NO151153B - Peptidkomplekser for anvendelse til bestemmelse av antilegemeinnholdet i et serum - Google Patents

Description

Fremgangsmåte for behandling av partikkelformet legeringsresiduum.

Nærværende oppfinnelse angår be-handligen av faste aluminiumlegeringsres-ter fra hvilke aluminiumet er blitt ekstrahert ved subhalogeniddestillasjonsmetoden

ved behandling med aluminiumtriklorid

eller aluminiumtribromid ved en temperatur over 1000° C for å danne det tilsvarende aluminiumsubhalogenid fra hvilket alu-miniummetall utvinnes ved avkjølning.

Mer spesielt angår nærværende oppfinnelse en metode for fremstilling av slike resi-duer for anvendelse etter uttappingen fra

destillasjonssystemet.

En typisk aluminiumlegering, fra hvilken aluminiumet kan utvinnes ved subhalogeniddestillasj onsmetoden er den såkalte

karbotermiske legering, oppnådd ved direkte reduksjon av uraffinert bauxitt. Denne

typiske legering inneholder ca. 55 pst. aluminium, resten av legeringssammensetnin-gen er hovedsakelig jern og silisium, som

forblir fast ved temperatur over 1000° C ved

hvilken subhalogeniddestillasj onsmetoden

utføres.

Subhalogeniddestillasj onsmetoden ut-føres fortrinnsvis i en vertikal konverter,

til hvilken legeringen påfylles som en blanding av fine partikler, granyller og klumper opp til 76 mm i størrelse, for å frem-skaffe en granulær legeringsmasse til å

fylle opp konverteren. Denne masse oppvarmes fortrinnsvis ved direkte gjennom-føring av en elektrisk strøm og utsettes for

en oppadgående gasstrøm av aluminiumtriklorid, som reagerer med aluminiuminn-holdet i legeringen og danner aluminium-

monoklorid, som spaltes og aluminiumme-tall avspaltes ved avkjøling.

For kontinuerlig drift av konverteren [øres friskt legeringsgranulat inn på toppen av legeringsmassen i konverteren, mens den forbrukte granulære legeringsresten fjernes fra den nedre del av massen, silik at granulatet beveger seg ned-nedover gjennom konverteren p. g. a. tyngdekraften mens det utsettes for en strøm av aluminiumtrikloridgass. Når granulatet når den nederste delen av massen, er det i stor utstrekning tømt for aluminium, og tappes ut som et avfallsresidu. Dette residu har følgende sammensetning:

Fjerningen av dette legeringsresidu fra konverteren utføres hensiktsmessig med en opprettstående, langsomt roterende ekstraktorkjegle, på hvilken legeringsmassen ligger. Granulatet av denne rest-legering i den nedre del av massen bringes ved rotasjon av kjeglen gjennom en eller flere åpninger i konverterveggen. Kjeglen driver det gjennom åpningen eller åpnin-gene, mens den bryter istykker ethvert stort agglomerat til en størrelse som kan passere igjennom. Idet det drives ut fra konverteren har restgranulatet en temperatur mellom 300° C og 600° C, og er omgitt av aluminiumtrikloridgass, som unn-slipper fra konverterkammeret sammen med granulatet.

Behandlingen og disposisjonen av rest-legeringen etterat det er fjernet fra konverteren er forbundet med betydelige van-skeligheter. Residuet inneholder bestanddeler som aluminiumkarbid og fosfid, som reagerer med vann for danning av uønskede gasser, f. eks. aluminiumkarbid reagerer med vanndamp til methan, og alumini-umfosfid reagerer med vanndamp til fosfin. Granulatet kan også føre med seg brennbare gasser som hydrogen, fra kon-verteramosfæren og som er innesluttet i porene. Følgelig kan ikke restgranulatet som tappes ut fra konverteren av sikker-hetsmessige grunner utsettes for luft. Ut fra standpunktet for enkel og økonomisk drift, er det innlysende ønskelig at dette residu gjøres sikkert m. h. t. behandling i åpen luft og utlegning.

