitt benyttet

som en bygger og som et korrosjonshindrende additiv for å beskytte aluminiumdeler i vaskemaskinutstyret med hvilket vandige oppløsninger av vaskemidlet kommer i kontakt under vaskeoperasjonene. Silicatene kan også være nyttige med hensyn til å motvirke uheldige virkninger som magnesiumioner i vaskevannet vil kunne ha på vaskemidlets vaskeevne. Dessuten antas det at silicatet bidrar til å danne mer stabile vaskemiddelkorn, spesielt når disse fremstilles ved sprøyte-tørring av en blandemaskinblanding av vaskemiddelkomponenter. Det er imidlertid velkjent at zeolitter ofte har tendens til

å avsettes som et betydelig restmateriale på tøy som er vasket i vandige rengjøringsmidler som inneholder disse, og mange undersøkelser har vist at tilstedeværelsen av et silicat i et slikt medium med zeolitt øker mengden av avsetninger.

Benconitt, som er en svellende leire med relativt liten ionevekslingskapasitet for komponenter som gjør vannet hårdt, er blitt foreslått anvendt i diverse vaskemiddelprodukter, såsom såpestenger og klesvaskemidler, hvor den ofte har virket først og fremst som et fyllstoff. I enkelte tilfeller er imidlertid bentonitt blitt hevdet å utøve andre funksjoner. Eksempelvis angis der i US-patentskrift nr. 4 166 039 at bentonitt bidrar til dannelsen av homogene vaskemiddeloppslemninger, når slike oppslemninger inneholder fosfat eller fosfater. Vanligvis unngås imidlertid innlemmelse av leirematerialer i vaskemidler, fordi de er uopplø-selige og kan ventes å avsettes på stoffene som vaskes. Faktisk er fjerning av leirjord én av de tester som anvendes for å bedømme effektiviteten av vaskemidler. Til tross for at det kunne forventes at tilsetning av bentonitt bare ville forverre avsetningsproblemene ved klesvasking med vandige medier inneholdende vaskemidler med et innhold av zeolitt og silicat, har det overraskende vist seg at avsetningen avtar. Dessuten øker bindingen av calsiumioner.

Polyacrylater, og ofte slike med relativt høy molekylvekt, er blitt foreslått som vaskemiddelkomponenter.

De er blitt benyttet som komponenter av vaskepulvere og vaskemiddeloppslemninger og er blitt foreslått som erstatninger for fosfatbyggere i ikke-fosfatholdige vaskemidler.

Det er kjent at polyacrylatet har dispergeringsegenskaper,

og en produsent av disse materialer har foreslått dem anvendt for dispergeringsformål, for eksempel for å opprettholde suspenderingen av pigmenter i malinger. Videre er det kjent at de i visse vandige medier hemmer avsetning av uoppløselige calsiumforbindelser og fornyet avsetning av uoppløselige materialer på vasket tøy. Skjønt polyacrylater er blitt innlem-met i vaskemidler, anses de foreliggende vaskemidler å være nye og oppfinneriske. Tilstedeværelsen av den meget lille mengde av en gitt type polyacrylat i de nærmere angitte vaskemidler har i samarbeid med andre komponenter av slike vaskemidler vist seg å resultere i et forbedret produkt med bedre ren-gjøringsegenskaper, som kan fremstilles ved hjelp av praktiske fremstillingsoperasjoner.

I henhold til oppfinnelsen tilveiebringes der et nytt vaskemiddel, som er anvendelig for vasking av tøy, og

som omfatter et partikkelformig, bygget, syntetisk, ikke-ionisk, organisk tensid som er bygget med natriumcarbonat, natriumbicarbonat og vannbløtgjørende zeolitt, hvor

blandingen av natriumcarbonatet, natriumbicarbonatet og zeolitten foreligger i form av sprøytetørrede basiskorn som er frie for syntetisk tensid. Vaskemidlet er særpreget ved at nevnte blanding inneholder (a) fra 15 til 30 vekt% natriumcarbonat, (b) fra 10 til 22 vekt% natriumbicarbonat, (c) fra 10 til 50 vekt% vannbløtgjørende zeolitt, (d) fra 0 til 18 vekt% natriumsilicat og (e) fra 1 til 20 vekt% bentonitt og/eller fra 0,05 til 2 vekt% polyacrylat av molekylvekt

i området fra 1000 til 5000 og at det i de sprøytetørrede basiskorn er blitt absorbert 15 - 30 vekt% av et normalt fast, ikke-ionisk tensid. Tilstedeværelsen av polyacrylatet bidrar til å gi basiskornene mere absorpsjonskapasitet for det væske-formige, ikke-ioniske tensid. Ofte vil det også forbedre sprøytetørkningsoperasjoner og medføre at mindre materialer hefter til tørkerens vegger og derved øke gjennomstrømnings-hastigheten i sprøytetørkningstårnet og redusere antallet rengjøringer av tårnet.

De forskjellige komponenter av basiskornene for vaskemidlet ifølge oppfinnelsen vil, med unntak for vannet, normalt foreligge i fast tilstand, skjønt noen av dem, når de tilsettes til blanderen, kan foreligge i form av hydrater eller kan være opp-løst eller dispergert i et vandig medium, såsom vann. Natriumbicarbonatet er vannfritt, og natriumcarbonatet anvendes vanligvis som sodaaske. Imidlertid kan også carbonathydratene, såsom monohydratet, anvendes, om så ønskes, og i visse tilfeller kan det være mulig å benytte andre carbonater og bicarbonater, såsom andre alkalimetallsalter, for eksempel kaliumsaltene, til erstatning av i det minste noe av natrium-saltet, skjønt natriumsaltene sterkt foretrekkes. Når silicat er tilstede, tilsettes dette vanligvis til blanderen som en vandig oppløsning, som normalt har et faststoffinnhold på fra 40 til 50 %, for eksempel 47,5 %. Fortrinnsvis tilsettes dette mot slutten av blandeprosessen. Det anvendte silicat vil vanligvis oppvise et mengdeforhold Na20:SiC>2 i området fra 1:1,4 til 1:3, fortrinnsvis fra 1:1,6 til 1:2,4 eller 1:2,6 og aller helst fra 1:2 til 1:2,4. Skjønt natriumsilicat er det foretrukne silicat, kan en del av natriumsilicatet erstattes med kaliumsilicat eller annet egnet, oppløselig alkalimetallsilicat.

Zeolittene som benyttes, innbefatter krystallinske, amorfe og blandet krystallinsk-amorfe zeolitter av såvel naturlig som syntetisk opprinnelse, som er tilfredsstillende raske og effektive med hensyn til å motvirke hårdhetsfrem-bringende calsiumioner i vaskevann. Fortrinnsvis er slike materialer i stand til å reagere tilstrekkelig hurtig med calsiumionene, slik at de alene eller sammen med andre vann-bløtgjørende forbindelser i vaskemidlet bløtgjør vaskevannet før uheldige reaksjoner mellom slike ioner og andre komponenter av det syntetiske, organiske vaskemiddel finner sted. Zeolittene som anvendes, kan karakteriseres ved at de har høy utvekslingskapasitet for calsiumioner, hvilken kapasitet vanligvis er fra 200 til 400 eller mer milligramekvivaienter calsiumcarbonat-hårdhet pr. gram av aluminiumsilicatet, fortrinnsvis fra 250 til 350 milligram ekvivalenter pr. gram. De gir også fortrinnsvis en resthårdhet på fra 0,02 til 0,05

mg CaCo3 pr. liter etter ett minutt, fortrinnsvis 0,02 til "0,03 mg/liter, og mindre enn 0,01 mg/liter etter 10 minutter, alt regnet på basis av vannfri zeolitt.

Skjønt også andre ioneutvekslingszeolitter kan anvendes, vil vanligvis de findelte, syntetiske zeolittbygger-partikler som anvendes i forbindelse med oppfinnelsen, ha formelen

hvor c er 1, y er fra 0,8 til 1,2, fortrinnsvis ca. 1, z er fra 1,5 til 3,5, fortrinnsvis fra 2 til 3 eller ca. 2, og w er fra 0 til 9, fortrinnsvis fra 2,5 til 6.

Zeolitten bør være en énverdig kationutvekslings-zeolitt, hvilket vil si at den bør være et aluminiumsilicat av et énverdig kation, såsom natrium, kalium, lithium (når dette er praktisk) eller annet alkalimetall, ammonium eller hydrogen (av og til). Fortrinnsvis er det énverdige kation som anvendes i zeolitten, et alkalimetallkation, spesielt natrium eller kalium og helst natrium'.

Krystallinske zeolittyper som kan anvendes som gode ioneutvekslere i forbindelse med oppfinnelsen, innbefatter i det minste delvis zeolitter av de følgende krystallstruktur-grupper: A, X, Y, L, mordenitt og erionitt, blant hvilke typer A, X og Y foretrekkes. Blandinger av slike molekylsil-zeolitter kan også anvendes, spesielt dersom zeolitt av type A er tilstede. Disse krystallinske typer av zeolitter er velkjente i faget og er nærmere beskrevet i publikasjonen Zeolite Molecular Sieves av Donald W. Breck, utgitt i 1974

av John Wiley & Sons. Typiske zeolitter av de ovennevnte strukturtyper som finnes på markedet, er oppført i tabell 9.6 på sider 747 - 749 i ovennevnte publikasjon av Breck. Slike zeolitter er kjent i faget. Enkelte slike zeolitter, og likeledes andre egnede zeolitter, er blitt beskrevet i mange patentskrifter i de senere år, for anvendelse som byggere i vaskemidler.

Zeolitten som anvendes i forbindelse med oppfinnelsen, er vanligvis syntetisk, og den er ofte karakteristisk ved at den har et nettverk av porer av hovedsakelig ens stør-relse i området fra 3 til 10 Ångstrom, idet størrelsen ofte er ca. 4 Å (normal). Størrelsen bestemmes utelukkende av zeolittkrystallens enhetsstruktur. Fortrinnsvis er denne av type A eller lignende struktur, som er nærmere beskrevet på side 133 i ovennevnte publikasjon. Gode resultater er blitt oppnådd ved anvendelse av en molekylsikt-zeolitt av type 4A, hvor zeolittens énverdige kation er natrium, og zeolittens porestørrelse er ca. 4 Ångstrom. Slike zeolitt-molekylsikter beskrives i US patentskrift nr. 2 882 24 3, hvor de betegnes som Zeolite A.

Molekylsikt-zeolitter kan fremstilles enten i en dehydratisert eller kalsinert form, som inneholder fra 0 eller 1,5 % til 3 % fuktighet, eller i en hydratisert eller vannholdig form, som inneholder ytterligere bundet vann i en mengde av fra 4 til 36 % av zeolittens totalvekt, avhengig av typen zeolitt som anvendes. Den vannholdige hydratiserte form av molekylsikt-zeoliten (fortrinnsvis fra 15 til 70 % hydratisert) foretrekkes ved utøvelsen av oppfinnelsen når et slikt krystallinsk produkt benyttes. Fremstillingen av slike krystaller er velkjent i faget. Ved fremstilling for eksempel av Zeolite A, som det er henvist til ovenfor, blir de hydratiserte zeolittkrystaller som dannes i krystal-lisas jonsmediet. (såsom en vannfri, amorf natriumaluminium-silicatgel) anvendt uten den høytemperaturdehydratisering (calsinering til 3 % vanninnhold eller mindre) som normalt utføres ved fremstilling av slike krystaller for anvendelse som katalysatorer, f.eks. crackingkatalysatorer. Den krystallinske zeolitt kan, enten i fullstendig hydratisert form eller i partielt hydratisert form, utvinnes ved frafiltrering av krystallene fra krystallisasjonsmediet og tørring av krystallene i luft ved omgivelsenes temperatur, slik at vanninnholdet blir i området fra 5 til 30 %, fortrinnsvis fra 10 til 25 %, for eksempel fra 17 til 22 %. Imidlertid kan fuktighetsinnholdet i. molekylsikt-zeolitten som anvendes, være meget lavere, slik som ovenfor omtalt, i hvilket tilfelle zeolitten vanligvis vil hydratiseres under blandingen eller annen bearbeidelse.

Fortrinnsvis bør zeolitten foreligge i en findelt tilstand, hvor partikkeldiameteren er inntil 20 ym, for eksempel fra 0,005 eller.0,01 til 20 ym, fortrinnsvis fra 0,01 til 15 ym og aller helst fra 0,01 til 8 ym (midlere partikkelstørrelse), for eksempel fra 3 til 7 eller 12 ym, dersom zeolitten er krystallinsk, og fra 0,01 til 0,1 ym,

for eksempel fra 0,01 til 0,05 ym, dersom zeolitten er amorf. Skjønt de egentlige partikkelstørrelser er meget mindre, vil vanligvis zeolittpartiklene være av størrelse i området fra 100 til 400 mesh, fortrinnsvis fra 140 til 325 mesh. Zeolitter av mindre størrelse vil ofte bli uhensikts-messig støvende, og de av større størrelse vil ikke i tilstrekkelig grad og på tilfredsstillende måte dekke carbonat-bicarbonat-basiskjernene på hvilke de kan avsettes under sprøytetørking på en eltemaskinblanding under dannelse av basiskornene.

