NO153068B - Innretning for sammenbinding av i ett plan anordnede forskalingselementer - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en innretning for forbindelse

av i et plan anordnede forskalingsplater som har U-formede avstivningsprofiler ved kanten og som med deres åpninger er rettet mot tilsvarende åpninger på naboplatens avtiv-ningsprofil, idet fra forskalingshuden vendende ben av avstivningsprofilet har en ombøyet kant eller lignede om-bøyning mot forskalingshuden og som i forskalingsplatenes funksjonsstilling holdes løsbart sammen ved hjelp av en fjernbar klemme e.l. holder.

Fra DE 2 049 245 og DE 2 716 864 er allerede kjent å anordne avstivningsprofiler av den foran nevnte type på forskalingsplatens kanter. I funksjonsstillingen skal derved U-benenes henholdsvis ombøyningenes,. kanter ligge mot hverandre eller høyst ha en ubetydelig avstand i området med en forskalingsforankring som trenger gjennom deres fuge.

På det vinkelrett til forskalingshuden forløpende U-tverrsteg

1 avstivningsprofilene, er innpregninger anordnet. For sam-menholdning tjener U-formede klemmer som griper om de fremstående avstivningsprofiler på utsiden og som kan være sam-menkoblet med avstivningsprofilene og fastgjøres i funksjonsstillingen med en kile eller lignende. Sammenkoblingen kan derved kun foretas til ett av de mot hverandre liggende profiler, da en enkel demontering ellers ville forhindres. Dessuten er disse utvendig fremstående klemmefor-mede holdeanordninger fremfor alt også hindrende ved trans-port og lagring av forskalingsplatene. Den ved DE 2 716 864 for inngrep av et endret klemelement nødvendige sikk i avstivningsprofilets U-tverrsteg danner en svekkelse av denne profil nettopp i det område av profilet som ved belastning er utsatt for det største trykk.

En ytterligere utilstrekkelighet ved denne holdeanordning består i at en nøyaktig avretning av forskalingsplatene i fugeområdet ikke er mulig. Videre kan den av klem-mene påførte kraft ikke overføres i områder ved eksempelvis de vinkelrett på avstivningsprofilen støtende, over forskalingsplatens bakside førte avstivningssteg, i tilfelle disse skal kunne føres helt frem til avstivningsprofilene. Klem-mene kan høyst være anbragt ved siden av det tilsvarende knutepunkt, hvilket imidlertid fører til en mindre gunstig kraftinnføring.

Det er derfor oppfinnelsens mål å frembringe en innretning av den innledningsvis nevnte type hvor en gunstig kraftpåvirkning til ethvert ønsket sted på avstivningsprofilene er mulig, uten at disse må ha svekkelser i form av sikker, hull eller lignende. Likevel skal to forskalingsplater kunne spennes fast sammen i sitt fugeområde ved denne innretning og det skal være mulig med en videreutvikling som også tillater en avretning av forskalingsplatene i fugeområdet.

Innretningen ifølge oppfinnelsen tilfredsstiller dette mål med de i kravenes karakteriserende deler anførte trekk.

I det etterfølgende beskrives oppfinnelsen

nærmere med de som vesentlig betraktede tilhørende enkelt-heter i henhold til tegningen, hvor fig. 1°viser et sideriss av en hensiktsmessig utførelse av innretningen ifølge oppfinnelsen, med avstivningsprofilen og forskalingshuden av to mot hverandre liggende og av innretningen holdte forskalingsplater i snitt, fig. 2 viser et riss på baksiden av forskalingsplatene med den der angripende innretning som er vist delvis fjernet, fig. 3 viser skjematisk og illustrativt anordningen av en forskaling med overfor hverandre stående forskalingsvegger, hvor mot hverandre anordnede forskalingsplater holdes sammen av flere i høyden forsatte innretninger ifølge oppfinnelsen og anordningen av forskalingsstrekkankeret er illustrert, fig. 4 viser et sideriss av en modifisert utførelse av innretningen ifølge oppfinnelsen, hvor en kile er anordnet for innspenning av holdeanordningen overfor motlageret, fig. 5 viser en modifikasjon av utførelsen på fig. 4, hvor en gjenge med en mutter tjener til innspenning, fig. 6 viser en utførelse av oppfinnelsen hvor et U-formet utligningselement er sveist til holderen, mot hvilket de mot hverandre liggende forskalingsplater derved kan legges og festes med dette utligningselements avstand, fig. 7 viser en utførelse

hvor en utligningsplate som griper over forskalingshuden, er festet til innretningen, hvor holdeanordningen er oppdelt i enkeltdeler som kan innstilles parallelt med forskalingshuden for tilpasning til ulike avstander mellom forskalingsplater som ligger inntil hverandre, fig. 8 viser en utførelse av en innretning med to parallelle holdeanordninger som tillater opptagelse av et utligningselement med avstivningsprofiler i de parallelle kanter, fig. 9 viser en utførelse tilsvarende fig. 8, hvor utligningselementet ikke har avstivningsprofiler, men griper an mot motlagerbøylen ved hjelp av et anker eller lignende, fig. 10 viser et bakriss av motlagerbøylen ifølge fig. 8 og især fig. 9, idet forskjellige stillinger for spenneleméntene eller ankrene er antydet, fig. 11 viser et tverrsnitt, henholdsvis et grunnriss^ av hjørneområdet av en forskaling med utvendig og innvendig hjørne, fig. 12 viser

en forstørrelse av den i sirkelen på fig. 11 markerte enkel-het A, fig. 13 viser et snitt som forløper parallelt med forskalingshuden gjennom angrepsområdet for en holdeanordning i et indre hjørne, hvor to muligheter for en sikring mot dreining er antydet for denne holdeanordning, fig. 14 viser et frontriss av et indre hjørne, fig. 15 viser et snitt gjennom kanten i en forskalingsplate med en innbuktning for en forskalingsforankring langs linjen XV - XV på fig. 16, fig. 16 viser innbuktningen ved kanten av en forskalingsplate ifølge fig. 15, idet kantprofilen og forskalingsforankringen er vist i snitt, fig. 17 - 24 viser skjematisk forskjellige riss og tverrsnitt av modifiserte anvendelseseksempler av forbindelses- og holdeinnretningen ifølge oppfinnelsen.

En generelt med 1 betegnet innretning som ifølge den følgende beskrivelse kan ha forskjellige utforminger, som da har ulike henvisningstall, men imidlertid i det følgende som et hele alltid betegnes med 1, tjener til forbindelse av i ett plan anordnede forskalingselementer, særlig forskalingsplater 2 eller på grunnlag av fig. 11 - 13, hjørneelementer hhv. også for forbindelse av andre forskalingselementer som kanttre, konsoller og lignende med forskalingselementer iføl-ge fig. 17 - 24, som alle skal beskrives i det følgende.

