NO150147B - Barberhoevel - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en barberhøvel omfattende en setedel, en dekseldel og to barberblad som holdes i fast avstand fra hverandre ved hjelp av en avstandsholder, og omfattende en barberbladrenser som er forskyvbar mellom en frem-skjøvet rensestilling og en tilbaketrukket stilling i forhold til avstandsholderen for å skyve ut barberingsavfall fra mellom-rommet mellom barberbladene.

Et representativt eksempel på en vanlig type toblads barberhøvel er vist i US patent 3 890 704 av Ferraro på "Barber-bladholder", utgitt 24. juni 1975. Tendensen i den senere tid har vært å gi barberhøvelens bladholder en enda mer kompakt utfor-ming, der høyden (tykkelsen), lengden (side til side) og dybden (bredde fra forende til bakende) er betydelig redusert.

Under barbering med en tobladet barberhøvel blir forskjellige typer rester, slik som avskårne hår- og skjeggpar-tikler sammen med barberskum, gradvis liggende igjen i og derved tilstopper rommet mellom den første og den følgende skjæreegg i den tobladede barberingsinnretning. Disse rester vil i høy grad kunne påvirke barberingsegenskapene for høvelen i negativ retning, slik at de vanligvis må fjernes på et passende tidspunkt en gang eller flere ganger før, under eller etter barberingen. Hittil har de fleste tobladede barberhøvler vanligvis ikke omfattet organer til å fjerne hår- eller skjeggrester, og en fjerning av slike rester måtte derfor utføres for eksempel ved vasking.

Et forsøk på å overvinne dette problem er omhandlet

i US patent nr. 3.972.114 til Chao med flere på "Selvrensingsmekanisme for toblads barberhøvler", utgitt 3. august 19 76, der

det er anordnet en selvrensingsmekanisme i området mellom bladene på en toblads barberhøvel, slik at området riiellom bladene kan holdes rent og fritt for forurensninger ved hjelp av en rensemekanisme som beveges av fingrene på en person. Denne rensemekanisme blir imidlertid betjent ved en manuelt bevirket bevegelse frem og tilbake parallelt med retningen for bladeggene. Tenner på den .fremre kant av mekanismen har skråflater for å forskyve forurens-ningene fremover mellom bladene. Dette arrangement er imidlertid ikke fullt ut effektivt for å fjerne alle rester på grunn av det begrensede antall tenner, skråvinkelen på tennene og den begrensede forskyvningslengde for rensemekanismen.

I US patentsøknad nr. 849.586, inngitt 8. november

1977 av F.A. Ferraro på "Toeggers barberingsenhet med restefjern-ende organer", er det beskrevet en forbedret mekanisme til å fjerne rester fra området mellom de i avstand fra hverandre anordnede blad. Nærmere bestemt tjener et langstrakt avstandselement til å holde to blad i avstand fra hverandre, og et separat utkasterelement som har en åpning løst tilpasset rundt avstandselementet, er forskyvbart mellom en fremre eller fremskutt stilling og en tilbaketrukket stilling for å skyve bort hår- eller skjegg-rester.

I US patent nr. 4.047.296 til ishida med flere på "Toeggers barberingsenhet med anti-tilstoppingsorganer", utgitt 13. september 1977, beskriver en rensemekanisme av den samme type som beskrevet i den foran nevnte US patentsøknad nr. 849.586 til Ferraro og som i tillegg omfatter et trykkorgan som normalt holder utkasteren i den tilbaketrukne stilling. Avstandselementet, utkasteren og trykkorganet består imidlertid av tre separate elementer som fører til en komplisert sammenstilling av barberings-enhe ten.

Det er derfor et hovedformål med foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe en forbedret toblads barber .høvel som overvinner de foran angitte ulemper.

Barberhøvelen ifølge oppfinnelsen som er av den innledningsvis nevnte art utmerker seg i det vesentlige ved at avstandsholderen og barberbladrenseren er utført i et eneste stykke og ettergivende (elastisk) forbundet med hverandre.