Bentonitten som benyttes, er en kolloidal leire (aluminiumsilicat) som inneholder montmorillonitt. Mont-morillinitt er et hydratisert aluminiumsilicat, i hvilket

ca. 1/6 av aluminiumatomene kan være erstattet med magns-siumatomer, og med hvilket varierende mengder hydrogen, natrium, kalium, calsium, magnesium og andre metaller kan være løst forbundet. Typen av bentonittleire som her beskrives for fremstilling av de nye basiskorn, er den type som er kjent som natriumbentonitt (eller "Wyoming"- eller "western"-bentonitt), som normalt er et lyst kremfarvet,

lett puliver som i vann danner en kollodal suspensjon med sterkt tiksotrope egenskaper. I vann vil leirens svelleevne vanligvis være i området fra 3 til 15 ml/g, fortrinnsvis fra

7 til 15 ml/g, og dens viskositet vil, i 6 % konsentrasjon i vann, vanligvis være i området fra 3 til 30 centipoise, fortrinnsvis fra 8 til 30 centipoise. Foretrukne svellende bentonitter av denne type er de som er blitt markedsført som bentonitter for industriformål under varemerket "THIXO-JEL"

av Benton Clay Company, et datterselskap av Georgia Kaolin Co. Slike materialer er selektivt utvundne og opparbeidede bentonitter og de som anses å være mest anvendelige, er de som er blitt betegnet "THIXO-JEL" nr. 1, 2, 3 og 4. Disse materialer har pH-verdi (i 6 % konsentrasjon i vann) i området fra 8 til 9,4, et fritt fuktighetsinnhold på maksimalt 8 %

og spesifikk vekt på ca. 2,6, og av den pulverformige sort passerer ca. 85 % gjennom en 200 mesh sikt (U.S. Sieve Series). Slike materialer oppviser et prosentvist innhold av utveksel-bart calsiumoxyd i området fra 1 til 1,8, mens det tilsvarende prosentvise innhold for magnesiumoxyd normalt er i området fra 0,04 til 0,41. Typiske kjemiske analyser for slike materialer er 64,8 - 73,0 % Si02, 1,4 - 1,8 % A1203, 1,6 -

2,7 % MgO, 1,3 - 3,1 % CaO, 2,3 - 3,4 % Fe203, 0,8 - 2,8 % Na20 og 0,4 - 7,0 % K20. Skjønt slike bentonitter foretrekkes kan ekvialente materialer fra andre kilder benyttes i stedet for disse.

Polyacrylatet som er tilstede i foretrukne basiskorn i vaskemidlet ifølge oppfinnelsen, er et lavmolekylært polyacrylat, hvis molekylvekt vanligvis er i området fra 1000 til 5000, fortrinnsvis i området fra 1000 til 3000 og aller helst i området fra 1000 til 2000, eller ca. 2000. Polyacrylatet kan være partielt nøytralisert, idet for eksempel halvparten eller en tredjepart foreligger som Na-salt. Skjønt modifi-serte polyacrylater kan anvendes istedenfor det beskrevne natriumpolyacrylat, deriblant visse andre alkalimetallpoly-acrylater og hydroxylerte polycarylater, foretrekkes det at slike erstatninger begrenses til en mindre andel av materia-let, og fortrinnsvis vil polyacrylatet utgjøres av et usub-stituert natriumpolyacrylat.. Slike materialer kan skaffes fra Alco Chemical Corporation og markedsføres under handelsnavnet "Alcosperse". Natriumpolyacrylåtene fåes som klare, ravgule væsker eller pulvere, idet oppløsningene har et fast-stoff innhold på fra 25 til 40 %, for eksempel 30 %. pH-verdien av slike oppløsninger eller av en 30 %-ig vandig oppløsning av pulveret er i området fra 7,5 til 9,5, f.eks. ca. 9. Disse materialer er fullstendig oppløselige i vann og er blitt benyttet som dispergeringsmidler. De har vist seg å ha evne til å binde kalsiumioner, og de er blitt benyttet for å hindre utskillelse av uoppløselige kalsium-forbindelser fra vandige oppløsninger.

Polyacrylatet bidrar, selv i meget små mengder,

til å forbedre blandingen av de forskjellige blandingskom-ponenter, deriblant, i foretrukne sammensetninger, ultramarinblått som, når det er dårlig fordelt, kan sette flekker på tøy som vaskes med vaskemiddel fremstilt fra basiskornene. Polyacrylatet bidrar likeledes til en jevn fordeling av eventuelt tilstedeværende fluorescerende klarhetsbefordrende middel gjennom eltemaskinblandingen av vaskemidlet og bidrar derved til at vasken får et ensartet preg av lyshet og klarhet. Dessuten gjør polyacrylatet sluttproduktet (med unntak for inneholdet av ikke-ionisk tensid) mer homoqent. Prosesshjelpemidler som kan være tilstede for å forhindre geldannelse og utskillelse av de uorganiske materialer i blanderen under blanding og henstand blir mer ensartet dispergert i eltemaskinblandingen, hvilket øker effektiviteten av disse materialer. Polyacrylatet bidrar til å gjøre basiskornene som dannes ved sprøytetørking, mer absorberende med

hensyn til det ikke-ioniske tensid i væsketilstand som spøytes på kornene. I visse tilfeller øker det kornenes kapasitet til å holde på tensidet, samtidig som kornene for-blir frittstrømmende. Sprøytetørringsoperasjoner forbédres, fordi mindre av det sprøytetørrede materiale fester seg til tørkerens vegger, hvorved materialgjennomstrømningshastighe-ten i sprøytetørkningstårnet øker og antallet nødvendige rengjøringer avtar.

Det eneste ytterligere materiale som er nødvendig for fremstilling av basiskornene, er vann, og under tørkingen av kornene kan deres fuktighetsinnhold nedsettes i en slik grad at produktet blir nesten vannfritt. Skjønt det foretrekkes å benytte avionisert vann, slik at innholdet av hårdhetsbefordrende ioner i vannet er meget lavt, og slik at innholdet av metallioner som kan avstedkomme spaltning av eventuelle organiske materialer som måtte være tilstede i de ferdige korn og de ferdige vaskemidler, blir minst mulig, kan også vanlig byvann eller tappevann anvendes i stedet. Vanligvis vil innholdet av hårdhetsbefordrende materialer i slikt vann være mindre enn 150 ppm, målt som CaCO^• Det foretrekkes spesielt at innholdet av hårdhetsbefordrende materialer er mindre enn 100 ppm, og aller helst er innholdet mindre enn 50 ppm.

Fordi temmelig konsentrerte vandige eltemaskinblandinger av silicat, carbonat, bicarbonat, zeolitt og bentonitt og/eller polyacrylat kan "fryse" i eltemaskinen som følge av innbyrdes reaksjoner mellom komponentene i blandingen, dersom blandingen holdes i eltemaskinen utover en tillatelig tid, er det fortrinnsvis tilstede prosesshjelpemidler i blandekaret når silicat er tilstede, og føl-gelig også i de ferdige basiskorn og i det ferdige vaskemiddel, for å forhindre utidig størkning eller gelering av blandingen. Helst anvendes der som slike prosesshjelpemidler sitronsyre og magnesiumsulfat. I stedet for sitronsyre kan det benyttes oppløselige citrater, såsom natriumcitrat, og skjønt det foretrekkes å benytte vannfritt magnesiumsulfat, kan forskjellige hydrater av magnesiumsulfat, såsom epsomsalter, også anvendes. Likeledes kan det benyttes magnesium-citrat istedenfor ovennevnte materialer. Istedenfor det foretrukne antigeldannelsessystem kan andre midler og egnede systemer for å holde eltemaskinblandingen flytende benyttes, for eksempel natriumseskvicarbonat, idet det benyttes istedenfor noe av natriumcarbonatet og natriumbicarbonatet.

Forskjellige tilsetningsmidler, såsom parfymer, enzymer, farvestoffer, blekemidler og strømningsbefordrende kan ofte sprøytes på eller på annen måte blandes med basiskornene etter fremstillingen av disse, sammen med det ikke-ipniske tensit eller separat, slik at de ikke påvirkes ugunstig av sprøytetørkningsoperasjonen og slik at deres tilstedeværelse i de sprøytetørkede korn ikke hemmer absorpsjonen av ikke-ionisk tensid. Det er imidlertid også mulig, når det anvendes stabile og normalt faste tilsetningsmidler, å blande disse med oppslemningen av uorganiske salter i eltemaskinen. Det forutsettes således at farvestoffer og fluorescerende klarhetsbefordrende middel normalt vil være tilstede i eltemaskinblandingen av hvilken de foreliggende basiskorn dannes ved utsprøytning og tørkning. Det foretrukne farvestoff er ultramarinblått, men også andre stabile pigmenter og farvestoffer kan anvendes sammen med dette eller til erstatning av dette. Blant de fluorescerende klarhetsbefordrende midler er det mest foretrukne "Tinopal 5BM". Imidlertid kan også mange andre klarhetsbefordrende midler for bomull, såsom de som ofte betegnes som CC/DAS-klarhetsbefordrende midler, og som er dannet ut fra reaksjonsproduk-tet mellom cyanurklorid og dinatriumsaltet av diaminostilben-disulfonsyre, anvendes, deriblant variasjoner av disse med hensyn til substituentene på triazinringen og de aromatiske ringer. Denne klasse av klarhetsbefordrende midler er kjent i vaskemiddelfaget og vil oftest benyttes når blekemidler ikke er tilstede i sluttproduktet. I slike tilfeller kan blekningsstabile klarhetsbefordrende midler anvendes. Blant disse kan nevnes benzidinsulfondisulfonsyrene, nafthotria-zolylstilbensulfonsyrene og benzimidazolylderivatene. Klarhetsbefordrende midler av polyamidtypen, som også kan være tilstede, innbefatter aminocoumarin- eller difenyl-pyrazolinderivater og klarhetsbefordrende midler av polyester-typen, som likeledes kan anvendes, innbefatter nafthotria-zolylstilbener. Alle slike klarhetsbefordrende midler anvendes vanligvis i form av deres oppløselige salter, men de kan også tilsettes i form av de tilsvarende syrer. De klar-hetsbef ordrende midler for bomull vil vanligvis utgjøre en hovedandel av systemene av klarhetsbefordrende midler.

Blant de materialer som tilsettes etter fremstillingen av de sprøytetørkede basiskorn, er det viktigste selvfølgelig det ikke-ioniske tensid. Skjønt mange ikke-ioniske tensider med tilfredsstillende fysikalske egenskaper kan anvendes, deriblant kondensasjonsprodukter av ethylenoxyd og propylenoxyd innbyrdes og med hydroxylholdige baser, såsom nonylfenol og alkoholer av oxo-typen, foretrekkes det vanligvis at det ikke-ioniske tensid er et kondensasjonsprodukt av ethylenoxyd og høyere fettalkohol. I slike produkter har den høyere fe°ttalkohol fra 10 til 20 carbonatomer, fortrinnsvis fra 12 til 16 carbonatomer, mens det ikke-ioniske tensid inneholder fra 3 til 20 ethylenoxydgrupper pr. mol, fortrinnsvis fra 6 til 12. Slike tensider fremstilles av Shell Chemical Company og finnes på markedet under handelsnavnene "Neodol" 23-6.5 og 23-7.

Enzympreparatene, som normalt tilsettes basiskornene etter at disse er fremstilt, kan være hvilke som helst av et stort utvalg kommersielt tilgjengelige produkter, blant dem "Alcalase", fremstilt av Novo Industri A/S, og "Maxatase", som begge er alkaliske proteaser (subtilisin). Skjønt de alkaliske proteaser foretrekkes, kan også amylolytiske enzymer, såsom alfa-amylsase, og likeledes proteolyttiske enzymer, anvendes. De omtalte vaskemidler inneholder vanligvis aktive enzymer i kombinasjon med en pulverformig bærer,

såsom natrium- eller calsiumsulfat, og andelen av aktivt enzym kan variere innenfor vide grenser og er vanligvis mellom 2 og 80 % av det kommersielle produkt. Parfymene som benyttes, og som vanligvis er følsomme for varme og kan inneholde noe flyktig oppløsningsmiddel, såsom alkohol, er vanligvis syntetiske parfymematerialer, enkelte ganger blandet med komponenter av naturlig opprinnelse, og de vil vanligvis innbefatte alkoholer, aldehyder, terpener, fiksermidler og

andre vanlige parfymekomponenter. Strømningsbefordrende midler, såsom spesielle leirematerialer, som av og til tilsettes vaskemiddelproduktene, er unødvendige i foreliggende tilfeller, skjønt de ofte er nyttige for å forbedre strøm-ningsevnen og å redusere klebrigheten av en del vaskemidler, hvilket muligens tildels skyldes tilstedeværelsen av bentonitten og/eller polyacrylatet. De kan imidlertid tilsettes om så måtte ønskes, for ytterligere å forbedre strømnings-evnen.