Det hører dermed til innretningen at forskalingsplatene 2 eller lignende har U-formede avstivningsprofiler 5 med sine kanter 3 i retning parallelt med forskalingshuden og som er åpne utad, altså med åpningene 4 mot den tilsvarende åpning 4 i naboplaten 2 eller lignende. Profilets ytre ben 7 som vender bort fra forskalingshuden 6, har en mot forskalingshuden 6 ombøyet kant, altså en ombøyning 8 som i funksjonsstilling kan holdes løsbart sammen ved hjelp av en klemme eller holder 9 som skal beskrives nærmere (sammenlign eksempelvis fig. 1-3, fig. 6 - 9 og fig. 11 - 14).

Ved de forskjellige utførelser sees at avstiv-ningsprof ilene 5 med sine indre ben 10 er festet til den side av forskalingshuden 6 som vender bort fra betongen, eksempelvis ved hjelp av i forskalingshuden 6 forsenkede skruer 11, idet det på kanten 12 av dette indre ben, eventuelt kan være anordnet og utformet en kant 14 over en sikk 13 som begge griper over forskalingsplatenes 6 endesider og fortrinnsvis er anordnet tettsluttende til forskalingshudens 6 overside som vender mot betongen.

Den for oppfinnelsen spesielt viktige holdeanordning 9 er innrettet for å gripe bak ombøyningen 8 i det indre av inn mot hverandre liggende avstivningsprofiler 5, noe som kan gjøres spesielt enkelt og hensiktsmessig og især i de fleste forekommende utførelser ifølge fig. 1, kan realiseres spesielt enkelt ved at de ytre U-ben 7 i avstivningsprofilet 5 hver har en mindre høyde enn de ben 10 som befinner seg i området med forskalingshuden 6, slik at holdeanordningen 9 kan føres inn gjennom et mellomrom 15 (sammenlign eksempelvis også fig. 3) mellom de ytre U-ben 7.

På grunnlag av fig. 2 sees at holdeanordningens 9

tykkelse er lik eller, som ved den beskrevne utførelse, mindre enn den åpne avstand som danner mellomrommet 15 mellom de ytre U-ben 7 i to mot hverandre liggende naboavstivningspro-filer 5 og at holdeanordningen 9 kan innføres på høykant mellom U-benene 7 og ved dreining om en i det vesentlige vinkelrett til forskalingshuden 6 forløpende akse, kan bringes i funksjonsstilling. Ved en slik anordning fra hvilken også kan avvikes ifølge de spesielle bruksformer og utførelser

som beskrives i det følgende, kan forskalingsplatene 2 oppstilles slik at de støter umiddelbart mot hverandre, hvoretter innretningen 1 kan innsettes og festes, noe som fører til sammenbinding av forskalingsplatene 2.

Ombøyningen 8 av avstivningsprofilets 5 ytre ben 7 er rettet på skrå fra U-benet 7 mot den flate som skal betotr neres og mot den neste forskalingsplates 2 naboprofil. Herved, er ombøyningen 8 rett fra bøyekanten 16 eller lignende ret-ningsendring, henholdsvis i det minste utformet plan i dens indre skråflate 17. Holdeanordningens 9 utstrekning vertikalt til forskalingshuden 6 er lik eller mindre enn den åpne avstand mellom ombøyningens 8 frie kant 18 og avstivnings-prof ilets 5 indre U-ben 10. I dette mellomrom kan altså holdeanordningen 9 dreies eller også ved en sideveis inn-skyvning lett anbringes uten å kollidere med ombøyningene 8.

Det er vesentlig for en hurtig og enkel montasje

at holdeanordningen 9 har et spennelement 19 med et motlager som støttes mot forskalingens utside og som skal beskrives nærmere, i området mellom ombøyningene 8. I forhold til dette motlager kan holdeanordningen 9 tilstrammes over spennelementet 19, hvorved tilsvarende kraftkomponenter parallelt med forskalingshuden 6 oppstår over ombøyningenes 8 skråflater 17, noe som fører til en sammentrekning av forskalingsplatene med en samtidig utretting av forskalingshuden 6. Hertil har holdeanordningen 9 to fremspring 20 som griper an bak ombøy-ningene 8 mot disses skråflater 17 og som i funksjonsstilling, dvs. etter tiltrekningen av spennelementet 19, ligger an med sin endeflate 21 samtidig mot de ytre U-bens 7 innerside. Dette bevirker også i det minste delvis den allerede nevnte avrettingseffekt. I tillegg gir dette et fast og stabilt feste med samtidig støt.te av det ytre ben 7 og ombøyningen 8 som på denne måte bedre kan overføre de forskjellige krefter.

På fordelaktig måte har derved holdeanordningen 9 for utforming av de to fremspring 20 som griper bak ombøy-ningene 8, åpne slisser 22 som vender bort fra forskalingshuden 6, for innføring av disse ombøyninger 8. Ved siden av disse to fremspring 20 befinner altså disse slisser 22 seg, som igjen er begrenset av et indre fremspring 23 eller lignende hvortil spennelementet 19 kan angripe sentralt. Eventuelt kunne også spennelementet være i ett stykke med dette indre fremspring 23, henholdsvis dannet av dette, noe som ville være en ytterligere utformingsmulighet av oppfinnelsen.

En forbedring av kraftkomponenten parallelt med forskalingshuden 6 kan oppnås ved at den ene kant av holdeanordningens 9 sliss 22 som griper bak en ombøyning 8, for-løper på skrå i forhold til holdeanordningens 9 midtakse, idet denne skråflates orientering i funksjonsstilling i det vesentlige tilsvarer ombøyningens 8 skråstilling. Allerede ved sammentrekningen, men også i funksjonsstilling, fremkommer derved et flateanlegg mellom ombøyningen 8 og slissens 22 ytre kant. Tilsvarende liten er flatepresset, og hele innretningen nærmer seg tilsvarende en formutfyIlende forbindelse. I utførelseseksemplene konvergerer videre slissens 22 kanter mot den lukkede ende og slissens 22 kant som befinner seg på ombøyningens 8 utside, forløper fortrinnsvis parallelt med holdeanordningens 9 midtakse og dermed i rett vinkel til forskalingshuden 6. Derved blir slissen i sin,åpne ende bredere slik at "oppfangningen" av ombøyningens 8 kant forenkles ved innsetningen av holdeanordningen etter dreining av denne i funksjonsstillingen.