Avstandsholderen kan omfatte to i tverravstand fra hverandre beliggende avstandspartier som strekker seg inn i bladrenseren og er forbundet med denne gjennom hver sin fjærende stav. De fjærende staver er fortrinnsvis vinkelformede og forløper til å begynne med bort fra det angjeldende avstandsparti og deretter i det vesentlige på tvers av samme i retning mot bladrenseren.

De fjærende staver holder ved sin forspenning avstandsholderen

i den tilbaketrukne stilling.

Avstandsholderen og bladrenseren kan være utført av termoplast og utformet med avbrytbare fliker som avstiver formdelen under monteringen.

Ved en foretrukken utførelse er de fjærende staver utformet som bend med 90° vinkel mellom bendarmene, hvor den ene arm forløper fra den fjærende stav innover i den utsparing som er utformet på baksiden av avstandsholderens avstandparti og er forbundet med utsparingens bunn, mens den andre langsgående bendarm er forbundet med en stav som forløper bakover på midten av bladrenseren. Baksiden av hvert avstandsparti kan danne en skråflate for tilveiebringelse av et rom for den angjeldende stavs langsgående bendarm som forskyves fremover under avbøyningen. Den langsgående bakre kant av hver fjærende stav er fortrinnsvis beliggende mindre enn 0,254 mm bak den nærmeste bakovervendende kant av vedkommende avstandsparti.

Bladrenseren kan fortrinnsvis ha to ved endene anordnede utkasterstaver som er forbundet med endene av en utkasterlist og som forløper bakover fra denne.

En skyvenese for anlegg med en finger kan være utformet ved den bakre ende av den midtre stav og kan stikke frem både nedover og oppover i forhold til staven.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere nedenfor ved hjelp av eksempler og under henvisning til tegningene, hvor: Fig. 1 er et grunnriss av en utførelse av en barberingsenhet med to blad i samsvar med oppfinnelsen.

Fig. 2 er et perspektivriss av dekselpartiet i den

på fig. 1 viste enhet.

Fig. 3 er et perspektivriss av et øvre bladelement i den på fig. 1 viste enhet. Fig. 4 er et perspektivriss av et i ett stykke utformet avstands- og utkaster-element i samsvar med oppfinnelsen, som benyttes til avstandselement i enheten på fig. 1.

Fig. 5 er et perspektivriss av det nedre bladelement

i enheten på fig. 1.

Fig. 6 er et perspektivriss av setedelen i enheten

på fig. 1.

Fig. 7 er et riss i større målestokk av det på fig. 4 viste i ett stykke utformede avstands- og utkaster-element. Fig. 8 er et snitt lagt langs linjen 8-8 på fig. 7. Fig. 9 er et snitt lagt langs linjen 9-9 på fig. 7. Fig. 10 er et grunnriss av en annen utførelse av en barberingsenhet med to blad i samsvar med oppfinnelsen. Fig. 11 er et uttrukket riss av den på fig. 10 viste enhet. Fig. 12 er et grunnriss i større målestokk av det på fig. 11 viste i ett stykke utformede avstands- og utkaster-element. Fig. 13 er et snitt lagt langs linjen 13-13 på fig.12.

Fig. 14 er et snitt lagt langs linjen 14-14 på fig.

10 og

fig. 15 er et oppriss fra baksiden av elementet på fig. 12.

Det skal nå vises til fig. 1, 2, 6 og 9, der den viste toblads barberingsenhet eller det viste barberingssystem omfatter en setedel 10 og en dekseldel 12 som kan være av et plast-materiale. Et øvre bladelement eller deksel-bladelement 14 og et nedre eller sete-bladelement 16 er fastholdt parallelle og i avstand fra hverandre mellom sete- og deksel-delene 10 og 12, idet det i ett stykke utformede avstands- og utkasterelement er inn-skutt mellom bladene. Dekslet 12, setedelen 10 og det øvre og nedre bladelement 14 og 16 er utformet hovedsakelig som vist og beskrevet i det foran nevnte US patent nr. 3.890.704 til Ferraro, med unntak av den hellende forlengelse mot bakflatene på dekslet 12 og setet 14 samt en sentral utløsningsslisse 20 i disse for lettere å kunne plassere og påvirke avskraper- og utkaster-delen

22 på det i ett stykke utformede element 19.

