NO150292B - Forankringsinnretning for innfoering og fastspenning i et hull i en vegg med skjult bakside - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en blindforankringsinnretning for fast-gjøring av gjenstander til hulvegger med avlange fastgjør-ingsorganer, såsom skruer, bolter og lignende.

Oppfinnelsen vedrører en forankringsinnretning av den gene-relle type, som er vist og beskrevet i US-patent nr. 4075924.

I dette US-patent beskrives en forankringsinnretning som innbefatter et par avlange, av et fleksibelt materiale fremstilte benelementer og et avlangt forankringselement som er sammenkoplet med benelementenes hosliggende endepartier. Benelementene har innbyrdes avstand i forankringselementets lengde-retning. Benelementene innbefatter en ettergivende anordning, såsom tverrbøyde endepartier, som på en ettergivende måte presser forankringselementet i hovedsaken på tvers av benelementene .

Ved bruk av en slik innretning bøyes de fleksible benelementer, slik at forankringselementets lengste dimensjon oriente-res langs benelementene, hvoretter forankringselementet føres inn i et hull i en vegg eller et tak. De tverrbøyede endepartier av baneelementene bevirker så en tilbakepressing av forankringselementet til dettes tverrstilling. En egnet kraveanordning tres så langs benelementene og bringes på plass, slik at veggen klemmes mellom forankringselementet og kraven.

En slik forankringsinnretning er godt egnet for mange formål. De ettergivende pressanordninger, såsom eksempelvis de bøyede endepartier av benelementene, og behovet for fleksible benelementer, setter imidlertid en grense for den maksimale styrke som innretningens benelementer kan ha.

I US-patent nr. 4043245 beskrives en annen utførelse av en forankringsinnretning. Denne kjente innretning innbefatter benelementer som har innbyrdes avstand over forankringselementets smale dimensjon, og hvert benelement er sammenkoplet

-bare med en side av forankringselementet ved hjelp av en tapp

innført i en hullforsynt flens. En vanskelighet som man har i forbindelse med denne innretning er at hvert benelement holdes til forankringselementet bare på en side. Det er ingen ting som tvinger tappen inn i åpningen, og dersom den faller ut, så vil benelementet frigjøres. Avstanden mellom benelementene over forankringselementets smalere dimensjon begrenser dessuten forankringselementets minste størrelse, og det kreves derfor større hull i veggen.

Oppfinnelsen vedrører en forankringsinnretning for innføring og fastspenning i et hull i en vegg med skjult bakside, og av den type som innbefatter to avlange, strimmelformede benelementer, som er anordnet med en respektiv planside vendt mot hverandre og som er forbundet med hverandre ved to hosliggende endepartier, og ved de to andre endepartier er slik forbundet med et på tvers av benelementenes plansider forløpende, kanalformet forankringselement at forankringselementet kan klappes sammen i forhold til benelementene, slik at benelementenes nevnte andre endepartier opptas mellom kanalflensene for innføring i hullet med etterfølgende inntagelse av tverrstillingen igjen på veggens skjulte bakside, idet benelementenes nevnte andre endepartier er hengselforbundne med forankringselementets kantflenser ved hjelp av koplingstapper som griper dreibart inn i hull i kantflensene, hvilken er kjenne-tegnet ved at koplingstappene er parallelle og rager ut fra hver strimmelsmalside, slik at hvert benelement er svingbart forbundet med begge kantflenser, og svingingen for de to benelementer således vil foregå i et felles plan.

Fordelene ved oppfinnelsen vil bli nærmere belyst i forbindelse med omtalen av utførelseseksempler, som vist på tegningene .

På tegningene viser

fig. IA, IB og 1C perspektivriss, henholdsvis et grunnriss av et første utførelseseksempel av forankringsinnretningen ifølge oppfinnelsen,

fig. 2A og 2B viser grunnriss av et andre utførelseseksempel, og

fig. 3 viser et perspektivriss av et tredje utførelseseksem-pel .

På tegningene er det for de samme konstruksjonselementer be-nyttet samme henvisningstall.