Ombøyningen 8 er i funksjonsstilling eksempelvis ifølge fig. 1 i inngrep og inneklemt i sin frie kant i slissen 22 hvorved faren for deformasjoner unngås ved høyere belastning og det i tillegg er mulig å oppnå en god kraftover-føring.

Det allerede nevnte motlager i form av en vesentlig videreutvikling av oppfinnelsen kan med en spesielt gunstig og fordelaktig utførelsesform,som også er vist på tegningen, være utformet som en trykkbøyle 24 på spennelementet 19 og som er forskyvbart relativt til dette spennelement 19 og mot forskalingsplatens 2 eller lignende ytterkant, idet bøylen for anlegg mot de mot hverandre liggende forskalingsplater 2 har med hverandre fluktende anleggsflater 25 for samtidig avretning av forskalingsplatene 2. Motlageret kunne med hensyn til sin utstrekning i det vesentlige være begrenset til de to mot hverandre liggende avstivningsprofilers 5 total-bredde. For den foran nevnte fordelaktige avretning av mot hverandre liggende forskalingsflater er det imidlertid hensiktsmessig at bøylen 24, slik det er anført i utførelses-eksemplene, har en lengde som er større enn og griper over bredden av de mot hverandre liggende avstivningsprofiler 5 og i det minste har anleggsflater 25 ved endene for anlegg mot forskalingens ytterside, især mot til forskalingsflåtene førende avstivninger 26. Det hører nemlig med til en vesentlig fordel ved oppfinnelsen at holdeanordningen 9 også kan anbringes i et område av forskalingsplatene hvor slike avstivninger 26 støter mot og i rett vinkel mot de avstivningsprofiler som befinner seg ved kanten, da holdeanordningen 9 nettopp angriper i avstivningsprofilets 5 indre. I kombinasjon med den bøyle 24 som tjener som motlager og imidlertid også rager ut over avstivningsprofilet 5, fremkommer herved en spesielt god kombinasjon med det krav samtidig med sammenpressingen av forskalingsflåtene mot hverandre, også å avrette disse. Dette forbedres ved at motlagerbøylen 24, slik utførelseseksemplene likeledes viser, har ytterligere anleggsflater 27 i holdeanordningens 9 område og som i funksjonsstilling ligger an mot utsidene av avstivnings-prof ilenes 5 ytre del 7. Dette kan ses spesielt godt og tydelig på fig. 1.

Fig. 1 viser, som også andre utførelseseksempler, tydelig hvorledes avstiverne 26 kan være forbundet butt i butt med avstivningsprofilene 5, idet denne forbindelse hensiktsmessig kan være foretatt med sveising. Hensiktsmessig har de derved den samme høyde slik at motlagerbøylens 24 anleggsflater 25 og 27 alle kan flukte med hverandre.

Det ville selvfølgelig også være mulig at avstiverne 26 hadde vært forskutt i høyden ved sine utsider i forhold til avstivningsprofilene 5, hvorved da motlagerbøy-lens 24 anleggsflater 25 og 27 måtte ha vært forskutt i forhold til hverandre på tilsvarende måte. Eventuelt kunne disse anleggsflater, særlig da de ytre anleggsflater 25

kunne tilpasses til en slik forskjell, eksempelvis ved hjelp av underlegg eller innstillingsmuligheter.

På fig. 1 kan det videre ses at det mellom mot-lagerbøylens 24 indre anleggsflater 27 og ytre anleggsflater 25 kan være anordnet en utsparing 28 som danner en avstand i forhold til forskalingen. Derved sikres at bøylen som også skal tjene til avretning, virkelig vil overføre kraft med sine ytre anleggsflater 25 og ikke eksempelvis ligger an mot en uregelmessighet i en avstivning 26 eller lignende som befinner seg i et område nærmere avstivningsprofilene, hvorved avretningen ville kunne være usikker.

På fig. 2 kan det ses at i det minste motlager-bøylens 24 ytre anleggsflater 25 kan ha en større bredde enn selve bøylen 24 og eventuelt også enn avstiverne 26, slik at flatetrykket dermed blir fordelt godt og det oppnås en tilsvarende fordeling av trykkreftene ved en anvendelse som beskrives i det etterfølgende, hvor kanttreene eller lignende blir klemt mellom bøylen 24 og forskalingen. Videre fremkommer også muligheten til å flytte bøylen i forhold til avstiverne eller ved i høyden forskjøvede naboplater og tilsvarende noe dreiet bøyle 24 (sammenlign fig. 20), allikevel å oppnå en tilstrekkelig stor anleggsflate slik at motlagerkreftene for holdeanordningen 9 og de dermed samtidig påførte krefter for avretning av forskalingsflåtene også ved slike brukstilfeller kan gjøres tilstrekkelig store.

Av fig. 2 ses eksempelvis at holdeanordningen 9 kan være dannet av minst ett flattjern eller lignende, hvis tykkelse er mindre enn avstanden mellom ombøyningen 8 med mot hverandre liggende avstivningsprofiler 5. Et slikt flattjern kan enkelt fremstilles og slissene 22 kan også enkelt utføres. I tillegg tillater denne anordning den allerede nevnte innføring av holdeanordningen på høykant, altså i rett vinkel til den senere funksjonsstilling.

Det allerede nevnte spennelement 19 kan utformes på forskjellige måter. En hensiktsmessig utforming som eksempelvis er vist på fig. 1, 4 og 5, bør bestå i at spennelementet er utformet som en bolt og i det minste er forbundet strekkfast, i utførelseseksemplet fåst med holdeanordningen 9. For feste av motlageret ved innspenning av forskalingen kan nå innspenningsdeler som har skråflater i forhold til bolten 29xanordnes. På fig. 1 og 5 er en mutter 31 anordnet som innspenningsdel og virker sammen med et på bolten 2 9 anordnet ytre gjenge 3 0 og griper over bøylen 24 på dennes utside, eller ved en ikke vist utførelse, i en åpning. Dette tillater en dosert og allikevel sterk kraftutfoldelse.

Fig. 4 og 8 viser en innspenningsdel i form av en kile 32 som gjennomtrenger bolten 29 og på fig. 4 også samtidig bøylen 24, eller griper bak bøylen ifølge fig. 8,

idet det for denne kile 32 i bolten 29 og i utførelseseksemp-let på fig. 4 også i bøylen 24#. er anordnet en langsgående sliss 33 hvor kilen 32 samtidig kan danne en sikring mot dreining av bøylen 24 overfor bolten 29. Kile og kileflater er slik innrettet at innslagningen av kilen fører til en forskyvning av holdeanordningen 9 i forhold til bøylen 24.

