NO145795B - Fremgangsmaate for polymerisering av etylen eller propylen, samt katalysatorkomponent for anvendelse ved polymeriseringen - Google Patents

Description

Fremgangsmåte og apparat til transport av glassplater.

Denne oppfinnelse angår transport av

glassplater, særlig glass ved en deformasjonstemperatur. Den angår særlig en slik fremgangsmåte i kombinasjon med andre arbeidsoperasjoner, slik som bøyning, herdebehandling, nedkjøling eller varmebe-handling, utretting eller planering eller belegning av slike plater.

Glassplater kan behandles ved kjente fremstillingsmåter for bøyning, herdebehandling, nedkjøling eller belegning og kombinasjoner av slike metoder for å frem-bringe sluttprodukter med egenskaper og anvendelser som er forskjellige fra original-produktets. Et fellestrekk ved disse metoder er oppvarmingen av gassplatene til en temperatur høyere enn den ved hvilken de største deler av overflaten eller konturen av disse blir forandret av en deformerende påkjenning eller berøring med faste lege-mer, hvilken temperatur i det følgende er betegnet som deformasjonstemperatur. For de fleste plate- og vindusglasstyper er denne temperatur omkring 526° C (980° F) og høyere, men vanligvis lavere enn den temperatur ved hvilken glasset smelter.

Økonomisk utnyttelse av fabrikasjons-utstyr krever at glassplatene som er under behandling, blir transportert i varm til-stand.

Nødvendigheten av å transportere glass

ved høye temperaturer har hittil resultert i uønsket deformasjon eller beskadigelse av de største deler av overflaten av glassplater under behandling på grunn av fy-sisk berøring med understøttelses- og

transportapparatur, mens glasset befinner seg ved høye temperaturer.

Det er et formål med foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe en fremgangsmåte og et apparat for understøttelse og transport ar en glassplate på en film av gass, særlig når glasset er ved eller over deformasjonstemperatur, hvilken gassfilm bæ-rer eller understøtter glasset, slik at uønsket deformasjon unngås og eliminerer nød-vendigheten av berøring mellom hovedde-len av glassflaten og et fast legeme, mens glasset blir utsatt for deformasjon eller beskadigelse.

Ved en fremgangsmåte av den art som oppfinnelsen angår blir en individuell glassplate i det vesentlige fullstendig un-derstøttet ved hjelp av gassen og styres langs en fremføringsbane ved mekanisk be-røring av en del av platen.

Fremgangsmåte ifølge oppfinnelsen er karakterisert ved at glassplaten berøres mekanisk ved en sidekant som strekker seg langs fremføringsbanen og glassplaten blir skråttstilt i sideretningen oppad fra sin be-rørte kant.

Fluidumunderstøttelsen utgjøres fortrinnsvis av et gassunderstøttelsessystem som er beskrevet i bl. a. norsk patent nr. 106 300 og den spesielle utførelsesform som her skal beskrives, anvender et slikt under-støttelsessystem. Andre gassunderstøttel-sessystemer kan imidlertid benyttes.

Foreliggende oppfinnelse er særlig vel-egnet for oppvarming av flatt glass i form av plater e. 1. som har tykkelser opp til 12,7 mm — 25,4 mm { Vz— V) og med lengde og bredde vanligvis over 15 cm eller 30 cm (6" eller 1 fot) og opp til 1,5 m eller 3 m (5 eller 10 fot) eller større, hvilken glassplate eventuelt kan bøyes ved bevegelse over et bøyet bord, hvoretter overflatene kan avkjøles raskt eller bråkjøles ved anvendelse av forholdsvis kald gass som un-derstøttelsesmedium, idet kjøleeffekten på den understøttede side kan suppleres med en tilsvarende kald gasstrøm mot den motsatte side. for å utbalansere varmeoverfø-ringen fra de to glassoverflater inntil hele glasslegemet er kaldt nok til å forhindre tap av herdsel eller, m.a.o., utløsning av den spenningsdifferanse som er frembrakt mellom overflatene og det indre av glasslegemet p.g.a. de forskjellige avkjølingshas-tigheter.

Oppfinnelsen og de forskjellige utfø-relsesformer for denne vil verdsettes og forstås bedre ved hjelp av den følgende de-taljerte beskrivelse i forbindelse med tegningene, av hvilke: Fig. 1 viser i perspektiv og delvis skjematisk et system for transport, oppvarming og herdning av plateglassdeler, hvilket system innbefatter flere trekk ved foreliggende oppfinnelse. Fig. IA er et annet delvis skjematisk perspektivriss i større målestokk som spesielt viser hvordan plateglassdeler blir drevet eller fremført ved hjelp av skiver som berører en kant av glassdelen, mens denne for øvrig er fullstendig understøttet av en gassfilm over det skråttstilte bord på fig. 1. Fig. 2 viser i detalj et delvis oppriss og delvis vertikalsnitt etter linjen 2—2 på fig. 1. Fig. 3 er et delvis grunnriss som viser anordningen av forvarmeseksionen i forhold til oppvarmningsseksjonen med gass-filmunderstøttelse, den relative stilling av brennerne som fører forbrenningsgasser til gasskamrene, og mekanismen for transport av glassplater bare ved hjelp av kantbe-røring. Fig. 4 er et delvis grunnriss som i vir-keligheten er en fortsettelse av fig. 3 og viser avslutningen av oppvarmningsseksjonen med gassfilmunderstøttelse mot herdeseksjonen, hvilken sistnevnte seksjon blir etterfulgt av utmatningsseksjoner med transportørruller. Fig. 5 er et delvis enderiss av herdesystemet og viser forholdet mellom de øvre og nedre hoder. Fig. 6 er et forstørret delvis grunnriss av det nedre herdebord på fig. 4. Fig. 7 viser den anordning som anven des for å variere hastigheten av transport- eller drivinnretningene under utmatning av deler fra oppvarmningsseksjonen til herdeseksjonen. Fig. 8 viser skjematisk og i større målestokk et snitt gjennom gassunderstøttel-sesbordet og viser skjematisk utstrømnin-gen og avløpet av understøttelsesgasser og viser diagrammer med kurver i forbindelse med dette. Fig. 9 er et snitt i likhet med fig. 8 og viser diagrammer med kurver for gasstrøm-mene i forbindelse med herdesystemet. Fig. 10 er et grunnriss i omkring dob-belt målestokk av en prototyp av en under-støttelsesenhet eller et modulstykke. Fig. 11 er et snitt etter linjen 22—22