Mengdeforholdet mellom de forskjellige komponenter

i basiskornene vil være slik at basiskornene blir frittstrøm-mende og blir tilstrekkelig absorberende for et ikke-ionisk tensid som tilføres kornene i væsketilstand, slik at vaskemidlet som fremstilles ut fra basiskornene ved innlemmelse av et slikt tensid, også vil være tilfredsstillende fritt-strømmende. Dessuten må selvfølgelig vaskemidlet som fremstilles ut fra basiskornene, være et effektivt rengjørings-middel, hvor de byggere som er tilstede, bistår det organiske tensid i vandige oppløsninger av vaskemidlet, og det er viktig at det resulterende produkt ikke gir uheldige avsetninger av zeolittpartikler (eventuelt sammen med andre stoffer, såsom normalt vannoppløselige silicater) på vasket tøy.

Det har vist seg at tilfredsstillende basiskorn for dette formål kan omfatte, når silicat er tilstede, fra 15 til 30 vekt% natriumcarbonat, fra 10 til 22 vekt% natriumbicarbonat, fra 20 til 40 vekt% vannbløtgjørende aluminiumsilicat (zeolitt), fra 3 eller 4 til 12 vekt% natriumsilicat og fra

1 til 15 vekt% bentonitt, som de aktive komponenter, og fra

1 til 15 vekt% vann. I slike korn vil aluminiumsilicatet fortrinnsvis være en natriumzeolitt som inneholder fra 15

til 25 vekt% hydratvann. Helst vil en slik zeolitt være Zeolite A. Det foretrukne vektforhold mellom natriumcarbonat og natriumbicarbonat i produktet er omtrent i området fra 1 til 3, og kornene har fortrinnsvis en massetetthet i området fra 0,6 til 0,9 g/cm<3>, aller helst fra 0,7 til 0,8 g/cm<3>, og kornpartikkelstørrelsen er i området fra sikt nr. 10 og sikt nr. 100 (passerer gjennom nr. 10 og tilbakeholdes på nr. 100)

(U.S. Sieve Series), aller helst i området mellom sikt nr. 10

og sikt nr. 60. Ytterligere foretrukne mengdeforhold mellom kompontene er fra 20 til 25 vekt% natriumcarbonat, fra 13

til 19 % natriumbicarbonat, fra 30 til 37 % hydratisert zeolitt, fra 5 eller 10 % natriumsilicat, fra 5 til 8 % bentonitt og fra 4 til 10 % vann, med unntak for zeolittens hydratvann. I slike særlig foretrukne produkter er vektforholdet mellom natriumcarbonat og natriumbicarbonat i området fra 1 til 2.

Når et polyacrylat er tilstede sammen med zeolitten i basiskornene, vil andelen av dette vanligvis være i området fra 0,1 til 2 %, fortrinnsvis fra 0,2 til 1,6 % og aller helst fra 0,8 til 1,4 %. Mengdeandelene av eventuelle tilsetningsstoffer, prosesshjelpemidler og fyllstoffer i basiskornene vil normalt være begrenset til 20 % av disse, fortrinnsvis fra 1 til 10 % og aller helst fra 3 til 7 %. Mengdeandelen av prosesshjelpemidler vil, når magnesiumsulfat og sitronsyre benyttes, normalt være fra 1 til 3 % magnesiumsulfat, helst fra 1,5 til 2,5 %, og fra 0,2 til 1 % natriumcitrat, helst fra 0,2 til 0,5 %. Med hensyn til pigmente-ringsmidler og fluorescerende klarhetsbefordrende midler vil mengdeandelene fortrinnsvis være fra 0,05 til 0,6 % pigment, såsom ultramarinblått, aller helst fra 0,2 til 0,4 %, og fra 0,1 til 4 % fluorescerende klarhetsbefordrende midler, aller helst fra 1 eller 1,5 til 3 %. Disse andeler av pro-sessh jelpemidler og tilsetningsstoffer gjelder for de forskjellige typer av korn ifølge oppfinnelsen, når slike pro-sessh jelpemidler eller hjelpestoffer anvendes.

Andelene av de forskjellige komponenter i blandemaskinblandingen og i basiskornene ved fremstilling av korn som inneholder polyacrylat men ikke bentonitt, vil være slike at det fåes en ensartet eller nesten ensartet blanding, og slik at kornene er frittstrømmende og i tilstrekkelig grad absorberer et ikke-ionisk tensid som bringes i kontakt med kornene i væsketilstand til at vaskemidlet som fremstilles av den ved innlemmelse av et slikt tensid, også vil være tilfredsstillende frittstrømmende. Det har vist seg at tilfredsstillende basiskorn for å oppnå dette omfatter fra 15 til 30 vekt% natriumcarbonat, fra 10 til 22 vekt% natriumbicarbonat, fra 20 til 40 vekt% vannbløtgjørende aluminiumsilicat (zeolitt), fra 3 eller 4 til 18 vekt% natriumsilicat dg fra 0,1 til 2 vekt% polyacrylat som aktive komponenter, samt fra 1 til 12 eller 15 vekt% vann. Det foretrukne vektforhold mellom natriumcarbonat og natriumbicarbonat i produktet er i området fra 1 til 3, kornene har en massetetthet i området fra 0,5 til 0,8 g/cm<3>, fortrinnsvis fra 0,7 til 0,7 g/cm , og kornpartikkelstørrelsen er i omradet fra sikt nr. 10 til sikt nr. 100 (passerer gjennom nr. 10 og tilbakeholdes på nr. 100) (U.S. Sieve Series), fortrinnsvis fra nr. 10 til nr. 60. Ytterligere foretrukne andeler av komponentene er fra 20 til 25 vekt% natriumcarbonat, fra 13 til 19 vekt% natriumbicarbonat, fra 30 til 37 vekt% hydratisert zeolitt, fra 7 til 15 vekt% natriumsilicat, fra 0,5 til 1,5 vekt% natriumpolyacrylat og fra 3 til 10 vekt% vann, når zeolittens hydratvann holdes utenfor. I særlig foretrukne produkter av denne type er vektforholdet mellom natriumcarbonat og natriumbicarbonat i området fra 1 til 2.

Når kornene som skal fremstilles, vil inneholde lite eller intet vannoppløselig silicat, slik det ovenfor ble nevnt i forbindelse med andre typer av de nye basiskorn, vil andelene av de forskjellige komponenter i basiskornene være slik at basiskornene blir frittstrømmende og i tilstrekkelig grad vil absorbere et ikke-ionisk tensid som bringes i kontakt med kornene i væsketilstand, til at vaskemidlet som fremstilles ut fra basiskornene ved innlemmelse av et slikt tensid, også vil være tilfredsstillende frittstrømmende.

Det er også viktig at det erholdte produkt ikke avstedkommer uheldig avsetning av zeolittpartikler (eventuelt sammen med andre stoffer) på vaskede tøyer eller gjenstander. Det er likeledes ønskelig at basiskornene får en passende massetetthet og farve. Det har vist seg at basiskorn som på tilfredsstillende måte oppfyller disse målsetninger omfatter fra 15 til 30 vekt% natriumcarbonat, fra 10 til 22 vekt% natriumbicarbonat, fra 10 til 50 vekt% vannbløtgjørende aluminiumsilicat (zeolitt), fra 0 til 3 vekt% natriumsilicat og fra 3 til 20 vekt% bentonitt som aktive komponenter, og fra 1 til 15 vekt% vann. Den oppgitte prosentvise andel vann er fritt vann og innbefatter ikke zeolittens hydratvann. På tilsvarende måte innbefatter prosentandelen av zeolitt hydratvann. I visse tilfeller kan produktet være vannfritt med hensyn til innhold av fritt vann, men slike tilfeller er sjeldne, og det er normalt ønskelig å ha i det minste en mindre andel vann i basiskornene for å forhindre en uønsket pulverisering av disse, som ellers i enkelte tilfeller ville kunne finne sted for visse vannfrie sammensetninger. Det foretrukne vektforhold mellom natriumcarbonat og natriumbicarbonat i produktet er i området fra 1 til 3, kornene har en massetetthet i området fra 0,6 til 0,9 g/cm 3, helst fra 0,6 eller 0,7 til 0,8 g/cm 3, og kornpartikkelstørrelsen er i området fra sikt nr. 10 til sikt nr. 100 (passerer gjennom nr. 10 og tilbakeholdes på nr. 100) (U.S. Sieve Series), helst fra nr. 10 til nr. 60. Enda mer foretrukne andeler av kopmonenter er fra 20 til 27 vekt% natriumcarbonat, fra 14 til 51 vekt% natriumbicarbonat, fra 20 til 50 vekt% hydratisert zeolitt, 0 vekt% natriumsilicat, fra 5 til 20 vekt% bentonitt og fra 1 til 5 vekt% vann, når det bortses fra zeolittens hydratvann. I disse særlig, foretrukne produkter er vektforholdet mellom natriumcarbonat og natriumbicarbonat i området fra 1 til 2. Når silicat er tilstede i slike basiskorn, vil det foretrekkes å begrense innholdet av dette til 2 %, helst i området fra 0,5 til 1 %. Andre foretrukne områder for andelene av viktige komponenter av basiskornene ifølge oppfinnelsen er fra 35 til 45 % hydratisert zeolott og fra 5 til 15 %, fortrinnsvis fra 10 til 15 %, bentonitt.

Når et polyacrylat er tilstede i slike basiskorn, vil andelen av dette normalt være i området fra 0,05 til 0,5 %, fortrinnsvis fra 0,05 til 0,3 % og aller helst fra 0,1 til 0,2 %. Andeler av eventuelle tilsetningsstoffer, prosesshjelpemidler og fyllstoffer i slike basiskorn vil normalt være begrenset til 20 % av disse og er fortrinnsvis fra 1 til 10 % og aller helst fra 3 til 7 %. Mengdeforhol-dene vil være lik de ovenfor angitte.

Skjønt det har vist seg at vaskemidler fremstilt ut fra de foreliggende basiskorn ikke krever tilstedeværelse av noe korrosjonshindrende additiv for å erstatte silicatet, faller det innenfor oppfinnelsens ramme å anvende egnede korrosjonshindrende additiver, og det vil foretrekkes å anvende slike som er stabile under betingelsene som råder under blandeoperasjonen og sprøytetørkningen, og som ikke har noen uheldig innflytelse på disse operasjoner. Slike korrosjonshindrende additiver eller antioxydasjonsmidler kan være organiske eller uorganiske, idet uorganiske materialer normalt foretrekkes, og de vil fortrinnsvis velges ut fra deres evne til. å forhindre korrosjon på aluminiumdeler ,i vaskemaskiner. Dersom det ønskes å fortsette å anvende et silicat for slikt formål eller å anvende et silicat på grunn av dets virkning mot hårdhet forårsaket av magnesiumioner, vil et pulverformig silicat normalt foretrekkes, for eksempel vannfritt natriumsilicat, som føres i handelen under handelsnavnet "Britesil" og fremstilles av Philadelphia Quarts Co.

(Na20:Si02 = 1:2.4). Silicatet vil i så tilfelle bli tilsatt etter at basiskornene er blitt fremstilt. Imidlertid kan også andre normalt faste, oppløselige silicater, fortrinnsvis av alkalimetaller, ettertilsettes kornene etter at ikke-ionisk tensid først er blitt absorbert.

Når det ønskes at produktet skal ha tekstilmyknende egenskaper, kan også mykningsmidler, fortrinnsvis i tørr pulverform, ettertilsettes basiskornene på hensiktsmessig måte. Denne klasse av tilsetningsmidler er velkjent, og som oftest er slike mykningsmidler kationiske forbindelser, spesielt kvartære ammoniumforbindelser, såsom kvartære ammonium-halogenider. Særlig foretrukne er de høyere alkyl-, alkyl-aryl- og arylalkyl-lavere-alkyl kvartære ammoniumklorider og

-bromider, såsom distearyldimethylammoniumklorid. Blant kommersielle mykningsmidler er det mest foretrukne det som selges under handelsnavnet "Arosurf TA-100", og fremstilles

av Sherex Chemical Company, Inc. Slike forbindelser har også antistatiske og antibakterielle egenskaper, men om ønskes kan også andre antibakterielle tilsetningsmidler benyttes, hvilke også de fortrinnsvis innlemmes i produktet ved ettertilsetning.