Fig. 5 viser en annen mulighet for sikring mot dreining. Denne består i at spennelementet 19 mellom spennelementet 19 og bøylen 24 i det minste på enkelte steder har et tverrsnitt som avviker fra sirkelformen og at den utsparing i bøylen 24 som griper over dette område 34, har en tilsvarende utforming. En dreining av bøylen 24 fører i dette tilfelle også til en dreining av holdeanordningen 9.

Ved andre utførelser har bolten 29 som griper an mot holdeanordningen 9 et sirkelrundt tverrsnitt, slik at en relativ dreining mellom holdeanordningen og bøylen er umulig uten en sikring mot dreining som gjennomtrenger de to deler eller på annen måte griper an mot den. Det kan fremfor alt i dette tilfelle være hensiktsmessig at et håndtak 35 for holdeanordningen 9 er anordnet på spennelementets 19 hhv. boltens 29 ytre ende, hvormed spennelementet og den dertil festede holdeanordning 9 kan dreies. Dette letter på den ene side en fritt valgt innlegging av bøylen mot utsiden av forskalingen eller også mot utsiden av de deler som kan presses mot forskalingen, mens holdeanordningen enkelt kan dreies i riktig stilling i det indre av de avstivningsprofiler 5 som skal forbindes med hverandre. Et slikt håndtak

35 er vist på fig. 11, som ellers tjener til beskrivelse av en mulig hjørneforbindelse. Man kan videre se at et håndtak 35 er anordnet og forskyvbart trenger gjennom spennelementet 19 i en åpning, idet håndtaket i eksemplet har anlegg 36 som i begge ender griper over åpningen i spennelementet 19. Derved kan dette håndtak 35 på i og for seg kjent måte alltid forskyves i en hensiktsmessig utgangsstilling etter en halv omdreining.

Det skal nevnes at isteden for et håndtak som rager over spennelementets kontur, også en formendring eller ligneride av spennelementets 19 frie ende kan innrettes for anlegg av et verktøy for den dreining som skal gjennom-føres .

Til fig. 5 skal videre bemerkes at spennboltens 29 første område 34 som der er festet til holdeanordningen 9, er utformet polygonal, fortrinnsvis rektangulær og at

det på den polygonale del er anordnet et utad førende gjengeområde for en spennmutter 31. På fig. 5 er derved antydet metriske gjenger, mens det på fig. 1 er vist at innspenningsgjengen 30 tilsvarer gjengene for en forskalingsforankring, slik at det også benyttes en mutter tilsvarende de som benyttes ved forskalingsstrekkforankringer, noe som letter lagerholdet.

I mange tilfeller kan forskalingsplater som ligger v.ed siden av hverandre ikke umiddelbart tilkobles med hverandre, da det er nødvendig med utligningsforskalingselementer for utligning av mellomrommet. Den foreliggende oppfinnelse skaffer nå ved en utforming av spesiell betydning, muligheten til å feste slike utligningselementer av forskjellige utforminger sammen med holdeanordningen, mellom slike ved siden av hverandre anordnede forskalingsplater, noe som beskrives i det følgende på grunnlag av eksempler. Det er herved mulig at å anordne et utligningsforskalingselement 37, 38 eller 39 til spennelementet 19 og/eller holdeanordningen 9 til den side som ligger overfor endeflatene 21 av holdeanordningens 9 fremspring 20 og å forstørre holdeanordningens 9 eller holdeområdets bredde fortrinnsvis med utlignings-elementets bredde.

På fig. 6 er vist en utførelse hvor et valset U-profil er benyttet som utligningselement 37 og hvis U-ben 40 ligger an mot holdeanordningen 9 som er forstørret med bredden av U-steget 41 og fortrinnsvis er sveist til denne. Anordningen er således utformet at utsiden 4 2 av utlignings-elementets 37 U-tverrsteg 41 i funksjonsstilling flukter med de tilstøtende forskalingsplaters 2 forskalingshud 6. For montasje av denne innretning 1 med dertil festet utligningselement 37, skyves først hele innretningen på tvers av forskalingshuden 6 i spennelementets 19 lengderetning, idet bøylen 24 enda er fjernet eller løsnet, hvoretter de to forskalingsplater føres så langt mot hverandre at" de støter umiddelbart mot holdeanordningens U-ben 40. Derved kommer også holdeanordningens 9 slisser 22 dg avstivningsprofilenes 5 ombøyninger i en til hverandre passende stilling. Bringes nå innretningen 1 i funksjonsstilling, dvs. holdeanordningen 9 trekkes tilbake, trekkes dermed samtidig også utligningselémentet 37 tilbake og bringes i flukt med for-skaiingshudene 6. Det fremstår derved en forbindelse som tilsvarer utførelsen ifølge fig. 1, hvor det kun foreligger en større avstand mellom forskalingsplatenes kanter som utfylles av det med innretningen 1 fast forbundne utligningselement 37. Hele forbindelsen er med en tilstrekkelig fast tiltrekning av spennmutteren 31 så stabil at en slik forbindelse av forskalingsplater, tilsvarende forbindelsen ifølge fig. 1, eksempelvis kunne transporteres med en kran.

Ved en modifisert utførelse ifølge fig. 7 er i funksjonsstilling et tverrsteg 43 anordnet i det område av spennelementet 19 som ligger i avstivningsprofilenes 5 indre. Til dette tverrsteg er på hver side en holdedel 44 lagret forskyvbart og parallelt med forskalingshuden 6 og til spennelementets 19 ende et utligningselement 38, eksempelvis en plate, som griper over de tilgrensende forskalingsplaters 2 forskalingshud 3. Med en således utformet innretning 1 kan forskalingsplater som ligger ved siden av hverandre med forskjellige avstander, forbindes til hverandre og avrettes gjensidig. Ved spennelementets strekkraft ved innspenning overføres derved en tilsvarende kraft over tverrsteget 43 og holdedelene 44 til avstivningsprofilenes 5

ytre ben 7, mens forbindelsesdelen 24 klemmer disse ben fast fra utsiden slik at det totalt sett fremstår en friksjons-fast forbindelse hvor utligningsplaten 38 på fordelaktig måte ikke belastes eller kun belastes lite.

I eksemplet har tverrsteget 43 et polygonalt,

især et firkantet tverrsnitt og holdedelene 44 har en hylse 45 eller lignende føring som forløper parallelt med forskalingshuden 6 og hvis indre åpning tilsvarer tverrstegets 43 ytre kontur og som på den ene side muliggjør holdedelenes 44 forskyvning til siden og på den annen side overføringen av tverrkraften fra steget 43 til holdedelene 44.