på fig. 10.

Det refereres nå til tegningene, hvor fig. 1 viser et system som med fordel er anvendt for oppvarming av flate glassdeler opp til eller over deformasjonstemperatu-ren, dvs. til en temperatur ved hvilken glasset kan bli herdebehandlet, idet delene blir herdet eller bråkjølt mens de er varme og avleveres etter herdebehandlingen til en rulletransportør for fjernelse. De forskjellige seksjoner eller avdelinger som danner det fullstendige system, består av en forvarmeseksjon 1, hvor glasset blir ført nå ruller mellom strålevarmeelementer for å forvarme glasset inntil det oppnår en passende forvarmetemperatur lavere enn deformasionstemperaturen; en oppvarm - ningsseksjon 2 med gassfilmunderstøttelse, hvor glassdelene blir overført til og under-støttes på en film av varm gass. mens de blir ført eller transportert ved hjelp av en friksionsdrivinnretning, som bare berø-rer kantene av delene, idet supplerende varme blir tilført fra strålevarmekilder over og under glasset inntil dette når en temperatur som er høy nok for herdebehand-lingsformål; en herdeseksjon 3 hvor glasset blir raskt avkjølt mens det holdes mellom motsatt rettede strømmer eller filmer av kald luft, idet fremdrift ved hjelp av kantberøring fortsetter gjennom denne seksjon, og et avleverinesrullesystem 4, som mottar de herdebehandlede glassdeler fra herdesystemet og fører dem til deres neste bestemmelsessted.

Forvarmeseksjonen 1 omfatter en rull-transportørenhet 5 for innmatning, hvor de første få ruller er frittløpende og de siste drevne. Deretter i arbeidsstykkets bevegelsesretning kommer tre identiske lukkede forvarmeenheter 6, etterfulgt av tre lukkede oppvarmningsenheter 7 for varm gass-understøttelse, herdeseksjonen 3 og avleveringsseksjonen 4.

For lettere fremstilling er alle enheter 5, 6, 7 og seksjonene 3 og 4 anordnet innenfor . rettlinj ede rammeverk for under-støttelse og er montert på trinser 8 for lettere montasje. Hver enhet og seksjon blir hevet fra trinsen 8 ved hjelp av jekker 9 til en stilling hvor overflatene av alle ruller og gassunderstøttelsesbordene er i samme plan som er skråttstilt i sideretningen med en vinkel på 5° i forhold til horisontalplanet, slik som vist på fig. 1, 2, 5. Ramme-verket består hovedsakelig av dragere 11, støtter 12 og bjelker 13 og hviler på støtte-blokker 14.

Forvarmeseksjonen.

, Hver enhet 6 i forvarmeseksj onen innbefatter et strålevarmegulv 16 og et strå-levarmetak 17 oppbygget av individuelle elektriske varmeenheter, bestående av varmespiraler 18, anbrakt i keramiske holdere 19. Det er anordnet kontroll eller regulering, slik at hver enhet 6 kan innstilles med hensyn til temperatur over bevegelsesbanen i dennes tverretning eller lengderet-ning. Hver enhet er forsynt med et termo-element (ikke vist) for å avføle temperaturen i enheten og glasset og for å energi-sere enheten i den utstrekning det er nød-vendig for å tilføre den ønskede varme-mengde. Transportørruller 20 er forsynt med styrekraver 21 i flukt med hverandre gjennom hele seksjon 1 for å plassere glasset i riktig stilling for å overføre dette til den etterfølgende gassunderstøttelse. Hver rulle er opplagret i lagre 22 og blir drevet ved hjelp av tannhjul 23 fra en felles aksel 24 som drives av drivmotoren 25. Tem-peraturføleinnretninger, om er plassert med mellomrom langs bevegelsesbanen for arbeidsstykket, tilveiebringer informasjo-ner for på grunnlag av disse å foreta regulering.

Oppvarmningsseksjonen méd gassfilm-understøttelse.

Som det fremgår av fig. 1 og 3, er oppvarmningsseksjonen 2 med gassfilmunder-støttelse sammensatt av tre likeartede, at-skilte enheter 7, som hver er oppbygget innenfor et bærende rammeverk likesom for-varmeenhetene 6 og har i hovedsaken et lignende strålevarmegulv 16 og -tak 17 med varmespiralenheter 18 som er innrettet for regulering ved hjelp av termoelementer i trinn tvers over og på langs i hver enhet.