Oppfinnelsen vedrører således en fremgangsmåte for behandling av partikkelformet legeringsresiduum. fra hvilket aluminium er blitt ekstrahert ved subhalogeniddestillasj onsprosessen i en konverter for å gjøre residuet sikkert å behandles under atmosfæriske betingelser, og karakteristisk for oppfinnelsen er at legeringsresiduet uten å utsettes for atmosfæren ledes fra konverteren til en lukket behandlingssone, hvor det behandles med vann for å om-sette de komponenter i residuet som reagerer med vann, hvoretter utviklet gass fra denne sone fjernes.

Fortrinnsivs pulveriseres legeringsresiduet ved passering fra konverteren og til behandlingssonen, hvor det i den første delen blandes med vann for å danne et slam og i den andre delen som er isolert fra den første, oppvarmes det, med røring for å bevirke vesentlig fullstendig reaksjon av de vannreagerende bestanddeler av legeringen med vann for utvikling av de gass-formige reaksjonsprodukter ved slike bestanddeler, og for å drive av innesluttet gass som føres med legeringen, mens legeringen vedvarende holdes skjermet mot inn-virkning av luft. Etter at gassutviklingen på behandlingstrinnet er avsluttet, tappes slammet ut til en lufttilgjengelig daman-ordning for slammet. Etter at i det vesent-lige alle gasser, som kan utvikles ved å ut-sette legeringen for luft, er blitt drevet av i behandlingstrinnet, kan slike disposisjo-ner og andre ønskede behandlinger i fri luft av slammet utføres uten fare.

Som omtalt ovenfor, ledes det gassfor-mige aluminiumtriklorid gjennom uttøm-ningsåpningen for konverteren sammen med det uttappede granulære legeringsresidu. Hvis dette tillates å føres med legeringsresiduet til behandlingssonen, kan det unnvike sammen med reaksjonsprodukte-ne med resulterende tap av aluiminiumtri-klorid fra subhalogeniddestillasjonssyste-met. Hvis gassene, som methan og fosfin, utviklet ved behandlingen av legeringsresiduet, tillates å passere oppover, kan de komme inn i konverteren.

Følgelig er det foretrukket å opprette en såkalt støvforsegling i banen for legeringsresiduet for å forhindre gassen i å passere i begge retninger. Dette er oppnådd ved å føre det pulveriserte residu gjennom et forlenget, innsnevret kammer og ved kontroll av hastigheten av residuet som fø-res gjennom dette kammeret for å holde det vesentlig fylt med pulveriserte legeringspartikler, som en løst pakket masse. Partikkelstørrelsen i det pulveriserte residu, og de indre dimensjoner på kammeret er gjensidig valgt slik at mens de løst pakkede residupartikler kan føres gjennom dette kammer, hemmer den løst pakkede masse av partikler effektivt gasstrømmen i begge retninger gjennom kammeret.

Som et videre trekk ved nærværende oppfinnelse, tappes gassen ut fra den del av behandlingssonen som ligger ved siden av den nedre del av støvforseglingen, i den hensikt å forandre forskjellene mellom gasstrykket ved dette sted, og gasstrykket ved den øvre del av støvforseglingen for å holde disse gasstrykk ved motsatte deler av støvforseglingen vesentlig like i forhold til hverandre cg således forhøye effektiviteten av støvforseglingen for å forhindre passering av gassen. Gasstrykket ved den nedre del av forseglingen fremskaffes av gassene som utvikles fra vannreagerende bestanddeler i legeringsresiduet i slammet. Det er denne gass som tappes ut i den ovenfor beskrevne måte for utjevning av gasstrykkene.