Det ses både av de foran beskrevne eksempler ifølge fig. 6 og 7 og også av fig. 8 og 9 som beskrives i det etterfølgende, at en utsparing 28 mangler ved ytterligere anordning av en utligningsdel 37, 38 eller 39 hvor motlager-bøylens 24 anleggsflate 25 forløper over hele lengden, hhv. at anleggsflåtene 25 og 2 7 går over i hverandre. Dette er spesielt fordelaktig ved bruken ifølge fig. 7, men også 8

og 9, hvor ulik brede avstander til enhver tid skal kunne overdekkes like godt.

Ifølge fig. 8 - 10 er det mulig at bøylen 24 kan være innrettet for gjennomføring av flere spennelementer 19 eller lignende. En spesielt hensiktsmessig utførelse i denne forbindelse og som man spesielt kan se av fig. 10, består i at bøylen 24 for gjennomføring av flere parallelle spennelementer 19 eller lignende og/eller for et i forhold til sin midte forskjøvet angrepspunkt for et enkelt spennelement 19, har en i sin lengderetning orientert langsgående sliss 46.

Denne utførelse tillater ved en anordning ifølge fig. 1, at bøylens ene ende i forhold til den andre står vesentlig lenger ut mot siden fra spennelementet, noe som kan være fordelaktig ved festing av ytterligere deler i dette område eller ved ugunstige motanleggsflater.

I første rekke tjener denne anordning imidlertid også til feste av en utlingningsplate 39. I de to tilfeller på fig. 8 og 9 har bøylen 24 minst to spennelementer 19 som trenger gjennom bøylen og hver har en holdeanordning 9. De to holdeanordningers 9 fra hverandre vendte slisser 22 opp-tar dermed hver en avstivningsprofils 5 ombøyning 8 i en forskalingsplate på siden av det mellomrom som skal utlignes og mellom forskalingsplatene 2 er allerede den nevnte utligningsplate 39 innført, som flukter med forskalingsplatene 2. Ifølge fig. 8 kan denne utligningsplate 39 festes til holdeanordningenes 9 mot hverandre vendte sider ved hjelp av tilsvarende avstivningsprofiler 5, slik at det praktisk fremkommer to umiddelbart til hverandre liggende forbindelses-steder tilsvarende fig. 1, som overdekkes av en felles bøyle 24. På fig. 9 er vist at utligningsplaten 3 9 er fiksert til motlagerbøylen 24 ved hjelp av et eget spennelement 47. Dette spennelement 47 består av en bolt 48 hvortil en mutter 49 eller eventuelt også en kile kan angripe, mens det til forskalingsplaten er festet en eller to vinkeldeler 50 hvortil bolten 48 er festet, især sveist. Også i dette tilfelle er bøylen 24, tilsvarende de foran beskrevne eksempler, dreielig i forhold til holdeanordningen 9 og eventuelt fest-bar, slik at også avstanden av en vertikal projeksjon av holdeanordningen for tilpasning til ulike brede utlignings-plater^kan innstilles ved en skrå anordning av bøylen.

Denne avstand kan imidlertid også innstilles ved en forskyvning i den langsgående sliss 46, men svingningen av bøylen for forminskelse av avstanden mellom ved hverandre liggende forskalingsplater ville ha den fordel at spennelementene

fra hver av de langsgående slissers ender i det minste til én side ville kunne holdes formutfyllende, mens det ved en relativ forskyvning i den langsgående sliss' indre kun ville foreligge kraftoverføring.

Innretningen ifølge oppfinnelsen egner seg

ved hensiktsmessig tilpasning til det spesielle formål også på fordelaktig måte til dannelse av et forskalingshjørne, slik det især er vist på fig. 11 - 14, hhv. til 16. I dette tiIfe lie består utformingen av oppfinnelsen som selv har oppfinnelsesbetydning, i det vesentlige i at det som

motlager benyttes en vinkel 51 for det ytre hjørne og en vinkel. 52 for det indre hjørne og at det til hvert vinkelben på den side som vender mot den flate som skal betoneres, er anordnet minst én holdeanordning 9. Ved den på tegningen viste utførelse er vinklenes 51 og 52 ben forbundet stivt og i ett stykke i en gitt, i eksemplet rett vinkel. Det ville imidlertid også være mulig å gjøre vinklenes 51 og 52 ben innstillbare til hverandre over fleksible forbindelser, hengsler eller lignende.

For konstruksjonen av forskalingshjørner ifølge oppfinnelsen er det hensiktsmessig at hjørneavstivningspro-filene 53 er opplagret for anlegg av holdeanordningene 9 som ligger ved hverandre og griper an over hjørnet, slik det spesielt og tydelig er vist på fig. 12 med fugeområder av de i vinkel til hverandre stående forskalingsplater, som et ytre hjørne. Disse hjørneavstivningsprofiler 53 kan være i ett stykke eller forløpe i fortsettelse over hele forska-lingshøyden og være forbundet med hverandre på den side som vender fra forskalingshuden 6, fortrinnsvis sammen-sveis t. Fig. 11 viser at hjørneavstivningsprofilet 53 for et ytre hjørne, i tverrsnitt har en form tilsvarende en Y, idet de ytre frie kanter 54 begge har ben 55 som tilsvarer ombøyningene 8 i avstivningsprofilenes 5 ytre U-ben 7 og at disse ben 55 er anordnet til hverandre tilsvarende vinkelen i hjørnet. Knuteplater 57 er anordnet fordelt over hjørne-avstivningsprof ilenes 53 høyde mellom de i rett vinkel til de ytre ben 55 anordnede steg 56 av hjørneavstivningspro-filene 53 for disses avstivning og forbindelse, idet disse i eksemplet er innsveis<t>. Hjørneavstivningsprofilenes 53 ytre ben 55 flukter med de tilstøtende forskalingsplaters 2 ytre ben 7. Således fremkommer en hjørneforbindelse som har den fordel at utformingen av de/for profiler som skal forbindes også i det umiddelbare hjørneområde, tilsvarer de som også skal forbindes i et plant område av en forskalingsplate, slik at holdeanordningen 9 med sine fordeler igjen kan benyttes.

Fig. 11 viser at vinkelens 51 vinkelben i det ytre hjørne er forbundet i kantområdet over et liggende skått område 58 som danner en hjørnekant. I tillegg fremkommer således en bedre kraftoverføring i det umiddelbare hjørneområde. Ved et rettvinklet ytre hjørne, slik det er vist i eksemplet, står hjørneavstivningsprofilets 53 Y-ben 55 og vinkelens 51 ben i rett vinkel til hverandre og vinkel-benenes forbindelse 58 danner i forhold til disse vinkelben hver en vinkel på 135°.