Det er et viktig trekk ved oppfinnelsen at et effektivt, byggertilsatt vaskemiddel basert på ikke-ionisk tensid alene, lar seg fremstilles ved en kommersielt gjennomførlig prosess, men av og til kan det være ønskelig å ha også et anionisk overflateaktivt middel eller tensid tilstede i sluttproduktet, vanligvis for at dette skal bidra til å gi produktet skumningsegenskaper og ytterligere rengjørings-evne. Normalt vil det foretrekkes å ikke innlemme et slikt eller slike anioniske tensidmaterialer i eltemaskinen, slik at dersom slike materialer skal anvendes, vil det fortrinnsvis skje ved ettertilsetning til de sprøytetørkede basiskorn, og normalt vil slik ettertilsetning finne sted etter absorpsjonen av det ikke-ioniske tensid i væsketilstand på kornene. Skjønt mange forskjellige typer av anioniske tensider, fortrinnsvis i pulverform, eventuelt i blanding med byggermaterialer, kan anvendes, er de foretrukne sådanne lineære høyere alkylbenzensulfonater, høyere fettalkoholsulfater og polyethoxylerte høyere fettalkoholsulfater. I slike produkter vil høyere-alkyldelene og høyere-alkohol-delene normalt inneholde 8-20, fortrinnsvis 12 - 16 carbonatomer, og tensidene vil være tilstede i form av vannoppløse-lige alkalimetallsalter, fortrinnsvis natriums alter. Det epoxylerte alkoholsulfat vil normalt inneholde fra 3 til 20 mol ethylenoxyd pr. mol fettalkohol.

Områdene for mengdene av de forskjellige kornkomponenter i det ferdige vaskemiddel kan lett beregnes ut fra den som er gitt for basiskornene, idet mengdene av tensid og av andre materialer som er ettertilsatt kornene, fratrekkes. Dersom det ferdige vaskemiddel bare er tilsatt ikke-ionisk tensid, slik at det ferdige produkt inneholder 20 % ikke-ionisk tensid, vil således mengdeområdet for de forskjellige komponenter av basiskornene kunne beregnes ved å multiplisere med 0,8, dvs. med (100 - 20)/100. Når mengden av ikke-ionisk tensid (i sammensetninger hvor det er det eneste additiv til kornene) ligger i området fra 8 til 25 % av vaskemidlet, vil på tilsvarende måte faktorene være fra 0,75 til 0,92. Vanligvis vil den sluttelige prosentandel ikke-ionisk tensid i produktet være i området fra 8 til 25 %, fortrinnsvis fra 15 til 22 % og aller helst ca. 20 %, men i enkelte situasjoner og for visse typer produkter vil mengder i området fra 8 til 13 % kunne foretrekkes. Normalt vil prosentandelen parfyme i sluttproduktet være i området fra 0,1 til 1 %, fortrinnsvis fra 0,2 til 0,4 %, mens prosentandelen enzym vil være fra 0,5 til 3 %, fortrinnsvis fra 1 eller 1,5 til 2,5 %, og prosentandelen strømningsforbedrende middel, som kan ettertilsettes, vil være mindre enn 2 %, fortrinnsvis mindre enn 1 %. Selvfølgelig vil man, for å beregne områdene for kornkomponentene i det ferdige vaskemiddel, i tillegg til å basere beregningene på prosentandelen ikke-ionisk tensid i det ferdige produkt (etter-tilsatt) også måtte ta i betraktning prosentandelen av andre ettertilsatte tilsetningsmidler. Dersom det foretas ettertilsetning av vandige oppløsninger av additivene, vil tilsetningen også innvirke på vanninnholdet, som ofte vil bli holdt i området fra 1 til 12 %, men av og til kan forhøyes til 15 %.

Når polyacrylat anvendes og bentonitt sløyfes,

er mengdeområdene for de forskjellige vaskemiddelkomponenter fra 13 til 28 % natriumcarbonat, fra 8 til 18 % natriumbicarbonat, fra 15 til 35 % vannbløtgjørende aluminiumsilicat, fra 3 til 40 % natriumsilicat, fra 0,1 til 1,6 % polyacrylat, fra 8 til 30 % ikke-ionisk tensid og fra 1 til 10 % vann. Fortrinnsvis er områdene fra 16 til 21 % natriumcarbonat,

fra 10 til 15 % natriumbicarbonat, fra 22 til 32 % hydratisert zeolitt, fra 8 til 13 % natriumsilicat, fra 0,5 til 1,5 % natriumpolyacrylat, fra 3 til 6 % (og av og til fra 3 til 10 %) fuktighet og fra 10 til 22 eller 25 % ikke-ionisk tensid. Prosentandelene av prosesshjelpemidler, klarhetsbefordrende middel og farvestoff i det ferdige vaskemiddel vil være omtrent de samme som i basiskornene og er fortrinnsvis i området fra 0,2 til 0,6 % for natriumsilicat (erholdt ved tilsetning av sitronsyre) og fra 1 til 2 % for magnesium-sulf at, fra 0,1 til 0,3 % ultramarinblått og fra 1,5 til 2 % for det fluorescerende klarhetsbefordrende middel. Enzym-innholdet vil være i området fra 0,5 til 3 %, idet det vanligvis er fra 1 til 2 %, og parfymeinnholdet vil være fra 0,1 til 1 %, fortrinnsvis fra 0,2 til 0,4 %.

Mengdeområdene for de forskjellige kornkomponenter

i den sprøytetørkede del av det .ferdige vaskemiddel hvor lite

eller intet silicat er tilstede, kan beregnes på den ovenfor beskrevne måte. Hva de ettertilsatte komponenter angår, vil prosentandelen ikke-ionisk tensid være den samme som ovenfor angitt, mens prosentandelen parfyme i sluttproduktet vil være i området fra 0,1 til 1 %, fortrinnsvis fra 0,2 til 0,4 %, og prosentandelen enzym vil være fra 0,5 til 3 %, fortrinnsvis fra 1 til 2 %. Dersom et vannholdig silicat ettertilsettes, vil mengden av dette vanligvis være fra 2 til 10 %, fortrinnsvis fra 3 til 8 %, for eksempel ca. 5 %. Når en bløtgjørende forbindelse er tilstede i sluttproduktet, vil mengden av denne normalt være i området fra 3 til 12 %, fortrinnsvis fra 5 til 10 %, og når ett eller flere anioniske tensider benyttes, vil prosentandelen av slike bli begrenset til ikke mer enn mengden av ikke-ionisk tensid, og total-mengden av anionisk og ikke-ionisk tensid i sluttproduktet vil være innenfor de områder som ovenfor er gitt fir ikke-ionisk tensid alene. Dersom det benyttes anionisk tensid, vil mengden av dette vanligvis være i området fra 0,2 til 0,8 ganger vekten av det ikke-ioniske tensid. For å beregne mengdeområdene for kornkomponentene i det ferdige vaskemiddel må man selvfølgelig i tillegg til å basere vektberegninger på den prosentvise andel ikke-ionisk tensid i sluttproduktet

(ettertilsatt) også ta i betraktning prosentandelene av andre ettertilsatte tilsetningsmidler. Dersom ankelte ettertilset-ninger foretas ved hjelp av vandige oppløsninger av additivene, vil derved også fuktighetsinnholdet påvirkes, men dette vil vanligvis holdes i området fra 1 til 12 % i sluttproduktet, skjønt det av og til kan forhøyes til 15 %.

Basiskornene sprøytetørkes fra en vandig eltemaskinblanding som normalt vil inneholde fra 40 til 70 eller 75 % faste stoffer, fortrinnsvis fra 50 til

60 % faste stoffer, idet resten utgjøres av vann, fortrinnsvis avionisert vann som ovenfor beskrevet, idet imidlertid også vanlig tappevann kan benyttes. Områdene for tilsetningen av eltemaskinblandingen kan beregnes ut fra områdene for ønsket basiskornsammensetning på basis av fuktighetsinnholdet i kornene og i blandingen. I en eltemaskinblanding som skal inneholde 50 % vann, og fra hvilken det skal fremstilles basiskorn inneholdende 5 % vann (idet det ses bort fra zeolittens hydratvann), må prosentandelene av komponentene i basiskornene multipliseres med 10/19, nemlig (100/2[100 - 5]). De ovenstående beregninger er tilstrekke-lige for komponenter som ikke spaltes under sprøytetørknings-operasjonen,-men det er kjent at en del av bicarbonatet over-føres til carbonat når det tørkes ved forhøyede temperaturer i et sprøytetørkningstårn. Når man kjenner tårnets karak-teristika og tørkebetingelene, slik at graden av spaltning av bicarbonatet er forutsibar, kan man følgelig beregne mengdeforholdet mellom carbonat og bicarbonat i eltemaskinblandingen. Dersom det for eksempel ønskes fremstilt et produkt som inneholder ca. 2 2 % natriumcarbonat og ca. 16 % natriumbicarbonat, vil man, i de tilfeller hvor ca. en tredjedel av bicarbonatet spaltes til carbonat i sprøytetørk-ningstårnet (idet det fås to deler carbonat fra tre deler spaltet bicarbonat), kunne tilsette 24 % bicarbonat og 17 % carbonat til eltemaskinen (på tørrvektbasis).

Med hensyn til de forskjellige sammensetninger og beregninger anses det at zeolitten i eltemaskinblandingen og i de sprøytetørrede basiskorn og vaskemidlet er hydratisert til ca. 20 % hydratvann, men hydratiseringsgraden kan variere. Imidlertid vil man anta en slik konstant hydrati-seringsgrad for å ha et sammenligningsgrunnlag og av hensyn til beregningene.

Eltemaskinbla.' dingen fra hvilken basiskornene ifølge oppfinnelsen helst fremstilles ved sprøytetørring,

er en som er hovedsakelig uorganisk, og innholdet av organisk materiale er vanligvis begrenset oppad til 10 %, fortrinnsvis til 7 % og aller helst til 4 %, på tørrvektbasis. Blant slike organiske materialer som kan være tilstede, kan nevnes sitronsyrematerialer (sitronsyre og oppløselige sitrater), fluorescerende klarhetsbefordrende midler, polyacrylat, farvestoffer og pigmenter. Også andre organiske

i materialer kan være tilstede, deriblant hydrotropiske salter, chelateringsmidler og polyelektrolytter, men eltemaskinblandingen vil utgjøres først og fremst av uorganiske materialer og vann.

Hva angår de polyacrylatholdige korn, som ikke inneholder bentonitt, vil eltemaskinblandingen på faststoffbasis normalt utgjøres av fra 10 til 25 % natriumcarbonat, fra 15 til 30 % natriumbicarbonat, idet vektforholdet mellom natriumbicarbonat og natriumcarbonat er i området fra 0,5 til 2, fra 20 til 40 % vannbløtgjørende aluminiumsilicat, fra 4 til 18 % natriumsilicat og fra 0,1 til 2 % polyacrylat. Når prosesshjelpemidler er tilstede, vil prosentandelen av disse, regnet på samme basis, vanligvis være fra 1 til 3 % magnesiumsulfat og fra 0,2 til 1 % natriumcitrat. Fortrinnsvis vil i slike eltemaskinblandinger innholdet av natriumpolyacrylat være fra 0,5 til 1,5 %, og når prosesshjelpemidler og farvestoffer også er tilstede, vil prosentandelene av disse være fra 1,5 til 2,5 % magnesiumsulfat, fra 0,2 til 0,5 % natriumcitrat, fra 0,2 til 0,4 % ultramarinblått og fra 1,5 til 3 % fluorescerende klarhetsbefordrende middel, det hele regnet på faststoffbasis.

Eltemaskinblandingen fremstilles fortrinnsvis ved at de forskjellige bestanddeler tilsettes etter hverandre på den måte som vil gi den mest blandbare, lettest pumpbare og ikke-sedimenterende oppslemning for sprøytetørring. Rekke-følgen av tilsetning av de forskjellige bestanddeler kan variere, alt etter omstendighetene, men det er meget ønskelig å tilsette silicatoppløsningen (dersom en sådan anvendes) sist eller i det minste etter tilsetningen av eventuelle gel-dannelses- eller sedimenteringshindrende materialkombina-sjoner eller prosesshjelpemidler. Normalt foretrekkes det at alt eller nesten alt vann tilsettes eltemaskinen først, fortrinnsvis med omtrent den ønskede blandetemperatur, hvoretter eventuelle prosesshjelpemidler og andre mindre bestanddeler, deriblant pigmenter og fluorescerende klarhetsbefordrende midler og eventuelle polyacrylater tilsettes, etter-fulgt av bentonitten (dersom en slik anvendes), zeolitten, bicarbonatet, carbonatet og silicatet (dersom et slikt anvendes). Under slike tilsetninger vil vanligvis hver enkelt bestanddel bli grundig iblandet før den neste bestanddel tilsettes, men tilsetningsmetodene kan varieres, alt etter omstendighetene, og samtidige tilsetninger kan foretas når dette er hensiktsmessig. Av og til kan komponenttilsetninger, såsom silicattilsetninger, foretas i to eller flere trinn. Forskjellige bestanddeler kan forblandes før tilsetningen foretas, for å påskynde blandeprosessen. Vanligvis vil blandehastigheten og blandeenergien økes etter hvert som materialene tilsettes. Eksempelvis kan det benyttes lave hastigheter inntil den siste av bentonittbestanddelen og zeplittbestanddelen er blitt iblandet, hvoretter hastigheten kan økes inntil middels hastighet og deretter til høy hastighet før, under eller etter tilsetningen av en eventuell silicatoppløsning.