For å lette en slik gasstrykkutjevning, utføres slamdannelsen ved blanding av legeringspartikler med koldt vann i det før-ste område, ved siden av den nedre del av støvforseglingen og slammet føres så til neste område, fra hvilket gassen ikke kan ledes til det første, og hvor slammet oppvarmes for å bevirke fullstendig reaksjon. Skjønt noe gass utvikles ved den begyn-nende behandling av legeringen med koldt vann i slamdannelsesområdet, forsinkes en slik utvikling av gass p.g.a. den lave vanntemperatur i dette området, og stør-stedelen av gassen som frembringes, utvikles i det andre området. Gasstrykket i den nedre del av støvforseglingen er derfor bare det som er fremskaffet ved begrenset utvikling av gass i slamdannelsesområdet. Utvikling av gass ved siden av den nedre del av støvforseglingen i slamdannelsesområdet er tilstrekkelig langsom til å kunne tillate kontroll av gasstrykket ved dette sted ved å sette i verk regulert gassuttapning. Den største delen av gassen utviklet fra slammet, fremstilles og tappes ut særskilt fra det andre området.

I den medfølgende tegning er apparaturen for utførelsen av oppfinnelsen illu-strert sammen med konverteren for et alu-miniumsubhalogeniddestillasjonssystem. En slik konverter kan ha et vertikalt sylindrisk konverterkammer, som har et gass-inntak nær den nedre delen av kammeret og et gassutløp ved den øvre delen. I drift påfylles konverterkammeret med granulær aluminiuminneholdende legering som oppvarmes ved å la elektrisk strøm passere gjennom legeringsmassen ved hjelp av elektroder som er i direkte kontakt med massen. En strøm av aluminiumtrikloridgass passerer oppover gjennom legerings-granulatet for å ekstrahere aluminium derfra. Aluminiummonokloridgass utvikles i blanding med aluminiumtriklorid, og trekkes med gjennom gassutløpet for videre behandling for å oppnå aluminium-metallet.

Den nedre del av konverterkammeret under gassinnløpet er vist i fragmentarisk oppriss på tegningen merket 10, og er vist fylt med en masse av granulær legering. Denne del av legeringsmassen er sammensatt av granyller som er ført nedover gjennom konverterkammeret og utgjør et alu-miniumfattig residu, som er klart for ut-tømming fra konverteren. Det granulære residu varierer i størrelse fra fine partikler opp til klumper på 76 mm i diameter, og kan delvis henge sammen i denne del av konverterkammeret i agglomerater på enda større størrelser. Det holdes ved en forhøyet temperatur (f. eks. mellom 300° C og 600° C) og er omgitt og gjennomtrengt av gassformig aluminiumtriklorid.

Legeringsmassen hviler på en ekstraktorkjegle 14, vist med en rillet overflate, som utgjør bunnen av konverterkammeret og som er montert på en vertikal aksel 15, som roterer langsomt for å bringe den granulære legeringsresten, som hviler på den forbi uttømningsåpningen, her for enkelt-hets skyld vist som en enkel åpning 17 på den ene siden av konverteren. Kjeglen fø-rer de granyllene gjennom denne åpning, mens den knuser ethvert stort agglomerat av granyllene som er dannet i legeringsmassen for å forminske dem til en stør-relse som kan passere gjennom åpningen. Det er underforstått at detaljene av konverteren og uttømningskj eglen er vist bare for illustrerende formål og at nærværende oppfinnelse kan brukes med alternative former av sådanne oppbyggingsmåter og apparater.

Anvendes en konverter av typen, som er vist, omfatter apparaturen for nærværende oppfinnelse i sin illustrerte form en pulveriseringsanordning i form av en hensiktsmessig roterende hammerkvern 20, omgitt av en lufttett kapsel, som danner et pulveriseringskammer 21, forseglet, fra atmosfæren, i hvilket den granulære legeringsresten som drives ut gjennom konver-teråpningen 17, og ledningen 22 pulveriseres ved de roterende kammerkvernbladene, i overensstemmelse med konvensjonell hammerkvernutførelse, er en sikt 23 pla-sert horisontalt tvers over den nedre del av pulveriseringskammeret 21, for kontroll av partikkelstørrelsen av den pulveriserte legering, som passerer nedover fra kammeret.