Især på fig. 12 ses at hjørneavstivningsprofilene 53 i fugeområdet er ombøyet omtrent på høyde med det på forskalingshudens 6 ytterside liggende indre ben 10 av det der angripende avstivningsprofil 5 og de indre ender av disse ombøyninger 59 fortrinnsvis treffer på hverandre i rett vinkel ved endesidene av de i vinkel til hverandre stående forskalingsplater 2 og der fortrinnsvis, er sammensveist.

Av ombøyningene 59 av Y-benene dannes altså i dette område et vinkelprofil som lar seg innføre i det av endekantene i forskalingsplatenes 2 forskalingshuder 6 dannede endeom-råde. På fig. 12 er det for å tydeliggjøre anordningen ikke vist en fuge slik det i virkeligheten vil være.

Til det generelt med 60 betegnede indre hjørne er det likeledes tilsluttet avstivningsprofiler 61 tilsvarende forskalingsplatenes 2 avstivningsprofiler 5, idet det indre hjørnes 60 forskalingshud 62 er anordnet til de ender som vender mot forskalingen, og i eksemplet er sammensveiset. Denne anordning ses spesielt av fig. 11. Mellom benene 63 av det indre hjørnes 60 forskalingshud 62 som danner en vinkel og fortrinnsvis de dertil anordnede avstivningsprofiler 61, er knuteplater 64 eller lignende avstivninger fordelt over forskalingens høyde og især innsveist og har ved et rettvinklet hjørne ifølge eksemplet en tilnærmet kvadratisk form.

Til den til det indre hjørnes 60 hørende vinkel 52 er gjennomføringen 65 for holdeanordningens 9 spennelement 19 forsatt i høyden i forhold til den tilsvarende gjennom-føring 65 i det andre vinkelben, slik det kan ses på fig. 14. I tillegg er det på det indre hjørnes 60 vinkel 51 anordnet et anlegg for en forskalingsforankring 66 som er forsatt i høyden i forhold til gjennomføringen 65 for holdeanordningen 9. Derved kan anleggsstedene for forskalingsforankringen 66 mot det indre hjørnes 60 vinkel 52 ligge på samme høyde i begge ben. Forskalingsforankringens 66 anleggssteder er derved i eksemplet anordnet i midten mellom de i høyden for-skjøvne gjennomføringer 65 for holdeanordningenes 9 spennelementer 19 slik at det fremkommer en tilnærmet symmetrisk kraftoverføring.

I eksemplet er muttere 67 eller lignende gjenge-deler anordnet som anlegg for forskalingsstrekkankeret 66

på den fra forskalingen bortvendte side av vinkelen 52,

idet mutrenes indre gjenger tilsvarer forskalingsstrekkankerets 66 ytre gjenger. Derved kan mutteren 67 eller lignende anordnes fast, især sveises, til vinkelen 52, noe som på fig. 12 er antydet i det indre hjørnes område.

Ved en modifisert utførelse som er vist på fig. 14, kan imidlertid vinkelen 52 i forskalingsstrekkankerets 66 område ha en åpen langsgående sliss 68 med en bredde som

i det vesentlige tilsvarer forskalingsstrekkankerets 66 diameter, for en sideveis innføring av det med mutter 67 eller lignende anslag utstyrte forskalingsstrekkanker fra siden. Ved siden av den bistand dette gir ved montasje kan også målunøyaktigheter utjevnes på denne måte.

Spesielt av fig. 13 og 14 ses at holdeanordningen

9 i det indre hjørnes 60 område har en gjengehylse 69 eller lignende, fortrinsnvis også en påsveist mutter, i hvilken en gjengestang 70 griper inn fra utsiden som spennelement og som er dreibart, men fast lagret i lengderetningen. Dersom denne gjengestang 70 dreies, kan dermed holdeanordningen 9 innstilles i aksial retning. På den fra forskalingshuden 6 vendte side av den ved det indre hjørne 60 anordnede vinkel 62 er i eksemplet håndtak 71 eller lignende deler dreiefast forbundet med den gjengestang<1> 70 som forløper gjennom vinkelen 52, eksempelvis også for bruk av et verktøy og som i eksemplet har et spor 72 i hvilket minst ett med vinkelen fast forbundet fremspring 73 eller lignende nese griper inn. Derved er disse håndtak 71 eller lignende riktignok dreibare, men fastlåst i aksial retning. For innspenning av holdeanordningen 9 kan disse håndtak 71 nå dreies, idet holdeanordningens 9 slisser igjen virker sammen med de tilsvarende ombøyninger på ønsket måte og sammenspenner de indre hjørner 60 og de der tilstøtende forskalingsplater.

Ifølge fig. 13 er det ved denne utførelse til mutteren eller gjengehylsen 69 som gjennomtrenges av den dreibare gjengestang 70, festet to ens flattjern med holdeslisser 22 eller lignende som danner holdeanordningen 9 og som griper an mot gjengestangen 70 symmetrisk mellom disse to flattjern. Holdeanordningen 9 er sikret mot dreining i hjørneforbindel-sens område slik at dreining av gjengestangen ikke fører til montasjevansker. For sikring av holdeanordningen mot dreining kan minst én utragende stift 74 eller lignende fremspring som rager ut fra holdeanordningen og griper inn i en utsparing i et tilstøtende profil, anordnes. For derved ikke å måtte ha spesielle, for hjørneområdet innrettede forskalingsplater , er det hensiktsmessig at sikringsstiften 74 griper inn i det til det indre hjørne 60 hørende hjørneav-stivningsprofil 61 og der især i. en sliss som er orientert vertikalt til den flate som skal betoneres. Dette tillater riktignok den aksiale forskyvning av holdeanordningen 9, imidlertid ikke dreining.

En ytterligere eller annen mulighet består i at

et fremspring 75 eller lignende er anordnet som dreiesikring til den side som vender mot holdeanordningen 9, især av det indre avstivningsprofil 61 og som med noe klaring griper inn mellom de to deler som danner holdeanordningen 9 og opp-tar mellom seg muttere 69 eller lignende gjengehylse. Derved unngås en svekkelse av ett av avstivningsprofilene ved en sliss og den dobbelte anordning av holdeanordningen 9 utnyttes enda bedre.