Som generelt vist på fig. IA, 2, 3 og 4, omfatter hver enhet 7 et flatt bord 30 med modulstykker 31, anbrakt med mellomrom, men side om side nær hverandre og er an-

ordnet i et geometrisk mønster som en

mosaikk. I den beskrevne utførelsesform har alle modulstykkene 31 sin øvre avslutning med firkantet form liggende i samme plan. Modulstykkene 31 er arrangert i suksessive rekker som går tvers over den beregnede bevegelsesbane for arbeidsstykket, idet hver rekke befinner seg ved en vinkel forskjellig fra 90°C i forhold til bevegelsesbanen og er anbrakt med et lite

mellomrom fra den nærmestliggende rekke, slik som det skal beskrives mer detaljert i det følgende.

Hvert modulstykke 31 har en rørstuss 32 med mindre tverrsnittsareal enn den

øvre avslutning og hver stuss fører ned til et gasskammer 33 som er anbrakt under bordet 30 og tjener som understøttelse for dette. Hvert modulstykke er tilnærmet lukket og atskilt fra de andre modulstykker ved en utløpssone 77a. Bordet er innstilt på

et slikt nivå at det plan som dannes av den

øvre avslutning av modulstykkene, ligger parallelt med, men litt nedenfor, dvs. med omkring høyden av mellomrommet mellom modulstykkene og understøttelseshøyden for glassflaten, det plan som defineres av de øvre overflater av transportørrullene 20 i en f orvarmeseksj on 6. På den ene side er hvert gasskammer 33 i forbindelse med fem gassbrennere 34 gjennom åpninger 35 og fleksible koblinger 36. På den motsatte og nedre side av bordet 30 stikker en rekke like skivelignende drivelementer 37 inn og like over bordet for med friksjonsberøring å ligge an mot bare den ene kant av arbeidsstykket og føre dette langs bordet i en sam-menhengende rett bevegelseslinje. Et flertall luftkanaler 38 stikker gjennom taket i hver enhet 7 for å sette det indre av denne i forbindelse med atmosfæren. Anbrakt med mellomrom i bordet 30 innenfor dettes kanter, finnes det utløpskanaler 39 som stikker gjennom gulvet i gasskammeret 33 og står i forbindelse med et utløpsrom, dvs. den omgivende atmosfære i ovnskammeret, og tjener således til å redusere tilbøyelig-heten til oppbygning av trykk i de sen-trale deler mellom modulstykkene 31 når et arbeidsstykke ligger over en hvilken som helst større del av bordet. I tillegg til dette er det plassert en utløpskanal 77 som om-gir rørstussene på modulstykkene mellom modulstykkene og gasskamrene og tilveiebringer utløpsveier til sidene av modulbordene og følgelig til den omgivende atmosfære. Drivelementer 37 (fig. 2) er montert på aksler 40, for hvilke lagre 41 er anordnet på støttene for gasskamrene. Hver aksel 40 blir drevet over en kobling som består av en veivarm 42 og en tapp 43 som

står i inngrep med en sliss 44 i en kam 45 som på sin side blir rotert på en aksel 46, hvilken aksel, bortsett fra de siste tre aksler 40 nærmest herdeseksjonen, blir drevet av drivakselen 47 over tannhjul.

For å tilføre luft under trykk til for-brenningssystemet for varmgassunderstøt-telsen, er hver enhet 7 (fig. 3) forsynt med en vifte 50, som fører luft under trykk gjennom en spjellregulering til en fordelingskanal 51. De enkelte brennere 34 blir forsynt med luft fra fordelingskanalen gjennom ledninger, som hver er forsynt med en ventil og en åpning med kjent stør-relse. Trykkfallet over hver åpning kan måles ved hjelp av manometre som mulig-gjør bestemmelse av de enkelte strømnings-mengder. Trykkmålere muliggjør utbalan-sering av de statiske trykk i den luft som strømmer til brennerne.

Gass fra hovedledningen blir innført i hver brenner 34 gjennom ledninger som hver har en ventil som er forsynt med innretninger forbundet med manometre for strømningsmåling.

Hver brenner 34 er av den såkalte di-rektefyrte luftvarmetype. Luft fra viften 50 blir ført inn i en forblander og blir der blandet med gass som tilføres fra hovedledningen, hvorfra blandingen strømmer til en fordelingskanal som er forbundet med hjelpebrennere. Hver hjelpebrenner er forsynt med en tennplugg av kontinuerlig type for tenning og sikkerhet mot sluk-ning, og hver brenner er i tillegg til dette forsynt med et gløderør (ikke vist) som forblir glødende under drift for å opprettholde flammen i brenneren. Gass til for-blanderen til hjelpebrenneren blir regulert gjennom en nåleventil og en avstengnings-ventil. Inspeksjonsåpninger muliggjør vi-suell og uavhengig inspeksjon av hjelpe-flammen og hovedflammen hver for seg i hver brenner. Sikkerhetsinnretninger av membrantypen tjener til å avstenge all gass og luft i tilfelle av at trykket forsvinner i enten gass- eller lufttilførselen.

Forbrenningen av produktene i for-brenningskammeret frembringer et tilstrekkelig stort gasstrykk til å forsyne modulstykkene med oppvarmet gass med jevn temperatur og jevnt trykk. Tilstrekkelig regulering av trykk og temperatur blir avstedkommet ved å avpasse innbyrdes mengdene av tilført luft og brensel til brennerne. For å tilføre nok gass til å avstedkomme den ønskede understøttelse ved normale forhold, blir det brukt et luft-overskudd (vanligvis 50 pst. eller mer enn det) i forhold til det som kreves for forbrenningen av brenselgass. Tilførselen av gass kan varieres for å endre varmetilfør-selen, og tilførselen av luft kan varieres for å endre trykket i gasskammeret.