Temperaturen av det vandige medium i eltemaskinen vil vanligvis ligge rundt romtemperaturen eller høyere og er normalt i området fra 20 til 80° C, fortrinnsvis i området fra 30 til 75° C og aller helst i området fra 40

til 70° C. Oppvarmning av eltemaskinmediet kan påskynde oppløsningen av de vannoppløselige salter av blandingen og dermed øke blandbarheten, men oppvarmningen, når den foretas i blandemaskinen, kan nedsette produksjonshastigheten og virke til at blandingen størkner. En fordel ved å ha pro-sessh jelpemidler tilstede i blandingen er derfor den at det sikrer dannelse av de ønskelige ikke-geldannende oppslemninger ved såvel lavere som høyere temperaturer. Temperaturer over 80° C (og noen ganger 70° C) vil vanligvis unngås på grunn av muligheten for spaltning av én eller flere av bestanddelene av blandemaskinblandingen, f.eks. natriumbicarbonatet. Likeledes vil i enkelte tilfeller lavere blande-maskintemperaturer øke de øvre grenser for faststoffinnholdet i blandemaskinen, sannsynligvis fordi de gjør normalt geldannende eller stivningsbefordrende bestanddeler uopp-løselige .

Blandetidene som er nødvendige for å oppnå gode oppslemninger, kan variere innenfor vide grenser, nemlig fra så kort tid som 5 minutter i små blandemaskiner og for oppslemninger med høyt vanninnhold, til så meget som 4 timer,

i visse tilfeller. De blandetider som er nødvendige for å bringe samtlige av blandemaskinbestanddelene i hovedsakelig homogen blanding med hverandre i ett medium kan være så korte

som 10 minutter men i enkelte tilfeller opp til 1 time, skjønt 30 minutter er en foretrukken øvre grense. Medregnet slike innledende blandetider vil normale blandemaskinperioder være fra 15 minutter til 2 timer, for eksempel fra 20 minutter til 1 time, men blandemaskinblandingen må være slik at den er bevegelig og ikke danner en gel eller stivner i minst 1 time, fortrinnsvis 2 timer og aller.helst i 4 timer eller lenger etter ferdigfremstillingen av blandingen, og blandingen kan sogar være bevegelig i så lang tid som fra 10 til 30 timer før utpumpningen til sprøytetørkningstårnet finner sted, med henblikk på situasjoner hvor andre vanskeligheter i produksjonen oppstår.

Den i blandemaskinen fremstilte oppslemning, med

de forskjellige salter og andre bestanddeler oppløst eller i partikkelform og ensartet fordelt, overføres så på vanlig måte til et sprøytetørkingstårn, som normalt befinner seg nær blandemaskinen. Oppslemningen taes ut fra bunnen av blandemaskinen til en positiv fortrengningspumpe, som tvinger oppslemningen ved høyt trykk gjennom sprøytedyser på toppen av et konvensjonelt sprøytetørketårn (motstrøm eller med-strøm), i hvilket dråpene av oppslemningen faller gjennom en varm tørkegass, vanligvis forbrenningsproduktene fra for-brenning av brenselolje eller naturgass, i hvilken dråpene tørres til den ønskede kornform. Under tørkningen kan en del av bicarbonatet (ofte fra 1/4 til 1/2, f.eks. 1/3) overføres til carbonat under frigjøring av carbondioxyd, som, sammen med polyacrylatet som kan være tilstede i blandingen som sprøytetørres, forbedrer de fysikalske egenskaper av de fremstilte korn, slik at de blir mer absorberende for væsker, såsom flytende ikke-ioniske tensider, som senere kan påsprøy-tes kornene. Imidlertid synes også zeolitt- og bentonitt-bestanddelene av de fremstilte basiskorn å fremme væskeab-sorpsjonen, og polyacrylatet forbedrer også tørkehastigheten, hvilket øker gjennomstrømningen gjennom tårnet.

Etter tørkningen siktes produktet til ønsket stør-relse, for eksempel til størrelse 10 til 60 eller 100 ifølge U.S. Sieve Series, og det er da klart for påsprøytning av et ikke-ionisk tensid, hvilken påsprøytning foretas med kornene i enten varm eller (til romtemperatur) avkjølt tilstand. Imidlertid vil det ikke-ioniske tensid normalt foreligge ved en forhøyet temperatur, såsom ved en temperatur fra 30 til

60° C, f.eks. 50° C, for å sikre at det vil være væskeformig. Ved avkjøling til romtemperatur vil det imidlertid fortrinnsvis være et fast, ofte vokslignende stoff. Selv om det ikke-ioniske tensid ved romtemperatur er noe klebrig, vil ikke

denne egenskap gi det ferdige materiale dårlige strømnings-egenskaper, fordi tensidet trenger inn i og under kornover-flaten. Det ikke-ioniske tensid, som påføres korn i beve-gelse eller tromlede korn på kjent måte, i form av en spray eller som små dråper, er fortrinnsvis et kondensasjonsprodukt av ethylenoxyd og høyere fettalkohol, slik som ovenfor beskrevet, men også andre ikke-ioniske tensider kan anvendes. Enzympreparatet (her omtalt som enzym, skjønt det vil for-ståes at det også innbefatter et bærermateriale), hydrat-vannholdig silicat og eventuelle andre pulverformige hjelpestoffer som skal ettertilsettes, kan påføres vaskemiddel-partiklene i form av et støv, og parfyme og andre væsker kan påsprøytes på et passende tidspunkt, før eller etter tilsetningen (e) av pulveret eller pulverne.

De sprøytetørrede basiskorn og vaskemid -

lene fremstilt ut fra disse kan inneholde lite eller intet

silicat fra blandemaskinblandingen, og i slike tilfeller kan silicat i fast form ettertilsettes. Det eventuelt ettertilsatte pulverformige silicat synes ikke å reagere med zeolitten i like stor grad, slik at mengden av zeolitt-silicat-agglomerater, som har tendens til å avsettes på vaskede tøyer og gjenstander, reduseres. Skjønt man uten bentonitt tilstede normalt ville anvende silicat, i det minste på grunn av dennes korrosjonshindrende virkning, har det vist seg at de foreliggende vaskemidler ikke korroderer aluminium, selv uten silicatet. Dessuten har bentonitten ingen skadelig innvirkning på stabiliteten av produktet, og den synes faktisk å bidra til å holde kornene sammen og å gjøre dem mot-standsdyktige mot knusning og pulverisering under transport og under bruk. Tilstedeværelsen av bentonitt og/eller polyacrylat forbedrer i betydelig grad egenskapene av det ferdige

vaskemiddel, idet bentonitten gir større bindehastigheter for calsiumioner og gir mindre avsetning av zeolitt på vasket tøy. Når det lavmolekylære polyacrylat er tilstede, blir kornene mer porøse og absorberer bedre det ikke-ioniske tensid i væsketilstand, uten at produktets massetetthet nedsettes i uønsket grad. Tatt i betraktning at bentonitt er en leire og ville forventes å avstedkomme vanskeligheter med avsetning og geldannelse, er den reduserte avsetning av zeolitt og fraværet av geldannelse overraskende og et viktig resultat av oppfinnelsen.

De følgende eksempler illustrerer oppfinnelsen. Såfremt ikke annet er angitt, er alle temperaturer regnet

i °C og deler vektdeler. Dette gjelder såvel eksemplene som resten av beskrivelsen. Når vektmengder og andeler av zeolitt angis, er disse regnet på basis av det normale hydrat, fordi det antas at zeolittens hydratvann ikke forlater zeolitten og blir en del av det vandige oppløsningsmiddelmedium i de operasjoner som foretas i blandemaskinen, og likeledes fordi noe av vannet som er tilstede i basiskornene og i vaskemidlene, er tilstede som zeolittens hydratvann.

Eksempel 1

En 4536 kg's porsjon av en blandemaskinblanding

for sprøytetørking til basiskorn og overføring til et vaskemiddel ifølge oppfinnelsen fremstilles ved tilsetning til blandemaskinen av 1832 kg avionisert vann ved en temperatur på ca. 27° C, med påfølgende blanding ved lav hastighet i blandemaskinen, med tilblanding av 51,3 kg vannfritt magne-siumsulf at (105,5 kg epsomsalter kan anvendes i stedet, i hvilket tilfelle den opprinnelig tilsatte vannmengde vil reduseres til 1777,4 kg), 12,7 kg sitronsyre, 57,6 kg "Tinopal 5BM" Extra Conc. (CIBA-Geigy), 68 kg ultramarinblått-pulver, 169,6 kg "Thixo-Jel" nr. 1 (bentonitt), 914 kg (Linde hydratisert "Zeolite 4A", 20 % krystallisasjonsvann), 636,9 kg natriumbicarbonat og 456,3 kg natriumcarbonat (sodaaske). Blandehastigheten økes så til høy hastighet (i visse tilfeller kan den økes til middels hastighet på et tidligere tidspunkt, dersom blandingen ikke blander seg så godt som ønsket),

og 189,6 kg natriumsilicat med et mengdeforhold Na20:Si02

på 1:2,4 innblandes (som 399,2 kg 47,5 %-ig vandig oppløs-ning) . Blandingen av hele porsjonen fortsettes i ca. 1 time (i enkelte tilfeller kan det benyttes en så lang blandetid som 4 timer) hvorunder fra 90,7 til 272,2 kg vann kan gå tapt ved fordampning, hvilken vannmengde kan erstattes ved ny påfylling, om så ønskes. Mens blandingen pågår, er oppslemningen i blandemaskinen kontinuerlig bevegelig og undergår ingen geldannelse, stivning eller sammenbaking. Fordi bicarbonat delvis spaltes til carbonat under sprøytetørking kan mengden av dette variere, alt etter driftsbetingelsene i sprøytetørketårnet.

Idet man starter ca. 5 minutter etter at samtlige av bestanddelene i blandemaskinblandingen er blitt tilsatt, tillates blandingen å falle fra blandemaskinen til en pumpe, som med et trykk på ca. 21 kg/cm 2 pumper blandingen til toppen av et sprøytetørketårn for motstrømsdrift, hvor begynnel-ses temperaturen er ca. 430° C og sluttemperaturen er ca. 105° C. De hovedsakelig uorganiske basiskorn som fåes, har en massetetthet på fra 0,6 til 0,7 g/ml, en innledende adhesjon på ca. 40 % og en partikkelstørrelse innen området hovedsakelig mellom 10 og 100 mesh (U.S. Sieve Series)

(de siktes til dette område), idet de har et innhold av fine partikler (som passerer gjennom U.S. Sieve nr. 50) på ca. 15 %. Fuktighetsinnholdet i kornene er ca. 7 %. Basiskornene viser seg å være frittstrømmende, ikke-klebrige og å ha tilfredsstillende porøsitet, samtidig som de har fast overflate, og de er istand til lett å absorbere betydelige mengder væskeformig ikke-ionisk tensid uten å bli uønsket klebrige.

Vaskemiddelprodukter fremstilles av de sprøytetør-kede korn ved påsprøytning på overflaten av de tromlede korn av et normalt voksaktig ikke-ionisk tensid, enten "Neodol"

23 - 6,5 eller "Neodol" 23-7, i oppvarmet væsketilstand, i en slik mengde at det fåes et sluttprodukt som inneholder 20 % ikke-ionisk tensid, og et proteolytisk enzym (Alcalase) påføres i pulverform i en mengde som gir en konsentrasjon på 1,99 % i produktet. Parfyme påsprøytes produktet inntil en konsentrasjon på 0,25 %. De erholdte vaskemiddelprodukter har en massetetthet på ca. 0,7 eller 0,8 g/ml og inneholder 27,3 % zeolitt (hydratisert), 20,1 % av det ikke-ioniske tensid, 17,8 % natriumcarbonat (av hvilket noe er blitt dannet ved spaltning av natriumbicarbonat), 12,7 % natriumbicarbonat, 5,6 % natriumsilicat, 5,45 % vann, 2,0 % enzym, 1,7 % fluorescerende klarhetsbefordrende middel, 1,5 % magnesiumsulfat, 0,4 % sitronsyre (i citratform), 0,25 % parfyme, 0,2 % ultramarinblått og 5,0 % bentonitt ("Thixo-Jel"). Det fremstilte vaskemiddel av ovennevnte formel er et utmerket, kraftig klesvaskemiddel og er særlig anvendelig som et husholdningsklesvaskemiddel for anvendelse i automatiske vaskemaskiner. Det er fysisk og estetisk fordelaktig og attraktivt, fordi det ikke støver og dessuten er meget

frittstrømmende, hvilket gjør det mulig å pakke det i glass-og plastflasker med smal hals, fra hvilke det lett kan helles ut. De vaskemidler ifølge oppfinnelsen som inneholder bentonitt, har vist seg å ha vesentlig forbedret bindeevne for calsiumioner, men enda viktigere er det at de etterlater mindre mengder residuum på det vaskede tøy (i en automatisk vaskemaskin ved de vanlige konsentrasjoner for et slikt produkt og ved normale vasketemperaturer) enn tilsvarende vaskemidler som ikke innholder bentonitt. Denne forskjell forsterkes når vaskevannet har stor hårdhet, for eksempel en hardhet på 200 ppm, beregnet som calsiumcarbonat, når vaskevannet er kaldt og når det anvendes en mild omrøringssyklus.