For en problemløs gjennomføring av forskalingsstrekkankeret 66, det være seg i området med en hjørnefor-bindelse eller også mellom to forskalinger, kan den på fig, 15 og 16 viste hensiktsmessige utforming benyttes, som består i at avstivningsprofilet 5, 53 og/eller 61 for utforming av en gjennomføring for et forskalingsstrekkanker 66 med til forskalingsplatenes 2 endeflater anliggende profilstrimler eller kanter 14 omgir en i forskalingsstrekkankerets 66 orienteringsretning gjennom disse endeflater forløpende utsparing 76 eller innbuktning. Dybden av denne utsparing eller innbuktning 76 kan derved hensiktsmessig tilsvare den minste tverrsnittslengde, især forskalingsstrekkankerets 66 minste diameter og denne kan passe inn i utsparingen 76 i det minste uten sideoppkraving. Derved er det mulig at det ikke er nødvendig med en slik utsparing på den tilstøtende forskalingsplate, noe som virker gunstig inn på en trinnløs høydeinnstilling av tilstøtende forskalingsplater eller andre forskalingsdeler.

Især for de ytterligere bruksmuligheter ifølge fig. 21 - 24, som beskrives i det etterfølgende, er det fordelaktig når lengden av det område av holdeanordningen 9 som bærer spennelementet og ligger over motlagerbøylen 24 eller også vinklene 51 eller 52, er større enn tykkelsen av et kanttre eller lignende tilleggsdel som ligger fast an mot forskalingens utside. Som foran nevnt, er det derved mulig å anordne forbindelsesbøylen eller en annen motlagerdel eller også en ytterligere anleggsdel som holdes med spennmutteren eller lignende, på spennelementet og dermed å fik-sere tilbygg, stillasdeler, konsoller eller lignende til forskalingen ifølge oppfinnelsen.

På fig. 17 er antydet hvorledes to i høyden i forhold til hverandre forskjøvede tilstøtende forskalingsplater kan forbindes problemløst med hverandre med innretningen ifølge oppfinnelsen uten at det er nødvendig å innføre mellom-stykke eller spesielle åpninger, langsgående slisser eller lignende til kantavstivningsprofilene 5.

Fig. 18 viser i tillegg til forbindelsen av til-støtende forskalingsplater, hvorledes en oppbygning av forskaling kan utføres med en forbindelsesbøyle 24 ifølge fig. 8 - 10, idet holdeanordningen er anordnet eksentrisk i forhold, til bøylen 19 da forbindelsesbøylen med sin lengre del skal strekke seg til den første avstivning 26, som forløper parallelt med den kant som skal overbygges.

En annen mulighet å forandre høyden på forskalingsplatene ifølge fig. 3, viser fig. 19, hvor forskalingsplaten er dreiet 90° og har en tilleggsdel som er festet til innretningen ifølge oppfinnelsen.

Fig. 2 0 viser en variant av fig. 19, hvor avstiv-ningen i de forskalingsplater som skal forbindes med hverandre, er forskjøvet i forhold til hverandre, noe som imidlertid kan mestres ved hjelp av en dreiet og dermed skrått-liggende forbindelses- eller motlagerbøyle 24.

På fig. 21 er en gangbar konsoll 77 festet til en forskalingsplate 2 idet innretningen 1 ifølge oppfinnelsen er benyttet til å fastklemme og å feste en tilsvarende konsolldel 78 på foran nevnte måte ved hjelp av bøylen 24.

Fig. 22 viser anlegget av en avstivningskonsoll 79 nøyaktig i fugeområdet mellom to tilstøtende forskalingsplater. Herved er den med sirkelen B betegnede enkelthet tyde-ligere vist på fig. 23 og man ser hvorledes en konsolldel 80 ved hjelp av innretningen 1 presses mot forskalingen og

især mot avstivningsprofilene 5, idet denne konstolldel 80 på fordelaktig måte har fremspring eller neser 81 som kan gripe inn i mellomrommet mellom ombøyningene 8 av de mot hverandre liggende avstivningsprofiler 5, hvormed det oppnås en sikring mot dreining av disse konsolldeler 80.

Til slutt viser fig. 24 hvorledes motlager-bøylen 24 kan benyttes for feste av to kanttre 82 eller også til feste av ytterligere bord 83 eller lignende til en forskalingsplates 2 utside. I dette tilfelle ligger derved forbindelsesbøylen mot utsiden av den del som skal festes i tillegg og overfører sine innspenningskrefter over denne del og avstivningsprofilet til forskalingen, mens holdeanordningen 9 samtidig holdes fast av spennelementet og dermed danner forbindelse av tilstøtende forskalingsplater.

Ytterligere fordelaktige bruksmuligheter åpnes ved innretningen ifølge oppfinnelsen, idet svekkelser av avstivningsprofilene på grunn av tilsvarende deformasjoner eller eventuelt åpninger, slisser eller lignende, kan forhindres på fordelaktig måte og allikevel oppnå en gunstig kraftinnføring på ønskede steder av forskalingsplatene, især ved det for dette spesielt gunstige område med anordning av ytterligere avstivninger, for å forbinde forskalingsplatene med hverandre og avrette dem i lengderetningen.

For forskalingsplatenes stabilitet og stivhet især i deres kantområder er det fordelaktig at de steg som danner avstivningsprofilet 5, 53 og 61 og især det steg 5a som står vinkelrett til forskalingshudens 6 bakside, har et rett tverrsnitt. Allikevel kan innretningen 1 ifølge oppfinnelsen gripe an mot avstivningsprofilene.

Alle trekk og konstruksjonsdetaljer som er vist i beskrivelsen, i kravene og tegningen kan ha vesentlig betydning både enkeltvis og også i en hvilken som helst kombinasjon.

Claims (21)

1. Innretning for forbindelse av i et plan anordnede forskalingsplater (2) som har U-formede avstivningsprofiler (5, 53, 61) ved kantene og som med deres åpninger er rettet mot tilsvarende åpninger på naboplatens avstivningsprofil, idet fra forskalingshuden (6) vendende ben av avstivningsprofilet har en ombøyet kant eller lignende ombøyning mot forskalingshuden og som i forskalingsplatenes funksjonsstilling holdes løsbart sammen ved hjelp av en f j<ernbar klemme e.l. holder (9), KARAKTERISERT VED at holderen (9) er innrettet til å gripe bak ombøyningen (8) e.l., i det indre av mot hverandre liggende avstivningsprofiler (5, 53, 61), at avstivningsprofilenes ytre U-ben (7, 55) alle har en mindre bredde enn de indre ben (10), at holderens (9) tykkelse er lik eller mindre enn den frie avstand (15) mellom to mot hverandre liggende avstivningsprofilers ytre U-ben (7), at ombøyningen (8) utgår på skrå fra det ytre U-ben (7, 55) mot den flate som skal betongeres og mot den neste forskalingsplates (2) avstivningsprofil, og at holderen (9) minst et spennelement (19, 70) som griper an omtrent i området mellom ombøyningene (8) med anleggsflate (25) som understøttes av motlageret (24) mot forskalingsplatenes utside. 2. Innretning ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at ombøyningen (8) utgår fra bøyekanten (16) og forløper rett

eller i det minste er plan ved dens indre skråflate (17).

