NO147112B - AQUEY, SKIN-FRIENDLY FINE DISHWASH - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår et vandig, hudvennlig finvaskemiddel inneholdende en kombinasjon av et anionisk overflateaktivt middel og et ikke-ionisk overflateaktivt stoff i form av alkoxylerte partielle glycerolestere av en høyere fettsyre av tensidkvalitet, og som eventuelt inneholder et skum-stabiliseringsmiddel. Disse midler er spesielt anvendbare for fremstilling av shamponeringsmidler og flytende rengjørings-materialer for husholdningsbruk og viser liten tilbøyelighet til å forårsake øyen- og hudirritasjoner. The present invention relates to an aqueous, skin-friendly delicate detergent containing a combination of an anionic surfactant and a non-ionic surfactant in the form of alkoxylated partial glycerol esters of a higher fatty acid of surfactant quality, and which optionally contains a foam stabilizer. These agents are particularly useful for the production of shampooing agents and liquid cleaning materials for household use and show little tendency to cause eye and skin irritation.

Flertallet av shamponeringsmidler og tensidprodukter for husholdningsbruk er basert på kombinasjonen av et anionisk overflateaktivt stoff (slik som natriumlaurylsulfat, natriumlaurylethersulfat ("SLES") og lineær alkylbenzensulfonat) og et overflateaktivt stoff som fungerer som skumningsfremmende stoff og stabilisator (slik som et tertiært aminoxyd eller et alkanolamid). Alle disse overflateaktive stoffer og spesielt de anioniske forårsaker alvorlige øyenirritasjoner og dessuten svak til moderat hudirritasjon hos visse personer. I den senere tid har det imidlertid skjedd en utvikling i retning av anvendelse av det anioniske stoff i kombinasjon med et overflateaktivt stoff av amfotær type, hvorved man dessuten med disse forbindelser har kombinert et oxylat av en partiell polyolester av en høyere fettsyre for å minske irritasjonen. The majority of household shampoos and surfactants are based on the combination of an anionic surfactant (such as sodium lauryl sulfate, sodium lauryl ether sulfate ("SLES"), and linear alkylbenzene sulfonate) and a surfactant that acts as a foaming agent and stabilizer (such as a tertiary amine oxide or alkanolamide). All these surfactants and especially the anionic ones cause severe eye irritation and also slight to moderate skin irritation in certain people. In recent times, however, there has been a development in the direction of using the anionic substance in combination with a surface-active substance of the amphoteric type, whereby an oxylate of a partial polyol ester of a higher fatty acid has also been combined with these compounds in order to reduce the irritation .

Produkter av denne type, f.eks. de såkalte baby-shampopreparater, er "svakt irriterende" ved øyeirritasjons-testen ifølge Draize. Selv om det ville være ønskelig å tilveiebringe systemer som er ennu mildere i dette■henseende enn de som nå finnes tilgjengelige, er et like viktig mål å tilveiebringe systemer som tillater regulering av sluttproduktenes viskositetsegenskaper. Flertallet av tensidmaterialer av angjeldende type markedsføres i form av vannsystemer inneholdende fra ca. 10 til 30% aktiv komponent. Standardmetoden når det gjelder å øke viskositeten ved det angitte område for tørrstoff-innhold har vært tilsetning av koksalt, hvilket øker øyenirrita-sjonen. Products of this type, e.g. the so-called baby shampoo preparations are "slightly irritating" in the eye irritation test according to Draize. Although it would be desirable to provide systems that are even milder in this respect than those currently available, an equally important goal is to provide systems that allow control of the viscosity properties of the final products. The majority of surfactant materials of the type in question are marketed in the form of water systems containing from approx. 10 to 30% active component. The standard method when it comes to increasing the viscosity at the indicated range for dry matter content has been the addition of table salt, which increases eye irritation.

Foreliggende oppfinnelse angår således et vandig, hudvennlig finvaskemiddel inneholdende kombinasjonen av ikke-ioniske og anioniske overflateaktive forbindelser, hvilket finvaskemiddel er kjennetegnet ved at blandingen inneholder 20 - 37 vekt% av en tensid blanding bestående av (a) et alkylenoxydaddukt av en partiell glycerolester av en (<C>10<-C>1Qj-fettsyre med et monoglyceridinnhold på fra 15 til 45 vekt%, hvor resten utgjøres av diglycerider, The present invention thus relates to an aqueous, skin-friendly delicate detergent containing the combination of non-ionic and anionic surface-active compounds, which delicate detergent is characterized in that the mixture contains 20 - 37% by weight of a surfactant mixture consisting of (a) an alkylene oxide adduct of a partial glycerol ester of a (<C>10<-C>1Qj-fatty acid with a monoglyceride content of from 15 to 45% by weight, with the remainder made up of diglycerides,