Modulstykkene og gasskammeret er i de fleste tilfelle fremstilt av metall, slik som f. eks. jern eller et lignende materiale med god varmeledningsevne, og modulstykkene selv har god varmeledningsfor-bindelse, med gasskammeret og er forbundet med dette.

Herdeseksjonen.

Etter oppvarmningsseksjonen 2 med gassunderstøttelse følger i arbeidsstykkets bevegelsesretning herdeseksjonen 3. Som skille mellom disse to er det. anbrakt en skillevegg 79 av asbestplate e. 1. for, så vidt mulig, å atskille de varme omgivelser i oppvarmningsseksjonen 2 fra de kalde omgivelser i herdeseksjonen 3. Det er anordnet en åpning (ikke vist) i skilleveggen 79, hvilken åpning har en slik størrelse at den muliggjør overføring av arbeidsstykket fra oppvarmningsseksjonen 2 til herdeseksjonen 3 med et minimum av varmeoverfør-ing mellom de to seksjoner.

Som vist på fig. IA og5, omfatter herdeseksjonen 3 et flatt bord av modulstykker 80, anordnet i et mosaikkmønster likesom i oppvarmningsbordet med gassfilm-understøttelse, men atskiller seg fra dette på forskjellige måter som skal forklares mer detaljert i det følgende. Hvert modulstykke 81 har en lang rørstuss 82 som har mindre tverrsnitt enn den øvre avslutning eller endedel som stikker gjennom en kjølekasse 83 inn i et kammer 84, idet kjølekassen og den øvre flate på kam-meret tjener som understøttelse for modulstykkene (se fig. 5 og 9). Overflaten av de øvre avslutninger eller endedeler av modulstykkene er innstilt på en slik høyde at den ligger på samme nivå som og med samme overflatekontur som endepartiet av oppvarmningsbordet med gassfilmunder-støttelse foran.

Varmevekslerfluidum, slik som kjøle-vann, fra en inngangsfordelingskanal 85 blir innført i varmevekslerboksen 83 gjennom et flertall rør 86 og føres ut gjennom rør 87 til en utgående fordelingskanal 88. Kjøleboksen 83 er oppdelt ved hjelp av vegger 177, som vist på fig. 6, for å tilveiebringe mindre avdelinger eller rom og således en mer intens varmeutveksling ved den ende av seksjonen som mottar varmt glass, enn ved utløpsenden av seksjonen. Forholdsvis kald gass, slik som f. eks. luft, ved omgivelsestemperatur blir tilført kam-meret gjennom en vifte, en ventil og en kanal.

Over bordet 80 og understøttet på en slik måte at det kan heves og senkes, er det anordnet en hodedel 92 (fig. 5) som i hovedsaken utgjør et speilbilde av bordet 80 og dets tilhørende varmevekslerkasse 83 og gasskammeret 84 og som, på sin side, får en separat tilførsel av varmevekslerfluidum og luft på lignende måte. Den øvre hodedel er fastholdt f. eks. ved hjelp av sveisede vinkeljern 95, på to tverrbjelker eller kanaljern 97.

Bordenheten 80 bæres av tverrbjelker 137 og 138 som er sammenføyet som ved 139 og 140. Ved hvert av de fire hjørner hviler det således dannede rammeverk på regulerbare understøttelser, slik som vist ved 141 og 142 for nivellering og høyde-justering.

Transport- eller fremføringsanord-ningen for herdesystemet innbefatter skivelignende drivelementer 370 med en tilstrekkelig smal periferikant til å stikke inn og mellom det øvre og nedre modulbord for med friksjonsberøring å ligge an mot bare den ene kant av arbeidsstykket og fremføre det langs bordet etter en sam-menhengende og rett bevegelseslinje. Drivelementene 370 er montert på aksler 400, for hvilke lagre 410 er anbragt på støt-tene for det nedre bord. Hver aksel 400 og de siste tre aksler 40 nærmest herdeseksjonen står i tannhjulsforbindelse med og drives av drivakselen 470, som blir drevet med normal hastighet av en motor 147 eller med høy hastighet av en motor 146, se fig. 4 og 7.

Drivakselen 470 blir atskilt fra drivakselen 47 ved hjelp av en elektrisk manøv-rert clutch eller kobling 58. Motoren 147 for normal hastighet er forbundet med drivakselen 470 ved hjelp av et kjededrev 148, og drivmotoren 146 for høy hastighet er forbundet med drivakselen 470 ved hjelp av et kjededrev 145. En kobling (ikke vist) er innsatt mellom kraftuttaket på motoren 146 og kjededrevet 145 til akselen 470 for å muliggjøre kontinuerlig drift av motoren og etter valg drift med høy hastighet eller drivakselen 470 når koblingen 58 er utløst.