I et kontrollforsøk ble det fremstilt basiskorn hvor bentonitten ble utelatt fra blandemaskinblandingen, idet den ble erstattet med like store vektmengder natriumcarbonat og natriumbicarbonat, idet den totale mengde tilsatte materialer tilsvarte vektmengden av den erstattede bentonitt. Blandemaskinblandingen ble sprøytetørret og overført til et vaskemiddel på samme måte som ved fremstillingen av vaskemidlet ifølge oppfinnelsen. Dette "kontrollprodukt" ga, selv om det var anvendelig som et vaskemiddel, større avsetning av restmaterialer på det vaskede tøy enn det ovenfor fremstilte vaskemiddelprodukt ifølge oppfinnelsen og bandt en mindre mengde calsium. Når på tilsvarende måte innholdet av silicat i kontrollkornene økes til 10,7 %, med tilsvarende reduksjon av konsentrasjonene av natriumcarbonat og natriumbicarbonat for å kompensere for økningen i silicatkonsentra-sjonen, blir avsetningen av restmaterialet enda større enn med kontrollvaskemidlet.

Når man følger den normale fremgangsmåte, vil blandemaskinblandinger dannes hurtig, og de vil kunne tømmes like hurtig ut av blandemaskinen. Således vil de av og til kunne dannes i løpet av så kort tid som 5 minutter og pumpes ut av blandemaskinen i løpet av så kort tid som 10 minutter. Likevel er det ofte viktig at de foreliggende blandinger er istand til å tåle å stå i minst 1 time i blandemaskinen uten å gelere eller størkne, fordi det av og til oppstår slike opphold i produksjonen ved kommersiell drift. Den beskrevne blandemaskinblanding er istand til å kunne holdes i blandemaskinen i så lang tid som 4 timer og ofte vesentlig lenger, uten å gelere eller størkne, hvilket tilskrives, i det minste delvis, innholdet av magnesiumsulfat og sitronsyre som pro-sessh jelpemidler. Imidlertid kan det i stedet anvendes andre prosesshjelpemidler med tanke på å unngå gelering og størk-ning av blandemaskinblandingen, og under visse betingelser kan mengdene av disse reduseres og den ene eller begge utelates. På tilsvarende måte kan andre mindre bestanddeler av blandemaskinblandingen, såsom det fluorescerende klarhets-bef ordrende middel og pigmenter, utelates fra blandingen, og enzymer og parfyme kan utelates fra sluttproduktet, skjønt det er sterkt å foretrekke at slike materialer er tilstede. Temperaturen av blandemaskinblandingen kan endres, for eksempel økes til 52° C, og mengdene av de forskjellige bestanddeler kan varieres med +10 %, + 20 % og + 30 %, samtidig som man fortsatt holder dem innenfor de ovenfor angitte områder, hvorved det fortsatt vil erholdes anvendelige blandemaskinblandinger som gir de ønskede basiskorn og vaskemidler.

Istedenfor vannfritt magnesiumsulfat kan der anvendes en ekvivalent mengde epsomsalter, og diverse andre bestanddeler kan tilsettes som vandige oppløsninger, forutsatt at mengden av vann som tilsettes sammen med disse, trekkes fra den mengde som tilsettes blandemaskinen. Andre tilsetnings-rekkefølger kan benyttes, men normalt vil det være ønskelig å tilsette prosesshjelpemidlene tidlig under fremstillingsprosessen, mens silicatet tilsettes sist eller mot slutten. Istedenfor "Zeolite 4A" kan "Zeolite X" og "Zeolite Y" anvendes og likeledes andre typer av "Zeolite A". Skjønt det foretrekkes å anvende det hydratiserte 'Eeolite 4A" ifølge dette eksempel, er forskjellige grader av hydratisering av zeolitten aksepterbare, og i visse tilfeller kan nær vannfrie krystallinske zeolitter eller amorfe zeolitter benyttes. Ved variasjon av mengden av bentonitt innenfor.det angitte område, for eksempel til 3 % og 10 %, gir fortsatt anvendelige produkter, men de produkter som inneholder større mengder bentonitt, vil vanligvis være mer effektive med hensyn til å forhindre avsetning av zeolitt på vasket tøy. Imidlertid vil mengden som anvendes kommersielt, avhenge av en rekke faktorer, og den vil vanligvis representere en balanse mellom den ønskede reduksjon av zeolittavsetning og den ønskede byggende virkning og andre funksjonelle virkninger av andre vaskemiddelbestanddeler.

Eksempel 2

Det fremstilles et produkt lik produktet ifølge Eksempel 1, men med tilsetning av lavmolkeylært polyacrylat (molekylvekt 1000 - 2000) i blandemaskinblandingen, idet tilsetningen foretas tidlig under fremstillingen av denne, før tilsetningen av bentonitten, slik at det fåes et sammenlignbart produkt inneholdende 1 % av polyacrylatet ("Alcosperse 107D"). Den eneste endring som foretas i formelen for å kompensere for tilsetningen av polyacrylatet, er en like stor reduksjon av vektmengden av natriumbicarbonat i blandemaskinblandingen. Dessuten fremstilles det en mindre porsjon, idet det anvendes en blandemaskin i halvteknisk målestokk. Basiskornene som fåes ved sprøytetørkningen, som foretas på samme måte som tidligere beskrevet i Eksempel 1, overføres til et ferdig vaskemiddelprodukt av samme type som det ifølge Eksempel 1, med unntagelse av tilsetningen av polyacrylatet. Vaskemidlet testes, og dets egenskaper bestemmes. Det finnes å være et utmerket frittstrømmende vaskemiddel, som gir mindre zeolittavsetninger på vasketøy enn kontrollvaskemid-ler av de typer som er nevnt i Eksempel 1. Dessuten forbedrer tilstedeværelsen av "Alcosperse"-materialet i vesentlig grad absorpsjonsegenskapene av de fremstilte korn, slik at disse lettere absorberer væskeformig ikke-ionisk tensid,

som kan være av typen epoxylert alkohol eller av andre typer som er nevnt i denne beskrivelse. Likevel nedsettes ikke kornenes og vaskemiddelproduktets massetetthet i vesentlig grad, hvilket er vesentlig når det ønskes å fremstille et konsentrert, partikkelformig vaskemiddel med relativt høy massetetthet. Det har vist seg at når det beskrevne polyacrylat er tilstede i blandemaskinblandingen, oppnås det en forbedring av sprøytetørkningsoperasjonene, og mindre materiale går tapt ved avsetning på sprøytetørketårnets vegger.

Slike driftsfordeler er viktige med hensyn til å øke produksjonshastigheten og med hensyn til å unngå spill av materialer og fornyet opparbeidelse av materiale som ikke oppfyller spesifikasjonene.

På samme måte som i Eksempel 1 kan mengdene av bestanddelene i dette eksempel også varieres, innenfor de grenser som er gitt i denne beskrivelse, for dannelse av basiskorn og vaskemidler med forbedrede egenskaper. Skjønt det synes som om ca. 1 % av det beskrevne polyacrylat er en optimal mengde i vaskemidlene, vil mengder av fra 0,1 til 2 % av polyacrylatet gi god virkning, idet anvendelse av de større mengder resulterer i større forbedring av kornenes porøsitet. Istedenfor 1 % er således også 0,5 % og 1,5 % ønskelige mengder av polyacrylatet. I visse tilfeller kan det være ønskelig å anvende polyacrylater med høyere molekylvekt innenfor de gitte områder, f.eks. med molekylvekt innen området 4000 - 5000, men i de fleste tilfeller vil den nedre del av området foretrekkes. På samme måte som i Eksempel 1 vil i noen tilfeller prosesshjelpemidler, parfyme, enzym, fluorescerende klarhetsbefordrende middel og pigmenter kunne utelates eller skiftes ut, men i alle slike tilfeller vil zeolitten, carbonatet, bicarbonatet, silicatet og bentonitten og likeledes polyacrylatet være tilstede i de gitte mengder i basiskornene, og ikke-ionisk tensid vil også være tilstede i det ferdige vaskemiddel, som, i likhet med de øvrige, er av den fosfatfrie type.

Eksempel 3

Under anvendelse av et utstyr i halvteknisk målestokk fremstilles vaskemiddelbasiskorn inneholdende 23,37 % natriumcarbonat, 16,60 % natriumbicarbonat, 34,74 % Zeolite 4A, 13,64 % natriumsilicat (med et mengdeforhold Na20:Si02

på 1:2,4), 0,26 % ultramarinblått, 2,20 % "Tinopal 5BM" Extra Conc. (CIBA Geigy), 1,95 % magnesiumsulfat, 0,32 % sitronsyre (tilstede i form av natriumcitrat), 1,29 % natriumpolyacrylat med molekylvekt i området fra 1000 til 2000 ("Alcosperse 107D") og 5,64 % fuktighet. Et slikt produkt fremstilles ved sprøytetørkning av en porsjon fra en blandemaskin i halvteknisk målestokk, inneholdende 50 % faste stoffer og 50 % vann, inklusive vann tilsatt i den vandige silicaoppløsning og tilsatt med polyacrylatet (slik som når en vandig oppløsning derav, for eksempel i form av "Alcosperse 10 7" benyttes) og med epsomsalter, dersom slike anvendes.

De øvrige faste bestanddeler utgjør de øvrige 50 % av blandemaskinblandingen, og de er tilstede i de samme relative mengdeforhold som de der er angitt for basiskornene, med unntak for natriumcarbonatet og natriumbicarbonatet, av hvilke det.under forutsetning av at 1/3 av bicarbonatet spaltes til carbonat, anvendes 24,90 deler natriumbicarbonat og 17,84 deler natriumcarbonat.

Vannet som tilføres blandemaskinen, er avionisert vann og holder en temperatur på 2 7° G. Magnesiumsulfatet som tilsettes, en vannfritt, skjønt en ekvivalent mengde epsomsalter kan anvendes i stedet. Etter at vannet er tilført tilsettes magnesiumsulfatet, sitronsyren, "Tinopal 5BM" Extra Conc, pulveret av ultramarinblått og "Alcosperse 107D" til blandemaskinen, normalt med blandemaskinen gående med relativt lav hastighet, hvoretter den hydratiserte zeolitt 4A (Linde) (20 % krystallisasjonsvann), natriumbicarbonatet og natriumcarbonatet kan tilsettes, mens blanderen går med lav eller middels hastighet. Blandehastigheten økes så til høy hastighet, og natriumsilicatet tilsettes i form av en 4 7,5 %-ig vandig oppløsning. Blandingen av den fullstendige porsjon fortsettes deretter i ca. 1 time (i visse tilfeller kan der anvendes så lang blandetid som 4 timer), hvorunder en betydelig mengde vann, av og til fra 2 til 6 %, kan gå tapt ved fordampning. Dette vann kan om ønskes erstattes ved påfylling av nytt vann. Under blandingen er blandemaskinoppslemningen hele tiden bevegelig, og den hverken gelererer, størkner eller sammenbakes. Fordi spaltingen av bicarbonat kan variere med sprøytetørkebetingelsene, kan også mengden av bicarbonat og carbonat som tilføres, varieres overensstemmende dermed for å oppnå den ønskede sammensetning av basiskornene.