Fig. IA viser en forankringsinnretning ifølge oppfinnelsen, med de enkelte deler tatt fra hverandre. Forankringsinnretningen 10 innbefatter et par avlange i hovedsaken rette benelementer 11. Disse benelementene 11 er fordelaktig fremstilt av et ettergivende materiale, eksempelvis plast eller metall, som er relativt stivt, men som kan være elastisk når det gjelder innretninger som ikke kan ha noen særlig utpreget styrke. Benelementene 11 har motliggende serraterte flater som innbefatter tenner 12.

Benelementenes nedre endepartier 13 er forbundne med hverandre ved hjelp av en bro 14, og fordelaktig er det her også anordnet en ring 15 som er utformet i ett med broen og tjener til bedre håndtering av innretningen.

Benelementenes øvre endepartier 16 er forsynt med en respektiv koplingstapp 17, som strekker seg parallelt med hvert benelements hovedtverrflate. Disse tapper muligjør en sam-menkopling av benelementene med kanalprofilelementet 18.

Kanalprofilelementet 18 er fordelaktig fremstilt av metall, eksempelvis av en stålplate, og har et kanallignende tverr-snitt med et sentralt avsnitt 19 og flenser eller endeplater 20. Flensene kan være tilbøyet i rett vinkel i forhold til det sentrale parti, men ved å bøye dem til med en vinkel litt mindre enn 90°, eksempelvis 80°, vil forankringselementet være i stand til å motstå større kompresjonskrefter enn dersom flensene står i rett vinkel på det sentrale parti. Det sentrale parti har en åpning 21, i dette tilfelle en gjengeåpning, beregnet for samvirke med et avlangt fastgjør-ingsorgan, eksempelvis en skruebolt.

Flensene 20 har hver et par koplingsåpninger 21A og 21B beregnet for samvirke med endene av de respektive koplingstapper 17. Tappen på hvert benelement strekker seg langs kanal-prof ilelementets 18 bredderetning og vil gå inn i åpningene i hver av de to nevnte flenser 20. Fortrinnsvis er en åpning i hvert åpningspar utformet som en sirkulær åpning 21A, med i hovedsaken samme diameter som tappen, mens den andre åpning er en avlang åpning eller et spor 21B, som muliggjør en be-vegelse av det ene benelement bort fra det andre.

Kraven 22 består av en flens 23 med et i hovedsaken sylind-risk legeme 24. Kraven er utformet som en enhet og er fordelaktig fremstilt av et ettergivende materiale, såsom plast.

I de sylinderformede legemer 24 er det uttatt spor 25. I bunnen av disse sporene er det anordnet tenner 26. Sporene 25 går over i styreåpninger 27 som tjener til å styre hvert benelement 11 mot det respektive spor 25 ved monteringen av kraven på benelementet 11.

Innretningen fremstilles fordelaktig ved sprøytestøping, idet benelementene og tilhørende ring sprøytestøpes med benelementene i den utspilte stilling, som er vist i fig. IA. Også kraven sprøytestøpes. Kanalprofilelementet tilbøyes, idet flensene bare gis en midlertidig bøying, med en vinkel mindre enn den endelige. Kanalprofilelementet plasseres så over de øvre endepartier av benelementene, med åpningene 21A og 21B

i flukt med tappene 17, hvoretter flensene på kanalprofilelementet bøyes til den endelige vinkel, hvorved tappforbind-elsen tilveiebringes.

Forankringsinnretningen benyttes i veggåpninger som er dimen-sjonert slik at de er mindre enn lengden av kanalprofilelementet 18. Som vist i fig. IB, føres kanalprofilelementet 18 inn i veggåpningen ved at kanalprofilelementet dreies om den ene tapp i åpningene 21A og bringes til den i fig. IB viste stilling i forhold til benelementene 11. Etter at kanalprofilelementet er kommet på plass på veggens skjulte side, vil det gå til tverrstillingen så snart man avlaster benelementene, idet benelementene vil fjære tilbake. Innretningen vil da være montert, som vist i fig. 1C, idet man bringer kraven på plass. Kraven 22 bringes inn i styrekontakt med benelementene 11 og trykkes på plass, som vist i fig. 1C, idet tennene 12 og 26 samvirker med hverandre. Benelementene trekkes utover helt til kraven og kanalprofilelementet er bragt til klemstilling på veggen, slik det er vist i fig. 1C. Deretter kan man skjære løs de overskytende benelementdeler, og et fastgjøringsorgan kan så skrus inn gjennom kraven og inn i gjengeåpningen 21 i ankeret.