Som delvis vist på fig. 2 og 9 har dekslet 12 fire tapper 24 som stikker frem fra dets indre veggflate, og avstanden mellom den første og andre resp. tredje og fjerde tapp er den samme og mindre enn avstanden mellom den andre og tredje tapp. Tappene holder det øvre og nedre bladelement 14 og 16 og den i ett stykke utformede avstands- og avskraper-mekanisme 19 i en fast stilling. Fig. 3 viser at det øvre bladelement er utformet med langstrakte slisser 26A og 26B ved motstående tverrender. Det øvre bladelement 14 er anordnet med den øvre flate i kontakt med den indre veggflate på dekslet 12 og med skjæreeggene forover.

Det øvre bladelement 14 holdes videre i fast stilling av de i lik avstand anordnede tapper 24 som er innpasset i sporene 26A og 26B, ved en vertikal sammenstilling av elementene på fig. 2 og 3.

Det nedre bladelement 16 på fig. 5 er anordnet mellom setet og dekslet 10 resp. 12, idet dets nedre flate kontakter den indre veggflate på setet 10 og med skjæreeggen 30 rettet fremad. Det nedre blad 16 er i hovedsaken utformet identisk med det øvre blad 14, unntatt at slissene 32A og 32B på det nedre blad er plassert litt lengre bak i forhold til skjæreeggen 30 enn slissene 26A og 26B i forhold til skjæreeggen 28. For å kunne sammenstilles er slissene 32A og 32B avpasset i samme avstand som avstanden mellom tappene 24 på dekslet 12. Når det øvre og nedre bladelement 14, 16 sammenstilles, vil således skjæreeggen 30 på det nedre blad 16 ligge litt foran sammenlignet med skjæreeggen 28 på det øvre bladelement 14, og derved dannes det en fremre resp. en etter-følgende skjæreegg.

Det skal nå vises til fig. 4, 7 og 8, der det i ett stykke utformede avstands- og avskraper-element 19 består av et avstandsparti 18, et utkasterparti 22 og et sammenbindende trykkorgan 50. Det kombinerte avstands- og utkaster-element 19 er av et materiale som fortrinnsvis er lett og billin å masseprodusere, men som lett motstår de høye temperaturer i rensevannet ved barberingen samt kjemiske angrep fra forskjellige toalettsaker og som har egenskaper som stor forlengelsesmotstand og virker fjærende i tynne deler. Det er funnet at termoplaster som tåler høy temperatur, slik som akryl-butyl-styren (f.eks. "Cycolac-T" fra Borg-Warner), vil være spesielt tilfredstillende. Andre materi-aler, slik som 400-serien av rustfritt stål og 4000-, 5000 og 6000-seriene av aluminiumlegeringer, også vil være generelt egnet, men vil ha visse åpenbare begrensninger. Plastelementet 19 kan på passende måte formes ved sprøytestøpning.

Avstandspartiet 18 består av to identiske tynne og i avstand fra hverandre liggende, langstrakte avstandsdeler 18A resp. 18B. Lengdeutstrekningen av hver avstandsdel 18A og 18B er så stor at det i disse kan utformes to tapphull 25A resp. 25B. Disse tapphull 25A og 2 5B er slik plassert og dimensjonert at to av de respektive tapper 24 kan passere gjennom for å gi en fast innstilling av de respektive avstandsdeler 18A og 18B i forhold til dekslet 12 og setet 10. Tykkelsen av avstandsdelene 18A og 18B er vanligvis rundt 0,508 mm og velges til den ønskede avstand mellom det øvre og nedre blad 14 resp. 16, slik at denne ønskede avstand fås når avstandsdelene er plassert i gjensidig kontakt med og mellom bladene.