Granulær legering, som passerer gjennom sikten 23, faller gjennom en lufttett ledning 25 inn i et støvreservoar 27, som har en sylindrisk øvre del og en nedover tilspisset avkortet kjegleformet nedre del 28, som ender i en åpning 29 av begrenset tverrsnittflate, som fører inn i et støvfor-seglingsrør 30, som består av et forsnevret støvforseglingsområde 31, forseglet fra atmosfæren og som strekker seg ut fra åpningen 29 (som utgjør den øverste del av området 31) til en lavere del 33. Dette området 31 har stor høyde i sammenligning med dets horisontale tverrsnitt. Ledningen 25, reservoaret 27 og forseglingsrøret 30 er oppstilt således at det tillater nedadgående passasje under tyngdekraften av de pul-vreiserte legeringspartikler fra sikten 23 til støvforseglingsområdet 31.

Ved dets nedre del står støvforseglings-røret 30 i forbindelse med en skruemater 35 innelukket i et matningskammer 36, forseglet fra atmosfæren. Den nedre del av støvforseglingsområdet 31 er åpent til matningskammeret, slik at pulverisert legering kan passere fra området 31 til matningskammeret. Skruen 35 tillater legeringspartikler fra støvforseglingsdelen 33 til en åpning 39 i matningskammeret 36.

Det skal presiseres at alternative mat-ninghjelpemidler kan anvendes i nærværende apparatur så lenge som slike hjelpe-midler er innelukket i en kapsel, som består av et matningskammer forseglet fra atmosfæren, og som står i forbindelse med støvforseglingsdelen 33. I stedet-for skrue-materen 35, kan en hensiktsmessig roterende skivemater anvendes, og en slik mater omfatter en horisontal skive montert på en drivaksel og innrettet slik at legeringspartiklene vil falle på den fra støvforseg-lingsdelen 33, og en stillestående periferisk skraper, som er innrettet for å skrape legeringspartiklene fra skiven ved rotasjon av den sistnevnte inn i og gjennom en åpning, som tilsvarer åpningen 39.

Støvreservoaret 27, støvforseglingsrøret 30 og matningsskruen 35 og kammeret 36 er anordnet for å holde området 31 helt fylt med en løst pakket masse eller en søy-le av legeringspartikler, mens lagrings-partiklene føres fra reservoaret 27 gjennom dette området og gjennom matnings-kammeråpningen 39. Når matningsskruen 35 er i ro, vil legeringspartikler, som faller ned fra pulveriseringssikten 23, hope seg opp i støvforseglingsområdet 31 inntil dette er fylt med partikler i form av en løst pakket masse, som kan holdes ved like ved å fjerne partikler fra den nedre del 33 av dette området med samme hastighet som partiklene hoper seg opp ved den øvre del av massen. Drivmidlene for skruen 35 er tilpasset for å drive den med varierende hastigheter for å kunne kontrollere slik ut-tagning. Den løst pakkede partikkelmasse i området 31, kan således holdes på et vesentlig konstant nivå for å danne en støvforsegling, som effektivt hemmer strøm av gass fra begge ender.

For sikker opprettholdelse av en støv-forseglingskolonne av partikler i området 31, forlenges partikkelmassen over den øv-re del 29 av dette området inn i støvreser-voaret 28 og danner et løst pakket lag 41 med en diameter større enn diameteren av støvforseglingsområdet.

Drivhastigheten for skruen 35 er kon-trollerbar. Nivåfølere i form av flere følere 43, i støvreservoaret 27 er anordnet i forbindelse med en potensialfordeler 44, forbundet med ledningen 45 til drivmotoren for skruen 38. Slike nivåfølere kan være av vanlig karakter, f. eks. som virker meka-nisk eller på et motstands- eller kapasi-tetsprinsipp, og kapasitetsfølere er foretrukket. Disse følere kontrollerer drivmotoren 38 til å bevirke automatisk justering derav svarende til forandringer i nivået av opphopet legering i reservoaret. Således når det fordres en forandring i nivået av lagringen 41, så økes eller bremses drivhastigheten av skruen 35 for å variere hastigheten av legeringen, som fjernes fra støv-forseglingsdelen 33, på en slik måte at lagringen holdes på et forhånds-bestemt nivå i reservoaret.