Et trykkfølerelement 143 (fig. 3 og 4) er anbrakt ved hjørnet av et modulstykke nær enden av oppvarmningsseksjonen, hvilket element 143 er følsomt for tilstede-værelsen av en glassplate og som påvirker en mikrobryter 144 i forbindelse med en tidsstyrt reguleringsmekanisme (ikke vist). Denne mekanisme styrer koblingen 58 og koblingen som er innsatt mellom kraftuttaket på motoren 146 og kjededrevet 145, og virker etter et forutvalgt tidsintervall til å utkoble driften av de siste tre skiver 37, og alle skiver 370 i herdeseksjonen fra akselen 47, og til å koble motoren 146 til kjededrevet 145. Dette avstedkommer en hurtig drift for de nevnte skiver for raskt å overføre glassplaten som avføles av ele-mentet 143, fra oppvarmningsseksjonen til herdeseksjonen. Tidsstyremekanismen kob-ler så driften av alle skiver 37 og 370 tilbake til motoren 147 for normal hastighet.

En fotocelle 57, som mottar lys som passerer fra kant til kant gjennom hele bred-den av glasset som føres gjennom herde-bordene, er montert nær den ene side av herdeseksjonen. En lyskilde 59 er montert på den annen side av herdeseksjonen over-for fotocellen. Fotocellen er elektrisk forbundet med den. nevnte reguleringsmekanisme, og når den indikerer eller avføler et brudd, utkobler den koblingen 58 og inn-kobler den kobling som er innsatt mellom kraftuttaket for motoren 146 og kjededrevet 145 for hurtig å føre det brukne glass ut av herdeseksjonen.

Når et buet modulbord anvendes i oppvarmningsseksjonen, er det øvre og nedre modulbord i herdeseksjonen utformet med kurver som tilsvarer den endelige bue eller bøyning som er meddelt glasset i oppvarmningsseksjonen.

Avleveringsseksjonen.

Som vist på fig. 1, består avleverings-rulleseksjonen 4 av transportørruller 200 som er forsynt med styrekraver 210 i flukt med skivene 370 i herdeseksjonen for å opprettholde den korrekte stilling av glasset under overføring fra denne. Hver rulle er opplagret i lagre 220 og blir drevet over tannhjul 230 fra en felles aksel 240 som drives "av en drivmotor 250.

Modulstykkenes konstruksjon.

Som vist på den utførelsesform som er beskrevet i forbindelse med fig. 10 og 11 og vist skjematisk på fig. 8, danner hvert modulstykke 31 et kammer med åpen topp,

hvilket er i det vesentlige lukket på de

andre sider, og hvis øvre endedel danner eller definerer en sone med tilnærmet ens-artet trykk (hvis trykkprofil er vist i diagrammet på fig. 8) under det ovenfor liggende glass. Trykket utøves ved hjelp av gass som tilføres hvert modulstykke fra det understøttende gasskammer ved hjelp av den hule bærende rørstuss 32. En dyse 150, som har gjengetilkobling med en åpning 162 i bunnen av modulstykket 31 og er

forsynt med en boring 163, forbundet med boringen 164 i modulstussen 32, danner et gassinnløp til modulkammeret og virker også til å diffusere gassen ved å endre strømningsretningen til horisontal retning når gassen strømmer ut og ekspanderer i modulkammeret gjennom et flertall borin-ger eller åpninger 151 i dysen. Åpningene 151 er anbrakt slik at de forhindrer direkte utstrømning av gassfluidum under trykk mot den understøttede glassoverflate for derved å hindre utbuling av glasset på grunn av hastighetstrykket av en .lokal gasstråle. De leverer gassen til modulstykket med en retning eller bevegelsesbane som i begynnelsen er fjernet fra glassets bane. Som vist på fig. 11, er den første utstrømningsvei eller -bane rettet mot modulstykekts sidevegg nedenfor dennes øvre kant. Den første bevegelsesbane eller utstrømningsretning kan imidlertid være nedad-rettet, eller som en horisontal spiral, eller den kan avskjermes eller for-hindres på annen måte, slik at den opprin-nelig ikke støter an mot glasset. Ved å til-føre understøttelsesgassen inn i det store modulkammer gjennom en ledning eller åpning som er av mindre tverrsnitt enn modulstykket, diffuserer gassen inn i kam-merets gassmengde og danner en diffus strømning som således tilsikter et jevnt trykk over de øvre kanter av modulstykket.

Trykkprofiler over den øvre endedel eller avslutningsdelen av et modulstykke kan bestemmes på følgende måte: En trykkføleplate med et lite hull blir anbrakt over et modulstykke og distansert fra dettes øvre endedel med en avstand som tilsvarer høyden av en understøttet glassplate, d.v.s. 0,25 mm (0,01"). En trykkom-former blir forbundet med avfølingshullet og den elektriske utgangsspenning fra om-formeren blir forbundet med et registre-ringsapparat som opptegner trykkvariasjo-nene langs den ene akses forskyvning av trykkføleplaten langs den annen akse. Trykkomformeren styrer forskyvning av registreringsinnretningen langs diagram-mets Y-akse. Et potensiometer hvis aksel blir dreiet ved den relative horisontale bevegelse mellom trykkføleplaten og modulstykket, omdanner denne bevegelse til et elektrisk signal som styrer forskyvningen av registreringsinnretningen langs den annen akse eller X-aksen i diagrammet.