Utkasterpartiet 22 er i hovedsaken plant og har i denne utførelse åpninger 23A og 23B som er delvis avpasset rundt avstandsdelene 18A og 18B. Utkasterpartiet 22 er litt tynnere enn avstandsdelene 18A og 18B og har en langstrakt form. Utkasterpartiet 22 omfatter i denne utførelse mer spesielt et hovedsaklig stivt, rektangulært rammeverk som omfatter en fremadstikkende utkasterstav 27 som spenner over et hovedsakelig E-formet støtte-rammeverk. Den midtre arm 22E i dette rammeverk strekker seg eller passerer gjennom de i avstand fra hverandre anordnede avstandsdeler 18A og 18B for å overføre en forskyvning av utkasterstaven ''27. Endearmene 22A og 22B på det E-formede rammeverk gir i tillegg bedre avstøtning av utkasterstaven 27. En skyveknast 36 stikker ut fra den bakre kant på utkasterpartiet 22 for manuelt på-virkende grep, f.eks. ved hjelp av tommelen på en bruker. Ende-støttearmene 22A og 22B kan utelates og likevel beholdes den gene-reile funksjon av og driftsegenskapene for mekanismen. Den midtre arm 22E kan også alternativt utelates.

Trykkorganet 50 som forbinder avstandspartiet 18 med utkasterpartiet 22 består av en stavfjær 50A og 50B som forbinder utkasterpartiet 22 med avstandsdelene 18A og 18B. Lik utkasterpartiet 22 er stavfjærene 50A og 50B litt tynnere enn avstands-

delene 18A og 18B og er vanligvis omkring 0,457 mm, for at de skal kunne beveges frem og tilbake mellom bladene 14, 16, selv om en slik reduksjon av tykkelsen ikke er strengt tatt nødvendig. Trykk-fjærene 50A, 50B er omtrent 0,89 mm brede på langs av disse.

Hver av stavfjærene 50A og 50B har såkalt benform,

der fotdelen ved den ene ende er forankret til og i ett med den mot midten liggende ende på den respektive avstandsdel og strekker seg bakover fra denne og der leggdelen på benet strekker seg utad fra midten, bak den respektive avstandsdel og er ved den ene ende forankret til og i ett med utkasterpartiet 22, bak den respektive avstandsdel. Den bakoverstikkende del på hver av fjærene 50A og 50B kan gis en liten vinkelavbøyning mot den ut fra midten ytre ende på avstandsdelene 18A og 18B, når utkasterpartiet 22 skyves frem, for derved å kompensere for enhver bevegelse innad mot mid-

ten av den med utkasteren forbundne ende på den respektive fjær etterhvert som den vinkelavbøyes ved skjæringspunktet mellom leggdelen og fotdelen på benet under fremføringen. Den med prikkede linjer på fig. 7 viste stilling for 'fjæren 50B viser denne vinkel-avbøyning for de respektive deler av fjærbenet og viser at den med utkasteren forbundne ende av fjæren beveger seg hovedsakelig perpendikulært på skjæreeggene 28, 30, og derved reduseres forvrid-ningen av utkasterpartiet 22 og det blir ikke for store påkjenning-

er på fjærene 50A og 50B.

På fig. 7 er videre utkasterpartiet 22 på elementet

19 vist med hele linjer i den tilbaketrukne stilling hvortil den normalt fjærer. Avstanden perpendikulært på skjæreeggene 28, 30, mellom utkasterstaven 2 7 og avstandspartiet 18 er betegnet W, og er vanligvis 0,43 mm, avstanden mellom avstandspartiet 18 og leng-departiene på fjærene .50A og 50B er betegnet W- og er vanligvis 1,2 7 mm, og avstanden mellom de samme partier på fjærene og det bakre element på utkasterpartiet 22 er betegnet W, og kan øke fra 0,63 til 1,27 mm mot midtlinjen på elementet 19. Lengden L mellom midtarmen 22E på utkasterpartiet 22 og den indre ende på en avbrytbar flik 52 kan være 14,6 mm og er også mye større enn lengden for avstandsdelene 18A, 18B at bevegelsen frem og tilbake av utkasterpartiet 22 kan foregå lett.