Kombinasjonen av rette benelementer og tverrgående koplingstapper på begge sider av kanalprofilelementet øker innretningens bæreevne. Det spesielle åpnings-sporarrangement medfører muligheten for bruk av sterkere og et relativt sti-vere ben, fordi den ene koplingstapps mulighet for å gli i sporene reduserer behovet for fleksibilitet i benelementene under innføringen i en veggåpning.

En mindre fordelaktig utførelse av oppfinnelsen består i at sporene 21B i flensene 20 erstattes av et spor i det sentrale parti 19, idet et benelement da har glidbart samvirke med dette spor ved hjelp av en vanlig dreietappp. En slik ut-førelse har den fordel at man kan benytte relativt stive ben-materialer, men koplingen er ikke så god som når man bruker koplingstappene.

Utførelsen i fig. 2A og 2B er i hovedsaken utformet på samme måte som utførelsen i fig. 1, med unntagelse av at begge koplingsåpninger 21A og 21B har omtrent samme diameter som koplingstappene 17.

Fig. 2B viser innretningen klar for innføring i en veggåpning. Ankeret er dreiet om en tapp og ligger an mot det ene benelement 11. Benelementet har en viss krumming som gir en fjær-kraft som bevirker at når ankeret er ført gjennom åpningen, vil det gå tilbake til den ønskede tverrstilling på baksiden av veggen.

Fordelen med en slik utførelse, sammenlignet med tidligere kjente utførelser hvor det benyttes endebøyede ben, er at fjærkraften som bringer ankeret tilbake til tverrstillingen tilveiebringes på en relativt stor krumningsradius. Dette muliggjør bruk av et relativt sprøtt plastmateriale i benene, eksempelvis polystyren, dvs. et materiale som lett kan brytes av etter at kraven og ankeret er satt på plass på hver sin side av veggen. Slike lettere brytbare materialer kan brytes av med hånden, idet man bare sørger for en skarp bøy, og av-brytingen kan som regel skje uten bruk av verktøy.

Fig. 3 viser nok en utførelsesform, hvor benelementene 30 ikke har sagtannform, slik tilfellet er i fig. 1. Et plateelement 31 med åpning 32 virker som kraveelement. Fordelaktig er benene 30 forsynt med hengselanordninger i form av innhakkene 33, slik at benene kan brette seg inn mellom flensene 22 i kanalprofilelementet 18 når innretningen trekkes på plass ved hjelp av et ikke vist fastgjøringsorgan.

Claims (4)

1. Forankringsinnretning for innføring og fastspenning i et hull i en vegg med skjult bakside, og av den type som innbefatter to avlange, strimmelformede benelementer (11,30) som er anordnet med en respektiv planside vendt mot hverandre, og som er forbundet med hverandre (14, 15, 31) ved to hosliggende endepartier (13), og ved de to andre endepartier (16) er slik forbundet med et på tvers av benelementenes plansider forløpende, kanalformet forankringselement (18) at forankringselementet kan klappes sammen i forhold til benelementene, slik at benelementenes nevnte andre endepartier (16) opptas mellom kanalflensene (20) for innføring i hullet med etter-følgende inntagelse av tverrstillingen igjen på veggens skjulte bakside, idet benelementenes nevnte andre endepartier er hengselforbundne med forankringselementets kantflenser ved hjelp av koplingstapper som griper dreibart inn i hull i kantflensene, karakterisert ved at koplingstappene (17) er parallelle og rager ut fra hver strimmelsmalside, slik at hvert benelement er svingbart forbundet med begge kantflenser (20), og svingingen for de to benelementer således vil foregå i et felles plan.

2. Forankringselement ifølge krav 1, karakterisert ved at benelementene (11A, 11B) er elastiske, slik at de tenderer til utspredning når forankringselementet er klappet sammen i forhold til benelementene.

3. Forankringselement ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at hvert benelement har et svek-ningsinnhakk (33) som virker som hengsellinje for sammenfold-ing av deler av benelementene mellom forankringselementets kantflenser (20).

4. Forankringselement ifølge ett av de foregående krav, karakterisert ved at kantflenshullene (21B) for det ene benelements koplingstapper (17) er avlange i tverrstillingsretningen.