hvilket addukt er fremstilt ved omsetning av 1 mol av den partielle glycerolester med fra 15 til 100 mol ethylenoxyd, propylenoxyd eller en blanding derav i respektive which adduct is produced by reacting 1 mol of the partial glycerol ester with from 15 to 100 mol of ethylene oxide, propylene oxide or a mixture thereof in respective

molforhold fra 2:1 til 4,5:1, og molar ratio from 2:1 to 4.5:1, and

(b) et anionisk overflateaktivt stoff valgt fra gruppen bestående av et salt av et 10 - 18 C-alkylsulfat, et salt av et høyere alkylethersulfat og et salt av et høyere alkylbenzensulfonat, hvor vektforholdet mellom (a) og (b) er mellom 1:1 og 4:1. (b) an anionic surfactant selected from the group consisting of a salt of a 10 - 18 C alkyl sulfate, a salt of a higher alkyl ether sulfate and a salt of a higher alkylbenzene sulfonate, wherein the weight ratio of (a) to (b) is between 1 :1 and 4:1.

Oppfinnelsen belyses ytterligere i tilslutning til medfølgende tegninger på hvilke: fig. 1 illustrerer den forandring når det gjelder øyen-irritasjoner, hvor bestemmelsene er utført med øyenirritasjons-test ifølge Draize, som stammer fra kombinasjonen av det anioniske overflateaktive stoff "SLES" (natriumlaurylethersulfat) med varierende mengder av ikke-ionisk overflateaktivt stoff, dvs. bestanddel a), The invention is further explained in connection with accompanying drawings in which: fig. 1 illustrates the change in eye irritation, where the determinations are made with the eye irritation test according to Draize, which originates from the combination of the anionic surfactant "SLES" (sodium lauryl ether sulfate) with varying amounts of nonionic surfactant, i.e. component a),

fig. 2 illustrerer den måte på hvilken viskositeten av et typisk shamponeringspreparat ved et konvensjonelt område hva angår tørrstoffinnhold, kan varieres ved at man på egnet måte forandrer hydrofobisitetsegenskapene til den ikke-ioniske overflateaktive komponent. Jo lavere mengde alkylenoxyd som fore-ligger i de ikke-ioniske stoffer, desto lavere er viskositeten på ténsidsystemet, og fig. 2 illustrates the way in which the viscosity of a typical shampoo preparation at a conventional range in terms of dry matter content can be varied by suitably changing the hydrophobicity properties of the non-ionic surfactant component. The lower the amount of alkylene oxide present in the non-ionic substances, the lower the viscosity of the surfactant system, and

fig. 3 viser samme viskositetseffekt som den som er vist i fig. 2, med alkoxylater fremstilt av blandinger av propylenoxyd og ethylenoxyder. fig. 3 shows the same viscosity effect as that shown in fig. 2, with alkoxylates prepared from mixtures of propylene oxide and ethylene oxide.

De anioniske overflateaktive stoffer som er anvendbare ved utførelse av foreliggende oppfinnelse er standardpro-dukter som forekommer i handelen, og disse behøver således ikke beskrives ytterligere. Anvendbare salter av disse er salter av et alkalimetallhydroxyd, fortrinnsvis natriumhydroxyd, ammonium-hydroxyd, et hydroxyalkylamid etc- Selv om de ikke-ioniske overflateaktive stoffer finnes tilgjengelige fra kommersielle kilder, antas det å være hensiktsmessig med en kortfattet be-skrivelse over hvordan disse kan fremstilles. Disse ikke-ioniske overflateaktive stoffer er avledet fra partielle glycerolestere av en høyere fettsyre. De anvendbare høyere fettsy-rene er av den mettede eller umettede, fortrinnsvis mettede type av de såkalte tensidkvalitets-syrene med et carbonatoman-tall fra 10 - 18. Slike partielle estere består i hovedsaken av en blanding av monoglycerider og diglycerider, der monoglycerid-innholdet er fra 15 - 45 vekt%, fortrinnsvis fra 25 - 35 vekt%. Den gjenværende del av det partielle esterprodukt er i over-veiende grad tilsvarende diglycerid. The anionic surface-active substances that can be used in carrying out the present invention are standard products that occur in the trade, and these thus do not need to be described further. Useful salts of these are salts of an alkali metal hydroxide, preferably sodium hydroxide, ammonium hydroxide, a hydroxyalkylamide, etc. Although the nonionic surfactants are available from commercial sources, it is believed to be appropriate with a brief description of how these can is produced. These nonionic surfactants are derived from partial glycerol esters of a higher fatty acid. The usable higher fatty acids are of the saturated or unsaturated, preferably saturated type of the so-called surfactant quality acids with a carbon atom number from 10 - 18. Such partial esters mainly consist of a mixture of monoglycerides and diglycerides, where the monoglyceride content is from 15 - 45% by weight, preferably from 25 - 35% by weight. The remaining part of the partial ester product is predominantly corresponding to diglyceride.