Avbrytbare sidefliker 52 og avbrytbare kantfliker 53 er utformet i ett med og forbinder utkasterpartiet 22» med avstandspartiet 18 for å stabilisere disse elementer under sammenstillingen av barberingsenheten. De avbrytbare fliker 52, 53 er nokså tynne ved forbindelsen med avstandsdelene 18A og 18B (se fig. 8). Ved fullføring av sammenstillingen blir det utøvet en manuelt eller mekanisk fremadrettet kraft for å forskyve skyveknasten 36 så mye at flikene 52 og 53 brytes av ved forbindelsen med avstandspartiet 18, og det blir deretter mulig å forskyve utkasterpartiet 22 frem og tilbake i forhold til avstandspartiet 18.

Den på fig. 7 og 9 med prikkede linjer viste del illustrerer utkasterpartiet 22 forskjøvet fra dets normalt tilbaketrukne stilling og til dets fremskutte stilling. Størrelsen av denne forskyvning kan være omtrent 1,2 7 mm og bestemmes av når skyveknasten 36 kommer i kontakt med bakflaten på setet og/eller av når den lengst fra midten liggende ende på fjærene 50A, 50B kommer i kontakt med avstandspartiet 18. De merkede henvisnings-tall refererer til tilsvarende elementer forskjøvet til den fremskutte stilling, der den fremre kant på utkasterstaven 27' er blitt plassert foran den øvre eller etterfølgende skjæreegg 28 for at avfall fra området mellom bladene skal komme frem og av-dekkes, slik at det kan renses bort av en vannstrøm. Tykkelsen på utkasterstaven 2 7 som er nesten den samme som for avstandspartiet 18, er stor nok til å skrape av avfall fra i hovedsaken hele rommet mellom bladene 14, 16 når den påvirkes manuelt. Når på-virkningskraften mot skyveknasten 36 opphører, vil stavfjærene 50A og 50B virke slik at utkasterpartiet 22 føres tilbake til dets normalt tilbaketrukne stilling helt bakenfor skjæreeggene 28 og 30, hvorpå barberingen gjenopptas.

De forskjellige krumninger og hjørner på avstands-og avskraper-elementet 19 har en slik kontur at det fås stor driftssikkerhet uten at noen del av elementet blir utsatt for for store påkjenninger. Det resulterende element er spesielt egnet for bruk sammen med de eksisterende toblads holderkonstruksjoner, idet det bare kreves relativt små modifikasjoner av disse.

Det skal i det følgende gis en beskrivelse av ut-førelsene på fig. 10 til 15. De fleste deler i denne barberingsenhet er i det minste analoge med de tilsvarende deler i den foran beskrevne enhet. Henvisningstallene på disse deler er bare endret med prefikset "1" og denne spesielle benevning er bare gjort for å beskrive forskjeller.

Denne enhet er relativt mere kompakt enn- den foran beskrevne og omfatter elementer for svingbar montering av barber-høvelhåndtaket. Ifølge trenden i den senere tid har enheten iføl-ge denne utførelse en bredde på bare 10,16 - 10,41 mm parallelt med planet for bladene 114, 116, eksklusive forlengelsen bakover som kan tilskrives en skyveknast 136 på elementet 119. Det nedre blad 116 er litt bredere enn det øvre blad 114.

Utkasterpartiet 122 er i hovedsaken et plant og stivt E-formet element med en fremre utkasterstav 127 som er forbundet med tre i avstand fra hverandre liggende armer 122A, 122E og 122B. Utkasterstaven 12 7 strekker seg på tvers foran avstandspartiet 118, fra området utenfor den ene ende og forbi den motstående ende på dette og normalt i en avstand i forhold til dette. Motstående endearmer 122A og 122B strekker seg bakover fra utkasterstaven 12 7 og utenfor motstående ender på avstandspartiet 118. Midtarmen 122E strekker seg bakover fra midten av utkasterstaven 127 og passerer mellom de i avstand fra hverandre anordnede avstandsdeler 118A, 118B. Midtarmen 122E er fortrinnsvis lenger enn armene 122A og 122B og er ved den bakre ende forsynt med en skyveknast 136. Endearmene 122A og 122B på utkasteren er dimensjonert og utformet slik at den omfatter førings- og støtte-elementer for at utkasterpartiet 122 skal opprettholdes innrettet under påvirkningen og at barberingsavfall i tillegg skal hindres i å samle seg opp bak endene på utkasterstaven 127. Endearmene 122A og 122B ligger noe utenfor endene på utkasterstaven 12 7 og er forskjøvet bakover for å sikre at utkasterstaven 127 kan forskyves helt frem. Førings-elementpartiene på endearmene 122A, 122B er utformet hovedsakelig ved og utenfor endene på deksel- og sete-bladene 114, 116 og har også en liten klaring i vertikalretningen for å unngå at det blir fastlåsende kontakt mot enhver liten grad som kan forefinnes på bladendene og som skriver seg fra fremstillingsprosessen for disse.