Det er fordelaktig at den forholdsvis lille størrelse av åpningene 151 i dysen 150 avstedkommer et fall i gasstrykket fra det indre av gasskammeret til det indre modul-

stykket, og utfører dermed tre viktige funk-sjoner: For det første forhindrer det at

modulstykker som ikke er dekket av det

understøttede glass, tillater rask unnslip-ning eller utløp av gass fra det felles gasskammer, hvilket ville redusere trykket i

gasskammeret og følgelig i de overdekkede modulstykker; for det annet forhindrer det at variasjoner i belastningen over et modulstykke påvirker gasstrømmen fra gasskammeret inn i modulstykket; og for det

tredje nedsetter det virkningen av små

variasjoner i trykket i gasskammeret på

trykket i modulstykket. I de fleste tilfelle bør tilstrekkelig gass innføres i modul-stykkekammeret i løpet av ikke mer enn ett sekund, vanligvis mindre enn 0,1 sek. og fortrinnsvis nesten øyeblikkelig for å tilføre det nødvendige økede trykk som kreves for å forhindre at glasset berører den øverste kant av modulstykket. Modulstykker med lite volum har sterkere virkning for dette formål enn større modulstykker for en gitt strømningshastighet eller strømningsmengde pr. tidsenhet. Vanligvis har de herunder beskrevne modulstykker et volum som er mindre enn 410 ccm (25 kubikktommer), fortrinnsvis ikke

over omkring 164 ccm (10 kubikktommer),

og mest ønskelig er størrelser under omkring 33 ccm (2 kubikktommer). Ved å

danne understøttelsesbordet av identisk konstruerte modulstykker og å forsyne disse med et jevnt trykk, vil hvert modulstykke bære de ovenfor liggende deler av glassplaten langs en ønsket overflate. De innbyrdes nærliggende nabomodulstykker resulterer i en tilnærmet jevn understøttelse under hele glassplatens areal for å sikre et produkt som er i det vesentlige fritt for deformasjoner.

Som vist på fig. 8, unnslipper gassen i hvert modulstykke over den øvre endedel av modulstykkets vegger til soner med lavere trykk mellom nabomodulstykker. Denne sideveis strømning av gass mellom modulstykkets vegg og glasset resulterer i et gradvis trykkfall tvers over veggens bredde. Det resulterende areal med ujevnt understøttelsestrykk umiddelbart over veggtykkelsen og arealet med nedsatt trykk ved utløpssonene mellom modulstykkene blir imidlertid nedsatt ved å anvende modulstykker med tynne vegger (i gjennomsnitt sjelden større enn 9,5 mm (3/8")) og forholdsvis liten gasstrøm, hvilket tillater at utløpsarealene mellom modulstykkene kan holdes små, men likevel tilstrekkelig store til å slippe gassen ut uten at det bygges opp et mottrykk. Dette er vist ved hjelp av trykkprofilen på fig. 8 for modul- A stykket hvor det skarpe fall som er vist i trykkprofilen ved utløpsarealene, er til- tj strekkelig smalt til ikke å ha noen ødeleg- 6! gende virkning på det bevegede understøt- i tede materiale. Et tilnærmet jevnt gjen- te nomsnittlig understøttelsestrykk blir så- n ledes oppnådd, slik som vist med den stip- p lede linje på fig. 8. ti

Modulstykkene i de herunder beskrev- ( ne utførelsesformer kan variere i størrelse i g avhengighet av slike hensyn som størrel- t: sen av de glassplater som skal understøttes, t og den ønskede jevnhet av understøttelses- b høyden langs de forskjellige dimensjoner s av det understøttede glass. Mens det er p funnet at kvadratiske modulstykker med i ytre dimensjoner omkring 255 mm (1") c vanligvis er tilfredsstillende for et stort f område av glassplatestørrelser, kan modulstykkene meget godt variere i størrelse fra omkring 3,2 mm (1/8") til 5.1 eller 7,6 cm

(2 eller 3") på hver side og trenger ikke å ( være kvadratisk, idet tallrike andre geo- 1 metriske eller uregelmessige former er like ( godt egnet. For å oppnå tilfredsstillende t jevne understøttelsesegenskaper for glassplater eller annet platemateriale som er 1 oppvarmet til deformasjonstemperatur, ] bør avstanden over den øvre endedel av hvert modulstykke som danner understøt-telsesbordet, ikke være mer enn halvpar-ten av den tilsvarende orienterte utstrekning eller dimensjon av det understøttede materiale og bør fortrinnsvis være mindre enn 1/5 av dette. Modulstykkets dybde fra bunnen til den åpne topp kan variere, men må være forholdsvis stor. Vanligvis vil den være i det minste 6.3 mm (1/4") dyp os? i de fleste tilfelle 12,7—25,4 mm (tø—1") eller mer.

Fig. 9 viser en utførelsesform for et modulstykke 81 som er utformet for å gi forbedrede varmeoverføringsegenskaper for herdesonen. Dette modulstykke lisner i utformning og virkemåte modulstykket 31 for så vidt angår prinsippene for luft-filmunderstøttelse. Godstykkelsen for modulstykkets vegg 158 og for dysen 159 er øket for å plassere en større metallmasse nær det understøttende glass, mens det opprettholdes aksepterbare understøttel-sesegenskaper, slik som jevnt trykk.

Virkemåte under drift.

De følgende eksempler skal illustrere foretrukne driftsmåter for oppfinnelsen som herunder er beskrevet slik den anvendes ved behandling av glassplater.

A. Herdebehandling.

Glassplater med 6,3 mm (tø") nominell tykkelse og omkring 40 cm (16") brede og 69 cm (27") lange blir plassert i rekkefølge i lengderetningen på transportørrulleenhe-ten 5, hvor de innrettes på korrekt riktig måte ved hjelp av styrekraver 21 og føres på ruller inn i og gjennom forvarmeenhe-tene 6 med en lineær hastighet på 3,3 cm (tø") pr. sekund. På denne måte blir i gjennomsnitt omkring 90 glasstykker pr. time transportert gjennom systemet. Elektriske varmespiraler 18 over og under det bevegede glass tilfører varme til forvarmeseksjonen med en gjennomsnittlig effekt på omkring 32 kw for å heve temperaturen i glasset til omkring 510°C (950°F) på overflaten i løpet av omkring 4,6 m (15 fot) bevegelseslengde for glasset.