Noe aluminiumtrikloridgass fra kon-

verteren 10 unnviker gjennom åpningen 17, slik at det er en aluminiumtrikloridatmos-fære i den øvre delen av apparatet over laget av legeringspartikler 41, og støvforseg-lingskolonnen av partikler i området 31 forhindrer passasje av denne aluminium - trikloridatmosfære til den annen side av reservoaret. I tillegg bringer legeringspartiklene innesluttet aluminitrikloridgass fra konverteratmosfæren gjennom støvforseg-lingsområdet 31 og inn i matningskammeret 36. Hvis temperaturen på ethvert sted deri synker lavere enn ca. 180° C, vil aluminiumtrikloridgassen begynne å konden-seres til fast tilstand, som har tendens til å forstoppe systemet. Følgelig er det ønskelig å holde den innvendige temperatur i denne oppbygning noe over denne mini-mumsverdi med ethvert egnet middel.

Den nærværende apparatur omfatter videre en bråavkjølningstank 47, forseglet fra atmosfæren og inneholdende vann, hvori legerlngspartiklene, som føres frem-over av skruen 35, faller. Et roterende sko-velblad 50 er anordnet for å røre vannet og legeringspartiklene sammen for å danne , et slam, som kan fjernes fra bråkjølings-tanken gjennom et utløpsrør 52. Vannet i tanken 47 påfylles gjennom et vanninntak 53. Et gassutstrømningsrør 54 er også fremskaffet for gassene som utvikles ved kon-takten av legeringspartiknene med vannet i tanken.

Slammet, som er dannet i bråkjølings-tanken 50, pumpes gjennom utløpsrøret 52 ved hjelp av en pumpe 55 vil en lukket gassavdrivningstank 57, i hvilken slammet kan oppvarmes, f. eks. ved damp, som inn-føres direkte i slammet under trykk gjennom en dampledning 58. Et par roterende skovelblader 60 er anordnet i tanken for å fremme reaksjonen av vannreagerende bestanddeler i legeringen med vannet. Avdrivningstanken er videre forsynt med et gassutløpsrør 61 og et slamutløpsrør 63. Etter at behandlingen i avdrivningstanken er avsluttet, kan slammet pumpes gjennom røret 63 ved hjelp av en pumpe 64 til en luftåpen slamoppdemning.

Det er tre separate gasstrykksoner in-nenfor den ovenfor beskrevne apparatur.

Den første av disse er i området over laget 41 på toppen av støvforseglingskolonnen.

Denne sone er fylt med aluminiumtrikloridgass fra konverteren 10 med et gasstrykk omtrentlig lik med det i konverteren. Den andre sonen ligger under støvforseglings-kolonnen, som omfatter matningskammeret 35 og bråkjølingstanken 47. Denne sone er fylt med gasser, som er utviklet i brå-kjølingstanken. Da den nedre del av støv-forseglingsområdet 31 er åpent mot matningskammeret 36 og dette på sin side er åpent over åpningen 39 til bråkjølingstan-ken 47, kommuniserer gasstrykket i brå-kjølingstanken over matningskammeret med den nedre ende av støvforseglingsko-lonnen (f. eks. ved 33). Den tredje sone er i gassavdrivningstanken 57, som er fylt med gasser utviklet ved oppvarmning av slammet i avdrivningstanken. Støvforseglingen i området 31 hemmer passeringen av gassen mellom den første og den andre sonen, som er omtalt ovenfor. Videre, da bråkjøl-ningstanken 47 og avdrivningstanken 57 står i forbindelse med hverandre bare med et rør som er fylt med slam som passerer gjennom pumpen 55 og kommer inn i avdrivningstanken 57 på et punkt som er lavere enn vaskenivået i denne, kan det ik-ke være noen forbindelse av gasser mellom den andre gasstrykksonen og den tredje sonen.