Disse mono- og diglyceridblandinger kan lett fremstilles ved glycerolyse av et triglycerid i nærvær av en basisk katalysator, fortrinnsvis et alkalimetallhydroxyd. Alternativt kan de fremstilles ved direkte forestring av glycerol med fett-syrene. Molforholdet mellom triglycerid og glycerol kan når man gjennomfører den foretrukne glycerolysemetode, reguleres slik at man erholder et reaksjonsprodukt med det ønskede monoglyceridinnhold (normalt ekvimolar). These mono- and diglyceride mixtures can be readily prepared by glycerolysis of a triglyceride in the presence of a basic catalyst, preferably an alkali metal hydroxide. Alternatively, they can be produced by direct esterification of glycerol with the fatty acids. The molar ratio between triglyceride and glycerol can, when carrying out the preferred glycerolysis method, be regulated so that a reaction product with the desired monoglyceride content (normally equimolar) is obtained.

De ikke-ioniske overflateaktive stoffer er alkylen-oxydaddukter av de ovenfor beskrevne partielle glycerolestere. Strukturelt sett kan de karakteriseres som å oppvise en poly-oxyalkylenkjede med oxyethylen-, oxypropylen- eller av og til fordelte oxyethylen- og oxypropylenrester i respektive forhold 2:1::4,5:1. Kjedelengden hos polyoxyalkylengruppen bestemmes hovedsakelig av mengden anvendt alkylenoxyd i forhold til den partielle ester. På denne basis gjelder generelt at et område fra 15 til 100 mol av alkylenoxyd pr. mol partiell ester er anvendbare. , The non-ionic surfactants are alkylene oxide adducts of the partial glycerol esters described above. Structurally, they can be characterized as having a polyoxyalkylene chain with oxyethylene, oxypropylene or occasionally distributed oxyethylene and oxypropylene residues in the respective ratio 2:1::4,5:1. The chain length of the polyoxyalkylene group is mainly determined by the amount of alkylene oxide used in relation to the partial ester. On this basis, it generally applies that a range from 15 to 100 mol of alkylene oxide per moles of partial ester are applicable. ,

Når blandinger av propylenoxyd og ethylenoxyd anvendes, er den tilfeldige arten av polyoxyalkylenkjeden en vesentlig faktor når det gjelder å tilveiebringe flytende produkter. Denne tilfeldige fordeling tilveiebringes primært ved hjelp av den måte på hvilken ethylenoxydet og propylenoxy-det omsettes med den partielle ester. Den foretrukne metode består i at man samtidig tilsetter begge alkylenoxydene i det valgte forhold til den partielle ester når man utfører addukt-reaksjonen. Alternativt kan alkylenoxydene tilsettes i form av en på forhånd dannet blanding derav. De forøvrig anvendte pro-sessbetingelser svarer til de som vanligvis anvendes ved utfø-relse av en slik reaksjon. Heri innbefattes anvendelse av en egnet katalysator f.eks. et alkalimetallhydroxyd, og en driftstemperatur som fortrinnsvis er av størrelsesorden fra 150 til 180° C. Omsetningen utføres vanligvis i et lukket system ved et trykk på fra 2 til 10 atmosfærer. When mixtures of propylene oxide and ethylene oxide are used, the random nature of the polyoxyalkylene chain is a significant factor in providing liquid products. This random distribution is provided primarily by the way in which the ethylene oxide and propylene oxide are reacted with the partial ester. The preferred method consists in simultaneously adding both alkylene oxides in the chosen ratio to the partial ester when carrying out the adduct reaction. Alternatively, the alkylene oxides can be added in the form of a previously formed mixture thereof. The otherwise used process conditions correspond to those usually used when carrying out such a reaction. This includes the use of a suitable catalyst, e.g. an alkali metal hydroxide, and an operating temperature which is preferably of the order of 150 to 180° C. The reaction is usually carried out in a closed system at a pressure of from 2 to 10 atmospheres.