3. Innretning ifølge krav 1-2, KARAKTERISERT VED at holderen (9) har to bak ombøyningene (8) gripende, mot deres skråflater (17) anliggende fremspring (20), som i funksjonsstilling, dvs. etter tiltrekking av spennelementet (19, 70) samtidig ligger an mot deres fremre flater (21) mot de ytre U-bens (7) innside.

4. Innretning ifølge krav 1-3, KARAKTERISERT VED at holderen (9) for utforming av de to fremspring (20) som griper bak ombøyningene (8) har åpne slisser (22) som er vendt bort fra forskalingshuden (6) for innføring av disse ombøyninger (8).

5. Innretning ifølge krav 1-4, KARAKTERISERT VED at hver slisskant (22) som griper bak en ombøyning (8) i holderen (9) forløper på skrå i forhold til holderens (9) midtakse, idet orienteringen av denne skråflate i funksjonsstilling, i det minste tilnærmet, tilsvarer ombøyningens skråflate.

6. Innretning ifølge krav 1-5, KARAKTERISERT VED at slissen (22) blir mindre mot dens lukkede ende, og at slissens (22) kant som befinner seg på yttersiden av om-bøyningen (8), fortrinnsvis forløper parallelt med holder-erens (9) midtakse og/eller rettvinklet til forskalingshuden (6) .

7. Innretning ifølge krav 1-6, KARAKTERISERT VED at motlageret (24) ved spennelementet (19) er utformet forskyvbart og mot forskalingsplatens (2) ytterside påtrykk-bart for anlegg mot de ved hverandre liggende forskalingsplater (2) har med hverandre fluktende anleggsflater (25, 27) for samtidig innretting av forskalingsplatene (2).

8. Innretning ifølge krav 1-7, KARAKTERISERT VED at motlageret (24) har en lengde som overstiger, hhv. over-griper bredden av mot hverandre liggende avstivnings-prof iler (5) .

9. Innretning ifølge krav 1-8, KARAKTERISERT VED at motlageret (24) har ytterligere anleggsflater (27) i holderens (9) område, som i funksjonsstillingen legger an mot utsiden av avstivningsprofilenes (5, 53, 61) ytre ben (7, 55) .

10. Innretning ifølge krav 1-9, KARAKTERISERT VED at i det minste motlageret (24) anleggsflate (25) har en større bredde enn motlageret (24) selv.

11. Innretning ifølge krav 1-10, KARAKTERISERT VED at spennelementet (19) er utformet som bolt (29) e.l. og er strekkfast forbundet med holderen (9).

12. Innretning ifølge krav 11, KARAKTERISERT VED at en mutter (31, 69) er anordnet som innspenningsdel, med en på bolten (29, 70) samvirkende ytre gjenge (30) og griper over motlageret (24) på dettes utside eller i en åpning.

13. Innretning ifølge krav 11, KARAKTERISERT VED at en kile (32) er anordnet som innspenningsdel og er ført gjennom eller bak bolten (29) og/eller motlagret (24).

14. Innretning ifølge krav 1-13, KARAKTERISERT VED at innspenningselementet som sikring mot dreining mellom innspenningselementet (19) og motlageret (24), i det minste i enkelte områder har kontur som avviker fra et sirkelformet tverrsnitt med en utsparing i motlageret (24) som griper ut over innspenningselementets område (34).

15. Innretning ifølge krav 11-12, KARAKTERISERT VED at innspenningselementets (19) gjenge (30) tilsvarer gjengen i en strekkforankring (66) i en forskalingsplate.

16. Innretning ifølge krav 1-15, KARAKTERISERT VED at et utligningsforskalingselement (37, 38, 39) er anordnet på innspenningselementet (19) og/eller holderen (9).

17. Innretning ifølge krav 16, KARAKTERISERT VED at motlageret (24) er innrettet for gjennomføring av flere innspenningselementer (19, 48) e.l.

18. Innretning ifølge krav 1-15, KARAKTERISERT VED at et vinkelstykke (51, 52) er innrettet som motlager og at en holder (9) er anordnet på hvert vinkelben på den side som vender mot den flate som skal betongeres.

19. Innretning ifølge krav 18, KARAKTERISERT VED at vinkelstykket (51, 52) er utført i ett stykke.

20. Innretning ifølge krav 18, KARAKTERISERT VED at vinkelstykkets (61, 52) bens vinkel ved hjelp av fleksible forbindelser, hengsler e.l., er innstillbare og festbare.

21. Innretning ifølge krav 18-20, KARAKTERISERT VED at det til det indre hjørnes (60) vinkelstykke (52) er anordnet en gjennomføring (65) for holderens (9) spennelement (19, 70) i det ene vinkelben som er forsatt i høyden i forhold til gjennomføringen (65) i det andre vinkelben. 23. Innretning ifølge krav 21, KARAKTERISERT VED at holderen (9) i det indre hjørnes (60) område har en gjengehylse (69) e.l., fortrinnsvis en påsveist mutter, i hvilken en gjengestang (70) griper inn som innspennings-element, kan dreies men er fast opplagret i lengderetningen. 24. Innretning ifølge krav 23, KARAKTERISERT VED at det ved den mot forskalingshuden (6) vendende side av vinkelbenet av det vinkelstykke (52) som er anordnet i det indre hjørne (60) hvormed gjengestangen (70) som er ført gjennom vinkelstykket (52), har dreiefast forbundne grep (71) e.l. angrepsmidler som har en dreiedel med et omkrets-spor (72) hvori minst ett med vinkelstykket (52) fast forbundet fremspring (73) e.l., griper inn. 25. Innretning ifølge krav 23-24, KARAKTERISERT VED at det til den gjennom den dreibare gjengestang (70) førte mutter (69) e.l., er festet to ens flatjern som danner holder (9) og har holdeslissser (22) e.l. og at gjengestangen (70) fortrinnsvis angriper symmetrisk mellom disse to flatjern e.l., som danner holderen (9). 26. Innretning ifølge krav 21-25, KARAKTERISERT VED at holderen (9) er sikret mot dreining i hjørneforbindelsens område. 27. Innretning ifølge krav 26, KARAKTERISERT VED at det for sikring av holderen (9) mot dreining er anordnet en til holderen utragende, i en utsparing på et naboprofil inngripende stift (74) e.l.