Idet man starter ca. 5 minutter etter at samtlige av blandemaskinblandingens bestanddeler er blitt tilsatt, tillates blandingen å falle fra blandemaskinen til en pumpe som pumper blandingen ved et trykk som holdes på ca. 21 kg/ cm o, til toppen av et sprøytetørketårn som drives under mot-strømsbetingelser, og hvor starttemperaturen er ca. 430° og sluttemperaturen ca. 10 5° C. De hovedsakelig uorganiske basiskorn som oppnås, har en massetetthet på fra 0,6 til 0,7 g/ml, liten klebeeffekt, et partikkelstørrelseområde hovedsakelig mellom 10 og 100 mesh ifølge U.S. Sieve Series (de siktes til dette størrelsesområde) og inneholder ingen uakseptabel mengde fine partikler. Kornenes fuktighetsinnhold er ca. 5,6 %. Basiskornene finnes å være frittstrøm-mende, ikke-klebende, tilfredsstillende porøse og likevel å ha' den ønskede fysiske styrke, og de er lett istand til å absorbere økede mengder, f.eks. fra 2 til 5 % mer, av væskeformig ikke-ionisk tensid som påsprøytes kornene, uten å bli uakseptabelt klebrige.

I tillegg til de ønskelige egenskaper av de fremstilte basiskorn er det å merke at oppbygningen av produkt på innerveggene av sprøytetørketårnet er mindre, ofte fra 20 til 50 % mindre, enn når polyacrylatet ikke er tilstede i blandingen. Gjennomstrømningen gjennom tårnet øker, og det synes som om innholdet av fine partikler i produktet avtar. Minskningen av oppbyggingen og av dannelsen av fine produkter fører til en vesentlig mindre resirkulering.

Vaskemiddelprodukter fremstilles ut fra de sprøyte-tørrede korn ved påsprøyting på overflaten av de tromlede korn av et normalt voksaktig ikke-ionisk tensid, enten "Neodol" 23-6.4 eller "Neodol" 23-7, i oppvarmet væsketilstand, i en slik mengde at det fåes et sluttprodukt inneholdende 20,7 % ikke-ionisk tensid, og et proteolyttisk enzym (Alcalase) påføres i pulverform til en konsentrasjon av

1,32 %. Parfyme påsprøytes produktet inntil en konsentrasjon av 0,25 %. De erholdte vaskemiddelprodukter har en massetetthet på ca. 0,7 g/ml og inneholder 27,0 % zeolitt (hydrat), 20,7 % av det ikke-ioniske tensid, 18,17 % natriumcarbonat (av hvilket noe er dannet ved spaltning av natriumbicarbonat), 12,9 % natriumbicarbonat, 10,6 % natriumsilicat, 4,39 % fuktighet, 1,32 % enzym, 1,71 % fluorescerende klarhets-bef ordrende middel 1,51 % magnesiumsulfat, 0,25 % sitronsyre (i citratform), 0,25 % parfyme, 0,2 % ultramarinblått og

1,0 % natriumpolyacrylat. Det således fremstilte vaskemiddel er et utmerket, kraftig klesvaskemiddel og er særlig anvendelig som et husholdningsklesvaskemiddel for anvendelse i automatiske vaskemaskiner. Det er fordelaktig og attraktivt i fysisk og estetisk henseende, fordi det ikke støver og dessuten er ytterst frittstrømmende, hvilket muliggjør pakking av vaskemidlet i glass- eller plastflasker med smal hals,

fra hvilke flasker vaskemidlet lett lar seg helle ut og utporsjonere. Sammenligningsforsøk utført med henblikk å sammenligne vaskemidlene ifølge oppfinnelsen med tilsvarende vaskemidler som ikke inneholder polyacrylatet, har vist at vaskemidlene ifølge oppfinnelsen har forbedret evne til å fjerne smuss og flekker, når de testes med forskjellige smuss-materialer og flekker på et stort utvalg av forsøksstoffer, deriblant bomull, polyester-bomull-blandinger, polyestere og andre syntetiske stoffer. Hva fjerning av flekker angår,

har det ofte vist seg at polyacrylatene ofte er mer effektive mot flekker enn større mengder av mer kostbare enzymer, som vanligvis er mer spesifikke med hensyn til flekkfjernende virkning og derfor ikke er like effektive mot de kombinasjo-ner av flekker som forekommer i mange ladninger av skitten-tøy. Vaskemidler ifølge oppfinnelsen som inneholder poly-

acirylatet, oppviser likeledes utmerket virkning mot gjenavsetning, idet de bidrar til å hindre at det vaskede tøy påny tilsmusses ved gjenavsetning av fjernet smuss.

Fremstillingsprosessen kan være lik dem som er beskrevet i Eksempel 1, og forskjellige prosesshjelpemidler og tilsetningsstoffer kan tilsettes, slik som det er angitt i Eksempel 1. Likeledes kan visse tilsetningsstoffer utelates som nevnt i Eksempel 1. Temperaturen av blandemaskinblandingen kan modifiseres, for eksempel økes til 52° C, og mengdene av de forskjellige bestanddeler kan varieres med +10 %, +20 % og +30 %, mens man fortsatt holder dem innenfor de tidligere angitte områder. Det vil da fortsatt fåes anvendelige blandemaskinblandinger som gir de ønskede basiskorn og vaskemidler. Flere forbindelser kan tilsettes som vandige oppløsninger, forutsatt at mengden av vann som tilsettes sammen med forbindelsen, trekkes fra vannmengden som tilsettes blandemaskinen i henhold til formelen. Andre til-setningsrekkefølger kan dessuten benyttes. Istedenfor "Zéolite 4A" kan det benyttes "Zeolites X" og "Zeolites Y" og likeledes andre typer av "Zeolite A". kjønt det foretrekkes å anvende det hydratiserte "Zeolite 4A" ifølge dette eksempel, vil forskjellige grader av hydratisering av zeolitten være aksepterbare, og i visse tilfeller vil nær vannfrie krystallinske zeolitter eller amorfe zeolitter kunne anvendes. Ved variering av mengden av polyacrylat innenfor det gitte område i basiskornene, for eksempel til 1,0 % og 1,7 %, resulterer fortsatt i anvendelige produkter, men de som inneholder større mengder av natriumpolyacrylatet, vil vanligvis være mer effektive med hensyn til rengjørings-effekt, absorpsjon av ikke-ionisk tensid og fremming av forbedrede driftsbetingelser i tårnet. Det vil vanligvis ikke være ønskelig å anvende mer enn ca. 2 % av polyacrylatet, fordi dets effektivitet avtar ved høyere konsentrasjoner, og fordi de gevinster som kan oppnås,

ikke kan forsvares økonomisk.

Eksempel 4

Et produkt lik produktet ifølge Eksempel 3 fremstilles, idet der imidlertid anvendes "Alcosperse 10 7", som er et oppløsning av natriumpolyacrylat hvor polyacrylatet har en molekylvekt på 1000 eller 1000 - 2000. Oppløsningen er en klar, ravfarvet væske med 30 % faststoffinnhold. Mengden av "Alcosperse 107" som anvendes, er med hensyn til faststoffinnhold ekvivalent med den i Eksempel 1 anvendte mengde av "Alcosperse 107D". Istedenfor "Alcosperse 107" kan der anvendes avpassede mengder på faststoffbasis av "Alcosperse 104" (25 % faststoffinnhold) og "Alcosperse 149") (40 % faststoffinnhold), men resultatet som oppnås med typen 10 7 er bedre, og derfor foretrekkes "Alcosperse 107". Ingen andre vesentlige endringer gjøres i formelen, sammenlignet med Eksempel 3, og heller ikke i fremstillingsprosessen.

Basiskornene som fåes ved sprøytetørringen av den fremstilte blandemaskinblanding, overføres ved hjelp av den beskrevne fremgangsmåte til et ferdig produkt under anvendelse av "Neodol" 23-6.5 som det ikke-ioniske tensid. Produktet fremstilt under anveridelse av "Alcosperse 107" anvendes som et utmerket fosfatfritt vaskemiddel, som er anvendelig som et kraftig, bygget klesvaskemiddel, og som er effektivt mot et bredt utvalg av flekker, deriblant flekker av flytende, kosmetisk make-up og syntetisk sebum (Spangler-type). En forsøksgruppe på ti personer foretrekker altså klart et slikt produkt fremfor et sammenlignbart produkt i hvilket "Alcosperse 107" er utelatt. Denne preferanse understøttes også ved instrumentelle målinger utført på de vaskede tøyer eller materialer. De omtalte tester utføres på tekstiler av bomull, "Dacron"-bomull og nylon, og forsøksbetingelsene innbefatter vaskning i maskin i vann av hårdhet 150 ppm med en vaskemiddelkonsentrasjon på 0,07 vekt% og vanntemperatur på 49° C.

De samme fordeler i fremstillingsprosessen som er nevnt i Eksempel 3, kan iakttas, inklusive en utmerket dis-pergering av materialene i blandemaskinen og en sprøytetør-ring av produktet uten for store avsetninger. Basiskornene har målbart større porøsitet enn kontrollkornene (som ikke inneholder polyacrylat). Massetettheten nedsettes imidlertid ikke mer enn noen få prosent, f.eks. 3 %, hvilket er viktig for slike konsentrerte produkter. Tilsvarende resultater oppnås ved å variere innholdet av de andre vesentlige bestanddeler med +15 % og +_30 %, idet mengden holdes innenfor de spesifiserte områder. Slike resultater oppnås når det anvendes andre typer av "Zeolite A" med en annen grad av hydratisering, f.eks. 15 eller 22 % hydratisering, og når det benyttes polyacrylater med molekylvekt i området fra 1000

til 5000. Fortrinnsvis er slike polyacrylater nøytralisert med natrium, enten fullstendig eller til i det minste ca. 50 %, men også polyacrylater som er nøytralisert i mindre utstrekning, kan anvendes.

Resultater tilsvarende de her angitte kan også oppnås når det klarhetsbefordrende middel, parfyme, enzymet og prosesshjelpemidlene (sitronsyre og magnesiumsulfat) utelates, men i slike tilfeller må det påses at sprøytetørkingen foretas raskt etter fremstillingen av blandemaskinblandingen, slik at blandingen ikke stivner i blandemaskinen. Likeledes vil selvfølgelig de enkelte bidrag fra de utelatte materialer gå tapt, men produktet vil fortsatt være et godt klesvaskemiddel, som ovenfor omtalt, og blandemaskinblandingen vil være godt dispergert og vil lett kunne tørkes, og basiskornene vil ha forbedret porøsitet.

Eksempel 5

En 4536 kg's porsjon blandemaskinblanding for dannelse ved sprøytetørkning av basiskorn ifølge oppfinnelsen som ikke inneholder noe oppløselig silicat, fremstilles ved tilsetning til en blandemaskin av 2132 kg avionisert vann med temperatur ca. 2 7° C og deretter, i rekkefølge, og først med lav1 blandehastighet, tilsetning til blandemaskinen av 4 7,2

kg "Tinopal 5BM" Extra Conc. (CIBA-Geigy), 5,9 kg pulverformig, ultramarinblått, 3,2 kg natriumpolyacrylat ("Alcosperse 107D"), 957,5 kg Linde hydratisert zeolite 4A (med 20 % krystallisasjonsvann), 283,5 kg "Thixo-Jel" nr. 1 (bentonitt), 714,4 kg natriumbicarbonat (teknisk kvalitet), 351,1 kg natriumcarbonat (naturlig sodaaske) og 41,3 kg titandioxyd

(Anatase). Under blandingen av de forskjellige bestanddeler økes blandehastigheten til middels blandehastighet og til slutt til høy blandehastighet, og etter tilsetningen av samtlige bestanddeler, hvilket var ca. 15 minutter, fortsettes blandingen i ca. 1 time (i enkelte tilfeller i så lang tid som 4 timer), hvorunder noe av det tilstedeværende vann, for eksempel fra 90,7 til 272,2 kg, kan gå tapt ved inndampning og eventuelt kan erstattes. Mens blandingen pågår, er blandemaskinoppslemningen hele tiden bevegelig,

og den undergår ikke gelering, størkning eller sammenbaking. Fordi bicarbonat delvis spaltes til carbonat under sprøyte-tørkningen, kan mengdene av bicarbonat og carbonat som tilsettes blandemaskinen, varieres, alt etter driftsbetingelsene i sprøytetørketårnet.

Ca. 5 minutter etter at samtlige bestanddeler er tilsatt blandemaskinblandingen, tillates blandingen å synke fra blandemaskinen til en pumpe, som pumper blandingen ved et trykk på ca. 21 kg/cm 2 til toppen av et sprøytetørketårn som drives ved motstrømsbetingelser, og hvor starttemperaturen er ca. 430° C og sluttemperaturen ca. 105° C. De hovedsakelig uorganiske basiskorn som fåes, har en massetetthet på fra 0,6 til 0,7 g/ml, en adhesjon i begynnelsen som er mindre enn 10 %, et partikkelstørrelsesområde som hovedsakelig er mellom 10 og 60 mesh ifølge U.S. Sieve Series (de siktes til dette område), og et innhold av fine partikler på ca. 15 % (som passerer gjennom U.S. Sieve nr. 50). Kornenes fuktighetsinnhold er i området fra 1 til 10 %. Basiskornene finnes å være frittstrømmende (strømningsrate på 80 %), ikke-klebrige, tilfredsstillende porøse og samtidig som de har en fast overflate, og de er istand til lett å absorbere betydelige mengder væskeformig ikke-ionisk tensid uten å bli uønsket klebrige.