Når forkanten av glassplaten forlater den siste rulle i f orvarmeseksj onen og gradvis dekker over modulstykkene 31 som danner understøttelsesbordet 30, blir platen delvis og til slutt fullstendig båret eller understøttet av det konstante gasstrykk som utøves av modulstykkene. Stør-relsen av dette gasstrykk er aldri stort og blir i alle tilfelle holdt lavt nok og jevnt nok fra modulstykke til modulstykke til at det ikke bevirker bøyning eller annen deformasjon av glasset. Fordi modulstykkene gir liten eller ingen understøttelse når de bare er delvis dekket med glass, blir rekkene orientert ved en vinkel i forhold til normalen til bevegelsesbanen, slik at glassplatens kanter hele tiden blir under-støttet i det minste med mellomrom. Der-til sikrer denne orientering jevn oppvarm-ning av glasset ved at den forhindrer at noen deler av dette blir fremført over opp-varmningsseksjonens lengde over bare ut-løpsarealer, hvilket ville være tilfelle hvis modulstykkene var anbrakt på linje i glassets bevegelsesretning. Når glasset er blitt understøttet av gass, blir det fremført ved kantberøring og friksjonsanlegg av dets nedre kant med roterende drivelementer 37. I dette øyemed er hele systemet anordnet i et felles plan som er skråttstilt i en vinkel på 5° i forhold til horisontalen for å med-dele glasset en kraftkomponent vinkelrett mot de drivende skiver.

Når forkanten av glasset passerer over følerelementet 143 på trykkbryteren 144, begynner en tidsstyring på en kontroll-mekanisme å løpe. Denne tidsstyring er ; innstilt for den spesielle hastighet med i hvilken glasset blir fremført for å igang-- sette utmatningen med høy hastighet når forkanten av glasset når enden av om-formningsseksjonen. På dette tidspunkt skiftes drivmekanismen for de siste tre skiver 37 i oppvarmningsseksjonen 370 i herdeseksjonen fra motor 147 til motor 146 ved utkoblingen av koblingen 58 og inn-koblingen av koblingen som forbinder motor 146 med dens drivanordning 145. På grunn av den høye hastighet av motoren 146 blir glassplaten hurtig transportert fra oppvarmningsseksjonen til herdeseksjonen med en hastighet på omkring 25 cm (10") pr. sek. Tidsstyreanordningen tilbakestil-ler så koblingene til den opprinnelige til-stand for å utkoble motoren 146 og å for-binde akselen 470 méd akselen 47 for å fremføre glassplaten gjennom herdeseksjonen ved normal hastighet.

Rekkene av modulstykker i herdeseksjonen er orientert med en liten vinkel, vanligvis 3—45°, og i dette tilfelle 10°, i forhold til normalen til bevegelsesbanen for å understøtte kantene av glasset på den måte som ble forklart i forbindelse med oppvarmningsseksjonen, og for å tilsikre jevn avkjøling av glasset over hele dettes overflate for å redusere dannelsen av et fargespillende spenningsmønster i glasset.

Glasset fremføres gjennom den 2,1 m (7 fot) lange herdeseksjon på omkring 30 sek. I de første 15. sek. blir glassets temperatur nedsatt gjennom varmebehand-lings- eller glødeområdet. I de resterende 15 sek. blir glassets temperatur redusert til omkring 316°C (660°F). Glasset, som på dette tidspunkt ikke lenger er deformer-bart, blir overført fra luftunderstøttelsen i herdesystemet til rullene i avleveringssys-temet ved hjelp av skiver 370 og derfra til deres neste bestemmelsessted.

Glass av 6,3 mm (tø") tykkelse, som er herdebehandlet på denne måte, har spenninger, i form av senterstrekkspen-ninger indikert ved en dobbeltbrytende effekt av glasset på polariserte lysbølger, på omkring 1260 millimikron pr. cm (3200 millimikron pr. tomme av glassets lengde), slik det måles ved hjelp av en standardi-sert måleteknikk ved anvendelse av et polariskop. Strekkspenning vil i det føl-gende bli omtalt i form av senterstrekk-spenning uttrykt i millimikron pr. cm (millimikron pr. tomme).

Trykkfallet mellom utløpet og rommet inne i modulstykket, når dette understøt-ter glasset, er vanligvis lavt, ofte av stør-relsesorden noen få gram pr. cm2 (ounces pr. kv.tomme). Trykket er imidlertid tilstrekkelig til å holde glasset med en tilstrekkelig gjennomsnittlig avstand fra de øvre kanter av modulstykket, hvilket bør være i det minste 0,025 mm (0,001"), fortrinnsvis mer enn 0,075 mm (0,003") over modulstykkets kant. Hvis ikke, er det fare for at modulstykkets kanter av og til kan komme i berøring med og skade det varme glass. På den annen side bør dette trykkfall eller denne trykkforskjell ikke være så stor at det frembringes et gjennomsnittlig mellomrom mellom glassets nedre overflate og kantene av modulstykkene større enn 90 pst. (fortrinnsvis mindre enn 50 pst. når glass av tykkelse 3,2 mm (1/8") eller mindre blir oppvarmet) av tykkelsen av det understøttede glass. Dette mellomrom befinner seg vanligvis i området fra 0,076 mm til 0,38 mm (0,003—0,015"), og i de fleste tilfeller (særlig i tilfelle av glass med tykkelse 3.2 mm (1/8") og større tykkelser) overskrider klaringen eller mellomrommet vanligvis ikke et gjennomsnitt på

1,3 mm (0,05"), fortrinnsvis er det ikke over 0,63 mm (0,025"). Usedvanlig god varme-overføring opptrer når mellomrommet har denne størrelse, idet varmeoverførings-koeffisientene er mange ganger større enn de som er iakttatt méd større mellomrom.

