NO144981B - Prosjektil, saerlig med maskinkanon avfyrbart panserbrytende og samtidig brannutviklende prosjektil - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører et prosjektil, særlig med maskinkanon avfyrbart panserbrytende og samtidig brannutviklende prosjektil, med en hård-, henholdsvis tungmetallkjerne som konsentrisk er omgitt av et prosjektillegeme og en ballistisk hette, hvorved hetten kan bestå av et brannutviklende pyrofort materiale, f. eks. zirkonium eller lignende, og/eller opptar et slikt materiale, og med midler såvel for gjengeløs forbindelse av prosjektillegemet med hetten som også for sentrering og/eller fiksering av kjernen under hensyntagen til reduksjonen av prosjektilvekten.

Fra de svenske patenter nr. 131721 og 1844 34 er det kjent gjengeløse forbindelser mellom ballistiske hetter og pro-sjektillegemer. Ved den gjenstand som er kjent fra det svenske patent nr. 131721 er det vanskelig å tilveiebringe den gjenge-løse forbindelse, da de avvinklede fliker på prosjektilhetten er dimensjonert for tykke til at de under, forspenning kan sneppe inn i ringsporet til prosjektilets nedre del. Den gjengeløse forbindelse ved prosjektilet som er beskrevet i svensk patent nr. 184434 er relativt komplisert i fremstilling, og det er nødvendig med nøyaktige tilpasninger.

Fra DE-OS 2346141 er det videre kjent et prosjektil, hvis tennerhus består av en zirkoniumlegering.

Den oppgave som ligger til grunn for foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe et panserbrytende prosjektil som ikke bare er enkelt i oppbygging og ufarlig under frem-stillingen, men fremfor alt også sikrer en økning av gjennom-slagsvirkningen og en sterk brannvirkning i målet.

Denne oppgave blir løst ved et prosjektil av den innledningsvis nevnte type,, som er kjennetegnet ved at fikseringen av hård-, henholdsvis tungmetallkjernen i aksialretning er tilveiebragt på den ene side ved hjelp av en i prosjektilhekken anordnet, likeledes i aksialretning forløpende boring, utsparing eller lignende, og på den annen side ved hjelp av en i sitt indre til kjernens hode tilsvarende utformede ballistiske hette, som for det første ligger formsluttende an mot hodet og for det annet ligger an mot den til hettens syliridriske utsparing svarende motflate på prosjektillegemet, og at det for sentrering og fiksering av kjernen foruten boring, utsparing eller lignende er anordnet minst en radial støtteribbe i det indre av prosjektillegemet.

Fordelen ved prosjektilet ifølge oppfinnelsen'består deri at det på grunn av zirkoniumets smørevirkning oppnås et lettere gjennomslag gjennom panserplater, da det herved dannes en eutektisk blanding av jern og zirkonium, noe som i betydelig grad fremmer overgangen for pansermaterialet fra fast til.flytende tilstand.

Prosjektilet ifølge oppfinnelsen er også enkelt'i fremstilling, da den ballistiske hette av zirkonium presses inn mellom prosjektillegemene og kjernen.

Ved anvendelsen av zirkonium ved 'panserbrytende ammunisjon foreligger en relativt stor dybdevirkning på grunn av hårdkjernesplinter i forbindelse med inntrengende zirkonium.

Ved anslag av prosjektilet i målet blir zirkoniumet oppdelt i små bruddstykker. Den for antennelse av zirkoniumet nødvendige varmemengde foreligger på grunn av anslagsenergien til prosjektilet.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere under henvisning til tegningen som viser flere utførelseseksempler.

Fig. 1 viser et hårdkjerne-, henholdsvis tungmetall-prosjektil i vertikalsnitt med en av zirkoniumsvamp bestående,

i en ballistisk hette av et vanlig materiale, f. eks. lettmetall, innpresset kjerne.

Fig. 2 viser et prosjektil som på fig. 1, men med

en massiv zirkoniumkjerne i det indre av den ballistiske hette.

Fig. 3 viser et vertikalsnitt av et prosjektil, hvis ballistiske hette består av zirkonium. Fig. 4 viser et snitt som på fig. 3, hvor det i det indre av den av zirkonium fremstilte hette dessuten er innpresset et av zirkoniumsvamp bestående legeme. Fig. 5 viser et vertikalsnitt gjennom et prosjektil med en ballistisk hette av et vanlig materiale, f. eks. lettmetall, og med et i kjernehekken anordnet zirkoniumlegeme.

Før oppbyggingen til de enkelte panserbrytende prosjektiler beskrives nærmere, skal det her for ordens skyld nevnes noen kjemiske, fysikalske og teknologiske data for zirkonium: Ved zirkonium - kjemisk tegn Zr - dreier det seg om et stålgrått til sølvhvitt metall med en artvekt på y - 6,5.