Hver av stavfjærene 150A, 150B har en såkalt benform, . der fotdelen ved den ene ende er forankret til og i ett med den respektive avstandsdel 118A, 118B i et fremad uttatt spor i den bakre midtdel på denne mellom det av de respektive hullpar 125A, 125B og strekker seg bakover fra forankringspunktet, og leggdelen strekker seg i omtrent 90° vinkel fra fotdelen innad og bak den respektive avstandsdel og er ved den andre ende forankret til og i ett med midtarmen 122E på utkasteren tett foran skyveknasten 136. Den bakoverstikkende bendel på hver fjær 150A, 150B kan få en liten vinkelavbøyning eller svingebevege.lse mot det indre par-ti på avstandsdelene 118A, 118B når utkasterpartiet 122 føres frem, og derved fås dot en tilnærmet lineær bevegelse av den til utkasteren . forbundne ende på den respektive fjær, når den vinkelavbøyes eller svinger om skjæringspunktet mellom fotdelen og leggdelen på benet under fremføringen.

Konstruksjonen for denne utførelse vil i betydelig grad redusere dybden fra front til bakende på hovedpartiet av elementet 119, slik at nesten hele skyveknasten 136 kan opptas innen-for den kompakte enhet som dannes av dekslet og setet 110, 112. Den langsløpende bakre kant på hver av fjærene 150A, 150B ligger med andre ord bare litt (dvs. mindre enn 0,254 mm) bak den bakre kant på avstandsdelene 118A resp. 118B og bak endearmene 122A resp. 122B.

Avstanden W- mellom avstandspartiet 118 og de langs-løpende leggpartier på fjærene 150A, 150B varierer mellom omtrent 0,508 mm ved 90°bøyen i fjærene til omtrent 1,524 ved fjærenes forbindelse med midtarmen 122E på utkasteren for å kunne tilpasses vinkelforskyvningen fremad av de respektive fjærer under påvirkningen. Økningen av denne avstand er oppnådd ved at baksiden på avstandsdelene 118A, 118B er utformet hellende fremad fra omtrent det indre hull i hullparene 125A, 125B til den indre ende på de respektive avstandsdeler 118A, 118B.

Avstanden mellom den fremre flate på skyveknasten 136 og baksiden eller bakkanten på fjærene 150A, 150B er omtrent 1,2 7 mm. Bakkanten på fjærene 150A, 150B ligger hovedsakelig i flukt med bakkanten på dekslet 112 og setet 110, og en fremskyv-ning av utkasterpartiet 122 blir stoppbegrenset ved kontakten mellom skyveknasten 136 og bakkantene på dekslet og setet.

Lengden L mellom midtarmen 122E og den indre ende på en avbrytbar flik 152 kan være 15,62 mm og derved lettes bevegelsen av utkasterpartiet 122 frem og tilbake.

Skyveknasten 136 strekker seg omtrent 1,06 7 mm både over og under den bakre ende av den midtre utkasterarm 122E som den er forbundet med og står perpendikulært på, slik at det dannes symmetriske overheng eller flenser som kan tjene til å orien-tere elementet 119 når det overleveres til sammenstillingsstasjon-en, f.eks. ved hjelp av en vibrasjonsmater. Slike matere krever at en flens på elementet henger over en skulder på materen, hvis den skal betraktes som "riktig orientert" for videre fremmating. på grunn av symmetrien for avstands- og avskraper-elementet 119 og de to motstående flenser som er utformet på skyveknasten 136, vil elementet bli ført til en av to motsatte orienteringer om en symmetriakse som dannes av senterlinjen for midtarmen 122E. Denne forbedrede fremmatingsmåte (redusert vrakmengde) forbedrer sammenstillingen av hele tobladsenheten.