Vaskemiddelprodukter fremstilles ut fra de sprøyte-tørrede korn ved at der på overflaten av tromlede korn på-sprøytes et normalt voksaktig ikke-ionisk tensid. "Neodol 23-6.5" benyttes, men "Neodol 23-7" eller "Neodol 25-7" kan anvendes i stedet. Det ikke-ioniske tensid foreligger i oppvarmet væsketilstand (ved en temperatur av ca. 45° C). Den påsprøytede mengde er slik at det fåes et sluttprodukt som inneholder ca. 20 % ikke-ionisk tensid. Et proteolyttisk enzym (Alcalase) påføres i pulverform inntil det er oppnådd en konsentrasjon på 1,5 % i produktet, og parfyme påsprøytes produktet inntil en konsentrasjon av 0,25 %.

Dé erholdte vaskemidler har en massetetthet på fra 0,7 til 0,8 g/ml og inneholder 32,45 % zeolitt (hydratisert), 19,7 % av det ikke-ioniske tensid, 18,5 % natriumcarbonat (av hvilket noe ble dannet ved spaltning av natriumbicarbonat), 13,5 % natriumbicarbonat, 1,3 % fritt vann, 1,4 % enzym, 1,6 % fluorescerende klarhetsbefordrende middel, 0,2 5 % parfyme, 0,2 % ultramarinblått, 9,6 % bentonitt ("Thixo-Jel"), 0,1 % natriumpolyacrylat og 1,4 % titandioxyd. Det fremstilte vaskemiddel av den ovenstående formel er et utmerket, kraftig klesvaskemiddel, som er anvendelig som et husholdnings-vaskemiddel for anvendelse i automatiske vaskemaskiner.

Det støver ikke og er meget frittstrømmende. Vaskemidler tilsvarende det som beskrives i dette eksempel, og som inneholder bentonitt som omtalt, finnes å ha vesentlig forbedret evne til å binde calsiumioner, men enda viktigere er det at de etterlater mindre restmengder av zeolitt på tøy som er vasket i en automatisk vaskemaskin, spesielt når et slikt vasket tøy tørkes på snor, enn tilsvarende vaskemidler som inneholder mindre bentonitt, og som inneholder natriumsilicat i de sprøytetørkede basiskorn. Denne forskjell forsterkes når vaskevannet har et høyt hårdhetsinnhold, f.eks. 200 ppm, beregnet som calsiumcarbonat, når vaskevannet er kaldt, og når det benyttes en mild omrøringssyklus.

Det kan benyttes fremstillingsprosesser, med variasjoner, såsom den beskrevet i Eksempel 1, og visse tilsetningsstoffer kan utelates, som nevnt i Eksempel 1. Mengdene av de forskjellige bestanddeler kan varieres med +10 %,

+20 % og +30 %, samtidig som de holdes innenfor de ovenfor angitte mengdeområder, hvorved det fortsatt vil oppnås anvendelige blandemaskinblandinger som gir de ønskede korn og vaskemidler. Faststoffinnholdet i blandemaskinblandingen kan varieres innenfor det ovenfor angitte mengdeområde, f.eks. til 45 % og 65 %, hvorved det fortsatt fåes god

blanding og god sprøytetørkning. Istedenfor "Zeolite 4A" kan der anvendes "Zeolite X" og "Zeolite Y" og likeledes andre typer av "Zeolite A". Skjønt det foretrekkes å benytte den hydratiserte "Zeolite 4A" ifølge dette eksempel, er forskjellige grader av hydratisering av zeolitten aksepterbare, og i enkelte tilfeller kan der benyttes nær vannfrie krystallinske zeolitter eller amorfe zeolitter. Variasjon av mengden av bentonitt innenfor det gitte område, til 10 % og 17 % for eksempel, gir fortsatt anvendelige produkter, men de som inneholder de større mengder bentonitt, vil vanligvis være mer effektive med hensyn til å bidra til å forhindre avsetning av zeolitt på det vaskede tøy.

De forbedringer som er iakttatt for de silicatfrie vaskemidler og vaskemidler med lavt innhold av oppløselig silicat ifølge oppfinnelsen med hensyn til avsetning av restmaterialer på det vaskede tøy bekreftes når det beskrevne produkt testes mot et kontrollprodukt som har hovedsakelig samme sammensetning, men som ikke inneholder noe bentonitt, og som inneholder ca. 8 % natriumsilicat. Ved en slik be-dømmelse benyttes en vaskemaskin av modell Whirlpool Suds Saver,idet det benyttes en mild vaskesyklus og en vasketid på 8 minutter. Konsentrasjonen av vaskemidlet er 0,06 %, vaskevannet har en blandet calsium- og magnesiumhårdhet på totalt 200 ppm, regnet som calsiumcarbonat, og vanntempera-turen er 24° C. Plaggene som vaskes er: 100 % bomull,

100 % polyester, 85 % acetat og 15 % nylon, og 65 % polyester og 35 % bomull. Vasketøyet undersøkes i våt tilstand og etter tørking på snor. Intet residuum iakttas i noe tilfelle. Når kontrollvaskemidlet testes, iakttas et mode-rat residuum på samtlige prøveplagg.

Resultatene av den ovenfor beskrevne praktiske test for bestemmelse av mengden av residuum bekreftes ved å veie residuet som avsettes på et denimstoff. Ved denne test filtreres vaskemidlet ifølge oppfinnelsen gjennom en prøve av denimstoff, idet vaskemidlet foreligger i oppløsning/ suspensjon av konsentrasjon 0,12 % i et vann av hårdhet 200 ppm (beregnet som CaCO^) ved 24° C. Vekten av residuet på tøyet bestemmes og sammenlignes med vekten som finnes for en kontrollprøve. Ved testen er prosentandelen residuum sammenlignet med kontrollprøven, ca. 75 %, hvilket anses å være en betydelig forbedring.

Adhesjonstesten, som det tidligere er henvist til, og som måler klebrigheten av vaskemiddelprodukter, er en test hvor 10 gram basiskorn (eller vaskemiddel, i enkelte tilfeller) anbringes jevnt mellom to urglass som begge har diameter ca. 23 cm; idet det plasseres et lodd på 500 gram på toppen av det øvre urglass (begge urglass har den konkave side opp). Etter henstand i ca. 5 minutter fjernes loddet og det øvre urglass, og det nedre urglass snus, hvoretter mengden av produkt som fortsatt hefter til urglasset, veies. Den prosentvise adhesjon er det antall gram produkt som blir tilbake på urglasset, dividert med 10 og multiplisert med 100.

Strømningsindeksen er den som måles ved en strøm-ningstest, hvor de volumetriske strømningshastigheter av basiskorn (og i noen tilfeller av sluttproduktet) og stan-dardisert Ottawa-sand (-20 +60, ifølge U.S. Sieve Series) sammenlignes ved måling av de tider det tar å tømme fullstendig en 1,9 liters Mason-krukke gjennom et hull med 2,2 cm diameter i en dyse festet til krukkens lokk. Strømningsindek-

sen er den tid som måles for sandstrømningan dividert med tiden som måles for produktstrømningen, uttrykt i prosent.

Eksempel 6

Forsøket ifølge Eksempel 5 gjentas, i forminsket målestokk, uten at polyacrylatet er tilstede i blandemaskinblandingen. Gjennomstrømningshastigheten gjennom sprøyte-tørketårnet avtar i betydelig grad, og også basiskornenes evne til å absorbere ikke-ionisk tensid er mindre (eller det fremstilte produkt er noe mer klebrig, dersom den samme mengde ikke-ionisk tensid påføres). Imidlertid stivner blandemaskinblandingen ikke i blandemaskinen, basiskornene kan fremstilles ved sprøytetørkning, og det erholdte vaskemiddel er, selv om det har et lavere innhold av ikke-ionisk tensid, f.eks. 17 % ikke-ionisk tensid, for å bibeholde strømningsegenskapene og klebefriheten, fortsatt et anvendelig produkt med tilfredsstillende strømningsegenskaper.

Eksempel 7

Fremgangsmåten beskrevet i Eksempel 5 gjentas, idet 2 % natriumsilicat i et mengdeforhold Na20:Si02 på 1:2,4 tilsettes blandemaskinen i form av en vandig oppløs-ning med 4 7,5 % faststoffinnhold. Produktet danner ingen gel i blandemaskinen under normale fremstillingsbetingelser, men det er ønskelig å anvende magnesiumsulfat og sitronsyre som prosesshjelpemidler til å forhindre geldannelse eller stivning når oppholdstiden er lenger enn den normale. Likeledes etterlater vaskemidlet mer residuum på det vaskede tøy, hvilket er lettere synlig når vasketøyet er mørkfarvet'.

Eksempel 8

Forsøket ifølge Eksempel 5 gjentas med etter tilsetning av 5 % vannholdig natriumsilicatpulver ("Britesil") sammen med enzympulveret. Et slikt ettertilsatt silicat synes ikke å ha noen vesentlig ugunstig innvirkning på zeolittavsetningen på vasket tøy, og den bidrat til å forhindre korrosjon på aluminiumdeler i vaskemaskinen samt til å bløtgjøre vannet og til å tjene som mykner i vaskemidlet.

Eksempel 9

Fremgangsmåten ifølge Eksempel 5 gjentas med bare vann, zeolitt, bentonitt, natriumcarbonat, natriumbicarbonat og natriumpolyacrylat tilstede i blandemaskinblandingen og i basiskornene og med ettertilsetningen av ikke-ionisk tensid. Det erholdte produkt har tilfredsstillende vaskeegenskaper, men det er ikke kommersielt tilfredsstillende av estetiske grunner, fordi det mangler parfyme. Det vasker heller ikke like godt, på grunn av fraværet av enzym, og det har ikke den blåtone- og klarhetsbefordrende effekt som ultramarin-blåttmaterialet og det flurescerende materiale bidrar med i de andre vaskemidler.

Claims (3)

1. Vaskemiddel, som er anvendelig for vasking av tøy, og som omfatter et partikkelformig, bygget, syntetisk, ikke-ionisk, organisk tensid som er bygget med natriumcarbonat, natriumbicarbonat og vannbløtgjørende zeolitt, hvor blandingen av natriumcarbonatet, natriumbicarbonatet og zeolitten foreligger i form av sprøytetørrede basiskorn som er frie for syntetisk tensid, karakterisert ved at nevnte blanding inneholder (a) fra 15 til 30 vekt% natriumcarbonat, (b) fra 10 til 22 vekt% natriumbicarbonat, (c) fra 10 til 50 vekt% vann-bløtgjørende zeolitt, (d) fra 0 til 18 vekt% natriumsilicat og (e) fra 1 til 20 vekt% bentonitt og/eller fra 0,05 til 2 vekt% polyacrylat av molekylvekt i området fra 1000 til 5000 og at det i de sprøytetørrede basiskorn er blitt absorbert 15 - 30 vekt% av et normalt fast, ikke-ionisk tensid.

2. Vaskemiddel ifølge krav 1, karakterisert ved at det ikke-ioniske tensid er■et kondensasjonsprodukt av fra 6 til 12 mol ethylenoxyd og en høyere fettalkohol med fra 12 til 16 carbonatomer, og at mengden av ikke-ionisk tensid i vaskemidlet er i området fra 15 til' 22 vekt%.

3. Vaskemiddel ifølge krav 2, karakterisert ved at de sprøytetørrede basiskorn har en massetetthet på fra 0,6 til 0,8 g/cm<3> og inneholder fra 20 til 25 vekt% natriumcarbonat, fra 13 til 19 vekt% natriumbicarbonat, fra 30 til 37 vekt% hydratisert zeolitt, fra 5 til 8 vekt% natriumsilicat, fra 5 til 8 vekt% bentonitt, fra 0,1 til 2 vekt% natriumpolyacrylat med molekylvekt på fra 1000 til 5000, og fra 4 til 10 vekt% vann, når det sees bort fra zeolittens hydratvann, at zeolitten er "Zeolite A" som har en endelig mid- , lere partikkelstørrelse i området fra 3 til 12 pm, som har en ioneutvekslingskapasitet for kalsiumioner på fra 250 til 350 milligramekvivalenter pr. gram,og som gir en resthårdhet som er mindre enn 0,01 mg/l etter 10 minutter, at natriumsilicatet har et mengdeforhold Na20:Si02 i området fra 1:2 til 1:2,4, og at bentonitten er en oppredet, svellende Wyoming-bentonittleire med en svellekapasitet i området fra 7 til 15 ml/g og en viskositet i området fra 8 til 30 cp ved 6% konsentrasjon i vann.