I naturen forekommer zirkonium som mineral (zirkonium-silikat) og som zirkoniumjord, henholdsvis -sand (ZrC^)• Ordningstal-let i periodesystemet er 40, atomvekten 91,22. Mens a-zirkonium som følge av sin struktur er heksagonal, er <j>-zirkonium kubisk-romsentrert. Semltepunktet ligger omtrent ved 1850°C, kokepunktet ved 3577°C. Tettheten utgjør ved 20°C 6,49 g/cm<3>, elastisitetsmodulen er 9,5 . 10 5 kp/cm 2. I teknisk form foreligger zirkonium og dets legeringer som pulver, barrer, rør, bånd, folier og stenger og også i form av plater. I pyrotek-nikken benyttes presset zirkoniumsvamp med ulik fasthet, med eller uten magnesiuminnleiringer, såvel som hydrert zirkonium.

De på fig. 1 - 5 i vertikalsnitt viste prosjektiler har i og for seg samme prinsipielle oppbygning, og det benyttes derfor samme henvisningstall for tilsvarende deler.

I det på i og for seg kjent måte av stål eller lignende fremstilte prosjektillegeme 1 er det koaksialt med dets lengdeakse anordnet en kjerne 2. Denne er av wolfram eller lignende og er rotasjonssymmetrisk sentrisk opplagret. Nær sin hekk er hvert prosjektil forsynt med et styrebånd 3 og med en ringformet utsparing, spor eller lignende la. Dette spor tje-ner til sikringen av pressforbindelsen med den ikke viste driv-ladningshylse som valses inn eller klemmes inn i sporet.

Prosjektillegemet 1 er foran, i høyde med kjernehodet 2a, forsynt med en ballistisk hette 4.

For å få en enklere og billigere fremstilling, kan man gi avkall på gjengeforbindelse mellom prosjektillegemet 1 og hetten 4. Hetten 4 er i stedet forsynt med en sylindrisk utsparing 4a som under monteringen kan bringes inn med en viss forspenning i en motsvarende utsparing lb i prosjektillegemet 1, slik at man får en meget fast forbindelse her mellom hetten 4 og prosjektillegemet 1. Da hettens indre også korresponde-rer med formen til kjernehodet, får dette også en sentrering og fiksering.

I utførelsen på fig. 1 er det i hulrommet i den ballistiske hette 4 innpresset et av zirkoniumsvamp bestående legeme 5. Hetten 4 består i dette tilfelle av metall, f. eks. lettmetall.

Utførelsesformen på fig. 2 svarer i det vesentlige til den på fig. 1, men i stedet for et legeme 5 av zirkoniumsvamp er det her anvendt et massivt zirkoniumlegeme 5a.

På fig. 3 er selve hetten 4 fremstilt av massiv zirkonium 5a. Av ballistiske grunner såvel som av massefor-delingsgrunner kan hetten 4 være utformet med hulrom som vist.

Stilles det spesielle krav, f. eks. til ekstra stor brannfrembringelse, så kan den ballistiske hette 4 utformes som på fig. 4, hvor hetten består av massivt zirkonium med i det indre av hetten anordnet zirkoniumsvamp 5.

På fig. 5 er hetten 4 fremstilt av vanlig metall, f. eks. lettmetall. Legemet 5 er zirkoniumsvamp og er i dette tilfelle anordnet i kjernens hekk 2b. Anordningen i hekken skjer koaksialt og sentrisk.

Man kan også tenke seg andre, ikke viste utførel-sesformer. I stedet for hårdkjernehekken 2b med et legeme 5 av zirkoniumsvamp kan man naturligvis også benytte en hård-kjernehekk med et legeme av massivt zirkonium. Likeledes kan lettmetallhetten forsynes med et legeme 5, 5a av zirkoniumsvamp eller av massivt zirkonium, bg i tillegg kan det i hekken 2b til kjernen være et legeme 5, 5a av et av disse materi-aler .

Claims (2)

1. Prosjektil, særlig med maskinkanon avfyrbart panserbrytende og samtidig brannutviklende prosjektil, med en hård-, henholdsvis tungmetallkjerne som konsentrisk er omgitt av et prosjektillegeme og en ballistisk hette, hvorved hetten kan bestå av et brannutviklende pyrofort materiale, f. eks. zirkonium eller lignende, og/eller opptar et slikt materiale, og med midler såvel for gjengeløs forbindelse av prosjektil— legemet med hetten som også for sentrering og/eller fiksering av kjernen under hensyntagen til reduksjonen av prosjektilvekten, karakterisert ved at fikseringen av hård-, henholdsvis tungmetallkjernen (2) i aksialretning er tilveiebragt på den ene side ved hjelp av en i prosjektilhekken anordnet, likeledes i aksialretning forløpende boring, utsparing eller lignende (lc) og på den annen side ved hjelp av en i sitt indre til kjernens (2) hode (2a) tilsvarende utformede ballistiske hette (4, henholdsvis 5a), som for det første ligger formsluttende an mot hodet (2a) og for det annet ligger an mot den til hettens sylindriske utsparing (4a) svarende motflate (lb) på prosjektillegemet (1), og at det for sentrering og fiksering av kjernen (2) foruten boring, utsparing eller lignende (lc) er anordnet minst en radiell støtteribbe (ld) i det indre av prosjektillegemet (1).

2. Prosjektil ifølge krav 1, karakterisert ved at den ballistiske hette (4, henholdsvis 5a) er innpresset under forspenning i det mellom kjernehodet (2a) og prosjektillegemet (1) dannede ringrom.