Det ikke-ioniske overflateaktive stoff kombineres med den mengde av det anioniske overflateaktive stoff som gir en total sammensetning som går under betegnelsen "minimalt irriterende" for øyet i henhold til Draize-testen. En maksimal gjennomsnittlig øyeirritasjon fra 1 til 18 anses gi denne grad av irritasjon. Den generelle metode for vurdering og gradering i henhold med denne test er beskrevet i J. Pharmacol. and Exp. Ther. 82, s. 377 (1944) såvel som "Section 191.12 of Federal Hazardous Substance Act.". Forholdet mellom ikke-ionisk stoff til anionisk stoff når det gjelder å oppnå det angitte irritasjonsnivå er i det minste en vektdel av det ikke-ioniske overflateaktive stoff pr. en del av det anioniske overflateaktive stoff, og innarbeidelse av en skumstabilisator bevirker normalt at det kreves høyere andel av ikke-ionisk stoff. The non-ionic surfactant is combined with the amount of the anionic surfactant which gives a total composition that is "minimally irritating" to the eye according to the Draize test. A maximum average eye irritation from 1 to 18 is considered to give this degree of irritation. The general method of assessment and grading according to this test is described in J. Pharmacol. and Exp. Ther. 82, p. 377 (1944) as well as "Section 191.12 of the Federal Hazardous Substance Act.". The ratio of non-ionic substance to anionic substance when it comes to achieving the specified irritation level is at least one part by weight of the non-ionic surfactant per part of the anionic surfactant, and the incorporation of a foam stabilizer normally means that a higher proportion of non-ionic substance is required.

Fig. 1 viser de øyeirritasjonsnivåer som utvises av forskjellige kombinasjoner av et representativt ethoxylert Lr^'.. ' overf lateaktivt stoff og "SLES'1 En maksimal gjennomsnittlig øyeirritasjon av fra 1 til 18 klassifiseres som "minimalt" irriterende. Man kan således se at når de ikke-ioniske og anioniske overflateaktive stoffer kombineres på om-trent lik vektbasis, oppnås dette lave irritasjonsnivå. Som det ytterligere fremgår av diagrammet er effekten av en økende andel aV det ikke-ioniske overflateaktive stoff i forhold til det anioniske overflateaktive stoff slik at en irritasjonsverdi som er hovedsakelig mindre enn 10 oppnås asymptotisk ved et omtrentlig forhold mellom de respektive komponenter på 2:1. Selv om bare en minimal forandring av øyeirritasjonsverdien skjer utover dette forhold, kan det likevel foreligge et behov for eller en fordel med anvendelse av høyere forhold mellom det ikke-ioniske og det anioniske overflateaktive stoff ut fra vis-kositetsreguleringssynspunkt, hvilket vil bli forklart i det etterfølgende. Fig. 1 shows the eye irritation levels exhibited by various combinations of a representative ethoxylated Lr^'..' surfactant and "SLES'1 A maximum average eye irritation of from 1 to 18 is classified as "minimally" irritating. It can thus be seen that when the non-ionic and anionic surfactants are combined on an approximately equal weight basis, this low level of irritation is achieved. As can further be seen from the diagram, the effect of an increasing proportion of the non-ionic surfactant relative to the anionic surfactant is such that an irritation value substantially less than 10 is achieved asymptotically at an approximate ratio between the respective components of 2:1. Even if only a minimal change in the eye irritation value occurs beyond this ratio, there may still be a need for or an advantage in the use of higher ratio between the non-ionic and the anionic surfactant from the point of view of viscosity regulation, h which will be explained in what follows.

En innarbeidelse av en skumstabilisator har den effekt at den øker systemets øyeirritasjonsegenskaper utover hva som normalt kan ventes. Denne økning kan man dog kompensere for med en moderat økning av minimumsforholdet mellom ikke-ionisk og anionisk overflateaktivt stoff. Generelt gjelder at mengden av skumstabilisator er basert på mengden tilstedeværende anionisk overflateaktiv komponent i systemet og at mengden er fra 20 til 2 5 % av den anioniske overflateaktive komponent. The incorporation of a foam stabilizer has the effect of increasing the system's eye irritation properties beyond what can normally be expected. However, this increase can be compensated for with a moderate increase in the minimum ratio between non-ionic and anionic surfactant. In general, the amount of foam stabilizer is based on the amount of anionic surface-active component present in the system and that the amount is from 20 to 25% of the anionic surface-active component.

Mengder av skumstabilisatoren som er mindre enn 20 resulterer i mindre enn optimale skumstabiliseringsegenskaper, mens mengder overstigende 25 % forårsaker skylleproblemer. Når slike skumstabilisatorer innarbeides i en mengde innen det angitte område, gir et minimumsforhold på 2 vektdeler av det ikke-ioniske overflateaktive stoff til en vektdel av det anioniske overflateaktive stoff en total sammensetning som gir en gjennomsnittlig øyeirritasjon som kan klassifiseres som "minimal". Amounts of the foam stabilizer less than 20% result in less than optimal foam stabilization properties, while amounts in excess of 25% cause rinsing problems. When such foam stabilizers are incorporated in an amount within the specified range, a minimum ratio of 2 parts by weight of the nonionic surfactant to 1 part by weight of the anionic surfactant provides a total composition which provides an average eye irritation classifiable as "minimal".