Oppfinnelsen kan utformes på enda flere spesielle måter uten å avvike fra ideen med eller hovedtrekkene ved denne. Stavfjærene kan for eksempel plasseres foran i stedet for bak avstandspartiet hvis geometrien forøvrig tillater dette. Endearmene på utkasteren i utførelsen på fig. 10 til 15 kan også være ' vesentlig kortere, og avstandsdelene kan være forlenget utad på baksiden, hvis det ønskes et øket avstandsdelareal.

Claims (10)

1. Barberhøvel omfattende en setedel (10,110) en dekseldel (12,112) og to barberblad (14,16,114,116) som holdes i fast avstand fra hverandre ved hjelp av en avstandsholder (18), og omfattende en barberbladrenser (22,122) som er forskyvbar mellom en fremskjøvet rensestilling og en tilbaketrukket stilling i forhold til avstandsholderen for å skyve ut barberingsavfall fra mellom-rommet mellom barberbladene, karakterisert ved at avstandsholderen (18,118) og barberbladrenseren (22,122) er utført i et eneste stykke og ettergivende (elastisk) forbundet med hverandre.

2. Barberhøvel ifølge krav 1, karakterisert ved at avstandsholderen (18,118) omfatter to i tverravstand fra hverandre beliggende avstandspartier (18A,18B,118A,118B)som strekker seg inn i bladrenseren (22,122) og er forbundet med denne gjennom hver sin fjærende stav (50A,50B,150A,150B).

3. Barberhøvel ifølge krav 2, karakterisert ved at de fjærende staver (50A,50B,150A,150B) er vinkelformede og forløper til å begynne med bort fra det angjeldende avstandsparti (18A,18B,118A,118B) og deretter i det vesentlige på tvers av samme i retning mot bladrenseren (22,122).

4. Barberhøvel ifølge krav 2 eller 3, kara.kteri-s e r t ved at de fjærende staver (50A,50B,150A,150B) ved sin forspenning holder avstandsholderen (18,118) i den tilbaketrukne stilling.

5. Barberhøvel ifølge krav 1, karakterisert ved at avstandsholderen (18,118) og bladrenseren (22,122) er frem-stilt av termoplast og utformet med avbrytbare fliker (52,53,152,153) som avstiver formdelen under monteringen.

6. Barberhøvel ifølge krav 2, karakterisert Q ved at de fjærende staver (150A,150B) er utformet som bend med 90 vinkel mellom bendarmene, hvor den ene arm forløper fra" den fjærende stav innover i den utsparing som er utformet på baksiden av avstandsholderens(118) avstandsparti (118A,118B)'og er forbundet med utsparingens bunn, mens den andre langsgående bendarm er forbundet med en stav (122E) som forløper bakover på midten av bladrenseren (122) (fig. 12).

7. Barberhøvel ifølge krav 6, karakterisert ved at baksiden av hvert avstandsparti (118A,118B) danner en skråflate for tilveiebringelse av et rom for den angjeldende stavs (150A, 150B) langsgående bendarm som forskyves fremover under avbøy-ningen .

8. Barberhøvel ifølge krav 7, karakterisert ved at den langsgående bakre kant av hver fjærende stav (150A,150B) er beliggende mindre enn 0,254 mm bak den nærmeste bakovervendende kant av vedkommende avstandsparti (118A,118B).

9. Barberhøvel ifølge krav 3, karakterisert vad at bladrenseren (122) har to ved endene anordnede utkasterstaver (122A,122B) som er forbundet med endene av en utkasterlist (127) og som forløper bakover fra denne.

10. Barberhøvel ifølge krav 6, karakterisert ved at en skyvenese (136) for anlegg med en finger er utformet ved den bakre ende av den midtre stav (122E) og som stikker frem både nedover og oppover i forhold til staven (122E).