For å forhøye effektiviteten av støv-forseglingskolonnen til forhindring av gass-strømmen i begge retninger gjennom området 31, er det ønskelig å holde gasstrykket over og under kolonnen vesentlig like. For å utføre den ønskede gasstrykkutjevning, omfatter apparatet midler for kontroll av uttømmingen av gass fra bråkjøl-ingstanken 47. Bråkjølingstankens gassut-strømningsrør 54 avsluttes i et ringformet ven tilsete 70, som omgår en åpning 71. Gasstrømmen fra bråkjølingstanken 47 gjennom denne åpning kontrolleres ved en trykkregulert ventil 72 her vist bestående av en konvensjonell differentialtrykkfor-midler 73 og en kraftbetjeningsanordning 74, som er avpasset til å forsyne en ventil-stang 77 forlenget fra kraftbetjeningsanordningen 74 nedover inn i gassledningen 80, som står i forbindelse med bråkjølings-tankens utløpsrør 54 gjennom åpningen 71. Ventilstangen 77 avsluttes i en ventilplugg 81 i ledningen 80 og er avpasset etter det ringformede ventilsete 70.

Gasstrykket i reservoaret 27 står i forbindelse med differentialtrykkformidleren 73 gjennom røret 84, som fortrinnsvis holdes fylt med en egnet rensegass for å forhindre aluminiumtrikloridgassen i å stå i røret 84 og således unngå mulig kondensa-sjon av fast aluminiumtriklorid deri. Et rør 35, som løper ut fra bråkjølingstankens ut-strømningsrør 54, tjener til å meddele gasstrykket i bråkjølingstanken 47 til formid-leren 73. Denne formidler som er følsom overfor differanser mellom de respektive trykk i reservoaret 27 og bråkjølingstanken 47, driver kraftbetjeningsanordningen 74 med konvensjonelle elektriske eller pneu-matiske midler for å forandre stilling på ventilstangen 77 og pluggen 81 for kontroll av hastigheten av gassen, som tømmes ut fra bråkjølingstanken gjennom åpningen 71 på en slik måte at dette trykk holdes vesentlig likt med hver av de andre. Under kontinuerlig drift av apparatet utvikles kontinuerlig gass i bråkjølingstanken, som et resultat av blandingen av legering og vann deri, slik at når utstrømningen av gass fra tanken reduseres, er det en tydelig hur-tig økning av gassmengden i tanken, med en konsekvent stigning av gasstrykket ved den nedre del av støvforseglingskolonnen.

Det er ønskelig at trykkreguleringsven-tilapparatet, som brukes, i høyeste grad er følsomt overfor små forandringer i trykk-forskjellen mellom reservoaret 27 og brå-kjølingstanken 47, siden det er ønskelig å holde denne trykkforskjell på en meget liten verdi, f. eks. mindre enn ca. 2.54 cm vann.

Ved begynnelsestrinnet av driften forblir matningsskruen 35 i ro inntil partiklene i laget 41 har nådd et på forhånd bestemt nivå, ved hvilket nivåfølerne 43 automatisk setter igang matningsskruen 35. Nivåfølerne kontrollerer drivhastigheten av legeringen som føres ut fra den nedre del av støvforseglingskolonnen 31.

Legeringspartiklene dannes til et slam i bråkjølingstanken med noe utvikling av gass, som skyldes reaksjonen mellom vann og vannreagerende bestanddeler i legeringen (f. eks. utvikling av methan og muli-gens noe fosfin) og som også skyldes fri-givelse av gass fra konverteratmosfæren, som er innesluttet i porene i legeringspartiklene.

Vannet ledes fortrinnsvis inn i brå-kjølingstanken ved en forholdsvis lav temperatur. Slamtemperaturen i bråkjølings-tanken er fortrinnsvis ca. 30 ° C. Ved denne lave temperatur fortsetter reaksjonen mellom vann og vannreagerende legerings-bestanddeler med bare moderat hastighet og således er det bare en moderat utvikling av gass i bråkjølingstanken. Som et resultat derav er gasstrykket i bråkjølings-tanken 47 og matningskammeret 36 lett å kontrollere ved trykkreguleringsventilen .72 noe som ikke er mulig hvis utviklingen av gass i bråkjølingstanken fortsetter med en meget sterk hastighet.