Som ovenfor omtalt er et vesentlig særtrekk ved foreliggende oppfinnelse at den gir mulighet til regulering av viskositeten på vannbaserte løsninger av angjeldende tensidsystemer ved hensiktsmessig valg av ikke-ionisk overflateaktiv komponent. Dette særtrekk illustreres i fig. 2 der viskositeten er avsatt mot det prosentvise innhold av fast materiale i et typisk vannbasert shamposystem. Innholdet av aktivt materiale i det system som anvendes for å illustrere dette svarer til preparat nr. 8 i eksempel 1 (tabell I) og som,aktiv komponent inngår, beregnet på vektbasis og på faststoff innhold, 23,9 % "SLES'j As discussed above, a significant distinctive feature of the present invention is that it provides the possibility of regulating the viscosity of water-based solutions of the surfactant systems in question by appropriate selection of non-ionic surface-active component. This special feature is illustrated in fig. 2 where the viscosity is set against the percentage content of solid material in a typical water-based shampoo system. The content of active material in the system used to illustrate this corresponds to preparation no. 8 in example 1 (table I) and which, active component included, calculated on a weight basis and on solids content, 23.9% "SLES'j

71,4 % av det ethoxylerte ikke-ioniske overflateaktive stoff 71.4% of the ethoxylated nonionic surfactant

og 4,6 % av et kommersielt diethanolamid. Fremstillingen av de to ethoxylater som er vist i fig. 2, beskrives i eksemplet. and 4.6% of a commercial diethanolamide. The preparation of the two ethoxylates shown in fig. 2, is described in the example.

Som det fremgår fra fig. 2 er viskositeten på det vannbaserte system avhengig av arten av ethoxylert ikke-ionisk overflateaktivt stoff og også av det prosentvise innhold av totalt fast materiale i systemet. Som det fremgår fra figuren kan den største økning av viskositeten erholdes under anvendelse av et 40 mols addukt av en blanding av mono- og diglycerider avledet fra talg, et 60 eller 100 mols addukt skulle gi ennu større viskositetsøkning. Hvis man på den annen side i stedet anvender et 30 mols addukt av en sammenlignbar partiell esterblanding av kokosnøttfettsyrer, er det mulig å anvende høyere faststoffinnhold for å oppnå tilsvarende viskositet som erholdes ved anvendelse av talgaddukter. Videre kan man se at full-stendig kontroll av viskositetsegenskapene kan erholdes innen det normale område for faststoffkonsentrasjonen hos tensid-systemet ved en forstandig blanding av disse begge representative partielle glyceroladdukter. As can be seen from fig. 2, the viscosity of the water-based system depends on the nature of the ethoxylated nonionic surfactant and also on the percentage content of total solids in the system. As can be seen from the figure, the largest increase in viscosity can be obtained using a 40 mol adduct of a mixture of mono- and diglycerides derived from tallow, a 60 or 100 mol adduct should give an even greater increase in viscosity. If, on the other hand, a 30 mol adduct of a comparable partial ester mixture of coconut fatty acids is used instead, it is possible to use a higher solids content to achieve a similar viscosity to that obtained by using tallow adducts. Furthermore, it can be seen that complete control of the viscosity properties can be obtained within the normal range for the solids concentration of the surfactant system by a judicious mixture of these two representative partial glycerol adducts.

Fremstilling' av et 30 mol ethylenoxydaddukt av en glycerol-kokosfettsyrepartialester Preparation' of a 30 mol ethylene oxide adduct of a glycerol-coconut fatty acid partial ester

I et egnet reaksjonskar ble tilsatt 2335 deler (3,57 mol) raffinert kokosnøttolje, 34 5 deler (3,75 mol) glycerol og 5,4 deler av en 50 %-ig vannløsning av KOH. Under omrøring ble reaksjonsblandingen oppvarmet til 110° C og holdt ved denne temperatur i 1 time ved et vakuum på 20 mm. Reaksjonsblandingen ble deretter oppvarmet til 165° C under nitrogengassgjennom-bobling og ble holdt ved denne temperatur i 3 timer. In a suitable reaction vessel, 2335 parts (3.57 mol) of refined coconut oil, 345 parts (3.75 mol) of glycerol and 5.4 parts of a 50% water solution of KOH were added. While stirring, the reaction mixture was heated to 110° C. and held at this temperature for 1 hour at a vacuum of 20 mm. The reaction mixture was then heated to 165°C under nitrogen gas bubbling and held at this temperature for 3 hours.