Skjønt roterende skiver med kantbe-røring mot det gassunderstøttede glass er omtalt for fremføring av glassplatene

gjennom oppvarmnings- og herdeseksjo-nene, kan likeverdige innretninger, slik som

ett eller flere bevegelige endeløse bånd, anvendes for å ligge an mot og fremføre

kanten av glasset, særlig hvor glassplatene

har slik form at de ikke presenterer noen flat kant av tilstrekkelig lengde til å spen-ne over mellomrommet fra en skive til den neste. Istedenfor å la et bånd ligge an mot kanten kan bevegelige fingre eller mindre forlengelser stikke ut fra et endeløst bånd, enten fra dettes side eller, i oppvarmningsseksjonen, fra oversiden for å ligge an mot den bakre kant av glasset og derved skyve dette avsted. Med lignende anordninger som de nettonp beskrevne kan understøt-telsesbordet skråstilles i glassets bevegelsesretning. I dette tilfelle anvendes skivene eller det endeløse bånd for å bremse beve-eelseshastigheten som bevirkes av tyngde-kraften for å tilsikre riktig mellomrom og riktig behandling av glassplatene i de forskjellige seksjoner. I tillegg til dette kan felter eller seksjoner av modulstykker være anbrakt i avstand fra hverandre, og horisontale ruller på tvers av bevegelsesbanen kan være anbrakt mellom disse seksjoner for å ligge an mot glassplatenes nedre overflate for med friksjon å drive og/eller delvis understøtte platene.

Modulbordene er, som spesielt beskrevet, skråttstilt i sideretningen i forhold til

glassets bevegelsesbane med en vinkel på

5° i forhold til horisontalplanet. Dette

plaserer glasset i forhold til den bevegelsesbane som bestemmes av transportør-skivene ved den nedre side av bordene og

frembringer en vektkomponent av det un-derstøttede glass i retning på tvers av den

understøttende kraft og mot skiven. Glasset

utøver da en kraft mot transportørskivene

for å avstedkomme det friksjonsanlegg som

medfører bevegelse av glasset når skivene

blir rotert. Den vinkel med hvilken bordene

er skråttstilt, kan selvsagt variere mellom

en horisontal og en vertikal stilling; idet

de to faktorer som har betydning eller som

er bestemmende for den spesielle vinkel,

er (1) stabilitet av understøttelsen, hvilket

forsvinner når glasset når en vertikal stilling, og (2) en tilstrekkelig stor sideveis

kraftkomponent utøvet av glassets vekt

mot transportørskivene, slik at bevegelse

kan avstedkommes for glasset uten skadelig

glidning.

Claims (6)

1. Fremgangsmåte for transport av

en individuell glassplate, hvilken fremgangsmåte omfatter i det vesentlige fullstendig understøttelse av platen ved hjelp av gasser og styring av glassplatens bevegelse langs en fremføringsbane ved mekanisk berøring av en del av platen, karakterisert ved at glassplaten be-røres mekanisk ved én sidekant som strekker seg langs fremføringsbanen og glassplaten blir skråttstilt i sideretningen oppad fra sin berørte kant.

2. Fremgangsmåte ifølge påstand 1, karakterisert ved at gassene blir rettet oppad fra innbyrdes adskilte under-støttelsessoner og blir borført i nærlig- gende utløpssoner.

3. Fremgangsmåte ifølge påstand 2, karakterisert ved at understøttel-sessonene er anordnet i rekker og glassplaten blir fremført i en slik retning i forhold til plasseringen av trykksonene og utløpssonene at trykkvariasj onene i det vesentlige blir utjevnet over hele overflaten av glassplaten.

4. Fremgangsmåte ifølge en av de foregående påstander, karakterisert ved at glassplaten blir oppvarmet til de-f ormas jonstemperatur mens den frem-føres.

5. Apparat for utførelse av frem-gangsmåten ifølge en av de foregående påstander, karakterisert ved et un-derstøttelsesbord (30) på hvilket flate glassplater kan understøttes på gass og fremføres, hvilket bord er skråttstilt' etter en akse som er parallell med en bane for glassets fremføring, og hvilket bord består av en mosaikk eller et mønster av innbyrdes adskilte individuelle modultrykk-kam-mere (31) og gassutløp (78), med de øvre endedeler av hvert kammer liggende i en felles virksom overflate, anordninger (51) for innføring av gass under tilnærmet jevnt eller konstant trykk til hvert kammer, og fremføringsanordninger (37) ved den nedre side av det skråttstilte bord og innrettet til å ligge an mot og styre en kant av hver plate samt fremiføre denne langs den nevnte bane.

6. Apparat ifølge påstand 5, karakterisert ved at trykkkarhmerene (31) er innrettet til å oppvise et mønster som i det vesentlige ikke gjentar seg selv over-for en glassplate som fremføres i en bane bestemt av fremføringsanordningene (37).