Slammet som.er dannet i bråkjølings-tanken 47 pumpes til avdrivningstanken 57, i hvilken damp under trykk ledes inn til slammet i avdrivningstanken gjennom dampledningen 58. Slammet røres med skovelbladene 60. Tilmatningen av damp til slammet i avdrivningstanken oppvar-mer slammet i tanken til en temperatur fortrinnsvis nærmere 100° C. Ved kombi-nasjonen av oppvarming og røring i avdrivningstanken, fullstendiggjøres vesentlig reaksjonen av vannreagerende bestanddeler i legeringen med vannet i slammet, og enhver tilbakeværende gass innesluttet i porene i legeringspartiklene i slammet drives vekk.

Gassen (f. eks. methan og fosfin) utviklet i avdrivningstanken strømmer ut gjennom gassutløpet 61. Disse gasser kan brukes som rensegasser på steder (f. eks. lagringstrakter for legering), hvor det er ønskelig å holde et begrenset område fri for luft. For dette formål må de først behandles for å fjerne eller nøytralisere uønskede bestanddeler. Således må gassen som passerer gjennom utløpet, tørkes og under-kastes behandling for oksydasjon av fosfin etterfulgt av skrubbing for å fjerne det sistnevnte som fosforsyre. Etterat behandling av det legeringsinneholdende slam i avdrivningstanken 57 er fullført, tømmes slammet ut gjennom utløpsrøret 63 ved hjelp av en pumpe 64, til et egnet sted som er til rådighet, f. eks. en luftåpen dam av slam. Etter at det er fullstendig nøytrali-sert i avdrivningstanken kan det derfor utsettes for åpen luft uten fare for utvikling av giftige gasser og kan sikkert og hensiktsmessig behandles som ønsket. På denne måte oppnås uttømmingen av legeringsresiduet fra konverteren til den åpne luft på en sikker, hensiktsmessig måte.

Pulveriseringen av legeringen ved hjelp av hammerkvernen 20 og sikten 23 tjener to hensikter. For det første fremskaffer det partikler på en størrelse, som er tilstrekkelig liten til å danne en effektiv støvforseg-ling i kolonnen 31, og for det andre letter det blandingen av legering og vann i brå-kjølingstanken 47 til dannelse av et slam, hvori den forminskede partikkelstørrelse for legeringen dker tilgjengelig overflaten av legeringen for vannet for å sikre fullstendig reaksjon av vannreagerende leger-ingsbestanddeler i avdrivningstanken 57. Det er funnet ut at overlegen støvforseg-lingsprosess utføres når den maksimale størrelse på partiklene som føres fra pul-veriseringsanordningen ikke er mer enn 6,35 mm, dvs. tilsvarende en standard 4 mesh Tyler sikt. Imidlertid er det ønskelig at den maksimale partikkelstørrelse skulle være 3.175 mm ettersom det tillater lett pumping av slammet gjennom rørene 52 og 63.

På samme tid er det ønskelig å kontrollere graden av pulveriseringen utført av hammerkvernen 20 for å unngå produk-sjon av alt for fine partikler ved å inn-skrenke hastigheten av hammerkvernrota-sjonen. Siden den nedre delen av støvfor-seglingsområdet 31 står i forbindelse med bråkjølingstanken 47 gjennom matningskammeret i bråkjølingstanken forårsake flytendegjørelse av partiklene som støvfor-seglingskolonnen er sammensatt av hvis legeringspartiklene er alt for fine.

Det dimensjonale forhold mellom den maksimale partikkelstørrelse av den pulveriserte legering og tverrsnittdiameteren av støvforseglingsområdet 31, er en annen viktig faktor som styrer vedlikeholdelsen av den ønskede kontinuerlige føring av legeringspartikler gjennom det sistnevnte område. Hvis området 31 er altfor trangt i relasjon til den maksimale legeringspar-tikkelstørrelse, har partiklene en tendens til å lage forstoppelse, eller holdes tilbake i dette området. Det er funnet at tverr-snittsdiameteren i området 31, bør være minst 8 ganger så stor som maksimal par-tikkelstørrelse for findelt legering.