I et trykkar ble innført 254,5 deler (0,6 mol) av ovenstående mono- og diglyceridblanding. Reaktoren ble gjennom-blåst to ganger med nitrogengass og oppvarmet til 150° C. Ethylenoxyd i en mengde av 800 deler •(18,2 mol) ble tilsatt i løpet av en 8-timers periode mens temperaturen ble holdt ved 150 - 160° C. Under avkjøling av reaksjonsblandingen til 110°C ble det tilsatt 25 % vannbasert svovelsyre for nøytrali-sering (pH 8), hvoretter reaksjonsblandingen ble filtrert. 254.5 parts (0.6 mol) of the above mono- and diglyceride mixture were introduced into a pressure vessel. The reactor was purged twice with nitrogen gas and heated to 150° C. Ethylene oxide in an amount of 800 parts (18.2 mol) was added over an 8-hour period while the temperature was maintained at 150-160° C. While cooling the reaction mixture to 110°C, 25% aqueous sulfuric acid was added for neutralization (pH 8), after which the reaction mixture was filtered.

Fremstilling av et 40 mol ethylenoxydaddukt med en glycerol-talgfettsyrepartialester Preparation of a 40 mol ethylene oxide adduct with a glycerol tallow fatty acid partial ester

På den ovenfor angitte måte ble 1 mol talg omsatt med 1,05 mol glycerol i nærvær av kaliumhydroxyd under dannelse av en blanding av talg-, mono- og -diglycerider. Etter avdrivning i den hensikt å fjerne fuktighet ble den partielle esterblanding omsatt med 4 0 mol ethylenoxyd i samsvar med den ovenfor beskrevne fremgangsmåte, hvorpå det ethoxylerte produkt ble av-kjølt, avdrevet og filtrert. In the manner indicated above, 1 mol of tallow was reacted with 1.05 mol of glycerol in the presence of potassium hydroxide, forming a mixture of tallow, mono- and diglycerides. After stripping for the purpose of removing moisture, the partial ester mixture was reacted with 40 mol of ethylene oxide in accordance with the method described above, after which the ethoxylated product was cooled, stripped and filtered.

I den etterfølgende tabell I refererer de angitte irritasjonsdata til data erholdt ved testmetoden ifølge Draize. Den angitte skumstabilisator er et kokosdiethanolamid ("Varamid MAI" - Aschland Chemical Co.). De prosentvise innhold av de aktive komponenter er angitt i tabellen, hvorved residuet utgjøres av vann, således inneholder prøve nr. 1-10 28% aktive bestanddeler, mens resten er vann. In the following table I, the stated irritation data refer to data obtained by the test method according to Draize. The indicated foam stabilizer is a coconut diethanolamide ("Varamid MAI" - Aschland Chemical Co.). The percentage content of the active components is indicated in the table, whereby the residue is made up of water, thus sample no. 1-10 contains 28% active components, while the rest is water.

Fremstilling av et 35 mol ethylenoxyd- propylenoxydaddukt Preparation of a 35 mol ethylene oxide-propylene oxide adduct

( 3 mol EO) av glycerolpartialester av kokosfettsyre ( 3 mol EO) of glycerol partial esters of coconut fatty acid

I et egnet reaksjonskar ble innført 2335 deler (3,57 mol) raffinert kokosnøttolje, 345 deler (3,75 mol) glycerol og 5,4 deler av en 50 %-ig vannløsning av KOH. Under omrøring ble reaksjonsblandingen oppvarmet til 110° C bg holdt ved denne temperatur i 1 time ved et vakuum på 20 mm. Reaksjonsblandingen ble deretter oppvarmet til 165° C under hydrogengassgjen-nomstrømning og ble holdt ved denne temperatur i 3 timer. Into a suitable reaction vessel were introduced 2335 parts (3.57 mol) of refined coconut oil, 345 parts (3.75 mol) of glycerol and 5.4 parts of a 50% water solution of KOH. While stirring, the reaction mixture was heated to 110° C. and held at this temperature for 1 hour at a vacuum of 20 mm. The reaction mixture was then heated to 165°C under hydrogen gas flow and was held at this temperature for 3 hours.

I et trykkar ble innført 140 deler (0,33 mol) av ovenstående mono- og diglyceridblanding. Reaktoren ble gjennom-blåst to ganger med nitrogengass og oppvarmet til 150° C. En på forhånd dannet blanding av alkylenoxyder inneholdende 385 deler (8,75 mol) ethylenoxyd og 169 deler (2,bl mol) propylenoxyd ble tilsatt i løpet av en 8-timers periode, mens temperaturen ble holdt ved 150 - 160° C. Under avkjøling av reaksjonsblandingen til ca. 110° C ble det tilsatt en 25 % vannbasert svovelsyreløsning for nøytralisering (pH 8), hvoretter reaksjonsblandingen ble filtrert. 140 parts (0.33 mol) of the above mono- and diglyceride mixture were introduced into a pressure vessel. The reactor was purged twice with nitrogen gas and heated to 150° C. A preformed mixture of alkylene oxides containing 385 parts (8.75 mol) ethylene oxide and 169 parts (2.bl mol) propylene oxide was added over an 8 -hour period, while the temperature was maintained at 150 - 160° C. During cooling of the reaction mixture to approx. At 110° C, a 25% aqueous sulfuric acid solution was added for neutralization (pH 8), after which the reaction mixture was filtered.

Fremstilling av et 82 mol ethylenoxyd- propylenoxydaddukt ( 3 EO) av en glycerolpartialester av talgfettsyre Preparation of an 82 mol ethylene oxide-propylene oxide adduct (3 EO) from a glycerol partial ester of tallow fatty acid

På den ovenfor angitte måte ble 1 mol talg omsatt In the manner indicated above, 1 mole of tallow was reacted

med 1,0 5 mol glycerol i nærvær av kaliumhydroxyd under dannelse av en blanding av talg- mono- og -diglycerider. Etter avdrivning i den hensikt å fjerne fuktighet ble en 1 mols prøvemeng-de av den partielle esterblanding omsatt med en på forhånd dannet blanding av 61,5 mol ethylenoxyd og 20,5 mol propylenoxyd på ovenfor angitte måte, hvorpå det alkoxylerte produkt ble avkjølt, avdrevet og filtrert. with 1.05 mol of glycerol in the presence of potassium hydroxide to form a mixture of tallow mono- and diglycerides. After stripping for the purpose of removing moisture, a 1 mol sample amount of the partial ester mixture was reacted with a previously formed mixture of 61.5 mol ethylene oxide and 20.5 mol propylene oxide in the manner indicated above, after which the alkoxylated product was cooled, decanted and filtered.

Eksempel 1- 3 Example 1-3

En 82 (3EO/PO)-glycerolkokosfettsyreester (ikke- An 82 (3EO/PO)-glycerol coco fatty acid ester (non-

ionisk A) og en 35 (2EO/PO)-glyceroltalgfettsyreester (ikke-ionisk B) ble fremstilt ifølge ovenfor beskrevne generelle pro-sedyre. Vannbasert shampopreparat ble fremstilt under anvendelse av de angitte addukter som ikke-ionisk overflateaktiv komponent og ble testet med hensyn til øyeirritasjonsegenskaper i henhold til testmetoden ifølge Draize. Den angitte skumstabilisator i preparat nr. 2 var et kommersielt kokosfettsyre-diethanolamid ("Varamide MAI" - Ashland Chemical Co.). Ytterligere detaljer med hensyn til sammensetning av disse systemer og de erholdte testresultater er angitt i den følgende tabell II. ionic A) and a 35 (2EO/PO)-glycerol tallow fatty acid ester (nonionic B) were prepared according to the general procedure described above. Water-based shampoo preparation was prepared using the specified adducts as non-ionic surfactant component and was tested for eye irritation properties according to the test method according to Draize. The specified foam stabilizer in formulation #2 was a commercial coconut fatty acid diethanolamide ("Varamide MAI" - Ashland Chemical Co.). Further details regarding the composition of these systems and the test results obtained are set out in the following Table II.

Alkoxyleringen kan også utføres under anvendelse av blandinger av ethylenoxyd og propylenoxyd. Forholdet viskositet-prosent fast materiale for blandede propylen-ethylenalkoxylater er vist i fig. III. De aktive komponenter i det system som anvendes for fig. III svarer til preparat nr. 2 i eksempel 3 (tabell II), og sammensetningen er her regnet på tørrstoffbasis, 39,6 vekt% "SLES" 64,3 % av det ikke-ioniske overflateaktive stoff og 6,1 % av et kommersielt diethanolamid. Fremstillingen av de ikke-ioniske overflateaktive stoffer beskrives i eksempel 2. Alkoxylation can also be carried out using mixtures of ethylene oxide and propylene oxide. The viscosity-percent solids ratio for mixed propylene-ethylene alkoxylates is shown in fig. III. The active components of the system used for fig. III corresponds to preparation no. 2 in example 3 (table II), and the composition is here calculated on a dry matter basis, 39.6% by weight "SLES" 64.3% of the non-ionic surfactant and 6.1% of a commercial diethanolamide. The production of the non-ionic surfactants is described in example 2.