Unngåelse av flytendegjøring er ønskelig, fordi til tross for utført trykkregu-lering av ventilen 72, vil det ordinært være en liten trykkforskjell mellom endedelene av støvforseglingskolonnen, som skyldes variasjoner i aluminiumtrikloridtrykket i konverteren og også skyldes de relativt sto-re mengder gass, som er utviklet, når legeringen biandes med vann i bråkjølings-tanken. Ved hjelp av eksempler vises en typisk sikteanalyse av pulverisert legering i den følgende tabell, hvor det er referert til standard Tyler mesh størrelse:

Eksempel I.

De forseglede egenskaper av en støv-forseglingskolonne av sådan pulverisert legering vises i den følgende tabell, som sammenfatter resultater oppnådd ved å le-de nitrogen gjennom en kolonne av slik legering, 10.16 cm i diameter og 1.22 m høy, med en motstand av kolonnen overfor gasstrømmen bestemt ved måling av trykk-fallet.

I den foregående tabell

G = gasshastighet i pund pr. time pr.

kvadratrot

q = gasstetthet i pund pr. kubikkfot.

Det følgende eksempel ved bruk av ap-parat med ovenfor beskrevne karakter, vil videre tjene til å illustrere utførelsen av fremgangsmåten som nærværende oppfinnelse omfatter.

Legeringsresidu, bestående av granyller og klumper opp til 7.62 cm i diameter, uttappet fra konverteren til et aluminium-subhalogeniddestillasj onssystem, pulveriseres i en hammerkvern, som har en sikt med 6.35 mm åpning, i en hastighet av 200 pund pr. time. Siktanalysen av den pulveriserte legering er som vist i tabell I. Legeringspartiklene føres så gjennom et støvreser-voar og et støvforseglingsrør på 10.16 cm i diameter og 1.83 m i lengde, og føres videre til bråkjølingstanken. Der blandes legeringspartiklene med 10 ganger deres vekt koldt vann, og danner et slam ved en temperatur ved ca. 30° C. Oppholdstiden for legeringspartiklene i bråkjølingstanken er ca. 4.4 minutter. I løpet av denne tid utvikles gass, hovedsakelig methan, i en hastighet på ca. 750—1150 dm<3> pr. time. Gass tømmes ut fra bråkjølingstanken automatisk under kontroll av en trykkregulerings-ventil, for å holde gasstrykkene ved øvre og nedre del av støvforseglingskolonnen så like som mulig. Det er å foretrekke at dif-feransen mellom disse trykk holdes på en verdi mindre enn 2.54 cm vann.

Slammet dannet i bråkjølingstanken føres til gassavdrivningstanken, hvor slammet varmes opp, f. eks. til mellom 98° C og 99° C ved innføring av damp, og på samme tid røres det kraftig. Oppholdstiden for legeringspartiklene i avdrivningstanken er ca. 45 minutter.

Under driftsbetingelsene forklart i det forangående eksempel kan det være en be-tydelig trykkforskjell mellom bråkjølings-tanken og avdrivningstanken. For eksempel kan trykket i bråkjølingstanken være ca. 0.14 kg/cm-, mens trykket i avdrivningstanken fortrinnsvis reguleres til en høyere verdi (f. eks. 0.56 kg/cm<2>) ved å regulere uttømningen av gass fra avdrivningstanken, for å redusere tapet av vanndamp fra sistnevnte. Da imidlertid pumpen 55 er anordnet i ledningen mellom bråkjølings- og avdrivningstankene, inngriper en trykkforskjell ikke med den ønskede fremføring av slammet gjennom ledningen.

Hvor en høy aluminiumekstraksjon fra legeringen i konverteren skjer, er det funnet ut at utviklingen av gass fra legeringen ved å utsettes for vann, kan være ad-skillig lavere enn i sammenligning med legering, hvor ekstrasjonen av aluminium ikke er så langt drevet. I slike tilfeller er det mulig å drive ovenfor beskrevne system uten bruk av avdrivningstank.

Claims (1)

1. ne for å fullstendiggjøre reaksjonen mellom vannreagerende bestanddeler i legeringen og vann samt at utviklet gass fjernes fra denne andre sone. 6. Fremgangsmåte etter påstand 7, k a- rakterisert ved at innholdet i den

   andre behandlingssone holdes ved en temperatur på 100° C.