Som det fremgår av tegningen er viskositeten for det vannbaserte system primært avhengig av arten av det ikke-ioniske overflateaktive stoff og av det totale prosentuelle tørr-stof f innhold i systemet. Figuren viser at den største økning av viskositeten kan oppnås under anvendelse av et 82 mols poly-oxyalkylenaddukt av en reaksjonsblanding med likevektsforhold mellom mono- og diglycerider avledet fra talg, hvori polyoxyalkylenkjeden innbefatter vilkårlig fordelte oxyethylen- og oxypropylenrester i forhold 3:1. Hvis man på den annen side i stedet anvender et lignende 3 5 mols oxyalkylenaddukt av en sammenlignbar partiell esterblanding av kokosnøttfettsyrer, As can be seen from the drawing, the viscosity of the water-based system is primarily dependent on the nature of the non-ionic surface-active substance and on the total percentage of dry substance content in the system. The figure shows that the greatest increase in viscosity can be achieved using an 82 mol polyoxyalkylene adduct of a reaction mixture with an equilibrium ratio of mono- and diglycerides derived from tallow, in which the polyoxyalkylene chain includes randomly distributed oxyethylene and oxypropylene residues in a ratio of 3:1. If, on the other hand, one uses instead a similar 35 mol oxyalkylene adduct of a comparable partial ester mixture of coconut fatty acids,

kan man oppnå høyere faststoffinnhold for oppnåelse av tilsvarende viskositet som ved anvendelse av nevnte talgaddukt. Videre kan man se at en regulering av viskositetsegenskapene kan erholdes innen det normale område for faststoffkonsentrasjonen hos et tensidsystem ved at man på egnet måte blander disse representative partielle glycerolesteraddukter. can one achieve a higher solids content to achieve a similar viscosity as when using said tallow adduct. Furthermore, it can be seen that a regulation of the viscosity properties can be obtained within the normal range for the solids concentration of a surfactant system by mixing these representative partial glycerol ester adducts in a suitable manner.

I eksempel 3 (tabell II) illustreres den lave grad av øyeirritasjon som kan oppnås for typiske tensidshamposystem basert på blandede propylen/ethylenalkoxylater. Example 3 (Table II) illustrates the low degree of eye irritation that can be achieved for typical surfactant shampoo systems based on mixed propylene/ethylene alkoxylates.

Claims (2)

1. Vandig, hudvennlig finvaskemiddel inneholdende kombinasjonen av ikke-ioniske og anioniske overflateaktive forbindelser, karakterisert ved at blandingen inneholder 20 - 37 vekt% av en tensid blanding bestående av (a) et alkylenoxydaddukt av en partiell glycerolester av en (C^0-<C>^<g>j<-fe>ttsyre med et monoglyceridinnhold på fra 15 til 45 vekt%, hvor resten utgjøres av diglycerider, hvilket addukt er fremstilt ved omsetning av 1 mol av den partielle glycerolester med fra 15 til 100 mol ethylenoxyd, propylenoxyd eller en blanding derav i respektive molforhold fra 2:1 til 4,5:1, og (b) et anionisk overflateaktivt stoff valgt fra gruppen bestående av et salt av et 10 - 18 C-alkylsulfat, et salt av et høye.re alkylethersulfat og et salt av et høyere alkylbenzensulfonat, hvor vektforholdet mellom (a) og (b) er mellom 1:1 og 4:1.1. Aqueous, skin-friendly delicate detergent containing the combination of non-ionic and anionic surface-active compounds, characterized in that the mixture contains 20 - 37% by weight of a surfactant mixture consisting of (a) an alkylene oxide adduct of a partial glycerol ester of a (C^0-< C>^<g>j<-fe>tt acid with a monoglyceride content of from 15 to 45% by weight, where the remainder is made up of diglycerides, which adduct is produced by reacting 1 mol of the partial glycerol ester with from 15 to 100 mol of ethylene oxide, propylene oxide or a mixture thereof in respective molar ratios from 2:1 to 4.5:1, and (b) an anionic surfactant selected from the group consisting of a salt of a 10 - 18 C alkyl sulfate, a salt of a high alkyl ether sulfate and a salt of a higher alkylbenzene sulfonate, wherein the weight ratio of (a) to (b) is between 1:1 and 4:1. 2. Finvaskemiddel ifølge krav 1, karakterisert ved at det dessuten inneholder (c) et i og for seg kjent alkanolamid-skumstabiliserende middel, hvor vektforholdet mellom (b) og (c) er mellom 4:1 og 5:1, og vektforholdet mellom (a) og (b) er mellom 2:1 og 5:1.2. Detergent according to claim 1, characterized in that it also contains (c) an alkanolamide foam stabilizer known per se, where the weight ratio between (b) and (c) is between 4:1 and 5:1, and the weight ratio between (a) and (b) are between 2:1 and 5:1.